Issuu on Google+

NATURVITEREN ET MAGASIN FRA NATURVITERNE

Nr. 2/ 2014

AKTUELT

/5

Lønn som motivasjon

REPORTASJE

/ 20

Siste frist for forhandling

STUDENT Oppskrift på en god CV

/ 24

Tema:

Slik påvirker klimaendringer jobbene våre


/ NR. 2 2014

INNHOLD 6

3

LEDER

4

AKTUELT

6

TEMA:

FOTO: COLOURBOX.COM

Klimaet endrer seg og vi må tilpasse oss. Hva betyr dette i praksis?

18

MENINGER

19

DUELLEN Er elbiler mer miljøvennlige?

20

REPORTASJE Brudd i forhandlingene! Vi følger spesialrådgiver Roger Matberg på jobb siste forhandlingsdag i tariffoppg jøret.

22

JURISTEN «Kan bedriften endre på arbeidsstedet mitt?» «Har jeg rett til å få kjøregodtg jørelse?»

18 20 26 32

FORSIDEFOTO: CHRISTINE KRISTOFFERSEN

24 Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, 2013. ISSN 0801-9290 Naturviterne Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf 22 03 34 00 fax 22 03 34 01 post@naturviterne.no www.naturviterne.no Nettoopplag: 5500 i henhold til Fagpressens forskrifter

2

NATURVITEREN

26 Ansvarlig redaktør: Christine Kristoffersen tlf 411 28 180 christine.kristoffersen @gmail.com Korrektur: Tone Aamodt Stillings- og forretningsannonser: Flisa Trykkeri stig@flisatrykkeri.no Produksjonsplan Se www.naturviterne.no

24

STUDENT

26

NY I JOBBEN

27

PÅ ARBEIDSPLASSEN

Slik lager du en god cv. Flere vil studere naturvitenskap.

Generalsekretæren: «Unngå å bli utbrent».

28

MEDLEMSSIDER

32

MITT BILDE

REDAKSJONSRÅD: Merete Skaug Naturviterne Torbjørn Hundere Naturviterne Edith Akerø Naturviterne Per Rønneberg Hauge Fylkesmannen i Buskerud Sunniva Schjetne Statens vegvesen Borghild Hillestad NMBU Finn Erlend Ødegård Norges Bondelag

Trykk: Flisa trykkeri AS tlf 62 95 50 60 produksjon@flisatrykkeri.no


LEDER /

– Bruk oss! HVA ER NATURVITERNES STØRSTE UTFORDRING? Det er å få medlemmene til å bruke fagforeningen sin! I spørsmål om tariff, pensjon, konflikter, omorganiseringer eller samfunnsspørsmål; Naturviterne stiller med nøkkelkompetanse ingen andre har maken til. Vi kan medlemmenes bransjer, vi kan forhandlinger, vi kan samfunnspolitikk. Vi har en nøkkelposisjon som part i arbeidslivet. Vi er en del av trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, myndigheter og fagforeninger. Ingen advokater kan gi deg tilsvarende støtte og påvirkningsmulighet i din situasjon. NATURVITERNE HAR EN TYDELIG KOMMUNIKASJON utad. Vi har et arbeidslivsperspektiv innen tariff- og samfunnspolitikk. Det er gjennom vår rolle som fagforening at vi har en plass i offentlig debatt. Det gir oss troverdighet når vi formidler standpunkter basert på arbeidslivet og våre fag. Arbeidslivet er en av de viktigste arenaene for utforming av samfunnet vårt. Arbeidet utgjør en tredjedel av livet i yrkesaktiv alder, halvparten hvis vi ikke regner med tiden vi sover. At vi som arbeidstakerorganisasjon har en mening om våre fag og våre bransjer er derfor relevant. VI BLIR LYTTET TIL i større grad en før. Jordvernsaken viser hvor sterkt gjennomslag vi kan ha hvis vi baserer vår synspunkter på saklig og god argumentasjon. Vi har flere andre saksområder der vi har en høyst relevant stemme; Matproduksjon på land og i havet, klima og klimatilpasning, naturmangfold, forvaltning av naturressurser og arealpolitikk. Alle disse er grunnleggende tema for et moderne samfunn. Våre medlemmer sitter på nøkkelkompetanse om dette, og Naturviterne er eneste fagforening med bærekraft som hjertesak!

FINN ROAR BRUUN Leder i Naturviterne E-post: frb@naturviterne.no NATURVITEREN

3

FOTO: KIMM SAATVEDT

TARIFFPOLITIKKEN HAR STÅTT FAST SIDEN VI GIKK INN I AKADEMIKERNE: Lønn skal baseres på utdanning, ansvar, innsats og resultater. Vi jobber for en lokal lønnsfordeling. Det er også normalen i norsk arbeidsliv. I privat og kommunal sektor er lokale forhandlinger regelen. I kommunal sektor ble dette innført i 2003. Våre kommunale medlemmer har hatt en sterkere lønnsvekst enn de i statlig sektor etter dette. Nå ønsker vi en omlegging av statens lønnspolitikk. Vi krever at de sentrale forhandlingene bare skal sette en ramme for lønnsveksten og at denne rammen så skal fordeles med lokale kollektive forhandlinger. Det gjør det mulig å tilgodese den enkelte virksomhets behov og den enkelte ansatte. Vi mener at lønn er et så viktig personalpolitisk virkemiddel at din nærmeste sjef bør kunne påvirke den. Det er han eller hun som ser din innsats og som bør la lønn inngå som en naturlig del av sin ledelse av deg. Denne muligheten går statlige ledere og mellomledere i dag glipp av. En endring vil bidra til en bedre styrt og enklere offentlig sektor.


/ AKTUELT VED TORBJØRN HUNDERE Medlemsfordeler

Billig strøm til medlemmer Naturviterne har inngått en avtale med Fjordkraft som skal gi medlemmene billigere strøm. Velger du strømavtalen «Topp 5 Garanti», sparer du kr. 300,- på din første regning. Avtalen garanterer at dette skal være en av de fem billigste strømavtalene av typen standard variabel, målt mot en referanseliste over et utvalg av Norges største strømleverandører. Du kan lese mer om avtalen på Naturviternes nettside.

SLUTTER: Seniorrådgiver Hans Jørgen Sommerfelt i Naturviterne blir pensjonist.

HANS JØRGEN BLIR PENSJONIST OG SLÅR OPP MED NSB

DISKUSJON: Alf Støle sier saken har skapt diskusjon og stor uenighet.

– Det er egentlig ikke Naturviterne jeg «slår opp» med, men med NSB, sier Hans Jørgen Sommerfelt når han nå blir pensjonist. – Barnebarna skal få i sin del av de 3,5 timer pr. dag i arbeidsreise mellom Fredrikstad og Oslo jeg nå vil spare inn. Ellers er det nok å henge fingrene i når man bor i et

Landskapsarkitektene sa nei til Norske Arkitekter

Naturviterne tilfreds med jordvernstrategi

Forslaget om fusjon med Norske Arkitekter fikk ikke flertall på årsmøtet til Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Alf Støle, tillitsvalgt landskapsarkitekt i Naturviterne, er fornøyd med resultatet. Saken har skapt diskusjon og stor uenighet. Arkitektenes fagforbund (AFAG) vil være en del av den nye organisasjonen og ved en fusjon vil medlemmene i NLA da automatisk bli innlemmet i AFAG. – Dette strider mot prinsippet om organisasjonsfrihet, sier Støle. – Det betyr at vi mister muligheten til fritt fagforeningsvalg og å være med i den fagforeningen som passer vår egen arbeidssituasjon best.

Stortingets næringskomité avga i mars sin innstilling om et forslag fra Venstre om styrking av jordvernet. Komiteen samlet seg enstemmig om Aps forslag om å be om en strategi for jordvern og ikke en plan. – I Naturviterne er vi veldig tilfreds med den plassen jordvern har fått på den politiske agendaen, sier leder Finn Roar Bruun. – Matjord er en viktig samfunnsressurs. Stortinget må ta ansvar for jordvern og å bevare nasjonens evne til å produsere mat i de enkelte kommuner. Vi forventer også at det legges vekt på kunnskap og kompetanse som en del av de positive insitamenter som skal være med å stimulere kommunene til å prioritere jordvern, sier Bruun.

4

NATURVITEREN

100 år gammelt hus som er regulert til bevaring. For en seiler er det dessuten alltid fristende å kunne kaste loss og dra rett ut i verdens fineste skjærgård. Så jeg tror jeg skal få tiden til å gå. Som utdannet forstkandidat har Hans Jørgen fått med seg mye. Lengst tid er det blitt i offentlig forvaltning, særlig som herredsskogmester/skogbrukssjef (Skjeberg, Tune og Varteig i Østfold) og fylkesskogmester (Østfold). Han har vært innom Akershus fylkeskommune, vært MIKer i Kråkerøy kommune, jobbet i Miljøverndepartementet med Gro som statsråd, Landbruksdepartementet, vært lektor på Troms landbruksskole og Statens skogskole på Brandbu. De siste 10 yrkesårene ble som seniorrådgiver i Naturviterne. – Her i Naturviterne syns jeg at jeg har fått brukt veldig mye av det jeg har lært og erfart tidligere i yrkeslivet. En fylkesskogmester må selvfølgelig kunne mye om trær, men veien går også i den jobben via folk. Og folk har jeg fått jobbet mye med her. Jeg hadde ikke blitt så lenge (og tålt den daglige pendlinga) hvis det ikke hadde vært så inspirerende og givende, sier Hans Jørgen. – Jeg har trivdes med medlemmene, og jeg har trivdes i sekretariatet. Jeg kommer til å savne alle!


AKTUELT /

MOTIVASJON: Lønn som motivasjonsfaktor ble diskutert på Naturviterne sin årlige tariffkonferanse i mars. I panelet deltok (fra venstre) Kjell Arne Brekke, professor ved UiO, Anders Dysvik, professor ved BI, Even Bolstad, daglig leder i HR Norge og Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne. (Foto: Torbjørn Hundere)

LØNN SOM MOTIVASJON – Avhengig av hva man ønsker å oppnå med lønn, så fungerer både ytre motivasjon og indre motivasjon utmerket, forklarte Anders Dysvik, professor ved BI. Han var en av fire som deltok i paneldiskusjonen om lønn under Naturviternes tariffkonferanse i vår.

I

det daglige tenker vi kanskje ikke på lønn som en motivasjonsfaktor, men vi vet at om lønna ikke ligger på et godt nok nivå så kan det få store konsekvenser. For du kommer til et punkt der misnøyen setter inn. Og da er det vanskelig å g jøre noe, sa Naturviternes leder Finn Roar Bruun i sin innledning. Den indre og den ytre motivasjon Avhengig av hva man ønsker å oppnå med lønn, så fungerer både ytre motivasjon og indre motivasjon utmerket, forklarte professor ved BI, Anders Dysvik. Ytre motivasjon er når du er mer opptatt av resultatet enn av selve aktiviteten. Du tenker ikke på aktiviteten når du jobber med den, men på hva du får ut av å g jøre jobben. – Når du vasker badet glemmer du neppe tid og sted, men i det du er ferdig, kan

du kose deg med god samvittighet, sa Dysvik. En stor internasjonal undersøkelse viser at om du ønsker innsats i enkle oppgaver så fungerer ytre motivasjon bedre enn indre motivasjon. Arbeidsoppgavene er enkle å måle, og det er lett å se hva den enkelte har bidratt med. Den indre motivasjonen spiller en rolle der arbeidets iboende glede, mening, interesse og engasjement er sterke drivere for arbeidskvalitet. Du opplever å være involvert i beslutninger som angår deg selv. Du har en følelse av mestring. Du har gode sosiale relasjoner til kolleger og leder. Jo mer ytre variabel prestasjonsbasert belønning medarbeideren mottar, jo høyere ytre motivasjon rapporteres det. Plutselig er penger noe man blir opptatt av. Fastlønn viser seg positivt

for indre motivasjon. Du vet hva beløpet er og det er et uttrykk på hva man har levert over tid. Dysvik forklarte at jo mer folk blir satt i lønnsmodus, at de snakker om lønn og tenker på lønn, så skaper det en avhengighet. Lønn er viktig for å rekruttere Lønn handler lite om motivasjon. Derimot er lønn viktig for å rekruttere og beholde medarbeidere, sa Even Bolstad, daglig leder i HR Norge. For når det g jelder å motivere så er det andre ting som betyr mye. Bolstad hevdet at statistikk er noe av det farligste vi driver med når det g jelder lønn, fordi det kan være en skikkelig trigger for demotivasjon. – Noen må tjene under snittet, hvis ikke så har snittet en iboende tendens til å stige, sa Bolstad. NATURVITEREN

5


FOTO: COLOURBOX.COM

/ NR. 2 2014

6

NATURVITEREN


TEMA /

Klimaet endrer seg

Vi må tilpasse oss FNs klimapanel (IPCC) forteller i sin femte hovedrapport at klimaendringene er i gang. Vi må tilpasse oss nye værtyper. Hva betyr dette i praksis?

