Issuu on Google+

NATURviteren I et Tidsskrift UTGITT AV NATURVITERNE I NR.1 I 2008 I

TEMA:

naturviterjobbene • Vi stortrives! I side 12 I • vær frampå! I side 25 I • frø på svalbard I side 26 I

I TEMA I nyheter I MEDLEMSSTOFF I faste spalter I


Drømmejobben LEDER

Finn Roar BrUun Leder

“Det er svært gledelig at vi har oppdaget mange nye drømmejobber utenfor våre tradisjonelle næringer og fagområder.” Vi har i dette nummeret satt søkelyset på drømmejobben – den må jo en naturviter ha! Responsen har vært god. Bredden i naturviterkompetansen har kommet godt fram og vi utvidet sideantallet for å få med alle de spennende jobbene vi fikk høre om. Det er svært gledelig at vi har oppdaget mange nye drømmejobber utenfor våre tradisjonelle næringer og fagområder. Mange har funnet seg fantastiske jobber som de er stolt av. Ikke alle er i høytløntgrupper, men alt er ikke bare svart på det økonomiske området. Vi har medlemmer som har gode lederjobber i viktige private og offentlig virksomheter. Drømmejobben bør etter min mening gjenspeile personlig interesse og kompetanse, ligge i nærheten av et godt bomiljø for deg selv og

familien og gi en brukbar lønn. Fleksibilitet og en viss frihet i forhold til oppgaver og tidsbruk henger nok også høyt. I dette ligger mulighet for utvikling i retning av ledelse eller faglig ansvar. Personlig vil jeg legge til at jeg foretrekker en god miks mellom utviklingsoppgaver og mer rutinepregede gjøremål.

Noen ganger tror jeg at pliktfølelse forveksles med drømmer. Sterkt engasjement kan også bli en hemsko i forhold til egen utvikling. Hva som oppfattes som naturlig, riktig og nødvendig i omgivelsene kan for enkelte bli avgjørende for yrkesvalg og bosted. Alle er seg selv nærmest og bør ta et selvstendig yrkesvalg.

Det er interessant å snakke om drømmer, fordi våre medlemmer ofte gir inntrykk av idealisme og glød når det er snakk om politikk og den rolle de selv spiller i gjennomføringen av den, enten det dreier seg om jordbruk eller miljøvern. Sterk interesse for et fagfelt knyttet sammen med tydelige meninger om ønsket utviklingsretning har for mange vært avgjørende for valg av studieretning og fag.

Mange vil ha nytte av å bytte jobb oftere. Det trenger ikke nødvendigvis bety å bytte arbeidsgiver. Nye arbeidsoppgaver gir mulighet for egen utvikling og også lønnsløft. Naturviterkompetanse kan brukes i mange bedrifter og samfunnsfunksjoner. Mulighetene er der og vi må bli flinkere til å utnytte dem. Akademikere markedsfører omstillingsevne som en av sine styrker. Da må vi også vise at vi er det.

NATURviteren Naturviteren, 66. årgang, 2008 Redaksjonen avsluttet ISSN 0801-9290

Ansvarlig redaktør: Eva Alnes Holte Telefon: 22 34 89 07 E-post redaksjon: eva@gullsmed.no

Stillings- og forretningsannonser: Erlend Vold Enget E-post: annonse@norsknaturarv.no Produksjonsplan: Se www.naturviterne.no

Adresse: Keysers gate 5,

Nettoopplag: 5500 i henhold til Fagpressens forskrifter

Annonsepriser fra 01.02.2005 Naturviteren (4-farger) 1/4 – side kr 4.000,1/2 – side kr 7.700,1/1 – side kr 14.900,Siste side etter avtale. Per millimeter på annonseside kr 33,- (89 med bredde) Per millimeter på tekstside kr 33,- (58 med bredde)

Tidsskrift for Naturviterne

0165 Oslo Telefon: 22 03 34 00 Telefax: 22 03 34 01 E-post: post@naturviterne.no Bankgiro: 5010.05.99748 www.naturviterne.no SIDE 2 I NATURviteren I 03 I 2007 I

Trykk: Flisa Trykkeri AS Telefon: 62 95 50 60 Telefax: 62 95 50 61 E-post: produksjon@flisatrykkeri.no

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gies det 15 prosent rabatt! Annonseformater: 1/1 side 184b x 260h 1/2 side 89b x 260h 1/2 side 184b x 127h 1/4 side 89b x 127h 1/4 side 184b x 61h Kostnader ved sats og repro belastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser. Stillingsannonse: kr 3.500,Alle priser er uten mva. Forsidefoto: Swecos miljøavdeling i fri utfoldelse. Foto: Vera S. Graasten Holt


INNHOLD

I TEMA Naturviterjobbene

Hvem har drømmejobben? spurte vi medlemmene og ble gledelig overrasket over alle svarene vi fikk. Det er tydelig at mange naturvitere synes de har skutt gullfuglen i form av spennende oppgaver og et godt arbeidsmiljø. Les mer på sidene 12-24.

Side 12-24 I Drømmejobbene Side 25

I Naturviterne har et vekstpotensiale

Side 12-24

I nyheter Side 4-5 I Naturviterne vil møtes oftere Naturviterforum ga mersmak I Skråblikk Drømmejobben kommer sjelden rekende

Side 6

Side 5

Side 26-27

på ei fjøl

I På tariffsiden – Vi kan være optimistiske Side 10 I Jobbformidling og karriereprogram for naturvitere Side 7

Side 26-27

I Frøets sentralbank

I MEDLEMSSIDER Side 8-9 Side 32 Side 33 Side 34 Side 35 Side 36

I studentsider I tilsettinger I nye medlemmer I Personalia I HVem er hvem I Kurs og konferanser

Side 8-9 I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 3


Naturviterne vil Det var kø og lange ventelister for å komme med på Naturviterforum før jul. Nitti medlemmer deltok på samlingen som ble en stor suksess. Naturviterne fikk tydeligvis ikke nok av hverandre, nå er de i full gang med å danne nettverksamlinger for grupperingene skog, areal og miljø. Tekst og foto: Eva Alnes Holte – Vi er en organisasjon med et ganske tydelig verdigrunnlag. Når man er medlem hos oss, skal man også få tilbud om faglig aktivitet og mulighet for å utveksle erfaringer med andre naturvitere, sier generalsekretær Merete Skaug. – Naturviterforum og naturviternettverkene er viktige for å bygge naturviteridentiteten.

