Page 1

naturviteren et magasin fra naturviterne

nr. 3 / 2013

Tema:

Er det ei framtid i norsk skogbruk?

/6

Politikk

/ 16

profilen

/ 20

Student

Naturviter med

Astrid Brekke Skrindo

Blogger om mat p책

gr체nder-suksess

restaurerer s책r i naturen

studentbudsjett

/ 24


/ Nr. 3 2013

INnHOLD 3 leder 4 aktuelt 6 tema:

Har norsk skogbruk ei framtid? Masseoppsigelser i Viken Skog

14 duellen

6

20

14

Ulike meninger om næring og vannforurensing.

15

naturviterforum 2013

16

Suksessrik Gründer

18

juristen svarer

19 meninger 20 profilen

Astrid Brekke Skrindo i Statens vegvesen Vegdirektoratet reparerer sår i naturen.

24 student

Gunn-Helen blogger om god og sunn mat på studentbudsjett.

26

ny i jobben

27

på arbeidsplassen



Generalsekretæren skriver om fleksibel jobbing.

28 medlemssider

24 Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, 2013. issn 0801-9290 Naturviterne Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf 22 03 34 00 fax 22 03 34 01 post@naturviterne.no www.naturviterne.no Nettoopplag: 5500 i henhold til Fagpressens forskrifter

2

naturviteren

26 Ansvarlig redaktør: Christine Kristoffersen tlf 411 28 180 christine.kristoffersen @gmail.com Stillings- og forretningsannonser: Erlend Vold Enget tlf 971 13 858 annonse@naturogviten.no Produksjonsplan Se www.naturviterne.no

32

mitt bilde

REDAKSJONSRÅD: Merete Skaug Naturviterne Torbjørn Hundere Naturviterne Edit Akerø Naturviterne Per Rønneberg Hauge Fylkesmannen i Buskerud Sunniva Schjetne Statens vegvesen Borghild Hillestad UMB Finn Erlend Ødegård Norges Bondelag

Trykk: Flisa trykkeri as tlf 62 95 50 60 produksjon@flisatrykkeri.no


leder / Finn Roar Bruun Leder i Naturviterne E-post: frb@naturviterne.no

Foto: Kimm Saatvedt

– Kompetanse er avgjørende for skogbruket Skognæringa i Norge er er i krise. Over flere tiår har vi hatt en trend med fallende råvarepriser. Det har vært kostnadskutt og effektivisering. På 2000-tallet gikk papirforbruket ned selv om konjunkturene gikk opp. Dette var nytt, selv om mange hadde spådd det papirløse samfunn i mange år. Nå ble det virkelighet. Avisenes papirutgaver mistet lesere. Folk gikk over til nett. Store deler av den norske treforedlingsindustrien var basert på et smalt spekter av relativt enkle produkter og avispapir. Derfor ble man sårbare. De siste årene har en rekke papirfabrikker blitt lagt ned. Situasjonen for de gjenværende er ikke lys. Det er for mye kapasitet i markedet og det ser ikke ut til at trendene snur med det første. Nedbemanninger i hele verdikjeden i skogbruket er en realitet. Også Naturviternes medlemmer i skogsektoren møter denne virkeligheten. Nå er det Viken skog, Norges største skogsamvirke, som har kniven på strupen. Mange med lang erfaring og god kompetanse mister jobben. Det er krevende for de som rammes, deres familier og de lokale tillitsvalgte som må håndtere de forhandlingsmessige og menneskelige sider ved situasjonen. Tillitsvalgt for Naturviterne i Viken skog, Atle Veddegjerde, peker på kjernen i problemet: «hvis ikke skogeierne tjener penger, har vi ikke jobb». Effektiv drift kan løse noe av problemet, men kjernen er at vi ikke greier å skape nok verdier av tømmerstokken med gammeldags papirproduksjon. Min frykt er at Viken og andre i samme situasjon kutter i kjernekompetansen og reduserer sin

mulighet til vekst og utvikling. Håpet er at Viken lykkes i sin satsing på framtidens treprodukter på nedlagte Follum papirfabrikk. Trevirke er et verdifullt råstoff med mange muligheter. Det vet Borregård i Sarpsborg. Der produserer de en rekke kjemiske produkter av tømmer. Det er en vei som flere bør utnytte. Vaniljesukker, kunstsilke og ulike polymerere kan lages av tre. Men det krever kompetanse. Har skogbruket det som trengs? Det er fortsatt viktig med kompetanse innen arealforvaltning, skogbruk og miljø, men skogbruket trenger noe mer for å ha et godt økonomisk fundament; nye, avanserte produkter som kundene etterspør. Dette er en stor utfordring for de som jobber i skogbruket og ikke minst utdanningen ved UMB. Er studiene rettet inn mot denne utfordringen? Situasjonen i skogbruket viser med all tydelighet at det er viktig med sterke fagforeninger med dyktige lokale tillitsvalgte og tett samarbeid med Naturviternes ekspertise sentralt. Vi kan arbeidsliv og er part etter gjeldende avtaler og lover. Det er unødvendig risiko å delta i yrkeslivet uten den arbeidslivsforsikring som Naturviterne bidrar med. Det er en ekstra trygghet å vite at man er medlem i en fagforening med kompetanse og erfaring fra arbeidslivets vanskelige sider. Vi hjelper deg når du trenger det!

naturviteren

3


/ aktuelt

Marte Kolloen (over) og Elida Skøien er nyansatte studentkontakter for lokallagene på henholdsvis UMB på Ås og NTNU i Trondheim. Marte studerer master i naturforvaltning, og Elida går på lektorutdanning i realfag. Jentene vil være ledere for ambassadørene i sitt lokallag, og kontaktleddet mellom disse og sekretariatet og studentstyret sentralt. Studentkontaktstillingen er svært nyttig, og gir et godt innblikk i Naturviterne som organisasjon. (Tekst: Edith Akerø)

Foto: privat

Nye studentkontakter

VAKKERT: – Her er vi inne i Trollfjorden med seilbåten. Fantastisk vakker natur! forteller Hans Jørgen. Båten hans er en 41 fot lang seilbåt Brizo, en Dehler 41 DS fra 1996.

har seilt rundt Norge! I mai i fjor la seniorrådgiver i Naturviterne, Hans Jørgen Sommerfelt, ut på en spesiell seiltur fra Fredrikstad. Etter to måneder underveis i fjor og to måneder i år nådde han målet: å seile rundt Norge uten å frakte båten over land.

SOlkraft lager varmt vann

Akershus Energi AS har det første storskala solfangeranlegget i Norge. På et stort jorde på Lillestrøm er nå 13.000 kvm solfangere utplassert. Nesten halvparten av energien som treffer panelene blir tatt vare på. 4

naturviteren

En litt spesiell idé kanskje, men opplevelsesrikt for skipper og mannskap! forteller Hans Jørgen Sommerfelt, vel hjemme fra ekspedisjonen. – Jeg har lenge hatt lyst til å seile norskekysten. I stedet for å seile tilbake samme vei, fant vi ut at det fantes en vannvei g jennom russiske Karelen, via sluser, kanaler, elver og innsjøer. Den måtte vi prøve! Én person var med hele veien i tillegg til meg, 10 andre var med på ulike deler av turen, hvorav to naturvitere, Monika Olsen (nasjonalparkforvalter i Ytre Hvaler nasjonalpark) og Tyra Risnes (rådgiver i Østfold fylkeskommune). Turen i fjor gikk til Tromsø, der båten overvintret. I år fortsatte vi nordover, rundt Kolahalvøya, inn i Kvitsjøen og g jennom den indre vannveien i Russland til vi kom ut ved St. Petersburg.

Deretter ut Finskebukta, og g jennom Götakanal til Göteborg og hjem. Vi sitter ig jen med sterke inntrykk: Norskekysten er fantastisk med flott natur og sin tydelige historie om gamle samfunn langt ute i havgapet. Russland er kontrastenes land: Kontrollregime kontra g jestfrihet - moderne byer som Arkhangelsk (ved Kvitsjøen) og St. Petersburg med universiteter og gullkupler kontra små, forfalne landsbyer. Vi skrev blogg underveis, se: norgerundtmedbrizo.wordpress.com, og mange fulgte oss der, til sammen 20.000 treff fra 43 forskjellige land! Vi g jennomførte drømmen, og nå er den død - men på en god måte. Alternativet er en uforløst eller en vissen drøm. Turen krevde mye forberedelser, og tilfredsstillelsen er derfor desto større når alt gikk bra!


aktuelt /

Naturviternes

krav til Ny regjering – Naturviterne kommer til å sende et brev til de fire partiene som forhandler om ny reg jeringsplattform. Vi mener at prinsippet om bærekraft må tas inn i reg jeringsplattformen, sier Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne. prinsippet om bærekraft må tas inn i reg jeringsplattformen. Kompetanse om bærekraft må ligge til grunn for alle beslutninger.

Biologisk: Ressursbruk og areal- utnyttelse må være bærekraftig og ikke gå ut over framtidige genera- sjoners behov eller naturmangfold i dag eller i framtiden.

Økonomisk: Vi må forvalte oljeformuen på en fornuftig måte som ikke begrenser framtidig handlingsrom så mye at det går ut over framtidige generasjoner. Oljefondet må brukes etter intensjonen: forskning og utvikling som sikrer nye arbeidsplasser, infrastruktur som vei og jernbane,

NY REGJERING: Erna Solberg holdt seierstalen på valgnatten da det ble klart at det blir borgerlig flertall på Stortinget. (Foto: CF-Wesenberg)

samt stimulerende tiltak for innovasjon, utvikling og verdiskapning i næringslivet.

Sosialt: En høy yrkesdeltakelse er bra for den enkelte og økonomien. Arbeidsplasser overalt i landet er viktig for å sikre gode sosiale systemer der folk bor og jobber. Det skal lønne seg å jobbe.

Nytt lønnssystem i staten: Nytt lønnssystem i staten der lønnspottens størrelse forhandles sentralt, mens den fordeles lokalt. Dette vil effektivisere offentlig sektor fordi lokale

ledere får bedre styringsverktøy. Dette vil ikke påvirke rente- eller kronekurs, eller på noen som helst måte minske styringen av offentlige finanser.

Mat til fattige Oslo har fått en ny matsentral. Den skal ta imot mat som snart går ut på dato og dele den ut slik at butikkjedene slipper å kaste maten. – Maten skal raskt inn og raskt ut ig jen til fattige som trenger det, sier daglig leder i Matsentralen, Gjermund Stormoen. Stormoen er forøvrig mangeårig medlem av Naturviterne.

Valgmøte i Ås

INNLEDET: Naturviternes leder, Finn Roar Bruun, innledet valgmøtet ved å fortelle litt om fagforeningen og hva våre medlemmer er opptatt av. (Tekst og foto: Edith Akerø)

Den 27. august arrangerte Naturvitterne Valgdebatt i Vitenparken på Campus Ås. I panelet var Bård Vegard Solhjell (SV), Erlend Grimstad (Sp), Øyvind Solum (MDG), Elin Volder Rutle (R), Siri Engesæth (V), Åsmund Aukrust (Ap), Hans Frode Asmyhr (FrP), Ingunn E. Ulfsten (KrF) og Nils Aage Jegstad (H). Debattleder var Eirik Bergesen. Over 200 studenter, professorer og lokale Ås-beboere hadde samlet seg inne i den tidligere utstillingshallen for å bli klokere på hva partiene mente om landbruk og miljø. Politikerne presenterte de viktigste prioriteringene innenfor landbruk og miljø for sine parti. Så fulgte replikker og innlegg der debatten stadig økte i temperatur, før det til slutt ble åpnet for spørsmål fra publikum.

naturviteren

5


/ Nr. 3 2013

fakta VIken skog Viken Skog BA er landets største andelslag for skogeiere. Siden i sommer har de vært g jennom en stor omorganisering. Fra 120 årsverk før prosessen startet skal de ned i 85 årsverk i den nye organisasjonen.