NATURVITEREN

7


/ REPORTASJE

FN advarer mot klimaendringer Klimaendringer kan føre til lavere matproduksjon, utryddelse av arter, tørke og oversvømmelser, ifølge FNs klimapanel. TEKST CHRISTINE KRISTOFFERSEN

E

n ny omfattende rapport om konsekvensene av klimaendringene er lagt frem av FNs klimapanel (IPCC). Del 2 av klimapanelets femte hoveddrapport er basert på de samme prognosene som tidligere om en temperaturøkning på mellom 0,3 og 4,8 grader og en havnivåstigning på mellom 26 og 82 centimeter. Endringene i klimaet er allerede i gang, og de blir sterkere for hver grad varmere som klimaet blir. Det kan føre til store problemer for jordbruket og matproduksjonen i mange land. Tiltak for å tilpasse seg de nye værforholdene vil bli avg jørende – ting man kan g jøre for å forebygge skader og ulykker og for å beskytte matproduksjonen. Ny forskning har gitt oss et mer nyansert bilde av klimaendringene, likevel er det mye vi fortsatt ikke vet om hvordan klimaendringene vil arte

seg. Ingen kan forutsi nøyaktig hvor kraftig den globale oppvarmingen blir, og ingen kan forutsi det som vil skje. Men håndtering av risiko og usikkerhet er vektlagt i den nye rapporten fra IPCC, som peker på flere områder hvor risikoen kan bli høy. Verden er allerede 0,85 grader varmere enn i førindustriell tid. I løpet av de neste 15 årene må vi redusere utslippene raskt og mye for å begrense den globale oppvarmingen. Det krever utslippskutt i alle sektorer.

GRØNN FREMTID – PLANLEGG RIKTIG!

To grader

Skog og jordbruk

Utslippene fra energiproduksjon er størst. For å endre dette må vi tenke nytt. De som skal investere i infrastruktur og produkter med lang levetid, må sikre seg at disse er «grønne». Låser man seg til høye fremtidige utslipp vil det bli dyrt å bygge om og endre til teknologier og løsninger med lavere utslipp.

Verdens ledere er tidligere blitt enige om at temperaturøkningen må begrenses til to grader over førindustriell tid for å unngå de farligste klimaendringene. Matsikkerheten kan bli truet i mange områder hvis temperaturen blir mer enn to grader høyere enn i dag. Blir den mer enn fire grader varmere kan det bli katastrofalt.

I 2010 sto utslipp fra skog, jordbruk og andre arealer for 24 prosent av de globale klimagassutslippene. Utslippene kan reduseres. De mest kostnadseffektive tiltakene forutsetter effektivisert jordbruk, restaurering av dyrket myr, redusert avskoging, økt skogplanting, forbedret skogforvaltning og mindre matsvinn og forbruk av kjøtt.

8

NATURVITEREN

KLIMAENDRINGENE VI HAR sett de siste tiårene har hatt virkninger på natur og mennesker på alle kontinenter og hav. For eksempel har endrede nedbørsmønstre og smeltende snø og is påvirket både vannkvalitet og vanntilgang i mange regioner. Permafrosten varmes og tines på høyere breddegrader og høyder. Både på land og i vann har mange dyr og planter flyttet på

seg eller endret atferdsmønster. Endringer i klima g jør at det finstilte og komplekse samspillet mellom artene påvirkes. Dette kan ha betydning for økosystemenes evne til å støtte funksjoner som er viktige for mennesker og natur, for eksempel naturlig beskyttelse mot flom. Avlinger er blitt redusert på globalt nivå. KLIMAENDRINGENE RAMMER ulikt avhengig av hvor robust natur og mennesker er i utgangspunktet. Spesielt for fattige mennesker vil klimarelaterte hendelser kunne ha negativ påvirkning på levebrødet. Delrapport 2 fra klimapanelets femte hovedrapport beskriver nøkkelrisikoer som omfatter død, sykdom og annen skade, mangel på mat, tap av levebrød eller infrastruktur og tap av økosystemer på land og i hav. Jo større temperaturøkning, jo større risiko.

MÅ LEGGE OM:


TEMA /

SIKRING: I Norge fører økt nedbør til økt skredfare. Rasfarlige områder nær veier, by og bygd må sikres godt. Vann som fryser til is sprenger løs biter fra fjellet. (Foto: Øyvind Ødegård)

RAPPORTENS HOVEDFUNN: Økte skadevirkninger fra mer nedbør og flom. Antall mennesker som rammes av store elveflommer vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utg jøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse. Skjerpet konkurranse om fisken. Ved temperaturøkninger på mer enn 2 grader vil også havforsuring utg jøre en vesentlig risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for polare økosystemer og korallrev. Dette vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. Naturmangfold kan gå tapt på land og i ferskvann. Blir det mer enn 2 grader varmere, vil mange arter ikke kunne forflytte seg til områder med egnet klima. De som ikke klarer å tilpasse seg raskt nok, vil minske i antall eller dø ut. Mangel på mat og vann. Klimaendringer vil redusere tilgangen på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli

redusert mange steder i verden, men virkningene kan være positive i enkeltområder. Helsen påvirkes. Eksempel på virkninger på helse er økning i skade og død fra hetebølger og skogbranner, underernæring i fattige regioner som følge av redusert matproduksjon og sykdommer som smitter via vann, mat eller insekter Økonomiske konsekvenser og økte forskjeller. Klimaendringene forventes å redusere økonomisk vekst, heve matprisene som følge av svekket matproduksjon og bremse reduksjonen i fattigdom. Flere på flukt og økt fare for konflikter. Rapporten sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig ved å forsterke virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang. (Kilder: Miljødirektoratet, VG og nrk.no) NATURVITEREN

9


/ NR. 2 2014

ØDELAGT: Slik så vegen til Otterdalen i Hornindal kommune ut etter stormen «Dagmar», romjulshelgen 2011. (Foto: Heidi Ravnestad, Statens vegvesen)

Jobber aktivt med klimatilpasning

Vann kan g jøre mye skade. Det vet de i Statens vegvesen. Plutselige flommer og kraftige flommer er blant de største utfordringene. Derfor har Statens vegvesen innført klimatilpasning i alle sine nye prosjekter.

K

lima har alltid vært direkte eller indirekte med i planlegging av vegene våre, sier sjefingeniør Gordana Petkovic i Statens vegvesen, Seksjon for Geoteknikk og skred. – Men tidligere var ikke kravene gode nok for

Sjefingeniør Gordana Petkovic

10

NATURVITEREN

å ivareta dagens eller fremtidens klima. På noen punkter var de lite konkrete, på noen var de for slakke. Endringene som er g jort i kravene våre de siste årene tilsvarer bedre de utfordringene klimaendringene kommer med, sier Petkovic. Fra 2007 til 2013 ledet hun forsknings- og utviklingsprosjektet «Klima og transport» i Statens vegvesen. Prosjektet hadde som mål å utrede effekten av klimaendringer på planlegging, bygging, drift og vedlikehold av vegnettet, og å foreslå tilpasningstiltak. – For det meste vil det dreie seg om å håndtere vann – det vil si å føre vannet bort fra veien. «Vann» kan være den langsomt oppbyggende storflommen eller det kan være en plutselig

kjempeoversvømmelse lokalt. Eller det kan være et tynt lag av vann på veien som truer trafikksikkerheten, forteller Petkovic. I tillegg vil tilpasningstiltakene dreie seg om å opprettholde og forsterke fokuset på skredsikring. – Det er stor oppmerksomhet på skredsikring allerede, og den må utvides. Klimaet kan både forhøye risikoen og endre den – for eksempel føre til hyppigere jordskred etter kraftig regn, sier Petkovic.

PROSJEKTET SOM PETKOVIC ledet hadde to hovedmål: Det første målet var å g jennomgå regelverket og endre det der det var nødvendig av hensynet til klimaendringer. Det andre hovedmålet var å påpeke behovet for å endre


TEMA / NYE LØP: Gudbrandsdalen, ved Rosten, flommen juni 2011. E6 ved avkjøringen til Høvringen. En sideelv til Lågen flommer over vegen og finner nye løp. (Foto: Niklas Eriksson, Statens vegvesen)

en del rutiner, det vil si å g jøre «alle» som har med planlegging, bygging, drift og vedlikehold av vegnettet oppmerksomme på viktigheten av å g jøre justeringer i sine vanlige arbeidsoppgaver. Justeringene gikk på å tenke fremtidig klima, ikke historikk slik som før. Det vil si å skape rutiner for alltid å oppsøke nye data og ny statistikk og skaffe bedre informasjon om påkjenningene konkstruksjonene de er med å lage vil bli utsatt for resten av sin levetid. – Det første hovedmålet vårt er g jennomført. Men man kan jo aldri si seg helt ferdig. Vi har i alle fall g jennomgått g jeldende regelverk og g jort de viktigste endringene slik at hensynet til klimaendringer er ivaretatt. Et eksempel på det er at det nå stilles formelle krav til å inkludere klimahensyn ved planlegging av veiens linje – blant annet hensynet til forventet flomnivå. Det stilles også krav til å lage en plan for vannhåndtering på utbyggingsprosjekter. Man har også lagt inn større sikkerhetsmargin ved beregning av nødvendig kapasitet for drenering, forteller Petkovic.

NÅR DET GJELDER MÅL TO, endring av arbeidsrutiner, er det en evig prosess. – Det g jelder å sette «klimabriller» på seg når man utfører sine vanlige oppgaver. Man kan aldri få for mye informasjon på dette området, og man får dessverre ofte nok påminnelser på hvor viktig det er å tenke på robusthet, sier Petkovic. Konklusjonene i sluttrapporten som kom ut i fjor oppsummerer tre viktige lærdommer: •Hensynet til klimaendring må tas inn så tidlig som mulig i prosjektet, allerede på planleggingsstadiet. •Hensynet til klimaendringer skal integreres i alle arbeidsprosesser. •Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid er en betingelse for klimatilpasning. Det har vært med på å motivere for et samarbeidsprosjekt som pågår nå. Prosjektet heter «Naturfare – infrastruktur, flom og skred (NIFS)». For mer info om temaet se: www.vegvesen.no/klimaogtransport NATURVITEREN

11


/ NR. 2 2014

MERKER KLIMAENDRINGENE «Regionkontorene til NVE får mer og mer å gjøre med forebygging og opprydding etter flommer og skred. Det er utfordrende, for det skjer mye, og ressursene er begrenset.»