Få ”gamle travere” Kompetanse og samfunnets behov for naturvitere var tema for Naturviterforum som ble arrangert på Sundvolden utenfor Hønefoss i november. Gode forelesere, engasjerte medlemmer og hyggelig sosialt samvær medførte at det knapt var et kjedelig øyeblikk de to dagene forumet varte. Merete Skaug kan fornøyd slå fast at arrangementet var svært vellykket: - Vi har fått gjennomgående positive tilbakemeldinger både på det sosiale og faglige programmet, sier hun. – Dette er ekstra hyggelig siden bare et mindretall av deltakerne var tillitsvalgte og ”gamle travere” i slike sammenhenger. Over to tredjedeler av de fremmøtte har sjelden eller aldri vært med på sentrale arrangementer.

Uformelle møter I evalueringen av forumet, oppgir absolutt alle at de gjerne vil være med på flere møter i Naturviternes regi. Naturviterforum skal bli en årlig foreteelse. Neste arrangement vil også gå av stabelen sent på høsten. Medlemmene vil få informasjon om dette i god tid. Men de behøver ikke vente så lenge før neste gang de treffes: Allerede 27. februar skal gruppen ”Miljø” ha sin nettverksamling, en måned senere er det ”Areal”s tur og 17. april samles ”Skog”. Nettverksmøtene vil foregå i Oslo og sekretariatet skal stå for den praktiske gjennomføringen. – Dette dreier seg om helt uformelle samlinger med et faglig innhold. Kartlegging av miljøparametre og fokus på utarbeiding av klimaplaner vil være ett felles tema for alle tre seksjonene på det første møtet, opplyser Merete Skaug. – Vi ser at medlemmene har ønske om faglig påfyll og å bygge naturviternettverk. Samlingene skal være sosiale og faglige, vi håper dette skal bli noe naturviterne kan glede seg til. Det er alltid hyggelig å treffe kolleger, bli kjent med nye og møte igjen gamle kjente. Vi i sekretariatet synes også det fint å se medlemmene våre litt oftere!

Generalsekretær Merete Skaug kan fornøyd slå fast at Naturviterforum ble en stor suksess.

Ny bok: Naturens filosofi Hva er det med naturen som virker så tiltrekkende? Hvorfor velger så mange her i landet å reise på hytta for å koble av? Og hvorfor er det fremdeles så viktig for mange av oss nordmenn å feriere i enklere former, uten for mye utstyrsjag og luksuspreg? De verdenskjente filosofene Arne Næss og Henry D. Thoreau undrer seg over dette og annet mer generell livsfilosofi i boken Naturlig rik. Praktverket – for det er fyldig illustrert med flotte naturfotografier – gir et godt bilde av natursyn i Vesten, til ulike tider. Som en rød tråd helt fra antikkens Hellas og opp til våre dagers

SIDE 4 I NATURviteren I 01 I 2008 I

miljøbevegelse har likevel ideen holdt seg levende om at det beste er å leve i pakt med naturen og vise materielt måtehold. Idéhistoriker Mia Svagård har skrevet teksten og Bård Løken fotografert. Naturlig rik – Om norsk naturfølelsen med Arne Næss og utdrag av H.D. Thoreaus livsfilosofi. Kr 448, Thun Forlag.


møtes oftere Naturviterforum hadde kompetanse og miljøansvar som en rød tråd for det faglige innholdet. Engasjerte og dyktige forelesere sørget for å holde publikum i ånde. Du kan lese mer om foredragene på www.naturviterne. Her gir vi deg en liten smakebit: Sagt og hørt på Naturviterforum:

”Mens menn er flinkere enn kvinner til å se miljøutfordrin-

”Vi er helt avhengige av naturfaglig kom-

gene i en global sammenheng, er

petanse i fremtiden for å få til kunnskaps-

kvinner flinkere til å ta praktiske

basert innovasjon”.

grep og forsøke å g jøre noe med

Rikke Lind, statssekretær i Nærings- og

situasjonen.”

handelsdepartementet.

Einar Strumse, førsteamanuensis ved Høgskolen på Lillehammer

”Naturviterne kan oppnå noe for miljøet ved å få arbeidsplassen med på gunstige

”Danskene har g jort fornybar vind til

ordninger som fjernvare, kildesortering,

energi til en kjempesatsning. Sverige

god arealplanlegging, god kollektivtran-

har g jort veldig mye innen bioenergi.

sport for sine ansatte og kortreist mat.”

Norge har en stor utfordring når det

Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne.

g jelder CO2-håndtering, i dette ligger også betydelige forretningsmuligheter

”Når kommunene ikke ansetter folk med

for oss som industri. Men det stopper

miljøkompetanse fører det til at færre

liksom med de feiende flotte nyttårs-

miljøoppgaver blir utført i regional regi.

talene.”

Dessverre er det slik at kommunene over

Steinar Sundsbø, nærings-

lengre tid ikke har tatt seg råd til å an-

politisk direktør i Norsk Industri

sette naturvitere til naturviteroppgaver.” Lise Risstad forteller fra sin master-

”Mens det en periode var tøft for

gradsoppgave ved UMB

jenter å gå inn i Forsvaret eller jobbe på oljeplattform, vil ikke jen-

”Personer med kompetanse til å ivareta

tene dette i dag. De synes Knut

naturen vil bli ettertraktet i årene frem-

Jørgen Røed Ødegaard sier mye

over, men dere er nødt til å profilere dere

interessant og spennende, men

bedre.”

de vil ikke være som han. Da

Erling Krogh, førsteamanuensis ved UMB

heller en søt og sexy Siri Kalvig som har fått flere jenter til å

”Vi mangler evne til å verdsette naturen

studere meteorologi”

langsiktig, det er den kortsiktige gevin-

Camilla Schreiner, Univer-

sten som i dag veier tyngst.(-) Biologisk

sitetet i Oslo og Natur-

mangfold har estetisk verdi, men også

fagsenteret ROSE – The

markedsverdi.”

Relevance of Science

Professor Dag Hessen ved biologisk insti-

Education.

tutt, Universitetet i Oslo

Rikke Lind (bildet øverst) og Erling Krogh.