FØLELSER: – Dette berører oss alle. Vi tenker mye på det, og det er mange følelser involvert, sier Atle Veddeg jerde, tillitsvalgt for Naturviterne i Viken Skog.

6

naturviteren


Tema:

Er det ei framtid i norsk skogbruk? Skognæringen i Norge står foran de største utfordringene på mange tiår. Store treforedlingsbedrifter er blitt borte. Hvem skal skogeierne selge tømmer til?

naturviteren

7


/ tema

Vonde dager i Viken Skog Over 30 årsverk skal kuttes i Viken Skog, Norges største andelslag av skogeiere. – Det er klart det er tøft. Dette berører oss alle, sier tillitsvalgt for Naturviterne i Viken Skog, Atle Veddegjerde. tekst og foto christine kristoffersen

S

kogbruksleder Atle Veddeg jerde har vært fagorganisert helt siden han begynte i skogbruket i 1988. Nå er han tillitsvalgt i Naturviterne for 55 skogfunksjonærer i Viken Skog. En del av disse jobber ved hovedkontoret på Hvervenmoen på Hønefoss. Resten er sysselsatt ute i distriktene. – Totalt skal Viken Skog kutte over 30 årsverk. Det er klart det er tøft! Dette berører oss alle. Vi tenker mye på det og det er mange følelser involvert, sier Veddeg jerde. Sammen med Naturviterne sentralt g jør han alt han kan for å ivareta medlemmenes rettigheter på en god måte. Men krisen i skognæringen er omfattende, og Viken Skog svarer på utfordringene med en grundig omorganisering.

markedet Faller mindre etterspørsel Etterspørselen etter papir faller både i Europa og Nord-Amerika. I Europa har etterspørselen falt med 25 % etter 2007. I 2012 falt etterspørselen med 750 000 tonn tilsvarende 8 %. For cellulose er trenden generelt fallende etterspørsel i Europa og økende etterspørsel i Kina, øvrige Asia og Latin-Amerika.

– Vi vil rasjonalisere i alle ledd, fra stubbe til industri. Grunntanken bak alt vi nå g jør er å fornye verdikjeden fra skogen og helt ut til produksjonen. Målet er å få ned kostnadene og samtidig sørge for en levende industri, sier administrerende direktør i Viken Skog, Ragnhild Borchgrevink. Omorganiseringen rammer alle yrkesgrupper, fra stabene til operativ virksomhet. – Det er klart det er kjempevanskelig for dem som mister jobben. Det er det store dilemmaet i omstillingsprosessen. Samtidig har Viken Skog behov for å g jøre grep og være konkurransedyktig i fremtiden, sier Borchgrevink. Totalt 120 personer er ansatt i Viken Skog og i datterselskapet Treklyngen. Etter omorganisering vil tallet være 85 årsverk.

KRISE Sagbruksbransjen i Europa er i krise og tjener ikke penger. Bare i Sverige er det i 2011/2012 lagt ned 14 sagbruk. Boligbyggingen i USA tar seg nå opp, og bidrar til markant økning av trelastprisene der. Svak dollarpris oppveier ikke dette, slik at eksporten fra Europa foreløpig ikke øker noe særlig.

Det har aldri vært så stor krise i skog-Norge som den man er inne i nå, i følge Vikennytt, et informasjonblad fra Viken Skog. Nedleggelsene står i kø. Etter bortfall av Södra Cell Tofte forsvant en massevirkeforbruker av både gran, furu og energigran. Bedriften hadde et virkesforbruk på 20-25 % av alt tømmer i Norge. Men det er ikke bare Södra Cell Tofte som er lagt ned. Også Peterson i Moss og Follum Fabrikker på Hønefoss er borte, pluss en rekke andre store aktører innen treforedlingsindustrien både i Norge og i Sverige. Når kjøperne forsvinner får selgerne et problem. Hvem skal kjøpe tømmeret nå? Et alternativ for å finne kjøpere er eksport. Men store transportavstander medfører dyr frakt. Dette vil ig jen

Prispress på trelast:

Billigere å kjøpe fra Sverige Etterspørselen etter trelast i Norge er god. Dette g jør det interessant, særlig for svenske trelastprodusenter, å levere til Norge. De siste to årene har trelastimporten fra Sverige økt kraftig. Dette bidrar til prispress på trelast i Norge. Kilde: Vikennytt

8

naturviteren


TØFFE TAK: Atle Veddeg jerde (til venstre) og Svein Ekanger er begge tillitsvalgt for Naturviterne i Viken Skog. – Det er en styrke å være fag- organisert i disse dager. Skogbruket er i en alvorlig situasjon, og flere kommer til å miste jobben, sier Veddeg jerde.

gi svekket lønnsomhet for skogbruket og risiko for betydelig fall i avvirkning. Helge Evju har vært styreleder i Viken Skog i 11 år. – Viken Skog er en medlemsorganisasjon for over 11 000 skogeiere. Hovedformålet vårt er å selge medlemmenes tømmer ut i markedet. I tillegg tilbyr vi ulike tjenester til medlemmene, sier Evju. Hjemme på Kongsberg driver han egen gård med korn og skogvirke. – Det hjelper ikke at skogen bare gror. Den må også omsettes i verdi for skogeierne. Slik som det er nå har overskuddet av tømmer i Skandinavia blitt så stort at det har oppstått en varig ubalanse i markedet, sier Evju. Hva skjer hvis skogeierne ikke finner nye kjøpere? Det vil bety tap av både inntekt og arbeidsplasser. – I disse vanskelige tider må vi tenke nytt. Men det har skognæringen g jort flere ganger før, både når det g jelder Norske Skog på 60-tallet og Tofte

på 80-tallet. Nå som skognæringen er svekket må vi ta grep. Ingen andre ser ut til å ta ansvar for utviklingen av marked for tømmer. Da får vi, skogeierne, g jøre det selv, sier Helge Evju. Da Norske Skog la ned Follum Fabrikker kjøpte Viken Skog det tomme fabrikkområdet. – Vi tilbød oss å kjøpe Follum som en levende bedrift, men det sa Norske Skog nei til. I fjor startet Viken Skog et nytt datterselskap i Norske Skogs gamle lokaler. Selskapet har de kalt for Treklyngen. Målet for selskapet er å utvikle nye måter som tømmer kan brukes på, noe som kan skape en ny norsk etterspørsel etter tømmer. Slik håper de å få til en fremtidsrettet bruk av trevirke. Men å utvikle noe nytt tar tid. Også i Treklyngen må Viken Skog si opp medarbeidere. Omorganiseringen skaper mye frustrasjon og usikkerhet. Folk føler seg utrygge og forstår ikke alt som

skjer, sier Atle Veddeg jerde. Som tillitsvalgt er hans viktigste oppgave å påse at prosessen blir riktig fulgt i forhold til regelverket. – For dem som er truet av oppsigelse føles fremtiden vanskelig. Vi kan trær. Men hvor mye er skogkompetanse verdsatt der ute? Veddeg jerdes interesse for natur og naturforvaltning g jorde at han valgte å studere skogbruk i sin tid. – Det er viktig for skogeierne å ha avsetning. Hva skal man med tømmerstokken hvis ingen kjøper den? Derfor stiller jeg meg 100 % bak den nye satsingen med Treklyngen, sier Veddeg jerde. Med så store omveltninger innen skogbruket i Norge er det lett å bli forvirret over fremtiden. Er det noen vits i å studere skogbruk i det hele tatt? Hva er det som venter oss i fremtiden? – Hvis man skal tenke kortsiktig forstår jeg hvis de unge stiller seg det spørsmålet. Men jeg har stor tro på

naturviteren

9


/ Nr. 3 2013

norsk skogvirke. Jeg tror vi vil få til en ny industri. Vi er nødt til det! sier Evju. Ragnhild Borchgrevink er enig. – Snart vil vi oppleve et generasjonsskifte, og jeg ser allerede et behov for tømmerbilsjåfører og hogstentrepenører. Jeg tror det vil bli bruk for flere med driftsteknisk kompetanse og folk med utdannelse i praktisk skogskjøtsel. Vi trenger praktikere som kan skog i tillegg til at de kan være kommersielle innkjøpere og produksjonsplanleggere! sier Ragnhild Borchgrevink. Også spesialrådgiver Petter Nilsen i Norges Forskningsråd er positiv til fremtiden for norsk skogbruk. – Det er nok meget sannsynlig at produktspekteret fra trefiber blir mye

«Jeg tror ungdom vil få jobb i skogen.» mer diverst i fremtiden, og i mange land ser man på trevirke som en del av den framtidige bioøkonomien. Jeg tror ungdommen vil få jobb i skogen, men sluttproduktene blir annerledes (flere) enn i dag. Det blir kanskje i større grad behov for trekjemikere og treingeniører. Dette krever fremdeles skogfaglig utdannede mennesker som kan forvalte råvarer og naturmangfold, sier Petter Nilsen. – Men at oppgavene forandres – det er åpenbart!

Tilskudd til innovativ bruk av tre «Arbeider din bedrift med smarte løsninger i bruk av tre? Innovasjon Norge finansierer utviklingsprosjekter. Vi ønsker å øke bruken av tre i Norge, og vil bidra til økt verdiskaping i trebearbeidende bedrifter i hele landet» (se: innovasjonnorge.no).

Verdens lengste trebro Statens vegvesen skal utrede muligheten for å bygge den nye Mjøsbroen i tre. Innovasjon Norge har g jennom sin tresatsing bevilget 6,5 millioner kroner til prosjektet som kan resultere i verdens lengste trebro over Mjøsa. Kilde: Norsk Skogindustri

Vi må bruke mer tømmer!

