Page 1

NATURviteren I et Tidsskrift UTGITT AV NATURVITERNE I NR. 2 I 2011 I

TEMA:

• Etiske dilemmaer i kø på jobben I side 8 I • Moralistiske og selvgode? I side 10 I • Retten til mat I side 13 I • - Ingen ønsker å jukse I side 15 I

I TEMA I nyheter I MEDLEMSSTOFF I faste spalter I


Etikk er alltid viktig! .

LEDER

Finn Roar BrUun Leder

Naturviternes medlemmer er opptatt av etikk. Jeg opplever de som mer interessert i etikk enn gjennomsnittet både av befolkningen og akademikere flest. Hvorfor er det sånn? Jeg tror etikk betyr mye for oss fordi vi har en verdiforankring i fagene våre og i jobbene våre. I en avveining mellom mennesker og natur kommer vi raskt borti etiske utfordringer. Dilemmaene er mange og jeg skal bare ta noen få eksempler; Skal det være forbudt med lave priser satt av matkjedene for å lokke kunder? Hva med lave priser satt av myndighetene med hjelp av subsidiering og tollvern? Skal det være forbudt med høye matpriser, jfr de opprørene vi har sett verden rundt på grunn av høye matpriser? Argumentasjonen blir ofte litt forskjellig ut fra ståsted og utgangspunkt. Ofte blir en gylden middelvei utgangspunktet, og synspunkter eller eksempler vurdert ut i fra det.

Oljefondet har et eget etikkråd som skal vurdere investeringene. Det er bra! Nå har også kjendisbiolog Dag Olav Hessen blitt medlem av etikkrådet. Det er nødvendig at naturviterkompetansen brukes i etikkarbeidet. Etikk handler jo om prinsipielle kjøreregler, men også om praktikable løsninger. Naturviterne kan bidra med begge deler!

“Naturviternes medlemmer er opptatt av etikk.” Jeg skal ikke ta stilling til alle de dilemmaene som våre medlemmer kommer opp i. Men i den enkeltes arbeidshverdag må man ta noen valg. Uansett må vi ta noen avveininger når vi svarer på høringer eller gir innspill til politikerne. Da blir min faglige ballast og Naturviternes verdigrunnlag med sterk vekt på bærekraft veldig viktig. Jeg ønsker en debatt om etiske problemstillinger velkommen i Naturviterne.

NATURviteren Tidsskrift for Naturviterne Forsidebilde: Colorbox Naturviteren, 69. årgang, 2011 ISSN 0801-9290

Ansvarlig redaktør: Eva Alnes Holte Telefon: 22 34 89 07 E-post redaksjon: eva@gullsmed.no

Stillings- og forretningsannonser: Erlend Vold Enget E-post: annonse@norsknaturarv.no Telefon: 62 33 01 18 Produksjonsplan: Se www.naturviterne.no

Nettoopplag: 5500 i henhold til Fagpressens forskrifter

Annonsepriser fra 01.02.2009 Naturviteren (4-farger) 1/4 – side kr 4.000,1/2 – side kr 7.700,1/1 – side kr 14.900,Siste side etter avtale. Per millimeter på annonseside kr 33,- (89 mm bredde) Per millimeter på tekstside kr 33,- (58 mm bredde)

Adresse: Keysers gate 5,

0165 Oslo Telefon: 22 03 34 00 Telefax: 22 03 34 01 E-post: post@naturviterne.no Bankgiro: 5010.05.99748 www.naturviterne.no

SIDE 2 I NATURviteren I 02 I 2011 I

Trykk: Flisa Trykkeri AS Telefon: 62 95 50 60 Telefax: 62 95 50 61 E-post: produksjon@flisatrykkeri.no

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gis det 15 prosent rabatt! Annonseformater: 1/1 side 184b x 260h 1/2 side 89b x 260h 1/2 side 184b x 127h 1/4 side 89b x 127h 1/4 side 184b x 61h Kostnader ved sats og repro belastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser. Stillingsannonse: kr 3.500,Alle priser er uten mva.


INNHOLD

I TEMA Etikk Det er fint å ha noen kjøreregler når man som naturviter i en forvaltningssak kommer i ”skvis” mellom lokale og nasjonale interesser, eller i en avveining mellom hensynet til mennesker eller natur.

I Det beste liv - for oss selv og samfunnet

Side 6-7

I Daglige dilemmaer forvaltningens hodepine Side 9 I Blikk på etikk Side 10-11 I Moral versus etikk – Aslak Sira Myhre i strupen på norsk miljøbevegelse Side 8-9

Side 8-9

Side 4

I Naturvitere og etiske problemstillinger Side 13 I Mat og etikk Må vi ty til genmodifisert mat? Side 14 I Etikk bak bærekraft Side 12

Side 21

I nyheter Side 4 I Nytt hovedstyre Side 4 I Hovedstyremedlemmet Ragnhild Borchsenius Side 20 I Nye mål for “fagidiotene” Side 20 I Ny politisk utreder Side 21 I Fra trær til trender I MEDLEMSSIDER

Side 17

Side 15

I studentsider

Side 24

I tilsettinger

Side 25

I nye medlemmer

Side 26

I Runde år

Side 27

I HVem er hvem

Side 28

I Kurs og konferanser I 02 I 2011 I NATURviteren I SIDE 3


SIDE 4 I NATURviteren I 02 I 2011 I

Nytt hovedstyre 2011 - 2013

Fra venstre: Vebjørn Knarrum (Rindal kommune og leder for Kommunal sektor i Naturviterne), Ragnhild Borchsenius (Norsk Landbruksrådgivning og leder for Privat sektor i Naturviterne), Anne Camilla Bergkvist (Mattilsynet og leder for Statlig sektor i Naturviterne), Finn Roar Bruun (leder for Naturviterne), Anja Johansen Haugerud (student NTNU, leder for studentene i Naturviterne), Hilde Marianne Lien (Fylkesmannen i Vestfold, nestleder i Naturviterne) og Hans Jørgen Sommerfelt (Naturviterne).

MEDLEMMER /05/

Hovedstyremedlemmet I denne spalten vil vi fremover i hvert nummer presentere et hovedstyremedlem. Hensikten er at du skal bli litt bedre kjent med dem som representerer deg i foreningen. Denne gang har vi tatt en prat med er Ragnhild Borchsenius. Hun er nyvalgt leder for Privat sektor i Naturviterne.

På rett hylle – igjen En gang naturviter, alltid naturviter, synes å være Ragnhild Borchsenius’ motto. Etter å ha vært 18 år i Norsk Landbruksrådgivning, tok hun i fjor 18 måneders permisjon for å jobbe med kunst og håndverksformidling. Nå er hun tilbake der hun var, og får et adrenalinkick hver dag!

(Foto: Torbjørn Hundere.)

Tekst: Eva Alnes Holte Ragnhild Borchsenius er rådgiver og elsker jobben sin: – Det er så godt å være tilbake! Daglig snakker jeg med mennesker som har verdens viktigste yrke, nemlig å sørge for at det blir produsert mat, utbryter hun og tilføyer at hun storkoser seg i rådgivningsrollen. – Selv om jeg ønsket å prøve ut nye utfordringer i en helt annen bransje kunne jeg ikke gi slipp på Naturviterne, smiler hun. Hun var styremedlem i

Privat sektor også det halvannet året hun var utenfor naturvitermiljøet. – Foreningen har gitt meg et fantastisk nettverk som er nyttig også i forhold til andre ”bransjer”. Det har vært fint å kunne løfte blikket fra kontorets indre liv til å diskutere de store linjene for hvordan vi skal forvalte natur og naturressurser. Etter hvert begynte Ragnhild Borchsenius å savne miljøet på sin gamle arbeidsplass. De savnet henne også, og nå er hun tilbake i naturviterfolden igjen – som rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning. – Arbeidsoppgavene mine i dag er mat fra jord til

bord! Jeg jobber som rådgiver for dem som ønsker å bli enda dyktigere grovfòrprodusenter. I tillegg administrerer jeg nettportalen matnorge.no. Dette er en nettportal som skal formidle lokalmat ut på en grosmarkedet. – Nå er jeg nok der jeg hører hjemme, på min rette hylle , konkluderer hun. Tilbakemeldingene fra bøndene tyder på det samme – Ragnhild Borchsenius er kjent for å være god til å lytte og til å inspirere. – Jeg stortrives. Hjertet mitt banker for bærekraft, og verden trenger mat! Bøndene gjør min jobb meningsfylt.

For å ivareta felles faglige, sosiale og økonomiske interesser etablerte de enkelte kandidatgruppene ved Norges Landbrukshøyskole kandidatlag. Skogbrukskandidatene var først ute med etableringen av Norsk Forstmannsforening i 1898.


I 02 I 2011 I NATURviteren I SIDE 5

Foto: Colorbox

tema

Etikk Etiske valg former våre liv og også våre yrkesliv. Etikk, eller morallære, er den grenen av filosofien som undersøker hva som er rett og hva som er galt. Hvilken etikk som gjelder kan variere over tid og fra samfunn til samfunn. Mange arbeidsplasser har etiske normer for virksomheten sin. Men er dette nødvendig – dreier det seg ikke bare om vanlig folkeskikk? Konflikter og dilemmaer som oppstår viser at det ikke bestandig er så enkelt. Det er fint å ha noen kjøreregler når man som naturviter i en forvaltningssak kommer i ”skvis” mellom lokale og nasjonale interesser, eller i en avveining mellom hensynet til mennesker eller natur. Naturvitere er opptatt av etikk og av å ta riktige, bærekraftige beslutninger for fremtiden. Betyr dette at de setter seg på sin høye hest og blir selvgode fordi de vet at de handler ”etisk korrekt”? Noen mener det er slik, andre ikke. Biolog Dag Olav Hessen svarer på beskyldningene med å si at miljøsaken er for alvorlig til å bli avsporet av slike karakteristikker. Etiske handlinger som fører til et godt resultat er uansett bra.

I 1914 ble Fællesorganisationen for Landbrukshøiskolens kandidatforeninger etablert, men sovnet stille hen etter noen få år, visstnok på grunn av manglende virksomhet.


SIDE 6 I NATURviteren I 02 I 2011 I

Det beste liv – for oss

Hallvard Fossheim oppfordrer naturvitere til å ta kontakt med NENT dersom de kommer opp i forskningsetiske utfordringer.

Menneskene har til alle tider vært opptatt av etikk, av å finne svar på hvordan vi bør leve. De siste årene har retningen med det gammeldagse navnet dydsetikk fått vind i seilene. – Du blir ikke akkurat tildelt de store avisoppslagene av å forske på Platon og Aristoteles, sier Hallvard Fossheim, postdoktor i filosofi og påtroppende sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

Tekst og foto: Eva Alnes Holte Det er ikke for å bli kjent han forsker på gamle filosofer og andre av nyere dato, men fordi han synes det er utfordrende å gå i dybden på hva vi mennesker oppfatter som rett og galt, hva som er beveggrunnene for våre valg og hvordan den etikken vi etterlever påvirker fellesskapet. Er den rådende etikken universiell eller kulturell betinget – er den situasjonsbestemt? – Dydsetikken, pliktetikken og nytteetikken spiller alle en rolle i dag, sier Hallvard Fossheim. – Det er ikke slik at vi enten lever etter den ene eller den andre retningen. Vi bruker litt av alle tre, men dydsetikken blomstrer kanskje mest akkurat nå. Denne eldste retningen har hatt en renessanse siden Elisabeth Anscombe i

1958 tok et kraftig oppgjør med nytte- og pliktetikken i artikkelen ”Modern Moral Philosopy”. Dydsetikken tiltaler oss med sitt fokus på det gode liv og velkjente menneskelige egenskaper som mot og rettferdighet. Retningen er også opptatt av hvordan vi kan bidra til felleskapets beste. Fossheim peker på at vi mennesker alltid har vært grunnleggende opptatt av verdispørsmål både individuelt og med tanke på hvordan vi kan bidra til et bedre samfunn. – Etikk samhandler med annen

form for viten, og har forgreninger til for eksempel psykologi og politikk. – Kan man si at etikk er kulturbestemt? – Ulike kulturer har ulike regler for hva som er akseptabelt og ikke, men jeg tror man vil finne felles plattformer uavhengig av hvor forskjellige de ulike kulturene synes å være. Det går an å anerkjenne kulturelle forskjeller uten å skli over i fullstendig relativisme, sier Fossheim. Relativisme er at man mener vitenskapene ikke kan eller bør prøve å være objektive, for eksempel at det som er riktig for én person behøver ikke være det for en annen. Rasjonell jakt på viten Etiske valgmuligheter oppstår også når man skal finne ut hvilken side man vil stå på i rovdyrdebatten, i spørsmål om genteknologi eller om hvordan man skal ivareta artsmangfoldet i naturen. – For eksempel kan økonomiske interesser true forskningens åpenhet. Det er avgjørende at så mye som mulig av forskningen forblir i åpen dialog både med

Visste du at : Aristoteles (384-322 f.Kr.) også var sterkt interessert i naturvitenskap? Hans hovedinteresse var biologi og han nedla et betydelig arbeid i å klassifisere det dyre- og plantelivet han hadde tilgang til.

