Page 1

NATURviteren I NR. 4 I 2012 I

Kan vi sikre oss mot

NATUREN?

Sikkert og rimelig I side 4 I Demokrati eller klimakrise? I side 5 I Kåre Willoch: - Dere skulle ha hørt på oss! I side 8 I Naturviterduell om GMO I side 13 I


Forberedt på naturens luner .-

LEDER

Finn Roar BrUun Leder

I en usikker verden må vi være forberedt på hendelser som ødelegger vår hverdag, de kan være menneskeskapte eller naturkatastrofer. Vi må forberede oss på det verste. Mat, vann, energi og infrastruktur kan bli rammet. Da er det viktig med kunnskap om hva som potensielt er farlig, hvordan vi tar våre forholdsregler og hva vi gjør når kata­ strofen rammer. Flom er en vanlig hendelse i Norge. Hvert år flommer det over et eller annet sted. Likevel ser det ut til at de fleste planlegger i godvær. Med økende nedbørsmengder og hyppigere styrtregn blir det nødvendig å øke kapasiteten på dreneringssystemene våre. Noen er føre var, men de fleste venter med utbedringer til de har hatt en flom. Det kan bli dyrt. Vårt samfunn ser ut til å ha glemt hvor viktig mat er. Ansvaret for å forsyne befolkningen med mat er overlatt til matkjedene. Det er ikke beredskapslager av korn i Norge i dag. Det er dyrt å lagre store mengder

matkorn, men vi burde kanskje gjøre en ny, helhetlig vurdering av vårt behov for matlager? Vi har sett eksempler de siste årene på at korn­eksporterende land forbyr eksport når egen befolkning trenger mat. Ikke veldig overraskende! Vi bør også øke vårt eget lands evne til matproduksjon. Landbruket har effektivisert mye de siste årene, men evnen til å produsere mat kan bli skadelidende med mye leiejord som ikke holdes ordentlig i hevd med gjødsel og drenering. Tidligere bidro bruksstrukturen til beredskapen med mange kompetente brukere spredt over hele landet. Hvordan påvirker stadig flere passive eiere beredskapen i jordbruket? Vi kan forberede oss godt på katastrofer, men alle er unike og krever en individuell analyse av situasjonen. Vår evne til å vurdere komplekse saker og å gjøre beslutninger utfordres i krisesituasjoner. Mye kan gjøres på forhånd, og der fyller naturvitere en rolle innen matproduksjon, vannforvaltning, infrastruktur og skogbruk ingen andre kan ta.

«Vi kan forberede oss godt på katastrofer, men alle er unike og krever en individuell analyse av situasjonen.»

Forsidebilde: August 2011: Store vannmengder førte til at tre personer ble evakuert med en gravemaskinsgrabb fra en hytte ved Espa i Stange. Både veier og jernbanelinjer i søndre Hedmark ble stengt på grunn av ras og at himmelens sluser åpnet seg. (Foto: Jan Erik Heggelund / SCANPIX)

NATURviteren Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, 2012 ISSN 0801-9290 Adresse: Keysers gate 5, 0165 Oslo Telefon: 22 03 34 00 Telefax: 22 03 34 01 E-post: post@naturviterne.no Bankgiro: 5010.05.99748 www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktør: Eva Alnes Holte Telefon: 22 34 89 07 E-post redaksjon: eva@gullsmed.no Nettoopplag: 5500 i henhold

til Fagpressens forskrifter Trykk: Flisa Trykkeri AS Telefon: 62 95 50 60 Telefax: 62 95 50 61

SIDE 2 I NATURviteren I 04 I 2012 I

E-post: produksjon@flisatrykkeri.no

Stillings- og forretningsannonser: Erlend Vold Enget E-post: annonse@norsknaturarv.no Telefon: 62 33 01 18

Produksjonsplan: Se www.naturviterne.no Annonsepriser fra 01.11.2011 Naturviteren (4-farger) 1/4 – side kr 4.500,1/2 – side kr 8.500,1/1 – side kr 16.000,Siste side etter avtale. Per millimeter på annonseside kr 40,- (89 mm bredde) Per millimeter på tekstside kr 40,- (58 mm bredde)

Avtales det annonsering i to ut givelser eller flere gis det 15 prosent rabatt! Annonseformater: 1/1 side 184b x 260h 1/2 side 89b x 260h 1/2 side 184b x 127h 1/4 side 89b x 127h 1/4 side 184b x 61h Kostnader ved sats og repro belastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser. Stillingsannonser på nettsiden www.naturviterne.no og i nyhetsbrevet: kr 4.000,Alle priser er uten mva.


INNHOLD

I TEMA Kan vi sikre oss mot naturen? Side 5

Side 6 Side 7 Side 8 Side 9 Side 10

Side 11

Side 13 Side 22 Side 5

I nyheter Side 4 Side 12

Side 14-15 Side 20 Side 21 Side 4

I Demokrati - et bærekraftig styresett? I Vi skal ikke sikre oss mot alt I Ikke alt lar seg varsle! I Altfor uklar ansvarsfordeling I Vi trenger en ny vannkilde i Oslo I Ekstremvær og gamle anlegg gir hyppigere jordras I For lite kunnskap om klimaendringer I Naturviterduellen I Kronikk

Side 14

I Flyttet forsikringen I Klimatilpasning som vern av vekst? Skråblikk av Carlo Aall

I Nye arbeidstidsbestemmelser I Juristen svarer I På arbeidsplassen Individuelle løsninger er nødvendig

I MEDLEMSSIDER Side 16-18 I studentsider Side 19

I Kurs og konferanser

Side 23

I nye medlemmer

Side 25

I tilsettinger

Side 26

I Runde år

Side 27

I HVem er hvem

Side 28

I NATURVITERQUIZEN

Side 18 I 04 I 2012 I NATURviteren I SIDE 3


Flyttet forsikringen

- sparte to tusen kroner

Siv Uldal samlet alle forsikringene sine og flyttet de fra Gjensidige til DNB, hvor medlemmer i Naturviterne har de beste betingelsene på lån, sparing og forsikring. Det sparte Siv to tusen kroner på! Tekst og foto: Eva Alnes Holte

Det beste er at forsikringene ikke er dårligere selv om de er billigere, sier Siv Uldal. Hun har i «alle år» hatt forsikringsavtale med Gjensidige. – Jeg meldte meg faktisk inn i Bondelaget for å få Gjensidige-avtalen som jeg den gang syntes var veldig rimelig. Siv Uldal jobber i Bondens Marked og er også medlem av Naturviterne. Da bilforsikringen hennes steg til nye høyder, bestemte hun seg for å sjekke om medlemskapet i Naturviterne kunne innebære bedre – les rimeligere – ordninger. Det gjorde det! Men Siv var ikke solgt ennå. Hun ville være på den sikre siden. Det betydde at hun ikke ville flytte forsikringen sin dersom betingelsene var

dårligere. Heldigvis var de like gode: – Jeg måtte ikke vike en tomme. Jeg har samme kjørelengde på bilen og samme avtale om leiebil, så valget var enkelt. Hun vil imidlertid i rettferdighetens navn ikke si noe negativt om servicen til Gjensidige: – Jeg har vært veldig fornøyd med oppgjøret når uhellet først har vært ute, og jeg er blitt frastjålet lommeboka mi eller hunden er blitt syk. Men dette regner jeg med går som smurt via Naturviterne og DNB også. Siv Uldal har spart seg selv for to tusen kroner året i kjedelige for­ sikringsutgifter. – Man er nødt til å regne årspremien, ikke bare hva det koster per måned. Drøye 200 kroner måneden kan synes bagatellmessig, men man kan unne seg mye fint eller moro for to tusen!

Siv Uldal er glad hun har noen tusenlapper til overs å bruke på annet enn forsikringer.

Dette sparte Siv: • • • •

Bilforsikring: 1500 kroner dyrere hos Gjensidige Egenandel på reise: Kostet 500 hos Gjensidige, men ingenting i Naturviterne-avtalen Forsikring av hund kostet det samme hos DNB som hos Gjensidige Forsikring av innbo var litt rimeligere hos DNB

Økologi i vinden En stor andel av kundene våre er opptatt av økologi, bærekraft og kortreist mat, sier Siv Uldal i Bondens

Marked. Hun setter stor pris på «disse unge, bevisste matelskerne», og forteller at hun og kollegene ser som en av sine viktigste oppgaver å gi økoprodusentene et bedre inntektsgrunnlag. De fleste i Bondens Marked driver konvensjonelt gårdsbruk, men stadig flere av dem snuser på økologiske løsninger. – Det er interessant å se på den høye andelen kunder vi har som er opptatt av dyrevelferd, øko­logisk landbruk og kortreist mat, sier hun. Men til Vulkan, den nye mathallen i Oslo, kommer de foreløpig ikke:­ – Konseptet vårt er at kundene skal møte produsentene ansikt til ansikt. Siden bøndene tross alt må produsere mat resten av uka, er det vanskelig å få dem til byen oftere enn én dag i uka. Dersom man skal starte opp butikk må det da være en helt ny ting, som krever grundig forarbeid. Bondens Marked deltok nylig på markedet på Kongens Gård og også Matstreif. Nå som jula ikke er så langt unna, kan Siv Uldal fortelle at de kun selger svineribbe av utegangergris. Den er en del dyrere enn annen ribbe, men til gjengjeld mye bedre, sier hun, og alt blir solgt! SIDE 4 I NATURviteren I 04 I 2012 I


TEMA: Kan vi sikre oss mot naturen?

«Vi skal i alle fall ikke sette i gang store omveltninger i folks levesett basert på klimaforskernes hypoteser!» Kloden har feber. Skal vi la den sykne hen mens vi venter på at de demokratiske prosessene går sin gang? (Foto:  ScanStock)

Filosof Einar Øverenget

Demokrati

- et bærekraftig styresett? Når har myndighetene lov til å fatte upopulære avgjørelser på tvers av folkeviljen – er tiltak for å redde klimaet en god nok grunn? Nei, mener filosof Einar Øverenget.

Tekst: Eva Alnes Holte

– Hvis jeg må velge mellom demokratiet og miljøet, velger jeg demokratiet, sier Øverenget og vedgår at det har kostet ham litt grubling å komme frem til denne konklusjonen: – En gang spurte jeg en miljøbekymret biolog  om hva han ville velge dersom de to stod opp mot hverandre som alternativer.  For ham var svaret åpenbart fordi: «Om vi ikke ivaretar miljøet og de biologiske betingelser for at menneskeheten fortsatt skal kunne ha opphold på jordkloden, betyr det fint lite om vi pleier demokratiet. Det vil ikke lenger være et folk her som kan utøve folkestyret.»  Et logisk svar, men så enkelt er det ikke.  For å redde kloden må man kanskje ta i bruk diktatoriske virkemidler.   De historiske

eksemplene vi har på alternativer til demokratiet skiller seg kun fra hverandre i graden av undertrykkelse og menneskeligfiendtlighet. Skillet mellom demokratier og ikke-demokratier går ved respekten for individets rett til å ta egne valg. Skal vi vente med tiltak som kan redde klimaet til alle er enige? – Vi skal i alle fall ikke sette i gang store omveltninger i folks levesett basert på klimaforskernes hypoteser! Myndighetene må aldri fatte slike beslutninger basert på antagelser.  Jeg kan være enig i at det er   det er naivt å tro at opprettholdelsen av et demokrati og den optimale måten å løse samtidens problemer på alltid trekker i samme retning. Når det gjelder klimakrisen kan   det være at demokratiet som styreform ikke bare står i veien for en

effektiv løsning på problemene, men i tillegg også kan være direkte årsak til dem. Det avgjørende spørsmålet er etter min mening om hvorvidt demokratiet har en egenverdi eller om det bare er en av flere mulige veier til det gode samfunnet. Slik jeg ser det ligger demokratiets styrke i at det har egenverdi.  Demokratiet ivaretar individets frihet og egenart – og det er et gode i seg selv. Men det innebærer også at vi må godta folkestyrets svakheter i møte med det vi betrakter som samtidens største utfordringer.   I forhold til klimapolitikken blir demokratiets sendrektighet en utfordring. Likevel mener jeg demokratiet vinner over  miljøet fordi demokratiet er med på å ivareta selve menneskeligheten i et samfunn. I 04 I 2012 I NATURviteren I SIDE 5


Vi skal ikke

sikre oss mot alt Rettsvernet for psykisk syke mennesker er vesentlig svekket etter 22. juli-rettssaken. Disse pasientene må leve med en lovendring myndighetene vedtok i hui og hast da Anders Behring Breivik ble stemplet utilregnelig. Dette er bare ett eksempel på hvor galt det kan gå når samfunnet reagerer med panikk på terror, sier filosof Einar Øverenget. «Lar vi frykten styre samfunnet, risikerer vi at demokratiet forsvinner.»