– Skal vi få til et mer klimavennlig samfunn må vi ta i bruk tømmeret i mye større grad enn det vi g jør i dag. Trevirke kan erstatte olje og kan brukes til å produsere varme, strøm, drivstoff, plast, tekstiler, kjemiske produkter og mye, mye mer. Det er ikke bare i skogeierens interesse, men også samfunnets interesse, at skogen brukes aktivt. Olav A. Veum styreleder i Norges Skogeierforbund 10

naturviteren

Storprosjekt for bioenergi i Telemark Et nytt prosjekt for produksjon av pellets og biodrivstoff av norsk tømmer er nå lansert. Selskapet Silvanus Energy AS satser på å utnytte 460.000 tonn trevirke til produksjon av rundt 250.000 tonn trepellets. I tillegg planlegges bygging av et anlegg for produksjon av jetfuel og biodiesel. Begge anlegg er planlagt bygget som en del av en næringsklynge i Grenland, med massevirke fra Telemark som hovedråstoff. Bak prosjektet står en ressursgruppe ledet av Jan Fredrik Garvik, daglig leder i SamKraft AS. Han eier Sagene Tre AS, som har drevet med agenturhandel med tømmer, trelast og byggevarer i rundt 25 år. Kilde: Norsk Skogindustri

– VI STØTTER DE TILLITSVALGTE – Hva g jør Naturviterne sentralt for å hjelpe medlemmer som er rammet av masseoppsigelsene i Viken skog? – Det handler om å gi faglig støtte til lokal tillitsvalgt, som i dette tilfellet er Atle Veddeg jerde. Vår jurist hjelper ham i prosessen, sier leder av Naturviterne, Finn Roar Bruun. – Hva tenker du om situasjonen i norsk skogbruk? – Jeg har lenge vært bekymret for nedbyggingen av kompetansen i skogbruket. Mitt inntrykk er at man erstatter naturviterkompetansen med annen kompetanse, både operativt og i ledelsen. Det syns jeg både er kortsiktig og uklokt. – Hva skal medlemmer g jøre som mottar varsel om oppsigelse? – Ikke skriv under på noe før du har fått råd fra oss! Ta kontakt med Naturviterne med én gang, sier Bruun. Også Naturviternes jurist, Grete Nielsen, har klare råd: – Det er avg jørende for en god prosess å ha en jurist som kan regelverket og som kan gi gode innspill underveis i prosessen. Lovverket og avtaleverket har klare regler for hvordan nedbemanninger skal foregå. Vår erfaring er at prosessen blir bedre når partene er representert med profesjonelle aktører som kjenner reglene, sier Nielsen. Det betyr mye å være fagorganisert når en krise oppstår på arbeidsplassen. Da innser man hvor verdifullt medlemskapet er. – Som medlem kan du når som helst ringe sekretariatet for å snakke om situasjonen og få råd, sier Nielsen.


tema /

FABRIKK: Da Norske Skog la ned Follum Fabrikker på Hønefoss kjøpte Viken Skog eiendommen. Her ønsker de å starte ny industri. – Vi tror at den første produksjonsenheten vil være i full drift innen fire år, sier Ragnhild Borchgrevink. – Det tror jeg vi får til, sier Helge Evju.

Vil utvikle ny industri Skognæringen er i en omstillingsfase til nye trebaserte produkter. I fjor stiftet Viken Skog datterselskapet Treklyngen. Sammen med blant andre Avinor skal de jobbe for å utvikle biodrivstoff av tømmer.

V

i tror fremtidsmulighetene for skogbruket ligger i å produsere grønne, innovate, etterspurte løsninger, sier styreleder i Viken Skog, Helge Evju. I fjor var han med å stifte Viken Skogs datterselskap, Treklyngen Holding AS, som skal utvikle nye industribaserte løsninger for bruk av tømmer. – Vi har både kapital og evne til å utvikle teknologi, og det er her vi må bli best i verden, sier administrerende direktør i Viken Skog, Ragnhild Borchgrevink. Beggge ønsker de at Viken Skog med sine 11 000 andelseiere skal gå i bresjen for å utvikle skogindustrien. – Verden etterspør grønne løsninger. Der ligger også løsningen for norsk

tømmerproduksjon, mener Evju. I april kom nyheten om at Avinor har valgt Treklyngen som partner i utviklingen av biodiesel til luftfart. Avtalen betyr at Hønefoss om noen år kan få en fabrikk for produksjon av biodrivstoff til bruk i fly - med skogen som råstoff. – Oljen varer nok lenge enda. Men vi må over på fornybar energi. Og der er tømmer et godt alternativ, sier Evju.

Nærheten til Gardermoen er et stort pluss for Treklyngen. Men utviklingen og produksjonen av flydrivstoff er bare ett av Treklyngens ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. – Vi planlegger en industri som kan ta hånd om hele treet på et sted, og

samle hele verdikjeden under et tak, sier Borchgrevink. Trevirke er fremtidens materiale. Det er fornybart og lett tilg jengelig. Forskning og produktutvikling g jør at tømmerstokken i dag blant annet kan omdannes til: Bioenergi, biodrivstoff, plank og bjelker, papir/papp, kjemikalier som erstatter plast basert på mineralolje, smakstilsetting, produkter til farmasøytisk industri, hygieneprodukter, tekstiler som eksempelvis erstatter bomull, reduksjonsstoffer i betong og metallindustrien. – Vi ønsker å ta vare på tømmeret vi nå må sende ut av landet. Eksport koster for mye i transport, sier Helge Evju. – Lønnsomheten må opp!

naturviteren

11


/ tema Nr. 3 2013

FORSKNING: Forskning og utvikling vil bli stadig viktigere for skogbransjen fremover. Tømmer kan brukes til mye. (Foto: Christine Kristoffersen)

framtida er innovasjon – Skogbruket kan kanskje se en gullalder igjen. Det handler om innovasjon, sier professor i treteknologi ved UMB, Olav Høibø. tekst christine kristoffersen

Olav høibø professor i treteknologi ved Umb

ørjan totland leder av institutt for naturforvaltning ved umb

Foto: Tone H. Bredal

Kristin misund forskningsleder ved borregaard i sarpsborg

12

naturviteren

J

eg syns absolutt at det er håp for norsk skogbruk på lang sikt, sier professor i treteknologi ved UMB, Olav Høibø. – Oljebasert økonomi blir mindre, og man må finne karbonet et sted. Skog er en stor ressurs der. Og så har vi jo trelast – en gammel industri som må fortsette. I husbygging er det jo et ønske om å bruke fornybare ressurser. Jeg tror bruken av tre bare vil øke i fremtiden, der man lager trebaserte produkter vi ennå ikke kjenner til. Det handler om innovasjon, sier Høibø. Man kan lage det mest av trevirke ved å bryte det opp og sette det sammen på en smart måte. – Skogbruket kan kanskje se en gullalder ig jen. Det høres kanskje rart

ut å si det, men de som er interessert i ressursene i skogen – de er vant til å tenke langsiktig, sier Høibø. – Vi er optimister. Innenfor skogfaget er det fremdeles mange uløste oppgaver, sier instituttleder Ørjan Totland ved Institutt for naturforvaltning ved UMB. Men det er ingen tvil om at skogbransjen er g jennom tøffe tak. – Vi var ganske bekymret i vår da det ble kjent at Tofte antakelig kom til å bli lagt ned. Hvordan ville det påvirke rekrutteringen til skogfaget? Heldigvis har søkertallet holdt seg stabilt, sier Totland.

Jeg mener det definitivt er ei framtid for norsk skogbruk, sier forskningsleder Kristin Misund ved


Borregaard i Sarpsborg. Der er de 76 personer i forskningsavdelingen, 40 av dem er utdannet forskere og 26 personer har doktorgradi kjemi. – Men det er utrolig viktig at verdiskapingen er god. Forretningsideen til Borregaard er å utnytte maksimalt av tømmerstokken til salgbare produkter. Der er kompetanse et viktig poeng. Bygger vi mest mulig kompetanse inn i produktene vil vi konkurrere på annet enn pris og volum, sier Misund. Når de rekrutterer nye medarbeidere til forskningsavdelingen er det stor sett innen kjemi, og noe innen mikrobiologi. – Hva skal til for at alle biler skal kjøre rundt med drivstoff laget av tømmer? – Ganske mye! De oljebaserte råvarene er konkurransedyktige på pris, i tillegg til at råvaretilgangen vil være en utfordring. Slik det nå er får vi bedre betalt for å lage andre produkter av tømmer enn etanol. Men kanskje ting vil endre seg i fremtiden? Blant andre Statoil selger drivstoff iblandet tømmerbasert etanol fra Borregaard, sier Misund.

Også i måten vi produserer skogen på er det rom for forbedring. – Vi er ikke flinke nok til å utnytte den virkesressursen som vi har. Tømmeret varierer i egenskaper. Det er vanskelig å kanalisere det på en god måte. Jeg tror vi må ta med data og scanning inn i skogen. Hvis vi klarer å utnytte sortering av trærne på en bedre måte kan skogeier tjene inn mye ekstra der. Det er jeg sikker på, sier professor Høibø. Hvert tre har ulik styrke. Et sterkt tre som selges like billig som et svakt tre – det betyr tapte penger i kassa. Det handler om å plukke ut rett tre til rett produkt.

Men for å drive frem innovasjon trengs det samarbeid mellom kunnskapsmiljøene og næringslivet. – Vi har en lang vei å gå. Jeg tror skogbransjen må g jennom en mental omstilling. De må endre seg fra å være en næring som hogger ned trær, og i for stor grad selger de som bulk. Det må forskes fram nye produkter og nye teknologiske løsninger, sier institutt- leder Totland. Han er ikke redd for å utdanne studenter til arbeidsløshet. – Vi har et tett samarbeid med skognæringene. De sier at det samlet sett er et stort behov for kompetent arbeidskraft, sier Ørjan Totland.

Foto: Borregaard

tema /

MANGE: Borregaard har forskningssentre med 89 ansatte i Norge, Spania, Sør-Afrika og USA.

Bruker hele trestokken Borregaard i Sarpsborg kjøper en million kubikkmeter tre i året, helst tømmer fra nærområdet. På fabrikken utnytter de hele tømmerstokken til å lage ulike produkter. 18 prosent av Borregaards salg kommer fra nye produkter selskapet ikke hadde for fem år siden. – Vår ambisjon er likevel å øke innovasjonstakten. Vi bruker nærmere 150 millioner kroner årlig til forskning og utvikling - en innsats som har høstet anerkjennelse og støtte fra blant andre EU, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd, sier kommunikasjonssjef i Borregaard, Tone Horvei Bredal. Et av forskningsprosjektene Borregaard har fått støtte til, er Biorefinery Demo. Borregaard har utviklet en ny teknologi for produksjon av bioetanol og grønne biokjemikalier fra biomasse som halm og annet landbruks- og skogsavfall. Den nyutviklede teknologien går ut på å omdanne cellulosefibrene i biomassen til sukker som benyttes til produksjon av bioetanol, mens andre komponenter i biomassen blir til avanserte biokjemikalier. Teknologien består av flere prosesstrinn som testes ut ved pilotanlegget som ligger ved Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg.

Borregaards hovedprodukter består i dag av spesialcellulose, lignin, bioetanol og vanillin – alle basert på

tømmer som råstoff. Fibrene i tømmeret blir til ingredienser i mat, kosmetikk, maling og mye mer. Tømmerets bindemidler blir til tilsetningsstoffer i alt fra betong til landbruksprodukter. – Lignin benyttes blant annet i betong, tekstilfargestoff, plantevernmidler, batterier og keramiske produkter eller som bindemiddel i dyrefôr og briketter, forteller Bredal. Bindemiddelet i tømmeret gir også vaniljesmak. Lignin er derfor også råvare til aromastoffet vanillin. Vanillin benyttes primært innen næringsmidler, men også i parfyme og som råstoff i farmasøytisk industri. Sukkeret i tømmeret blir blant annet drivstoff til miljøvennlige busser. Av sukkeret i tømmeret produserer Borregaard 2. generasjons bioetanol. – Det har vi g jort siden 1938, sier Bredal. Men firmaet er alltid på jakt etter nye produkter de kan lage av tømmer. Derfor har Borregaard egne forskningssentre med 89 ansatte i Norge, Spania, Sør-Afrika og USA. – Ved vårt hovedforskningssenter i Sarpsborg jobber 76 ansatte fra flere land med utvikling av miljøteknologi og nye produkter. Vi satser betydelige ressurser på forskning og utvikling!

naturviteren

13


/ duellen

DUELLEN Nærmere 30 000 vannforekomster er vurdert i perioden fra 2005 og frem til mai i år. Kvaliteten på 35 prosent av vannforekomstene våre blir klassifisert som moderat, dårlig eller svært dårlig, viser en fersk rapport fra Miljødirektoratet. – Er det greit å prioritere næring fremfor rent vann?

