Page 1

NATURviteren I et Tidsskrift UTGITT AV NATURVITERNE I NR. 3 I 2012 I

TEMA:

MAT

• Ekstra krevende lønnsoppgjør I side 4 I • nok mat – en global utfordring I side 6 I • Naturviterduellen I side 11 I • unngå å bli minstepensjonist! I side 16 I

I TEMA I nyheter I MEDLEMSSTOFF I faste spalter I


mat .-

LEDER

Finn Roar BrUun Leder

Av åpenbare grunner er mat viktig. Vi må produsere mer mat til en voksende befolkning. Maten må være sunn og produseres på en miljøvennlig måte. Dette forutsetter at flere kunnskapsutfordringer løses. Derfor blir naturviterkompetansen viktigere i årene som kommer. Vi må produsere mer mat per arealenhet. I Norge er det få gode arealer igjen for nydyrkning. Det meste av nydyrkningen skjer opp mot fjellet og i lavproduktive områder. Derfor må vi øke produksjonen per arealenhet. Gjødselseffektiviteten må økes. Det vil bli enda viktigere enn før å optimalisere gjødslingen. Dette krever spesialkompetanse om jord, produksjonstype og klima på produksjonsstedet. Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving (NLR) peker seg derfor ut som viktige. Forskningen må finne løsninger på viktige problemstillinger og NLR må sette dette om til praktisk kunnskap i distriktene. Produksjonsarealene må gjøres mer robuste for klimaendringer. Klimaendringene utgjør en stor risiko for verdens matproduksjon. Noen områder vil få tørke. Dette opplevde USA, India og Russland i år. Andre områder vil bli rammet av regn og flom. I sommer ødela styrtregn og flom store arealer i Troms, og kornhøsten er dårlig på grunn av den elendige sommeren. Store deler av land-

bruksarealet i Norge behøver en grundig opprusting av grøftingen. Dårlig drenering ødelegger produksjonen og gjør arealene mer utsatt for erosjon. GMO-spørsmålet vil komme på agendaen igjen. Store deler av verdens produksjon av soya, raps, ris og bomull er i dag GMO. Det er moralsk forkastelig og økologisk betenkelig at produsenter av insektmiddel bidrar til utvikling og bruk av sorter som er resistente mot egne giftprodukter. Men GMO kan bidra til å øke produksjonen og gjøre avlingene mer motstandsdyktige mot sykdommer. Det er noe vi ikke kan avskrive for all framtid. Uansett må vi ha kompetanse om GMO-teknikken og virkningen av den for å forske på problemstillingene og delta i debatten. Av mange årsaker er det derfor viktig å prioritere opp kunnskapsarbeidet omkring matproduksjon. UMB, Bioforsk og NLR spiller en avgjørende rolle for å møte de utfordringene vi står ovenfor. Naturviterne har derfor pekt på viktigheten av det arbeidet som gjøres i disse virksomhetene for å hente inn ny kunnskap, operasjonalisere den for bonden og videreføre den til nye kull av studenter.

NATURviteren Tidsskrift for Naturviterne Forside: Naturviteren, 70. årgang, 2012 ISSN 0801-9290 Adresse: Keysers gate 5, 0165 Oslo Telefon: 22 03 34 00 Telefax: 22 03 34 01 E-post: post@naturviterne.no Bankgiro: 5010.05.99748

Ansvarlig redaktør: Eva Alnes Holte Telefon: 22 34 89 07 E-post redaksjon: eva@gullsmed.no Nettoopplag: 5500 i henhold

til Fagpressens forskrifter Trykk: Flisa Trykkeri AS Telefon: 62 95 50 60

www.naturviterne.no

SIDE 2 I NATURviteren I 03 I 2012 I

Telefax: 62 95 50 61 E-post: produksjon@flisatrykkeri.no

Stillings- og forretningsannonser: Erlend Vold Enget E-post: annonse@norsknaturarv.no Telefon: 62 33 01 18 Produksjonsplan: Se www.naturviterne.no Annonsepriser fra 01.11.2011 Naturviteren (4-farger) 1/4 – side kr 4.500,1/2 – side kr 8.500,1/1 – side kr 16.000,Siste side etter avtale. Per millimeter på annonseside kr 40,- (89 mm bredde) Per millimeter på tekstside kr 40,- (58 mm bredde)

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gis det 15 prosent rabatt! Annonseformater: 1/1 side 184b x 260h 1/2 side 89b x 260h 1/2 side 184b x 127h 1/4 side 89b x 127h 1/4 side 184b x 61h Kostnader ved sats og repro belastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser. Stillingsannonser på nettsiden Nyhetsbrevet og www.naturviterne.no Stillingsannonse: kr 4.000,Alle priser er uten mva.


INNHOLD

I TEMA Mat Bærekraftig forvaltning av både jord og hav krever naturfaglig kunnskap og langsiktig, naturfaglig planlegging.

I Fulle mager på en bærekraftig måte Side 7 I Mer mat, bedre agronomi Side 10 I Kjempevekst for sjømat? Side 11 I Naturviterduellen Side 12 I Populær menytvang Side 6

Side 12

Side 4

Side 14

I nyheter Side 4 I Lønnsoppg jøret Side 13 I Medlemspraten Miljøvennlige rutiner Side 14-15 I Levende landskap Skråblikk av Sverre Krüger Side 20 I Juristen svarer Side 21 I På arbeidsplassen Må det finnes konflikter? Side 28 I Sverger til snurrealisme

I MEDLEMSSIDER Side 16-19 I studentsider Side 24

I nye medlemmer

Side 25

I tilsettinger

Side 26

I Runde år

Side 27

I HVem er hvem

Side 28

I Kurs og konferanser

Side 19 I 03 I 2012 I NATURviteren I SIDE 3


Hva skjedde

under lønnsoppgjøret? Høye forventninger, dårlige prosesser og politisk innblanding gjorde vårens sentrale lønnsoppgjør ekstra krevende, mener Ole Jakob Knudsen og Roger Matberg i Naturviterne.

Knallresultat for Naturviterne s lærere!

Tekst og foto: Eva Alnes Holte

Ole Jakob Knudsen, assisterende generalsekretær i Naturviterne, er leder av Akademikerne Kommune. Roger Matberg, rådgiver i Naturviterne, er foreningens representant i Akademikerne Stat. De to lønnskamphanene beskriver oppgjøret som tragisk, middels godt og for lærernes del en stor suksess. Unødvendig streik

De sentrale lønnsforhandlingene i offentlig sektor førte ikke frem. Alle forhandlingene ble overført til riksmeklingsmannen for tre ukers mekling. Meklingen førte heller ikke frem, og det ble konflikt i alle de offentlige tariffområdene. – Vi antok tidlig i 2012 at lønnsoppgjøret skulle ende med en økning på 3,5 til 4 prosent, men da den konkurranseutsatte delen av industrien fikk en økning på 4,1 prosent, skjøt forventningene i været, sier Knudsen. – Frontfagenes lønnsøkning på over fire prosent ga klare forventninger blant arbeidstakerorganisasjonen i offentlig sektor. – Under meklingen valgte regjeringen å redusere anslaget på lønnsvekst for 2012 fra 4 til 3,75 prosent, til tross for at alle tariffområder hadde fått gode resultater. Dette var en unødvendig provokasjon av regjeringen og det var ikke noe formelt grunnlag for denne nedjusteringen. Regjeringen ønsket sannsynligvis å dempe årets lønnsutvikling, mener Ole Jakob Knudsen. Konflikten i offentlig sektor medførte ikke noe vesentlig høyere lønnstilbud fra arbeidsgiver, slik at streiken var på mange måter bortkastet. Den store taperen ved årets konflikt ble landets innbyggere som ble rammet av en streik som partene burde klart å unngå. Resultatet i offentlig sektor ble en årslønnsvekst på ca 4,1 prosent. Dette ga en datolønnsvekst i KS-området på 6,3 prosent, noe som er svært høyt. Naturviternes lærere fikk et knallresultat på 6-8 prosent.

SIDE 4 I NATURviteren I 03 I 2012 I

Roger Matberg (til venstre) og Ole Jakob Knudsen er enige om at den store taperen ved årets konflikt ble landets innbyggere. De ble rammet av en streik som partene burde klart å unngå.

«Middels godt»

– Resultatet i staten er langt unna et gjennomslag for vårt hovedkrav om en endring av statens lønns- og forhandlingssystem. Vi er likevel fornøyd med å ha fått en relativt stor pott til lokale forhandlinger, samtidig som vi klarte å forhindre tradisjonelle justeringsforhandlinger. Vi er også fornøyd med at Akademikerne unngikk streik. Akademikerne fortsatte nemlig å mekle når LO, Unio og YS brøt meklingen. Dette var en spesiell og uvanlig situasjon, sier Matberg som forteller at de tre andre sammenslutningene mislikte denne situasjonen veldig. – Jeg tror valget om å fortsette meklingen var svært viktig for å unngå en forverring av resultatet for Akademikerne, sier Matberg. Lokale forhandlinger

Nå i høst er det de lokale forhandlingene i staten, KS-området og Oslo kommune som står for tur. Knudsen og Matberg ønsker på vegne av sekretariatet de lokale tillitsvalgte lykke til i forhandlingene, og er klare til å bistå med støtte og råd til de som trenger det.


tema

mat

Foto: Jimmy Linus

Verdens befolkning vokser og vi må produsere mer mat. Økt produktivitet og en mer bærekraftig matproduksjon vil bedre verdens matsikkerhet i fremtiden, skriver OECD og FAO (FNs organisasjon for landbruk og mat) i rapporten Agricultural Outlook. Vi må produsere mer mat per arealenhet. En større produksjon av jordbruksprodukter må komme fra økt produktivitet på jord som allerede dyrkes. Det innebærer en forbedret produktivitet i verdens lavinntektsland, heter det videre i rapporten. Norsk sjømatnæring blir spådd en kjempevekst i tiden fremover, fra 90 milliarder per i dag til utrolige 550 millarder i 2050. Maten må være sunn og den må produseres på en miljøvennlig måte. Bærekraftig forvaltning av både jord og hav krever naturfaglig kunnskap og langsiktig, naturfaglig planlegging. I 03 I 2012 I NATURviteren I SIDE 5


Foto: colourbox

Fulle mager på en bærekraftig måte 19. mars ble vi 5 millioner innbyggere i Norge. Verdensborger nummer 7 milliarder ble født 31. oktober i fjor. I 2032 er vi 6 millioner mennesker her i landet og prognosene sier at vi er 9 milliarder verdensborgere i 2050. Tekst: Erlend Vold Enget