I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 5


Drømmejobben kommer sjelden rekende på ei fjøl SKRÅBLIKK

Vil jeg noen gang finne drømmejobben, vil kanskje noen sukke litt misunnelig når de leser om medlemmer i denne utgaven av tidsskriftet. Ja, det tror jeg faktisk at mange godt utdannende mennesker gjør en eller flere ganger i sin yrkeskarriere. Men drømmejobben er litt som å fortelle omverdenen om at man har funnet drømmepartneren. Forståelig for noen og helt totalt ubegripelig for andre. Drømmejobben handler vel så mye om innstilling og hvor man er i livet, som det handler om tittel, jobbinnhold og lønn. Som hodejeger gjennom snart åtte år, har jeg intervjuet mange hundre mennesker som har vært interessert i å få ny jobb. Ikke sjelden faller replikken

Av: Gro Møllerstad foto: Arkivfoto

”Dette vil være drømmejobben for meg”. Men før vi har kommet så langt, har de beste kandidatene gjort noe riktig. Jeg skal dele noen av mine observasjoner med leserne. De mest attraktive kandidatene har tenkt grundig gjennom om hvorfor de søker en jobb. De har ikke ”slengt” inn en søknad. Søknaden er godt gjennomarbeidet og inneholder svar på to spørsmål: Hvorfor søker jeg denne jobben? Hva er det ved min samlede kompetanse som gjør at jeg mener at jeg er kvalifisert? Søknaden er ikke en direkte opplisting av CVen. CVen er strukturert og ryddig satt opp. Den er lett å lese fordi den gir en god og informativ oversikt over kandidatens kompetanse. Den innholder også litt om hva kandidaten har av interesser utenom jobben. Husk at også CVen er skreddersøm.

De beste kandidatene har forberedt seg godt til intervjuet. Se på intervjuet som en idrettsprestasjon. Du har trent, du har varmet opp før du går inn, du er konsentrert og du har lyst til å vinne. Du har som regel bare en time på å overbevise om at du er den riktige personen for jobben. Det er for seint å kjenne at du er i gang - 45 minutter ut i intervjuet. Og for ordens skyld: Et fast håndtrykk og blikkontakt er avgjørende i vår kultur. Tenk godt gjennom hvilken historie du skal fortelle om deg selv. Mange virker uforberedte på å ”selge” seg selv som person. De tyr til en opplisting av CVen sin, men det er gammelt nytt for dem som sitter på andre siden av bordet. Hva motiverer deg? Hva er du stolt av? En god historie som illustrerer hvem du er. Kandidater med engasjement og humør har alltid et fortrinn.

Da er det bedre å se velstelt ut, enn det motsatte. En spesiell advarsel hvis du er intern kandidat til en jobb. Mange interne kandidater kommer rett fra kontorpulten iført slippers og krøllete skjorte. Husk at du konkurrerer med eksterne kandidater og at det ikke er sikkert at arbeidsgiver opplever det som ”et løft” å møte en intern kandidat med en ”loslitt” utstråling. I tillegg vil interne kandidater ofte oppleve at arbeidsgiver ”tror” han kjenner deg og dine kvalifikasjoner. Det er en sannhet med meget store modifikasjoner. Bruk intervjuet til å ”selge” deg på nytt. Be om nødvendig om å få bli håndtert som om du var en ekstern kandidat. Lykke til i jakten på drømmejobben!

Ikke være bevisstløs når det gjelder klær. Du skal ha flere menneskers totale oppmerksomhet i en time.

Se på intervjuet som en idrettsprestasjon, anbefaler Gro Møllerstad i rekrutteringsbyrået Hodejegerne. Hun møter stadig folk på jakt etter drømmejobben.

SIDE 6 I NATURviteren I 01 I 2008 I


På tariffsiden

Tariffordet

lønnsoverheng: Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over g jennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg dette (neste) året. Et eksempel: Avtales et lønnstillegg på fire prosent, og du får det ved årets begynnelse, blir det ikke noe overheng over til neste år i det hele tatt. Får du derimot lønnstillegget på fire prosent fra 1. juli, vil du i

realiteten bare ha fått to prosent i lønnstillegg dette året, hele året sett under ett, mens det blir et overheng på to prosent til neste år. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året. Denne måten å regne på g jøres for å få riktig tall for budsjettvirkningen av lønnsoppg jørene det enkelte året.

Lønnsutviklingen 2008:

Vi kan være optimistiske Naturviterne er ikke ferdig med å bearbeide alle opplysningene fra lønnsstatistikkundersøkelsen for 2007, men seniorrådgiver Hans Jørgen Sommerfelt (bildet) sier at tendensen er helt tydelig: Naturviterne har hatt en pen lønnsøkning.

Tekst og foto: Eva Alnes Holte De foreløpige tallene viser en lønnsøkning på over seks prosent i gjennomsnitt for Naturvitermedlemmene. Privat sektor ser ut til å ha gjort det aller best. I statlig sektor var det et svært stort overheng fra 2006 (2,9 prosent). I Naturviternes statistikk ble dette registrert som lønnsøkning allerede på 2006-statistikken (fordi opplysningene blir innhentet på slutten av året), noe som førte til høye tall i statistikken for 2006. For 2007 vil det registrerte tallet bli lavere, men sett under ett for disse to årene, er lønnsutviklingen i statlig sektor nesten like høy som i kommunal sektor.

Tar innpå staten I 2002 fikk akademikerne - og dermed også naturviterne – i kommunesektoren

gjennomslag for at all lønnsdannelse skal skje lokalt for denne stillingsgruppen. Fra dette tidspunkt har Naturviternes medlemmer i kommunal sektor stadig hentet innpå medlemmene i statlig sektor lønnsmessig. Kommunesektoren ligger nå ca 3,2 prosent under statssektoren, mens den i 2002 lå 9,1 prosent under. Naturviterne, og Akademikerne, har i flere år hatt som hovedkrav at lønnsdannelsen også i statssektoren i det vesentlige skal skje lokalt.

Norges Bank er jokeren Hans Jørgen Sommerfelt har tatt en titt i ”krystallkula” for å spå litt om reallønnsutviklingen dette året: - Det ser ut til at vi får litt mer penger å rutte med i år også, sier han. Han forteller at den forventede økningen i konsumprisindeksen, det vil

si gjennomsnittlig prisstigning, ligger på cirka 3 prosent. I Statsbudsjettet opererer de med 2,5 prosent økning, mens Statistisk Sentralbyrå antar en økning på 2,9 prosent og Norges Bank 3,25 prosent. Når det gjelder lønnsøkning anslår man i statsbudsjettet 5 prosent, mens Statistisk Sentralbyrå anslår 6,2 prosent og Norges Bank 5,75 prosent. Lønnsøkningen vil altså sannsynligvis bli høyere enn prisstigningen hvilket betyr at kjøpekraften øker.– En joker er Norges Bank som bestemmer styringsrenten. Dersom de vurderer reallønnsveksten til bli større enn det økonomien tåler, vil den kunne sette opp renten. Høyere styringsrente forplanter seg til dyrere lån for den enkelte og dermed lavere kjøpekraft igjen, sier Hans Jørgen Sommerfelt.