Ja Tor Simon Pedersen Seniorrådgiver Miljøverndepartementet

Ja, i en del tilfeller er det greit. Både i henhold til vanndirektivet og nasjonal forvaltningspraksis, for eksempel i konsesjonsbehandling, g jør vi denne type avveininger. En vurdering av om samfunnsnytten av næringsutøvelsen er større enn tapet av rent vann og naturmangfold skal ligge til grunn for en slik prioritering. Rent vann og god miljøtilstand er imidlertid en forutsetning for mye av vår næringsmiddelproduksjon. Fiskeoppdrett i vann som har dårlig miljøtilstand er neppe en vinner, markedsmessig. – Har vi god nok vannkvalitet i Norge? Nei. All den tid en så stor del av vannet vårt ikke tilfredsstiller miljøkravene er ikke tilstanden bra nok. Svært mange av de vannforekomstene som får stryk g jør det riktig nok på grunn av forsurning, hvor påvirkningen kommer fra andre land, forhold vi har lite kontroll over. Men fremdeles står vannkraft, landbruk og avløp for hovedtyngden av påvirkningene som gir for dårlig tilstand.

– Er det en falsk påstand at vannkvaliteten i norske ferskvann og kystvann reduseres år for år? Både ja og nei. Det er første gang vi g jør en slik helsesjekk av vannet vårt. Generelt kan vi si at det på enkelte områder går bedre. Det ryddes opp i gamle miljøgiftsynder i fjorder, og punktutslipp fra avløp og industri har vi stadig bedre kontroll på. Men vi ser også klare negative utviklingstrekk, med tareskog som forsvinner og kvikksølvnivåer i ferskvannsfisk som er på vei oppover. De unike villaks bestandene våre er også under press.

– Gjør myndighetene nok for å sikre bærekraftig bruk av vannmiljøet? Nei. Som statsråd Bård Vegar Solhjell nylig påpekte må vi trappe opp bevilgningene kraftig de kommende årene hvis vi skal nå målsetningene i vanndirektivet. Det kan bli tøft å oppnå miljømålene innen 2021, men ikke umulig. Men dette forutsetter at alle sektorbeslutninger som berører vannet legger til grunn miljømålene i de vannforvaltningsplanene som nå utarbeides. 14

naturviteren

Nei Anne breistein Ass. generalsekretær, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)

Nei, og det tror jeg ikke næringen ønsker. Hvilken bransje blir ikke negativt påvirket hvis de ikke har tilgang til rent vann?

– Har vi god nok vannkvalitet i Norge? Nei, som rapporten viser så er det jo langt ig jen til god vannkvalitet i mer enn hver tredje norske vannforekomst. Det er også viktig å huske på at det er stort press på mange av de vannforekomster som per i dag har godt vannmiljø. Årsaker til det kan være nedbygging, nye vassdragsreguleringer og mer aggressivt kjøremønster i mange vannkraftverk, aldrende og stadig mer lekkende avløpsnett og renseanlegg i mange kommuner, foretak som får bevilgninger for å slippe miljøgifter og forurenset overflatevann fra veier som mer eller mindre urenset kommer ut i vannmiljøet. Listen kan dessverre g jøres lengre.

– Er det en falsk påstand at vannkvaliteten i norske ferskvann og kystvann reduseres år for år? Ja og nei. I flere vannforekomster har man g jennomført tiltak som har ført til forbedringer, både med hensyn til den rent kjemiske vannkvaliteten og for hele den økologiske tilstanden. Samtidig blir dog miljøtilstanden dårligere andre steder.

– Gjør myndighetene nok for å sikre bærekraftig bruk av vannmiljøet? Nei. Det er mye som er godt tenkt på plannivå og miljø- direktoratet, de ansvarlige fylkeskommunene, Fylkesmennene med miljøfaglig ansvar og kommunene som skal koordinere arbeidet lokalt, ønsker nok alle å g jøre en god jobb. Men manglende finansiering, og til dels også manglende politisk g jennomføringsvilje hos flere sektormyndigheter og departementer, fører til at arbeidet med en ny norsk vannforvaltning ikke er blitt det løftet for vannmiljøet vi trenger og ble lovet.


Naturviterforum 2013 Britannia Hotel, Trondheim, 13. og 14. november

www.naturviterne.no

Oppdagelsenes verdi i naturvitenskapelig forskning og innovasjon Naturviterforum er foreningens viktige møteplass for faglig inspirasjon og nettverksbygging. Gå derfor ikke glipp av dette! Til årets Naturviterforum har vi invitert fremragende fagfolk som viser mangfoldet innenfor naturvitenskapelige oppdagelser, næringsutvikling og innovasjon. Møteleder: Ole André Sivertsen Geir Lippestad, advokat Fra det øyeblikk han ble forespurt om å være forsvarer i Breiviksaken måtte han gå dypt i seg selv for å finne essensen i det arbeidet han skulle g jøre. Historien er blitt den mest etterspurte i norske foredragssammenhenger og er også formidlet i boken ”Det vi kan stå for”. Vi har invitert Lippestad til å fortelle om verdikommunikasjon. Frode Ødegaard, forsker, NINA Biedød har vært både et mysterium og en trussel mot økosystemet. Nå har forskere funnet noe av årsaken til problemet. Ødegaard forteller om dette. Per Olav Skjervold, Adm dir. Vitenparken Ås, Dr. Agric Laksefilet og merkevare. Oppskrift på en norsk matsuksess. Skjervold forteller om hvordan Salma ble utviklet. Margareth Øverland, professor, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Forskere har utviklet metoder for å fremstille fiskefôr fra grantrær og biogass. Øverland forteller om fordelen ved at dette ikke konkurrerer med mat som kunne gått rett til mennesker. Jihong Liu Clarke, seniorforsker, Bioforsk Flere steder i verden jobber forskere med å få spiselige planter til å produsere vaksinestoffer. Clarke er med i en gruppe som prøver å utvikle en slik vaksine mot dengueviruset. Gunnar S. Eriksen, seksjonsleder, Veterinærinstituttet Muggsopper av typen Fusariumer et problem i norsk kornproduksjon, og vått klima de siste fem årene har g jort at problemene har økt. Eriksen ledet gruppen i arbeidet som så på konsekvensen av sopp i kornet for mennesker.

Berit Bjugan Aam, forsker, UMB Forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har nå funnet et nytt plantevernmiddel laget av rekeskall, som kan erstatte giften som i dag sprøytes på åkrene for å unngå sopp. Aam vil fortelle mer om hemmeligheten bak dette.

Festmiddag På konferansens første dag inviteres du til en festaften med god mat og drikke, underholdning og hyggelig samvær i Speilsalen på Britannia Hotel. Onsdag 13. november • 10:00 Innsjekk • 11:00 Konferansestart dag 1 • 13.00 Lunsj • 14:00 Konferansen fortsetter • 17:30 Avslutning for dagen • 19:00 Festmiddag Torsdag 14. november • 09:00 Konferansestart dag 2 • 13:00 Lunsj & vel hjem Kursavgift Medlemmer betaler kun kr. 1.950,- pr person for hele konferansen. Dette inkluderer kursavgift, opphold, lunsj begge dager, festmiddag onsdag og reise tur/retur. • Påmeldingen g jøres innen 23. oktober. • Elektronisk påmelding skjer via våre nettsider: www.naturviterne.no

VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET naturviteren

15


/ politikk

LOKALT: – Det lukkede merdanlegget er satt sammen av mange deler. Alt er produsert i Norge og mye av utstyret har vi kjøpt lokalt, forteller Næss.

suksessrik gründer Mange naturvitere gjør en viktig jobb for utviklingen av samfunnet vårt. En av dem er gründer Anders Næss. Nylig fikk han Miljøprisen for sitt lukkede merdanlegg for lakseoppdrett. tekst christine kristoffersen Foto Gaute Bruvik, Kodiak Photography AkvaDesign i Brønnøysund har lykkes med storskalaoppdrett av laks i lukket sjøanlegg. Veterinærinstituttet har ikke funnet en lakselus på de 80.000 laksesmoltene som ble satt ut i fjor vår.

Anders Næss 16

naturviteren

D

en 13. august fikk Anders Næss Fiskedirektoratets Miljøpris 2013. Prisen ble overrakt av fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen under oppstarten av AquaNor-messen i Trondheim. – Hvordan føltes det å få prisen? – Det ga meg en stolthetsfølelse. Jeg følte at det arbeidet vi har gjort ble anerkjent. Nå ser både myndighetene og næringen at vår teknologi gir null lus, null rømning og redusert utslipp. Det er et viktig bidrag for å skape en bærekraftig næring og ikke minst et viktig bidrag til fremtidig vekst, sier Næss som har vært medlem av Naturviterne siden 2008. For to år siden startet han firmaet AkvaDesign AS i Brønnøysund sammen med ulike samarbeidspartnere. Firmaet

har tatt patent på sine løsninger med lukkede oppdrettsanlegg. Det sedimenterbare biologiske avfallet fra produksjonen av fisken i de lukkede merdene samles opp. – Vi håper å kunne bruke dette materialet til blant annet jordforbedring. Ideen med lukkede merder er gammel, og har også vært prøvd ut i praksis tidligere. – Men en ting er hva som er på tegningen, noe annet er det som skjer i praksis! Vannet i det lukkede anlegget pumpes opp fra rundt 25 meters dybde. Der er det ikke lus, den holder seg på overflaten. Det er nok forklaringen på den lusefrie laksen. For til tross for at anlegget ligger i et svært lusetett område på Helgelandskysten ble det ikke funnet en eneste


«Å være gründer er først og fremst å leve i spenning.»

PRISUTDELING: Anders Næss mottok nylig Miljøprisen 2013 fra fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen. (Foto: Mette Siri Brønmo)

lus på laksen i de lukkede merdene. – Vi satte ut 80 000 laksesmolt i de lukkede merdene i fjor, og 20 000 i en vanlig åpen merd. I de åpne kom det lus med en gang, sier Næss. Vi har gjort det samme forsøket på nytt i år, med samme resultat – null lus. Veterinærinstituttet har vært med og forsket på fiskens vilkår i de lukkede merdene. Forsøket viste at det ikke er noen forskjell i fiskehelsen til laks som har svømt rundt i det lukkede oppdrettsanlegget målt mot laksen i det åpne anlegget. – Vi håper at de lukkede anleggene skal bidra til fiskeoppdrett på en mer miljømessig bærekraftig måte. Verdens matproduksjon må økes og der tror jeg sjømat kan være et viktig bidrag. Økologisk produksjon er bra, men matproduksjon skal også være bærekraftig! Næss er hovedaksjonær i firmaet AkvaDesign som eier teknologien med de lukkede merdene. Datterselskapet AkvaFuture skal ta seg av salg, markedsføring, prosjektering, montasje og salg. Der har man allerede ansatt tre personer. – Hva gjorde at du turte å satse som gründer?