Tekst:  Eva Alnes Holte 

Alvorlig psykisk syke personer kan nå i ytterste instans bli holdt i isolat livet ut.  – Hastevedtaket ble trumfet gjennom av psykisk helsevernlov.  Man ønsket på den måten å sikre at Anders Behring Breivik aldri skulle slippe ut av en institusjon – både av hensyn til mulige flere terrorhandlinger og for å beskytte han mot hevnaksjoner fra folket utenfor murene.   Nå vet vi alle at han ble vurdert tilregnelig.  Andre enn han må dermed bære konsekvensene av lovendring.  Dette er et klassisk eksempel på en panikkartet handling som ikke burde ha skjedd, lovgiverne burde ha holdt seg for gode til dette, sier Einar Øverenget. Som filosof er han opptatt av menneskers valg, hvorvidt disse er frie eller drevet av personlighet eller sam-

funn.   Individene har evne og plikt til å styre seg selv og den beste måten å møte terroranslag på er å fortsette å leve normalt, mener Øverenget.  – Lar vi frykten styre samfunnet, risikerer vi at demokratiet forsvinner.  Beredskapen blir så høy at folket mister sin frihet, innbyggerne blir brikker som blir passet på.  Ved terroranslag kan myndighetene lett reagere slik terroristene ønsker – med panikk.  Da destabiliseres samfunnet og det skapes en generell utrygghet blant folket.  I sin frykt for nye terroranslag våger ikke demokratiet lenger å være demokratisk og myndighetene frarøver borgerne sin frihet.  Når man bygger opp en høy beredskap er

en konsekvens at det følger mange instrukser i kjølvannet.  Alle skal vite hva de skal gjøre når katastrofen inntreffer.  Problemet er at når systemet blir for detaljert, blir vi handlingslammet.  Det er fint å være i beredskap, men man må også være realist og tenke statistikk – hvor ofte blir et samfunn utsatt for katastrofer?  I en fryktkultur er man villig til å gå veldig langt i å gi fra seg grunnleggende demokratiske rettigheter. Vi glemmer at det er demokratiet som skal beskytte oss og nesten alle er ansvarlige mennesker.  Hvorfor var det nettopp campingfolket som kastet seg ut i båtene og reddet ungdommen fra Utøya?    Jo, de gjorde det som virket rimelig – de manglet en instruks og brukte hodet i stedet!

«Det er fint å være i beredskap, men man må også være realist og tenke statistikk – hvor ofte blir et samfunn utsatt for katastrofer?»

Filosof Einar Øverenget tror det går best når folk tør å bruke hodet! (Foto: Eva Alnes Holte)

SIDE 6 I NATURviteren I 04 I 2012 I

Einar Øverenget er filosof, forfatter og foredragsholder. Han arbeider med spørsmål knyttet til etikk, verdier, kulturutvikling og anti-korrupsjon i en rekke norske og internasjonale selskaper. Han var en av de sakkyndige vitnene i rettssaken mot Anders Behring Breivik. Øverenget har doktorgrad i filosofi fra Boston College og er rektor ved ACTIVA Humanistisk Akademi, som han var med på å danne i 2000. Øverenget er opptatt av å gjøre filosofien tilgjengelig og har i en årrekke vært Nitimens husfilosof. Han har også utgitt flere bøker, blant annet Hannah Arendt (2001), Eksistens (2003), Å bli sin egen venn (2004), Lykkens filosofi (2006), Livets Øyeblikk (2007) og Hemmeligheter (2009). Einar Øverenget er invitert til Naturviterforum for å snakke om beredskap og selvforståelse.


Ikke alt

lar seg varsle! – Det er verken praktisk mulig eller samfunnsøkonomisk riktig å sikre seg mot alt, mener fylkesberedskapssjef Åsmund B. Nilsen i Buskerud. Her svarer han på spørsmål om flomberedskap, Fridas herjinger på veinettet og upopulære tiltak.

Tekst:  Eva Alnes Holte

Hvordan er flomberedskapen i Buskerud? – Kommuner i Buskerud fylke har gjennom årene fått mye erfaring fra flomhendelser. Denne kunnskapen og erfaringen, i tillegg til en rekke andre kilder, bringer enkeltkommuner med seg inn i sine analyser av egen risiko og sårbarhet. Det er iverksatt både årsaksreduserende tiltak og konsekvens­ reduserende tiltak, men etablering av en beredskap som tar høyde for ethvert ekstremvær er ikke mulig, verken praktisk eller økonomisk. På den annen side er det gjort flere analyser som konkluderer med mulige forebyggende tiltak som ved sentrale prioriteringer bør etableres. Det vil bedre beredskapen i disse konkrete områdene. Hvordan var beredskapen da Frida gjorde enorme skader påvegnettet pga lokalt ekstremvær? – Frida var et værfenomen – konvektiv nedbør – som ikke lar seg varsle med særlig god presisjon, dette er det bred enighet om i fagmiljøene. At det ville komme mye nedbør var kjent, men nøyaktig hvor denne nedbøren ville komme ned var ikke mulig å være presis på. Dette i kombinasjon med en voldsom mengde nedbør fikk store konsekvenser for de som tilfeldigvis ble rammet. I motsetning til «tradisjonell»

flom som resultat av mye vannmasser i store vassdrag, ga ekstremværet Frida voldsom økning i vannmasser i sidevassdrag og mindre bekker, med påfølgende voldsomme ødeleggelser. Samtidig var det svært mye vann i bakken fra før slik at jordsmonnets evne til å ta til seg vann var begrenset. Det ble gjort en enorm innsats fra berørte kommuners eget mannskap, brann­ vesen, sivilforsvar, entrepenører med flere for å begrense skadene og bidra til normalisering av situasjonen. Kan man sikre seg mot alt? – Nei, det er verken praktisk mulig eller samfunnsøkonomisk riktig å forsøke. Kreves det upopulære tiltak for å øke sikkerheten? – Vel, et av de mest effektive tiltak er jo å iverksette byggeforbud i flomutsatte områder, men dette kan få store konsekvenser for enkeltkommuner og da er

«Frida er et værfenomen - konvektiv nedbør - som ikke lar seg varsle med god presisjon, dette er det bred enighet om i fagmiljøene.» Åsmund B. Nilsen

tiltak som flomsikring ofte en bedre løsning, samtidig som man da aksepterer en viss risiko. Er du enig med filosof Einar Øverenget når han uttaler at man ikke bør sikre seg mot alt fordi det går utover demokratiet og folks frihet og at i valget mellom demokrati og klimakrise bør demokratiet alltid stå sterkest? – Einar Øverenget er jo både en kunnskapsrik og vis person, så jeg ser ingen grunn til å tvile på hans synspunkt eller oppfatning om dette. Åsmund B. Nilsen kommer til Naturviterforum for å snakke om Fylkesmannens bidrag til vår samfunnssikkerhet og beredskap.

I 04 I 2012 I NATURviteren I SIDE 7


Altfor uklar ansvarsfordeling Sårbarhetsutvalgets leder om sikkerhet- og beredskapsarbeidet i Norge – Ansvarsfordelingen er altfor uklar. Vi ønsket et eget departement som skulle lede arbeidet for sikkerhet mot all ikke-militær risiko et samfunn kan utsettes for. Jeg er i dag ikke i tvil om at det hadde vært lurt å lytte til Sårbarhetsutvalgets anbefaling her, sier Kåre Willoch, som ledet det regjeringsoppnevnte utvalget for tolv år siden. Tekst: Eva Alnes Holte

Sårbarhetsutvalget ble nedsatt av Regjeringen Bondevik i 1999, og hadde tverrpolitisk deltakelse og et meget vidt mandat. Mandatet omfattet å se på nær sagt alt det man kan kalle ikke-militære trusler mot det moderne samfunn, sier Kåre Willoch. Han synes det er naturlig at debatten om utvalget i den senere tid har handlet mest om risikoen for terror og sabotasje.

«De aller viktigste miljøspørsmålene i dag er vel hvordan man kan hindre at menneskeskapte klimaforandringer blir enda mer alvorlige enn de allerede er, for ikke å si katastrofale.» Kåre Willoch – Men de problemene har jo nær sammenheng med andre temaer som vi også måtte gi en bred vurdering; som faren for angrep ved bruk av datateknologi, og skadeverk mot kraftforsyningen. Videre må jeg nevne transportsikkerhet, forsyningsbered­ skapen og – som en særlig viktig oppSIDE 8 I NATURviteren I 04 I 2012 I

- Utrolig uklar ansvarsfordeling gjør samfunnet ekstra sårbart for all ikke-militær risiko, mener Kåre Willoch. (Foto: Scanpix)

gave i Norge – beskyttelse av olje- og gassvirksomheten. Sikkerhet mot skadeverk gjennom forsyningen med mat og vann var også en interessant del av oppdraget, samt annet smittevern og beskyttelse mot radioaktivitet og kjemiske og biologiske stridsmidler. Og alt skulle settes inn i et system for samfunnsvern, med forslag om en hensiktsmessig organisasjon for å sikre at oppgaver ikke ble liggende uløst på grunn av uklarhet om hvem som har ansvaret for hva. Er eierskap til risiko og sikkerhet i forhold til klimaberedskap godt plassert i Norge i dag? – Nei. Tragedien 22. juli avdekket jo en utrolig uklarhet om hvem som hadde ansvar for hva i arbeidet for å begrense samfunnets sårbarhet. Man fikk se svikt helt fra mangel på evne til å oppdage planer om skadeverk, til forsømmelser av elementære tryggingstiltak. Sårbarhetsutvalget mente at den sikreste vei til å forebygge slikt kaos ville være å samle den politiske ledelsen av arbeidet for sikkerhet mot ikke-militær risiko i et eget departement for samfunnssikkerhet. Vi var samtidig opptatt av at et slikt beredskapsdepartement ikke måtte ha så meget annet å gjøre at arbeidet for samfunnssikkerhet lett kunne komme i bakgrunnen. Vi var ikke i tvil om at det ville være mulig å slå sammen enkelte

andre departementer, slik at man kunne unngå at antallet departementer, som er for stort, ville bli enda større. Kata­ strofen 22. juli viste at Sårbarhetsutvalgets løsning antakelig kunne ha hjulpet meget, kanskje endog ha hindret tragedien. Vurderte Sårbarhetsutvalget også på hvilken måte Norge best kan bidra til å unngå klimaforandringer og andre miljøskader? – Nei, dette lå utenfor vårt oppdrag. Vi skulle først og fremst anvise tiltak for å begrense skader av mulig fortsatt uheldig utvikling på slike områder. Men slik analyse av mulige skadevirkninger av utilstrekkelig miljøpolitikk bør jo også kunne medvirke til forståelse for hvor viktig miljø- og naturvern er. Hvordan ser du på dagens miljøutfordringer? – De aller viktigste miljøspørsmålene i dag er vel hvordan man kan hindre at menneskeskapte klimaforandringer blir enda mer alvorlige enn de allerede er, for ikke å si katastrofale. Men miljøpolitikk og naturvern handler jo samtidig, og i høy grad, om å forebygge flom, ras og andre skader som kan ramme bredt, fra boliger til samferdsel og ­matproduksjon.


Vi trenger en

ny vannkilde i Oslo

Utgraving langs Akerselva i forbindelse med Midgardsormen. Her skal det legges nye avløpsrør. Når hele prosjektet er ferdig i 2014 vil det føre til bedre vannkvaliteten i nedre del av Akerselva, indre havnebasseng og Oslofjorden. (Foto: Tone Spieler, Vann- og avløpsetaten, Oslo Kommune)

Vi har vurdert farene for terror mot vannkildene våre, men har kommet fram til at det er lite sannsynlig at drikkevannet vårt skal forgiftes. Til det er overvåkningen og de hygieniske barrierene for gode, mener Per Kristiansen, konstituert direktør for Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Men han synes likevel det er skummelt at 90 prosent av Oslos befolkning er prisgitt én eneste vannkilde. Tekst: Eva Alnes Holte

– Vi i Vann- og avløpsetaten opplever at vi er sårbare i Oslo med tanke på at vannkilden ved Maridalsvannet forsyner mesteparten av Oslo. Toglin-