M

atproduksjonen må økes med 70 prosent skal alle disse gå mette til sengs, anslår FNs organisasjon for mat og landbruk. Matsikkerhet og ernæring er en global utfordring, og økt matproduksjon må skje på en bærekraftig måte, fastslo FN-toppmøtet RIO+20 om bærekraftig utvikling før sommeren. – Vi løser ikke de globale utfordringene hvis ikke de enkelte nasjonene tar større ansvar for sin egen matproduksjon. Siden ingen er uenig i at hvert enkelt land må ta ansvar for sine klima-utslipp, mener jeg det er like naturlig og viktig at landene SIDE 6 I NATURviteren I 03 I 2012 I

tar ansvar for egen matproduksjon og matforsyning, sier landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum til Naturviteren. Da Nordens matministre møttes i Trondheim før sommerferien, var det derfor i en kontekst av at matsikkerhet har fått en langt tydeligere plass på den internasjonale agendaen. Velkommen til bords

Global matsikkerhet skapes ved at land utnytter sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon, slås det fast i «Velkommen til bords», stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken. I behandlingen av denne bestemte våre folkevalgte tidligere i år at norsk matproduksjon skal

økes med 20 prosent innen 2032. Regjeringens målsetting

Regjeringens målsetting er en selvforsyningsgrad på 50 prosent men på grunn av en elendig sesong i 2011 falt tallet ned til 37,5 prosent, det svakeste siden 2002, viser tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Dårlig kornhøst og minkende kornareal fikk skylden, og årets høst tegner dårlig. Norsk matforsyning er sårbar. Dette er bakteppet for artiklene på de kommende sidene, der vi ser nærmere på noen av Naturviternes politikkområder, og hvordan disse vil kunne være med på å forme en bærekraftig styrking av norsk matproduksjon i årene som kommer.


Mer mat, bedre agronomi Korn er dyrket siden steinalderen, og ulike kornsorter utgjør tyngden i norsk mat. Derfor er korn nøkkelen til å nå målet om 20 prosent økning i norsk matproduksjon, mener landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum. Tekst: Erlend Vold Enget

T

rygg mat er kanskje norsk landbruks største fortrinn, og utfordringen er å opprettholde denne gode statusen, skriver regjeringen i «Smaken av Norge – En matpolitisk strategi 2008-2011».

Såkornlagrene gjeninnføres

Fram til 1995 hadde Statens kornforretning egne beredskapslagre av såkorn, og i 2003 ble matkornlagrene avviklet, forteller Øyvind Breen, seniorrådgiver i Statens landbruksforvaltning, til Naturviteren. Begge ble avviklet som en avveining mot endret risikosituasjon, forklarer han. Maksimalt 20 prosent av såkornomsetningen på om lag 55 000 tonn skal lagres når såkornlagrene gjeninnføres i år. Såkornforretningene lagrer kornet, og vi forvalter ordningen som finansieres over jordbruksavtalen, forklarer Breen. Usikkerhet med hensyn til såkornforsyningen blant annet på grunn av vanskelige kornår i Norge og utlandet er bakgrunnen. – Beredskapslagring av matkorn kommer ganske sikkert med det første, legger Breen til. Denne gangen med begrunnelse i klimaendringer og økende verdensbefolkning. Tilpasses hjemlige vekstvilkår

Jostein Fjeld hos Strand Unikorn er glad for at en finansiering av såkornberedskap innføres.

– Vi er avhengige av såkorn som er tilpasset vekstvilkårene langt mot nord, med relativt korte sesonger og spesielle lysforhold. Avlingssvikt i Norge sammenfaller gjerne også med avlingssvikt i Sverige og Finland, til dels også i Danmark, og det er i disse landene vi alternativt kan hente såkorn i fra, sier han til Naturviteren. Årets import av såkorn tilsvarer mengden som skal lagres i beredskap. Fjeld setter kornberedskapen i et etisk perspektiv: – Trygve Hegnar mener vi skal importere all mat. Det har vi råd til. Vi kan trolig skaffe oss korn selv om det er knapphet ellers i verden, fordi vi med vår kjøpekraft kan betale prisen. Spørsmålet er om det er etisk forsvarlig at man kjøper maten fra land som sårt trenger den selv. Med økende verdensbefolkning og endret klima, bør kanskje et hvert land i størst mulig grad produsere sin egen mat. I følge Fjeld er det viktig nå å utvikle sortsmateriale som er tilpasset våre vekstvilkår. Gode agronomiske egenskaper som sykdomsresistens, tidlighet, overvintringsevne, stråstivhet, kombinert med kvalitetsegenskaper som markedet etterspør, vil være viktig.

Foto: Landbruks- og matdepartementet

Våte jorder

Grøftingstilskuddene forsvant omkring 1980, og har medført redusert grøfteaktivitet og forsømt vedlikeholdsgrøf-

«Vi løser ikke de globale utfordringene hvis ikke de enkelte nasjonene tar et større ansvar for sin egen matproduksjon.» Mat- og landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum I 03 I 2012 I NATURviteren I SIDE 7


– Det totale kornarealet har gått ned. Skal matproduksjonen økes fremover må vi enten øke dyrkingsarealet med korn eller produsere mer per arealenhet. Nå i september søker vi om midler fra Forskningsrådet for å studere hvordan forbedring av agronomisk praksis kan øke kornproduksjon i Norge, forteller Lisbeth Øygarden, forskningsleder i Bioforsk. – Vi planlegger å velge ut gårdsbruk med lavere avlingsnivå og se konkret på hva som kan gjøres for å optimalisere avlingene på disse gårdene, sier forskningsleder Bernt Olav Hoel.

Foto: Privat

ting. Våte jorder gir dårligere avlinger og kan gi tap av avlinger når maskinene ikke kommer ut på jordene for å høste. – Dette arbeidet må komme i gang så fort som mulig, sier forsker Bent Olav Hoel, ansvarlig for kornforskningen i Bioforsk. Han får støtte av Slagsvold Vedum: Neste år er tilskuddene tilbake. – Det er vi veldig glade for, kommenterer Arild Bustnes, næringspolitisk sjef i Norges Bondelag, og medlem i Naturviterne.

«Det er absolutt et behov for naturvitenskapelig kompetanse for å få til bærekraftig matproduksjon og en god balanse mellom arealbruk og bevaring av biologisk mangfold.» Wendy Fjellstad i Norsk institutt for skog og landskap

Økt kornpris

Slagsvold Vedum snakker om det samme: – Dyktige kornprodusenter må bruke nødvendig tid og ressurser til å utnytte avlingspotensialet som ligger i matjorda, dyrkningsteknikken og de sortene som finnes på markedet. Store avlingsforskjeller ligger bare i det å velge ulik vekst i forkant av for eksempel å dyrke hvete, sier han til Naturviteren. I høst kaller han inn en gruppe eksperter for å komme fram til tiltak, herunder økt kornpris, som til sammen kan bidra til å heve kornproduksjonen i Norge.

– Klimaendringene kan gi positive effekter ved dyrking av andre vekster enn i dag, eller utvidet dyrkingsområde av noen vekster. Samtidig kan mer høstnedbør føre til økende problemer med innhøstingen. Da blir det enda viktigere med velfungerende drenering som kan lede bort vann raskt, føyer Øygarden til.

– Agronomisk kunnskap hos bøndene blir stadig viktigere, utdyper Øygarden. – Klimaendringene kan føre til at vi trenger å endre på agronomiske anbefalinger. Når vekstsesongen øker med noen uker, eller til og med måneder, har det betydning for antall høstinger, avlinger som kan oppnås, når våronna skal startes, hvilke sorter som kan dyrkes, og hvilke skadedyr, sopp og ugras man må håndtere. Det kan gi endringer i anbefalinger om gjødslingsstidspunkt og gjødslingsmengder.

– Norsk institutt for skog og landskap kartlegger arealet dyrket mark i Norge, hvor det er tilgjengelige arealer for nydyrking og kvaliteten på arealene. I forhold til muligheter for økt matproduksjon er dette et veldig aktuelt tema, svarer Lisbeth Øygarden, og legger til: – En del areal utnytter ikke det avlingspotensialet som er mulig. Vi må heller ikke glemme det jordbruksareal – ofte av svært god kvalitet for matproduksjon – som hvert år blir omdisponert og nedbygd i byområder, til veier og andre formål.

SIDE 8 I NATURviteren I 03 I 2012 I

Et knapphetsgode

Er det regnet på behovet for nydyrking og mulighetene til å ta i bruk områder som ligger brakk?

Matjord står i en særstilling og må ha et særlig sterkt vern, mener Naturviterne. – Man burde bli mye flinkere til å verne om den beste matjorda for matproduksjon og finne andre areal til andre formål, kommenterer Øygarden. Hva er hensiktsmessige virkemidler? – All dyrka og dyrkbar mark trenger et juridisk vern. Der matjord må vike for særlig viktige samfunnsinteresser, må dispensasjonsadgangen tilligge fylkesmennene og departementet, sier Arild Bustnes. Årlig tapes mye godt landbruksareal på grunn av lokale omdisponeringer til næringsformål og industri. Bondelagets strategi

– Vi trenger et nasjonalt matjordmål med minimum 1,8 dekar fulldyrket mark per innbygger, og ønsker et nytt nasjonalt jordvernmål der maksimal omdisponering er 3800 dekar dyrka mark og 2800 dekar dyrkbar mark. Begge mål kan etter vårt syn nås innen 2020, utdyper Bustnes. Bondelagets jordvernstrategi krever nydyrking av det dobbelte av tapt areal i samme klimatiske og topografiske område når vern av matjord må vike for nasjonalt viktige samfunnsinteresser.


Hoel gård på Nes i Ringsaker ligger midt i et frodig og variert kulturlandskap. Her finner vi Nord-Europas lengste lindeallé, Norges største eiketre og flere sjeldne planter. Midt i hveteåkeren han sådde i mars, står bonde og turistvert Per Eilif Sandberg: - Jeg har gode erfaringer med å så tidlig, og i år var forholdene perfekte både med hensyn til varme, nedbør og fuktighet, sier han til Naturviteren.