– Kona mi og jeg jobbet et år i Thailand på oppdrettsanlegg med scampi-reker gjennom et annet selskap jeg var med å starte. Da vi kom hjem til Norge begynte hun å jobbe som kommunikasjonsdirektør i Brønnøysundregisteret og jeg kjente jeg at tiden var moden for å sette ideene mine ut i livet, sier Næss. Både Innovasjon Norge og Skattefunn har bidratt med hjelp i den tunge starten. – Men selve løftet, det må man gjøre selv. Når man er innovatør starter man på scratch. Det største hinderet er en selv – først og fremst. Man må være ivrig og bestemme seg. Ikke lete etter hindringer. Å lykkes går på samspill med andre, at man oppsøker det riktige miljøet. Og så må man ha tro på ideen og være ydmyk til at andre også kan bidra, gjerne gjennom deltakelse i selskapet. Man må ikke henge seg opp i at man må få til alt på egen hånd, men man må heller ikke være for naiv, sier Anders Næss. – Å være gründer er først og fremst å leve i spenning. Hver dag har jeg lurt på hvordan det går med fisken i de lukkede merdene. Da er det ekstra morsomt å se at de teoriene man hadde fungerte – selv om ikke alt ble helt likt i virkeligheten.

Har du sett det nye Naturviternotatet? Der kan du lese om rammevilkår for innovasjon og verdiskaping og hva Naturviterne mener kreves i næringer som landbruk, skogbruk, biomarin industri og Life Science. Heftet er nummer fem i rekken av politikknotater som forteller hva Naturviterne står for. De tidligere heftene handler om Matproduksjon, Energi, Folkehelse og Klima. Heftene kan du lese på nettet eller bestille fra Naturviterne. – Veldig ofte blir de økonomiske og sosiale delene av bærekraftbegrepet glemt. De er likevel noen av de viktigste elementer for å få biologisk bærekraft over tid. Næringer basert på bærekraftig ressursutnyttelse, kretsløpstankegang og fornybar energi vil bli langt mer viktige i årene som kommer. Dette er knapphetsgoder vi må forvalte med større kompetanse i fremtiden, sier Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne. Naturviterne mener: • Myndighetene må sikre stabile og forutsigbare rammer for innovasjon i etablerte selskaper og gründerbedrifter. • Universitetene må legge større vekt på innovasjon og ny bruk av etablert kunnskap i undervisningen. • Det må etableres incentiver som g jør det attraktivt for private investorer å gå inn med kapital i gründerbedriftenes fase mellom oppstart og kommersiell lønnsomhet.

TRIVES: – Jeg tror laksen trives godt i de lukkede merdene. Den har over normal vekt i forhold til temperaturen, og både ryggfinner og sidefinner ser hele ut, sier Anders Næss.

naturviteren

17


/ juristen svarer

rett & plikt Som medlem av Naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i alle arbeidslivsspørsmål. Som medlem får du også inntil to timers gratis bistand av advokatfirmaet Legalis i saker som

Krav på fast stilling? Spørsmål: Jeg har vært ansatt i vikariat sammenhengende i et år og ni måneder i 20 % stilling i kommunesektoren. Kan jeg kreve fast stilling? Hva er mine rettigheter? Vikariatet skal også bli forlenget med seks måneder, så da er vikariatet snart over to år. Jeg jobber i 80 % stilling på en annen arbeidsplass.

Svar: Bruken av midlertidige ansettelser er regulert i arbeidsmiljøloven § 14-9 for privat og kommunal sektor, og tjenestemannsloven § 3 for statlig. Reglene er noenlunde like. Selv om hovedregelen er at man skal ansettes fast, kan arbeidsgiver, dersom det foreligger arbeid av midlertidig karakter, benytte seg av midlertidige ansettelsesavtaler, eksempelvis vikariat. Det fremgår ikke av lovverket hvor lenge et vikariat kan vare. Det går vanligvis ut ved det avtalte tidsrommets utløp. Det gjelder en maksimumsgrense på fire år. Foreligger en situasjon slik beskrevet i § 14-9, kan du måtte gå i vikariater i inntil fire år sammenhengende. Først da har du krav på fast ansettelse. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke benytte vikariater for å dekke opp et konstant behov for arbeidskraft. Vi anbefaler deg å ha en dialog med arbeidsgiver, hvor du fremmer ditt ønske om fast stilling, eventuelt alternative jobbmuligheter.

Foto: torbjørn hundere

ikke angår arbeidsforholdet.

Grete Nielsen juridisk rådgiver i naturviterne Grete Nielsen er juridisk rådgiver i Naturviternes sekretariat, med spesialfag i individuell arbeidsrett. Hun arbeider med alle former for juridisk rådgivning til medlemmene innen arbeidsrett. I tillegg har hun ansvaret for lønns- og tariffspørsmål for Naturviternes medlemmer i privat sektor. Grete har tidligere jobbet som rådgiver i Helseavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og som førstekonsulent i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). I tillegg har hun jobbet med juridisk rådgivning på frivillig basis for Kreftforeningen og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner). Har du spørsmål til juristen? Ta kontakt med Grete på e-post: gkn@naturviterne.no Se mer om jurdisk bistand og kontaktinfo til Legalis på nettsiden vår: www.naturviterne.no

18

naturviteren

Bistand i mulig oppsigelsessak? Spørsmål: Jeg har gjort en del feil i min faste jobb i privat virksomhet, og er redd for å bli sagt opp. Ledelsen har tidligere gitt meg en skriftlig advarsel i forhold til påpekte feil uten at jeg har klart å ta tak i situasjonen. I tillegg har jeg blitt sykmeldt. Hva er mine rettigheter, og hva kan jeg få hjelp til?

Svar: Som medlem hos oss får du juridisk bistand i en slik situasjon. Det vi først gjør er å kartlegge hva som har skjedd i ditt arbeidsforhold. Informasjon får vi fra deg, arbeidsgiver og tillitsvalgt lokalt. Det kan være hensiktsmessig å innkalle til et dialogmøte for å finne ut hvor partene står i forhold til hverandre. Som fast ansatt har du et sterkt stillingsvern etter arbeidsmiljøloven § 15-7, men arbeidsgiver har adgang til å si deg opp dersom du ikke oppfyller dine forpliktelser etter arbeidskontrakten («saklig begrunnet i arbeidstakers forhold»). Man foretar i praksis en rimelighetsvurdering av situasjonen, og det er ofte slik at begge parter må ta sin del av skylden. Etter dette vurderer vi hvor saken står. Kan situasjonen avhjelpes slik at arbeidsforholdet fortsetter? Eller fungerer ikke arbeidsforholdet, tross forsøk, slik at det bør avsluttes? I så fall jobber vi for å få til en sluttavtale – til beste for begge parter.


Foto: christine kristofersen

meninger /

Pelsdyrnæringen – er den bare feil?

BORGHILD HILLESTAD stipendiat på umb og tillitsvalgt i naturviterne

«Vi liker å spise kjøtt og fisk i Norge. Dette resulterer i store mengder avfall ved slakt av dyrene. Pelsdyrene utnytter disse avfallsressursene, og bidrar til å fjerne et miljøproblem vi ellers ville hatt.» Hvilke fordeler har man med opprettholdelse av pelsdyrnæringen i Norge? • Vi liker å spise kjøtt og fisk i Norge. Dette resulterer i store mengder avfall ved slakt av dyrene. Pelsdyrene utnytter disse avfallsressursene, og bidrar til å fjerne et miljøproblem vi ellers ville hatt. • Pelsen som produseres er et produkt som er naturlig, miljøvennlig og en fornybar ressurs. De syntetiske klærne som produseres i dag ender som et avfallsproblem i det materialistiske samfunnet vi lever i. • Økonomisk er denne næringen en av de få nisjene i landbruket som g jør det bra sammenliknet med de andre husdyrnæringene. Hvorfor? Jo, de opererer på det internasjonale markedet, mens alle de andre næringene opererer nasjonalt. • Pelsdyrproduksjon krever lite plass. Dette g jør at småbruk og gårder som er lite egnet til jordbruk likevel kan ha en mulighet til å overleve. Bøndene som driver pelsoppdrett passer godt på dyrene sine på samme måte som andre husdyrbønder. Og så lenge vi føler det etisk riktig å spise fisk eller kjøtt i Norge, ser jeg ikke hvorfor pelsdyrnæringen er en mindre etisk riktig næring enn noen av de andre husdyrproduksjonene i landet. Borghild har egen blogg: borghildhillestad.blogspot.no

Skriv til oss! Du er velkommen til å skrive inn til Naturviteren og si din ærlige mening om ting som opptar deg. Men skriv kort, helst ikke mer enn 2300 tegn inkludert mellomrom. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene. Send teksten din på epost til: naturviteren@gmail.com

naturviteren

19

Foto: Norges pelsdyralslag

Det er fantastisk at folk bryr seg om dyrevelferd. Et slikt engasjement får næringene til å holde seg fokusert på et viktig tema som ellers fort kunne druknet i en økonomisk vektor. Pelsdyrnæringen får spesielt mye negativ omtale grunnet dyrevelferd. Det er avdekket tilfeller der eksempelvis et individ har bitt av sin egen fot eller liknende. Dette er selvsagt ikke bra, og om slike tilfeller forekommer i en besetning bør bonden g jøre de tiltakene som er nødvendig for å forebygge dette, samt avlive individet. Men faktum er at det ikke finnes noen annen husdyrnæring i landet som har større fokus på dyrevelferd enn pelsdyrnæringen. Det er store kvalitetskontroller en bonde må g jennom for å få lov til å drive en pelsdyrbesetning. Leter man lenge nok finner man alltid avvik på dårlig dyrevelferd i en og annen pelsdyrbesetning, men det g jelder i alle husdyrnæringer. Tidligere i år ble det avdekket vanskjøtsel av en grisebesetning i Vestfold der 500 griser ble funnet enten sultet i hjel eller i en tilstand der beste utvei var avlivning. Denne hendelsen ble definert som en dyretragedie og en personlig tragedie. Rettssystemet gikk sin vante gang, og næringen gikk i seg selv for å se hvordan de kunne forandre på prosedyrer slik at dette ikke skulle skje ig jen. Men det var da ingen politikere som seriøst vurderte å forby næringen? Tenk om dette hadde skjedd med en bonde som drev med pelsdyroppdrett?


/ Nr. 3 2013

Norges første doktor på sår i naturen Astrid brekke skrindo (41) er biolog og sjefingeniør i Statens vegvesen Vegdirektoratet. – Jeg bidrar til at Statens vegvesen tar hensyn til naturmangfoldet langs veiene våre, sier Brekke Skrindo. tekst og foto øyvind ødegård

Hvorfor valgte du å ta doktorgrad på sår i naturen? Det er veldig positivt å reparere ødelagt natur. Men restaureringsøkoloigi er fremdeles relativt nytt i Norge. Mange land ligger foran oss på området.

Hvorfor tror du din doktorgrad var den aller første vitenskapelige dokumentasjon i Norge på revegetering fra stedegen toppjord? Jeg tror folk var fornøyd slik det ble g jort før. Da pyntet man i stedet for å restaurere.

Hvordan har det seg at du har valgt å jobbe i Statens vegvesen Vegdirektoratet? Jeg liker høyt arbeidspress og en fleksibel hverdag. Og så har jeg kort arbeidsvei, bare syv minutter på sykkel. Etter studiene i 1998 fant jeg en stipendiatstilling på Norges landbrukshøgskole. Den handlet om revegetering etter store naturinngrep. Det ble mitt første møte med Statens vegvesen. Jeg skrev en doktorgradsoppgave sammen med dem om naturlig revegetering langs Oslofjordforbindelsen, veiforbindelsen på Riksvei 23 g jennom Røyken, Hurum og Frogn kommuner. Den totale strekningen er 26,5 kilometer, inkludert seks tunneler og åtte broer. Etter ti år på UMB med forskning og undervisning søkte jeg på en stilling i Vegdirektoratet Miljøseksjonen. Der ble jeg ansatt som rekrutt, og kom med på rekrutteringsprogrammet. Ganske sært, etter en doktorgrad, og med det samarbeidet jeg hadde hatt. Men det var klokt. I løpet av to år lærte jeg etaten å kjenne.