– Vannkilden ved Maridalsvannet ligger rett ved siden av en toglinje. Dette gjør oss sårbare, sier Per Kristiansen i Oslo kommune. (Foto: Vann- og avløpsetaten)

jene ligger rett ved siden av. Dersom togavsporing fører til forurensning av vannet, er vi sårbare, sier Kristiansen. Drikkevannet til folk i hovedstaden og omegn kommer fra flere kilder rundt om i Oslo-marka, men nesten alle får drikkevannet sitt fra Maridalsvannet i Nordmarka. En alternativ vannkilde for byen er derfor under planlegging, og Kristiansen og hans team går inn for at denne skal være Holsfjorden, en fjordarm av Tyrifjorden i Hole og Lier i Buskerud. – Vår anbefaling går til Holsfjorden fordi den vil være en stor og robust vannkilde med god vannkvalitet. Å få inn en ny vannkilde er et omfattende arbeid som kan ta ti år, og koste flere milliarder i investering. – Det er ikke tvil om at vi trenger en ny kilde i Oslo. Byen vokser og kapasiteten fra Maridalsvannet blir etter hvert for liten, sier Kristiansen. Han forteller at vannrørsystemet i Oslo er gammelt,

spesielt i Oslo sentrum hvor de bare har ett rør som er for overflatevann og kloakk. – Ulempen er at når det regner, går det i overløp ut i nærmeste vassdrag, for eksempel i Akerselva, sier han og forteller at de nå legger en stor tunnel fra Grünerløkka til Bekkelaget renseanlegg for å ta imot for overflatevann. Den overordnede strategien i Oslo er å håndtere overflatevannet lokalt og la naturen holde tilbake mest mulig. – Det sier seg selv at dette er vanskelig i sentrum av byen, hvor det ikke er mye natur igjen. Derfor må vi satse på store bassenger. Overvannet i en by vil være forurenset. Er Oslo sikret mot ekstremvær i form av flom? – De fleste steder er sikret, men noen punkter er sårbare og må bygges om til å ha større dimensjoner. Teknikk fra gammelt av har vært å holde mye regnvær på overflaten. Dette går ikke I 04 I 2012 I NATURviteren I SIDE 9


lenger i en stor by hvor folk bor tett. Vi samarbeider med andre etater om å arealdisponere på en annen måte for å sikre oss mot flom ved hjelp av alternative flomveier på overflaten. På 1980-tallet lukket dere bekkene i Oslo og omegn. Har dette blitt en akilleshæl i forhold til at større av­renningssituasjoner ved innløpet til

lukkingen blir fylt opp og går nye veier når det er flom? – Vi har oppfordret utbyggerne til å åpne bekker de senere år, vi åpner også mange selv. Vi har en omfattende vaktstyrke som rykker ut og sikrer, graver og reparerer vannlekkasjer. Vi har også overvåkning av vannkvaliteten i bekker for å unngå utslipp fra pumpestasjoner til ledninger. I tillegg er vi er med på

EL-prosjektene «Prepared and Trust», som utvikler vann- og avløpssystemet til å håndtere flom og økte krav til robusthet og sikkerhet. Per Kristiansen er invitert til Naturviterforum for å snakke om sikring av våre vannressurser.

Ekstremvær og gamle anlegg

gir hyppigere jordras Våre hydrotekniske anlegg er i hovedsak dimensjonert etter hydrologiske normer som er mer enn 30 år gamle. Ofte vil de være utilstrekkelige til å ta unna for ekstremsituasjoner som vi har sett eksempler på de siste årene, sier forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk. Tekst: Eva Alnes Holte

Jordas dreneringstilstand er en av de viktigste faktorene for driftsforholdene og avlingsnivået på dyrka jord i Norge. Hydrotekniske tiltak i landbruket kan være dreneringstiltak med grøfter, kanaler, rørledninger og kummer. Det kan også være demninger, terskler og dammer, med heving eller senking av grunnvannsstanden. I tillegg til drenering kommer anlegg for kunstig vanning under definisjonen hydroteknikk. Vagstad sier det er et svært omfattende arbeid å skulle oppgradere de hydrotekniske anleggene. – Det er også snakk om et kontinuerlig vedlikeholds­ behov. Dette gjelder også for både urbane avløp og stikkrenner under veger, men ikke minst for bunnledningene i mange av planeringsfeltene i våre korndyrkingsområder. Konsekvensene når kapasiteten sprenges kan være omfattende i form av erosjonsskader og jordras. Dersom klimaet blir slik mange hevder er det grunn til å frykte at dette vil skje oftere i framtiden. Saken samlet sett berører dette flere etater, og det er

SIDE 10 I NATURviteren I 04 I 2012 I

nok behov for en systematisk inngang i dette sakskomplekset, påpeker Vagstad. Nils Vagstad kommer til Naturviterforum for å snakke om matsikkerheten i et nasjonalt sikkerhetsperspektiv.

Å oppgradere de hydrotekniske anleggene er et omfattende arbeid. De vil også kreve et kontinuerlig vedlikeholdsbehov, sier forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk. (Foto: Ragnar Våga Pedersen/Bioforsk)

Inn fra siden:

Ideologer kan være farlige Forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk er på mange måter enig med filosof Einar Øverenget som på side 4 sier at demokratiske prosesser må veie tyngst: – Ideologer ikledd fors­kerklær, gjerne hevet over all kritikk, kan være en fare for samfunnet. Men, det er mange grader av demokrati og det er mange måter en folkemening kan manipuleres på slik at en tilsynelatende demokratisk prosess egentlig ikke er reell. Hvem setter «agendaen» og hvordan skjer informasjonsflyten og meningsdannelsen i dagens avanserte teknologiske samfunn? Et annet tankespinn: Hvordan ville for eksempel Kina, for ikke å si verden, sett ut i dag dersom en demokratisk prosess hadde forhindret den hardhendte ett-barnspolitikken igangsatt av Mao Tzedong? spør Vagstad retorisk.


For lite kunnskap

om klimaendringer – Det er opp til hver enkelt kommune å vurdere om det skal brukes eller settes av midler til klimaberedskap, sier Lasse Jalling, avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø i KS. Selv om flere kommuner er ekstra sårbare ved klimaendringer, tror han det er få som setter av penger for å tilpasse seg dette.

Tekst: Eva Alnes Holte

– Mye av det arbeidet som blir gjort skjer som integrert del av de ulike sektorer og ansvarsområder i kommunene. Klimaplanleggingen skjer integrert i arealplanleggingen, kartlegging og gjennomføring av tiltak på vann og avløp skjer innenfor rammene til vann- og avløpsetaten, og så videre, sier Jalling. En av årsakene til lav klimaberedskap kan i følge Jalling være at det hersker stor usikkerhet om hvor og hvordan klimaendringene vil slå ut. – Noen rapporter varsler mindre nedbør på Østlandet, andre mer. Vi i KS har derfor etterlyst et bedre beslutningsgrunnlag, altså mer kunnskap, sier han og illustrerer dette med følgende eksempel: NVE (Norges Vassdrags- og energidirektorat) har gjennom en undersøkelse funnet ut at 120 kommuner sårt trenger et detaljert faresonekart som viser hvor det er størst fare for ras, skred eller flom. NVE på sin side har bare ressurser til å kartlegge inntil fem kommuner i året. Det samme gjelder for andre kunnskapsområder, for eksempel hvilken effekt klimaendringene vil ha lokalt. Dette er såpass kompliserte modeller og sammenhenger at det er mer ressursfornuftig at kompetanse finnes hos en sentral myndighet som for eksempel NVE enn at hver enkelt kommune skulle skaffe seg den. Betyr dette at man ender opp med å gjenoppbygge i stedet for å sikre? – «Sikring» i betydning forebygging er en helt vesentlig del av areaplan­

arbeidet; hvor kan man bygge, hvilke krav skal stilles til infrastrukturen, hva krever for eksempel mer nedbør av fremtidige avløpsløsninger? Men det foregår selvfølgelig også et betydelig arbeid for å sikre eksisterende infrastruktur. Igjen er dette ofte et samspill mellom ulike aktører. Noen ganger er for eksempel et vannanlegg på private hender og kommunen må gå i dialog med eieren for å sikre dette mot både forfall og endrede forhold, som mer nedbør. Andre ganger er det ulike statlige og kommunale myndigheter som må spille sammen i forhold til kulturminner, veiutbygging og klimaendringer. Likevel, vi kommer ikke utenom gjenoppbygging, om ikke annet fordi naturen er lunefull og det er vanskelig å forebygge fullt ut. Filosof Einar Øverenget sier på side 4 at et samfunn ikke skal være hundre prosent sikkert. Han mener at samfunnet, tross klimakrise, skal ta større hensyn til at samfunnet må være demokratisk enn at forskerne skal bestemme hva folk skal gjøre. Hva synes du om dette? – Jeg er nok ikke enig i motsetningen «forskere – demokrati». Det er viktig at vi tar politiske beslutninger som er begrunnet i så god kunnskap som mulig, og her er forskerne viktige premissleverandører. På den annen side så tror jeg personlig at det fullstendig sikre samfunnet hverken bør være et mål, eller er mulig. Nullvisjoner kan være gode arbeidsredskap for å forsøke unngå skader så langt det bare er mulig. Men det er illusorisk å tro at vi noen-

Lasse Jalling, avdelingsdirektør i KS

sinne skal nå en tilstand hvor risiko ikke finnes. Jeg er også bekymret over at vi som samfunn blir alt mer kravstore, egentlig urealistiske. Det gode med et velferdssamfunn som Norge er at ingen skal være nødt til å havne på bar bakke, når ulykken rammer – enten det er huset som blir tatt av flom, eller noe annet. Men det betyr ikke at samfunnet kan løse alt, eller skal løse alt. Vi har som medborgere, og ikke minst medmennesker, et stort ansvar for egen og andres velferd og sikkerhet. Det ansvaret kan vi aldri organisere oss bort fra, sier Lasse Jalling. Han kommer til Naturviterforum for å snakke over temaet «Klimaberedskap – hvilke rammevilkår gjelder?».

I 04 I 2012 I NATURviteren I SIDE 11


Klimatilpasning som vern av vekst? skråblikk

Av Carlo Aall, forskningsleder ved Vestlandsforsking, Sogndal

Klimaet er i endring. Norge, som andre rike land, har satt spørsmålet på dagsorden om vi alt nå må begynne å tilpasse oss dette. Pussig nok er dette spørsmålet ikke reist av de som gjennom en årrekke har arbeidet med å få satt reduksjon av klimagassutslipp på dagsorden; eksempelvis miljøbevegelsen, Miljøverndepartementet og klimaengasjerte politikere. I Norge, som i andre rike land, er det helt andre som har dratt lasset når det gjelder å fremme debatten om klimatilpasning; nemlig «beredskapssystemet» – i Norge særlig ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og ildsjeler ved de ulike fylkesmennenes beredskapsavdelinger. Hva kan dette skyldes? Én grunn er at «miljøsystemet» lenge har ment at fokus på klimatilpasning kan avlede oppmerksomheten fra den virkelige jobben, altså å redusere utslippene av klimagasser. Noen i «miljøsystemet» har også fryktet at det kan sette seg en oppfatning at man faktisk kan velge; enten å redusere utslippene eller å kjøpe seg ut av problemet gjennom tilpasning. En annen grunn er at «beredskapssystemet» nærmest har vært i fritt fall etter at den kalde krigen ble avlyst. En ryggmargsrefleks for enhver organisasjon som står i fare for å bli overflødiggjort er å søke etter ny legitimitet. Skifte i fokus fra militær til sivil beredskap har derfor vært viktig for «beredskapssystemet» og slik sett har klimatilpasning vært beleilig tema.

Det er selvsagt positivt at «beredskapssystemet» har omfavnet klimatilpasningsfeltet. Det er imidlertid problematisk hvis ikke andre deler av samfunnet også involverer seg aktivt. Det er flere grunner til dette: Den første grunnen er at det er åpenbare muligheter for konflikter mellom utslipps- og tilpasningsdelen av klimaarbeidet. Det er fullt mulig å innrette utslippspolitikken slik at dette også fører til økt sårbarhet i samfunnet for klimaendringer, og motsatt er det også mulig å rette inn tilpasningspolitikken slik at utslippene av klimagasser øker. Men mer problematisk er klimatilpasning overlatt til «beredskapssystemet» har innebygget en fare for at klimatilpasning reduseres til å beskytte de samfunnsstrukturene som er årsaken til klimaproblemet. I en presentasjon jeg hørte om den nederlandske strategien for klimatilpasning, startet innlederen med å vise til at ekvivalenten til DSB sitt hovedformål var beskytte samfunnet mot alle ekstreme hendelser som kan true fortsatt økonomisk vekst i Nederland. Når et slikt system skal verne samfunnet også mot klimaendringer, blir spørsmålet man søker å besvare fort «hvordan skal vi beskytte den nye motorveien mot et endret klima», mens spørsmålet kanskje heller bør være «hvordan skal vi endre samfunnets transportmønster slik at vi både reduserer utslipp og gjør samfunnet mer robust for et endret klima». Svaret på det siste spørsmålet kan da bli ikke å

Carlo Aall (1962) er utdannet naturforvalter i 1988 fra tidligere Norges Landbrukshøyskole. Etter to år som miljøvernleder i Ølen kommune har han siden 1990 arbeidet som forsker ved Vestlandsforsking i Sogndal. Han tok i 2000 doktorgrad ved Universitetet i Aalborg på temaet lokal klimapolitikk og en bærekraftig utvikling. I 2012 ble han som første norske forsker tilsatt som professor i bærekraftig utvikling, i en 20 % stilling ved Universitetet i Aarhus.