I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 7


naturviter-studenter

Nyttig jobbsøkerkurs - Kurset førte til at jeg nok vil tenke litt annerledes neste gang jeg skal søke jobb, sier Jon Anders Krokann ved Høyskolen i Hedmark på Evenstad. Han og 14 andre studenter deltok nylig på et jobbsøkerkurs i Naturviternes regi. Generalsekretær Merete Skaug var kursleder og forklarte studentene hva en arbeidsgiver legger vekt på i vurdering av søknader og i møte med jobbkandidatene. – Gjennomgangen var god og grundig, hun gikk systematisk ig jennom hvor vi finner jobber, hvordan vi skriver CV, søknad, hvordan vi forbereder oss til intervjuet og hvordan vi opptrer på intervjuet, forteller Krokann. Fikk dere noen a-ha-opplevelser ? Ja, jeg tror særlig CV- og søknadsbiten var viktig nytt for oss. Merete Skaug la stor vekt på at CVen må skreddersys den jobben vi søker. Det nytter ikke med en standard CV, slik jeg har trodd fordi jeg har ment at det er i selve søknaden jeg skal fokusere på jobben jeg ønsker å g jøre. Også i CVen må man vektlegge tyngst det som har relevans til jobben. Hvis man søker en utadvendt stilling, kan man g jerne liste opp personlige egenskaper og også legge ved et bilde av seg selv. Hvis man føler seg komfortabel med det. I selve søknaden skal man konsentrere seg om hvorfor man mener man er egnet til jobben og hvorfor man ønsker den aktuelle stillingen, sier Jon Anders Krokann.

Hvordan friste arbeidsgiveren? Førsteinntrykket på konferansen er viktig, det vet alle. Men hvordan kommer man så langt som til et jobbintervju? Naturviterne hjelper deg g jerne med å utforme en CV og søknad. På side 6 i dette nummeret gir Gro Møllerstad i rekrutteringsbyrået Hodejegerne deg også noen gode råd om hvordan du skal få napp – både inn til intervjuet og til å få jobben du ønsker deg.

Monica Musungu måtte kjempe for å få si utdanning. Foto: Erlend Vold Enget

Ønsker du også å gå på jobbsøkerkurs? Følg med på naturviterne.no og sjekk når kurset kommer til ditt studiested.

Veien ut av fattigdommen  

Studielånet er magert og husverten er ein

måtte dei selje ein jordlapp.

blodsugar, men tenk kor heldig ho er! Mange

 

– Han forstod eg ikkje kom til å g je meg

ville gått over eld for å få same moglegheit-

– Mor byrja med heimebrenning, og eg fort-

før eg var ferdig med dei fire åra, fortel ho

er. Blandt dei er Monica.

sette på ein billegare dagskole i Nairobi. Eg

beskjedent.

 

var glad likevel, seier ho til Naturviteren.

Tekst og foto: Erlend Vold Enget

 

Då Monica byrja studere hotell management

 

Ho budde hos ein alkoholisert onkel i Kari-

på college solgte faren to kyr, og samvitet

Monica (25) frå Kisumu ved Victoriasjøen vest

obangislummen, og g jekk til og frå skolen 20

gnog henne. Foreldras livsgrunnlag smuldra.

i Kenya har ti søsken. Til faren pensjonerte

km unna. Pengelaus g jekk ho sulten heile da-

Ho spurte aldri meir om pengehjelp. Trass

seg i 1995 jobba han i jernbana og mora

gen. Da onkelen drog heim til landsbygda, vart

manglande betaling fekk ho bli. Rektor la ut,

solgte fisk. Dette betalte skolepengane, men

ho og to brødre overlatt til Nairobis gater.

og ho tok eksamen.

nå var det slutt.

 

 

 

Spriten betalte skolen for dei tre. Utan

I 2004 fann ho ein hotelljobb etter sju månad-

Da Monica fekk high schoolplass på ein

husrom dreiv dei gatelangs, men fortsatte

ers jakt. Så vart faren giftdrept av grådige

internatskole 40 km unna, solgte faren likevel

skolegangen for å oppfylle foreldras draum.

slektningar på jakt etter eigedomen hans.

ei ku for å betale skolepengar. Utdanning er

 

 

nøkkelen ut av fattigdom! Dei sykla til skolen,

I 3. klasse måtte ho slutte att. Etter fire

- Eg står i g jeld til mor og far. Skolegangen til

men måtte snu fordi ho mangla bøker. Nå

veker på forkontoret til ein av leiarane, tidvis

to småsystre er mi nedbetaling, avsluttar ho.

lånte faren pengar, og ved slutten av året

gråtande i frustrasjon, fekk ho stipend.

SIDE 8 I NATURviteren I 01 I 2008 I


«Er du usikker på hvordan du skal utforme CV og søknad, så ikke nøl med å kontakte Naturviterne.»

Prøv deg som viking! Ragna Flatla (26) er nyutdannet naturforvalter fra UMB. Nå er hun ansatt som trainee i Vikinglaugets Traineeordning. I løpet av to år skal hun ha fått praksis i tre bedrifter i Innlandet/ Mjøsregionen. Dette er en vinn-vinn situasjon for begge parter: Ragna får verdifull arbeidserfaring, regionen får tilskudd av en kunnskapsrik person med lang utdannelse. Tolv bedrifter i Innlandet/Mjøsregionen utgjør Vikinglauget. Fjorten traineer deltar i ordningen og får prøve seg i tre forskjellige bedrifter, i tilsammen to år. Traineeordningen startet i 1999. Målet er å trekke høyt utdannede til regionen, det vil si personer med minst fire år fra universitet eller høgskole og med et ønske om å bosette seg på stedet.   Hver trainee får prøve seg åtte måneder i tre forskjellige bedrifter, i tilsammen to år. Innholdet i jobben vil variere ut fra bedriftenes behov og traineens kompetanse. Ragna har sin første modul i Trysil og Engerdal utmarksråd (gjennom Tretorget). Her jobber hun med et forprosjekt i skjæringspunktet nærings-/reiseliv og organisasjon/strategi. I tillegg kommer daglige gjøremål innen økonomi/administrasjon og viltforvaltning. I de neste modulene skal hun jobbe i Nortura og Eidsiva Energi. Gjennom fellesprogrammet er traineene også innom temaer som kommunikasjon, coaching, presentasjonsteknikk og prosjektledelse. - En spennende og ikke minst

Vikinglaugets traineer tar sats! F.v. Maria Wroldsen Narvesen (Eidsiva Energi), Ragna Flatla (Tretorget), Tor Even Kirkeby-Garstad (Moelven), Beate Brovig Auke (Norsk Tipping) og Gustav Gjestvang (Eidsiva Energi). Foto: Sturla Winther Johnsen

utfordrende første jobb, sier Ragna Flatla, tidligere leder for Naturviterstudentene.     Mer informasjon om traineeordningen finner du på www.vltrainee.no - søknadsfristen for å komme med på Vikinglaugets trainee-gruppe er 8. februar.