Hva pleier du å g jøre på jobben hver dag?

meg & mitt bakgrunn Astrid Brekke Skrindo (41) er biolog og sjefingeniør i Statens vegvesen Vegdirektoratet. Ansatt i 2008. Hun studerte biologi og botanisk økologi ved Universitetet i Oslo og tok Cand. Scient. i Oslo i 1997. Fra 1998-2005 var hun stipendiat ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås. 22. juni 2005 forsvarte hun sin Dr Scient.- avhandling: «Naturlig revegetering fra stedegen jord», og ble dermed Norges første doktor på sår i naturen.

om astrid Astrid Skrindo er krevende og målrettet. Hun har særlig fokus på å få økologi inn i grøntanleggfaget. Kobling mellom biologi og gartner- faget er hennes yndling.

utfordring

Ingen dager er like. Før du kom fikk jeg en telefon fra våre folk om noe de hadde plantet som kanskje var en trussel mot naturmangfoldet. Da ga jeg faglige råd om hvordan de burde finne ut av problemet. Jeg har mange forsknings- og utviklingsoppgaver. Så har jeg naturfaglig rådgiving inn mot utbyggingsprosjekter, og drifts- og vedlikehold av de samme der jeg er med og skriver retningslinjer. I tillegg kommer direktoratsoppgaver i Statens vegvesen. Statens vegvesen er en kunnskapsetat. Det begynte med kunnskap om bruer og tunneler, men nå inkluderer det mye mer. Etaten har alltid samarbeidet med universiteter og høgskoler. Det er stor takhøyde, og viktig å ta hensyn til nye forskningsresultater. Men selv med gode intensjoner skjer det feil som går utover naturmangfoldet. Naturmangfoldloven fra 2009 økte fokuset på naturmangfold inn i vegprosjekter selv om det fremdeles er noe uklart hvor mange av grensene går.

Vite mer? Håndbok i økologisk restaurering (Forsvarsbygg 2010)

Fins det flere jobber i Norge som er akkurat som din?

Restoration of damaged ecosystems in the Nordic countries (Norden 2012)

Nei! 20 naturviteren

Tekniske inngrep er sammen med genetisk forurensing ansett for å være de største truslene mot vårt biologiske mangfold.

E10 Lofoten fastlandsforbindelse (Statens vegvesen 2009) Restaurering av natur i Norge (NINA 2009)


profilen /

«Før pyntet man på den ødelagte naturen istedenfor å restaurere.»

naturviteren

21


/ Nr. 3 2013 HELT GREI: – Tiriltunge er en staude i erteblomstfamilien. Den er helt grei på veikanten, sier Skrindo og ser etter andre arter som står sammen med Titriltunge. FØR OG ETTER: Bildene nedenfor er fra Lofotens fastlandsforbindelse. Bilde 1 viser sårene i naturen som byggingen laget, bilde 2 viser naturen ved siden av veien etter at den ble restaurert. (Foto: Astrid Brekke Skrindo)

Hva er det som g jør jobben din i Statens vegvesen Vegdirektoratet så spesiell? Jeg bidrar til at etaten inkluderer naturmangfoldhensyn og utvikler naturmangfoldfaget videre g jennom forsking- og utvikling. Jeg arbeider også opp mot forskjellige departementer og direktorater. I tillegg er en del av jobben min å undervise på UMB og ved to statlige høgskoler.

Hva inspirerte deg til å studere biologi og botanisk økologi? Hele familien var veldig mye ute i naturen da jeg var liten og i ungdomstiden fikk jeg et glødende engasjement for naturvern. Etter videregående var jeg et år i Sør- Dakota og studerte bioteknologi. Det var overraskende morsomt å drive med forskning. Jeg var 24 eller 25 da jeg fant ut at jeg ville forsøke å få en doktorgrad. Jeg hadde godt av året i USA, men jeg savnet naturen hjemme.

Hvorfor er restaurering av natur en god miljøløsning? Alternativet er ren ødeleggelse. Restaurering blir aldri så bra som det opprinnelige, men det er bedre enn ingenting. Norge blir spist opp bit for bit av veier og alle slags utbygginger.

Når Statens vegvesen restaurerer et område og legger tilbake stedegen toppjord – hvordan foregår det i praksis? Det er viktig å ta godt vare på toppjorda og legge den for seg selv på egnet sted. Deretter bygger man veien og former sideterrenget. Til slutt legger man toppjorda løst tilbake. Dessverre hender det av og til at man ikke kan bruke toppjorda fordi den er full av fremmede arter.

Hvem i Statens vegvesen fikk først ideen om å sette tilbake naturområder i opprinnelig stand? Mange vil prøve å ta æren for det. Det er i hvert fall ikke jeg, for det var før min tid.

Når skjedde skiftet mellom å revegetere med stedegen toppjord og det å g jødsle og så gress og lupiner? Vi g jør begge deler fremdeles – minus lupinene. Toppjordas innhold er avg jørende for metodevalg.

Hva synes du om Statens vegvesens spredning av lupiner før planten ble svartelistet? Det kunne ingen vite! Vi tar tak nå. Det går ut på å hindre spredning. Ikke bekjempe.

Hva skulle du ønske var bedre med hensyn til utbygging og restaurering i Norge i dag? At økologisk restaurering kommer inn på et tidligere tidspunkt i planleggingen! 22

naturviteren

«Restaurering blir aldri så bra som det opprinnelige, men det er bedre enn ingenting.»


profilen /

naturviteren

23


/ Nr. 3 2013

Blogger om sunn og god mat på studentbudsjett tekst og foto christine kristoffersen

Lager du mat på studentbudsjett? Et godt tips er å handle inn for hele uka - og lage maten fra bunnen av. Det gjør Gunn-Helen Moen. Matbloggen hennes har fått mange tilhengere og omtale i flere store aviser.

J

du kan bruke i en pai, en omelett eller en pizza. Et annet tips er å ha med middagsrester til lunsj dagen etter. Det har jeg spart mye penger på! Og så har vi alltid en vegetarrett i løpet av uka. Bønner og kikerter inneholder mye proteiner, og er billigere enn kjøtt, sier Gunn-Helen. Når hun er ekstra fornøyd med maten tar hun bilder. Og blogger om matlagingen etterpå. – Samboeren min kan bli litt irritert over at han må vente med å spise til jeg er ferdig med å ta bilder. Men det har han måttet venne seg til, sier Gunn-Helen og smiler. Det kan være en utfording å lage mat på studentbudsjett. Kanskje er det derfor bloggen hennes er blitt så populær? Med 1000 treff om dagen og over 200 tilhengere på Facebook har hun mange lesere. – Jeg skriver bare om mat jeg lager selv og som jeg syns smaker godt. Ekstra mange treff er det blitt de gangene VG omtaler bloggen min. Da har jeg vært oppe i over 5000 treff om dagen. I tillegg til bloggen er Gunn-Helen av og til g jesteskribent på Dagbladets matsider. – Å skrive blogg åpner mange dører. Det er kjempegøy!

eg begynte å skrive blogg for et par år siden. Jeg har alltid likt å ta bilder, men å skrive syntes jeg var vanskelig. Derfor ble bloggen en måte jeg kunne utfordre meg selv på, sier Gunn-Helen Moen (24) og smiler. Til daglig studerer hun til master i molekylærbiologi. Med den utdannelsen blir det mange yrker å velge mellom, alt fra å jobbe med legemidler til konsulentvirksomhet. Som student i Oslo går det mye penger ut i husleie. Å få pengene som er ig jen til å strekke litt lenger blir derfor en daglig utfordring. – Når jeg kan handle alt vi trenger av frukt og grønt for en hel uke til bare 200 kroner i en innvandrerbutikk – da blir jeg glad! Å kjøpe godt brød er kjempedyrt - så da baker jeg heller selv. Gjerne på søndager hvor det er litt stille og rolig. Da hender det jeg baker

både brød og pitabrød. Kjøttet liker jeg å kjøpe i en lokal slakterbutikk. Der er det billigere enn på Rema, og man kan få akkurat så stor porsjon man selv vil av både kylliglår og lammekjøttdeig. Gunn-Helen har en samboer. Med to voksne i husholdningen er månedens matbudsjett på 3 800 kroner, inkludert shampo, dopapir og vaskemidler. – Vi kom frem til beløpet etter å ha fulgt med noen måneder på hva vi pleide å handle for. Nå setter vi pengene inn på en felles matkonto som begge har et betalingskort til. Så slipper vi å holde orden på hvem som betalte forrige gang. Stort sett greier vi å bare handle mat én gang i uka. – Har du noen hemmelige triks å lære bort for å holde matutgiftene nede? – Det må være å ha mandager som en restedag. Da har du ofte rester i kjøleskapet fra helgen – ingredienser

Studentblogg

Nettverk for nyutdannede

Studentstyret har sin egen blogg! Her kan du lese om en naturviterstudent sin hverdag med feltarbeid og kakebaking, samt presentasjoner av de tillitsvalgte og studentkontaktene. Det legges også ut referater og skildringer fra de mange arrangementene som studentene har! Sjekk ut www.naturviterstudentene. wordpress.com

24

naturviteren

Nettverk for nyutdannede gikk av stabelen på Thon Hotel Slottsparken i Oslo den 23.–24. mai. Nyutdannede og studentmedlemmer som var i ferd med å avslutte masteroppgaven sin kom fra hele landet for å høre om utsikter på arbeidsmarkedet, rettigheter i arbeidslivet, spilleregler på

arbeidsplassen, samt en presentasjon av en annen nyutdannet Naturviter som fortalte om sine erfaringer. Nye kontakter og nettverk ble knyttet, og alle kunne dra tilbake til hverdagen noe mer forberedt! Nettverket arrangeres neste gang i mai 2014. (Tekst: Edith Akerø)


student /

MANDAG: – Å ha mandager som restedag er et lurt tips. Da kan du for eksempel putte restene fra helgen i en pai, sier Gunn-Helen.

Gunn-Helens tips til ukemeny: MANDAG: Grønnsakspai med bacon

TORSDAG: Falafel pluss tzatziki og pita

TIRSDAG: Kylling pluss pastinakk og pærepuré

FREDAG: Taco med mangosalsa

ONSDAG: Blomkålsuppe

LØRDAG: Burger med tzatziki

SØNDAG: Thaisalat med laks

Oppskrifter finner du Gunn-Helens blogg: momsemat.blogspot.no

naturviteren

25


/ ny i jobben VANNPRØVER: Ingrid Norén g jør også feltarbeid i jobben som naturforvalter i Multiconsult. (Foto: Therese Loe).

min jobb utdannelse ingrid norén (25) – Jeg har en bachelorgrad i biologi og mastergrad i naturforvaltning med fordypning i planog bygningsrett, naturmangfoldloven og landskapsøkologi. Begge grader fra UMB. Under bachelorgraden tok jeg ett semester på utveksling ved University of Minnesota i USA.

jobb Jeg jobber som naturforvalter i Multi- consult, på seksjon for arealplan og utredning. Mine oppgaver er knyttet til tidlig fase i prosjektene og omhandler for eksempel konsekvensanalyser.

interesser Jeg liker å trene, gå tur med hunden, sosialisere. Men akkurat nå er det oppussing av leiligheten som tar opp det meste av fritiden.