SIDE 12 I NATURviteren I 04 I 2012 I

bygge en ny motorvei, og heller bygge en ny jernbanelinje. Svaret på det første spørsmålet kan bli å bygge motorveiene mer robuste. Det kan derfor vise seg problematisk at regjeringen har valgt å legge fram separate Stortingsmeldinger om utslipps- og tilpasningsdelen av klimapolitikken. Den første kom i sommer; den andre er utsatt for n-te gang og ventes framlagt våren 2013. Det som trekker i positiv retning er at forskningsrådets nye klimaforskningsprogram, som skal starte i 2013, har byttet ut skillet mellom utslipps- og tilpasningsdelen av klimaarbeidet – og introdusert det nye begrepet «klimaomstilling». Det begrepet er interessant av to grunner: For det første fordi det nettopp søker å koble sammen de to delene av klimaarbeidet. For det andre fordi betegnelsen «omstilling» indikerer at det er behov for mer radikale samfunnsendringer enn bare mindre tilpasninger. Det skal bli spennende å se hva det nye klimaforskningsprogrammet og den kommende Stortingsmeldingen om klimatilpasning bringer av nye perspektiver på klimaarbeidet.


NATURVITERDUELLEN Det blir stadig flere munner å mette på jorda. Per i dag er ufattelige 870 millioner mennesker underernærte i følge Word Food Programme. Forskerne varsler at vi vil være ni milliarder mennesker på jorda i 2050. Det er noe helt annet å produsere mat for så mange mennesker enn for dagens tre milliarder. Hvordan skal vi klare det?

Bør vi satse på genmodifisert mat for å få nok føde? JA

NEI

Hilde-Gunn Opsahl Hoen-Sorteberg, UMBs institutt for planteog miljøvitenskap

Bell Batta Torheim, rådgiver i Utviklingsfondet, en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon

Genmodifisering av matvarer gir oss tekniske muligheter som ikke finnes i tradisjonell foredling og dyrkningspraksis. Vi får for eksempel tilgang på alle kjente gener av interesse for landbruk/havbruk/industriproduksjon. Ett konkret eksempel nå er en tørråteresistenspotet utviklet i Sverige som vil kunne gi store fordeler for potetkvalitet, avling og redusert sprøytemiddelbehov. Teknologien kan gi marin oljeproduksjon i planter, slik at fôrproduksjonen til akvakulturen kan flyttes til landbruket og vi vil kunne minske uttakene av marine ressurser i verdenshavene. Eksemplene er utallige enten vi ser på allerede utviklede produkter eller spennende muligheter.

Dagens teknikk for genmodifisering har ikke ført til økte avlinger, men en kraftig økning i bruken av sprøytemidler. I Nord- og Sør-Amerika, der GMO-produksjon er mest utbredt, ser vi nå et kappløp mot ugras der stadig mer og farligere sprøytemidler tas i bruk. Om GMO hadde bidratt til økt produksjon, er det ikke sikkert at dette kom de sultne til gode. Det meste av dagens GMO går til dyrefôr. Det er dessuten ikke mulig å snakke kun om én form for sult. Med over halvparten av verdens befolkning i byer, så er også urbane fattige en økende andel sultrammede. Butikkhyllene i kjøpesentre kan bugne over av mat, mens fattige går sultne til sengs. GMOer kan ikke bøte på manglende kjøpekraft.

Vil det være en fordel for norske bønder å ta i bruk genteknologi? De vil få samme tilgang som bønder ellers i verden på de nyeste og beste produktene, uten eventuelle restriksjoner på en stor del av de nyeste sortene. Alternativt kan det bli lite sortsmateriale å velge mellom i norsk landbruk, noe som kan føre til at konkurranseevnen til norskprodusert mat blir svekket. I verste fall kan resultatet bli at forbrukerne velger utenlandske poteter, grønnsaker og bær. For potetproduksjonen er det kritisk i Norge. Vi spiser stadig mindre potet og mer ris. Denne utviklingen vil bli forverret om vi ikke får inn sortsmateriale som takler våre våte somre. Det bør være et felles politisk mål i Norge at potetproduksjon er bedre og mer bærekraftig. Potet er ernæringsmessig interessant og nærmere et «fem om dagen» enn hvit ris.

Bruk av genteknologi som for eksempel bruk av markørassistert seleksjon, er en nyttig forbedring av foredlingsprosessen. Dagens genmodifiserte planter derimot, som enten tåler sprøytemidler eller produserer insektgift, har heldigvis norske bønder tatt tydelig avstand fra, i likhet med bønder og forbrukere verden over. Vi kan ikke utelukke at nyttige GMOer blir utviklet i framtida. Men hvorfor investere i en teknologi med usikre effekter på miljø og helse? Industrien lover mange gode produkter, men har ennå ikke levert. Genmodifisering, flytting av et gen eller to mellom organismer ved bruk av genteknologi, skaper ikke nye plantesorter eller friskere produksjonsdyr. Til dette trengs langsiktig foredlingsog avlsarbeid basert på brede avlsmål.

Er reguleringen i Norge for streng? Reguleringene våre er ikke det mest avgjørende og ikke nødvendigvis mye annerledes eller strengere enn andre lands heller. Det spesielle for Norge, og noen andre europeiske land, er en aktiv anti-GMO-lobbyvirksomhet, noe ubevisst aksept av påstander og meninger som ikke er dokumenterte eller reelle. I tillegg fører for dårlig skolerte politiske miljøer til at det tas beslutninger på manglende eller feilaktig grunnlag. Hvis en skal sette det på spissen, er landbruksinteresser for svake i forhold til miljøinteresser i Norge. Og det som er skuffende er at deler av miljøsiden i Norge ikke baserer sine avgjørelser på grundige dokumenterte data, men mer syntes å fri til velgere/folkegrupper som intuitivt syntes å mene at det må være noe skummelt med GMO.

Nei. Den norske genteknologiloven er en foregangslov i internasjonal sammenheng, som slår fast at vesentlig vekt også skal legges på om GMOen bidrar til bærekraftig utvikling og er samfunnsnyttig, i tillegg til vurdering av miljø- og helserisiko. Norge er et for lite marked til at de multinasjonale selskapene har brydd seg om å søke om godkjenning av noen GMOer her. Men Norge må ta stilling til en stadig økende mengde GMOer som er vurdert i EU, og det er på tide med en tydelig håndhevelse av genteknologiloven. Det er også flott at fôrforskriften har forbud mot intakte antibiotikaresistensgener. Det er en fare for at dette forbudet kan ryke i pågående harmonisering med EUs matlovgivning.

I 04 I 2012 I NATURviteren I SIDE 13


Reisetid er arbeidstid !

Nye arbeidstidsbestemmelser Akademikerne har vedtatt en ny policy om arbeidstid. Flere innspill fra Naturviterne er tatt med i dokumentet. Tekst: Ingvild Irgens-Jensen Foto: ScanStock

«Arbeidstidsbestemmelsene må redusere risikoen for sosiale og helsemessige belastninger og sikre godt vern, velferd og helsefremmende rammebetingelser for alle arbeidstakere. Arbeids­takere i ledende og særlig uavhengige stillinger må også omfattes av dette vernet, samtidig som de gis muligheter til å avtale fleksibel plassering av arbeidstiden». Dette er innledningen i Akademikernes nye policy om arbeidstid som ble vedtatt av Akademikernes styre i juni i år. Policyen gir uttrykk for Akademikernes synspunkter på hvordan arbeidstidsreglene bør være. Den tar særlig sikte på å ivareta akademikeres interesser og behov. Policyen er tenkt benyttet både som innspill i arbeidstidspolitikken i den enkelte virksomhet hvor Akademikerne har medlemmer, og som innspill til myndighetene når arbeidstidsreglene settes på dagsordenen. Forslaget til policy var på høring hos Naturviternes medlemmer i 2011. Ut fra innspillene som kom inn ble det utarbeidet svar til Akademikerne. Ett av innspillene som kom fra medlemmene, var at det i en del virksomheter er vanskelig å få gjennomslag for at reisetid skal regnes som arbeidstid. Dette er nå tatt med som en del av policyen. Andre punkter som har særlig interesse for Naturviterne er at Akademikerne mener at landsomfattende fagforeninger i ekstraordinære

SIDE 14 I NATURviteren I 04 I 2012 I

Naturviterne ga dette innspillet til Akademikerne: 1. Reisetid skal regnes som arbeidstid. 2. Nedre grense på 10 000 medlemmer bør senkes til 5 000 medlemmer når det g jelder landsdekkende fagforeningers mulighet til å inngå sentral tariffavtale som fraviker arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid. 3. Alle, også dem som i dag har særlig uavhengige og ledende stillinger, bør være omfattet av arbeidstidsbestemmelsene.


tilfeller bør kunne inngå sentral tariffavtale som fraviker arbeidsmiljø­lovens regler om arbeidstid, når de representerer mer enn 5 000 medlemmer. I dag er grensen på 10 000 medlemmer. Hvis Akademikerne får gjennomslag for dette, vil også Naturviterne få slik mulighet. Viktig for mange av medlemmene er også punktet om at alle, også dem som i dag har særlig uavhengige og ledende stillinger, bør være omfattet av arbeidstidsbestemmelsene. I dag er denne gruppen unntatt arbeidstidsreglene og står så å si uten vern når det gjelder arbeidstid.

Hovedpunktene i policyen er: * Alle arbeidstakere bør være omfattet av arbeidstids­ bestemmelsene i arbeidsmiljøloven også de som i dag automatisk er unntatt fordi de har ledende eller særlig uavhengige stillinger. Dagens hovedregler bør ligge fast, men det bør i større grad åpnes for avtalebasert fleksibilitet innenfor rammen av et godt vern. * For arbeidstaker i ledende og særlig uavhengige stillinger, bør det gis anledning til at den enkelte arbeidstaker kan inngå avtale med sin arbeidsgiver om unntak fra hovedreglene i arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel, forutsatt at arbeidstakeren disponerer over egen tid og oppgaveløsning. I den grad det gjøres unntak fra bestemmelser i arbeids­ miljøloven (eller innenfor rammen av avtaler), skal dette fremgå av den enkelte arbeidsavtale, som også skal angi hvordan det kompenseres for unntaket. * All tid arbeidstakerne står til arbeidsgivernes disposisjon, herunder nødvendig reisetid, skal regnes som arbeidstid. All arbeidstid utover normalarbeidstid skal kompenseres i form av lønn, ferie eller avspasering. * Landsomfattende fagforeninger bør i ekstraordinære tilfeller, kunne inngå sentral tariffavtale som fraviker arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel, når de representerer mer enn 5 000 medlemmer.

Dette mener vi! Naturviterne mener mye om mangt; om hav- og landbruk, om energi, klima og folkehelse. Hva foreningen mener, har du kanskje allerede lest i politikknotatene som er publisert i nyhetsbrev og på nettsiden. Flere tema er på beddingen. Hovedstyret har oppnevnt samfunnspolitisk utvalg som består av eksperter fra ulike fagområder i Naturviterne. Det er denne gruppen som står bak de politiske notatene foreningen har sendt ut til presse og politikere. – Hensikten er å synliggjøre vår kompetanse, sier leder Finn Roar Bruun. Han tilføyer at de har fått god respons på notatene, også fra andre foreninger som er tilsluttet Akademikerne. – Målet med notatene er å synliggjøre naturviterkompetansen og vise en politikk som sikrer bærekraft. Hvert notat er på tolv sider, spekket med fakta og informasjon om de forskjellige temaene. For hvert undertema som omtales, blir leserne informert om hvilket standpunkt Naturviterne har tatt. Temaer som gjenstår er verdiskapning, naturmangfold, naturvitenskap/forskning og arealbruk. – Notatene vil oppdateres etter hvert slik at de beholder sin aktualitet. Disse skrivene viser at foreningen har et solid grunnlag for sine meninger om viktige samfunnsspørsmål, sier Finn Roar Bruun.

er 2 numm

rNot at

rvite

Natu

2012 r3me num

vite ur Nat

* Arbeidstidsordninger skal bygge på kollektive avtaler og medlemmene på den enkelte arbeidsplass skal ha stor og avgjørende innflytelse på utformingen av dem gjennom sine lokale og sentrale representanter. Det er viktig at forventningene til ordninger for fjernarbeid, fleksibel arbeidstid og bruk av elektronisk utstyr avstemmes mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Slike ordninger må derfor avtalefestes.

LSE

HE FOLKE

tat rNo

* Nattarbeid, og særlig på sen natt, er dokumentert helseskadelig, og bør kun finne sted der det etter en streng vurdering er tvingende nødvendig av hensyn til vitale samfunnsinteresser eller andre tungtveiende interesser. Der nattarbeid finner sted, må arbeidstakeren sikres tilstrekkelig hvile.

EnErgi

2012

* Det bør være adgang til avtalebasert fleksibilitet i plasseringen av når på dagen og når i uken arbeidet kan utføres. Det bør åpnes for større frihet til avtalt og selvvalgt arbeid på kveldstid og i helgene, basert på gjensidig fleksibilitet og den enkelte arbeidstakers ønsker og forutsetninger.