Yrke og Utdanning 2008 Er du i tvil om hvilken vei som fører til Rom – det vil si drømmejobben – kan det kanskje være en idé å oppsøke en utdanningsmesse? Målgruppen for Yrke og Utdanning 2008 er elever i videregående skole, ungdomsskolen, folkehøgskoler, studenter, lærere, rådgivere og foreldre. De siste årene har arrangøren Trondheim Messesenter også merket økende interesse fra voksne personer som søker videre utdanning og kurs. Messen avholdes på Lillestrøm 7.-9. februar, i Bodø 18.-19. februar og i Tromsø 21.-22. februar. I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 9


Jobbformidling og karriereprogram for naturvitere Naturvetareförmedlingen, som formidler naturvitere til offentlig og privat sektor, har fått en flying start i Sverige. Av: Erlend Vold Enget Naturvetareförmedlingen starta i juni 2007 som del av Sveriges Akademikerförmedling. De tilbyr individuelle karriereprogram, markedsfører naturvitere og formidler jobber fra sine seks lokalkontorer. Naturvetareförmedlingens oppdrag er todelt. Individuelle karriereprogram gis til medlemmer som vil skifte eller få jobb. Naturviternes kompetanse markedsføres kompetanse og formidler jobber.

Over 600 har meldt seg til det individuelt tilpassende karriereprogrammet. Dette har plass til 280. Resten tilbys jobbsøkerseminar mens de står på venteliste. - Karriereutvikling er viktig også for våre medlemmer, forteller Merete Skaug, generalsekretær i Naturviterne. - Dette kan innebære både utvikling på den arbeidsplassen man er på nå, eller ved å skifte jobb. Rådgivning i forbindelse med dette gjøres i noe grad i dag på vakttelefonen. Samtidig merker vi at det er et behov for dette i medlemsmassen, og vi arbeider med planer for å videreutvikle tilbudet. I den sammenheng følger vi med på hva andre organisasjoner gjør på dette området, også Naturvitareförbundet i Sverige. De gjør mye spennende, understreker Skaug. Les mer på www.naturvetareforbundet.se/naturvetareformedlingen.

Bruk vervekupongen på www.naturviterne.no - enklere blir det ikke! Flotte gavekortpremier: • 1 vervet: • 3 vervet: • 5 vervet: • 10 vervet:

verdi kr. 500,verdi kr. 2.000,verdi kr. 5.000,verdi kr. 10.000,-

Du kan samle poeng, eller ta ut premiene med en gang. All informasjon til den du verver om kontingentsatser, medlemsfordeler, elektronisk innmeldingsskjema, m.m., er tilg jengelig på www.naturviterne.no

INNMELDINGSSKJEMA TIL NATURVITERNE Ja, jeg melder meg inn i Naturviterne Navn………………………………………………… Adresse……………………………………………………………… Postnr……….……..Sted……………………………………………………….…………………………………………… Fødsels og pers.nummer…………………………………….e-post……………………………………………………… Telefon………………………………………….Arbeids/studiested……………………………………………………… Jeg samtykker med dette til at Naturviterne får adgang til å oppbevare og benytte opplysninger om meg knyttet til medlemskapet og saker der jeg engasjerer foreningen. ………………………………………………………………….. Sted, dato og signatur Skjema kan sendes til Naturviterne, Keysers gt. 5, 0165 Oslo eller til faks: 22 03 34 01

SIDE 10 I NATURviteren I 01 I 2008 I


Naturviter Jannicke Høyem, universitetslektor i friluftsliv ved Norges Idrettshøgskole

tema

Hvem har drømmejobben? spurte vi medlemmene og ble gledelig overrasket over alle svarene vi fikk. Det er tydelig at mange naturvitere synes de har skutt gullfuglen i form av spennende oppgaver og et godt arbeidsmiljø. Vi har utvidet sideantallet i bladet denne gang for å vise dere noe av alt det morsomme, interessante og samfunnsgavnlige en naturviter kan jobbe med. God lesning!

Naturviterjobbene I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 11


MEDLEMMER /0 TEMA: naturviterjobbene

Navn: Leif-Ove Olsen Utdanning: Master i naturforvaltning ved UMB Jobb: Skog- og utmarksforvalter Arbeidssted: Leirfjord kommune

Navn: Espen Fjeldstad Utdanning: Master i naturforvaltning ved UMB, basiskurs i naturoppsyn, kurs i arktisk marinbiologi UNIS Jobb: Naturforvalter og arealplanlegger Arbeidssted: Frogn Kommune

Passer på viltet

Sommeren på Svalbard

Han er pappa til to små barn og gjør som småbarnsforeldre flest: Stresser av sted mellom barnehage og jobb og hjem. Jobben hans er imidlertid ikke helt A4.

Espen Fjeldstad kan ikke tenke seg noen fetere jobb enn å være feltinspektør på Svalbard. Det var han i fjor sommer og det topper all tidligere yrkeserfaring. - For alle som elsker Svalbard og har interesse for bevaring av natur og kulturminner er dette jobben over alle jobber, sier han.

Leif-Ove Olsen

Espen Fjeldstad

Leif-Ove Olsen har ansvaret for alt av viltforvaltning i kommunen – alt som har med skog, skogsdrift og tiltak i skobruket. Det liker han godt: - Jeg håper jeg får fortsette etter at vikariatet går ut 1. september også. Kollegene mine er enestående og jeg har følt meg velkommen fra første stund, sier Leif-Ove som tidligere jobbet halvannet år i nabokommunen Vefsn som formann i parkavdelingen - også det en trivelig jobb!

Feltinspektørtjenesten utføres av tre feltlag av en polititjenestemann og en tjenestemann med naturfaglig bakgrunn. Lagene tjenestegjør i felt med base i Sysselmannens hytter ulike steder på øygruppen. Feltlagene utfører blant annet oppsyn og kontroll med turisme, ferdsel og kulturminner, faunaregistreringer, nødvendig vedlikeholdsarbeid på Sysselmannens hytter, samt andre praktiske oppgaver. Det aller meste av virksomheten er basert på bruk av åpen båt med stor utenbordsmotor. Tjenesten varer i to måneder på sommeren.

SIDE 12 I NATURviteren I 01 I 2008 I

Espen Fjeldstad har jobbet i fire sesonger som guide på Svalbard.