1948: Samarbeidsrådet for norske agrikulturkandidater ble stiftet som et felles organ for Norsk Forstmannsforening, Norske Hagebrukskandidaters Forening, Norske Meierikandidaters Forening og Utskiftningsfunksjonærenes Landsforening.


I 02 I 2011 I NATURviteren I SIDE 7

selv og samfunnet Etikk knyttet til forskning De nasjonale forskningsetiske komiteer har fått sitt mandat fra Kunnskapsdepartementet. Komiteenes oppgave er å opplyse om og gi råd i forskningsetiske spørsmål. De skal stimulere til debatt om saker som har betydning både for forskersamfunnet og for befolkningen generelt. Komiteene er administrativt tilknyttet Norges Forskningsråd.

Å leve riktig

”En god debatt handler ikke om å få rett, men om sammen å finne fram til det riktige eller mest gunstige svaret.” andre forskere og med samfunnet forøvrig. Slik åpenhet om prosesser og resultater er viktig for forskningen selv, fordi den gjør jakten på viten mer rasjonell. Åpenhet er viktig for samfunnet, fordi den sikrer at demokratiske prosesser virker på sitt beste når valg skal treffes som berører mange og som innebærer usikkerhet og kompleksitet. Og åpenhet er viktig for omverdenen som sådan, fordi bedre løsninger betyr bedre forpakting av natur såvel som kultur. Tar man for eksempel klimadebatten, har forskningen en veldig konkret rolle i forhold til omverdenen. Forskning er også uhyre viktig for demo-

kratiet. En god debatt handler ikke om å få rett, men om sammen å finne fram til det riktige eller mest gunstige svaret. Dette blir som argumentasjoner og dialoger om de forskjellige etiske retningene. Man avdekker noen felles verdier som ligger i bunn og anerkjenner og tar alvorlig det beste argumentet. Dialogen forutsetter et håp om å komme fram til noe i fellesskap. Forskningen i seg selv fungerer som en rasjonell debatt, der forskeren har dekning for det hun sier og er tydelig. Å føre en god dialog er en vesentlig del av en vellykket forskerrolle, sier Hallvard Fossheim.

• Dydsetikk: Handler om at menneskenes moralske dyder skal være avg jørende for hvordan vi lever våre liv. Mest kjente talsmenn for dydsetikken er Platon (født ca. 427 f.Kr., død ca. 347 f.Kr.) og Artistoteles (384-322 f.Kr.) • Pliktetikk: Man handler ut fra regler om hva som er rett og galt. Mest kjente talsmann for pliktetikken er Immanuel Kant (1724-1804). • Nytteetikk: En handlings moralske riktighet er proporsjonal med den mengde av lykke og nytte den frembringer. Mest kjente talsmenn for nytteetikken er Jeremy Bentham (1748-1832) og John Stuart Mill (1806-1873).

Fossheim begynner 1. juli som sekretariatsleder for den Nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), hvor han for øvrig er opptatt av å ha en så god dialog som mulig med så mange naturvitere som mulig: – Ta kontakt med oss i NENT dersom dere kommer opp i forskningsetiske utfordringer, sier han.

26. mai 1961: Norsk Landbruksakademikerlag ble stiftet i NKFs møtesal på Løren. Sivilagronomlaget, Hagebrukskandidatlaget og Småbrukerkandidatlaget var stiftere. Meierikandidatlaget var med som observatører. Første formann: P.M. Dalberg.


SIDE 8 I NATURviteren I 02 I 2011 I

Daglige dilemmaer – forvaltninge – Etiske kjøreregler er helt nødvendige på alle arbeidsplasser, ikke minst i kommunal og statlig forvaltning. Naturvitere som jobber med arealplanlegging står ofte ovenfor små og store dilemma, sier Dagfinn Hatløy, seniorrådgiver i arealforvaltning hos Fylkesmann i Rogaland. Han jobber daglig med plansaker om bruk og vern der det skal avgjøres utbygging eller ikke. Eksempler på dette er forslag om omdisponering av viktige jordbruksareal til bolig eller næringsutbygging. Tekst og foto: Eva Alnes Holte Hatløy har ingen problemer med å forstå presset ansatte i forvaltningen utsettes for. – Ofte står store økonomiske interesser på spill. Forvaltningen står i ”skvis” mellom lokale og nasjonale interesser. Det er ikke lett å sette foten ned for ønsker i lokalbefolkningen eller lokale utbyggere selv om grunnen er at interessene til storsamfunnet tilsier nei. Saksbehandleren plikter å ta hensyn til både nasjonale retningslinjer, allmennheten, de svake gruppene i samfunnet og fremtidige generasjoner. Jo mer konfliktfylt en sak er, jo viktigere er det med åpenhet og gjennomsiktighet og at vedtaket har en god begrunnelse. Dersom to tilsynelatende like søknader får forskjellig svar, er man nødt til å forklare hvorfor slik at det ikke hersker mistanke om forskjellsbehandling. Lojalitetskonflikt Klagesaker over kommunale avslag etter Plan- og bygningsloven havner hos fylkesmannen. Fylkesmannen er videre uttaleinstans til kommunene i arealbruksaker og kan fremme innsigelser. – Lokalpolitikernes ønsker kan være helt annerledes enn de nasjonale, politiske føringene. For den kommunale forvaltningen og den enkelte saksbehandler i kommunen kan dette bli et etisk dilemma og en lojalitetskonflikt.

Forvaltningen står ofte i “skvis” mellom lokale og nasjonale interesser, påpeker seniorrådgiver Dagfinn Hatløy hos Fylkesmannen i Rogaland.

Alle må bli hørt Arealplanlegging er en krevende øvelse hvor man må sørge for at alle blir lyttet til og at alle for- og motargumenter blir vurdert. – Naturviterne har ofte et arbeidsområde der en både har plikt og rett til å la hensynet til naturressursene veie tungt, påpeker Hatløy og nevner sitt hovedarbeidsområde, jordvern, som eksempel på dette.

“Jo mer konfliktfylt en sak er, jo viktigere er det med åpenhet og gjennomsiktighet og at vedtaket har en god begrunnelse.”

Desember 1969: Norsk Landbruksakademikerforbund ble konstituert. Lars Strand var første formann i NLF. NLF går med i Embetsmennenes landsforbund.


I 02 I 2011 I NATURviteren I SIDE 9

ens hodepine – Ikke la dere blende I arbeidet med å behandle blant annet byggesøknader og andre plansaker er det viktig at man ikke lar seg blende av de beste formuleringene og flotteste søknadene, påpeker Hatløy. – Alle som jobber i forvaltningen merker snart at det er stor forskjell på folks evne til å fremme sitt syn skriftlig eller muntlig, men alle har uansett krav på en grundig behandling av sin søknad. Veiledningsplikt Kommune og stat har veiledningsplikt etter Forvaltningsloven. – Her er det viktig at man ikke blir overivrig etter å hjelpe, men bare veileder så langt det er naturlig. Forvaltningen skal ikke opptre som ”advokat” eller ”sakfører” for søkeren, da risikerer man å bli inhabil når man skal behandle søknaden etterpå. Her hos oss pleier våre jurister å si at man skal holde en ”armlengdes avstand” til sakene i forhold til veiledning, sier Hatløy. Etikk og rolleforståelse Hatløy og de andre hos Fylkesmannen i Rogaland har årlig en felles personalsamling med fokus på mestring, trivsel og utvikling. De siste årene har det vært fokus på omdømme, og sist gang fjor høst var temaet for første gang etikk med filosof Einar Øverenget som hovedinnleder. – Det er viktig på alle arbeidsplasser at de ansatte er bevisste på etikken som gjelder og forstår sin rolle. Etikk kan også sees som en aktivitet, vi skal opptre etisk. De ansatte bør av og til bli minnet på de etiske kjørereglene og ha noen egne refleksjoner rundt dette. Etikk dreier seg om folkeskikk og sunn fornuft men også at en har et tilstrekkelig høyt bevissthetsnivå knyttet til etikk – noe som krever jevnlig påfyll og vedlikehold. Praksis viser at det ikke bør tas som en selvfølge at en virksomhet holder de mål og ønsker en har for dette – dette krever jevnlig diskusjon og oppmerksomhet, sier Dagfinn Hatløy.

Blikk på etikk

Tekst: Lars Johan Materstvedt foto: Arkivfoto

Hva er etikk? “Vi må ta vare på etikken og moralen”, sier mange. Men hva betyr disse begrepene? “Etikk” stammer fra gresk: ethos = holdning og karakter. “Moral” er latinsk, av mos: skikk og sedvane. Den opprinnelige betydningen er altså forskjellig. Innen moderne filosofisk etikk finnes flere, herunder motstridende, måter å definere og forstå disse begrepene på. Min tilnærming er å skille mellom metaetikk, normativ etikk og deskriptiv etikk. Disse representerer ulike områder av etisk undersøkelse. “Metaetikk” er en type etikk som er over eller ved siden av; dét er betydningen til ordet meta. Dette er et abstrakt forskningsfelt som fordrer filosofisk utdannelse for å kunne håndtere problemstillingene. Disse inkluderer: Hvordan er bestemte moraloppfatninger begrunnet? Kan moralske utsagn være sanne eller falske, slik naturvitenskapelige utsagn kan det? Er mennesket – i motsetning til dyr –

moralsk ansvarlig? Har vi fri vilje? Er moral basert på følelser eller fornuft? Metaetikk kan bedrives som en rent teknisk “øvelse”, uten at man tar stilling til hva som er rett og galt. “Normativ etikk” blir noen ganger også kalt “moralfilosofi”. På dette nivået finnes en rekke konkurrerende teorier – av gresk: theoria = “måte å se på”. Én teori er såkalt pliktetikk, hvis fremste talsmann er Immanuel Kant (1724-1804). Kant har hatt svært stor innflytelse på både tenkning og lovgivning i Vesten. En annen er nytteetikk; utilitarisme, av det engelske “utility” (nytte). Et eksempel på forskjellen mellom disse er at mens pliktetikken sier at det alltid er galt å krenke ett eneste individs menneskerettigheter, vil utilitarismen åpne for slik krenkelse dersom dette medfører “størst mulig lykke for flest mulig”. “Deskriptiv etikk” har sitt navn fra det engelske “describe”; beskrive. Et eksempel er sosialantropologen som f.eks. beskriver hvilken moral som ligger til grunn for praksisen med abortering av pikefostre i India. Som vitenskapsmann tar han ikke stilling til praksisen, men forholder seg nøytral.

Lars Johan Materstvedt er professor i filosofi ved NTNU. Han har særlig arbeidet med medisinsk-etiske problemstillinger ved livets slutt. Akademisk hjemmeside: www.materstvedt.net

1970: Flere faglag kom med i folden, blant annet Norsk Forstmannsforening, Meierikandidatlaget og Jordskiftekandidatene.