– Skal like mye mat som i dag dyrkes på stadig mindre areal setter det store krav til produksjonen. Her spiller Mattilsynet en viktig rolle, mener Naturviterne. – Hele landet og alle ressurser for matproduksjon må tas i bruk. Ikke minst må beiteressursene utnyttes bedre, fortsetter Bustnes. Mangfold og kulturlandskap

– Bevaring av truede arter og det biologiske mangfoldet i jordbrukets kulturlandskap er et viktig ansvar. Mye gjøres for å øke bevisstheten omkring jordbruk med høy naturverdi og få frem fellesgodene som er knyttet til slikt jordbruk. Det sier biolog og forsker Wendy Fjellstad i Norsk institutt for skog og landskap. – Dette ansvaret går langt ut over det å hindre gjengroing. Det gjelder både på inn- og utmark, og ansvaret blir enda viktigere med økende matproduksjon, legger hun til. Det stopper ikke ved de nasjonalt utpekte kulturlandskapene, og National Geographics hyllest av den ville naturen og kulturlandskapet på Vestlandet: «Seterdrift er en ønsket måte å utnytte grasressursene på – gjerne i kombinasjon med lokal foredling», skrev Slagsvold Vedum i kronikken «Seterbondens sommer» i august, hvor han slo et slag for seterdriften: – En setervoll der det er liv, er mye mer spennende for dem som besøker den som turister enn der seterhusene har skalket igjen vinduene, og småbjørk og einer begynner å innta setervollen sammen med høytvoksende grasarter. Det er også en måte å øke produksjonen av vinterfôr hjemme på garden. Formidling

– Det er absolutt et behov for naturvitenskapelig kompetanse for å få til bærekraftig matproduksjon og en god balanse mellom arealbruk og bevaring av biologisk mangfold, kommenterer Fjellstad. Kunnskapsformidling er en nøkkel til suksess: – Norsk landbruksrådgiving er en vesentlig ressurs for å formidle forsk-

Foto: Erlend Vold Enget

Dermed kommer vi inn på biologisk mangfold. Naturviterne mener at bred ressursutnyttelse også kan være en berikelse for biologisk mangfold:

Sprøyter mindre og mindre Tross stadig strengere regler har det ikke vært for mye plantevernmidler en eneste gang de siste fire årene. Bioforsk overvåker rester av plantevernmidler og har aldri sjekket flere stoffer. – Norske gårdbrukere er veldig flinke til å følge regelverket, sier seksjonsleder Børge Holen i Bioforsk Plantehelse. – Når vi en sjelden gang finner plantevernmidler i mat er det helst i produkter fra fattige land, avslutter Holen.

Bonden som selvstendig næringsdrivende Naturviterne mener at bonden som selvstendig næringsdrivende må styrkes. Hva mener Bondelaget om dette? – Enkeltpersonforetak som organisasjonsform skal være minst like god som andre, og myndighetene må fokusere på dette. Flere selskaper med ulik selskapsform kan være aktuelt for enkelte, men har også en kostnadsside. Som bonde har man kollektive ordninger over jordbruksavtalen og noe bedre sykepengedekning. Det er 100 prosent ytelse fra 17. sykedag, mot 65 prosent for andre grupper, forteller Arild Bustnes og legger til: – Dagens skatteregler vanskeligg jør oppsparing av egenkapital for enkeltpersonforetak. Vi ønsker derfor at det innføres en fonds- og spareordning for selvstendig næringsdrivende. Skattefunnordningen fra 2002 g jelder alle skattepliktige bedrifter, og er Norges største satsning på forskning og utvikling i næringslivet. Den er rettighetsbasert, og godkjente prosjekter gir skattefradrag for kostnader etter visse kriterier. – Bondeorganisasjonene mener at også eierens arbeidsinnsats kan telle med som kostnader, og i neste omgang gi ekstra skattefradrag, sier Bustnes.

I 03 I 2012 I NATURviteren I SIDE 9


ningsresultater og kunnskap om god agronomisk praksis til bøndene, blant annet ved bruk av lokale markdager, forklarer Øygarden. Den nordnorske satsningen «Agronomi i nord» sprer også kunnskap om agronomisk praksis tilpasset lokale forhold og utfordringer. – Bioforsks rolle er både å drive forskning på forbedring av agronomiske metoder, og å formidle vår kunnskap ut til landbruksforvaltningen, rådgivere og bøndene, legger Øygarden til.

Matberget

Så til det store paradokset: Du og jeg kaster årlig 300 000 tonn mat, mye av dette god mat. Det er nok til å forhindre underernæring hos nesten 5 millioner mennesker! – Dette er et viktig tema, kommenterer Bustnes og utdyper: – Det handler mye om kunnskap, om informasjon og holdninger. Alle ledd må bidra. Matindustrien og dagligvarekjedene har satt økt fokus på problemet og flere forskningsprosjekter er i gang.

I sommer har alvorlig tørke i Midtvesten ført til krise, og de internasjonale prisene øker kraftig. I tillegg gjør en våt og kjølig sommer her hjemme at behovet for kornimport er nesten like stort som i 2011. – Når 1 milliard mennesker fortsatt har for liten tilgang til mat er dette absolutt også et ansvar vi i Norge må ta på alvor, sier Arild Bustnes.

Kjempevekst for sjømat? Foto: Norwegian Seafood Council

Fiskeriene har vært avg jørende for kyst-befolkningen i Norge, selv om havbruksnæringen nå er større. Norsk fisk fyller norske middagsbord og er en betydelig eksportnæring. Mangel på fagkunnskap i forvaltning og høsting av fiskeriene bidro for en mannsalder til «tomme hav» utenfor norskekysten, men et kunnskapsbasert forvaltningsregime har gradvis oppstått i kjølvannet. I dag omsetter Norge for rundt 90

SIDE 10 I NATURviteren I 03 I 2012 I

milliarder kroner i sjømat, og går det slik forskerne tror vil tallet ha økt til 250 milliarder i 2030 og hele 550 milliarder i 2050. I rapporten «Verdiskapning basert på produktive hav i 2050» pekes det på en rekke utviklingstrekk som man mener vil bidra til veksten de neste 40 årene, blant andre: • Vekst i tradisjonell sjømatproduksjon fra 2,7 mill. tonn

i 2010 til 4 mill. tonn i 2050. Økningen kommer g jennom høsting av nye arter også på lavere nivåer i næringskjeden, bedre forvaltning og bedre utnyttelse av hver fisk. Økt behov for mat fordi verdens befolkning øker fra rundt 7 milliarder i dag til 9 milliarder i 2050. Økt kjøpekraft i fremvoksende økonomier som Kina, Russland og India og en generelt økende interesse for sunn mat. Utvikling av nye industrier basert på alger og andre marine ressurser. Akkurat som i oljenæringen, kan norske leverandører til sjømatnæringen bli eksportører av kunnskap, tjenester og utstyr til internasjonale markeder.

Bak rapporten står SINTEF Fiske og Havbruk, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Robuste høstingsbestander og biologisk mangfold krever bærekraftig forvaltning av havområdene, og at all forvaltning skjer på grunnlag av naturfaglig kunnskap og langsiktighet, mener Naturviterne.


NATURVITERDUELLEN Skal Norge satse på mer sjømat?

Sjømat- og oppdrettsnæringa i Norge er stor og forventes å vokse kraftig i årene fremover, sier forskere i rapporten «Verdiskapning basert på produktive hav i 2050». Myndighetene ved fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen anslår en seksdobling av næringen innen 2050. Fint, selvsagt må vi ha mer mat fra havet, men ikke på bekostning av en bærekraftig produksjon, sier mange. De som jobber for villlaks og andre truede arter i havet ser med bekymring på utviklingen. Are Kvistad, kommunikasjonsdirektør, Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening

Kjetil Hindar, forskningssjef, Norsk institutt for naturforskning (NINA)

1. Er sjømat løsningen på fremtidens matproduksjon? Matproduksjon og matvaresikkerhet har alltid vært, og vil sannsynligvis alltid være, en utfordring for verdenssamfunnet. Fiskeriene ser ut til å ha nådd et nivå der en økning er avhengig av at vi finner andre måter å utnytte havets fiskeproduksjon på. Havbruk har hatt en sterk økning de siste tiårene, men er også blitt en konkurrent om matfatet i den grad fisk brukes i fôret til oppdrettsfisk. Økt matproduksjon fra sjømat er avhengig av at vi forstår havets økosystem bedre, og at vi har fokus på bærekraft både i fiskeriene og i havbruket.

Sjømat blir stadig viktigere for å dekke behovet for mer mat, sunnere mat og en mer ressurseffektiv matproduksjon. Over 70 prosent av kloden er dekket av vann, men bare 2 prosent av matproduksjonen kommer fra havet. I 2050 er det ni milliarder mennesker på jorden, og det er åpenbart at vi må utnytte havets ressurser bedre.

2. Har vi for høye forventninger til sjømatproduksjon? Jeg tror at vi i for liten grad anerkjenner betydningen av naturmiljøet, og de skrankene som miljøet setter for både fiskerier og havbruk.

Klart vi skal ha høye ambisjoner! Som en av verdens største fiskeriog havbruksnasjoner har vi et ansvar for å styrke sjømattilførselen. De norske havområdene er i dag matfat for over 150 importland. EU-landene er helt avhengig av fisk fra Norge. Verdenssamfunnet forventer derfor at vi forvalter havressursene våre på en klok måte.

3. Blir sjømatproduksjon Norges viktigste næring etter oljen? Sjømat har vært viktig i Norge så lenge det har bodd folk her, og sjømatproduksjon vil alltid være en viktig næring for Norge. I framtiden tror jeg vi vil høste ressurser fra havet på et mye bredere felt enn matproduksjon. Da tenker jeg først og fremst på mulighetene for å utnytte genressurser og biokjemikalier fra havet i bioteknologisk industri.

Ja, og da regner jeg også med leverandør- og kompetansenæringene som bidrar til nødvendig utvikling innen fangst, havbruk og foredling.

4. Hvor bærekraftig er sjømatproduksjonen i dag? Fra mitt ståsted som forsker omkring miljøvirkninger av havbruk, er det to områder der sjømatproduksjon ikke er bærekraftig. Det ene er rømt oppdrettsfisk, som blander seg med villfiskbestander og reduserer deres genetiske mangfold og produktivitet. Det andre er parasitter og andre sykdomsorganismer, som med dagens åpne oppdrettsteknologi er i direkte kontakt mellom oppdrettsfisk og villfisk, og tidvis gir unormalt høy dødelighet i villfiskbestandene.

All matproduksjon påvirker miljøet. Landbruket har i hundrevis av år tatt i bruk store naturområder, noe som igjen har påvirket bade vegetasjon, elveløp, erosjon og dyreliv. Spørsmålet om hva som er bærekraftig er til syvende og sist et spørsmål om hva samfunnet aksepterer av “fotavtrykk” fra matproduksjonen. Sjømatproduksjon er ressurseffektiv, har lave klimagassutslipp, krever lite arealer og medfører en begrenset og midlertidig miljøbelastning. I dette bildet er norsk fiskeri- og havbruk absolutt bærekraftig.