J

eg jobber primært med vannforvaltning. NVE, som er min arbeidsplass, har en stor rolle i arbeidet med klimatilpasning. Så jeg merker klimaendringene godt. Vannkraft er jo en av de største påvirkerne i vannets tilstand, sier Inger Staubo. Hun er seniorrådgiver i Skred- og vassdragsavdelingen i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Det er den avdelingen som styrer NVEs regionkontorer. – Min jobb er å koordinere NVEs arbeid med oppfølgingen av vannforskriften (EUs vanndirektiv), og å være kontaktperson for NVE mot de andre direktoratene som arbeider mot dette. Jeg deltar også i arbeidsgrupper i EU knyttet til vanndirektivoppfølgingen.

HVA VIL SKJE? Når FNs klimapanel presenterer sine klimafremskrivninger tar de utgangspunkt i flere samfunnsscenarioer. Hvordan samfunnet ser ut legger viktige føringer for hvor og hvordan vi er såbare. Samfunnsutviklingen lokalt og globalt vil også legge viktige føringer for hvor store utslippene av klimagasser vil bli i tiden som kommer. 12

NATURVITEREN

– Hvilke klimaendringer har du personlig observert i jobben din? – Jeg observerer at regionkontorene får mer og mer å g jøre med forebygging av og opprydding etter flommer og skred. Disse tiltakene skal g jennomføres på en miljøvennlig måte, og det er utfordrende, for det skjer mye, og ressursene og kompetansen om miljøtiltak i vassdragene er begrenset. Presset på utbygging av ny miljøvennlig vannkraft og vindkraft er også stort. Våre saksbehandlere på konsesjonsavdelingen blir målt på mengden energi de gir tillatelser til. Her er det ofte verdikonflikter mellom EUs vanndirektiv og EUs fornybardirektiv. Men saksbehandlerne våre har mye kunnskap om andre miljøutfordringer,

og ivaretar disse og kravene i vannforskriften godt i utredningene før tillatelser gis eller avslås. Stadig flere situasjoner med styrtflommer etter sterkt regnfall er også en utfordring. Jeg ser med spenning fram til hva det nyoppnevnte utvalget som skal utrede konsekvensene av mer

Klimavennlig lokalpolitikk Fortetting av bebyggelse langs kollektivtilbud er i dag uttalt politikk. Slik ønsker myndighetene å kutte utslipp av klimagasser ved å g jøre det lettere for brukerne å velge kollektivtransport. Samtidig kan fortetting av bebyggelse føre til flere tette flater der avrenning av overflatevannn ved ekstremnedbør tar nye veier og skader

omkringliggende bebyggelse eller infrastruktur. Forebygging og tiltak for å håndtere store vannmengder må derfor integreres i den løpende planleggingen når områder bygges ut. I oppføring av nye bygg bør kommunen påse at det tas hensyn til utslippsreduksjon og klimatilpasning. (Kilde: Klimatilpasning.no)


TEMA /

SOLID: – Legg merke til hvordan de har bygd ting rundt elva her i Sandvika. Både trappa jeg sitter i og benkene på høyden tåler å komme under vann hvis det blir flom. Det er god klimatilpasning, sier Inger Staubo. (Foto: Christine Kristoffersen)

overvann i byene kommer fram til. Jeg er også nyvalgt leder av Norsk vannforening, og vi har nettopp feiret vårt 50-årsjubileum med et seminar om «Det blå gullet – Vann i by – en utfordrende verdi». Norsk vannforening tar opp dagsaktuelle saker i sine fagtreff og seminarer, og i tidsskriftet VANN. Ulike utfordringer knyttet til klimaendringer og klimatilpasninger er ofte tema, forteller Staubo. NVE skriver i sin årsmelding for 2013 at klimaendringene er her. De dokumenterer og forsker på klimaendringene, blant annet g jennom sitt arbeid innen hydrologi, kryosfære og bremålinger. De har overvåket utviklingen over lang tid, og i 2013 trakk 26 av 33 isbreer i Norge seg tilbake. For å forebygge skade på liv, helse og

NVE JOBBER MED

KLIMAFOREBYGGING

verdier arbeider NVE med å oppdatere faresonekart og flomsonekart slik at det tas høyde for et fremtidig klima. Kartene er et viktig grunnlag for kommunenes arealplanarbeid og bidrar til at ny utbygging skjer i trygge områder. Sikring av eksisterende bebyggelse og kritisk infrastruktur er også sentralt i NVEs arbeid med klimatilpasning.

– Om mitt arbeid spesielt: Vi har gitt innspill om klimaendringer til vannforvaltningsplanene som nå utarbeides i 11 vannregioner. Dette er noe vi kommer til å følge opp. – Nevn tre ting som du mener alle privatpersoner i Norge bør g jøre for å bedre miljøet? – Kildesortere søppel. Begrense bilbruken. Redusere forbruket. Selv så kildesorterer jeg. I Hurum der jeg bor er det lagt godt til rette for dette, så det er enkelt. Men jeg kjører for mye bil, for jeg bor ganske usentralt. Ellers prøver jeg å redusere det personlige forbruket mitt. Jeg har blant annet pålagt meg selv kjøpestopp i 2013. Det går sånn tålelig bra. Jeg har i alle fall merket at det er mer ig jen på lønningskontoen enn det var tidligere! NATURVITEREN

13


/ NR. 2 2014 SYKDOMMER: – Det er grunn til å regne med at flere plantesykdommer som er vanlige i varmere land, og som vi har vært forskånet for, vil bli problematiske her hos oss. Uten kalde vintre som sanerer smitte må vi nok regne med at gulrust blir vanlig også her i Norge, sier Jon Arne Dieseth ved Graminor. (Foto: Hans Jakob Lund)

Varsling av jordskredfare Intens eller langvarig regn, eventuelt i kombinasjon med snøsmelting, forårsaker hvert år flom- og skredskader for millionbeløp i Norge. Jord-, sørpe- og flomskred kan skape store problemer for fremkommelighet og beredskap på veg og bane, og truer tidvis også en betydelig del av Norges bosetning. Klimaendringer med mer intense ned14

NATURVITEREN

børepisoder forventes å skape enda større problemer. Jordskredvarsling er en del av en politisk satsing for å bedre nasjonalt forebyggende tiltak mot flom og skred. Ønsket effekt av tjenesten er å redde liv og redusere skredproblemene for veg, jernbane og bosetning. For å følge med på varsling: www.varsom.no

Større pollenplager Økt temperatur og lengre vekstsesong vil påvirke lengden på pollensesongen, og trolig forverre pollenplagene til en rekke allergikere. Det anslås at vekstsesongen vil bli 2-4 uker lengre i store deler av Norge innen år 2050. Mye tyder på at utviklingen mot en lengre pollensesong allerede har startet. (Kilde: klimatilpasning.no)


TEMA /

Klimaproblemer ved dyrking av hvete «Varmere klima kombinert med mye fuktig vær på sensommeren og høsten har gitt nye problemer i hvetedyrkingen. Størst bekymring har en sopp som heter Fusarium graminearum gitt. Den angriper kornet i akset, noe som fører til dårlig kornkvalitet og nedsatt avling.»

J

Varmere klima kombinert med mye fuktig vær på sensommeren og høsten har gitt nye problemer i hvetedyrkingen. Størst bekymring har en sopp som heter Fusarium graminearum gitt. Den angriper kornet i akset (aksfusariose), noe som fører til dårlig kornkvalitet og nedsatt avling. Soppen kan også danne soppgifter (mycotoxiner) som i visse tilfeller kan g jøre at kornet ikke kan brukes til mat. Kombinasjonen av redusert jordarbeiding, slik det blir anbefalt av hensyn til miljøet, og fuktige og milde vårmåneder

initiert i kjølig vær. Enkelte høster i det siste har det vært heller lummert, og ingen spiretreghet er blitt initiert. Kornet har derfor begynt å gro i akset, enzymer har brutt ned stivelsen, og store deler av den norske hveteavlingen har ikke vært brukbar til brødbaking. I foredlingsarbeidet er vi derfor på jakt etter nye mekanismer for spiretreghet som vi kan forvente virker også når temperaturen om høsten er relativt høy, forteller Dieseth.

FOTO: COLOURBOX.COM

on Arne Dieseth er ansatt i det norske planteforedlingsselskapet Graminor og jobber med foredling av nye hvetesorter. – I sommerhalvåret arbeider jeg for det meste ute i forsøksfeltene. Jeg tror alle som arbeider med plantedyrking på friland legger godt merke til været og vekstforholdene. Vi ser hvordan vintrene blir kortere, hvordan våren kommer tidligere enn før, og hvordan veksten hos enkelte planter kan fortsette til langt ut i november. Selv om veksttiden teoretisk sett er blitt lengre ut fra vår- og høsttemperaturene, har det imidlertid ikke vært mulig å utnytte dette til å ta større kornavlinger. Tendensen har vært mye fuktig vær både vår og høst. Våronna har derfor ikke kommet i gang tidligere enn før. Og på grunn av mye regn om høsten har det har vært vanskelig å få høstet korn som er blitt sent modent, forteller Dieseth.

ser ut til å føre til stor smitteproduksjon hos soppen. – Hvis det også er fuktig vær ved aksskyting, da kornet blomstrer og er mottakelig for smitte, blir sykdomsproblemene ofte store. Å få frem nye hvetesorter som er sterkere mot aksfusarios har derfor første prioritet i foredlingsarbeidet her i landet, sier Dieseth. Fuktig vær kombinert med relativt høye temperaturer om høsten, slik det er spådd at det vil bli vanligere i fremtiden, gir også større problemer med å produsere brødhvete av en slik kvalitet norske møllere og bakere vil ha. Tradisjonelt har norsk hvete vært beskyttet mot aksgroing av nedarvet spiretreghet. – Dette har vært et foredlingsmål i norsk hveteforedling så lenge det har vært drevet slikt arbeid her i landet. Men denne spiretregheten blir bare

Kornforedling er langsiktig arbeid. Fra man g jør en krysning til den nye sorten kommer på markedet tar det g jerne 15 år. – Vi må derfor allerede nå tenke på de problemene korndyrkerne vil møte om 15-20 år. Jeg har nevnt problemene med aksfusariose og aksgroing i hvete. Dette er problemer som ikke vil forsvinne og som vi må forsøke å løse. I tillegg er det grunn til å regne med at flere plantesykdommer som er vanlige i varmere land, men som vi stort sett har vært forskånet fra, vil bli problematiske også her hos oss. Når det g jelder hvete er det først og fremst rustsoppene det er grunn til å frykte. Vi skal ikke lenger enn til Skåne og Danmark før gulrust er et alvorlig problem. Uten kalde vintre som sanerer smitte må vi nok regne med at gulrust blir vanlig også her i Norge, sier Dieseth. Han er likevel positivt innstilt til fremtiden. – Det skjer mye på forskningsfronten når det g jelder bioteknologi og bioteknologiske metoder i planteforedlingen. Vi forsker på å tilpasse oss det nye klimaet! NATURVITEREN

15


/ NR. 2 2014

–Vi trenger infrastruktur som tåler mye vann! – Før var det sjelden vi hadde uvær som hadde navn. Dette ekstremværet har gitt oss mye nedbør på kort tid. Slik nedbør har enorm kraft til å ødelegge infrastruktur, sier Tomm Kristiansen, produksjonsplanlegger i Viken Skog.