SIDE 10 I NATURviteren I 02 I 2011 I

Moral versus etikk:

Gir etisk riktige handlinger rett til selvgodhet? – Reaksjonene jeg fikk tydet på at mange følte seg truffet, sier Aslak Sira Myhre. Han gikk i fjor høst i strupen på norsk miljøbevegelse ved å anklage dem for å være dommedagsprofeter mer opptatt av å føle seg bedre enn alle andre enn av å gjøre noe konstruktivt for miljøet. Tekst: Eva Alnes Holte – Jeg fikk utrolig mye kjeft, noen påstod til og med at jeg gikk oljebransjens ærend, minnes den tidligere RV-lederen som nå er daglig leder av Litteraturhuset i Oslo. Men han fikk klem av miljøstatsråd Erik Solheim som skrev at han deler Sira Myhres frykt for moralisme: ”Det er lett å peke på moralistiske innslag blant norske miljøaktivister. Vi ønsker lett at andre skal ha samme livsstil som oss selv. Derfor har jeg alltid avslått å stå fram som et privat eksempel for folk i miljøspørsmål, og heller konsentrert kraften om naturmangfoldlov, regnskogvern og klimatiltak. Men vi risikerer at dette blir tiltak som er fjerne for folk, som ikke synes i dagliglivet eller skaper diskusjon over kaffekoppen på nærsenteret”, påpekte Solheim i Dagbladetdebatten etterpå. Selvrettferdige emissærer ”Jeg kan ikke fri meg for mistanken om at energimangel er et mål i seg sjøl. Hvis menneskene ikke har nok energi til å produsere de varene som trengs for å opprettholde dagens forbruk, vil forbruket gå ned. Og det er ønske om å redusere forbruket som er det viktigste, ikke miljøsaken”, skriver Aslak Sira Myhre videre i Dagbladet-artikkelen hvor han sammenligner miljøbevegelsens folk med vekkelsespredikantene i gamle dager: ”Som emissæren på talerstolen i et bedehus på

Vestlandet for hundre år siden, blir miljøprofetenes fremste oppgave å få folk til å føle seg skyldige og syndige. De fordømmer folks dagligdagse gjøremål, enten det er koteletter til middag, sydenferie med fly eller bilkjøring til jobben.” - Feilaktig og villedende – Myhre gir en helt feilaktig og villedende beskrivelse av menneskene i miljøbevegelsen, sier filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen til Naturviteren. I kronikken ”Å skyte seg i foten” i Klassekampen tilbyr han seg som kandidat til ”å befolke Myhres pinlig tomme kritiske kategori”. ”De av oss som snakker offentlig om det systemiske vekstimperativet i kapitalistisk økonomi, koblet til det problematiske i å bidra i verdens rikeste land til en vekst som veldokumentert overskriver basale økosysmers tålegrenser, inntar et mindretallsståsted i nær sagt enhver forsamling, inklusive FIVH” (Framtiden i våre hender, red.anm.), skriver Vetlesen. Det har blitt viktigere å skrive under på virkelighetsbeskrivelsen til miljøbevegelsen enn å få gjort noe med miljøsakene. Miljøkamp blir sinnelagsetikk, det er hva du tenker, føler og sier som er avgjørende, ikke konsekvensene av handlingene dine. Miljøbevegelsen bruker klima til å grunnlegge en ny religion for den vestlige middelklassen. Til sist er det miljøsakene som taper på dette, skyter Myhre videre

Biologprofessor Dag Olav Hessen tror noen av Aslak Sira Myhres momenter kan føre til sunn selvransakelse i miljøbevegelsen, men synes ikke dette skal avspore det viktige arbeidet som gjøres.

og hevder at miljøbevegelsens etikk først og fremst oppfyller et behov for å føle seg bedre og annerledes enn andre. ”Det gir de utvalgte, stort sett fra den vestlige akademiske middelklasse, en følelse av å være bærere av en innsikt i livet, en moralsk karakter og en godhet som de andre mangler. Og det er dessverre oftes alt den gir”, skriver Aslak Sira Myhre. Biolog Dag Olav Hessen sier til Dagbladet at han tror noen av momentene som reises av Sira Myhre kan gi grunn til sunn selvransakelse, men at de ikke må avspore

1975: Akademikernes fellesorganisasjon (AF) ble dannet. NLF gikk inn i denne hovedorganisasjonen.


I 02 I 2011 I NATURviteren I SIDE 11

Nyhet

TIRSDAG 31. AUGUST 2010

21

Aslak Sira Myhre

HUDFLETTER miljøbevegelsen

Klima brukes til å grunnlegge en ny religion for den vestlige middelklassen KRITISK: Aslak Sira Myhre, daglig leder for Litteraturhuset i Oslo og tidligere RV-leder, langer ut mot miljøbevegelsen.

Aslak Sira Myhre anklager miljøbevegelsen for å være dommedagsprofeter, moralister og bærere av en potensielt totalitær ideologi.

KLIMA Tekst: Anne Marte Blindheim abl@dagbladet.no

«Miljøbevegelsen bruker klima til å grunnlegge en ny religion for den vestlige middelklassen», skriver Aslak Sira Myhre i en kronikk i Dagbladet og en artikkel i Samtiden i dag. Den tidligere RV-lederen og grunnleggeren av Litteraturhuset i Oslo beskriver en «religion» der den vestlige forbrukeren med sin ferdigmat, sine plastleker og charterturer er synderen, og der frel-

sen er å legge om til miljøvernerens livsstil, som består av bøker, trim og teater. «Likheten med den katolske kirkes idé om dødssynder og frelse er slående», skriver Myhre.

– Krisemaksimering – Dette er noe jeg har brent inne med lenge. Jeg opplever at de konstante dommedagsprofetiene er til skade for miljøsaken og venstresida. De er så dominerende på venstresida at debatt om næringsliv og infrastruktur nærmest drukner, sier Sira Myhre. Spesielt kritisk er han mot Framtiden i våre hender og naturog dyrevernere som er imot «alle typer krafttiltak». – Jeg har krisemaksimert så mye i mitt liv at jeg vet det ikke funker, sier Aslak Sira Myhre. Han befinner seg fortsatt på venstresida og regner seg fortsatt som miljøverner. Faktisk føler han seg mer radikal enn på mange år.

– I veldig mange spørsmål er jeg enig med miljøbevegelsen i sak, men uenig i begrunnelsen. Spørsmål om olje og lyntog blir redusert til miljø, og miljø til moral. Slik skyver de fra seg folk som meg, som nekter å skrive under på deres verdensbilde. Bygging av toglinjer må begrunnes på samme måte som bygging av vei; for å få en moderne infrastruktur, ikke med at vi skal gjøre bot. Verden går snart tom for olje, derfor må vi gjøre noe med det. Ikke fordi verden snart går under. Miljøbevegelsen gjør flertallssaker til mindretallssaker, hevder Myhre.

– For eget grep I vinter falt miljøbevegelsen for eget grep i klimasaken, mener han. Milde vintre var blitt brukt som bevis på at klimaendringer skjer, og for folk ble en kald vinter bevis på det motsatte. «Om ikke folk kan lokkes, og ikke skremmes, så må de tvinges. Miljøbevegelsens idealisme bærer

dermed med seg en potensiell totalitarisme», skriver han. Han er i tvil om de i det hele tatt mener alvor. – Hvis det er så ille, hvorfor er de fornøyd med å være i mindretall? Hvis de tror folk i Bangladesh vil drukne, hvorfor er de ikke opptatt av evakuering? Den viktigste miljøsaken er å få politikerne til å repetere at klima er vår største utfordring. Hvis de bare kan si det, kan de komme unna med hva som helst av politikk. Hvis de sier at det er sprøyt, blir de stempla som svikere og gud vet hva, selv om de støtter tiltakene av andre grunner. Miljøbevegelsens ideologi oppfyller først og fremst et behov for å framstille

Foto: Berit Roald/Scanpix seg selv som bedre enn andre, sier Aslak Sira Myhre.

– For seint! – Han er 25 år for seint ute med kritikken og bommer ganske kraftig. Klimavitenskapen har ikke noe med religion å gjøre, og de fleste av oss jobber for teknologiske løsninger. Miljøbevegelsen er en broket gjeng, der noen er for optimistiske, andre for pessimistiske. Vi trenger nok en bedre strategi, og det håper jeg Myhre kan bidra til, sier Arild Hermstad i Framtiden i våre hender.

>>> Se også kronikk side 56 og 57

FNS KLIMAPANEL GRANSKET: Det er nødvendig med en dyptgripende reform av FNs klimapanel, mener gruppen som har gransket panelet. Granskerne understreker at panelet i hovedsak har vært vellykket. Men de mener det må tas flere grep for å unngå at det sniker seg inn feil i klimapanelets rapporter. I tillegg bør det gjøres endringer i ledelsen av panelet, blant annet ved at det opprettes et nytt styre. (NTB)

”Som emissæren på talerstolen i et bedehus på Vestlandet for hundre år siden, blir miljøprofetenes fremste oppgave å få folk til å følge seg skyldige og syndige”, skrev Aslak Sira Myhre i Dagbladet-artikkelen.

den bevegelsen som tross alt er i gang. – Saken er for alvorlig til å umyndiggjøre individene, og politiske avgjørelser innenfor demokratiske rammer er nå engang en ‘bottom-up’ prosess, sier Hessen. - Uinteressant debatt Dag Hareide, rektor på Nansen-skolen og tidligere leder av Naturvernforbundet, husker godt Sira Myhres dommedagsartikkel, men sier til Naturviteren at han ikke følte seg truffet: – Jeg synes debatten som fulgte ble uinteressant. Det eneste som kom ut av den var at alle ville melde fra om at de ikke var dommedagsprofeter, sier han og vil heller snakke om at vi etter hans mening vil få behov for nye etiske systemer i forhold til de nye miljøproblemene vi står overfor. - Nye verdifellesskap tvinger seg frem – Før kunne man lettere peke på årsak og virkning. Vi skjønte at det hadde konsekvenser å helle vaskemiddel i Glomma for eksempel. Det var enkelt å redde Mjøsa fra overgjødsling. Nå vet vi at hamburgere vi spiser i Oslo, er med på å rasere regnskogen i Brasil og at eksosutslipp fra bilene er med på å overopphete verdenshavene slik at korallrevene dør i Rødehavet. Avstanden mellom årsak og virkning er så stor at våre tradisjonelle økonomiske, politiske og etiske verdier ikke makter å løse problemene. Vår tids nye generasjonsmiljøproblemer vil skape en ny generasjon etiske og politiske skillelinjer, sier han. Dag Hareide tror at de nye miljøproblemene vil utfordre vår evne til å tenke utover oss selv i forhold til materialisme, forbruksvekst og livsmangfoldet på jorden. – Nye verdifellesskap kan oppstå på tvers av tidligere religiøse og ideologiske skillelinjer, spår han.

”Miljøkamp blir sinnelagsetikk, det er hva du tenker, føler og sier som er avgjørende, ikke konsekvensene av handlingene dine.” Aslak Sira Myhre.

13. september 1987: NLF skiftet navn til Norsk Naturforvalterforbund (NaFo).


SIDE 12 I NATURviteren I 02 I 2011 I

Naturvitere og etiske problemstillinger Vi står ovenfor dem, bevisst og ubevisst i både i arbeid og fritid. Etiske problemstillinger former våre valg som privatpersoner og naturvitere. Her er noen smakebiter! Tekst: Erlend Vold Enget Arne Næss Sr. introduserte dypøkologien og økosofien. Mens økologien setter mennesket i sentrum, gir dypøkologien alt en egenverdi, og ikke bare verdi ut fra den nytte noe har for mennesket. Næss mente dagens menneskelige inngrepen i naturen er overdreven og destruktiv, og at fokus på livskvalitet og en bærekraftig utvikling burde erstatte dagens overdrevne fokus på økonomisk vekst og økt levestandard. Han omtalte vår etiske plikt til å ta vare på jorda, og utfordrer således dagens vekstfilosofi på grunnleggende vis. Næss evnet å beskrive våre tankesett og levemåte fra utsiden, og har bidratt til at det er lettere å se på oss selv ”utenfra”. Vekstfilosofien er ikke lenger enerådende. I Bhutan snakker man om brutto nasjonallykke, ikke BNP. Nedbygging av dyrket mark og tap av naturmangfold er ikke lenger uproblematiske offer på utviklingens alter. • Reindrift. Det er et økende misforhold mellom antallet reinsdyr i Finnmark, og beitegrunnlaget for disse, sa daværende stortingsrepresentant Olav Ballo i forbindelse med at han i 2009 ba statsråd Brekk svare på hvordan han ville sikre tilgangen på beite for dyrene. – Det ikke er en økologisk krise som følge av overbeiting, men vedvarende økonomisk marginalisering av ei næring, skriver professorene Tor A. Benjaminsen og Svein D. Mathiesen i et nettinlegg på nyemeninger.no 22. mars i år.

Konflikten mellom stat og urbefolkning er langvarig, dyp og innfløkt, og reiser flere etiske spørsmål i møtet mellom storsamfunn og samisk kultur og levesett. Departementet vil ha bort 40.000 rein i Vest-Finnmark for å sikre økologisk bærekraftig bruk av beiteressursene. Reindriftsadministrasjonen er på kollisjonskurs med departementet. I korrespondansen dem i mellom går det fram at de i større grad vektlegger sikring av reindriftens kulturelle bærekraft, noe departementet mener er gal anvendelse og tolkning av veilederne for fastsetting av antall rein. • Rovdyr og beitedyr. Fra å ha vært jaktet ned til et minimum, har fredning ført til at rovviltstammene har økt de senere årene, og med dem også antall dyr på utmarksbeite som er tatt av rovdyr. Ingen synes det er trivelig å se ihjelrevne sauer, mens løver som jakter og legger ned bøfler i Afrika faller oss naturlig. Saueeiere risikerer å tape mange års avlsarbeid ved store tap av dyr gjennom beitesesongen, men rovdyret har ikke menneskers moral og skiller ikke mellom vilt og husdyr, og forholder seg ikke til grenser der de etablerer revir. Naturfotograf Arne Nævra er ingen motstander av jakt, men er blant dem som har tatt til orde for å frede et område mot jakt i Norge, slik at dyrelivet kan utvikle seg fritt og over tid framvise samme storslagenhet som de velkjente kjempeelgene i svenske Sarek. • Høsting. – Bærekraftig høsting av naturressursene, inkludert jakt, er viktig.