I 04 I 2012 I NATURviteren I SIDE 15


student

Hvor dyp er kløften? Hvem gjør mest nytte for seg – naturviterne eller samfunnsviterne? Studentene lot ikke anledningen gå fra seg til å heie på sitt lag da dette var gjenstand for debatt på Litteraturhuset i Oslo. Tekst OG FOTO: Eva Alnes Holte

Til stor underholdning for de fremmøtte var paneldeltagerne uenige om det meste, også om de respektive retningene egentlig kunne kalles vitenskap eller bare bekreftede teorier. Team Naturvitere besto av genteknolog Sissel Rogne, humanbiolog Terje Bongard og hjerneforsker Torkel Hafting. Samfunnsviterne stilte med statsviter Raino Malnes, medieprofessor Trine Syvertsen og student Eivind Trædal, medredaktør i det tverrfaglige miljøtidsskriftet Tvergastein. Sjelslivet vårt avhenger av kjemikalier Sissel Rogne, genteknolog og direktør i Bioteknologinemda, holdt innledningen til debatten på vegne av Team Naturviterne. Hun presenterte gruppa si slik: «Vi naturvitere er en sammensatt gruppe som opptar oss med alt fra universet til nano-størrelser. Jo lenger vi kommer i utdanning, dess verre nerder blir vi. Vårt fokus er fra naturen og inn i mennesket. Mennesket er det mest interessante dyret i Vårherres hage og evolusjonen står helt sentralt.

FOXP2-genet skiller menneskene fra apene fordi dette genet gir oss språk. Vi naturvitere kan godt være religiøse, Vårherre er en god biokjemiker! Selv er jeg opptatt av gener – evolusjonen drives av gener og samspill og menneskene er bare underveis i sin utvikling. Naturviteres arbeidsmetode gjør oss i stand til å se på en faktor om gangen. Vi kaller det objektiv forskning. Sjelslivet vårt sitter i hjernen, avhengig av kjemikalier. Jeg er for eksempel ikke så opptatt av poesi, jeg foretrekker tekster med et klarere innhold.» Oppfinnsom spekulasjon i begge leire Raino Malnes, statsviter og professor ved Institutt for statsvitenskap ved UiO, ledet Team Samfunnsvitere. Han presenterte gruppa si slik: «Samfunns­vitere studerer den delen av naturen som kalles subjektivitet, det vil si vårt indre liv. Både samfunnsvitere og naturvitere vil få frem sannheten. Alle vil fremstille det de studerer i overensstemmelse med virkeligheten. Begge har innslag av oppfinnsom spekulasjon – samfunns­

Team Samfunnsvitere. Fra venstre: Eivind Trædal, Trine Syvertsen og Raino Malnes. SIDE 16 I NATURviteren I 04 I 2012 I

vitenskap mer innslag av tankespinn enn naturviterne. All vitenskap er subjektiv, fordi den er menneskeskapt. Noen samfunnsvitere vil forandre verden, de bedriver aksjonsforskning. Noen naturvitere vil endre verden, de er ingeniører. Noen av oss samfunnsvitere har også et bein i etikken.»

«Kloden står overfor store problemer – vi har ingen hjelp fra samfunnsviterne, de kan ikke prate seg vekk fra dette!» Naturviter Terje Bongard Temperaturen var høy under debatten, både blant paneldeltagerne og i salen. Debatten utartet seg etter hvert til å dreie seg om alt fra hvem som følte mest samfunnsansvar, hvem som var flinkest til å stikke seg frem, om kjønnsforskning var vås og om følelseslivet vårt

Team Naturviterne. Fra venstre: Torkel Hafting, Terje Bongard og Sissel Rogne.


bare er kjemikalier, biologisk nedarvet eller om det er under utvikling. Organisasjonsrådgiver Ane Fossum i Naturviterne håper de skal få i stand lignende arrangementer i fremtiden. – Det virker som om temaene fenger. Vi og Samfunnsviterne er meget fornøyd med arrangementet.

«Teologer, samfunnsvitere og humaniora er mest opptatt av å påvirke samfunns­ utviklingen. Bare åtte prosent av naturviterne er opptatt av det – de er mest opptatt av penger!» Samfunnsviter Trine Syvertsen

Det var stinn brakke da naturvitere og samfunnsvitere inviterte til debatt om seg selv på Litteraturhuset.

Hva synes du om debatten? Naturviterne vant! Gunn Helen Moen, studentkontakt for Naturviterne, studerer molekylærbiologi ved UiO. – Det var gøy å høre hva andre tenker. Jeg hadde forventninger om at det skulle bli en livlig debatt og det ble det, både fra publikum og paneldeltakerne. Personlig holdt jeg mest med naturviterne, jeg synes de argumenterte best for seg, kanskje mye fordi jeg kjenner meg igjen i måte å argumentere på. Samfunnsviterne uttrykker seg på en måte som er fremmed for meg. Jeg skiftet ikke mening, da debatten var over syntes jeg fremdeles at naturviterne hadde mest rett – naturviterne vant! Midt i blinken! Helene Müller går første året på master i agroøkologi på UMB, hvor hun også har tatt sin bachelor i biologi. – Debatten ble litt rotete, men det var hyggelig å diskutere temaet med andre studenter etterpå, synes Helene Müller. Hun har tidligere studert sosialantropologi ved NTNU og har dermed et bein i begge leire. – Temaet naturviter versus samfunnsviter var midt i blinken for meg! Jeg følte veldig på dette skillet da jeg studerte sosialantropologi. Mine forventninger til debatten var høye – og de ble innfridd. Jeg synes forresten ingen av dem utpekte seg som vinnere. Evig aktuelt tema Einar Eriksen studerer andre året økologi og naturforvaltning på UMB. – Det var gøy å høre på paneldeltakere jeg ikke kjente fra før. Jeg synes de greide seg fint og fikk fram mye interessant. Temaet er jo evig aktuelt, men jeg forventet meg ingen fasit eller noe vinnerlag til slutt – det fikk vi ikke heller. Naturviterne følte vel at de vant, samfunnsviterne mente vel at det var dem som argumenterte best. Jeg tror ingen i publikum skiftet side underveis i debatten.

I 04 I 2012 I NATURviteren I SIDE 17


student

RÅD MOT URÅD:

Full sal på foredrag om fylla Det var bare én time til landskamp i fotball, likevel var auditoriet fullt da Ole André Sivertsen møtte UMB-studentene. – Er de her av vitebegjær eller er de helt nødne på hjelp? undret foreleseren og så utover de konsentrerte ansiktene i salen. Ole André Sivertsen hadde forberedt seg godt til møtet med naturviterne, og hadde laget filmer fra UMBs forening Hannkattene hvor kurer mot bakrus ble testet ut og vist for studentene. – Noen i salen noterte flittig, forteller han.

Illustrasjon: Lars Fiske

Hvilke råd ga du? – Rådene mot bakrus er omdiskuterte, men det finnes noen som har noe for seg: I dag vet vi blant annet at det er viktig å redusere stressreaksjonene som oppstår i kroppen etter å ha utsatt kroppen for alkohol og andre giftstoffer man ellers stort sett finner i bilpleiehylla på bensinstasjonene. Forskning viser at betennelsesdempende medisiner har en funksjon, men skal man bruke slike må man vite om bivirkninger, at man tåler medisinen og man må ikke ta dem hver helg, sier Sivertsen og nevner Dispril, Globoid, Ibux og Naproxen som eksempler på svakt betennelsesdempende medisiner.

Tekst: Eva Alnes Holte

Han kom snart frem til at her var både rølpere og nerder representert. Temaet for den uhøytidelige forelesningen var bakrus, et emne Sivertsen skrev bok om i 2011. – Ideen ble født en litt tung søndagsmorgen mens jeg lå og funderte på hvor mye tid av mitt liv jeg hadde latt gå til spille på grunn av bakrus, forteller han uten å ville gi oss svaret på regnestykket. Sivertsen bestemte seg for å hale noe positivt ut av elendigheten og bestemte seg for å bruke sine erfaringer profesjonelt.­ – Dermed kunne jeg omdefinere alle de bortkastede timene i bakrus til nyttig research, smiler han. Prosjektet «­ Bakrus» ble til både bok og forelesnings­rekke, sist foran UMB-studentene på Ås.

Du har holdt bakrus-foredrag for mange forskjellige grupperinger, er det noe eget ved naturviterstudentene? – Ja, absolutt. Naturviterstudentene er ikke redde for faguttrykk og kjemiske formler, noe som gjør at det er lettere å være presis og få flere poenger. På den andre siden er studenter råere i tilbakemeldinger og forlanger god underholdning i større grad enn andre. Du skal være ordstyrer på Naturviterforum, ser du frem til det? – Ja, det gjør jeg. Jeg synes Naturviterne er flinke til å ta opp spennende og interessante temaer på disse samlingene.

Ole André Sivertsen er utdannet sivilingeniør i miljøfysikk fra dahetende Norges Landbrukshøgskole, nå Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB). Han er blitt kjent for sine programlederjobber i NRK, TV2 og TV3. Fra 2000 til 2002 var han programleder for det populærvitenskapelige tv-programmet Newton, senere etterfulgt av en rekke jobber for forskjellige programformater i fjernsyn. Han har også vært manusforfatter og programleder for Kraftskolen, en undervisningsserie for skoleverket finansiert av Statkraft. Fram til 2010 var han redaktør for narturfag i undervisningsavdelingen i forlaget Cappelen Damm. Sammen med kona Marte Næss driver han i dag selskapet Filiokus Media AS, som spesialiserer seg innen forleggeri og medieproduksjon. I 2011 skrev han boka «Bakrus» som har vist seg å bli et etterspurt foredragskonsept.

SIDE 18 I NATURviteren I 04 I 2012 I


Sissel Rogne

fikk Akademikerprisen Akademikerprisen 2012 gikk til professor Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda. Hun fikk prisen for sin fag- og forskningsinnsats innen genteknologi og bioteknologi. Sissel Rogne har markert seg med sin faglige åpenhet til de muligheter, farer og etiske dilemma som kunnskap om og bruk av ny teknologi representerer. Rogne følger dermed i fotsporene til tidligere prisvinnere i sitt bidrag til akademisk frihet og kunnskapsformidling. – Sissel Rogne er en svært fortjent prisvinner. Hun har et mangeårig virke innen et fagfelt som er svært viktig og som vil bli enda viktigere; nemlig genetikkens muligheter og etiske problemstillinger. Rogne tar ikke enten/ellerstandpunkt, men viser ved vitenskapelig argumentasjon at det kan finnes en vei gjennom vanskelig teknologisk og etisk terreng, sier juryleder Åsmund Knutsen, nestleder i Akademikerne. Naturviterne gratulerer henne med en høyst fortjent pris fordi hun bruker naturviterkompetansen på et av dagens viktigste etiske spørsmål. Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda, vant Akademikerprisen 2012. (Foto: Jon Solberg)

NY BOK Villaksen Salomon – og den store reisen er en fortelling for store og små basert på nyeste forskning, ifølge forlaget Vigmostad & Bjørke. Vi får servert historien om den glade laksens liv fra oppveksten i elva til ferden ut i Atlanterhavet. Hvert kapittel avsluttes med faktastoff. Boka er myntet på naturinteresserte barn i grunnskolealder. André Vaaler har skrevet boka som er illustrert av Oscar Jansen. Audun Rikardsen, professor ved Insitutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø har hatt ansvar for faktakapitlene. Norske Rovdyr av Kjetil Bevanger, vitenskapelig rådgiver ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), tar for seg typiske kjennetegn, leveområder, byttedyr og fiender. Dyrenes plass i folketradisjonen og vårt forhold til dem er også viet god plass i boka som kommer ut på Cappelen Damm. Norske Rovdyr er rikt illustrert og du kan også laste ned videofilmer ved hjelp av QR-kodene i boka.