TEMA: naturviterjobbene

Navn: Espen Larsen Utdanning: Bachelor of Journalism ved Carleton University i Ottawa, Canada. Master of Science i Environmental Change and Management ved University of Oxford, UK. Jobb: Kommunikasjonsrådgiver Arbeidssted: Statens Forurensningstilsyn (SFT)

Byråkrat uten byråkrati - Det er mange grunner til at dette er min drømmejobb, sier Espen Larsen og peker på de kanskje viktigste først: Journalisten og naturviteren er lykkelig over muligheten til å jobbe med miljøvern. At miljøinteresser har økt betydelig siden han begynte i SFT for snart fire år siden, gjør jobben ekstra spennende. Det er nok ikke alle som vet hvor mange sider av miljøvern vi jobber med, vi er Espen Larsen med på veldig mye! Som nasjonalt kontaktpunkt for FNs klimapanel (IPCC) har det vært et hektisk år på klimafronten. Vi har en haug av utfordringer foran oss i jobben med å hindre at miljøgifter sprer seg i naturen, og vi skal også styrke det internasjonale arbeidet vårt. Vi har mye miljøkompetanse her hjemme som kan bidra til å løse miljøproblemer i andre land. Som kommunikasjonsrådgiver med både informasjonsfaglig og miljøfaglig utdannelse har jeg en kompetanse som iallfall ikke er blitt mindre etterspurt. Bevisstheten om at man ikke oppnår resultater uten god kommunikasjon er høy på alle nivåer og i alle seksjoner i SFT, og jeg opplever at folk synes det er meningsfylt å skulle formidle arbeidet de gjør for omverdenen. Statens Forurensningstilsyn får en ganske detaljert oppdragsliste fra departementet over oppgaver som må skal løses. – Men når det kommer til hvordan vi skal løse oppgavene, kan vi bestemme mye selv. SFT er i det hele tatt en ganske demokratisk arbeidsplass med betydelige ambisjoner på miljøets vegne. Jeg er byråkrat uten en byråkratisk hverdag og det passer meg utmerket!

Navn: Helge midttun Utdanning: Forstkandidat med driftsteknikk hovedfag ved NHL 1982 Jobb: Halv stilling som prosjektleder Arbeidssted: Bioreg Hadeland og Grønne Energikommuner

Globalt og lokalt Som prosjektleder i Bioreg Hadeland skal Helge Midttun fremme bioenergisatsningen på stedet og samtidig bidra til at regionen er en demonstrasjons- og kompetanseregion innenfor bioenergi. Habiol åpnet nylig egen biodieselstasjon på Hadeland og Helge Midttun var der selvfølgelig for å fylle tanken med 30 prosent biodiesel.

Når dette leses er han i tillegg engasjert av Grønne Energikommuner til å være med på bidra til at de 22 kommunene i prosjektet lager gode energi- og klimaplaner samtidig som de følger opp disse gjennom praktisk handling. - Arbeidet er i et spennende skjæringspunkt mellom det temaet som står høyest oppe på dagsordenen akkurat nå; nemlig globalt klima, og lokal handling i konkrete bioenergianlegg og andre konkrete tiltak knyttet til lokalsamfunnet, mener han. Likevel, selv om dette er Helges drømmejobb, er han ikke blind for realitetene: - Jobben har store utfordringer. Politikerne bruker hele tiden fagre ord om at Norge skal være et foregangsland på området, men gir oss bare middels gode rammevilkår. Det krever veldig stor innsats lokalt for å få til konkrete prosjekter. På mange måter er dette dårlig ressursutnyttelse – masse arbeid for forholdsvis beskjedne resultater. Dette er frustrerende når en har kunnskap om de store utfordringene vi har og hva slags dramatiske endringer i klimaet vi står overfor fremover, påpeker han.

I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 13


MEDLEMMER /0 TEMA: naturviterjobbene

Navn: Stine Dahlen-Kvalvaag Utdanning: Økonomi og samfunnsfag på NLH på Ås 1989. Arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen og Anvendt organisasjonspsykologi samme sted. Jobb: Selvstendig næringsdrivende innen coaching på leder- og teamutvikling

Navn: børje svensson Utdanning: Agronom (MSc) ved SLU i Uppsala. Internasjonal birøkt og tropisk landbruk. Biologi og økologi ved Universitetet i Uppsala. Jobb: Jordbrukssjef Arbeidssted: Forsand kommune, Rogaland

Coachen

Unik nærkontakt

Stine Dahlen-Kvalvaag mener hun selv er et godt eksempel på utsagnet ”Mange veier leder til Rom”.

Børje Svensson er ikke redd for å reise ut for å finne faglige utfordringer.

Stine Dahlen-Kvalvaag coacher og observerer.

For snart tjue år begynte hun på den dahetende Landbrukshøgskolen for å studere økonomi og samfunnsfag. – Åsutdannelsen min viste seg å være brukbar til så mangt sier hun. – Jeg merker at bakgrunnen min gir dem jeg jobber for trygghet. For fem år siden startet Dahlen-Kvalvaag sitt eget firma hvor hun driver lederutvikling og teamutvikling gjennom coaching. Hun kjører også kurs gjennom BI og bistår bedrifter og organisasjoner i strategiske og personalmessige utviklingsprosesser. – Dette er min drømmejobb fordi den utfordrer meg og jeg får brukt meg selv på en god måte. Jeg får masse energi av å jobbe så tett innpå mennesker og bedrifter og oppleve at de finner nye løsninger og ny inspirasjon i sin hverdag.

SIDE 14 I NATURviteren I 01 I 2008 I

Børje Svensson i en tidligere jobb inspirerer kvinnegrupper i Tanzania med birøkt.

– De siste 20 årene har jordbruksveiledningen gått fra det offentlige til det private. I Sverige finnes det ikke offentlige jordbrukssjefer. Nærkontakten mellom bønder og offentlig rådgivningstjeneste er unik i det norske samfunnet, mener han. 55 år gammel opplevde han at han ikke fikk jobb etter utdanning i Sverige. Da var det en befrielse å bli ønsket velkommen av norske myndigheter: - Selv om både familie og gårdsbruk og firma står foran en avvikling i Sverige, er det en stor oppmuntring å ha fått en så viktig jobb i Norge, sier han. Når man i tillegg, som Børje Svensson, har mulighet til å jobbe i den ”fantastiske naturen mellom fjord og fjell i Forsand kommune” føler man seg ikke så lite privilegert. – Tenk dere selv å få reise på befaring til et lite gårdsbruk i Lysefjorden innunder Prekestolen eller Kjerag! Men utfordringer er det også mange av i det norske samfunnet og vårt svenske medlem skulle gjerne ha sett noen lettelser innen norsk lovgivning, konsesjonsordninger, dispensasjonsordninger og ikke minst det nynorske språket!