Jakt og høsting av naturen har tradisjoner i Norge og det er viktig for både lokalmiljø og identitet. Både hjortedyr og rovdyr er eksempler på arter som er avhengige av jaktuttak for å forvaltes på en god måte, mener Lars Petter Granmo, landbruksfaglig ansvarlig i Tromsø kommune.

“I Bhutan snakker man om brutto nasjonallykke.” Avfolkning gjør at det flere steder ikke er igjen jegere, og mange eiendommer er dessuten ikke med i jaktsamarbeid. Granmo har ivret for å få til grunneierlag som kan selge felles jaktkort, og som også kan gi en fortjeneste. – Det er bærekraftig og langsiktig med lokale forvaltningsregimer for hjortevilt, mens det er en fordel med regionale løsninger for småviltjakta, sier Granmo til Naturviteren. – Lokalkunnskap vil bidra til riktig forvaltning av hjortevilt, uavhengig om det er lokale jegere eller et jaktlag fra Bærum som betaler godt for seg for å legge ned fjortentaggeren. – Du skal være veldig ekstrem jaktmotstander som grunneier om du takker nei til inntektene salg og utleie av jakt kan kaste av seg, avslutter Granmo.

Kilder: Store Norske Leksikon, wikipedia.no, reindrift.no, nyemeninger.no, stortinget.no, og samtale med Lars Petter Granmo.

1. juli 1988: Hovedavtale inngås mellom NaFo og Norsk Arbeidsgiverforening.


I 02 I 2011 I NATURviteren I SIDE 13

Genmodifisering - et nødvendig onde eller et gode? Vi blir stadig flere, trenger mer mat og sikker mat. Er et genmodifisert jordbruk svaret på den utfordringen verden står overfor? Tekst: Erlend Vold Enget / Eva Alnes Holte Retten til mat er en menneskerettighet, men over 900 millioner mennesker sulter og 220 millioner lever på grensen til sult, en fordobling på to år, ifølge FAFO. Dessuten lever 178 millioner barn med underernæring, og til enhver tid er 20 millioner barn alvorlig underernærte, viser beregninger fra WHO. I Norge sulter vi ikke, men med en selvforsyningsgrad på 40 prosent er vi prisgitt å kunne importere mat. Samtidig tappes landbruket for bønder. I fjor forlot 860 bønder yrket. Dyrkede arealer bygges ned eller går ut av produksjon på annen måte. På toppen av det hele kaster vi årlig formidable 335 000 tonn spisbar mat, med en verdi på 10 milliarder kroner. Det tilsvarer 58 kg per nordmann, viser tall fra NRK-programmet Forbrukerinspektørene. Tre fjerdedeler av verdens fattige er bønder, hvis eneste levebrød er landbruk. Svikter avlingene, svikter inntektene. Fram mot 2060 vil flere enn tidligere antatt oppleve redusert matvaresikkerhet og sult på grunn av nedbør eller temperaturendringer, ifølge FN.no. Er situasjonen den at vi kommer til å bli avhengig av et genmodifisert landbruk for at det skal bli nok mat i verden? – Nei, genmodifisering er bare en av flere måter å drive frøforedling på, sier professor Sissel Rogne, som er direktør i Bioteknologinemnda. – 70 prosent av verdens mat produseres av fattige småbønder. Mange av dem driver landbruk på steder hvor vekstmulighetene er marginale. Dagens genmodifiserte frø og planter trenger som regel gode dyrkingsforhold med blant annet god vanntilførsel. De er utviklet for et landbruk med økonomi til gjødsel og sprøytemidler. Når det er sagt, er genmodifisering en

Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda: - GMO-debatten er preget av svarthvitt-tenkning, mange ser ikke nyansene. (Foto: Bioteknologinemnda.)

metode som kan brukes til å lage helt nye, mer hardføre planter, eller plantevarianter med endret næringssammensetning. Men det kan vi også bruke tradisjonell planteforedling til. Hvorfor er det så høy temperatur i GMOdebatten? – GMO-debatten er dessverre blitt veldig svart-hvit, man er enten for eller imot genmodifisering, og mange ser ikke nyansene. Jeg synes det er viktig å få fram at det finnes metoder som gir langt mer matproduksjon per areal enn en GM-plante. Men samtidig må man også vurdere om også GM-planter kan bidra til å øke matvareproduksjonen i verden og være mer energiøkonomisk enn nåværende høyteknologisk produksjon, sier Sissel Rogne. – Hittil har de aller fleste GM-plantene vært sprøytemiddel- eller insektresistente. Målet har vært å minske tap av avling. Men når man tar i bruk disse plantene, må man vurdere om de kan ha uønskede konsekvenser for helse og/eller miljø. Hvilke helsemessige konsekvenser kan det ha for mennesker å spise insektsresistente planter? – I insektresistente planter er det satt inn gener for et giftstoff som ødelegger tarmen til larvene som spiser på plantene, slik at larvene dør før de får ødelagt plantene. Dersom vi mennesker spiser slike planter, vil vi i vår del av verden høyst sannsynlig ikke merke noe på kort sikt fordi vårt kosthold er så variert. Det vi får i oss er gjerne

meget lite, og hvordan tarmen vår reagerer på akkurat denne planten er nesten umulig å måle med mindre det er akutte reaksjoner. Men man må være oppmerksom på det at man ikke har sett noen negative helseeffekter av GMO, også kan bety at det ikke er mulig å se slike effekter som eksempelvis økt matintoleranse, som noen frykter. – Hvordan mener du vi bør forholde oss til den genmodifiserte kua som skulle gi brystmelkerstatning til spedbarn? – Alle matvarer må vurderes, og noen grundigere enn andre. Babyer har en umoden tarm, og med morsmelkerstatninger vet vi jo at babyen gjerne får kun slik føde i månedsvis i en svært viktig periode der de vokser kolossalt. Melken kan være bedre for barna enn vanlig morsmelkerstaning, men det er vanskelig å forske på dette når barna og mødrene er i en sårbar situasjon, mener jeg. Men når dette er sagt, vil jeg gjerne påpeke at bioteknologi innen matproduksjon ikke bare handler om genmodifiserte dyr og planter, men også om å benytte celler og genteknologiske metoder for å lage nye produkter. Vi kan lage nye enzymer og mikroorganismer som kan gi oss nye matprodukter, medisiner og kjemikalier. Den grønne bioteknologien er spennende og rett og slett matnyttig, sier Sissel Rogne. En stortingsmelding om landbruk og matproduksjon er bebudet i løpet av 2011. I Naturviterens leder i forrige nummer er Finn Roar Bruun opptatt av å “opprettholde produksjon, bevare matjord og sikre fagmiljøene”. Vi spør ham om dette er nok? – Utfordringene tilsier at vi må øke vår egenproduksjon av mat, og det ønsker vi også. Men, med dagens økonomiske og politiske rammebetingelser er det ikke realistisk. Økt matareal og økt produksjon per arealenhet er det viktigste slik det er nå, kommenterer Bruun. For verden trenger mer mat!

1990: De fleste medlemmene i det da oppløste Norges Skogteknikerforbund sluttet seg til NaFo. De skogfaglige profesjoner i Norge ble da samlet i NaFos faglag Norsk Forstmannsforening.


SIDE 14 I NATURviteren I 02 I 2011 I

Etikk bak bærekraft Etiske vurderinger må veie tungt, understreket Naturviternes landsmøte da de vedtok sin nye samfunnspolitiske plattform. Plattformen skal ligge til grunn for alt det påvirkningsarbeidet som drives av hovedstyret, tillitsvalgte, nettverkene, medlemmene, sekretariatet og naturviterstudentene mot opinion og beslutningstakere. Hovedmålet med den samfunnspolitiske plattformen er å: * Synliggjøre naturviterkompetansen * Vise at naturvitenskap og naturviterkompetanse er nødvendig verktøy for å fatte beslutninger om en bærekraftig utvikling og for en praktisk gjennomføring av beslutningene.

ikke ødelegger framtidig handlingsrom. Det er i denne sammenheng Landsmøtet påpeker at de etiske vurderingene må vektlegges.

Med bærekraftig utvikling menes en biologisk, økonomisk og sosial utvikling som

Naturviternes hovedstyre vil med grunnlag i den nye samfunnspolitiske plattfor-

Arbeidslivet er en viktig arena for gjennomføring og forankring av bærekraftige løsninger. Naturviterne vil bringe inn sin kompetanse på alle nivåene for samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Høy kompetanse og lokalkunnskap er nødvendig for god gjennomføring på alle områder.

men utarbeide et politisk dokument over følgende aktuelle tema: * Energi * Folkehelse * Matproduksjon * Naturmangfold * Naturvitenskap * Verdiskapning * Arealbruk Du kan lese mer om hvert enkelt tema og om den nye samfunnspolitiske plattformen på hjemmesiden til Naturviterne, www.naturviterne.no.

Verv en kollega! Du vinner gavekort hver gang! Kjenner du noen som burde bli medlem av Naturviterne? Motta gavekort på kr. 500,- for hvert medlem du verver! Vervepremier: • 1 medlem: • 3 medlemmer: • 5 medlemmer: • 10 medlemmer:

gavekort gavekort gavekort gavekort

kr. 500,kr. 2.000,kr. 5.000,kr. 10.000,-

Du kan samle poeng, eller ta ut premiene med en gang. (ikke vervepremie for verving av studentmedlemmer)

Benytt elektronisk innmeldingsskjema på www.naturviterne.no

29. oktober 1997: Akademikerne ble stiftet og i 1998 går NaFo inn i Akademikerne.


II 02 01 I 2011 I NATURviteren I SIDE 15

naturviter-studenter

Naturviteren denne gang har etikk som tema og her på studentsidene spør vi: Jukses det mer eller mindre enn før? Nils-Ener Lundsbakken, student UMB:

Juks ved UMB:

– Ingen vil egentlig jukse!

Alvorlige konsekvenser

– Det er ikke vanlig å jukse eller med vilje å plagiere tekst fra internett – iallfall ikke på masteroppgavenivå, sier Nils-Ener Lundsbakken ved UMB. Han tror kanskje noen få på lavere studienivå grunnet mange innleveringer og sterkt tidspress kan komme til å sakse litt for mye fra nettet uten å oppgi kilde, men dette er unntakene, mener han. – Når det gjelder en masteroppgave er det ikke det samme tidspresset, og risikoen ved å plagiere er større fordi oppgaven kanskje blir publisert i ettertid.

I fjor høst ble en eksamen annullert fordi studenten kom tilbake til eksamensrommet med påslått mobiltelefon etter et toalettbesøk. En annen student puttet juksearket i munnen da eksamensvakten bad om å få se det. Konsekvensene ble like alvorlige for papirspiseren som for studenten med mobiltelefonen. – Vi slår hardt ned på juks og Eivind Norum. (Foto: UMB.) det tror jeg bestemt studentene er klar over, sier fungerende avdelingsdirektør Eivind Norum ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). – Den strengeste straffen, som er utstengelse av UMB og andre universiteter og høyskoler et helt år, innebærer som regel også et økonomisk tap for studenten.

Lundsbakken tror plagiering ofte bunner i uvitenhet fra studentenes side. Sakene som kommer opp for klagenemnda er ofte knyttet til utenlandske studenter som har en annen kultur i forhold til kildebruk. Det er viktig at de får god informasjon om hvordan dette sees på i Norge med en gang de begynner å studere her, sier han. Selv har han som en gylden regel at han aldri kan låne et poeng i oppgaven sin uten å oppgi kilde. Han har en magefølelse for hva som er riktig og galt og det tror han de fleste av sine medstudenter har også. – Noen kan være uheldige og gjøre feil, men jeg er overbevist om at svært få studenter ønsker å jukse, sier han.

Falske vitnemål skal oppdages Kunnskapsdepartementet arbeider med å etablere en database over vitnemål. Databasen, som skal være klar innen 2012, skal forhindre at vitnemål utstedt av akkrediterte norske utdanningsinstitusjoner forfalskes.