S

ammen med ekstreme nedbørsmengder har vi også fått mye kraftig vind som kan velte overende veldig mange trær på kort tid. Slik nedbør har enorm kraft til å ødelgge infrastruktur. Særlig veier risikerer å bli helt borte, forteller Tomm Kristiansen. Som produksjonsplanlegger i Viken Skog jobber han i en tradisjonell skogbrukslederstilling og ser resultatet av klimaendringene i Norge på nært hold. – Mye av skogsterrenget er dårlig egnet for kjøring med tunge skogsmaskiner. Vi prøver å ta en del skogsdrifter i de tradisjonelle vintermånedene for å unngå sporskader. Men det er ikke lenger uvanlig med mildt vær og regn i desember, og når våren kommer midt i februar, slik den g jorde i år, da blir vintersesongen VELDIG kort, sier Kristiansen. Han oppsummerer klimaendringene han har sett på arbeidsplassen sin slik: • Mer vindfall • Mer sporskader på grunn av økt nedbør • Korte vintre – Vi må kontinuerlig tilpasse oss det konkrete været ved g jennomføring av drifter. Mange driftsområder som ble regnet som vinterdriftsområder, må nås ved at det bygges mer vei, både driftsveier og bilveier. Vi anbefaler ved

DYRT: – Bildet over viser stedet der en skogsbilvei en gang var. Det kostet cirka 500 000 kroner å få reparert veien, forteller Tomm Kristiansen (til venstre).

opptak av CO2. – FNs klimarapport gir på mange måter et litt skremmende bilde av hvordan vår nære fremtid blir. Den viser at vi må utvikle oss både med teknologi og planverk for å redusere ulemper menneskelig aktivitet skaper.

opprusting og nyanlegg av veier at stikkrennedimensjonen økes. Dette gir ig jen økte kostnader ved å g jennomføre skogsdrifter og det gir større belastning på miljøet, sier Kristiansen. Hans råd til skogeiere fremover er å investere i infrastruktur som tåler mye vann, og å få skog i vekst for å sikre

GRØNNE TAK GIR FLOMDEMPING Fortetting av byer og utbygging av tettsteder øker andelen av tette flater i nedbørfeltene. Vannet får liten mulighet til å renne vekk i jord og vegetasjon. Bruk av vegetasjon på takene vil kunne erstatte noe av dette, og dempe avrenning fra tak etter styrtregn. Grønne tak er en eldgammel teknologi i Norge. Grønne tak kan i prinsippet 16

NATURVITEREN

anlegges på alle takvinkler, men blir dyrere når takvinkelen overstiger 30 grader. Jo flatere tak, desto lettere skjøtsel. De letteste versjonene veier ikke mer enn takstein. Når taket skal fornyes kan man velge grønt tak og samtidig være med og bidra til økt klimatilpasning. (Kilde: Bioforsk)

– Nevn tiltak du mener alle privatpersoner i Norge bør g jøre for å bedre miljøet? – Jeg tror vi må ta inn over oss den kunnskap som omhandler bærekraftig utvikling, og at alle ser sin rolle i den store sammenhengen. Vi må slutte å kjøpe ting som er av dårlig kvalitet. Jeg har ikke sansen for bruk og kast-prinsippet. Vi bør også velge ting som er bærekraftig lagd, sier Tomm Kristiansen. – Og ta i bruk ny miljøvennlig teknologi og materialer!

Forsker på klima Drøyt 170 millioner kroner til forskning på klimaomstilling er nå fordelt – den største tildelingen av midler til klimaforskning fra Forskningsrådet noensinne. Forskningen skal g jøres i løpet av de neste fire årene, og skal blant annet fokusere på hvilke tiltak vi må g jøre for å tilpasse oss klimaendringer. (Kilde: forskningsrådet.no)


TEMA /

–I fjor hadde vi en varm sommer i nord Anne Fløgstad Smeland er miljørådgiver i Tana kommune. Hun ser flere indikasjoner på klimaendringer i nord.

K

limatiltak er en sentral del av kommunens miljøvernarbeid. Gjennom kommunens klimaplan arbeider vi for at den kommunale organisasjonen og lokalsamfunnet forøvrig skal sette i verk tiltak som reduserer utslippene av klimagasser, sier Anne Fløgstad Smeland. Hun jobber som miljørådgiver i Tana kommune. – Klimaendringene er av en kompleks karakter slik at de må dokumenteres g jennom vitenskapelig arbeid snarere enn tilfeldige observasjoner. Observasjoner er ikke nok for å mobilisere til mottiltak. Når det er sagt, så ser jeg jo en del indikasjoner på klimaendringer her hvor jeg bor. I fjor hadde vi en unormalt varm sommer i nord. Videre så har det vært svært mye skogsdød her i Øst-Finnmark de senere år på grunn av store bjørkemålerangrep – noe forskere knytter til varmere klima. Videre får reindrifta store problemer ved ustabile vintre med milde perioder. Slike år har det sikkert alltid vært, men det er fare for at dette kan bli oftere enn før. I år har vært et slikt år her i Tana, hvor reineiere har måttet fore dyra g jennom vinteren på grunn av et islag på beitene. Videre tror jeg at klimaendringer vil kunne få konsekvenser for tidspunktene på sommeren når de ulike laksebestandene går opp i Tanaelva, sier Smeland. – Hvilke klimatilpasninger har dere g jort i jobben din? – Tana kommune vurderer virkninger av klimaendringer generelt i sin plan-

MILDE VINTRE: Reindrifta får store problemer ved milde vintre. Da legger det seg et islag på beitene, sier Smeland.

legging, men vi har hatt lite fokus på tilpasninger til klimaendringer g jennom det øvrige miljøvernarbeidet. Her er det utslippsreduksjon g jennom blant annet energi og transporttiltak som har hatt og har hovedfokus. – Hva blir viktig i jobben din fremover med hensyn til klimatilpasning? – Viktige tiltak framover vil være å styrke enøk-arbeidet, samt miljøsertifisering. I løpet av 2015 skal hele den kommunale organisasjonen sertifiseres som Miljøfyrtårn. – Hva syns du om FNs klimarapport som nylig ble lagt frem? – Det er på mange måter skremmende lesning. Det er nesten slik at man ikke klarer å ta det innover seg, selv om man tror på rapportene. Det må imidlertid ikke føre til maktesløshet.

KLIMATILPASNING I KOMMUNER Klimaforskning har vist at store og ressurssterke kommuner har kapasitet og kunnskap til å analysere egen klimasårbarhet og til å utvikle tilpasningsstrategier. Enkelte av disse foregangskommunene har gått foran staten, og slik bidratt til å sette klimatilpasning også på den nasjonale dagsorden. Men det generelle bildet er

at små og mellomstore kommuner har mindre kapasitet til å stable på beina planer og tiltak for klimatilpasning. Dessverre er det ofte disse kommunene som har de virkelig store klimatilpasningsutfordringene. Småkommuner og utmarkspregede kommuner har for eksempel ofte de største flom- og rasutfordringene. (Kilde: Noradapt)

Jeg tror at vi alle kan bidra til en bedre verden. Klimaendringene er, sammen med den urettferdige fordelingen i verden, vår tids store utfordring. Utfordringen er ikke minst av etisk karakter. Vi må ta det på alvor, som enkeltpersoner og som samfunn. Ikke minst må vi huske at det dessverre er verdens fattige som vil lide mest. Derfor må vi ikke gi opp troen på at et annet samfunn er mulig. Tre ting alle kan g jøre for å bedre miljøet er: 1) redusere kjøttforbruket, 2) gå, sykle og reise kollektivt og 3) kjøpe færre og mer holdbare produkter. Samlet sett handler det for meg om å leve enklere, både når det g jelder penger og tid, sier Anne Fløgstad Smeland. – Jeg jobber aktivt med problemstillingen, men det er ikke alltid så enkelt.

Lokal kunnskap I lokalt arbeid med klimatilpasning tar man utgangspunkt i kunnskap om klima og klimautvikling i eget geografisk område. Norske kommuner kjenner til rådende flom- og skredmønster i eget geografisk område, og tar ansvar for risikoen. Men i planlegging er det viktig også å ta hensyn til fremtidig klima. (Kilde: klimatilpasning.no) NATURVITEREN

17


/ MENINGER NR. 2 2014 IDA VIDDAL VARTDAL

?

?

?

LEDER I NATURVITERSTUDENTENE STUDERER NATURFORVALTNING VED NMBU

Når kunnskap ikke er nok

? «MASTERSYKEN» HAR KOMMET TIL NORGE. Årlig fullfører 11.000 personer en mastergrad. Dette er flere enn noen gang før. Det er enorme mengder livsviktig kunnskap som er låst fast oppe i hodene til akademikere. Men hva skal vi med denne kunnskapen når ingen får vite om den? 29. april i år hadde jeg gleden av å lese blogginnlegget til Line Merete Karlsøen om at vi utdanner feil type biologer i Norge (giftigblogg.wordpress.com). Endelig noen som setter spørsmålstegn ved innholdet i naturvitenskaplig undervisning i Norge. Er det ikke på tide med litt endring? Formidlingen av kunnskap er mer verdifull enn kunnskapen i seg selv. Beklager alle akademikere, men folk flest leser ikke forskningartikler til frokost. Det er desto viktigere at vi, som sitter inne med slik verdifull kunnskap, klarer å formidle essensen i våre fagfelt. Jeg mener at kunnskap er nøkkelen til klimautfordringene. For at dette skal fungere må kunnskapen ut til de som tar beslutninger og bestemmer i Norge og resten av verden. I Norge er dette først og fremst folket. Det er folket som velger politikere ut fra sine personlige meninger. Følgene blir at Ola Nordmann velger bort klimapolitikk til fordel for annet som oppfattes som mer viktig. Dermed er den onde sirkel dannet. Det er her vi naturvitere har et ansvar: Det er vårt

«Kunnskap er nøkkelen til klimautfordringene. Vi må formidle på et språk som Ola Nordmann forstår. Kunnskapen vår må ut til de som tar beslutninger.» ansvar å få Ola Normann til å forstå sammenhengen mellom samfunn og klima. Å forstå viktigheten av naturvitenskaplig kompetanse i forvaltningen, og hvorfor det er folk med denne kompetansen som bør ta de store og langsiktige avg jørelsene. Ikke de som må sanke stemmer til neste valg. For å ta riktige langsiktige avg jørelser må vi se sammenhenger i lengre perspektiv enn de fire årene før neste valg. Jeg syns formidling er vanskelig. Spesielt vanskelig er det fordi jeg syns dette er veldig spennende og morsomt. I tillegg til det har jeg også studert fagfeltet i fem år. Det er så lenge at jeg ikke husker hvordan det var å ikke kunne det, det er altså blitt allmennkunnskap for meg. Da blir det spesielt vanskelig å formidle min kunnskap, siden jeg tar utgangspunkt i at de jeg snakker med forstår hva som ligger i terminologien jeg bruker. Vi må formidle på et språk Ola Nordmann forstår. Jeg mener at vi ikke må være redde for å g jøre formidlingen mer populærvitenskapelig. Vi må klare å relatere til folk flest. For at vi akademikere skal klare dette må vi ha inn forskningsformidling i studieplanen. Formidling er en kunst og det kan læres! God formidling!

Skriv til oss! Du er velkommen til å skrive inn til Naturviteren og si din ærlige mening om ting som opptar deg. Men skriv kort, helst ikke mer enn 2300 tegn inkludert mellomrom. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene. Send teksten din på epost til: th@naturviterne.no 18

NATURVITEREN


DUELLEN /

ER ELBILER MER MILJØVENNLIGE? Staten gir mange fordeler til kjøpere som velger elbil. Elbiler slipper avgift og moms, de får kjøre i kollektivfeltet, lade gratis på offentlige ladestasjoner og de passerer gratis i alle landets bomstasjoner. Men er de så mye mer miljøvennlige enn nye biler som går på bensin?

Ja KÅRE GUNNAR FLØYSTAD Rådgiver i Transportavdelingen Miljøstiftelsen Zero

Ja, elbiler g jør det mulig å kjøre på ren fornybar strøm. Fossil energi må byttes ut med fornybar energi. Elbiler er bedre enn fossilbiler over livsløpet, både på CO2-utslipp og en rekke andre parametere. Slik man regner i livssyklusanalyser vil den skitne og fossile strømmen fra kullkraftverk i Japan eller Korea bli assosiert med produksjonen av batteriet. Det er litt urettferdig, fordi det kan skape et inntrykk av at det er elbilen som er problemet og ikke kullkraftverket. Hadde batteriproduksjonen vært i Norge ville man kunnet bruke mer fornybar strøm i produksjonen. Vi må fjerne det fossile drivstoffet både i transportsektoren og i kraftsektoren hvis vi skal unngå farlige klimaendringer. Da kan vi ikke vente med å g jøre noe med fossilbilen fram til verdens siste fossile kraftverk er stengt ned.