TEMA: naturviterjobbene

Navn: Raghnild Sperstad og Siri Svendgård-Stokke Utdanning: Jord- og plantefag ved NLH. Pedologi, mikropedologi og jordmineralogi ved Universitetet i Gent, Belgia. Jobb: Begge er overingeniører Arbeidssted: Norsk Institutt for skog og landskap

Ragnhild Sperstad til venstre (beige skjorte) og Siri SvendgårdStokke.

Navn: kjell huseby

Utdanning: Naturforvalter fra 1976 – landets første naturforvalterkull!

Jobb: Avdelingsleder Arbeidssted: Miljørådgivning i Sweco Grøner

Forener teknikk og miljø - Vi løser miljøutfordringer hver eneste dag, sier Kjell Huseby i rådgivningsselskapet SWECO Grøner hvor han er avdelingsleder. Huseby har fulgt miljøarbeidet i Norge fra den gang naturviterne var en ”sjelden fugl i samfunnet og det bare var offentlig sektor og NGOere som var opptatt av miljvern” og fram til i dag da man finner naturvitere i mange nøkkelposisjoner og hvor miljøvern også står høyt på prioriteringslista blant private aktører. – Nå er vi kanskje flere privatansatte miljøvernarbeidere enn offentlige? undres han. Selv begynte han i det private SWECO Grøner for seks år siden. SWECO skal Kjell Huseby levere løsninger som forener teknikk og miljø. – Vi er opptatt av ren luft og rent vann, bedre og tryggere boliger og arbeidsplasser, tryggere trafikk, mer miljøvennlig energi og lønnsom produksjon, reklamerer Huseby fornøyd. Han er også tilfreds med at SWECO snart blir klimanøytrale på egne reiser. – Tror vi er det første konsulentselskapet som blir det, sier han. – Dessuten er SWECO det selskapet som har ansatt flest biologer og naturforvaltere.

I dybden Du må grave langt ned i gjørma for å finne diamanter, sies det. Ragnhild Sperstad og Siri SvendgårdStokke synes jorda i seg selv er interessant nok. De to kartlegger jordsmonnet og tilrettelegger opplysningene for dem som søker kunnskap om hvor forholdene ligger til rette for dyrking av poteter, gress og korn. - For oss er dette drømmejobben uten tvil, skriver Siri Svendgård-Stokke. – Vi har vært mye på feltarbeid i det siste og det trives vi godt med. Norsk Institutt for skog og landskap har ansvaret for denne kartleggingen i Norge. Femten personer i landet driver med jordkartlegging – deriblant altså Stokke og Sperstad. Om lag femti prosent av all dyrket mark i Norge er nå kartlagt. Under feltarbeidet bruker jordkartleggerne en håndholdt felt-pc med ortofoto og annen relevant kartinformasjon som berggrunnskart, kvartærgeologiske kart, høydekurver og så videre. De borer seg ned til en meters dybde eller ned til fjell og vurderer blant annet jordas tekstur, helling, innhold av stein og blokk. Tilbake på kontoret, tilrettelegger de dataene i form av temakart. De forskjellige kartene går inn i ulike modeller som sammen med klimadata viser egnethet for potet, gras og korn – alle med og uten vanning – og erosjonsrisiko, vannlagringsevne og så videre. De to overingeniørene har begge funnet jobber som passer perfekt til den utdannelsen de har tatt. Ett av fagene var pedologi og Siri Svendgård-Stokke forklarer gjerne hva dette betyr: - Pedologi kan defineres som læren om jord og om hvordan jorda dannes og utvikles under innflytelse over tid av de ulike jordsmonndannende faktorene som klima, opphavsmateriale, topografi, mennesket, dyr og vegetasjon, sier hun. I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 15


MEDLEMMER /0 TEMA: naturviterjobbene

Navn: rune garberg Utdanning: Bachelorgrad i Naturforvaltning samt årsstudium i Geografiske informasjonssystemer og årsstudium i Natur- og kulturminneoppsyn Jobb: Natur- og miljøforvalter Arbeidssted: Hitra kommune

Navn: Carl Erik Kilander Utdanning: Skogbrukskandidat fra NLH pluss diverse etterutdanningskurs Jobb: Seniorrådgiver Arbeidssted: ved Statens naturoppsyn (SNO) som utg jør tilsynsdelen av Direktoratet for naturforvaltning

Naturen som arbeidsplass

Her er Carl Erik Kilander i gang med å blinke eikeskog ved Birkelandsvann naturreservat i Sogndalen kommune. (foto: SNO)

Natur- og friluftsinteresserte Carl Erik Kilander stortrives som seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO).

Målbevisste Rune Helt siden han gikk på ungdomsskolen har Rune Garberg (25) visst at han ville jobbe med naturforvaltning.

– Jobben byr på mange spennende faglige utfordringer og stor frihet i planleggingen av arbeidsutførelsen, sier han. At han får være mye ute i det fri er også et stort pluss. Han liker godt å jobbe sammen med andre SNO-kolleger i spennvidden mellom hav og høyfjell. – Vi får mye frisk luft og mange flotte naturopplevelser, sier han. – I denne jobben får jeg brukt veldig mye av det jeg har lært i utdannelsen og i mitt tidligere arbeidsliv. Arbeidet gir stor faglig bredde og spenner fra økologiske, praktisk, tekniske og økonomiske problemstillinger til spørsmål innen juss, politifag, organisasjon, kommunikasjon og tidvis litt konflikthåndtering, sier Carl Erik Kilander.

Navn: marte kittilsen Utdanning: Hovedfag i biologi Jobb: Førskonsulent Arbeidssted: Seksjon for miljøstatistikk i Statistisk sentralbyrå

Jobb med utviklingsmuligheter Hun motiveres av at produktene de leverer er etterspurte og at de er med på å danne grunnlag for miljøvennlig forvaltning av naturressursene.

Marte Kittilsen

At jobben ser ut til å romme mange muligheter for utvikling både gjennom kurstilbud og varierte arbeidsoppgaver, er også et stort pluss for Marte Kittilsen. – Jeg føler at jeg får brukt meg selv både personlig og faglig, sier hun. Arbeidet hennes går blant annet ut på å beregne utslipp av klimagasser og helse- og miljøfarlige kjemikalier i Norge. – Dette er både spennende og utfordrende og jeg får god nytte av mine kunnskaper som naturviter med hovedfag i biologi.