Fra 2000- 2006 behandlet universitetsstyret 16 tilfeller hvor det var mistanke om juks. Sju av disse endte med utestengelse fra UMB, tre fikk mildere straffer som kan være en formell advarsel hvor en senere har fått lov til å levere inn oppgaven på nytt. De siste seks ble etter vurdering ”frikjent”. Den mest vanlige formen for juks foregår imidlertid utenfor eksamenslokalene og dreier seg om oppgavebesvarelser som er plagiater fra internett og lærebøker. UMB har sporingsprogram som avslører avskrift fra nettet.

Når er det plagiering? Ingen har lyst til å bli tatt for plagiering, men det er ikke alltid lett å vite hvor grensene går når man bruker stoff fra nettet. Går du inn på hjemmesiden til umb.no og søker på plagiering, vil du få en lettfattelig og grei innføring i hva som er plagiering og hva du har lov til å g jøre. Anbefales alle som er i tvil! Og det er ikke flaut å være i tvil om dette. Dr. Jude Carroll fra Oxford Brooks University er ekspert på plagiering og er nå så etterspurt at hun reiser verden rundt og holder foredrag og seminarer om enmet. - Studentene ga uttrykk for at de hadde hatt stor nytte av å høre på henne sist hun besøkte UMB, forteller student Nils-Eger Lundsbakken, som også syntes Carolls foredrag var oppklarende.

1. mai 2002: Ny avtale med KS hvor NaFo innenfor Akademikerne får g jennomslag for sitt hovedkrav: Alle lønnsforhandlinger skjer på individnivå i den enkelte kommune.


SIDE 16 I NATURviteren I 01 02 II 2011 2011 II

naturviter-studenter

Juks ved NTNU:

Flere blir tatt I fjor ble 22 studenter meldt til klagenemnda for juks ved skriftlig eksamen på NTNU. Året før var tallet 14. Mange flere blir mistenkt eller får saken sin henlagt før den går til behandling av klagenemnda. Tekst: Eva Alnes Holte Foto: Under Dusken/Helene Edvardsen Klagenemnda består av representanter fra studentene, samt fra teknisk, administrativt og vitenskapelig ansatte. Nemnda ledes av en advokat som ikke er ansatt av NTNU. – De fleste sakene blir henlagt fordi vi vurderer ”jukset” til å bero mer på uforstand enn på forsettelig fusk, sier seksjonssjef Knut Veium som har ansvaret for eksamensavviklingen. – Mange studenter som kommer rett fra videregående skole er ikke klar over betydningen av nøyaktige kildehenvisninger og kan bomme litt der. Full ”bom” blir imidertid slått hardt ned på. NTNU har hatt en økende grad av tilfeller hvor studentene laster ned store avsnitt fra internett uten å oppgi kilden i det hele tatt. Nå har de gått til anskaffelse av et tekstgjenkjenningssystem som vil oppdage denne formen for avskrift ved elektroniske innleveringer. Studentene som ble tatt ved skriftlig eksamen hadde tatt med seg ulovlige hjelpemidler. Knut Veium har ingen tro på at alle er ”fersket”, men sier at de nå har mye grundigere kontroller enn tidligere. Dette kan være årsaken til at tallet på dem

som er meldt til klagenemnda er økt. – I stedet for stikkprøver, kontroller vi nå alle for å se om de har med seg ulovlige hjelpemidler, skrevet jukselapper på papir eller i håndflaten, i bøkene eller lignende, sier han. – Dermed oppdager vi flere, men helt sikkert ikke alle. Det er forresten ikke noen forskjell på fagene med hensyn til juks, ei heller noen forskjell i forhold til nasjonalitet og etnisk bakgrunn. – Hva er konsekvensene av å bli meldt til klagenemnda? – Studenten risikerer i verste fall utestengelse fra alle universitet og høyskoler et helt år, og annulering av karakteren. – Får studentene fortsette på eksamen etter at dere har avslørt juks? – Ja, i og med at saken går til klagenemnda er vedkommende ikke dømt ennå. Men selvfølgelig påvirker det besvarelsen å ha blitt tatt eller mistenkt for juks. Vi lager så lite oppstuss som mulig og prøver å holde en rolig tone. – Hvordan reagerer studenten? – Oftest ved å stille seg tilsynelatende helt uforstående, komme med bortforklaringer og så videre. – Gjør dere studentene klar over at dere foretar kontroller og at konsekvensene er alvorlige før eksamen? – Ja, det gjør vi.

– Vi har sluttet med stikkprøver. Nå kontrollerer vi alle ved eksamen, sier Knut Veium ved NTNU.

NTNU har ca 20000 studenter som i snitt tar ca 3 eksamener hver hvert semester.

Anne Karine Herland, student ved NTNU:

Aldri hatt problemer – Noen kan kanskje synes det er vanskelig i starten av studiet å vite hvordan man skal bruke kilder, men det tar ikke lang tid før man har kontroll på det. Selv har jeg aldri hatt problemer i forhold til plagiering, det lærte jeg om på videregående sier NTNU-student Anne Karine Herland. – Sitering kan noen ganger volde litt hodebry. Det hersker litt forskjellige regler for det, men som regel går det helt greit.

Mars 2003: Foreningen får en ny visuell profil og endrer navn til Naturviterforbundet.


II 02 01 I 2011 I NATURviteren I SIDE 17

STUDENTMØTE 2011:

PIKER, VIN OG SANG Hva får du hvis du samler 16 kvinnelige naturviterstudenter? Et nytt studentstyre, gode innspill til planer og strategi, og ikke minst et underholdende sceneshow! Årets studentmøte ble holdt i Drammen i forbindelse med Naturviternes ordinære landsmøte. 16 delegater fra fem ulike studiesteder deltok – alle jenter. Dermed ble det også et rent kvinnelig flertall i det nye studentstyret. Anja Johansen Haugerud fra NTNU tok gjenvalg som leder, og Magnhild Hauge Oppedal fra UiB ble valgt som nestleder. Både Anja og Magnhild er erfarne styremedlemmer som allerede har sittet i styret i to perioder. Resten av styret var nye – og en slik kombinasjon av nytt og gammelt blod er ideell sammensetning for erfaringsutveksling og nye ideer. Det nye styret fikk også med seg innspill til arbeidet i styreperioden fra studentmøtet. Studentene gjorde seg godt bemerket under festmiddagen sammen med de yrkesaktive medlemmene. Leder Anja Johansen Haugerud holdt tale fra studentene til foreningen i anledning Naturviternes 50-års jubileum, som ble etterfulgt av at alle studentene kom opp på scenen og fremførte en egenkomponert sang – til stor glede for salen! ”Takk for maten-talen” ble holdt av Ida Viddal Vartdal, som er studentkontakt på UMB. Også hun fikk salen til å le. Årets studentmøte var en hit – og lokallagene dro hjem klare for å rocke 2011!

Studentstyret: Magnhild Hauge Oppedal (med Vebjørn på armen), Anne Karine Herland, Marte Steinskog, Kristine Born, Anja Johansen Haugerud, Karen-Christine Oehninger-Storvoll, Lise Tingstad og Solveig Lakså.

Studentkontakt Ida Viddal Vartdal fikk tips fra faren sin om å ha et par ess i ermet da hun skulle holde “takk for maten-tale”. Derfor tok hun likså godt med seg alle essene i kortstokken.

Studentleder Anja Johansen Haugerud fortalte fornøyelig om studenttilværelsen i Naturviterne.

STUDENTSTYRET 2011-2012 Anja Johansen Haugerud – leder (NTNU) Magnhild Hauge Oppedal – nestleder (UiB) Anne Karine Herland – styremedlem (NTNU) Lise Tingstad – styremedlem (UMB) Marte Steinskog – styremedlem (UiB) Kristine S. Born – 1. vara (UMB) Solveig Lakså – 2. vara (NTNU) Karen-Christine Oehninger-Storvoll – 3. vara (NTNU)

Studentene fremfører ei lita studentvise om stand, verving, kurs og det faktum at ”koret” ikke har noen basstemmer…

Mai 2006: Akademikerne og Naturviterforbundet streiker i statlig tariffområde.


NHO Mat og Bio er en landsforening i NHO, og har nær 400 medlemsbedrifter med i alt ca. 12 000 årsverk innenfor mat- og skogbransjen. Skogbrukets Landsforening er en bransjeforening i NHO Mat og Bio. Vi arbeider for å sikre våre medlemsbedrifter best mulig utviklingsmuligheter og rammebetingelser. Med bred forankring i skognæringen er det besluttet å igangsette et tre-årig rekrutterings- og kompetanseprosjekt. Hovedmålet er å samordne og styrke rekrutteringen til både fag- og høyere utdanning. Prosjektet skal også sikre en mest mulig effektiv og robust satsing på kompetansetiltak i skognæringen. Prosjektet har en total kostnadsramme på over 12 MNOK, og er delvis finansiert av midler fra Landbruks- og matdepartementet. Målet er å komme i gang med prosjektet høsten 2011, og vi søker derfor etter:

Prosjektleder

Laftefres MP100 Lafterhøvel

Pris 27.700 kr. (ekskl. mva. og frakt)

www.woodmizer.no

REKRUTTERINGS- OG KOMPETANSEPROSJEKT I SKOGNÆRINGEN, 3 ÅRS ENGASJEMENT Fullstendig utlysningstekst finnes under Ledige stillinger på www.naturviterne.no eller www.nhomatogbio.no. Søknadsfrist: Innen 29. april til: espen.lynghaug@nhomatogbio.no Alle søknader behandles konfidensielt. Kontaktperson: Espen Lynghaug, tlf.: 975 86 495.

Haram kommune har om lag 8.750 innbyggjarar fordelt på eit fastlandsområde og fire store øyar. Kommunesenteret er Brattvåg – 45 min frå Ålesund og næraste flyplass. Haram er ein aktiv næringskommune, og har ein visjon om å vere den leiande maritime industrikommunen i Noreg. Med korte avstandar til sjø og fjell i tillegg til kulturhus og mange frivillige lag- og organisasjonar, er moglegheitene store for eit aktivt idretts- og friluftsliv. Eining for byggesak og geodata har ledig stilling som:

AREALPLANLEGGER/ARKITEKT/INGENIØR (Saksnr 11/304) Arbeidsområde: • Ansvarleg for reguleringsplanarbeid. • Saksbehandling av planforslag etter plan- og bygningsloven. • Arbeid med arealplanlegging. • Samarbeid og dialog med arkitektar, planleggarar og grunneigarar. • Veiledning i plansaker og planprosessar. • Andre oppgåver knytta til eininga.

Vi kan tilby: • Utfordrande, variert og sjølvstendig arbeid i eit utviklande arbeidsmiljø. • Dyktige og positive arbeidskollegaer. • Fleksibel arbeidstid. • Løn etter avtale og medlemskap i KLP.

Vi ønskjer søkjarar med: • utdanning innan arealplanlegging, du kan vere ingeniør, GIS-ingeniør, sivilingeniør, sivilarkitekt, landskapsarkitekt eller ha anna relevant utdanning. • erfaring frå arbeid med kommunal planlegging og med god kjennskap til relevant dataverktøy. Oppfordrar nyutdanna til å søke. • god munnleg og skriftlig framstillingsevne. • evne til både samarbeid og sjølvstendig arbeid.

Til stillinga ligg og moglegheit for deltaking i vaktordning som brannbefal/teknisk vakt. Deltaking i vaktordninga for den som vert tilsett vil bli vurdert ut i frå interesser, kvalifikasjonar, bustadplassering m.v. Kontaktperson: Einingsleiar Anne Merete Haram, tlf: 70 20 75 00.

Ved tilsetjing vert det lagt vekt på personlege eigenskapar.

Søknad på stillinga vert å sende til Haram kommune innan 27. april 2011. Kommunen nyttar digitale søknadsskjema som ein finn på www.haram.kommmune.no under fana ”Søknadsskjema”.

100 2011

SIDE 18 I NATURviteren I 02 I 2011 I


4-årige utdanningsstillinger ledige fra 1. august 2011: Naturdata as leverer produkter og tjenester til offentlige og private aktører innen naturforvaltning. Våre produkter og tjenester skal gi kundene et bedre beslutningsgrunnlag samt tilrettelegge for deres informasjons- og forvaltningsvirksomhet. I dag er det nasjonale Hjorteviltregisteret, www.hjortevilt.no, vårt viktigste produkt. Naturdata har et nært faglig samarbeid med Norsk institutt for Naturforskning, NINA.

Stipendiat i naturforvaltning

Naturdata as søker etter

e Studieleder Tor Kvam,

De viktigste arbeidsoppgaver vil være: ■ Brukerstøtte på telefon og e-post samt dokumentere dette i interne data systemer ■ Ajourføre og utarbeide hjelpetekster og brukermanualer, utarbeidelse av kravspesifikasjoner i forbindelse med endringer og ny funksjonalitet i Hjorteviltregisteret ■ Oppdatere og bidra til videreutvikling av nettsiden www.hjortevilt.no ■ Kurs og foredrag om Hjorteviltregisteret rundt om i Norge. ■ Bidra til at viktige dataserier blir registrert i databasen.