– Er det sant at når en elbil produseres fører det til dobbelt så store utslipp av sotpartikler, smog og giftstoffer som når man lager en bensinbil? Det er fullt mulig at det kan stemme for enkelte produksjonslinjer, men de undersøkelsene vi kjenner til viser at når man sammenligner bilenes livsløp, så vil elbilen komme bedre ut. Dette skyldes at bensinbiler slipper ut mye forurensning g jennom bruk. Elbilen er bare miljøvennlig i den forstand at den erstatter fossil kjøring. Vi vet at det vil være behov for transport, både persontransport og varetransport, i framtiden. Vi trenger å elektrifisere dette. Men det vil selvfølgelig alltid være mer miljøvennlig å sykle enn å kjøpe seg en elbil. Dog har jeg litt vanskelig å se for meg et Norge der alle vil sykle over alt alltid…

– Bør politikerne fortsette å gi de samme fordelene til elbiler som de g jør nå når avtalen utløper i 2017? Ja, politikerne må sørge for at det alltid skal lønne seg å velge en bil uten utslipp – også etter 2017. Det betyr ikke nødvendigvis at alle virkemidler trenger å være de samme.

Nei STEFFEN MØLLER-HOLST Markedsdirektør Hydrogen- og brenselcelle-teknologi SINTEF Nei, elbiler er ikke nødvendigvis mer miljøvennlige enn nye biler som går på bensin. Den rene elbilen må sammenliknes med siste generasjons bensindrevne biler, der forbrenningsmotoren er hybridisert, hvilket allerede i dag (Toyota Prius) gir et utslipp på under 90 g CO2 per km for den såkalte nye europeiske kjøresyklus (NEDC). Hvis strømmen som en elbil lades med er produsert fra kullkraft, har elbilen et g jennomsnittlig utslipp på rundt 120 g CO2 per km. Hvis strømmen er produsert fra fornybare kilder, er utslippet under drift derimot tilnærmet null. For et naturgass-drevet kraftverk, er utslippet for elbilen rundt 60 g CO2 per km. I Europa, der man har satt seg høye ambisjoner for innfasing av fornybar energi, er utslippet for el-bilen i dag rundt 50 g CO2 per km. En elbil i Polen slipper ut 20 prosent mer CO2 enn en bensinhybrid, da over 90 prosent av kraftproduksjonen her er basert på kull.

– Er det sant at når en elbil produseres fører det til dobbelt så store utslipp av sotpartikler, smog og giftstoffer som når man lager en bensinbil? Eksperter på livsløpsanalyser har kommet fram til at energiforbruket og utslippene fra produksjon av elbiler er noe høyere enn for bensinbiler. Jeg har tro på at elbilenes miljømessige fotavtrykk vil reduseres når produksjonsvolumet øker, og g jennom de restriksjoner som legges på bilindustrien.

– Bør politikerne fortsette å gi de samme fordelene til elbiler som de g jør nå når avtalen utløper i 2017? Ja, politikerne bør i størst mulig grad beholde incentivene for nullutslippskjøretøyer, så lenge dette ikke skaper betydelige samfunnsmessige ulemper. Dette fordi man ved innfasing av elbiler bidrar til å flytte utslipp fra eksosrøret til hver enkelt bil til sentrale kraftverk der man kan håndtere eventuelle utslipp av klimagasser. Hydrogenbilene bør få beholde fordelene lengre enn elbilene, for dermed å sikre et tidligmarked også for dem. NATURVITEREN

19


/ REPORTASJE TEKST OG FOTO: CHRISTINE KRISTOFFERSEN Brudd i staten, kommune og Oslo Det er brudd i årets lønnforhandlinger i offentlig sektor. Oppg jørene i stat, kommune og Oslo kommune vil gå til mekling. Når denne utgaven av Naturviteren går i trykken er det fortsatt noen dager til fristen for mekling går ut den 25. mai.

Siste dag med forh

30. april ble Naturviteren med spesialrådgiver Roger Matberg på jobb. For Matberg var det en spesiell dag. Han skulle representere Naturviterne i hovedtariffoppg jøret med staten. Dette oppg jøret hadde han jobbet frem mot siden 2009 under tittelen Prosjekt 2014. Mange arbeidstimer og strategimøter var gått med til å planlegge. Nå ventet han spent på statens tilsvar.

AVVISENDE: – Nei, sa staten, og ville ikke forhandle mer.

N

aturviterne ønsker en endring i lønnssystemet. Jo mer av lønnsmidlene som fordeles lokalt i den enkelte statlige virksomhet, jo mer målrettet kan lønnsmidlene brukes, mener Matberg. I tariffoppg jøret denne våren har Naturviterne, sammen med Akademikerne, krevd en endring av hele lønnsog forhandlingssystemet i staten. – Vi ønsker en helt ny avtale der lønnsfordelingen bestemmes lokalt i den enkelte virksomhet. Slik det i større grad g jøres for våre medlemmer i andre tariffområder, både kommunalt og privat, sier spesialrådgiver Roger Matberg. Naturviterne mener et nytt lønns20

NATURVITEREN

MORGENKAFFE: Når Matberg kommer på jobb sitter leder i Naturviterne, Finn Roar Bruun, i resepsjonen og leser dagens aviser. – Vi har et ansvarlig krav. Dette har vi jobbet lenge for å få til. Argumentene våre er gode, sier Matberg.

system er viktig for at staten skal kunne rekruttere og beholde den arbeidskraften som er nødvendig for å kunne gi innbyggerne gode velferdstjenester. – Vi mener at de sentrale partene i tariffoppg jøret bør fremforhandle en total ramme og sosiale bestemmelser, men at lønnsforhandlingene skal skje lokalt. Da kan i større grad kompetanse, innsats, resultater og ansvar være retningsgivende for lønnsutviklingen, forklarer Matberg. Så langt står Akademikerne alene

om sitt krav. Både LO Stat, YS Stat og Unio Stat vil beholde dagens system. – Nå er jeg spent Klokken 14.00: Etter å ha informert hovedstyret til Naturviterne om tariff-forhandlingene, dro spesialrådgiver Roger Matberg i møte med Akademikerne. Der skulle han, sammen med de andre fagforeningene tilsluttet Akademikerne, få tilbakemelding fra staten på Akademikernes krav. For Akademikerne i staten omfatter forhandlingene 31.833 arbeidstakere.


REPORTASJE /

handlinger

BRIEFING: Matberg har et kort morgenmøte med Anne Camilla Bergkvist, leder i styret i Naturviterne - Stat, for å gå g jennom siste nytt vedrørende tariff-forhandlingene.

– Vi mener offentlig sektor har for sentraliserte og tungrodde systemer. En fleksibel og lokal lønnspolitikk gir mer motiverte medarbeidere. Hovedkravet vårt er at vi må starte en modernisering av den statlige lønns- og personalpolitikken. Det tror jeg Naturviterne vil tjene på. – Nei, sa staten – Jeg er sur, sint, oppgitt og skuffet! Roger Matberg har nettopp kommet ut fra møtet hos Akademikerne der de skulle ta stilling til tilbudet fra staten.

SKUFFET: Etter møtet hos Akademikerne informerer Roger Matberg ledelsen i Naturviterne om resultatet.

BRUDD: Morgenavisene spådde brudd i forhandlingene, og fikk rett. Mandag 26. mai kan det bli streik.

– Staten ønsker ikke å forhandle! For det første sa staten at de ga oss et tilbud i tråd med frontfaget – uten å tallfeste hva dette innebærer. For det andre sa de at skulle tilbudet g jelde måtte alle fire hovedsammenslutninger godta statens krav/tilbud. Tilbudet kunne vært interessant å forhandle på det, hadde det vært tallfestet. At LO Stat, Unio og YS Stat ikke ønsket å forhandle videre var ikke overraskende. De har styrt mot mekling hele veien. Men i rettferdighetens navn skal det

sies at tilbudet, slik det forelå, ikke var teknisk mulig å akseptere, sier Matberg. Ved de tre øvrige sammenslutningenes varsel om brudd, avsluttet staten også forhandlingene med Akademikerne. – Jeg er vel ikke overrasket over at det blir mekling, sier Roger Matberg. – Men det forundrer meg at staten som arbeidsgiver viser null interesse for å forhandle og nok en gang overlater jobben med å finne gode løsninger til Riksmekler! NATURVITEREN

21


/ JURISTEN NR. 2 2014 SVARER

RETT & PLIKT Som medlem av Naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i alle arbeidslivsspørsmål. Som medlem får du også inntil to timers gratis bistand av advokatfirmaet Legalis i saker som ikke angår arbeidsforholdet.

Har jeg rett til å få kjøre-

arbeidsstedet mitt?

godtgjørelse?

Spørsmål: Jeg har frem til dags dato hatt to arbeidssteder. Dette fremgår av min kontrakt. Nå ønsker arbeidsgiver at jeg skal ha arbeidssted kun der bedriften har hovedkontor. Kan arbeidsgiver endre dette ensidig, det vil si uten mitt samtykke? Dette innebærer at jeg må kjøre 14 mil lenger hver vei de dagene jeg tidligere jobbet fra hjemstedet mitt. Har arbeidsgiver rett til å gjøre dette?

FOTO: TORBJØRN HUNDERE

Kan bedriften endre på

GRETE NIELSEN

Svar: Utgangspunktet er at avtaler skal

JURIDISK RÅDGIVER I NATURVITERNE

holdes, også i arbeidsforhold. I og med at arbeidskontrakten din er klar på dette punktet skal det mye til for at arbeidsgiver skal kunne endre på dette punktet, da det er et vesentlig punkt i avtalen. Det er antatt at arbeidsgiver i kraft av styringsretten kan foreta små endringer i arbeidsforholdet, men for at arbeidsgiver skal kunne foreta større endringer må disse fremstå som saklige og rimelige. I dette tilfellet kan vi ikke se at det er oppgitt noen slike saklige grunner (omorganisering, nedbemanning og så videre) samt at vi ser at ulempene for deg blir store med den foreslåtte endringen. Vårt råd er etter dette å ikke akseptere den foreslåtte endringen. Vi anbefaler deg å ta kontakt med oss i sekretariatet for bistand.

Grete Nielsen er juridisk rådgiver i Naturviternes sekretariat, med spesialfag i individuell arbeidsrett. Hun arbeider med alle former for juridisk rådgivning til medlemmene innen arbeidsrett. I tillegg har hun ansvaret for lønns- og tariffspørsmål for Naturviternes medlemmer i privat sektor. Grete har tidligere jobbet som rådgiver i Helseavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og som førstekonsulent i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). I tillegg har hun jobbet med juridisk rådgivning på frivillig basis for Kreftforeningen og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner). HAR DU SPØRSMÅL TIL JURISTEN? Ta kontakt med Grete på e-post: gkn@naturviterne.no Se mer om jurdisk bistand og kontaktinfo til Legalis på nettsiden vår: www.naturviterne.no

22

NATURVITEREN

Spørsmål: Jeg jobber i en privat virksomhet, og har et spørsmål vedrørende startsted for kjøregodtgjørelse. Jeg kjører til og fra mitt kontor nesten hver dag. Dersom jeg har et jobbrelatert gjøremål på vei til eller fra kontoret, får jeg ikke kjøregodtgjørelse for den del av ruten som inngår i min daglige kjørevei. På samme måte får jeg ikke kjøregodtgjørelse for kjøring til og fra kontoret dersom jeg fortsetter forbi kontoret og videre til en annen destinasjon. Er dette en riktig praktisering av kjøregodtgjørelse?