5. Hvordan løser vi miljøproblemene knyttet til sjømatproduksjon? Først og fremst ved å anerkjenne at sjømatproduksjon gir miljøproblemer, og at næringen må innhente råd fra bredt sammensatte faggrupper for å løse disse miljøproblemene. I den sammenhengen kan sjømatnæringen lære av kraftbransjen, som sammen med SINTEF, NINA, NTNU og andre forskningsinstitusjoner har gått sammen om å opprette forskningssenteret CEDREN (Centre for environmental design of renewable energy), der en viktig målsetting er å finne de beste miljøløsningene.

Gjennom samarbeid mellom næringsaktører, kompetansemiljøer og myndigheter, slik man gjør i andre næringer. Et særtrekk for en stor matproduserende næring er at utfordringene må løses underveis. Noen foreslår å kutte produksjonen inntil man har funnet ut av alle problemer, men det er en uklok strategi. Gjør man det, vil næringen ikke tiltrekke seg forskere og innovatører, samtidig som svært mange mennesker mister tilgangen til sjømat. I 03 I 2012 I NATURviteren I SIDE 11


Populær menytvang Du har ikke noe valg på Maaemo restaurant i Oslo – du må spise dagens niretters meny. Noe annet finnes ikke. Likevel er det opp til to måneders ventetid på å få bord på spisestedet som ikke akkurat har en idyllisk beliggenhet der det ligger i klem mellom biltrafikken og togskinnene bortenfor Postgirobygget. Tekst: Eva Alnes Holte Foto: Jimmy Linus

M

en maten er god og restauranten ble tidligere i år beæret med to stjerner i Michelinguiden. Folk kommer fordi de setter pris på både smaken og den miljøvennlige profilen til Maaemo. På kjøkkenet finner man kun økologiske, kortreiste råvarer. Vi har spurt medeier og sommelier – vinkelner – Pontus Dahlstrøm om hvorfor. – For oss handler alt om referanse i smak. Kjemikalier tilfører ikke noe positivt i smaksbildet, de forverrer det bare. Vi ønsker også å gi maten en identitet som

Pontus Dahlstrøm og Esben Holmboe Bang sverger til kortreist, helst biodynamisk dyrket mat.

gjenspeiler naturen rundt oss, det er en av grunnene til at råvarene skal være kortreiste. Den andre årsaken er at alt som skjer etter at du har tatt maten opp av jorden eller havet frem til du serverer den, forringer smaken. Det er derfor et naturlig valg å arbeide med ville produkter fra området rundt Oslo og å samarbeide med bønder i nærheten av restauranten, sier Dahlstrøm. – Norge er verdens nest største forbruker av kunstgjødsel, innskyter kjøkkensjef Esben Holmboe Bang. – Plantene vokser på speed, og blir dvaske og smakløse. Dette til tross for at landet vårt ligger på en breddegrad som er ideell for økolo-

gisk landbruk. Sesongen er akkurat lang nok til at råvarene henter maksimalt med smak i veksten. Dermed blir det granskudd fra Oslomarka, grønnsaker fra Østfold og Vestfold, og kylling og egg fra Telemark hos Maaemo. Hvilke praktiske utfordringer møter dere ved å satse på kortreist og økologisk mat? – Ved oppstart så var den største utfordringen logistikken. Det finnes mange fine, små gårdsbruk rundt Oslo, men få av dem var gode på den logistikken som er nødvendig for å levere oss dagsferske råvarer i passe mengder. Nå fungerer det fint! erklærer Pontus Dahlstrøm.

Rødbeten de bruker heter Bulls Blood og kommer fra Korsvold Gård på Hvaler og fra Finstad Gård i Sande.

Bondebønnene de bruker heter Witkiem Major og kommer fra Korsvold Gård på Hvaler. Krondillen som serveres på Maaemo plukker de selv på et «hemmelig sted». SIDE 12 I NATURviteren I 03 I 2012 I


medlemspraten

Miljøvennlige rutiner Stiftelsen Miljøfyrtårn er en unik arbeidsplass for naturvitere med høye ambisjoner om en mer bærekraftig utvikling, sier rådgiver Lena Ringsbu Stokke, selv naturviter med hovedfag i miljøgeologi fra UMB. Tekst og foto: Eva Alnes Holte

Jobben hennes går blant annet ut på å hjelpe virksomheter og kommuner med å innføre gode miljørutiner. – Stadig flere ledere ser verdien av dette og setter pris på miljøkompetanse blant sine ansatte. Arbeidet i Miljøfyrtårn gir meg en unik mulighet til å ta et skritt i riktig retning i klimaarbeidet, sier Stokke. Hun er ikke er i tvil om at man innføre miljøledelse dersom man ønsker kontroll over egne miljøbelastninger. – Bruk naturviterne, de besitter en meget sentral og viktig miljøkompetanse! Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning, med fokus på praktiske, konkrete og målbare tiltak innen helse, sikkerhet, arbeidsmiljø, energi, avfall og transport. Stiftelsen er i sterk vekst, og det er nå over 3900 virksomheter i Norge som er sertifisert som Miljøfyrtårn. For å oppnå denne statusen må virksomhetene ha innført miljøledelse, oppfylt krav til arbeidsmiljøet, gjennomført miljøanalyser og om nødvendig korrigert sine aktiviteter og satt mål for en mer bærekraftig drift. Sertifikatet fra Miljøfyrtårn er anerkjent av myndighetene i forbindelse med anbud og innkjøp.

«Stadig flere kommuner er opptatt av miljøledelse når de lyser ut offentlige anbud.» – Jeg er veldig glad for at prosjektet Fremtidens byer legger vekt på miljøstyring og bruker Miljøfyrtårn som et verktøy i arbeidet sitt. Vi i Miljøfyrtårn synes det er alle tiders at stadig flere kommuner er opptatt av miljøledelse når de lyser ut offentlige anbud. For de bedriftene som er godkjente som Miljøfyrtårn er denne utviklingen en klar fordel, sier Lena Ringsbu Stokke.

– Bruk naturviterne, de besitter en meget sentral og viktig miljøkompetanse, oppfordrer Lena Ringsbu Stokke i Miljøfyrtårn.

Fremtidens byer Halvparten av verdens befolkning bor i byer. De representerer den desidert største forbrukeren av energi og står for størstedelen av alle utslipp av drivhusgasser i verden. Fremtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene – og slik g jøre byene bedre å bo i. Samarbeidet startet i 2008 og er planlagt ferdig i 2014. Miljøledelsen vektlegges sterkt i prosjektet som bruker Miljøfyrtårnoppskriften som verktøy for å innføre miljøvennlige løsninger i kommunene. De 13 byene er: Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

I 03 I 2012 I NATURviteren I SIDE 13


levende landskap skråblikk

Av Sverre Krüger, Nova Vision, produsent for «Levende landskap»

Det startet med en diskusjon om gjengroingen av landet – og endte med fem TV-programmer i NRK om Norge som landet med verdens vakreste kulturlandskap.

Å

rlig legges det ned mellom 1500 og 2000 gårdsbruk i landet vårt, og med det forringes også kulturen i naturen. Landet gror igjen – rundt gårder og i utmark, ved stavkirker, veifar og setergrender. I grenselandet mellom natur, landbruk og matproduksjon, kultur og estetisk opplevelse, ligger gode muligheter for formidling gjennom de levende bilders medium. Her finnes natur-scenarier som det knapt finnes maken til i hele verden. Dette har bant annet har ført til at National Geographic Traveler har kåret både Lofoten og fjordene på Vestlandet til noen av verdens beste turistmål. I dette grenselandet finnes også biologisk og botanisk liv som kan føre seeren inn i naturens mikroverden – og gi utgangspunkt for en vitenskapelig basert forståelse av såvel lokale som globale økosystemer. Alt dette åpner for mange samfunnsmessige og menneskelige dimensjoner. Etter over ett års produksjonsarbeid ble serien ’Levende landskap’ vist på NRK fem søndager i april/mai i år – rett etter Dagsrevyen. Programmene hadde egne titler: Landet gror igjen – Naturens eget arvesølv – Leve med ulver – Tørrfisk og verdensarv – Fruktbar jord, og i alt ble serien med repriser sett av rundt 2 mill. mennesker. Med Ingvill Warholm som fotograf ble det gjort opptak gjennom alle

SIDE 14 I NATURviteren I 03 I 2012 I

Fra Jølster: Både landskap og driftsformer er i kontinuerlig endring. Innhøsting har foregått på forskjellige måter til forskjellige tider. Foto: Axel Lindahl,1883

årstider og fra lokaliteter over hele landet – fra Norges østligste punkt, Hornøya utenfor Vardø til Stadlandet i vest, Lista i sør og i de store østlandsskogene inn mot Sverige. Foruten NRK så hadde vi god faglig og økonomisk støttet fra både DN, Riksantikvaren, Landbruksmyndighetene, Bondelaget og andre organisasjoner. For å gjenspeile det yrende liv av folk og fe ute i kryssfeltet mellom natur og kultur trengte vi både forskere, forvaltere, bønder og andre fotfolk i arbeid med matproduksjon. For alt

Oskar Puschmann fra Institutt for skog og landskap på Ås har re-fotografert motiver fra gammel tid, og har gjennom det påvist de store landskapsendringene vi har hatt gjennom årene.


Cruiseskip i Nærøyfjorden: Hvert år kommer hundretusener av turister med cruiseskip inn i norske fjorder for å se det norske kulturlandskapet.

er rundt, sies det – alt henger sammen i kulturlandskapet. Uten beitedyr gror landet igjen og artsmangfoldet forvitrer – jorda utarmes og matproduksjonen svekkes. Vi trenger folk på bygda – nytt liv og energi må til for å få unge mennesker ut i distriktene og til landbruksdrift og matproduksjon. Bare tre prosent av Norges areal er dyrkbart, og bare én eneste prosent kan brukes til korn, grønnsaker og andre åkervekster. Derfor står vernet av matjorda fram som den aller viktigste oppgaven i årene framover. Oskar Puschmann fra Institutt for skog og landskap har gjennom refotografering av landskapsmotiver med all tydelighet vist hvor store endringer vi har hatt i landskapet gjennom de siste hundre år, og i alt snakk om tap av artsmangfold kiler han inn spissformuleringen ’den aller mest truede art er den norske bonden’!