MItt tips: Søk mange jobber samtidig!

lager konsekvensanalyser – Som naturforvalter i Multiconsult g jør jeg først og fremst kontorarbeid, men også noe felt. Jeg jobber med problemstillinger knyttet til natur og miljø i ulike prosjekter. Det kan innebære feltarbeid, rapportskriving, møtevirksomhet og fremstilling av temakart i GIS, sier Ingrid Norén fra Oslo.

J

eg har alltid vært opptatt av natur og miljø, men også samfunnsutvikling. Den retningen jeg valgte i mastergraden kombinerer dette på en god måte. Det er også velding fint å ha den naturvitenskapelige kunnskapen i bunn, og så få et litt mer praktisk og anvendt perspektiv på toppen, sier Ingrid Norén. Da hun var ferdig å studere på UMB i vår hadde hun tatt en bachelorgrad i biologi og mastergrad i naturforvaltning med fordypning i plan- og bygningsrett, naturmangfoldloven og landskapsøkologi. – Jobben i Multiconsult er min første etter at jeg var ferdig å studere. Men parallelt med siste studieår hadde jeg en deltidsjobb som naturforvalter hos en annen arbeidsgiver, forteller Ingrid. 26

naturviteren

tekst christine kristoffersen Multiconsult er et av Norges og Nordens ledende miljøer innenfor rådgivning og prosjektering. Deres samlede kompetanse spenner over et bredt spekter av fagfelt. Det g jør dem i stand til å ta totalansvar for komplekse prosjekter innenfor olje og gass, bygg og eiendom, industri, samferdsel, energi og miljø. Multiconsult er blant annet med å bygge det nye Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, landets største universitetsprosjekt noensinne. – Hvorfor tror du at akkurat du fikk jobben? – På grunn av den faglige sammensetningen min med planfag, jus og naturfag. Det er ikke så vanlig å gå den veien innenfor naturforvaltningen, men

det er en veldig nyttig kombinasjon ettersom man ofte må forholde seg til planprosesser når man forvalter naturen. Jeg trives veldig godt i jobben! Jeg bruker utdannelsen min, kollegene mine er fantastiske og har tatt meg veldig godt i mot. Jeg får utfordringer og tillit, men det er heller ikke høy terskel for å spørre om hjelp. – Hva slags jobber søkte du på etter studiene? – Mye konsulentjobber, men også rådgiverstillinger i det offentlige. Mitt beste jobbsøkertips må være å søke mange jobber samtidig, og ringe hvis du ikke hører noe. Vær aktiv og søk selv om du tror du ikke er kvalifisert. Og begynn tidlig! Da kommer du kanskje før de andre i køen.


på arbeidsplassen /

Fleksible arbeidsformer – et gode og en utfordring Fleksible arbeidsformer kan gi større effektivitet og bedre balanse mellom jobb og fritid. Man kan jobbe hvor man vil og når man vil. Men vær obs! Når har du egentlig fri? På mange arbeidsplasser er det

investeres i utstyr som i størst mulig grad forenkler arbeidet.

lagt til rette for fleksible arbeidsformer. Betalt mobiltelefon og bærbar PC er den vanligste måten å tilrettelegge på, fulgt av e-post på mobil og tilgang til bedriftens nettverk hjemmefra. Tilbakemeldinger på dette er at det gir større effektivitet og bedre balanse mellom jobb og fritid. Det er da mulig å jobbe der man er og når man vil. Man kan jobbe noe hjemme hvis barnet er sykt, dersom det er private g jøremål som må g jøres på dagtid eller man er på reise. Man kan også ta ig jen tapt arbeidstid på kvelden. Samtidig er det utfordringer knyttet til et vanskelig skille mellom jobb og fritid. Det blir lett mye jobb og en følelse av å aldri ha helt fri. Det kan g jøre det vanskelig å koble helt av, gi mindre sosial kontakt og tilg jengeligheten kan utg jøre en trussel i familie og parforhold. Men utviklingen av fleksible arbeidsformer har nok kommet for å bli, så hva bør g jøres for at det skal fungere best mulig?

• Arbeidstid og -sted bør følges opp i medarbeidersamtaler for at man skal ha en felles oppfatning av hvordan arbeidet fungerer. • Dersom man g jennomfører arbeidsmiljøundersøkelser bør tilg jengelighet være noe man spør om. Jevnlig slitasje merkes ofte ikke før det har gått veldig lang tid.

merete skaug generalsekretær i naturviterne e-post: ms@naturviterne.no

• Arbeidsplassen bør ha en policy i forhold til bruk av fleksible arbeidsformer og forventninger til den enkelte i forhold til tilg jengelighet. • Begrens tilgang der det er nødvendig. Dette er i første runde opp til hver enkelt. Eksempel: Slå av e-post på mobil i helger og ferier. • For at fleksibiliteten skal fungere mest mulig positivt bør det

Fleksibiliteten i dagens arbeidsliv passer i hovedsak for kunnskapsarbeidere. Vi har selvstendige arbeidsoppgaver med mye ansvar, og er ofte ikke avhengig av tid og sted for å g jøre jobben. Samtidig er det mye engasjement og ansvarsfølelse for det vi driver med, så det kan være vanskelig å legge jobben fra seg. Men det er viktig å ta vare på seg selv! Hver og en av oss bør jevnlig tenke g jennom om tilg jengeligheten er på et passende nivå, og om vi gir oss selv nok tid til avslapning og ivaretakelse av andre brikker i livet.

naturviteren

27


/ medlemssider Nr. 3 2013

Tett på I hvert nummer har vi faste medlemssider. Her presenterer vi nye medlemmer, jubilanter og ansatte som bytter jobb. I spalten «Tett på» kan du bli litt bedre kjent med noen av medlemmene våre.

anne kathrine fossum (50)

Renate Gjørvad (24)

helge grenne (58)

ass. fylkesmann i hedmark jubilant fra nes på hedmarken

student UMB fra lørenskog

rådgiver i Trondheim kommune nytilsatt fra trondheim

50 er bare et tall, heldigvis! Å fylle 50 er bare en bursdag, å bli ett år eldre. Det har jeg ikke noe spesielt forhold til. Jeg har jobbet som assisterende fylkesmann i Hedmark i tre år. Her trives jeg veldig godt! Det er et kjempefint arbeid med spennende oppgaver og veldig flinke folk. Jeg meldte meg inn i Naturviterne for syv-åtte år siden. Jeg er utdannet landbruksøkonom fra Ås, så jeg kunne sikkert meldt meg inn i flere andre fagforeninger. Men det handler om hvor man har hjertet sitt! På fritiden liker jeg å gå tur og å strikke. Og så liker jeg å drikke kaffe med folk og være litt sosial. Som landbruksøkonom lærer man å sette ting inn i en litt større sammenheng. Litt mer bredde og basis enn vanlig økonomi-utdanning. Og så lærer vi at naturen er en del av den basisen; Du kommer ikke unna fotosyntesen uansett hva du jobber med. Den er grunnlag for alt liv. Uten fotosyntesen kunne heller ikke vi levd. Naturviterne ser den sammenhengen.

Jeg studerer til naturforvalter ved UMB på Ås fordi jeg er interessert i å bevare naturen. I 2015 vil jeg være ferdig med master. Men jeg vet ikke ennå hva jeg vil jobbe med. Det kan være alt fra en jobb i en kommune til bevaring av savanner i Afrika. Jeg meldte meg inn i Naturviterne fordi jeg tror det kan være relevant for studiene mine. Det beste med å ta en utdannelse i naturvitenskap er å få innsikt i hvordan naturen virker. Vi lærer også om ulike metoder man kan bruke for å bevare naturen, og om konfliktløsninger. De fleste er enig om at vi skal bevare naturen. Det det ofte er konflikter om er hvilke måter man skal bruke for å bevare naturen og hvor mye det skal koste. Og ikke minst – hva går naturbevaring på bekostning av? På fritiden leser jeg eller prøver å trene litt.

Jeg jobber som rådgiver innen friluftsliv i Trondheim kommune. Min jobb er å tilrettelegge for friluftsopplevelser i nærområdene til byen. Det er for eksempel viktig at vi har et godt nett av stier i marka – og om vinteren av skiløyper. En stor del av jobben er også planlegging – hvordan skal man utøve friluftsliv i marka rundt Trondheim uten at interessene kommer i konflikt med hverandre? Vi har fantastiske markaområder rundt Trondheim. Det er bare 10 minutters gange fra sentrum, så er man ute i Guds frie natur. Ekstra artig er det at mange av Trondheims 30 000 studenter også bruker marka! Før jeg begynte i denne jobben i mai var jeg enhetsleder i plan- og byggesaker i Midtre Gauldal kommune i seks år. Jeg er veldig interessert i friluftsliv selv. Det kommer godt med ettersom jobben innebærer en stor del av publikumskontakt og befaring ute. Vi får mange henvendelser fra brukere. Det tar mye tid og er alltid spennende.

28

naturviteren


nye medlemmer Åsulv Sveinung Aas, Arealplanlegger, Vegårshei Kerry Maria Agustsson, Rådgiver, Vadsø Hassan Ali Nor Ahmed, Arbeidssøker, Moss Henriette Aksnes, Stipendiat, Ulset Tiril Bakke, Byggesaksbehandler, Lyngdal Ståhle Bakstad, Rådgiver, Oslo Snædis Laufey Bjarnadottir, Landskapsarkitekt, Flåm Fredrik H. Breien, Skog- og eiendomsansvarlig, Etnedal Grete Bruce, Skogbruksleder, Sørli Izabela Chlewicka, Arbeidssøker, Oslo Marit S. Figenschau, Konsulent, Stord Asbjørn Flaat, Avdelingsleder, Snåsa Anja Hennie H. Fredriksen, Førstekonsulent, Trondheim Aslak Gotehus, Rådgiver, Grimstad Arnfinn Haave, Skogbruksleder, Notodden Tommy Vadder Hansen, Ingeniør, Skien Kjersti Hanssen, Rådgiver, Steinkjer Øystein Hanssen, IT-konsulent, Kolbotn Lene Elizabeth Hodge, Design- og kommunikasjonsassis- tent, Oslo Trym Holland, Selvstendig næringsdrivende, Tjøme Torje Hommekland, Skogbruksleder, Tingvatn Hege Hopen, Kvalitetsleder, Oslo Marit Hunnes, Landskapsarkitekt, Kristiansand Hilde Furuseth Johansen, Rådgiver, Sørarnøy Cecilia Kemi, Biolog, Oslo

Marte Flor Kjøren, Fagkonsulent, Orkanger Silje Meslo Lien, Planlegger, Trondheim Ingvild Eia Linnestad, Høgskolelektor, Revetal Ane Wormdal Lund, Landbruksrådgiver, Furnes Nils-Ener Lundsbakken, Planlegger, Åsvang Ingvill Marie Moen, Miljørådgiver, Fredrikstad Sondre Stokke Naadland, Stipendiat, Vestby Øyvind A. Nesjan, Landbrukssjef, Stjørdal Else Mari Espseth Nilsen, Saksbehandler, Drammen Hilde Sanden Nilsen, Senioringeniør, Søreidgrend Margit Njurholt, Oppmålingsingeniør, Straumen Kolbrun Oddsdottir, Seniorarkitekt, Bergen Trine Trongmo Opseth, Fagkonsulent, Krokkleiva Siv Kristin Prestegard, Overingeniør, Nesttun Kristian Haraldson Resset, Geodataingeniør, Bjoa Kristin Romundstad, Rådgiver, Grong Elin Røed, Organisasjonssjef, Holmestrand Cecilie Rørstad, Rådgiver, Bjørke Christine Sandelin, Skogbruksleder, Skage i Namdalen Rune Molland Sandøy, Rådgiver, Trondheim Stefanie Schramm, Arealplanlegger, Svolvær Sasa Sehic, GIS-ansvarlig, Høyanger Heidi Skagnæs, Avdelingsleder, Hønefoss Hege Ann Skaret, Rådgiver, Bø i Telemark Hege Skotheim, Plan- og næringssjef, Sandnes