Svar: For at vi skal kunne gi deg et ordentlig svar på dette ber vi deg sjekke ut om dere har noen avtale om hvordan kjøregodtgjørelse skal praktiseres hos dere. I en del private virksomheter følges Statens reiseregulativ. Av dette regelverket følger det at reisens utgangs- og endepunkt regnes fra det sted, arbeidssted eller bopel, hvor reisen begynner eller slutter. Etter dette regelverket kan arbeidsgiver kreve at arbeidstaker skriver kjøregodtgjørelse fra arbeidsstedet. Vi vil imidlertid påpeke at man bør argumentere for den løsningen som fremtrer som den mest smidige og effektive. I ditt tilfelle ville det være rimelig at du får kjøregodtgjørelse fra det stedet du starter dine jobboppdrag fra.


Oppgavehjelp Jakt

Klima Friluftsliv Miljøvedtak Naturmangfold Landbruk Planlegging

KUNST & DESIGN COLLEGE TILBYR PROFESJONELLE ESTETISKE FAGKUNNSKAPER; KUNSTNERISK, TEKNISK OG TEORETISK.

Nyhetsbrev

Martikkel

Fiske

Som eneste skole i Norge er KDC’s studiekompetanse anbefalt av den prestisjefylte Arkitekthøyskolen i København.

Motorferdsel Kulturmiljøer

Maler

Vannforvaltning Forurensning

Kommunene Miljølovverket Viltforvaltning Myndighet

Kunst & Design College er ett-årig fagkole med et unikt studieopplegg.

Kulturminner

Ønsker du å utvikle dine kreative evner til utdanning innen billedkunst, arkitektur eller design?

Miljøkommune.no

www.kdcollege.no

Strøm med prisgaranti Spesialtilbud til medlemmer av Naturviterne! Bestill strømavtalen Topp 5 Garanti på fjordkraft.no/naturviterne eller ring oss på 06100

NATURVITEREN

23


/ NR. 2 2014

CV SLIK LAGER DU EN GOD CV –Selg deg til arbeidsgiver med en ryddig og oversiktlig CV. CV-en skal fortelle hvem du er, hva slags utdanning du har og hva du har oppnådd og g jort frem til nå. TEKST TORBJØRN HUNDERE

1

Lag en CV på maks to sider. Den viktigste informasjonen skal stå på side en. Skriv kort. Bruk vanlig, klart språk og hold en positiv og profesjonell tone. Bruk aktive verb for å beskrive prestasjonene dine: Jeg har erfaring i …, jeg er utdannet i …, jeg klarte ..., jeg utviklet … Varier og unngå for mange «jeg»-setninger.

2

Husk alltid å skreddersy CV-en for hver jobbsøknad du lager. Som nyutdannet fra universitet eller høyskole er det vanskelig å inkludere mye arbeidserfaring. Alle må starte et sted, så ikke bekymre deg for at CV-en kan virke tynn til å begynne med. Du kan for eksempel beskrive hvilke ferdigheter du har lært og øvd på i løpet av studietiden: arbeidet i grupper, presentasjonsteknikk, lønnet deltidsjobb etc. Demonstrer fordelene du kan bringe til arbeidsgiver.

3

Les korrektur og eliminer skrivefeil. Skaff deg en LinkedIn-profil, og last opp CV-en din der. Arbeidsgiver trenger fakta om ferdighetene dine, erfaringer, kvalifikasjoner, og litt personlig innsikt. Rekkefølgen du presenterer i er viktig. 24

NATURVITEREN

En CV kan bli arkivert for senere bruk, så bruk kontaktinfo med lang varighet

4

Skriv en kort introduksjon om deg selv med dine mest relevante erfaringer og personlige egenskaper. Inkluder målene dine og presenter g jerne dette i stikkordsform. Begynn med å føre opp den utdanningen du tok sist. Fag eller navn på utdanningen må være med. Du må også oppgi lærested og når utdanningen startet og sluttet. Start med din siste jobb og skriv stillingstittel, før inn start- og sluttdatoer for hver stilling du har hatt. Skriv stikkord for arbeidsoppgavene dine, ansvarsområder du har hatt, og resultatene dine. Har du «hull» i CV-en så forklar hva du g jorde i den tiden, for eksempel at du var på reise, i jobbsøkerprosess eller annet.

5

Kurs og sertifikater stilles opp på samme måte som arbeidserfaring. Ta også med tillitsverv du har hatt. Det viser at du kan ta ansvar. Avg jør om det er relevant å ta med hvilke språk du kan og hvilket nivå du er på skriftlig og muntlig. Føy også til

hvilke dataprogrammer du behersker og hvilket nivå du er på.

6

Når det g jelder fritidsinteresser bør du vurdere hvilke opplysninger du skal ta med for hver jobbsøknad du skriver. Ta med tillitsverv du har hatt i idrettslag, speideren, borettslag og lignende om du anser at dette har relevans for jobben.

7

Du kan velge å oppgi referanser. Det er vanlig å skrive «referanser oppgis ved behov». En referanseperson skal kunne bekrefte opplysninger som du oppgir på CV-en og i søknaden din. Vær kritisk til hvem du oppgir som referanse. De skal kjenne deg godt og være positivt innstilt til deg. Du må alltid spørre på forhånd om personen er villig til å være referanse for deg. De som er referanser er g jerne tidligere arbeidsgivere, kolleger, fagforeningskontakter, lærere eller trenere. Referanser blir som regel kontaktet etter at du har vært på intervju. Informer referansene dine om du har vært på intervju og hvilken jobb du har søkt, slik at de er forberedt på at arbeidsgiver kan ringe. (Kilde: NAV)


STUDENT /

FULL FART: Elevene fra Tromsdalen VGS viste stor interesse da Universitet i Tromsø arrangerte fagdag i naturfag tidligere i år. Nå har flere søkt om studieplass ved universitetet. (Foto. Bjørn-Kåre Iversen)

Flere vil studere naturvitenskap og realfag Tallene for samordna opptak viser at det er utlyst 52 477 studieplasser innen grunnutdanningen i Norge i år. Nær 120 000 søkere kjemper om disse plassene, noe som er en økning fra i fjor.

T

otalt øker søkningen til realfag mest. Også ved universitetene rapporteres det om jevnt høy interesse for de matematisknaturvitenskapelige fagene. – Den økte interessen for realfag er svært gledelig, sier Anne Husebekk, rektor ved Universitetet i Tromsø til uit.no. Det har også vært satset mye på å få flere til å velge realfag de siste årene. Også jenteandelen øker jevnt og trutt innen disse fagene. Til realfagstudier er det registrert 3 888 førstevalgssøkere til 2 444 studieplasser. Det er en økning på 11,56 % sammenliknet med 2013. Innen landbruksfag har antall studieplasser gått tilbake fra 350 i 2011 til 305 plasser i 2014. Antall førstevalgs-

TEKST TORBJØRN HUNDERE søkere har også gått noe tilbake siden i fjor. Likevel er det flere av landbruksfagene som viser positiv utvikling ved ulike høyskoler og universitet. Eksempler på utdanning Realfag Informasjonsteknologi Helsefag Lærerutdanning Teknologi Språkfag Jus Økonomi-administrasjon Samfunnsfag Reiselivsfag Idrett Landbruksfag

Førstevalgsøkere 2013 3 485 2 749 27 054 10 656 13 485 4 834 8 784 15 438 13 938 718 3 602 556

Til landbruksfag er det registrert 515 førstevalgssøkere til 305 studieplasser. Det er en nedgang på 7,37 % i forhold til 2013. Førstevalgsøkere 2014 3 888 2 988 28 833 11 258 14 213 4 851 8 799 15 379 13 784 710 3 527 515

Endring i % 11,56 % 8,69 % 6,58 % 5,65 % 5,40 % 0,35 % 0,17 % -0,38 % -1,10 % -1,11 % -2,08 % -7,37 %

Søker pr plass 1,59 1,93 2,99 1,55 2,54 1,54 4,24 2,78 2,28 1,66 2,27 1,69

NATURVITEREN

25


/ NY I JOBBEN

MIN JOBB JOBB ZDENEK DVORAK (26) Daglig leder Nordland nasjonalparksenter.

UTDANNELSE – Jeg har en bachelor i naturforvaltning med fordypning i forvaltning av verneområder og en mastergrad i natur-, helse- og miljøvern med fordypning i alpint mangfold, botanikk og klimaendringer. Bachelorgraden tok jeg på Institutt for høyfjellbiologi i Slovakia og mastergraden tok jeg på Høgskolen i Telemark her i Norge.

INTERESSER – På fritiden liker jeg å være sammen med min forlovede Gosia. Her i NordNorge står vi mye på ski eller vi prøver fiskelykken i havet. Når det er snakk om ski er jeg en topptur-entusiast. I Nordland er det mye flott og bratt kjøring.

KREATIV: – Naturvern trenger positiv markedsføring av naturens verdi, og det krever at man er kreativ, sier Zdenek Dvorak. (foto: Bjørnar K. Meisler)

MITT JOBBSØKERTIPS – Du må være deg selv, og ha interesse og engasjement for jobben du søker på. Det er også lurt å være aktiv ved siden av studiene.

HAR ANSVAR FOR HELE SENTERET – Som daglig leder ved Nordland nasjonalparksenter har jeg det overordnede ansvaret for bygget, økonomien, personalet og utviklingen av hele senteret. Det første året i jobben brukte jeg derfor mye tid på å bygge opp en «ny» organisasjon, forteller Zdenek Dvorak fra Fauske i Nordland.

J

eg har alltid brukt mye tid i naturen, særlig på fjellturer. Fjellområder er veldig sårbare og linjen mellom bærekraftig bruk og utnytting er veldig tynn. Derfor bestemte jeg meg for å studere naturforvaltning og høyfjellsøkologi, forteller Zdenek Dvorak. Han er opprinnelig fra Slovakia, men har studert og jobbet i Norge i flere år. I mai i fjor fikk han jobben som daglig leder ved Nordland nasjonalparksenter – seks dager etter at han forsvarte masteroppgaven sin. – Hvordan fikk du jobben? Fortell litt om søkeprossesen! – Jeg brukte god tid på å finne mest mulig informasjon om Nordland nasjonalparksenter og beskrev i søknaden hvordan jeg kunne bidra til å utvikle 26

NATURVITEREN

TEKST CHRISTINE KRISTOFFERSEN senteret med tanke på forskjellige målgrupper og mulighetene som fins rundt Storjord. På jobbintervjuet presenterte jeg ideene mine nærmere. Bare en halvtime etter at intervjuet var avsluttet ble jeg ringt opp og tilbudt et to-årig vikariat, sier Dvorak. – Hvorfor tror du at akkurat du ble valgt? – Ved siden av studiene mine i Slovakia jobbet jeg med ulike EU-prosjekter. Jeg var også med i styret av en ungdomsorganisasjon, et verv som ga meg erfaring med økonomistyring, styrearbeid og internasjonalt samarbeid. Jeg tror det var avg jørende for at jeg fikk stillingen. Selv om jeg har krevende dager trives jeg godt! Jeg har flinke og positive kolleger som står på og g jør at vi

takler alle utfordringene som dukker opp. – Hvorfor søkte du på jobben? – Naturvern i dag trenger positiv markedsføring av naturens verdi og skjønnhet. Det vil jeg være med på, og Nordland nasjonparksenter har dette som sitt mål. I tillegg krever stillingen som daglig leder en kombinasjon av faglig bakgrunn, erfaring fra økonomistyring og ledelse - og det er akkurat det som jeg ønsker å jobbe med. Stillingen gir meg en kjempemulighet for å fordype meg i daglig ledelse, organisasjonsbygging og mye annet, forteller Zdenek Dvorak. Fra juni 2013 ble Adde Zetterquist kunstgalleri en del av senteret, og man jobber nå med å bygge opp et felles formidlingssenter for kunst og natur.


PÅ ARBEIDSPLASSEN /

ILL: COLOURBOX.COM

«Ta vare på deg selv – unngå å bli utbrent.»