Stipendiat i husdyrfag

fagkonsulent i fast stilling ved vårt hovedkontor i Røyrvik.

Kontaktperson: tlf 74 11 21 19 / 934 66 769

Knyttet til Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi. (F-21/11) Kontaktperson: e Studiekontakt Aud Sakshaug,

tlf 74 11 21 16 / 906 42 788 Se fullstendige utlysingstekster med krav til søknad og prosjektbeskrivelse på vår internettside www.hint.no under ”Ledige stillinger”.

Fullstendig utlysning med krav til kvalifikasjoner finner du på www.nav.no, www.naturviterne.no og www.naturdata.no. Nærmere opplysninger fra daglig leder Geir Flakken, 74 33 53 00, 977 35 057, geir.flakken@naturdata.no, eller fagleder Christer Moe Rolandsen, 416 13 266, 73 80 15 70, christer.rolandsen@naturdata.no.

Søknadsfrist: 23. mai 2011

hint.no

Søknad vedlagt CV og dokumentasjon av utdanning og praksis sendes Naturdata as, pb. 7, 7898 Limingen. Søknad kan også sendes til firmapost@naturdata.no. Søknadsfrist: 25. april 2011.

Knyttet til Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi. (F-20/11)

Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks 2501 e NO-7729 STEINKJER (+47) 74 11 20 00 e postmottak@hint.no 117 2011

Annonse

Norsk idé gir Wood-Mizer innpass på laftehyttemarkedet Et utviklingsarbeid iverksatt av Odd Edvoll, daglig leder i Wood-Mizer Nordic ledde fram til lansering av en høvlingsenhet for montering på en av de mindre båndsagene. Produksjon av laftehytter og andre tømrede kontruksjoner lå utenfor rekkevidde for hans 1000 brukere av båndsager, spesielt de som har den lille modellen LT15. Nå tas utstyret i bruk av LT15-brukere i hele Skandinavia, Baltikum og Nord-Tyskland. På Xylexpo, den internasjonale trebearbeidingsmessen, i Milano, nylig, ble ett eksemplar solgt til en lokal snekker og treskjærer for bruk på hans LT15. Han bor i Valle d’Aostaregionen, velkjent for finsnekring og treskjæring i og på boligene. Stokker og blokker kan planhøvles eller profilhøvles i ubegrenset lengde. Enheten kalles MP100, og høvlingen skjer med fire kniver på et kutterhode drevet av en 4 kW elmotor. Fire rette (eller profilerte) kniver lager en jevn overflate for sammenføyning av stokker. Skifte av kniver er enkelt, og profilerte kniver kan settes inn for å lage bjelker, søyler og andre treprodukter med profilerte tverrsnitt. Det at eiere av LT15 kan montere kutterhodet på sine eksisterende sager har stor betydning. Det gir brukerne adgang til lønnsomme markeder for en beskjeden ekstrainvestering. WoodMizer anbefaler en ekstra rammeenhet for å montere både LT15- og MP100-hoder samtidig på samme ramme. En stokk lastes på rammen og omgjøres til en bjelke av LT15-hodet, som beveger seg til enden av rammen mens kutterhodet starter sitt arbeid. Tiden for pålasting og bearbeidelse reduseres. Wood-Mizer hevder at firmaets høvlingsenhet for stokker utvider det tilgjengelige aktivitetsområdet for eiere av små båndsager.

I 02 I 2011 I NATURviteren I SIDE 19


SIDE 20 I NATURviteren I 02 I 2011 I

- Nye mål for ”fagidiotene” Hun er med i en gruppe som kaller seg Topp Team Fôring og som har tatt mål av seg til å bli best i Norden på fôringsrådgivning for kyr. Eirin Sannes Sleteng synes det er flott at hun og kollegaene i Tine har fått nye utfordringer å strekke seg mot. Tekst: Eva Alnes Holte TINE er oppdelt i flere regioner. For et par år siden opprettet de fôringsteam bestående av et lite knippe fôringsrådgivere fra hver region. I Tine Nord-gruppa deltar tre rådgivere fra henholdsvis Finnmark (Tana), Troms (Harstad) og Nordland (Vega). Totalt er det rundt 20 personer i denne gruppa og Eirin representerer dem fra Helgeland i Nordland. – Vi har tatt mål av oss å bli best i Norden på fôringsrådgivning for ku, spesielt ku i melke-besetning, forteller Eirin Sannes Sleteng. Gruppa ønsket et navn som klang litt bedre enn ”kompetansegruppa”. En del diskusjoner senere landet de på Topp Team Fôring (TTF). – Innad i gruppa er det høye krav til kompetanse, og det er vel ikke til å legge skjul på at konkurranseinstinktet er sterkt, sier hun.

er tilgjengelig. I tillegg skal de helst være først ute med gode resultater. – Vi er avhengig av å skape gode resultater i form av salg av fôringstjenester som en ringvirkning av arbeidet i TTF. Fungerer ikke dette har ikke gruppa livets rett. Eirin Sannes Sleteng forteller at alle i teamet føler et stort forventningspress ovenfor hverandre og fra ledelsen. – Dette gjør arbeidsdagen spennende. Gruppen er sammensveiset og dynamisk. Dersom noen har en faglig utfordring eller kanskje banebrytende informasjon å dele, er medlemmene raskt ute med å sende mail til resten av gruppa for å innhente svar eller kommentarer. I tillegg har vi opprettet en blogg som heter Topp Team Fôring og som er åpen for alle både rådgivere og bønder. Der har vi fått mange kommentarer fra flere fagmiljøer i Norge og også fra Sverige. Bloggen oppdateres ukentlig og

Eirin Sannes Sleteng representerer fôringsteamet fra Helgeland. (Arkivfoto.)

innleggene eller artiklene skrives på skift. – TTF i TINE har sørget for enda et nivå å strekke seg etter, spesielt for noen av oss som er utpreget “fagidioter“, sier Eirin Sannes Sleteng.

“Det er vel ikke til å legge skjul på at konkurranseinstinktet er sterkt.”

Teamet skal finne, dele og bruke mest mulig av den fôringskompetansen som

Ny politisk utreder i Naturviterne Trygve Ulset (37) er ansatt som ny politisk utreder i Naturviterne. Han skal jobbe tett opp mot leder Finn Roar Bruun, og arbeidsoppgavene er først og fremst rettet opp mot samfunnspolitikk. Da dette skrives er han helt fersk i jobben, men har allerede rukket å gi svar på en høring om samfunnspolitikk. Det blir nok flere høringer etter hvert. Trygve Ulset kommer fra jobb som næringspolitisk rådgiver i Maskinentreprenørenes Forbund. Av utdanning er han cand. polit, altså statsviter. Hans hovedoppgave var om internasjonal politikk. Trygve Ulset. (Foto: Torbjørn Hundere.)

Mars 2007: Naturviterforbundet endrer navn til Naturviterne og det er nå tydelig at foreningen representerer alle naturvitergrupper!


Kunde og kjendiskokk Charlotte Mohn (til venstre) er godt fornøyd med servicen fra Britt Godtlund i Jentene på hjørnet. (Foto: Anita Krok, Glåmdalen)

I 02 I 2011 I NATURviteren I SIDE 21

Fra trær til trender – Det er ikke farlig å skifte beite, mener Britt Godtlund, som i en alder av 42 gikk fra lederjobb i Glommen Skog BA til butikkarbeid. Erfaringen som skogbruksleder og hovedtillitsvalgt ga henne den nødvendige trygghet og kompetanse da hun etablerte ny bedrift. Tekst: Eva Alnes Holte Medlem av Naturviterne er hun fremdeles: – I hjertet vil jeg alltid være en naturviter, sier hun, og forteller at i butikklokalene i Storgata på Kongsvinger er det både bjørketrær, den grønneste fototapet du kan tenke deg, og over døra troner elgen Helge. Det var i 2008 Britt Godtlund valgte å slutte i skogbruket. Britt ville se om livet hadde noe å by på på andre fronter, og sterkt inspirert av de flott kledde damene i ”Sex & singelliv” bestemte hun seg for å åpne klesbutikk med samvirkevri. – Jeg hadde mange ideer og stort pågangsmot, men ikke så mye penger. I tillegg var jeg voksen nok til å forstå at jeg ville trenge hjelp fra andre, derfor bestemte jeg meg for andelslagsmodellen. Den oppfordrer til aktivt bruk, og ikke bare vente på avkastning på innskutt kapital.

I 2009 stiftet hun samvirkeforetaket ”Jentene på Hjørnet SA” sammen med fire andre. På åpningstidspunktet i august 2009 var 150 jenter – og en mann – med som andelseiere. Nå er de 190 andelseiere i selskapet, og bedriften ble nylig nominert til ”Årets gründer i Glåmdal 2010”. Gule Kjemiske AS vant gründerprisen, men Britt Godtlund er storfornøyd med å ha blitt nominert og lagt merke til. – Min historie viser at det ikke er ”farlig” å skifte beite. Vi må tørre å sprenge noen ”comfortzones”! En skogbruker kan tydeligvis brukes til så mangt – erfaringen og kunnskapen jeg har tilegnet meg både som skogbruksleder og ikke minst som tillitsvalgt har gitt meg stor trygghet og kompetanse når det gjelder å sette i gang, drifte, møte mennesker, inngå avtaler, ansette og være sjef, håndtere ukjent territorium, løse problemer og ikke minst konflikter – helst før problemene og konfliktene er et faktum, sier hun.

- I hjertet vil jeg alltid være en naturviter, sier Britt Godtlund.

Og hvem vet – kanskje kommer hun tilbake til skogbruket igjen en dag?

”Vi må tørre å sprenge noen comfortzones!”

November 2007: Naturviterforum arrangeres for første gang på Sundvolden.


SIDE 22 I NATURviteren I 02 I 2011 I

MINNEORD OVER KJELL RIISE Tidligere generalsekretær Kjell Riise døde 15. januar, 77 år gammel. Riise ble uteksaminert som forstkandidat fra Norges landbrukshøgskole (NLH) i 1962. Han begynte da som generalsekretær i Norsk Forstmannsforening og dermed startet et aktivt foreningsarbeid som skulle bli hans arbeidsfelt i hele yrkeslivet. Han ble raskt en sentral aktør i arbeidet med sammenslutningen av alle kandidatforeningene fra NLH, som fikk sin løsning i 1969 ved opprettelsen av Norsk Landbruksakademikerforbund (NLF). Her virket han som avdelingssjef til han i 1977 tok over som generalsekretær. Fra 1992 til han gikk av med pensjon i 2000 var han blant annet forhandlingssjef for forbundets statsansatte. I løpet av en slik lang innsats skaffet Kjell Riise seg en betydelig innsikt og kunnskap om de mange forhold som en fagforening av denne typen skulle håndtere for sine medlemmer. Han opparbeidet et stort nettverk av kontakter med de øvrige akademikerorganisasjonene, både i Norge og også i på det nordiske plan. Som den hjelpsomme problemløseren han var fikk han også en stor kontaktflate i medlemsmassen. Han ble på en måte en institusjon i forbundet som medlemmene visste de hadde til rådighet. Det falt også i hans lodd å tilpasse forbundet til nye utfordringer. En av disse var å inkludere naturforvaltning i forbundets arbeidsfelt, noe som bl.a. resulterte i organisasjonen skiftet navn til Norsk Naturforvalterforbund (NaFo). I den senere tiden er den igjen videreutviklet til dagens Naturvitere.

Vi som lærte å kjenne Kjell Riise gjennom organisasjonsarbeidet fikk fort erfare hans lune væremåte. Han var stillferdig, men samtidig til stede. Alltid klar til å løse problemer på en smidig og lojal måte, opptatt av å yte bistand med sin allsidige kunnskap. Vi merket at hans litt underfundige, lune humor kunne løse opp stemningen og bringe drøftingene videre. Det forundret oss ikke at han hadde seiling som fritidsbeskjeftigelse. Kanskje var vi mer forundret over hans engasjement i kickboksing, men det er tydelig at han hadde et ønske om å gjøre noe aktivt overfor barn og ungdom. Dette fikk han utløsning for som instruktør og dommer i nettopp kickboksing. Ved Kjell Riises bortgang sitter vi igjen med en rekke gode minner og stor takknemmelighet for alt han utrettet i vår forening, for medlemmene og for et godt samarbeid og samvær gjennom så mange år. KRISTIAN KAUS FINN ROAR BRUUN

Postkortaksjonen Våren 2008 sendte miljøvernminister Erik Solheim ut 430 ulike postkort, ett til hver av landets ordførere. Kortene viste et bilde av en art han ønsket kommunen skulle ta spesielt godt vare på. Nå henvender hans departement seg ig jen til kommunene for å finne ut hvordan det har gått med aksjonen. Kristin Thorsrud Teien i statsrådens presseavdeling sier aksjonen har ført til økt oppmerksomhet rundt artene mange steder. – Lørenskog kommune har sendt ut brosjyre og annet informasjonsmate-

riell om sin sinoberbille, Aremark har satt fokus på kantløken. Dette er bare to av mange som har fulgt opp postkortaksjonen, hevder hun. Bakgrunnen for postkortaksjonen er at plante- og dyrearter dør ut i raskt tempo verden over. Naturmangfoldet blir fattigere for hvert år som går og alle land i Europa har som mål å stanse tapet av naturmangfold.

