__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 22

NYE KRONIKK medlemmer

Det stille språket må inn i naturvern­arbeidet Vi har et språkløst forhold til naturen som er undervurdert i vårt forhold til naturen, vår helse og livskvalitet. Jeg kaller det derfor for Det stille språket. Disse verdiene kommer til kort i vårt samfunn der logikk og teori står sterkt. Det stille språket er en vesentlig egenskap ved vår natur som kan være med på å snu klimakrisen.

Live Danielsen jobber i Staten naturoppsyn i Oslo som naturoppsyn og naturveileder. Hun er utdannet naturforvalter fra UMB.

TEKST: Live Danielsen

Vi kan ikke lenger bortforklare at menneskene har tilført atmosfæren betydelige mengder CO2. Langt over det som ville være naturlig uten oss. Vi har visst om dette i mange år. Tørke i Afrika og andre tørre områder kan bli vesentlig sterkere og gjøre det ulevelig. Kanskje vi kan vente store folkevandringer til våre områder i løpet av 100-200 år. Jeg har akkurat vært på klima-seminar med jobben for å bli oppdatert på siste forskning. Selv om jeg nå har fått mange gode logiske og objektive argumenter, så er det noe mer enn tall og ord som er avgjørende for om jeg virkelig vil bry meg. Det handler om det jeg kaller Det stille språket mellom meg og naturen. Det er det som gjør at jeg inne i hodet mitt takker naturen ved bålplassen når jeg går videre. Det handler om en grunnleggende relasjon til naturen. Den ene klimaforskeren på seminaret fortalte meg at hennes motivasjon til å bli forsker, var nettopp at hun var så glad i breer. Biophilia kaller Edward O. Wilson det – en indre kjærlighet for all natur som ligger nedfelt i det genetiske materialet vårt. Mine forfedres forfedre har blitt til i Afrikas land og er tilpasset til å leve i og elske naturen. SIDE 22 I NATURviteren I 04 I 2012 I

Ta meg ikke bare på ordet! Jeg får tårer i øynene av å tenke på at vi kanskje medvirker til å endre hele klimasystemet på jorden. Før seminaret begynte gikk jeg meg en liten tur i landskapet her på Finse. Den usynlige bevegelsen av vind mellom fjellene fikk meg til å stanse og synge toner som var gjenklang av omgivelsene. Landskapssangen ga meg en fred i kroppen. Det var min indre genetiske vitenskap som snakket til meg. Språket mitt kan ikke beskrive opplevelsene helt. Det ligger noe språkløst igjen fra vårt møte med natur som er av stor verdi for oss etter at tall og logikk har sitt. Jeg har flere slike språk i meg. Det stille språket - en del av vår biologi I litteratur om friluftsliv og helse berøres Det stille språket. En av de største grunnene for å drive friluftsliv er behovet for å oppleve stillhet. Mystikk, fred, sjelelig ro og åndelige opplevelser er noen av de få ordene som løftes frem i forskningen. Og dette ligger ned­ arvet i oss alle og i vår friluftslivskultur. I samisk kultur finnes joiken – man synger selve elven eller fjellet. Det er nok det nærmeste jeg kommer det jeg kaller for landskapssang. Jeg intervjuet åtte mennesker om deres dypeste naturopplevelser. Det de hadde felles var at de famlet med ordene. For ingen hadde spurt dem før! En dataingeniør fortalte meg at den sterkeste opplevelsen han hadde hatt var da han var på en fjelltopp og en ørn kom og kretset rundt ham. Det betydde noe viktig og som den som opplever det må ta på alvor, sa han. Hva det var klarte han ikke sette ord på, men det gikk inn i ham uansett.

Hvor mye er følelsen av en svevende ørn verdt? Slike personlige og betydningsfulle naturopplevelser får meg til å tenke på FNs kartlegging og verdsetting av naturens økosystemtjenester. En norsk kartlegging skal være ferdig i 2013. En stor svakhet med denne modellen er at vi dermed begrenser oss til å beskrive et aspekt av naturen – kun de verdiene vi kan måle og sette ord på. Summen av mine våre verdier rommer også Det stille språket som knytter oss ordløst sammen med naturen. Selv om de ikke er objektive i den moderne vitenskapens forstand, forblir de som flammen som får BNP til å øke. Naturen er forutsetningen, naturen er ikke BNP. Kun sanne ord kan få oss bort fra klimakrisen Vi må fortsette å forske og lære folk om arter, leveområder og riktige miljøgrep i hverdagen. Jeg tror vi også må arbeide for å anerkjenne menneskets mangfoldige sanser og å utvikle det videre. Men, hvordan skal vi kunne sette en økonomisk verdi på noe vi ikke har utviklet et språk for, og som kanskje ikke har språk uansett hvor mye vi forsøker? Er det dermed hensiktsmessig å prøve? Hvis vi ikke tar inn over oss at vi er naturelskende mennesker med et mangfold av sanser, så vil vi ikke kunne klare å ta vare på naturen. Ordene bærer den sanne verdien først når vi er godt forankret i Det stille språket. Vi må lære oss å skille hvilke metoder, ord og argumenter som er sanne, og hvor de er forankret. Kartlegger vi naturens økonomiske verdi må vi være klar over hva vi gjør og reflektere godt over hvordan vi skal bruke resultatet.

Kronikken er forkortet. Les den i sin helhet på naturviterne.no

Profile for Naturviterne

Naturviteren nr4 - 2012  

Tidsskriftet Naturviteren Kan vi sikre oss mot naturen

Naturviteren nr4 - 2012  

Tidsskriftet Naturviteren Kan vi sikre oss mot naturen

Advertisement