VÅG Å BE OM HJELP! TYPISKE TEGN PÅ utbrenthet er følelsen av å være fysisk, følelsesmessig og mentalt utslitt på grunn av lang tids krevende jobbsituasjon. Utbrenthet kan ramme mennesker i alle yrkesgrupper. Utbrenthet defineres ofte som en langvarig stressreaksjon, som vanligvis gir både fysiske og psykiske plager. I mange tilfeller er dette resultat av en prosess som har pågått i flere år. Typiske symptomer er en følelse av å være emosjonelt utslitt, overbelastet, tappet for energi, trøtt og deprimert.

VARSELSIGNALER KAN VÆRE: • Kroppen sier fra, og man får smerter som muskelsmerter, hodepine og/eller sover dårlig. • Humoren forsvinner, ikke noe er gøy lenger. • Du distanserer deg og foretrekker ensomhet i stedet for selskap. • Stadig trøtthet. • Arbeidsgnisten forsvinner og du føler deg likegyldig. • Den enkleste sak blir uoverstigelig og det er vanskelig å konsentrere seg.

tingene ikke er som de bør være. Du må lære deg å si nei og akseptere at man ikke alltid kan levere på topp. Dersom det ikke er mulig å g jøre endringer der du er kan det å skifte jobb være en løsning. Arbeidstopper og utfordringer er stimulerende for de fleste. Og stress er ikke negativt i seg selv, det kan mobilisere energi. Men det krever at man får ladet batteriene mellom slagene. Det er bra å ha en meningsfull fritid.

MERETE SKAUG GENERALSEKRETÆR I NATURVITERNE E-POST: MS@NATURVITERNE.NO

Det er viktig å kjenne seg selv og ta signaler som kommer på alvor og vite hvor grensene går. Søvn er en nøkkel, og har du problemer med å sovne kan teknikker som yoga og mindfullness hjelpe, i tillegg til fysisk aktivitet. En god og fast døgnrytme virker positivt.

ARBEIDSGIVER HAR et ansvar for å tilrettelegge arbeidet på en best mulig måte, så ta saken opp med din leder dersom du kjenner at

TIDEN ER GENERELT en god venn når man merker at signalene kommer. Så lenge du reflekterer over det som skjer, og har en ok forståelse av hva som er på gang, er dette i seg selv ikke farlig. Det går bra å komme tilbake i arbeidslivet ig jen etter utbrenthet, men det er en krevende prosess. Man må bygge seg opp, og profesjonell hjelp er nødvendig. Derfor, hvis varselsignalene kommer, er det viktig å ta dem på alvor. Snakk med noen som du stoler på! Våg å be om hjelp! Å ignorere signalene er en vanlig del av diagnosen, men det er veldig viktig å ta tak i dem.

NATURVITEREN

27


/ MEDLEMSSIDER NR. 2 2014

TETT PÅ I hvert nummer har vi faste medlemssider. Her presenterer vi nye medlemmer, jubilanter og ansatte som bytter jobb. I spalten «Tett på» kan du bli litt bedre kjent med noen av medlemmene våre. TEKST CHRISTINE KRISTOFFERSEN

TONE LØVOLD (SNART 50)

TOR SMAALAND (56)

EDITH AKERØ (26)

SENIORRÅDGIVER, KUNNSKAPSSENTER FOR LAKS OG VANNMILJØ BOR I NAMSOS 50 ÅRS JUBILANT

SLOTTGARTNER BOR I OSLO NYTT MEDLEM

VIKARIERER SOM LANDBRUKSRÅDGIVER I TYSVÆR KOMMUNE BOR PÅ KOLNES I KARMØY KOMMUNE NYTILSATT

Å fylle 50 tror jeg går helt greit! Jeg har mange gode venner som har prøvd det allerede. De er akkurat som før. Selve dagen skal markeres med ei kake. Men jeg skal ikke ha noe stort selskap slik som mannen min hadde. I hvert fall ikke med det første. I steden skal jeg reise til Wien med en god venninne. Der skal vi på opera. Det har vi snakket om i mange år. Jeg gleder meg! Jobben min på Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø handler mye om å formidle kunnskap om villaks på forskjellig vis. Jeg holder foredrag, skriver avisinnlegg, deltar i prosjektarbeid og arrangerer seminarer. Nylig ferdigstilte vi et hefte til bruk på mellomtrinnet i skolen. Det heter «Hvem bor i elva di?» og handler om livet i elva og laksen spesielt. På fritiden har jeg det travelt. Jeg har en gutt på 10 år, og så har vi fått oss hund. Så nå blir det mange turer i marka. Vi bor på landet med høner i hagen og marka i bakhagen. Så det er lett å komme seg i ut i naturen.

Jeg meldte meg inn i Naturviterne fordi det ligger nærmest mitt hjerte å tilhøre en akadademisk side av det faget jeg forvalter. De fire siste årene har jeg jobbet som slottsgartner. Jeg har allsidig bakgrunn med anleggsgartnerfaget i bunnen. Med 12 år som redaktør i fagpressen er jeg vel halvveis journalist og halvveis fotograf også? Jeg har skrevet åtte fagbøker, jobbet fem år frilans i NRK og Dagbladet og en del annet, så du kan si jeg har en veldig praktisk bakgrunn. Det jeg liker best i den jobben jeg har nå er kombinasjonen av faglige utfordringer og ledelse. På fritiden er jeg ganske ivrig sportsfisker. Jeg fløy mye paraglider, men seiler mer nå. Står snowboard, klatrer litt, småløper, sykler og er ellers et aktivt friluftsmenneske. Og så har jeg hund. Det har jeg hatt hele livet. Fritidsaktiviteter avhenger av årstid og værforhold. Du vet - når man kommer opp i min alder er det viktig å holde seg i form!

Jeg begynte i vikariatet som landbruksrådgiver i Tysvær kommune den 1. april. Før det vikarierte jeg som organisasjonsrådgiver i Naturviterne. Å vikariere er en fin måte å komme seg inn i arbeidslivet på. Men jeg håper jo å få fast stilling snart. Da samboeren min fikk jobb som veterinær i Haugesund bestemte vi oss for å prøve å bo på Vestlandet noen år. Og så var jeg så heldig å få jobb her i Tysvær. Mens jeg jobbet i Naturviterne erfarte jeg hvor mye spennende som skjer innenfor kommunal sektor. Jeg skjønte fort at det å jobbe i en kommune var mer spenstig enn jeg trodde, og jeg har lært masse allerede! Som landbruksrådgiver har jeg forskjellige arbeidsoppgaver, og behandler blant annet konsesjonssøknader. Å reise på befaring og møte folk er det beste i jobben. April måned har vært den varmeste og tørreste på lenge. Det har gitt klar utsikt til vakre fjord og fjell. Det er veldig fint her, med flotte turområder!

28

NATURVITEREN


MEDLEMSSIDER /

nye medlemmer JAN ANDERSEN, Skogbruksleder, AT Skog SA ELLEN TOVE ANDREASSEN, Rådgiver, Riksrevisjonen MARI UGLAND ANDRESEN, Overingeniør, Statens vegvesen CHRISTIN BERNDTSSON, Ph.D., Kavli Neuroscience Institute IDA LOUISE BJØNNESS, Rådgiver, Statens landbruksforvaltning THOMAS BJØRNRUD, Daglig leder, Fosa SA KRISTIAN BJØRNSTAD, Rådgiver, Aurland naturverkstad KINGA BOBINSKA, GIS-rådgiver, Hemsedal kommune INGUN THERESE BRAANAAS, Arealplanlegger, Nordre Land kommune ARE HAUGE BRAATEN, Førstekonsulent, Bondelaget MONA BREIVIK, Forskningstekniker, Haukeland universitetssykehus POUYEH MOSHIRIAN DEZFOULI, Ingeniør, Rosenberg WorleyParsons MATTI EIRA, Rådgiver, Fylkesmannen i Finnmark HEIDI KARIN EKEHAUG, Rådgiver, Sogn og Fjordane fylkeskommune LALA RUKH FAZAL-UR-RAHMAN, Prosjektleder, Forskerfabrikken AS INGEBORG SKRE FJORDHOLM, Adjunkt, Tiller videregående skole KÅRE GUNNAR FLØYSTAD, Rådgiver, ZERO IDA GLEMMINGE, Naturveileder, Statens naturoppsyn EIRIK GUNDERSEN, Area Manager, Gammadata Norge BERNT CHRISTIAN HELÉN, Styrmann, Widerøe TOR ÅSMUND HOVDA, Branningeniør, Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS EINAR AALEN HUNSAGER, Rådgiver, Hordaland fylkeskommune

THERESE HUNSTAD, Førstekonsulent, NILF ANNE-MARI HÅKELIEN, Seniorrådgiver, NOKUT ATLE JENSSEN, Arkeolog, Statens vegvesen PETRA JONSSON, HR-konsulent, Oslo universitetssykehus IDA KARLSTRØM, Jordbruks- og næringsrådgiver, Åmli kommune WOUTER KOCH, Rådgiver, Artsdatabanken EVEN KRISTIANSEN, Jordbrukssjef, Lyngen kommune NILS AMUND KROG, Innkjøper, Viken Skog SA JENNY WALLHEDEN KROHN, Spesialkonsulent, Oslo kommune JAN IVAR KÅSIN, Forsker, Flymedisinsk institutt, Forsvarets sanitet VICTORIA BØHN LUND, Spesialkonsulent, Felleskjøpet Agri SÖNKE MAUS, Arbeidssøker ANETTE MOKLEIV, Rådgiver, Fylkesmannen i Rogaland FREDRIK MYHRE, Rådgiver, WWF Norge ANA NILSEN, Landbruksrådgiver, Enebakk kommune TROND NORDRAAK, Lærer, Valle videregående skole HEIDI NYLAND, Rådgiver, Sørum kommune MARIANNE OLSEN, Rådgiver, Miljødirektoratet RENATE MIENNA OLSEN, Arealplanlegger, Alta kommune SIGRID PAULSEN, Senioringeniør, Statens vegvesen AGHDAS PAYA, Ingeniør, Archer EVA-MARI RAHKOLA, Rådgiver, Kystverket WENCHE HENRIKSEN REDZEPI, Organisasjonssjef, Bondelaget

KATRINE RESE, Seniorrådgiver, Norges forskningsråd KRISTIN FRODAHL ROGNERUD, Rådgiver, Kystverket ISELIN RYNNING, Stipendiat, Statens arbeidsmiljøinstitutt ISHA SAVANI, Stipendiat, NTNU OLAF SCHJØLL, Fylkessekretær, Norges Jeger- og Fiskerforbund SIMEN SKARKERUD, Skogbruksplanlegger, Mjøsen Skog TOR SMAALAND, Slottsgartner, Det kongelige hoff MARI SOLBREKKEN, Arealplanlegger, Åmot kommune ERIK SOLFJELD, Bytreforvalter, Oslo kommune ARNE-RICHARD STADAAS, Arealplanlegger, Os kommune ØYSTEIN SVALHEIM, Landbrukssjef, Fusa kommune OLE JOHN SÆTHER, Skog- og viltansvarlig, Melhus kommune INGUNN HALDORSEN SØMME, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Vestfold KAROLINE SOLHEIM TEIGEN, Trainee, Aker Solutions ASA MARIE TEIGLAND, Konsulent, 4H Norge ANITA TELLEBON, Landbruksveileder, Folldal kommune MONIKA WEISSSCHNUR, GIS-rådgiver, Fylkesmannen i Vestfold

Vi ønsker velkommen!