MEDLEMMER /05/

KURS OG KONFERANSER 8.-9. november JUS I ARBEIDSLIVET Sted: Gardermoen, Thon Hotel Oslo Airport

13. mars TARIFFKONFERANSE 2013 Sted: Oslo, Thon Hotel Opera

14.-15. november NATURVITERFORUM Sted: Hole, Sundvolden hotell

14. mars LANDSMØTE 2013 Sted: Oslo, Thon Hotel Opera

13. mars STUDENTMØTE 2013 Sted: Oslo

For mer informasjon, se Kurs/aktiviteter på www.naturviterne.no

I 04 I 2012 I NATURviteren I SIDE 19


Rettigheter og krav ved utdanningspermisjon Juristen svarer

Ingvild Irgens-Jensen juridisk rådgiver i Naturviterne

Hvilke rettigheter har jeg etter arbeidsmiljøloven til permisjon i forbindelse med utdanning? Arbeidsmiljøloven § 12-11 gir alle arbeidstakere med en viss arbeidserfaring rett til utdanningspermisjon. Vilkårene for dette er at: Arbeidstakeren har vært i arbeidslivet i minst tre år og arbeidstaker må ha vært ansatt hos den arbeidsgiver det søkes permisjon fra de siste to år. Retten til utdanningspermisjon gjelder for både fast ansatte, midlertidig ansatte og deltidsansatte. Arbeidstakeren har rett til permisjon i inntil tre år. For annen utdanning enn grunnskole eller videregående opplæring, må den aktuelle utdanningen være yrkes­ relatert og organisert av en utdanningsinstitusjon. Yrkesrelatert utdanning omfatter alle typer etter- og videre­ utdanning som er relevant i forhold til arbeidsmarkedet generelt. Det kreves ikke at utdanningen er relevant for den stilling eller arbeidsplass arbeidstakeren har. Loven regulerer bare rett til permisjon i forbindelse med utdanning, ikke finansiering av utdanningen. En del tariffavtaler inneholder bestemmelser om rett til utdanningspermisjon med lønn og/eller finansiering av utdanningen. Det oppstilles da gjerne et krav om at utdanningen må være relevant i forhold til vedkommendes stilling og/ eller virksomheten. Arbeidstaker som ønsker utdanningspermisjon skal gi arbeidsgiver

varsel om dette. Varselet skal blant annet inneholde informasjon om utdanningens faglige innhold og varighet, og eventuelt dokumentasjon for opptak ved utdanningsinstitusjon. Utdanningspermisjon kan likevel ikke kreves når det vil være til hinder for virksomhetens forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer. Dette innebærer at virksomheten må få anledning til å innrette seg på en tilfredsstillende måte, for eksempel gjennom å foreta omdisponeringer eller å ansette vikar. Sentrale momenter i denne vurderingen er arbeidstakerens stilling, permisjonenes varighet, virksomhetens størrelse, virkningen av permisjonen sammenholdt med annet fravær i virksomheten, virksomhetens muligheter til å redusere ulempene mv. Jo tidligere arbeidsgiver får kjennskap til utdanningsplanene, jo større sjanse er det for at arbeidsgiver klarer å innrette virksomheten slik at permisjon blir mulig. Arbeidsgiver må underrette arbeidstaker skriftlig snarest mulig og senest innen seks måneder etter at varselet er mottatt dersom det vil gjøres gjeldede at vilkårene for utdanningspermisjon ikke er oppfylt. Arbeidsgiver skal på forespørsel underrette arbeidstaker om hva som gjøres for å tilrettelegge for permisjon. Dersom det blir tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om rett til utdanningspermisjon, kan saken legges fram for Tvisteløsningsnemnda, etter at arbeidsgivers svarfrist er utløpt.

«Retten til utdanningspermisjon gjelder for både fast ansatte, midlertidig ansatte og deltidsansatte.»

Har du spørsmål til juristen? Kontakt Ingvild på ii@naturviterne.no

SIDE 20 I NATURviteren I 04 I 2012 I


Individuelle løsninger er nødvendig På mange arbeidssteder jobber man kontinuerlig med å utvikle en best mulig personalpolitikk. En god livsfasepolitikk er en viktig brikke i dette. Begrepet livsfase viser til at vi beveger oss gjennom ulike faser i livet, og hver livsfase medfører ulike behov, krav, begrensninger og muligheter. Noen av disse fasene utarter seg likt for en stor gruppe av mennesker. Det er da naturlig å finne noen fellesnevnere for å kunne tilby en personalpolitikk som er best mulig tilpasset de enkelte gruppene. Hvilke fellesnevnere som finnes og hvilke grupper en skal lage spesiell politikk for, kan variere fra sted til sted. Eksempler på grupper er ny i arbeidslivet, etablerte eller seniorer. Disse kan igjen deles inn i mindre grupper. Livsfasepolitikk krever at man setter seg inn i hva som er situasjonen og behovene for hver enkelt ansatt.

på arbeidsplassen

«Livsfasepolitikk krever at man setter seg inn i hva som er situasjonen og behovene for hver enkelt ansatt.»

Fl

Behovene kan være knyttet til jobb, familie, fritid og livs­situasjonen for øvrig. Deretter må man se helhetlig på det og ut fra dette finne hva man vil prioritere av tiltak. Ofte er det en blanding av lovpålagte goder, avtalefestede goder og tilbud til de ansatte. Noen goder kan koste bedriften en del, men det må settes opp mot kostnader ved for eksempel sykefravær og lav Merete Skaug produktivitet. Og alt trenger ikke koste generalsekretær mye, den daglige ledelse og oppmerksomi Naturviterne het er også viktig. Det å legge forholdene til rette for Sosiale medarbeidere gjør at de blir mer motinettverk Jobbe verte, mer lojale og mer produktive. Det mye er derfor en investering! Redusert arbeidstid En grunnleggende idé bak livsfa ilitet ks ib e l sepolitikk er at man skal ta utgangsHuslån F punkt i individuelle behov, da vi jo Individuell Småbarn er i ulike faser og livssituasjoner. utviklingsplan En naturlig følge av dette er at Ny bolig tt Egenikke alle nødvendigvis får de a s utvikling rd samme tilbud. Dette synes Redusert Ny i stilling også riktig, i hvert fall hvis arbeidslivet Hospitering man forutsetter at alle blir Særlige behov for sett og får tilbakemelding de uten på egne behov. For å skape Senior Etablert familiære størst mulig legitimitet for Samle opp forpliktLengre Redusert avspasering/ politikken bør det være noe elser ferier arbeidsovertid for flest mulig av medarbeikapasitet derne i den, og kanskje bør Livskrise det også være noen generelle Karrieretiltak for å øke trivselen som Hjemmeplan Syke foreldre gjelder alle. Hver enkelt bør kontor også ha en raushet i forhold til at kolleger med andre behov får ting Tilrettelagte Fadder/ tilrettelagt som en kanskje kunne ha arbeidsmentor ønsket selv. oppgaver Fri ek

si b

ve

ilit e

Fleksibilitet

B li

t

at

t

k

t

F le

si

ds

B li v er

bil

it e

t

trening Eksempler på livsfaser, behov og tiltak som kan brukes i en individuelt rettet livsfasepolitikk.

I 04 I 2012 I NATURviteren I SIDE 21

F le

k

si b i

lit

e


NYE KRONIKK medlemmer

Det stille språket må inn i naturvern­arbeidet Vi har et språkløst forhold til naturen som er undervurdert i vårt forhold til naturen, vår helse og livskvalitet. Jeg kaller det derfor for Det stille språket. Disse verdiene kommer til kort i vårt samfunn der logikk og teori står sterkt. Det stille språket er en vesentlig egenskap ved vår natur som kan være med på å snu klimakrisen.

Live Danielsen jobber i Staten naturoppsyn i Oslo som naturoppsyn og naturveileder. Hun er utdannet naturforvalter fra UMB.

TEKST: Live Danielsen

Vi kan ikke lenger bortforklare at menneskene har tilført atmosfæren betydelige mengder CO2. Langt over det som ville være naturlig uten oss. Vi har visst om dette i mange år. Tørke i Afrika og andre tørre områder kan bli vesentlig sterkere og gjøre det ulevelig. Kanskje vi kan vente store folkevandringer til våre områder i løpet av 100-200 år. Jeg har akkurat vært på klima-seminar med jobben for å bli oppdatert på siste forskning. Selv om jeg nå har fått mange gode logiske og objektive argumenter, så er det noe mer enn tall og ord som er avgjørende for om jeg virkelig vil bry meg. Det handler om det jeg kaller Det stille språket mellom meg og naturen. Det er det som gjør at jeg inne i hodet mitt takker naturen ved bålplassen når jeg går videre. Det handler om en grunnleggende relasjon til naturen. Den ene klimaforskeren på seminaret fortalte meg at hennes motivasjon til å bli forsker, var nettopp at hun var så glad i breer. Biophilia kaller Edward O. Wilson det – en indre kjærlighet for all natur som ligger nedfelt i det genetiske materialet vårt. Mine forfedres forfedre har blitt til i Afrikas land og er tilpasset til å leve i og elske naturen. SIDE 22 I NATURviteren I 04 I 2012 I

Ta meg ikke bare på ordet! Jeg får tårer i øynene av å tenke på at vi kanskje medvirker til å endre hele klimasystemet på jorden. Før seminaret begynte gikk jeg meg en liten tur i landskapet her på Finse. Den usynlige bevegelsen av vind mellom fjellene fikk meg til å stanse og synge toner som var gjenklang av omgivelsene. Landskapssangen ga meg en fred i kroppen. Det var min indre genetiske vitenskap som snakket til meg. Språket mitt kan ikke beskrive opplevelsene helt. Det ligger noe språkløst igjen fra vårt møte med natur som er av stor verdi for oss etter at tall og logikk har sitt. Jeg har flere slike språk i meg. Det stille språket - en del av vår biologi I litteratur om friluftsliv og helse berøres Det stille språket. En av de største grunnene for å drive friluftsliv er behovet for å oppleve stillhet. Mystikk, fred, sjelelig ro og åndelige opplevelser er noen av de få ordene som løftes frem i forskningen. Og dette ligger ned­ arvet i oss alle og i vår friluftslivskultur. I samisk kultur finnes joiken – man synger selve elven eller fjellet. Det er nok det nærmeste jeg kommer det jeg kaller for landskapssang. Jeg intervjuet åtte mennesker om deres dypeste naturopplevelser. Det de hadde felles var at de famlet med ordene. For ingen hadde spurt dem før! En dataingeniør fortalte meg at den sterkeste opplevelsen han hadde hatt var da han var på en fjelltopp og en ørn kom og kretset rundt ham. Det betydde noe viktig og som den som opplever det må ta på alvor, sa han. Hva det var klarte han ikke sette ord på, men det gikk inn i ham uansett.

Hvor mye er følelsen av en svevende ørn verdt? Slike personlige og betydningsfulle naturopplevelser får meg til å tenke på FNs kartlegging og verdsetting av naturens økosystemtjenester. En norsk kartlegging skal være ferdig i 2013. En stor svakhet med denne modellen er at vi dermed begrenser oss til å beskrive et aspekt av naturen – kun de verdiene vi kan måle og sette ord på. Summen av mine våre verdier rommer også Det stille språket som knytter oss ordløst sammen med naturen. Selv om de ikke er objektive i den moderne vitenskapens forstand, forblir de som flammen som får BNP til å øke. Naturen er forutsetningen, naturen er ikke BNP. Kun sanne ord kan få oss bort fra klimakrisen Vi må fortsette å forske og lære folk om arter, leveområder og riktige miljøgrep i hverdagen. Jeg tror vi også må arbeide for å anerkjenne menneskets mangfoldige sanser og å utvikle det videre. Men, hvordan skal vi kunne sette en økonomisk verdi på noe vi ikke har utviklet et språk for, og som kanskje ikke har språk uansett hvor mye vi forsøker? Er det dermed hensiktsmessig å prøve? Hvis vi ikke tar inn over oss at vi er naturelskende mennesker med et mangfold av sanser, så vil vi ikke kunne klare å ta vare på naturen. Ordene bærer den sanne verdien først når vi er godt forankret i Det stille språket. Vi må lære oss å skille hvilke metoder, ord og argumenter som er sanne, og hvor de er forankret. Kartlegger vi naturens økonomiske verdi må vi være klar over hva vi gjør og reflektere godt over hvordan vi skal bruke resultatet.