Fra Valle i Setesdalen: Dersom ikke landjorda drives og dyrkes, vil gjengroing snart ta over. Her fra Valle i Set esdalen.

Haukeland: På nordvestsiden av Lofoten finnes flere hvite sandstrender, og felles for dem alle er at de er omkranset av høye og majestetiske fjell. Haukeland er regnet for å være blant verdens vakreste strender.

Sverre Krüger står bak TVserien LEVENDE LANDSKAP som i fem deler fortalte om det norske kulturlandskapet. Krüger er journalist og programskaper i NRK.

I 03 I 2012 I NATURviteren I SIDE 15


student Forbrukerøkonom Silje Sandmæl. Foto: DnB

Ikke gå glipp av gode

forsikringsordninger!

– Et flertall av landets studenter er uvitende om at de plutselig kan få sin økonomiske hverdag snudd på hodet for resten av livet. Manglende uføreforsikring kan få fatale konsekvenser, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DnB og understreker hvor viktig det er å forsikre seg. – Du får særlig gode betingelser om du er medlem av en fagorganisasjon som for eksempel Naturviterne, sier Sandmæl. – God helse som gjør at du kan jobbe er din aller viktigste inntektskilde. Blir du varig arbeidsufør mister du både det viktigste inntektsgrunnlaget ditt og muligheten til å tjene opp pensjonsrettigheter. Du risikerer dermed å sitte igjen med lav lønn livet ut og ende opp som minstepensjonist, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl. Hun forteller at deres undersøkelser viser at kun to av ti sier de vet hva deres inntekt vil bli dersom de skulle bli ufør. Rundt 40 prosent av befolkningen har uføreforsikring i dag, men i alderen 16-24 år er det bare 28 prosent som har tegnet uføreforsikring. Det er nå om lag 9 500 i alderen 18-29 år som er uføretrygdet og de siste årene har antall unge uføre økt kraftig. Det er særlig unge med psykiske problemer som har ført til at tallet har økt. Bare siste året ble det cirka 900 flere unge uføre.

Naturviternes uføreforsikring Som studentmedlem i Naturviterne har du uføreforsikring via paraplyorganisasjonen Akademikerne, det betyr: • Markedets beste livsforsikringsordning. Svært rimelig pris i forhold til tilsvarende individuelle produkter. • Forsikringssum opp til 30 G (2.376.480 kroner) ved varig arbeidsuførhet (uførekapital). • Tidsbegrenset uførerente med utbetaling i 4 år med forsikringssum 1G (79.216 kroner) eller 2G (158.432 kroner). Kilde: DnB

– Få er klar over de alvorlige konsekvensene av å bli ufør. Som ung og ufør blir din inntekt ofte mer enn halvert, for som ufør får du kun mellom 33 til 66 prosent av din tidligere lønn som uførepensjon fra folketrygden. Dersom du er ung og varig ufør risikerer du å bli minstepensjonist resten av livet, og din årlige inntekt vil da være knappe 165.000 kroner (gjelder 2012).

– En uføreforsikring bidrar til å opprettholde din egen levestandard og din families evne til å betjene lån og beholde bolig når inntektene reduseres. Men en uføreutbetaling kan også benyttes til å dekke utgifter man sjelden tenker på før man blir syk, for eksempel betaling av utgifter til medisiner og behandling, samt din ektefelle/samboers mulighet for å jobbe mindre i en vanskelig periode, sier forbrukerøkonomen.

Type dekning

Uførekapital 12 G, 950.592 kroner

Uførekapital 22 G, 1.742.752 kroner

Uførekapital 30 G, 2.376.480 kroner

Pris individuell livsforsikring for medlem

2 869 kroner

4 959 kroner

6 631 kroner

Pris livsforsikring Akademikerne for medlem

444 kroner

814 kroner

1 242 kroner

Medlem Akademikerne sparer

2 425 kroner

4 145 kroner

5 389 kroner

Her er det tatt utgangspunkt i en kvinnelig student på 26 år som er medlem i Naturviterne. DnB har beregnet pris på uførekapital i de forskjellige variantene som kan velges. Den tidsbegrensede uførerenten med utbetaling i fire år er ikke tatt med. Vær oppmerksom på at prisen for individuelle forsikringer beregnes ut fra kjønn, mann eller kvinne. Kvinner har betydelig høyere pris på uføredekninger enn menn, og i eksempelet er høyeste pris benyttet. SIDE 16 I NATURviteren I 03 I 2012 I


Å bygge nettverk

– viktig eller ikke? Av Marte Randby Steinskog, leder for Naturviterstudentene.

«For ville jeg egentlig så høyt opp og så veldig lang frem?»

J

eg pleide å synes at nettverksbygging hørtes krevende ut. Unødvendig og krevende. Jeg tror jeg var i midten av tenårene da uttrykket første gang dukket opp i samtaler. Samtaler om hvor lurt og viktig det var å bygge et faglig nettverk. Jeg var 15 eller 16 år og hadde mer enn nok med å utvide mitt sosiale nettverk. Tiden ble brukt til å bli kjent med nye venner og til å bli kjent med meg selv. Bli trygg på meg selv og finne ut hva som var viktig for meg, ikke det jeg ble fortalt var viktig. Så når godt voksne mente det var viktig å bygge faglige nettverk, viktig å begynne å forme cv’en alt nå, da var jeg egentlig ganske uenig. De voksne snakket om hvor lurt det var med gode kontakter for å komme seg opp og frem. Og akkurat det, å komme seg opp og frem, å klatre på karrierestigen, det var jeg slett ikke sikker på at var viktig. For ville jeg egentlig så høyt opp og så veldig lang frem? Det tok et par år før jeg skjønte at nettverksbygging kanskje ikke var dumt likevel. Selv om jeg fortsatt ikke syntes det var viktig å nå toppen av karrierestigen, så ville jeg jo litt opp og frem her i livet. Jeg sluttet å tenke på nettverksbygging som unødvendig, men fortsatte å tenke på det som krevende. Veldig krevende. Hvor i all verden skulle jeg starte? Hvordan skulle jeg skaffe meg en grunnmur til den byggeprosessen?

«Det tok et par år før jeg skjønte at nettverksbygging kanskje ikke var så dumt likevel.» Etter hvert begynte jeg å tenke på det å ha gode kontakter som den eneste muligheten til å komme videre. Jeg assosierte hele begrepet med stress. Det føltes som enda en ting å måtte mestre. Nettverksbygging var krevende, stressende og veldig vanskelig. Marte Randby Steinskog assosierte lenge nettverksbygging med unødvendig stress.

Nå har jeg rukket å bli 22 år. Hvis noen spør meg i dag om jeg synes nettverksbygging er viktig, er svaret ja. Om det er I 03 I 2012 I NATURviteren I SIDE 17


student krevende? Ja, til tider. Å bygge relasjoner med andre mennesker, kan koste litt. Men i dag opplever jeg også nettverksbygging som morsomt, givende og litt uunngåelig. Akkurat hvor uunngåelig skjønte jeg best en gang jeg deltok i en samtale med personer som hadde jobbet i mange år med vidt forskjellige ting. De hadde så mange felles bekjente at jeg stadig falt ut av samtalen fordi jeg ikke kjente navnene som ble nevnt. Etter en stund gikk det opp for meg at mange av personene de nevnte var mennesker de var blitt kjent med i studietiden. Et slikt uunngåelig nettverk vil jeg også ha i det øyeblikket mitt kull kommer ut i arbeidslivet. Om de som påstod at jeg måtte begynne å bygge nettverk da jeg var 16, mente at mine jevnaldrende skulle inngå i det nettverket, er jeg ikke sikker på. Men at de har betydd mer for meg enn mange av de visittkortene det var så viktig at jeg tok vare på, er det ingen tvil om.

Vær smart – bli medlem! Når du melder deg inn i Naturviterne får du tilgang på mange gode medlemsfordeler: •

Hjelp med jobbsøking. Vi har egne jobbsøkerkurs, en egen jobbsøkerhåndbok, og du kan få individuell tilbakemelding på CV og søknad fra våre flinke rådgivere.

Du kan være med på våre kurs og arrangementer – helt gratis. Vi har både faglige og sosiale aktiviteter hvor du kan møte andre naturvitere på ditt studiested.

Du får opptil tre gratis forsikringer samt mange andre gode fordeler hos DNB.

Du får medlemsblad, juridisk hjelp, karriererådgiving og mye annet!

Ved semesterstart møter du oss ute på stand på studiestedene. Kom og slå av en prat – også om du allerede er medlem. Vi kan oppdatere deg på hva som skjer på ditt studiested.

PS: Det er gratis medlemskap ut 2012 hvis du melder deg inn i august og september!

SIDE 18 I NATURviteren I 03 I 2012 I

Gunn Helen Moen studerer molekylærbiologi på Blindern.

Ny studentkontakt ved Universitetet i Oslo:

Gleder meg til å bli kjent med dere! – Jeg er veldig glad i å arrangere kurs og sosiale sammenkomster, sier Gunn Helen Moen (23), som er ny kontakt for naturviterstudentene ved Universitetet i Oslo. Hun håper å kunne tilby flere spennende foredrag over naturvitenskapelige temaer i tiden fremover. Gunn Helen er fra Drammen, men til daglig finner vi henne på Blindern hvor hun studerer molekylærbiologi. – Jeg meldte meg inn i Naturviterne fordi jeg hørte så mye positivt om foreningen fra medstudentene, sier hun. – Senere søkte jeg jobben som studentkontakt fordi jeg hadde lyst til å jobbe med og for naturviterstudentene. Nå gleder jeg meg veldig til å bli kjent med flere! Ved siden av studier og verv, får Gunn Helen også tid til bloggen sin som bærer det treffende navnet momsemat. Her øser hun ut velsmakende, sunne og rimelige matoppskrifter som ikke tar for lang tid å tilberede – helt perfekte for en travel student med mager lommebok, men med sans for det gode måltid!