Storsalamanderen figurerer på postkortet til Nesodden kommune. (Foto: Christian Fischer/Wikipedia.)

September 2008: Naturviterne passerer 5000 medlemmer.


I 02 I 2011 I NATURviteren I SIDE 23

juristen svarer

feriepenger

Sommeren nærmer seg og mange har spørsmål om feriepenger. Her har jeg forsøkt å svare på noen av de vanligste. Hvem har krav på feriepenger? Alle arbeidstakere, det vil si de som utfører arbeid i annens tjeneste, har rett til feriepenger. Hensikten med feriepenger er at de skal erstatte lønnsbortfallet når arbeidstaker tar ferie. Det er viktig å være klar over at retten til ferie er uavhengig av retten til feriepenger. Som arbeidstaker har du rett på samme mengde feriedager om du har vært i jobb eller ikke året før. Hvor mye har man krav på i feriepenger? Størrelsen på feriepengene avhenger av hvor mye inntekt som ble opptjent året før (feriepengegrunnlaget). Feriepengene skal være minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeidstakere over 60 år har rett på minimum 12,5 prosent. Dersom virksomheten du jobber i er bundet av tariffavtale som gir fem ferieuker, er den ordinære satsen 12 prosent. For arbeidstakere over 60 år er satsen da 14,3 prosent.

Foruten vanlig lønn vil feriepengegrunnlaget omfatte pengeytelser som akkordtillegg, skifttillegg, helgedagstillegg, lønn under reiser, overtidsgodtgjørelse, provisjon og de fleste former for bonusordninger. Når skal feriepengene utbetales? Etter hovedregelen i Ferieloven skal feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Det vanligste er likevel at virksomheten utbetaler feriepengene i en bestemt måned, for eksempel i juni. Feriepengene regnes som en del av inntekten og beskattes på vanlig måte uavhengig av utbetalingstidspunktet. Har jeg krav på feriepenger av lønn under sykdom og fravær? Sykepenger utbetalt av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden regnes med i feriepengegrunnlaget. Det gjør også sykepenger for inntil 10 dager som er

betalt av arbeidsgiver ved barns sykdom. Under ulønnet fravær hvor det utbetales trygdeytelser, opptjenes feriepenger fra Folketrygden. Folketrygden yter feriepenger av sykepenger for inntil 48 dager hvert opptjeningsår. I tillegg utbetaler trygden feriepenger for inntil 12 ukers fravær i forbindelse med barns sykdom. Av fødselspenger ytes det feriepenger for inntil 12 uker med full sats og for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats. Når utbetales feriepenger ved oppsigelse? Opphører arbeidsforholdet, skal feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Oppgjøret kan likevel utsettes til sluttoppgjøret for den del som ikke kan beregnes innen dette tidspunktet. Flere detaljer om feriepenger finnes i lov 29. april 1988 nr. 21 (ferieloven) kapittel III.

“Retten til ferie er uavhengig av retten til feriepenger.”

Jurist Ingvild Irgens-Jensen svarer på spørsmål fra medlemmene.

Mars 2011: Naturviterne feirer 50 år!


TILSETTINGER Erik Edvard Foss er ansatt som skogbrukssjef i Lier kommune. Eli Reistad (UMB, 1995) er ansatt som prosjektleder i Sigdal kommune. Sigrid Skjølås (UMB, 1995) er ansatt som senioringeniør i Statens vegvesen Region Øst. Nina Marie Bersås (UiT, 2010) er ansatt som stipendiat ved Universitetet i Tromsø. Kirsten Leidal (UMB, 1996) er ansatt som miljørådgiver i Avfall Sør.

Ole Morten Sand (HiNT, 2007) er ansatt som rådgiver i Statens naturoppsyn.

Pål Gran Kielland (NTNU, 2010) er ansatt som fagansvarlig på Norsk Bremuseum.

Anne Kathrine Løberg er ansatt som fagkonsulent ved Søre Sunnmøre Landbrukskontor.

Siri Johanne Langmo (UMB, 2005) er ansatt som rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving SørTrøndelag.

Brit Melting (NTNU, 1997) er ansatt hos Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS. Andreas Bostad Thaule (UMB, 2008) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Ole Petter Vindstad (UiT, 2010) er ansatt som stipendiat ved Universitetet i Tromsø.

Morten N. Andersen (UMB, 1989) er ansatt som daglig leder i GrøntProdusentenes Samarbeidsråd.

Linda Klem (UMB, 2007) er ansatt som konsulent i Bærum kommune.

Sigrun Rødset er ansatt som førstekonsulent i Sunndal kommune.

Daniel Stout (UMB, 2010) er ansatt som rådgiver hos Norsk Landbruksrådgiving Sunnmøre.

Frode Aalbu (HiH, 2001) er ansatt som regional rovviltkoordinator i Statens naturoppsyn.

Rebecca Ehrlenbruch (UMB, 2008) er ansatt som jordbrukssjef ved Landbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken og Hurum.

Kristian Thunes (UMB, 1984) er ansatt som fagsjef i Felleskjøpet Agri.

Joachim Kjelstrup (UMB, 2010) er ansatt som konsulent hos SkogData AS.

Anna Marie Bjørken (UMB, 2003) er ansatt som overingeniør hos Norsk institutt for skog og landskap.

Jon Anders Krokann (UMB, 2010) er ansatt som rådgiver i Hafslund Nett AS.

Rolf Magne Vindenes (UMB, 1993) er ansatt som fagsjef i Horten kommune.

Ragnhild Skar (UMB, 1988) er ansatt som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Buskerud.

Erin Sandberg (NTNU, 2011) er ansatt som arealplanlegger i Rendalen kommune.

Camilla Anita Spansvoll (UiT, 2008) er ansatt som naturforvalter i Forsvarsbygg.

SIDE 24 I NATURviteren I 02 I 2011 I

Anders Jensen er ansatt som rådgiver for Alvdal, Tynset og Folldal kommuner. Hilde Margrethe Gunnufsen er ansatt som seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Merete Glorvigen (UMB, 1994) er ansatt som faglig leder i Østre Toten kommune. Kari Elster Moen (UMB, 1994) er ansatt som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland. Atle Wormdal er ansatt som rådgiver i Orkdal kommune. Kristine Birkeland (HiG, 2008) er ansatt som rådgiver i Tvedestrand kommune. Lars Bøen-Johnsen er ansatt som rådgiver i Nøtterøy kommune. Olav Torgrim Dale er ansatt som prosjektleder i Skanska Norge AS. Anita Grimsen Lerfald (UMB, 1998) er ansatt i Statens vegvesen, Region Øst.


NYE medlemmer

Ordinære medlemmer: Maja Stade Aarønæs, Rådgiver, Jonsvatnet Ola Alme, Frøavlsarbeider, Elverum Inger Skjerve Bjartnes, Fylkesagronom, Verdal Oda Bjærke, Stipendiat, Oslo Wolfgang Dohrn, Landbruksrådgiver, Tjøtta Ingrid Røkke Døskeland, Rådgiver, Sande i Sunnfjord Elianne Sirnæs Egge, Stipendiat, Oslo Alexander Egner, Skogkonsulent, Auli Jan Tore Fuglerud, Skogbruksleder, Lampeland Gry Færevik, Seniorrådgiver, Nesoddtangen Frode Græsdal, Rådgiver, Skodje Tine Marie Hagelin, Personlig assistent, Oslo Elin Hallenstvedt, Utviklingssjef, Tiller Steinar Haugse, Ringleder, Oslo Anne Marit Helmersen, Dyreansvarlig, Trones Helge Jellestad, Lektor, Bergen Adama Jobarteh, Opplagssjef, Fyllingsdalen Kathrine Kragøe, Rådgiver, Sparbu Erlend Krutnes, Skogbruksleder, Hattfjelldal Hege Henriksen Kvande, Prosjektleder, Frogner Stine Langen, Arealplanlegger, Bø i Telemark Jørn Kristian Lileng, Rådgiver, Ås Arne Lunde, Avdelingsdirektør, Holmestrand Kjersti Lunde, Produktansvarlig, Mortenhals Aud-Åse Rosland Mjølsnes, Fagkonsulent, Randaberg Siri Mohagen, Kvalitetskoordinator, Drammen Asgeir Myhrmoen, Fjelloppsyn, Dombås Trine Nordli, Rådgiver, Vøyenenga Jan Nordvålen, Fjelloppsyn, Drevsjø Sissel Karine Nyhus, Rådgiver, Sørumsand Leif Einar Næss, Lærer, Kleive Tom Nicholas Pedersen, Overingeniør, Sogndal Lars Præstiin, Skogbrukssjef, Ulvik Jim Reitan, Fagansvarlig, Selbu Ingvild Rekstad, Skogbruksplanlegger, Skaun

Mette Remen, Stipendiat, Matredal Line Marie Meinert Rød, Seniorrådgiver, Tårnåsen Siavauch Saleki, IT-rådgiver, Stavanger Geir Jostein Sandmo, Organisasjonssjef, Bodø Julia Schoelermann, Stipendiat, Bergen Mari Sand Sivertsen, Seniorrådgiver, Oslo Ahmed Siyad, Rådgiver, Oslo Aslak Darre Sjursen, Forskningsassistent, Trondheim Torfinn Slettvoll, Fjelloppsyn, Elgå Trygve Snøtun, Rådgiver, Bodø Ståle Solem, Skogbruksleder, Budal Randi Storhaug, Rådgiver, Hafrsfjord Guro Sødergren, Prosjektleder, Tonstad Robert Sørlie, GIS-ansvarlig, Valsøybotn Silje Bøen Torsetnes, Stipendiat, Oslo Tordis Kolven Totsås, Rådgiver, Nordli Rune Neumann Tunstad, Prosjektingeniør, Inndyr Guro Vasdal, Rådgiver, Skedsmokorset Christine Vimo, Arbeidssøker, Oslo Matthew Wells, Park- og friområdeforvalter, Oslo Tove Westdahl, Saksbehandler, Torød Xinying Zhu, Specialist Engineer, Stavanger Hilde Øfsti, Avdelingsingeniør, Trondheim Torgrim Østgård, Arbeidssøker, Tolga Studenter: Ragnhild Aaløkken – UiO Leif Terje Aamodt – UMB Elena Albertsen – NTNU Linn Andresen – UMB Aina Mærk Aspaas – NTNU Hanne Augestad – NTNU Lise Kristin Bollum – UiO Siri Brandstorp – UMB Tage Bratrud – UiO Simon Bruerberg – NTNU Silje Bøe – UiO Marianne Ellingsen – NTNU Einar B. Erichsen – UiO Astri Frafjord – UiO Marius Rise Gallala – NTNU Truls Victor Gjørtz – NTNU Arnar Gudjonsson – UiO

Hannah Haga – UiO Frøydis Bolme Hamnes – NTNU Anne-Katrine Esp Hansen – NTNU Glenn Daniel Fjeld Hansen – UiO Sunniva Sivsdatter Hartmann – NTNU Maja Karoline Hatlebakk – NTNU Katrine Heggeset – UiO Oddvar Heggøy – NTNU Stine Hellstad – UiO Anita Homelien – NTNU Hanne Hovden – UiO Oddmund Huseby – NTNU Stine Myhre Hverven – NTNU Christer Idland – NTNU Susanne Lund Johansen – UMB Iselin M. M. Juell – UiO Kristina Kjørmo – HiT Ada Johanne Klaussen – NTNU Svein André Kolltveit – UiB Karoline H. Kvalsvik – NTNU Regine Kvitberg – HiT Linn Kymre – UiO Randy Gunnar Lange – HiT Bao Qmoc Le – NTNU Anna Emilie Lium – NTNU Jon Runar Lorentzen – UiO Dabao Lu – UiO Maren Løken – NTNU Anna-Sara Magnusson – UMB Heidi Martens – UMB Ingrid Tøndel Medbøen – NTNU Line Nateland – UiO Tarjei Nevestveit – UiO Luka Natassja Olsen – UiO Therese Olsen – UiO Mathias Overrein – UiT Siri Helene Riise – UiO Vigdis Steinarsdottir Rishaug – HiSF Ingvild Anja Rognmo – UiO Henriette Ruud – UiO Lars Kristian Selbekk – NTNU Ingvild Seljegard – UMB Mathilde Hauge Skarsjø – UiO Christiane Skogli – UiO Eirik Bager Sundmark – UiO Ina Karine Tandberg – UiO Bjørn Olav Thon – NTNU Anna-Thekla Tonjer – UMB Sigbjørn Hjetland Vorren – NTNU Susann Westermann – Atlantis Med. Høgskole Chrissie Teigland Wøien – UiO Marianne Øygarden – UiO