Kronikken er forkortet. Les den i sin helhet på naturviterne.no


NYE medlemmer Ordinære medlemmer: Lars Harald Aarø, Miljøkoordinator, Fyllingsdalen Giedre Agurkyte, Rådgiver, Stokke Leif Haraldson Aksnes, Biolog, Lovund Steinar Alstad, Seniorarkitekt, Tønsberg Sarah Marie Aronsen, Livdyrformidler, Hell Lisbet Aune, Konsulent, Etnedal Hilde Birkeland, Rådgiver, Oslo Ingve Birkeland, Nasjonalparkforvalter, Finnsnes Reidunn Blindheim, Førsteinspektør, Førde Gunn Bratberg, Rådgiver, Steinkjer Vegar Brenne, Rådgiver, Namdalseid Ingrid F. Brennmoen, GIS-rådgiver, Tolga Brita Buan, Førstekonsulent, Steinkjer Lars Olav Bøe, Landbruksrådgiver, Holmestrand Martin Dalen, Førsteinspektør, Porsgrunn Knut Harald Dobbe, Kommuneplanlegger, Hafrsfjord Bernt Magne Eidahl, Miljørådgiver, Hønefoss Oddmund Johan Emmerhoff, Konsulent, Sæbøvik Rikke Filseth, Nøkkelrådgiver, Kaupanger Hallgeir Gravelsæter, Rådgiver, Klepp Stasjon Tine Marie Hagelin, Rådgiver, Oslo Hilde Vik Halleraker, Ingeniør, Flaktveit Liv Hatleli, Prosjektleder, Fresvik Ann Helen Haubakk, Rådgiver, Tverlandet Espen Haugen, Skogbruksleder, Aurskog Linn Marie Heimberg, Klima- og miljøvernrådgiver, Oslo Snorre Henriksen, Rådgiver, Trondheim Kristian Herregården, Rådgiver, Hovden Terjer Hidle, Daglig leder, Nord-Hidle Vibeke Hjønnevåg, Fagkonsulent, Nesbyen Lise Holden, Seniorrådgiver, Oslo Magnus Hole, Stipendiat, Bergen Lars Berg Holtan, Rådgiver, Øyslebø Marit Holte, Rådgiver, Snåsa Synnøve Ingulfsvann, Saksbehandler, Hitra Gulshan Ara Islam, Forsker, Oslo Synnøve Jørgensen, 4H-konsulent, Sandnes

Ove Kambestad, Driftsmedarbeider, Nå Anita Cesilie Kirkevold, Prosjektleder, Bø i Telemark Trude Larsen, Fagkonsulent, Steinkjer Lars Letmolie, Skogbrukssjef, Prestfoss Sofia Helene Lindahl, Stipendiat, Oslo Lars Michael Lorentzen, Speditør, Lillestrøm Ingvild Steinnes Luteberget, Rådgiver, Bryne Jonny Løe, Rådgiver, Lier Bjørnar Løkstad, Natur- og miljøkonsulent, Stord Bente Mangschou, Seniorrådgiver, Oslo Jonna Bjuhr Manner, Fagkonsulent, Oslo Mari Elisabeth Mjøen, Koordinator, Oslo Turid Opsund Mæland, Plan- og byggesaksbehandler, Flatdal Erica Näslund, Biolog, Vang på Hedmark Ida Aamold Nesset, Natur- og miljøforvalter, Hitra Åge Arild Nyborg, Ås Mari K. Næss, Stipendiat, Trondheim Henning Ottarsrud, Prosjektutvikler, Drøbak Kåre Åsmund Pedersen, Konsulent, Samuelsberg Anette Pettersen, Rådgiver, Bodø Annabell Pfluger, Rådgiver, Kleppe Kari Margrethe Ringstad, Fagrådgiver, Askvoll Arne Risøy, Seniorrådgiver, Ølen Henrik Romsaas, Prosjektleder, Tromsø Odd Rønningen, Miljøvernleder, Hjelledalen Roger Samsonstuen, Skogbruksleder, Romedal Grete Mari Sand, Landbruksrådgiver, Follafoss Jan Lund Segtnan, Spesialkonsulent, Moss Vegard Skaufeldt, Byggesaksbehandler, Leknes Sigrun Skjelseth, Stipendiat, Hamar Selene Julie Sollie, Stipendiat, Fjellhamar Synnøve Stalheim, Rådgiver, Sogndal Mari Strømme, Rådgiver, Drammen Harald-Olav Stuhaug, Rådgiver, Sandeid Amund Heitmann Suhr, Naturforvalter, Alta Caterina Sunde, Rådgiver, Erdal

Mariann Jæger Svendsen, Jordbrukssjef, Bæverfjord Linda Søreide, Førstekonsulent, Sandnes Øyvind Sørlie, Skogbruksleder, Hernes Tommy Vestøl, Skogbrukssjef, Vegårshei Micael Wendell, Stipendiat, Oslo Ailin Wigelius, Jordbruksrådgiver, Sparbu Jannike Wika, Verneområdeforvalter, Vega

Studenter: Runa Stenhammer Aanerød – UMB Anne Skammestein Aarebru – UMB Ida Aarø – UMB Monica Berg Aasrum – UMB Gunnhild Ager-Wick – UiB Ingeborg Bjerkvik Alnes – UiB Rakel Jansen Alvestad – NTNU Silje S. Amundsen – UMB Aleksander Andersen – UMB Terese Ryan Andersen – UMB Åsmund Andersen – UMB Ina J. Andresen – UiO Jonatan Andresen – UMB Bjørn Magnus T. Arnesen – UiB Mariell Arntzen – UiB Gudbrand Askvig – UMB Desiree Auren – UMB Birte Marie Bamrud – UMB Yasmina El Barkani – UMB Karina Bauger – UMB Caroline Berntsen – UMB Johan Besteland – UMB Christine de Billot – UMB Andre Birkeland – UiB Kristian Bjørke – UiO Silje Utne Bjørke – UMB Martin Gjesdal Bjørndal – UiB Linnea Boger – UMB Camilla F. Botnevik – NTNU Marius Braathen – UMB Kristiane Brathagen – UMB Maren Brathagen – UMB Ida Margrethe Brennodden – UMB Kirsti Brodin – UMB Kristine Brokke – UiB Maria Johanne Brox – UiT Hans Jacob Brun – UMB Kristoffer Brækken – UiO Charlotte Buer – UMB Sara Kristine Muri Bugge – UiB Benedikte Bøe – NTNU Mysa Chu – UiO Abba Elizabeth Coron – NTNU Elella Gutema Daba – NTNU Fridtjof Denneche – UMB Christine M. Didriksen – UMB Malene Vågen Dimmen – NTNU

I 04 I 2012 I NATURviteren I SIDE 23


NYE medlemmer Miriam M. Dørum – UMB Eregmo Fasil Ejigu – UMB Aina Elmer – UMB Maria Engebretsen – UMB Åshild Enstad – UiB Marta Sofie Norheim Eriksen – UMB Hilde Opdahl Erlandsen – NTNU Jenny Fagerheim – NTNU Håvard Falck – UiB Paul Farstad – UMB Linda Lorraine Fauske – UiB Anne Sofie B. Fjeldstad – UMB Helene Fjellheim – UiB Erica Hogstad Fjæran – UMB Sigurd Flaatten – UMB Nikita Fonarev – UMB Inger Marie Foss – UMB Anniken Waage Fougner – UIB Mariann Fredriksen – UMB Christopher Frøiland – UMB Silja Kaulie Fykse – UMB Andrea Fæste – UMB Ida Marie Gabrielsen – UiB Ashwani Garg – UiT Lidia Georgescu – UiB Karina Gjerde – UMB Lena Idsø Gjerde – NTNU Caroline Gjestad – UiO Gina Granly – UMB Espen Rise Gregersen – UMB Erlend T. Grindrud – UMB Nuno Guerreiro – UMB Ingrid E. Gulliksen – UMB Tanja Gummedal – UiB Daniel Gustavsen – UiB Ragnhild Gya – UiB Åsa Haaland – UMB Sunniva Hage – UMB Senia Hagen – UMB Silje Hals – UMB Lena Marie Halvorsen – UMB Zainab Adel Hameed – UMB Katarina Louise Hansen – UMB Silje Helen Hansen – UMB Astrid Hanssen – UiB Pål Hanssen – HiH Truls Hveem Hansson – UiO Stine Mari Hasfjord – UiB Ina Bergsli Hassel – UMB Harald Haugan – UMB Marte Vesetrud Haukeland – UiB Signe Haukelidsæter – UiB Tonje M. Heggestveit – UMB Kristine Heistad – UMB Terje Hekkelstrand – NTNU Monica Hellesvik – UiB Johanne Hermansen – UMB Cathrine Hestenes – UiB Trine Hillestad – UMB Henriette Hinchliffe – UMB Randi Hodnefjell – UMB Tobias Holter – UMB Lisa Marie Holth – UMB Solvei Børve Hovdal – NTNU Torunn Slettemark Hovden – UiB Hussein Ali Hussein – UMB

SIDE 24 I NATURviteren I 04 I 2012 I

Vetle Hylland – UiB Mona-Lisa Hyllmark – UMB Erik U. Høye – NTNU Marie Dahle Høyland – UiB Ingrid Indrefjord – UiB Camilla Gåsland Innvær – UiT Emilie Jakobsen – UiB Stine Johanne H. Jakobsen – UMB Ann-Kristin Jensen – UiT Martin Haga Jensen – HiT Erik Jenssen – NTNU Maren Skibeli Joa – UiB Louise F. Johannessen – UiB Karina Aasheim Johansen – UMB Lise Johansen – UiB Lars-Inge G. Johnsen – UiO Martin Juliebø – UMB Ole Martin Jøraholmen – UMB Christine Kaasa – UMB Ingelin Karlsen – UiB Victoria Karlsen – UMB Japke Karreman – UMB Øystein Kielland – NTNU Anne Merethe Klashaugen – UMB Heidi Kleven – NTNU Marius Flemmen Knudsen – HiH Martine Kolstad – UMB Ingrid E. Kristiansen – UiB Rebecca Krogevoll – UMB Herman H. Kvinnsland – UiB Anette K. Ladstein – UiB Håkon Austad Langberg – NTNU Mina Langfjord – UMB Anine Bang Larsen – UMB Marie Kristine Målsnes Larsen – UiB Silje Larsson – UMB Lena Lebahn – NTNU Margrete Lie – UMB Anita Lien – UiB Tuva Flor Lien – UMB Guro Langslet Lilleslåtten – UiB Stephanie Lilleås – UiB Camilla Lindberg – UMB Kine Lindheim – UiB Ingrid Liseth – UMB Morten Luhr – UiO Inger Lund – UMB Liva M. Luth-Hanssen – UMB Linda Phuong Nhi Ly – UMB Tor Martin Lystad – NTNU Camilla Løland – UiB Monica Løvli – UMB Alja Mannaart – UMB Maritza Ilich Mauseth – UMB Maja Melberg – UMB Martine Digerud Melgård – UMB Helene Meltzer – UMB Håkon Meyer – UMB Kristiane Midtaune – NTNU Ildar Mikhramov – UiT Marte Moe – UMB Emil Mogstad – UiO Sagal M. Mohamed – UMB Hans Jakob Moldekleiv – UMB Silje N. Molnes – NTNU Lea Kristine Myklebust – UMB

Rune Myra – UMB Emil Naas – UMB Ali Naseri – HiH Ali Naseribafrouei – HiH Sofie Navelsaker – UiO Eirik Degnes Neerland – NTNU Ida Nervik – UiO Mari Nesbakken – NTNU Eirik D. Nilsen – UMB Jeannette Nilsen – UiO Lawrence Nilsson – LU, Sverige Line Lund Norbakk – UMB Ida Kessel Nordgård – UiB Elene Therese L. Næss – UMB Heidrun Ringø Nødtvedt – UMB Hans Berg Nåvik – UiB Aina Alice Olsen – NTNU Andreas Oma – UiB Peter Fredheim Oma – UMB Oda Omholt – UMB Anders Omvang – UMB Birger Solfjeld Pedersen – UMB Eirin Auran Pettersen – UMB Francesco Pogliano – UiT Tine Therese Raabe – UiO Marie Emilie M. Ramsdal – UiB Mari Thu Randulff – UMB Cathrine Rask-Jensen – UMB Vilde Elisabet Rausch – NTNU Synne Sofie Reksten – UMB Jan Thomas Riddervold – UiO Martine H. Ringdal – UMB Andrea Rishatt – UMB Brynjar Eide Robertsen – UiB Linn Rogne – UMB Stine Wereide Rugland – UiB Sunniva Emilie Rutledal – UiB Lina Ruud – UMB Synnøve Brandt Ræder – NTNU Anders Rørå – UMB Sayed R. Samimi – UMB Yvonne Sandberg – UMB Rebecca Stenberg Saxe – UMB Daniel Schaupp – UMB Per Johannes G. Schiager – UMB Sofie Kjendlie Selvaag – UMB Marte Sendstad – SU, Sverige Kenneth Langlie Simensen – UMB Elisabeth N. Sivertsen – NTNU Jørgen Skei – NTNU Karoline Thu Skjærpe – UiB Thomas Skrautvol – UMB Marit Skretting – UiB Kristine Smaadal – UiB Anja Katarina Smit – UMB Sara Kjeldsø Sneltorp – NTNU Emilie Soltveit – UiB Branislava Stankovic – UMB Rebekka Jastamin Steene – UMB Ingrid Steenfeldt-Foss – UiB Camilla Emina Stenberg – UiO Christoffer Stene – UMB Kjersti Aamodt Stensland – UiB Aleksandar Stojanovic – UMB Sverre Storberget – UMB Marit Storås – UMB


NYE medlemmer Amund Strand – UiB Marit K. Strand – UMB Jan Sulavik – HiT Kjell Anton Svennevik – UMB Torstein Ommedal Sælebakke – UMB Marte Sofie Søreide – UMB Thomas Sørensen – UiT Linn Kaia Sørling – UMB Marte Persdatter Tangvik – UMB Magnus Ritland Taule – UiB Emilie Sørfonden Tetlie – UiB Sinthuja Thabotharan – UMB Astrid Thirud – UMB Heidi Sunde Thomassen – UMB Inga Horntvedt Thorsen – UMB Oda Tiller – UMB

Julie Trømborg – UMB Jørund Tveiterås – UiB Marte Helene Tøfte – UMB Therese Udin – UiT Brita Underdal – UMB Synne Aa Ursin – UMB Miroslav Vasilev – NTNU Siri Vassgård – UMB David Vestgarden – UMB Cecilie Espedokken Vik – UMB Inger Viken – NTNU Yasmin Vikæren – UiB Tan Tran Vinh – UMB Stine Vinje – UiT Elisabeth Nielsen Vintermyr – UMB Linn Høeg Voldstad – UiB

Kristine Våge – UMB Silje Skjelnes Vågen – UMB Andreas Walle – UiB Rafal Younis – UMB Balén Jawad Yousef – UMB Gongyu Zhang – UiT John Vegard N. Øien – NTNU Eirik Ølnes – NTNU Erlend Østensen – UMB Celine Djuve Østergaard – UiB Astrid Bruvik Øvregård – UiB Mari Thuve Øwre – UMB Synne Skaar Ågotnes – UiB Henning Åkesson – UiB

MEDLEMMER /05/

Vi ønsker velkommen!