Ny som student og kanskje langt hjemmefra? Vi har bedt to veteraner tipse ferskingene om hva de kan gjøre for å få en studietilværelse de vil minnes med glede resten av livet! Ida Viddal Vartdal (UMB), nestleder i Naturviterstudentene: 1. Engasjér deg – enten det er i en studentforening, en linjeforening, en ideellorganisasjon, i studentavisen eller som ambassadør her i Naturviterne. Da jeg engasjerte meg i Naturviterne hadde jeg ingen anelse om at jeg skulle holde tale under middagen på foreningens landsmøte eller at jeg da jeg var formann i Åsblæst’n skulle bli kontaktet av FN-delegasjonen i Norge. 2. Vær sosial. Å se på at hybelkaninene formerer seg i leiligheten går ikke under definisjonen sosial. Møt folk, opplev nye omgivelser, utfordre deg selv! Du har ingenting å tape. 3. Kom deg ut i verden. Når du mestrer engasjement og sosialisering - dra på utveksling. Dette er ikke bare utrolig gøy og spennende, men også høyt verdsatt i arbeidslivet. Om din studieplan kun har plass til ett semester til utveksling må du gripe sjansen. Dersom du tror at det er vanskelig å dra på utveksling, kan du bare ta det med ro. Det er mye vanskeligere å bytte universitet innad i Norge! 4. Vær venn med Lånekassen. Her er regelverket så svart/hvitt at det er enklest å holde seg på den gode siden, elles kan det fort bli dyrt. 5. Ta den tiden du trenger. Uansett hva andre måtte si og mene, så vil jeg påstå at du ikke har hastverk med å blir ferdig utdannet. Om du skulle være så uheldig å stryke i et fag, ta det med ro, du er garantert ikke den første eller eneste!

Karen-Christine Oehninger-Storvoll (NTNU), styremedlem i Naturviterstudentene: 1. Nyt starten på semesteret, men begynn å se på pensum før november – husk at etter den søte kløe, kommer alltid den sure svie! 2. Planlegg flere middager om gangen slik at du unngår dyre impulskjøp, studentlommeboka er slunken nok som den er. 3. Engasjér deg – g jerne i Naturviterne! 4. Delta på det som skjer. Det er normalt å føle seg litt usikker i en helt ny by omgitt av bare fremmede. Derfor – delta på det som foregår, enten det er sosialt eller faglig slik at det blir enklere for deg å bli kjent med nye mennesker og få venner – det g jør studietiden mye lettere.

Nam na

m!

Gunns momsemat

Lei av de gamle traverne på middagsfronten? Gå inn på bloggen til Gunn Helen Moen, Naturviterstudentenes nye kontakt ved Universitetet i Oslo – hun gir deg inspirasjonen du trenger. Du finner den på http://momsemat.blogspot.no. I 03 I 2012 I NATURviteren I SIDE 19


Rettigheter ved permittering Juristen svarer

Ingvild Irgens-Jensen juridisk rådgiver i Naturviterne

Hvilke rettigheter har man ved permittering? Hva skal til for at arbeidsgiver har adgang til å permittere? Permittering innebærer at arbeidstaker blir løst fra sin arbeidsavtale for en avgrenset periode. Arbeidstaker fritas fra sin arbeidsplikt, og virksomheten fritas for lønnsplikten for en midlertidig og nærmere angitt periode. Når permitteringsperioden er over, har arbeidstakeren rett og plikt til å gjenoppta arbeidet sitt. Adgangen til permittering er ikke regulert i arbeidsmiljøloven, men er regulert gjennom rettspraksis og en del tariffavtaler. Hovedavtalen mellom LO og NHO har de mest utførlige bestemmelsene om permittering og det er ofte vist til disse i andre tariffavtaler. Akademikerne har foreslått overfor regjeringen å lovregulere permitteringsinstituttet for å sikre at permitteringer skjer på et saklig grunnlag og på en forsvarlig måte. Vilkåret for å kunne permittere er at det foreligger saklig grunn, og det må være nødvendig for virksomheten å permittere. I dette ligger at virksomheten i en midlertidig periode anser det nødvendig å kutte lønnskostnader, men det må foreligge konkrete utsikter til bedring av situasjonen. Typiske eksempler som har vært vurdert som saklig grunn for permittering er svak ordretilgang, ordresvikt, manglende innsalg på nye prosjekter og fulle varelagre.

Dersom det er sannsynlig at situasjonen vil være varig er det ikke permittering som skal brukes, men da må en eventuell oppsigelse vurderes. Ved oppsigelse stilles strenge krav til saksbehandling og bedriften må betale lønn i hele oppsigelsestiden. Arbeidstakeren har krav på skriftlig varsel med 14 dagers frist, før permittering iverksettes. Permitteringsvarselet skal som hovedregel inneholde årsaken til permitteringen og angi permitteringens sannsynlige lengde. Permitteringslønnsloven regulerer virksomhetens lønnsplikt under permitteringen fram til arbeidstaker får rett til dagpenger fra NAV. Under finanskrisen ble det tatt inn regler i loven som gjorde det lettere for arbeidsgiver å permittere. Fra 1. januar i år ble loven endret slik at det nå er vanskeligere for arbeidsgiver igjen å gå til permittering. Den maksimale perioden med dagpenger under permittering reduseres fra 52 uker til 30 uker. Etter 30 uker gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt. Grensen for å få ledighetstrygd heves også fra 40 prosent til 50 prosent permittering. Arbeidsgivers plikt til å betale lønn de første dagene etter at permitteringen inntraff ble dessuten forlenget fra 5 til 10 dager ved permitteringer der arbeidstiden reduseres med minst 40 prosent. Der arbeidstidsreduksjonen er mindre enn 40 prosent, vil det fortsatt være en arbeidsgiverperiode på 15 dager.

«Den maksimale perioden med dagpenger under permittering reduseres fra 52 uker til 30 uker. Etter 30 uker gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt.»

SIDE 20 I NATURviteren I 03 I 2012 I


Må det finnes konflikter? på arbeidsplassen

Merete Skaug generalsekretær i Naturviterne

Konflikter er dessverre en del av det norske arbeidslivet. Samhandling med andre kan være krevende, og dersom man ser virkeligheten på ulike måter, har ulike verdier og prioriteringer og tolker ting ulikt er det grobunn for at kommunikasjonen ikke er som den skal. Konflikt kan defineres som en situasjon der man føler seg forhindret av eller frustrert av en annen person eller gruppe, eller som sammenstøt. Vi kan skille mellom konflikter som i hovedsak gjelder uenighet om en sak (sakskonflikt) og konflikter som går på forholdet mellom personer (personkonflikter). Ofte er sakskonflikter et forstadium til personkonflikter. Ulikt syn og uenighet om saker er nødvendig for å skape fremdrift, og er ikke farlig. Samtidig er det slik at beslutninger må tas og ingen, verken ledere eller medarbeidere, kan regne med at en alltid får det som en vil på en arbeidsplass. Det er likevel viktig å understreke at alle må få komme til orde og at ting blir kommunisert på riktig måte. Empati, evnen til å sette seg inn i hvordan andre har det, er viktig når en opplever uenighet eller ubehageligheter i forhold til andre. Kanskje opplever andre virkeligheten helt annerledes enn en selv. Da er dialog viktig. Det å være åpne og snakke om tingene gjør at mye kan ryddes av veien. Muligens blir man ikke enige, men

man forstår hvorfor andre gjør som de gjør og gjensidig aksept oppnås. På hvert enkelt arbeidssted bør disse tingene snakkes om, og det bør være spilleregler for hvordan man skal ha det når det gjelder samhandling, kommunikasjon og atferd. Den grunnleggende konfliktforståelsen ligger i å forstå hva som skjer mellom mennesker. Der ligger også løsningen til hvordan de skal løses. Jo før en tar tak i uenigheter og ubehagelig spenning, jo bedre. Ved rask dialog unngår man at en liten uenighet utarter seg til personkonflikter med mange vonde følelser involvert. Naturviternes sekretariat opplever at det er mange konflikter der ute, og vi har kompetanse til å bistå for å få dem løst. Og de aller beste resultatene får vi når vi kommer inn på et tidlig tidspunkt, hvor det er dialog og ikke juss som må brukes. Og aller best er det, selvfølgelig, når det å takle uenigheter og begynnende konflikter er en del av kulturen på arbeidsplassen. Så nei, det må ikke finnes konflikter, bare uenighet!

«Ved rask dialog unngår man at en liten uenighet utarter seg til personkonflikter med mange vonde følelser involvert.» I 03 I 2012 I NATURviteren I SIDE 21


NASJONAL KONFERANSE OM ROVVILT, BEITEDYR OG SAMFUNN - en møteplass med faglig oppdatering og diskusjon Tid: 29. - 30. oktober 2012 Sted: Hamar For mer informasjon, se www.naturutvikling.no, eller ring 93 28 72 55.

Rådgjevar i grovfôrproduksjon 100% fast stilling

Norsk landbruksrådgiving Hordaland søkjer etter rådgjevar i grovfôrproduksjon, 100% fast stilling med kontorstad Seimsfoss. Arbeidet vert i hovudsak rådgjeving til medlemmene våre, utvikling av rådgivingstilboda, kurs- og informasjonsverksmed, planlegging og oppfylging av prosjekt. Sjå fullstendig lysing på våre nettsider hordaland.lr.no. Søknad med CV sendast på e-post til hordaland@lr.no. Søknadsfrist 15. september 2012.

Meir informasjon om stillinga får du hos dagleg leiar Liv Lyngstad, mob. 982 45 830. Hordaland

Vannområdet Morsa er en del av det store vannfellesskapet i Norge. Vannområdet Morsa ligger i vannregion Glomma, som til sammen består av 11 vannområdeutvalg. Samarbeidet i Morsa startet i 1999, og er organisert som et partnerskap mellom 12 kommuner og regionale myndigheter i Østfold, Akershus og Oslo. Formålet er å bedre vannkvaliteten i Vansjø og vassdragene for øvrig. Morsa-samarbeidet har vekket nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

Meget spennende stilling innen vannforvaltning

Ledig stilling som leder i vannområde Morsa Som leder i vannområdet Morsa jobber du for å bedre vannkvaliteten i vannområdet. Vi søker etter en dyktig person med naturvitenskapelig kompetanse, samt erfaring eller interesse for vannforvaltning. Vi legger også vekt på relevant erfaring fra offentlig forvaltning og prosjektarbeid. Det er en fordel med kunnskap om de viktigste sektorene avløp og jordbruk. Er du målrettet og engasjert? Med gode samarbeids- og kommunikasjonsevner? Har du også evnen til å sette deg klare mål, ta initiativ og gjennomføre det du har satt deg fore? Da kan du være den vi ser etter. Velkommen som søker! Mer informasjon om stillingen finner du på www.morsa.org. Søknadsfrist 16. september 2012. SIDE 22 I NATURviteren I 03 I 2012 I


FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN

OKTAN · Foto: Pål Rødahl

FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN

Abonnent siden 2003. Alexandra Bech Gjørv er advokat og partner i Advokatfirmaet Hjort. I sitt daglige virke er hun først og fremst orientert mot selskaps- og virksomhetsstyring, arbeidsrett, integritet og korrupsjon, energi, miljø, forskning og teknologi. Man kan saktens lure på hvordan ett menneske kan holde seg oppdatert på så mange fagfelter. Hun leser Teknisk Ukeblad – i tillegg til en rekke aviser og fagtidsskrifter. Fordi “Teknisk Ukeblad representerer en helt nødvendig kritisk nyhetsjournalistikk på de fleste av mine fag- og interesseområder.”