Vi ønsker velkommen! I 02 I 2011 I NATURviteren I SIDE 25


PERSONALIA

RUNDE ÅR

50 år

05. mai 06. mai 13. mai 16. mai 24. mai 25. mai 27. mai 01. juni 03. juni 04. juni 04. juni 14. juni 18. juni 20. juni 24. juni 25. juni 27. juni 30. juni 04. juli 16. juli 18. juli 23. juli 30. juli 31. juli 04. aug 10. aug 13. aug 15. aug 16. aug 17. aug 18. aug 20. aug 28. aug 29. aug

Reidunn Ferstad, 4137 Årdal i Ryfylke Dag Gjermund Roheim, 3810 Gvarv Anne Beate Hekland, 3145 Tjøme Ina M. Andersen-Ranberg, 1430 Ås Bente Lise Dagenborg, 0676 Oslo Dag Præsterud, 3340 Åmot Thor Christiansen, 3864 Rauland Gunnar Syverud, 1384 Asker Arnt Foss, 1430 Ås Gunnar Larsen, 7600 Levanger Mette Skarpaas, 1344 Haslum Knut Henrik Dagestad, 4024 Stavanger Kai Tilley, 1430 Ås Ole Jakob Bråten, 4980 Gjerstad Frank Berglund, 8401Sortland Jon Braastad, 2825 Gjøvik Kristian Hval Østbye, 1555 Son Bjørn Einar Rakstang, 8450 Stokmarknes Jørn-Roar Follum, 2819 Gjøvik Geir Skadberg, 4045 Hafrsfjord Egil Rønning, 3172 Vear Magne Nordeng, 2380 Brumunddal Dag Audun Eliassen, 6062 Brandal Siri Abrahamsen, 3208 Sandefjord Annichen Smith Eriksen, 4056 Tananger Dagrun Aaen, 1068 Oslo Gunnar Pettersen, 7600 Levanger Egil Sørflaten, 1481 Hagan Olaf Heggdal, 5243 Fana Ola Henrik Rønsen, 1860 Trøgstad Hans Bakke, 3800 Bø i Telemark Kari Grundvig, 4370 Egersund Astrid Elin Halse, 1920 Sørumsand Elin Sofie Ouren, 2080 Eidsvoll

60 år

03. mai Knut Vorkinn, 2020 Skedsmokorset 07. mai Bjørg Skarbø, 5938 Sæbøvågen 08. mai Tor-Anders Olsen, 1653 Sellebakk 08. mai May-Lis Sjåstad, 7629 Ytterøy 10. mai Kari Lothe, 2665 Lesja 12. mai Mari Austvoll Ilseng, 2380 Brumunddal 13. mai Torgeir Esig Sørensen, 4012 Stavanger 14. mai Ole Edgar Nilssen, 8185 Vågaholmen 16. mai Jan Ivar Larsen, 3320 Vestfossen 18. mai Hilde Bendz, 3512 Hønefoss 21. mai Eivind Solbakken, 1430 Ås 28. mai Leif Karlsen, 1738 Borgenhaugen 29. mai Petter Bjartnes, 7650 Verdal 31. mai Asbjørn Tingstad, 7600 Levanger 03. juni Vidar Andresen, 3239 Sandefjord 07. juni Bjørn Myklebust, 4640 Søgne 11. juni Nils Olaf Kyllo, 7500 Stjørdal 13. juni Brit Veie-Røsvoll, 7020 Trondheim 14. juni Erling Maartmann, 2316 Hamar 15. juni Bernt Erik Larsen, 1680 Skjærhallen

SIDE 26 I NATURviteren I 02 I 2011 I

19. juni Jo Skorem, 7340 Oppdal 24. juni Per Nordmark, 5725 Vaksdal 24. juni Per Otto Rød, 1680 Skjærhallen 30. juni Jon Sylte, 2651 Østre Gausdal 01. juli Lars Egil Haugen, 1430 Ås 03. juli Ole Hansen, 3181 Horten 12. juli Nils Kaalaas, 5915 Hjelmås 22. juli Lars Løfaldli, 7091 Tiller 25. juli Jon Marvik, 4580 Lyngdal 26. juli Dag Breines, 8860 Tjøtta 27. juli Helene Marta Røstad, 0676 Oslo 09. aug Kåre Kjøndal, 1710 Sarpsborg 11. aug Kjell Huseby, 3174 Revetal 14. aug Stig Sorthe, 3047 Drammen 24. aug Ole Kristian Furulund, 3282 Kvelde 25. aug Hans Jørgen Sommerfelt, 1671 Kråkerøy

70 år 01. mai 05. mai 09. mai 21. mai 25. mai 30. mai 01. juni 15. juni 05. juli 08. juli 31. juli 13. aug 15. aug 18. aug

Finn Måge, 1430 Ås Siri Kjær, 1430 Ås Egil Nestande, 6800 Førde Reidar Lerang, 4046 Hafrsfjord Bjarne Henry Haug, 7715 Steinkjer Arnfinn Nordhagen, 2360 Rudshøgda Einar Ivar Holen, 2676 Heidal Jon-Erik Hende Smith, 3647 Hvittingfoss Ola Skauge, 7357 Skaun Terje Alfnes, 1430 Ås Arne Olav Nyberg, 2315 Hamar Hans Peder Gaarder, 2850 Lena Gunnbjørn Trøan, 2550 Os i Østerdalen Nils Seljebø, 0590 Oslo

75 år

16. mai Ivar J. Hauge, 1592 Våler i Østfold 31. mai Lars Hauge, 2020 Skedsmokorset 31. mai Kjell Karlsen, 3721 Skien 05. juni Erling Skivdal, 1890 Rakkestad 05. aug Villy Hole, 8021 Bodø

80 år 03. mai 14. juli 29. juli 30. aug

Einar Myster, 5601 Norheimsund Magne Østerås, 1430 Ås Torvald Vaage, 1410 Kolbotn Sverre O. B. Skoklefald, 1430 Ås

85 år 02. juni 12. juni 24. juni 13. aug

Sveinung Sølverud, 1405 Langhus Christoffer Kjørven, 2730 Lunner Arne Bjørnson, 3850 Kviteseid Åsbjørn Vardehaug, 8661 Mosjøen

VI gratulerer!


Neste Nummer Neste nummer av Naturviteren sendes ut 5. september og skal handle om helse.

Medlemsfordelene dine Husk at du har tilgang til medlemsfordeler gjennom medlemskapet ditt i Naturviterne: • Rådgivning og bistand i arbeidslivsspørsmål og advokathjelp i privatsaker

HVEM ER HVEM Leder: Finn Roar Bruun Dir. tlf: 22 03 34 03 I frb@naturviterne.no

Generalsekretær: Merete Skaug Dir. tlf: 22 03 34 09 I ms@naturviterne.no

Assisterende generalsekretær: Ole Jakob Knudsen Dir. tlf: 22 03 34 04 I ojk@naturviterne.no

Kommunikasjonssjef: Torbjørn Hundere Dir. tlf: 22 03 34 11 I th@naturviterne.no

Seniorrådgiver: Hans Jørgen Sommerfelt

Vakttelefonen: 908 95 225 Alle hverdager 09.00 - 15.00 E-post: spor@naturviterne.no

Dir. tlf: 22 03 34 07 I hjs@naturviterne.no

Juridisk rådgiver: Ingvild Irgens-Jensen Dir. tlf: 22 03 34 13 I ii@naturviterne.no

• Vår kollektive avtale gjennom Akademikerne med DnB NOR gir deg medlemspriser på bank- og forsikring. Du kan spare store summer – så sjekk hva tilbudet omfatter gjennom Medlemsrådgiveren: – DnB NOR Bank – Postbanken – Nordlandsbanken – Cresco Unique – DnB NOR Forsikring (Naturviterforsikringen) – Vital Forsikring Ring: 04700 www.medlemsradgiveren.no

Organisasjonsrådgiver: Ane Fossum Dir. tlf: 22 03 34 10 I af@naturviterne.no

Politisk utreder: Trygve Ulset Dir. tlf: 22 03 34 02 I tu@naturviterne.no

Rådgiver: ROGER MATBERG Dir. tlf: 22 03 34 05 I rm@naturviterne.no

Regnskapssjef: Marit Strøm Nikø Dir. tlf: 22 03 34 08 I msn@naturviterne.no Adm.konsulent: Tone Aamodt Dir. tlf: 22 03 34 14 I taa@naturviterne.no

Adm.sekretær: Hilde Nesheim Dir. tlf: 22 03 34 00 I hn@naturviterne.no

• Karrieretesten (HPI - personlighetstest) medlemspris kr. 300,• Kurs og konferanser • Tilgang til lønnsstatistikk og Compendia Personal på egne nettsider • Rabattavtaler på hotell gjennom AJM Hotellmegleren • Tilbud for studenter

Ansvarlig redaktør: Eva Alnes Holte Dir. tlf: 22 34 89 07 I eva@gullsmed.no

Annonseselger: Erlend Vold Enget Tlf: 971 13 858 I annonse@norsknaturarv.no

Naturviterne I Keysersgate 5, 0165 Oslo I Tlf: 22 03 34 00 I Faks 22 03 34 01 I www.naturviterne.no I E-post post@naturviterne.no I

Adresse- og stillingsforandring Navn Medlemsnummer Eksamensår/utdanningssted Studieretning Tidligere privatadresse

Postnummer

Personnummer

Poststed

Tidligere arbeidsgiver Tidligere stilling Ny privatadresse

Postnummer

Poststed Telefon Fra dato

Ny arbeidsgiver Fra dato Arbeidsgivers adresse

Postnummer

Poststed Telefon/telefaks

Lønnsutbetaler Er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): Statlig – Fylkeskommunal – Kommunal – Privat Stillingstittel Endring av verv E-post

Du kan også benytte elektronisk skjema - du finner det på www.naturviterne.no I 02 I 2011 I NATURviteren I SIDE 27


B-Blad Returadresse: Naturviterne Keysersgate 5 0165 Oslo

KURS OG KONFERANSER 14. april medlemsmøte Sted: Kristiansand 10.-11. mai Kurs for erfarne tillitsvalgte Sted: Oslo, Rica Oslo Hotel 19.-20. mai nettverkssamling for nyutdannede Sted: Oslo, Park Inn 24.-25. mai karrieredagene Sted: Asker, Thon Hotel Vettre 8.-9. juni naturviternes konferanse om næringsutvikling Sted: Oslo, Rica Hotel Holmenkollen Park 3. september Naturviterdagen Arrangementer i utvalgte byer 9.-10. november naturviterforum Sted: Hole, Sundvolden hotell

Naturviterquizen Denne ganger åpner vi med litt filosofi og etikk: 1. Hva kalles Kants handlingsregel? 2. Hvilken filosof forfektet samfunnskontrakten? 3. Hvilken filosof forfektet at moralen er fornuftbasert? Vi fortsetter med vårlig natur: 4. En kjent norsk vårblomst har det vitenskapelige navnet Tussilago farfara. Hva heter den på norsk? 5. Hvilken vårblomst har vintergrønne blader? 6. Snart ser vi grønne bjørketrær. Hvor mange liter vann drikker bjørka i døgnet? 7. Hos hvilket fugleslag plasserer g jøken g jerne eggene sine?

For mer informasjon se Aktivitetskalender på www.naturviterne.no

?

Svar: 1. Kategorisk imperativ 2. Platon 3. David Hume 4. Hestehov 5. Blåveis 6. Et bjørketre drikker mellom 70 og 80 liter vann i døgnet 7. Hos heipiperlerka som er en liten fugl som jobber nesten livet av seg for å skaffe den store g jøkungen nok mat Kilder: Nysg jerrigper.no , “Naturquiz” av Øivind Berg.

SIDE 28 I NATURviteren I 02 I 2011 I

Naturviteren  

Tidsskrift for Naturviterne

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you