TILSETTINGER Anna Arneberg (UMB, 2005) er ansatt som fagansvarlig i Modum kommune. Per Eldar Nakken er ansatt som seksjonsleder i Møre og Romsdal fylkeskommune. Gry Løberg (HiNT, 1999) er ansatt som daglig leder i Manimal AS. Runa Elisabeth Skyrud (UMB, 2002) er ansatt som daglig leder ved Trysil Montessoriskole SA. Marte Friberg Myre er ansatt som frøplantasjeforvalter hos Det norske skogfrøverk. Kjetil Tolvstad (UMB, 1999) er ansatt som rådgiver i Trondheim kommune. Line Elisabeth Bringe er ansatt som organisasjonssjef i Telemark Bondelag. Nils Chr. Solberg (UMB, 1993) er ansatt som adjunkt på Melsom videregående skole. Eirik Steindal er ansatt som sjefingeniør i Klima- og forurensningsdirektoratet. Rune Benonisen er ansatt som nasjonalparkforvalter hos Fylkesmannen i Troms. Jon Heikki Aas er ansatt som seniorrådgiver i Norges Forskningsråd.

Wictor Mork-Jansson (UiB, 2010) er ansatt som operasjonsgeolog i Statoil ASA. Hanne Kildemo (UiO, 2012) er ansatt som saksbehandler i Sør-Varanger kommune. Jørn Stefan Opdahl (UMB, 2005) er ansatt som rådgiver i Statens vegvesen. Anne Thorine Lundstein (UMB, 2003) er ansatt som ass. næringspolitisk sjef i Bondelaget. Trond Henning Klausen (UMB, 1994) er ansatt som planlegger i Sarpsborg kommune. Bård Øyvind Solberg (NTNU, 2002) er ansatt som planleder i Meråker kommune. Jan Brede Falkevik (UiO, 1998) er ansatt som prosjektleder hos FG Eiendom. Adrian Naas (NTNU, 2012) er ansatt som stipendiat på UMB. Aina Nyhus (UMB, 2005) er ansatt som overingeniør i Statens vegvesen Region Sør. Håvard Lucasen (UMB, 2007) er ansatt som eiendomskonsulent i Statskog SF. Inger Hilmersen er ansatt som grøntforvalter i Fredrikstad kommune.

Liv Istad (HiT, 1994) er ansatt som overingeniør hos Fylkesmannen i Telemark. Marit Gjevre Røttingen (UiB, 2005) er ansatt som arealplanlegger hos ABO Plan og Arkitektur AS. Jorunn Nesheim er ansatt som grunnerverver i Statens vegvesen Region Vest. Bernhard Endseth Nerland (UMB, 2012) er ansatt som landbruks- og miljørådgiver i Sveio kommune. Runar Rueslåtten Paulsen (UMB, 2009) er ansatt som miljørådgiver i Statkraft Energi AS. Leif Einar Støvern (UiT, 2011) er ansatt som avdelingsingeniør ved Norsk institutt for skog og landskap. Knut Erik Paulsen (UMB, 1995) er ansatt som rådgiver i Valle kommune. Birgit Solberg (UMB, 2012) er ansatt som fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Knut Krokann er ansatt som rådgiver i Stjørdal kommune. Daniel Stout (HiBu, 2012) er ansatt som saksbehandler i Rennesøy kommune. Unni W. W. Høivik (HiT, 2000) er ansatt som areaplankontakt i Statens vegvesen Region Vest.

I 04 I 2012 I NATURviteren I SIDE 25


PERSONALIA

RUNDE ÅR

50 år

70 år

02. nov 04. nov 07. nov 08. nov 09. nov 11. nov 12. nov 14. nov 17. nov 17. nov 24. nov 24.nov 27. nov 03. des 14. des 22. des 28. des 30. des

01. des 04. des 17. des 24. des 24. des 26. des

Knut Krokann, 7054 Ranheim Jørgen Asbjørn Nergård, 2450 Rena Jon Atle Repstad, 1430 Ås Christina Wegener, 9100 Kvaløysletta Michael Eklo, 6411 Molde Jan Karstein Henriksen, 4640 Søgne Anne Kristine Rossebø, 2436 Våler i Solør Nina M. Valberg Nordrum, 2634 Fåvang Anne Rudsengen, 6851 Sogndal Brita Slettemark, 1395 Hvalstad Hans Jakob Lønnum, 2943 Rogne Nadia Panina, 1400 Ski Kari Mette Holm, 3121 Tønsberg Kåre Åsmund Pedersen, 9144 Samuelsberg Gry Halvorsen, 6411 Molde Merete Dæhli, 1413 Tårnåsen Rakel Margrete Skjerve, 3178 Våle Haldor Buan Grendstad, 7540 Klæbu

60 år 05. nov 10. nov 22. nov 24. nov 25. nov 01. des 05. des 08. des 10. des 12. des 14. des 22. des 22. des 28. des

Ove Torland, 4516 Mandal Morten Rask Arnesen, 3800 Bø i Telemark Gjermund Pettersen, 8450 Stokmarknes Tor Punsvik, 4658 Tveit Christian Zurbuchen, 6854 Kaupanger Paal Øieren, 2218 Lundersæter Arnold Hoddevik, 6260 Skodje Jan-Erik Eggen, 1793 Tistedal Kristian Kindt, 6689 Aure Jon Økter, 3239 Sandefjord Ola Hålimoen, 2920 Leira i Valdres Torstein Kvamme, 1430 Ås Norulf Åmås, 4352 Kleppe Kjellaug Øvreås, 4809 Arendal

Arne Solum, 4632 Kristiansand Atle Nystad, 8281 Leinesfjord Per Bjerke, 2851 Lena Ole Fladstad, 1891 Rakkestad Even Emil Haugereid, 7882 Nordli Nils Kr. Nordlien, 2616 Lismarka

75 år 28. nov 01. des 18. des 23. des

Oddvin Drageset, 6793 Innvik Harald Aune, 3885 Fyresdal Knut Sakshaug, 3170 Sem Asbjørn Fredriksen, 9151 Storslett

80 år 18. des Arne T. Kraggerud, 680 Vågå 28. des Øyvind Skar, 3870 Fyresdal

85 år 10. des Hans Sjulstad, 3275 Svarstad

90 år 25. nov Lars Djuvsland, 5641 Fusa

VI gratulerer!

SIDE 26 I NATURviteren I 04 I 2012 I


Neste Nummer Neste nummer av Naturviteren sendes ut i februar.

HVEM ER HVEM

Medlemsfordelene dine

Leder: Finn Roar Bruun Tlf: 922 57 185 I frb@naturviterne.no

Generalsekretær: Merete Skaug Tlf: 922 26 406 I ms@naturviterne.no

Husk at du har tilgang til medlemsfordeler gjennom medlemskapet ditt i Naturviterne:

Assisterende generalsekretær: Ole Jakob Knudsen

• Rådgivning og bistand i arbeidslivsspørsmål og advokathjelp i privatsaker

Kommunikasjonssjef: Torbjørn Hundere Tlf: 908 66 068 I th@naturviterne.no

Tlf: 918 50 187 I ojk@naturviterne.no

Seniorrådgiver: Hans Jørgen Sommerfelt

Vakttelefonen: 908 95 225 Alle hverdager 09.00 - 15.00 E-post: spor@naturviterne.no

Tlf: 977 72 102 I hjs@naturviterne.no

Juridisk rådgiver: Ingvild Irgens-Jensen Tlf: 408 78 008 I ii@naturviterne.no

• Vår kollektive avtale gjennom Akademikerne med DNB gir deg medlemspriser på bank- og forsikring. Du kan spare store summer – så sjekk på våre nettsider hva tilbudet omfatter av: - Lån - Sparing - Forsikring Ring: 04700

Organisasjonsrådgiver: Ane Fossum Tlf: 986 85 192 I af@naturviterne.no

Politisk utreder: Trygve Ulset Tlf: 411 07 173 I tu@naturviterne.no Spesialrådgiver: ROGER MATBERG Tlf: 996 48 695 I rm@naturviterne.no Regnskapssjef: Marit Strøm Nikø Tlf: 22 03 34 08 I msn@naturviterne.no

Adm.konsulent: Tone Aamodt Tlf: 22 03 34 14 I taa@naturviterne.no

• Karrieretesten (HPI - personlighetstest) medlemspris kr. 375,- inkl. mva.

Adm. sekretær: hege markussen Tlf: 22 03 34 00 I hm@naturviterne.no

• Kurs og konferanser • Tilgang til lønnsstatistikk og Compendia Personal på egne nettsider • Rabattavtaler på hotell gjennom AJM Hotellmegleren • Tilbud for studenter Du får mer informasjon på www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktør: Eva Alnes Holte Tlf: 22 34 89 07 I eva@gullsmed.no Annonseselger: Erlend Vold Enget Tlf: 971 13 858 I annonse@norsknaturarv.no

Naturviterne I Keysersgate 5, 0165 Oslo I Tlf: 22 03 34 00 I Faks 22 03 34 01 I www.naturviterne.no I E-post post@naturviterne.no I

Adresse- og stillingsforandring Navn Medlemsnummer Eksamensår/utdanningssted Studieretning Personnummer Tidligere privatadresse Postnummer Poststed Tidligere arbeidsgiver Tidligere stilling Ny privatadresse Postnummer Poststed Telefon Fra dato Ny arbeidsgiver Fra dato Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed Telefon/telefaks Lønnsutbetaler Er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): Statlig – Fylkeskommunal – Kommunal – Privat Stillingstittel Endring av verv E-post

Du kan også benytte elektronisk skjema - du finner det på www.naturviterne.no I 04 I 2012 I NATURviteren I SIDE 27


B-Blad Returadresse: Naturviterne Keysersgate 5 0165 Oslo

Naturviterquizen 1.

Hva heter den eneste personen i hele Norden som jobber som austronaut?

2.

Hvilket dyr ser med hele kroppen?

3.

En regndråpe veier opptil 50 ganger mer enn en mygg. Hvordan kan myggen overleve i regnvær?

4.

Hva er et colombiegg?

5.

Landets åtte vitensentre får en økning i statsbudsjettet neste år. Vet du på hvor mye?

6.

Hva er det kjemiske symbolet på gull?

7.

Hva er forskjellen på en kulturperle og en naturperle?

8.

Hva slags kallenavn fikk orkanen Sandy, og hvorfor?

Kan gi bedre medisiner

8. 4. 5. 6. 7. 1. 2. 3.

Christer Fuglesang. Kråkebolla. Myggen klynger seg fast i dråpen og blir med på ferden nedover. En enkel løsning på et innviklet problem. 35 millioner. Au. Kulturperle: Perlemorskula inne i østersen er plassert dit av mennesker. Naturperle: Et fremmedlegeme har trengt seg inn mellom skallene på østersen, dette irriterer østersen og får den til å lage et perlemorslag rundt fremmedlegemet. Frankenstein, fordi den var sammensatt av flere værfenomener.

SVAR

Kilde: Norges Forskningsråd (nysg jerrigper.no) og gullsmed.no

SIDE 28 I NATURviteren I 04 I 2012 I

Nobelprisen i kjemi deles mellom de to amerikanske forskerne Robert J. Lefkowitz og Brian K. Kobilka. De får prisen for sin forskning på såkalte G-proteinkoblede reseptorer i menneskekroppens celler. Det Svenske Akademiet sier i sin begrunnelse at deres forskning er banebrytende og avslører hvordan disse reseptorene fungerer. Dette kan gi oss bedre medisiner med færre bivirkninger. Lefkowitz er 69 år gammel og er professor ved Duke University i Durham. 57 år gamle Brian K. Kobilka er professor ved Stanford University School of Medicine i California.

Måler og manipulerer Nobelpris i fysikk gikk til franskmannen Serge Haroche og amerikaneren David Wineland for å ha gjort det mulig å styre og manipulere kvantepartikler uten at de blir ødelagt. De to får i følge det Svenske Akademiet prisen for banebrytende eksperimentelle metoder som gjør det mulig å måle og manipulere individuelle kvantesystemer. 68 år gamle Haroche er professor ved Collège de France og David Wineland, som også er 68 år, er ansatt ved University of Colorado i Boulder.

Naturviteren nr4 - 2012  

Tidsskriftet Naturviteren Kan vi sikre oss mot naturen

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you