Prøv Teknisk Ukeblad gratis i 4 uker Send SMS “TU4” til 2007 eller gå inn på tu.no/abonnere/4 www.TU.NO

I 03 I 2012 I NATURviteren I SIDE 23


NYE medlemmer Ordinære medlemmer: Ragnhild Melle Aguirre, Kommunegartner, Sørumsand Huda Omar Ali, Stipendiat, Oslo Valentijn Van Ammers, Arealplanlegger, Bø i Telemark Karin Andersson, Medisinsk fysiker, Tromsø Petter Arnesen, Systemutvikler, Modalen Masoud Asadollahi, Senior Reservoir Engineer, Bergen Stian Aspaas, Trainee, Trondheim Jon Bekken, Selvstendig næringsdrivende, Rudshøgda Magnhild Berge, Nasjonalparkforvalter, Ølve Magne Bergem, Rådgiver, Averøy Torbjørn Berglund, Naturoppsyn, Bardu Sigurd Martin Bermingrud, Tømmermåler, Vestfossen Torbjørg Bjelland, Forsker, Bønes Sylvi Katrin Brandsæther, Rådgiver, Straumen Marte Conradi, Miljøvernleder, Høyanger Kine-Marita Eines, Fagsjef, Melhus Arne Elgaaen, Sesongoppsyn, Tufsingdalen Kathrin Sabine Ellesat, Arbeidssøker, Reistad Ingvild Evju, Landbruksrådgiver, Roverud Vegard Fagerli, Miljørådgiver, Sandane Svanhild Hjorteland Gbada, Rådgiver, Skiftun Ola Sigurd Grongstad, Skogbruksleder, Høylandet Steinar Gåsvatn, Landbruksrådgiver, Leinstrand Halvard Fiskevold, Arealplanlegger, Mosjøen Anne Berit Hauge, Landbruksrådgiver, Haugesund Kristian Kvistad Holm, Saksbehandler, Ål Thorstein Holtskog, Arealplanlegger, Sola Jon Egil Jakobsen, Fagkonsulent, Bryne Anna Carolina Keijzer-Wolters, Førsteinspektør, Froland Helena Kielland, Arealplanlegger, Nøtterøy Hanne Kildemo, Arbeidssøker, Oslo Hilde Tveit Kirkeby, Prosjektleder, Drangedal

Hilde Asbølmo Kjersem, Prosjektingeniør, Bergen Inger Sofie Murvold Knutsen, Rådgiver, Opphaug Arne Kristian Kolstad, Fagansvarlig, Os Kari Kolstad, Seniorrådgiver, Ås Atle Torvik Kristiansen, Overingeniør, Kristiansand Siril Kristoffersen, Landbruksrådgiver, Tverlandet Jorunn Kårvatn, Landbrukskonsulent, Os Erik Lagethon, Rådgiver, Tretten Cecilie Lamvik, HMS-rådgiver, Trondheim Lisa Grenlund Langebro, Landbruksveileder, Leka Binbin Liu, Forsker, Ås Anne Marthe Lundby, Jordbruksrådgiver, Vallset Silje Undeland Lysbakken, Produksjonsplanlegger, Notodden Steinar Lyshaug, Overingeniør, Snertingdal Roar Lågbu, Overingeniør, Son Anne Lene Malmer, Rådgiver, Lier Mats Are Mastervik, Arealplanlegger, Indre Arna Tone Mejlgaard, Saksbehandler, Rødberg Per Olav Meosli, Fagkonsulent, Spillum Jon Mikalsen, Ingeniør, Aurskog Seyed Ahmad Mirhajmohammadabadi, Petroleumsingeniør, Stavanger Janne Marlene Mork, Rådgiver, Averøy Sunil Mundra, Stipendiat, Longyearbyen Martine Muusse, Stipendiat, Nesoddtangen Grunde Njøs, GIS-ingeniør, Leinstrand Tore Nordvik, Arealplanlegger, Tjøme Johannes Nygaard, Skogbruksplanlegger, Vestre Gausdal Hans Næss, Skogbruksleder, Kongsvinger Anders Kvaløy Olsen, Miljørådgiver, Eina Einar Bjørn Oltedal, Lektor, Brusand Lars E. Runningen, Oppmålingssjef, Frosta Harald Røthe, Fjelloppsyn, Namdalseid Per Johan Salberg, Seniorrådgiver, Trondheim

Karoline Salmila, Beite- og utmarksforvalter, Ski Klemet Anders Sara, Førstekonsulent, Kautokeino Åshild Setvik, Arbeidssøker, Oslo Åsmund Singstad, Stipendiat, Oslo Kari Marte Sjøvik, Arbeidssøker, Blommenholm Anders Skarland, Lektor, Skage i Namdalen Kristoffer Skavhaug, Rådgiver, Melhus Katarzyna Skierkowska, Landskapsarkitekt, Stavanger Guro Skinnes, Arealplanlegger, Hedalen Martinus Leonardus Slangen, Produksjonsplanlegger, Birkeland Ina Giil Solheim, Inspektør, Måløy Arne-Richard Stadaas, Rådgiver, Fusa Asbjørn Stavland, Seniorrådgiver, Bergen Marte Opheim Strand, Rådgiver, Bærums verk Tore Sæther, Seniorrådgiver, Skogn Karianne Thøger-Andresen, Naturforvalter, Stabekk Heidi Verstad, Landbruksrådgiver, Beitstad Oddbjørg Vestrheim, Byggesaksbehandler, Voss Ingunn Ims Vistnes, Nasjonalparkforvalter, Alta Julie B. Wiik, Nøkkelrådgiver, Sem Erlend Fornæss Wold, Førsteamanuensis, Oslo Knut Fredrik Øi, Fjelloppsyn, Uvdal Gunnhild Østerås, Praktikant, Stjørdal Gunnar Øyro, Lektor, Bergen Studenter: Anne Christine Brattestå – UMB Theresa Dang – UMB Morten Dukefos – UMB Torbjørn Gylt – UiO Herman Ludvig Helle – UMB Marte Dalen Johansen – UMB Lasse Kolås – HiNT Aina Krogsæter – BI Peder Magnussen – UMB Jahn Einar Sellæg Nilsen – UiB Bergitte Pearl Olderbø – UiO Lars Fredrik Skau – UiO Daniel Stout – HiBu Sverre Henning Sørensen – NHH Gustav Uhnger – HiH Helene Russell Vastveit – NTNU

Vi ønsker velkommen! SIDE 24 I NATURviteren I 03 I 2012 I


TILSETTINGER Bjørnar Strøm-Hågensen (UiT, 2007) er ansatt som spesialkonsulent i Alta kommune. Lars Greger Bakken (HiG, 1998) er ansatt som overingeniør i Statens vegvesen. Randi Egge Husby (UMB, 1995) er ansatt som senior kunderådgiver i Fokus Bank. Mari Ekeland (UiT, 2006) er ansatt som daglig leder ved Stavanger Friluftssenter. Jørgen Aarø (UiB, 2011) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland. Berit Glomstad (UMB, 2011) er ansatt som stipendiat ved NTNU. Åsmund Husabø Eikenes (UiO, 2011) er ansatt som stipendiat ved Oslo Universitetssykehus HF. Martin Skog (UiT, 2011) er ansatt som felthydrolog i NVE. Louise Marie Holst (NTNU, 2011) er ansatt som miljøingeniør i Statoil ASA. Helge Tjøstheim (UMB, 2011) er ansatt som prosjektleder i SørTrøndelag fylkeskommune. Elin Marie H. Sveinhaug (HiT, 2012) er ansatt som førstekonsulent hos Fylkesmannen i Oppland. Hilde Huse Linnerud (UMB, 2010) er ansatt som kvalitetsleder hos Mainstream Norway Slakteri Rypefjord.

Marthine Søyland Hoel (UMB, 2006) er ansatt som arealplanlegger i Tønsberg kommune. Karsten Valland er ansatt som seniorrådgiver i Innovasjon Norge Hordaland. Kristina C. Skåtun (NTNU, 2010) er ansatt som stipendiat på Ullevål universitetssykehus. Katerina M. Liakonis (UiB, 2010) er ansatt som kvalitetskoordinator hos Hallvard Lerøy AS. Lise Risstad (UMB, 2007) er ansatt som miljørådgiver i Sweco Norge AS. Gry-Heidi Ruud-Wethal (UMB, 2009) er ansatt i Vorma Økonomi og Regnskap AS. Turid Helle (HiSF, 1988) er ansatt som strategisk kommunikasjonsrådgiver i Trondheim kommune. Øydis Marie Mo (UMB, 2005) er ansatt som rådgiver ved Skjetlein grønt kompetansesenter. Øivind Kristiansen (UMB, 1987) er ansatt som arealplanlegger i Halden kommune. Ane Maria Guttu (NTNU, 2011) er ansatt som forskningstekniker hos Nofima AS. Eva Martina Brod (UMB, 2011) er ansatt som stipendiat hos Bioforsk Jord og Miljø. Jonas Persson er ansatt som forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Odd Arnold Graabræk (UMB, 1989) er ansatt som porteføljeforvalter i Forsvarsbygg. Ole Johan Skjærli (UMB, 2012) er ansatt som skogbruksrådgiver i Sør-Fron kommune. Silje Larsen (HiT, 2010) er ansatt som HMS-rådgiver i Bø kommune. Maren Pindsle Holthe (UMB, 2012) er ansatt som rådgiver i Romerike Landbruksrådgiving. Åslaug Nes (UMB, 1994) er ansatt som rådgiver i Mattilsynet. Kari Røynlid er ansatt som planlegger i Vest-Agder fylkeskommune. Hilde M. Brandsrud (UMB, 1988) er ansatt som seksjonssjef i Østfold fylkeskommune. Christiane Skogli (UiO, 2011) er ansatt som rådgiver i Mycoteam AS. Paul Antoni Nilsen Lutnæs (UMB, 2002) er ansatt som nasjonalparkforvalter i Varangerhalvøya nasjonalpark. Øyvor Helstad (UMB, 1998) er ansatt som miljørådgiver i Frøya kommune. Målfrid Garvik (UMB, 1990) er ansatt som lærer ved Bergeland videregående skole. Francisco Javier Granados-Perez (UMB, 1999) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Telemark.