Tore Sollibråten, Miljørådgiver, Brumunddal Hans Stokke, Kornsjef, Ramnes Ingrid Strømme, Tilsynsmedarbeider, Hønefoss Anke Stumper, Miljøteknolog, Oslo Sondre Sundmoen, Førstekonsulent, Os i Østerdalen Thomas Thode Svendsen, Skogkulturleder, Kongshavn Hans Asbjørn Kårstad Sørlie, Førstekonsulent, Hønefoss Samira Tabti, Arbeidssøker, Østerås Martin Tvedt, Geolog, Bergen Karianne A. Tveitnes, Landbrukskonsulent, Eikelandsosen Guri Tveito, Miljøvernsjef, Longyearbyen Sunniva Vatle, Arealplanlegger, Rogne Magnus Vestre, Prosjektleder, Sørskogbygda Per Ivar Våje, Prosjektkoordinator, Spydeberg Eirik Øyasæter, Prosjektleder, Lierstranda

nye studentmedlemmer Henriette Aartun, UiB Safaa Al-Medhati, HiH Betina Ø. Amundsen, UMB Emmanuel Anim, UMB James A. Baxter, UiB Marthe Bjella, UMB Erling Bjurbeck, UMB Hanne Breivik, UiB Mark Budd, UiB Yen-Nhi N. Doan, UMB

naturviteren

29


/ medlemssider nye medlemmer

nye studentmedlemmer Ingrid Bolstad Eri, UiB Lisa Fauskanger, HiSF Ole Anders Fjeldberg, UMB Nina Frogg, UiB Pia Frostad, NTNU Ingrid Renate Gjørvad, UMB Thea B. Gulliksen, UiB Haakon Halvorsen, UMB Amalie Haugen, UMB Lise Davanger Häusler, UMB Martin Hektoen, UiB Lise Kathrine Ø. Hjeltnes, UiB Karoline Hol, UMB Ingrid Isberg, UMB Tore Mikal Kolvik, UMB Ingrid Kongsvoll, UMB Svitlana Lebid, UMB Kjetil Leknes, UiB Rebecka M. Lund, UiB Lars Lyche, UMB Simen Løken, UMB Ida Martinsen, UiB Toril Nes, NTNU Fredrik Nesse, UiB Kathrine Nilsen, UiB Hrafnhildur Olafsdottir, UiB Lars Raaen, UMB Mads Kristian Rohde, UMB Kristi Rustberggaard, UiB Marita Sandven, UiB John Erling Schmidt, UiO Kamilla Skaalsveen, UMB Elida Arstad Skøien, NTNU Børge Solberg, UMB Robert Solli, UiO Veronika Spodna, UiO Sylvia Pal Stolsmo, UMB Arne Sæbø, UiB Njord Lehmann Søgård, UMB Johanne B. Sørensen, UMB Sigve Sørensen, UMB Marlene Sørli, UMB Linda Thorsen, UiB Elise Time, UiB Valeriia Tokombaeva, UiB Ida Margrethe Uggerud, UiB Jenni Vereide, UMB

tilsettinger Helge Grenne (UMB, 1983) er

Erik Wegge Bergvik (UMB,

ansatt som rådgiver i Trondheim

2013) er ansatt som rådgiver i

kommune.

Sabima.

Helene Dahl (UMB, 1992) er

Dag Kjetil Gjerdrum (UMB,

ansatt som etatsleder i Bergen

1991) er ansatt som rådgiver i

kommune.

Våler kommune.

Roar Flatland er ansatt som

Jacob Bayu K. Walla (UMB,

kunderådgiver i Innovasjon Norge

2004) er ansatt som lektor ved

(Agder).

Numedal videregående skole.

Truls Vesterås (UMB, 2009)

Helene Børretzen Fjørtoft

er ansatt som fjelloppsyn i Torpa

(UMB, 2011) er ansatt som verne-

fjellstyre.

områdeforvalter hos Fylkesman-

Ole Knut Steinset (HiH, 1993) er

nen i Møre og Romsdal.

ansatt som naturoppsyn i Statens

Heidi Martens (UMB, 2013) er

naturoppsyn.

ansatt som avdelingsingeniør i

Tyra Meininger Saudland er

Statens vegvesen.

ansatt som miljørådgiver i Harstad

Vegard Urset (UMB, 2003) er

kommune.

ansatt som seniorrådgiver hos

Eli Marie Næss (UMB, 2003) er

Fylkesmannen i Hedmark.

ansatt som rådgiver i DIFI.

Thorsten Gøtterup er ansatt

Wenche B. Løfsgaard (UMB,

som rådgiver i Rogaland fylke-

1995) er ansatt som rådgiver hos

skommune.

Fylkesmannen i Oppland.

Wenche Anita Bergum (UMB,

Runar Myhrer Rueslåtten

2009) er ansatt som fagleder i

(UMB, 2009) er ansatt som

Sørreisa kommune.

miljøkoordinator i Eidsiva

Kjersti Myhr (NTNU, 2005) er

Vannkraft AS.

ansatt som driftsplanlegger i

Erik Edvard Foss er ansatt

Trondheim kommune.

som seniorrådgiver hos Fylkes-

Marius Nilsen er ansatt som

mannen i Oslo og Akershus.

fagkoordinator i Harstad kom-

Jan Erik Taylor Busæt (NTNU,

mune.

2010) er ansatt som byggesaks-

Åslaug Nes (UMB, 1994) er

behandler i Skien kommune.

ansatt som rådgiver i Arbeids- og

Lene Ottersen (HiT, 2001) er

velferdsdirektoratet.

ansatt som rådgiver i Kystverket.

John-Anders Strande (UMB,

Ole Torbjørn Eide er ansatt

2013) er ansatt som skogkonsu-

som plan- og miljøleder for

lent i Gran kommune.

Marker, Aremark og Rømskog

Cathrine Kristoffersen (UiB,

kommuner.

2005) er ansatt i Narvik kommune.

Elin Marie Haga Stabbetorp er ansatt som rådgiver i Norges

Simen Vermundsdammen, UMB

Bondelag.

Karl Ingvald Wilhelmsen, UiA Dery Wulme, UiB

Ingrid Norén (UMB, 2013) er

Vi ønsker velkommen!

ansatt som naturforvalter i Multiconsult AS. Kamille Kjølberg (UMB, 2004) er ansatt som overingeniør i Statens vegvesen.

30

naturviteren

Vet det, kan det og gjør noe med det


runde år 85 50 26. sep Kåre Rørstad, Eidsvoll 01. sep Anne Kathrine Fossum, Nes på Hedmarken 01. sep Målfrid Garvik, Sandnes 21. sep Ana Solberg, Kvinesdal 23. sep Christian Ulstad, Oslo 01. okt Ingvild Svorkmo Espelien, Trondheim 12. okt Knut Berre, Stokmarknes 12. okt Tone Bøyum, Erdal 22. okt Inger Hilmersen, Ski 22. okt Bente Helen B. Norvall, Haugesund 25. okt Tom Ivar Brate, Ålesund 30. okt Roar Leirset, Steinsdalen

60 9. sep

Jan Karlsen, Vanse 9. sep Øystein Lid Larsen, Tyristrand 9. sep Nils Nilssen, Rømskog 12. sep Marit Bergheim, Åndalsnes 20. sep Nils Weihe, Lillehammer 21. sep Tone Hiorth, Åmot 21. sep Berit Viken, Sandefjord 22. sep Marit Graftås, Meråker 24. sep Lars Martin Julseth, Algarheim 02. okt Gudrun Hagalinsdottir, Fauske 03. okt Asbjørn Stavland, Bergen 06. okt Tordis Kolven Totsås, Nordli 07. okt Anne Skov, Tolvsrød 08. okt Olav Møen, Voss 09. okt Torbjørn Berglund, Bardu 13. okt Jan Erik Larsen, Sveio 13. okt Johan Gunnar Syrstadeng, Ski 20. okt Ing jerd Bratterud, Røyneberg 26. okt Eldar Ryan, Steinkjer

70 19. sep Magne Lønstad, Lesja 22. sep Otto Gabestad, Ise 02. okt Pål Kvisberg, Vestre Gausdal 10. okt Inge Amundsen, Liland 10. okt Svein Havåg, Ørsta 11. okt Edgar Hamre, Oslo 15. okt Anna Turid Alfnes, Ås 19. okt Amund Venger, Bøn 22. okt Brita Drangsholt Jaksjø, Ås

75 19. sep Tore Tormodsrud, Sundbyfoss 06. okt Bjørn Nome, Fjerdingby

80 30. sep Olav Sprauten, Steinkjer 02. okt Anders Lein, Ytre Enebakk

90 25. okt Arvid Guddal, Skien 30. okt Oddgeir Nergård, Mosjøen

Vi gratulerer!

kurs & konferanser 23.-24. september KURS I KONFLIKTHÅNDTERING Sted: Gardermoen, Park Inn Oslo Airport 25. september MØTE: ”MATKORN TIL BESVÆR I NYE KLIMATIDER” Sted: Oslo, Håndverkeren 16.-17. oktober GRUNNKURS FOR TILLITSVALGTE Sted: Gardermoen, Radisson Blu Airport Hotel 17. oktober MØTE: ”BIOLOGISK MANGFOLD” Sted: Oslo 23.-24. oktober NETTVERK FOR SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE Sted: Oslo 29. oktober REGIONALT MEDLEMSKURS: ”KONFLIKTHÅNDTERING” Sted: Bodø, Rica Hotel 13.-14. november NATURVITERFORUM Sted: Trondheim, Hotel Britannia

naturviteren

31


/ Nr. 3 2013

b-blad returadresse Naturviterne Keysersgate 5 0165 Oslo

/ mitt bilde

«Se ting fra en annen synsvinkel.» Hva er det vi ser på bildet?

fotografen anders søyland (29) fra Bergen

– Det er en orrfugl i spill som jeg fikk se på Løvstakken, bare 20 minutters gåtur fra Danmarksplass i Bergen. Da jeg så orrfuglen skyndte jeg meg hjem og hentet kameraet mitt, et Nikon D300. Bildet ble tatt i slutten av mai i 2011. Orrfuglen var rett ved en populær tursti. Før det hadde jeg aldri sett orrfugl i Bergen, men siden har jeg sett flere på samme sted til samme tid på året. Så det er nok et fast sted de spiller. Jeg liker best å fotografere dyr og mennesker i naturen. Fotointeressen min startet da jeg gikk på folkehøgskole for ni-ti år siden, forteller Anders Søyland.

Mitt fOTOTIPS: – Prøv å se etter motiver der du går ofte. Ting er lett å overse. Se ting fra en annen synsvinkel! Har du et bilde som fortjener å komme på trykk? Send det inn på epost til naturviteren@gmail.com Bilder som blir brukt blir premiert med et gavekort på 500 kroner.

32

naturviteren

Naturviteren 3 2013 Er det ei framtid i norsk skogbruk?  

Naturviteren. Medlemsblad for fagforeningen Naturviterne

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you