NATURVITEREN

29


/ MEDLEMSSIDER

nye studentmedlemmer Line Alsaker, UiO Linn Mariell Andersen, UiB Susanne Benjaminsen, UiB June Susanne Berg, UiO Celina Eriksson Bjånes, UiB Hege Borge, NTNU Kristiane Brudevoll, NMBU Hilde Brurok, UiB Isak Engström, UiO Rosalyn Fredriksen, UiT Kamilla Flatsetøy Furseth, UiB Petter Gjesdal, UiB Peter Glad, UiT Mohon Golder, NMBU Øystein Grasdal, UiB Eivind Hagen, NMBU Stine Emilie N. Hansen, NMBU Johannes Hardeng, UiB

tilsettinger OLE NICOLAI S. AARBAKKE (UiB, 2007) er ansatt som koordinator ved High North Academy. EDITH AKERØ (UiO, 2012) er ansatt som landbruksrådgiver i Tysvær kommune. HANS BAKKE er ansatt som miljøverndirektør hos Fylkesmannen i Telemark. CARL S. BJURSTEDT (NTNU, 1986) er ansatt som nasjonalparkforvalter hos Fylkesmannen i Oppland. JENNY DUGSTAD (NTNU, 2013) er ansatt som avdelingsingeniør ved Radiumhospitalet. ANNELI EIE (UiB, 2003) er ansatt som rådgiver i Statens vegvesen. MARIA FALL (NMBU, 2012) er ansatt som daglig leder i FAGUS. KAROLINE FJELDSTAD (NMBU, 2004) er ansatt som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Østfold. TORE HAUGUM (NMBU, 1986) er ansatt som landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Aust-Agder. NINA HOLMENGEN (UiO, 2002) er ansatt som seniorrådgiver i Miljødirektoratet.

30

NATURVITEREN

Michael Hektoen, HiOA Frida Sveen Hempel, NTNU Magnus Herrem, UiB Eva Hustoft, NMBU Karoline N. Johannessen, NMBU Martin R. Johansen, UiT Kåre Johnsen, UiT Alexander Kingdon, NMBU Odin Kirkemoen, NMBU Daniel Lycke Kristiansen, NMBU Kristine Ladegård, UiO André Larsen, HiT Magne Ledsaak, NTNU Anita Lien, UiB Hanna Lööv, NMBU Jenny Benum Lorange, NMBU Katarina Lutcherath, NMBU Hanna Løken, NMBU Cecilie Merkesvik, UiB Semra Mesan, UiO Walid Mustapha, NMBU Magnus André Myhre, NMBU Astrid Solvåg Nesse, NMBU Stine-Lise Nilssen, UiT Karoline Roland Næsse, UiB Ida Karoline Olavesen, NMBU Ragni Olsson, NTNU Seline B. Pedersen, UiB

MARIKEN KJØHL (NMBU, 2008) er ansatt som koordinator hos Forum for natur og friluftsliv. TORBJØRN H. KORNSTAD (NMBU, 2014) er ansatt som miljørådgiver i Norconsult AS. SILJE N. MOLNES (NTNU, 2013) er ansatt som stipendiat ved Universitetet i Stavanger. BERNHARD ENDSETH NERLAND (NMBU, 2012) er ansatt som arealplanlegger i Akvator AS. INE CECILIE MORK OLSEN (NTNU, 2004) er ansatt som seniorrådgiver i Direktoratet for mineralforvaltning. SILJE RAMSVATN (UiO, 2006) er ansatt som rådgiver hos AkvaplanNiva AS. CHRISTIAN RIEBER-MOHN (NMBU, 1992) er ansatt som nasjonalparkforvalter hos Fylkesmannen i Oppland. KAROLINE SIVERTSEN (NMBU, 2004) er ansatt som overingeniør hos Fylkesmannen i Østfold. ÅSE SOFIE WINTHER (NTNU, 2009) er ansatt som førstekonsulent i NVE. TURID WINTHER-LARSEN (UiO, 1990) er ansatt i Forsvarsbygg.

Ellen Rinell, NMBU Are Endal Rognes, NMBU Alexander Sherman, NMBU Maria Simonsen, London Tove H. Skotnes, UiT Ragnhild Smistad, NMBU Ole Stabekk, NMBU Hans Anders T. Stokkeland, UiB Brynhild Storeide, UiB Ingrid Marie H. Storheim, UiB Sara Anita Straumsnes, UiB Niels Borup Svendsen, NTNU Bjørn-Tore Tangerås, HiB Susanne Tonheim, UiB Marte Turtum, NMBU Christine Østensvig, UiB

Vi ønsker velkommen!

Kurs og konferanser 19.-20. MAI VIDEREGÅENDE KURS FORHANDLINGER STED: GARDERMOEN 22.-23. MAI NETTVERK FOR NYUTDANNEDE STED: OSLO 4.-5. JUNI KARRIEREDAGENE STED: ASKER 25.-26. AUGUST KONFLIKTHÅNDTERINGSKURS STED: GARDERMOEN 3.-4. SEPTEMBER GRUNNKURS FORHANDLINGER STED: OSLO 10. SEPTEMBER ARBEIDSLIVSDAGEN STED: OSLO 11. SEPTEMBER REGIONALT MEDLEMSKURS: «KOMMUNIKASJON & KONFLIKTHÅNDTERING» STED: SKI 12.-13. SEPTEMBER NATURVITERFORUM STED: DRAMMEN


MEDLEMSSIDER /

runde år 50 06. jun Anbjørg Nornes, Voss 06. jun 06. jun 08. jun 09. jun 10. jun 12. jun 13. jun 13. jun 18. jun 19. jun 21. jun 25. jun 25. jun 26. jun 28. jun 01. jul 01. jul 10. jul 12. jul 13. jul 15. jul 18. jul 19. jul 21. jul 24. jul 25. jul 04. aug 06. aug 08. aug 10. aug 13. aug 13. aug 19. aug 22. aug 25. aug

Tore Stalleland, Grimstad Erlend Winje, Tromsø Dag Ryen Martinsen, Sarpsborg Siv-Thuva Jansson, Vestby Frode Nordang Bye, Svelvik Jørn Lindseth, Sandefjord Ole Bakmann, Rena Tone Løvold, Namsos Ingrid Johannessen, Bjoa Berit Broen, Budalen Terje Natland, Rosendal Ola Ulfsby Bottheim, Lesja Hans-Gunnar Otervik, Mosjøen Åse Leirgulen, Rugsund Ingvild Skjong, Arendal Bård Øyvind Bredesen, Nesoddtangen Jon Ove Scheie, Tromsø Thor Skjevrak, Nodeland Olav Risholt, Skien Bjørnar Johnsen, Drevsjø Susanne Friis Pedersen, Tingvoll Dag Bjerkestrand, Frei Ann-Heidi Johansen, Krokelvdalen Jon K. Christiansen, Blaker Eli Grøntoft Dybdahl, Våler i Solør Atle Barkve, Kvernaland Arne Kjetil Auran, Skatval Harald Bolstad, Skåbu Anne Helene Johannessen, Drammen Kjersti Lunde, Mortenhals Merete Farstad, Leikanger Arne Nøkland, Våle Wenche Dramstad, Rakkestad Espen Lysaker, Hokksund Kari Helene Kristiansen, Kongsberg

27. aug

60 04. jun 04. jun 11. jun 13. jun 16. jun 19. jun 20. jun 26. jun 29. jun 07. jul 08. jul 08. jul 12. jul 13. jul 15. jul 16. jul 21. jul 26. jul 28. jul 03. aug 04. aug 08. aug 11. aug 12. aug 13. aug 20. aug 22. aug 22. aug 24. aug 24. aug 25. aug

Per Olav Aslaksen, Krokelvdalen

Inger Skjerve Bjartnes, Verdal Einar Charles Strand, Hvam Hans Olav Langeland, Skien Torgeir Gjølberg, Rygge Steinar Elven, Ålen Ingmar Eggen, Elverum Per Guldbrand Solli, Enebakk Ole Petter Rundhaug, Mo i Rana Atle Kåre Arnesen, Syvde Marit Ballestad, Oslo Arne Ettestad, Drangedal Egil Holmsen, Moss Erling Bergsaker, Hvalstad Roar Asbjørn Lund, Trondheim Halldor Gislason, Tonstad Erling Skurdal, Oslo Odd Arild J. Finnes, Kvaløya Torgeir Onsrud, Snertingdal Gunnar Rofstad, Fauske Sindre Flø, Oslo Anne Ma Nyerrød, Arendal Oddvar Austbø, Tynset Kjell Helland, Vikeså Tone Budde Erichsen, Langhus Lars-Yngvar Kveberg, Koppang Ingunn Iversen, Sofiemyr Jon Arvid Fossum, Asker Nils Kåre Sande, Kattem Steinar Moksnes, Steinkjer Ivar Sagmo, Levanger Endre Gjil, Jøsenfjorden

70 21. jun 01. jul 14. jul 18. aug 19. aug 28. aug 31. aug

75 03. jun 18. jun 19. jun 21. jun 30. jun 04. jul 23. jul 15. aug 23. aug 29. aug

80 31. aug 85 02. jun

Bjørn Klette, Seimsfoss Ivar Lossius, Bergen Sverre Rimstad, Fenstad Anders Hassel Stub, Os Ole-Kristian Fladby, Lier Hans Wien, Roa Hans Eirik Mytting, Vallset

Kåre Rapp, Tromsø Jarle Hervik, Sandane Harald Duesund, Råde Oluf Aalde, Ås Inge Walla, Kongsvinger Lars Veum, Fyresdal Eirik J. Varhaug, Varhaug Jørgen Høgetveit, Evje Even Bratberg, Ås Eivind Berg, Ski

Oddvar Vestrheim, Husbysjøen

Torleif Omtveit, Kviteseid

90 14. jun

Lars Opsal, Mo i Rana Inga Steindal Finsrud, Lierskogen 29. jul Ivar Lars Andersen, Tromsø 12. aug Bengt Rognerud, Ås 30. jun

Vi gratulerer!

Faglærer innen de plantebaserte produksjonene på naturbruk

-

NATURVITEREN

31


/ NR. 2 2014

B-BLAD RETURADRESSE Naturviterne Keysersgate 5 0165 Oslo

/ MITT BILDE

SJEF: – Dronningen i midten med hoffet rundt seg. Arbeiderne mater og steller henne, og g jør alt de kan for at dronningen skal ha det bra.

– Livet i en bikube er spennende! Hva er det vi ser på bildet?

FOTOGRAFEN ELI ÅSEN (36) Seniorrådgiver i Norges Birøkterlag, fra Kløfta.

MITT FOTOTIPS: – Finn motiv som engasjerer deg!

Har du et bilde som fortjener å komme på trykk? Send det på epost til th@naturviterne.no Bilder som blir brukt blir premiert med et gavekort på 500 kroner. 32

NATURVITEREN

– Vi ser ei dronning i midten med hoffet rundt seg. Arbeiderne pusser og slikker henne, og holder dronningen ren. De g jør alt de kan for at hun skal trives og ha det bra. Og så mater de henne med næringsrik dronninggelé. All oppvartningen skjer for at dronningen bare skal bruke kreftene sine på å legge egg. I høysesongen legger hun flere egg i døgnet enn det hun veier selv - så det er ganske mye mat som skal til for å holde eggproduksjonen i gang, forteller Eli Åsen. Det var etter at hun begynte i Norges Birøkterlag i 2007 at interessen for foto ble vekket. – En del av jobben min er å reise rundt og holde foredrag. Da er det artig å bruke egne bilder for å illustrere det jeg forteller. Og folk syns det er gøy å se bilder fra livet i bikuben. Hver sommer er jeg på jakt etter nye motiv. Jeg vet aldri hva slags bilder jeg trenger til vinteren, derfor har jeg alltid med meg kameraet mitt når jeg besøker en birøkter. Plutselig dukker det opp et godt motiv, og da g jelder det å være klar, sier Eli. Hun er utdannet naturforvalter, og syntes det var interessant å lære om insekter på studiet. Men at bier skulle bli en karrieremulighet hadde hun aldri g jettet på forhånd. – Nå syns jeg at jeg har drømmejobben! Og interessen for bier øker. Folk begynner å få øynene opp for den viktige jobben som bier g jør.


Naturviteren 2 2014