Verv en kollega! Du vinner gavekort hver gang! Kjenner du noen som burde bli medlem av Naturviterne? Motta gavekort på kr. 500,- for hvert medlem du verver! Vervepremier: • • • •

1 medlem: 3 medlemmer: 5 medlemmer: 10 medlemmer:

gavekort gavekort gavekort gavekort

kr. 500,kr. 2.000,kr. 5.000,kr. 10.000,-

Du kan samle poeng, eller ta ut premiene med en gang. (ikke vervepremie for verving av studentmedlemmer)

Benytt elektronisk innmeldingsskjema på www.naturviterne.no

I 03 I 2012 I NATURviteren I SIDE 25


PERSONALIA

RUNDE ÅR

50 år

70 år

03. sept Anne Kathrine Løberg, 6062 Brandal 03. sept Jorunn Simones, 3674 Notodden 04. sept Mai Britt Knoph, 0493 Oslo 09. sept Ivar Rustad, 2408 Elverum 14. sept Øyvind Moss, 1472 Fjellhamar 15. sept Knut Simensen, 7020 Trondheim 17. sept Christin Irene Rensmoen, 1815 Askim 20. sept Hilde Dolva, 3142 Vestskogen 21. sept Heidi-Marie Gabler, 9100 Kvaløysletta 22. sept Georg Bang jord, 7057 Jonsvatnet 22. sept Turid Helle, 7020 Trondheim 26. sept Bent Gunnar Næss, 5918 Frekhaug 01. okt Gunnar Ridderström, 3152 Tolvsrød 01. okt Tore Vatne, 8011 Bodø 03. okt Jon Sigurd Tuset, 1412 Sofiemyr 06. okt Inger Richardsen, 8700 Nesna 11. okt Anne Byrkjeland, 0871 Oslo 23. okt Bjørg Larsen, 2372 Brøttum 23. okt Even Øverbø, 6150 Ørsta 25. okt Jostein Kongsvik, 7391 Rennebu 26. okt Inger Fyllingen, 5179 Godvik 29. okt Dagfinn Haget, 2406 Elverum 29. okt Liv Strand, 4868 Selåsvatn 30. okt Borghild Glorvigen, 2280 Gjesåsen 31. okt Berit Bøhn, 2460 Osen

08. sept Helge Lyngstad, 4848 Arendal 16. sept Finn Edland, 1480 Slattum 27. sept Gunnar A. Moe, 7970 Kolvereid 29. sept Johannes Værdal, 1430 Ås 05. okt Ola A. Hårstad, 7580 Selbu 05. okt Nils Asbjørn Sunde, 4647 Brennåsen 15. okt Ansgar Aandahl, 8001 Bodø

60 år

85 år

04. sept Trond Løfsgaard, 1923 Sørum 19. sept Jan Nilsen, 0674 Oslo 20. sept Arnt Mørkesdal, 4305 Sandnes 21. sept Kari Morvik, 6718 Deknepollen 24. sept Tore Eik, 5464 Dimmelsvik 05. okt Jon Reidar Nilsen, 3810 Gvarv 08. okt Maren Anna Holst, 3229 Sandefjord 09. okt Håvard Nygård, 0281 Oslo 11. okt Gudbrand Kaurstad, 4640 Søgne 13. okt Sigurd Kjetil Bjørtuft, 1400 Ski 14. okt Sveinung Rundberg, 9321 Moen 14. okt Randi Evju Schweigaard, 0773 Oslo 20. okt Petter Deinboll Jenssen, 2730 Lunner 23. okt Astrid Sandvik, 5961 Brekke 23. okt Steinar Vinterhagen, 1719 Greåker 31. okt Ørnulf Haraldstad, 4516 Mandal

VI gratulerer!

SIDE 26 I NATURviteren I 03 I 2012 I

75 år 23. sept Tertit Jahnsen Hørstad, 2450 Rena 27. sept Stein Magnesen, 5267 Indre Arna 27. sept Sigrid Monrad-Haslum, 1487 Tøyenhaugen 01. okt Erik Gundhus, 1337 Sandvika 04. okt Tore Bjørnsgaard, 2615 Lillehammer 12. okt Olav Tveitereid, 3766 Sannidal 26. okt Johan Risa, 4352 Kleppe

80 år 11. sept Gunnar Dahl, 8030 Bodø 10. okt Anton Steilbu, 9304 Vangsvik

03. sept Erling Stølen, 7200 Kyrksæterøra 03. okt Hallgeir Hagen, 5200 Os


Neste Nummer Neste nummer av Naturviteren sendes ut 5. november.

HVEM ER HVEM

Medlemsfordelene dine Husk at du har tilgang til medlemsfordeler gjennom medlemskapet ditt i Naturviterne:

Leder: Finn Roar Bruun Dir. tlf: 22 03 34 03 I frb@naturviterne.no

Generalsekretær: Merete Skaug Dir. tlf: 22 03 34 09 I ms@naturviterne.no

Assisterende generalsekretær: Ole Jakob Knudsen Dir. tlf: 22 03 34 04 I ojk@naturviterne.no

Kommunikasjonssjef: Torbjørn Hundere

• Rådgivning og bistand i arbeidslivsspørsmål og advokathjelp i privatsaker

Dir. tlf: 22 03 34 11 I th@naturviterne.no

Seniorrådgiver: Hans Jørgen Sommerfelt

Vakttelefonen: 908 95 225 Alle hverdager 09.00 - 15.00 E-post: spor@naturviterne.no

Dir. tlf: 22 03 34 07 I hjs@naturviterne.no

Juridisk rådgiver: Ingvild Irgens-Jensen Dir. tlf: 22 03 34 13 I ii@naturviterne.no

• Vår kollektive avtale gjennom Akademikerne med DNB gir deg medlemspriser på bank- og forsikring. Du kan spare store summer – så sjekk hva tilbudet omfatter på våre nettsider av: - Lån - Sparing - Forsikring Ring: 04700

Organisasjonsrådgiver: Ane Fossum Dir. tlf: 22 03 34 10 I af@naturviterne.no

Politisk utreder: Trygve Ulset Dir. tlf: 22 03 34 02 I tu@naturviterne.no

Rådgiver: ROGER MATBERG Dir. tlf: 22 03 34 05 I rm@naturviterne.no

Regnskapssjef: Marit Strøm Nikø Dir. tlf: 22 03 34 08 I msn@naturviterne.no Adm.konsulent: Tone Aamodt Dir. tlf: 22 03 34 14 I taa@naturviterne.no

• Karrieretesten (HPI - personlighetstest) medlemspris kr. 375,- inkl. mva.

Adm. sekretær: hege markussen Dir. tlf: 22 03 34 00 I hm@naturviterne.no

• Kurs og konferanser

Ansvarlig redaktør: Eva Alnes Holte

• Tilgang til lønnsstatistikk og Compendia Personal på egne nettsider • Rabattavtaler på hotell gjennom AJM Hotellmegleren • Tilbud for studenter Du får mer informasjon på www.naturviterne.no

Dir. tlf: 22 34 89 07 I eva@gullsmed.no

Annonseselger: Erlend Vold Enget Tlf: 971 13 858 I annonse@norsknaturarv.no

Naturviterne I Keysersgate 5, 0165 Oslo I Tlf: 22 03 34 00 I Faks 22 03 34 01 I www.naturviterne.no I E-post post@naturviterne.no I

Adresse- og stillingsforandring Navn Medlemsnummer Eksamensår/utdanningssted Studieretning Tidligere privatadresse

Postnummer

Personnummer

Poststed

Tidligere arbeidsgiver Tidligere stilling Ny privatadresse

Postnummer

Poststed Telefon Fra dato

Ny arbeidsgiver Fra dato Arbeidsgivers adresse

Postnummer

Poststed Telefon/telefaks

Lønnsutbetaler Er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): Statlig – Fylkeskommunal – Kommunal – Privat Stillingstittel Endring av verv E-post

Du kan også benytte elektronisk skjema - du finner det på www.naturviterne.no I 03 I 2012 I NATURviteren I SIDE 27


B-Blad Returadresse: Naturviterne Keysersgate 5 0165 Oslo

KURS OG KONFERANSER

17.-18. september Kurs i konflikthåndtering Sted: Gardermoen, Park Inn Oslo Airport 25. september debattmøte: Naturviterne vs samfunnsviterne – hvor dyp er kløften Sted: Oslo, Litteraturhuset 8.-9. november Jus i arbeidslivet Sted: Gardermoen, Thon Hotel Oslo Airport 14.-15. november naturviterforum Sted: Hole, Sundvolden hotell For mer informasjon, se Kurs/aktiviteter på www.naturviterne.no

Naturviterquizen 1.

Hvor mange er sysselsatt innenfor jordbruk eller tilstøtende næringer? 2. Hvor mange jobber med fiskeri og havbruk? 3. Hva er Norges tredje viktigste eksportartikkel? 4. Hvor mange dekar matjord blir bygd ned årlig i Norge? 5. Hvor mange prosent av arealet i Norge er dyrket jord? 6. Hva er Norges største spisskammer? 7. Hva mener Naturviterne ligger i bunn for et bærekraftig hav- og landbruk?

?

SVARENE: 1. 100 000 2. 15 000 3. Sjømat, hele 90 prosent av Norges årlige produksjon av fisk går til eksport. 4. 15 000 dekar. 5. Tre prosent av arealet i Norge og av disse er bare en tredjedel egnet til å dyrke matkorn på. 6. Havet. 7. Et kompetansebasert landbruk.

3.-4. september grunnKurs i lønnsforhandlinger Sted: Gardermoen, Radisson Blu Airport Hotel

Kilde: Naturviternotatet «Matproduksjon, hav og landbruk».

Sverger til snurrealisme

H

an er utdannet landskapsarkitekt og har utgitt tre kunstbøker i serien «Biologisk mangfold». Nå deltar han med egne bilder på litteraturfestivalen «Ord i grenseland». Frem til 23. september kan du oppleve Lars-Ole Klavestads kunst i Gamlebyen i Fredrikstad . Utstillingen hans har fått tittelen «Mellom linjene» og byr på hele 50 nye bilder. Selv kaller Klavestad kunstretningen sin for «snurrealistisk».

SIDE 28 I NATURviteren I 03 I 2012 I

Naturviteren nr. 3 - 2012  

Tidsskriftet Naturviteren tema mat