SIDE 16 I NATURviteren I 01 I 2008 I

Rune Garberg

Veien fram til drømmejobben i Hitra kommune ble lengre enn han trodde, men i dag priser han seg lykkelig for at han tok et par ekstra studieår. - Etter tre år og oppnådd bachelorgrad i naturforvaltning, innså jeg at arbeidsmarkedet var veldig tøft, forteller han. Rune Garberg bestemte seg derfor å ta et ekstra år med studier, og flesket like godt til med to årsstudier på ett år. Da fikk han endelig stillingen som natur- og miljøforvalter i Hitra kommune. – Denne jobben er kanskje ikke ansett som den mest spennende av folk flest, men for meg er dette selve drømmejobben, sier han selv og forteller om et svært variert spekter av arbeidsoppgaver: Skog, motorferdsel, viltforvaltning, forurensning, forvaltning og myndighet av spredte avløp, kulturminner og mye mer. – Siden jeg begynte i fjor sommer, er jeg blitt kjent med mange interessante mennesker, både kunder og kolleger. Kan man egentlig ha det bedre?


TEMA: naturviterjobbene

Navn: Trine lise sørensen Utdanning: Naturvitenskap med hovedvekt på akvatisk økologi ved UMB på Ås. Ett år praktisk-pedagogisk utdanning ved NTNU. Jobb: Avdelingsingeniør/felthydrolog Arbeidssted: NVE innen hydrometri

Navn: Nat Mead Utdanning: Bachelorgrad med vekt på biologi, botanikk og geologi ved Alfred University i delstaten New York. Sogn Jord- og Hagebruksskule. Jobb: Hagebrukslærer Arbeidssted: Sogn Jord- og Hagebruksskole

Frihet i vassdragene

I norsk jord

Trine Lise Sørensens jobb går ut på å følge opp målestasjonene ute i elvene i Norge.

Kjærligheten førte Nat Mead fra delstaten New York i USA til Norge i 1982. Seks år senere oppdaget han Sogn Jord- og Hagebruksskole og søkte seg inn som elev der. Nå har han vært lærer ved skolen i atten år og stortrives fremdeles. Nat Mead (til venstre) på padletur med sin gode venn Greg Newth som var i Sogn på kurs på “Meads” skole i fjor sommer.

Trine Lise på dypt vann. Fra flommen i sommer, ved en liten stasjon utenfor Larvik.

Hun måler vannføringen, kontrollerer dataene og sørger for vedlikehold og opprettelse av stasjoner. – Dette er en kombinert ute- og innejobb som passer meg ypperlig. Jeg liker det praktiske arbeidet og jeg setter pris på den store friheten jeg har, sier hun. Etter fullført utdanning jobbet hun to år som anleggsgartner i Trondheim. I juni 2007 fikk hun jobben som avdelingsingeniør hos NVE innen hydrometri. Her er hun felthydrolog med feltområde i Trøndelag.

Skolen har landslinje i økologisk landbruk. Da Nat Mead begynte som lærer der i 1989, hadde han ansvaret for økologisk grønnsakproduksjon på gården med undervisning i økologisk jord- og plantekultur. - Det har vært spennende å følge med på økologisk landbruk i Norge - fra sin spede begynnelse med 40 gårder som drev med dette til i dag hvor over 2000 gårder driver økologisk, sier han. Nat Mead har alltid likt å være ute i naturen og hente krefter og spenning der. Etter studiene i USA, jobbet han i flere år som instruktør i padling, sykling, fjellklatring og fjellvandring. Han var sertifisert langrennsinstruktør og – eksaminør. Samme året som han traff sin nåværende kone bestemte han seg for at han ville jobbe med økologisk landbruk og pedagogikk. Han fikk god praksis gjennom fem år på to økologiske gårder der han arbeidet med økologisk grønnsaksproduksjon og -foredling. Lite visste han den gang at han skulle ende opp i vakre Sogn og undervise norske elever. I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 17


MEDLEMMER /0 TEMA: naturviterjobbene

Navn: Jannicke Høyem Utdanning: Cand.mag. i biologi og naturforvaltning ved NLH på Ås. Mellom- og hovedfag i friluftsliv ved Norges idrettshøgskole. Jobb: Universitetslektor i friluftsliv Arbeidssted: Norges idrettshøgskole

en spennende faktor - I min jobb får jeg jobbe ikke bare med natur, men også med mennesker i natur – og dette er trolig de mest uforutsigbare og spennende faktorene som finnes, mener Jannicke Høyem. Høyem er universitetslektor i friluftsliv ved Norges idrettshøgskole. Hun har dels undervisning på deltidsstudiene i friluftsliv, for studenter som tar etter- og videreutdanning i friluftsfaget, og dels forsknings- og utviklingsarbeid. – Jobben gir meg mulighet til å jobbe både teoretisk og praktisk med et fagområde som er ungt og i stor utvikling. Dette synes jeg er svært inspirerende, sier Jannicke Høyem.

Utvikler ny næring Robijne Verstegen er daglig leder og første ansatt i Ryfylke Bioenergi – selskapet som startet Vestlandets største flisproduksjonsanlegg. Det var modig gjort av dem som i sin tid startet Ryfylke Bioenergi, mener hun.

Jannicke Høyem

Navn: Robijne Verstegen Utdanning: VK 1 gartner på Vea i Moelv. 4-årig høyskoleutdanning innen skog og naturforvaltning i Nederland. Økonomi- og ressursforvaltning ved UMB på Ås. Jobb: Daglig leder Arbeidssted: Ryfylke Bioenergi

Modig fordi biovarmekundene ennå ikke er på plass i store nok mengder. Som første ansatt har hun bygget opp det administrative systemet i selskapet fra bunnen av. Hun synes hun lærer noe nytt hver dag. – Jobben min er med på å redusere klimaproblemene. Jeg er så heldig at jeg har oppdragsgivere som er veldig tydelige på at de setter pris på meg og arbeidet jeg gjør. Det er givende å få være med på å utvikle en helt ny næring i Rogaland. Robijne Verstegen har et stort nettverk å spille på i jobben sin. Hun var i mange år ansatt hos fylkesmannen i Rogaland som fylkesskogmester med næringsutvikling innen skog og tre som spesialfelt. – Skogbrukssjefene er ivrige på bioenergi og det er en fryd å bygge opp biovarmemarkedet i fylket sammen med dem, roser hun. Fra juni i fjor til juni år jobbet hun som informasjonsleder på Energigården på Brandbu. Også dette ga henne mye nyttig kunnskap i forhold til det hun arbeider med i dag. SIDE 18 I NATURviteren I 01 I 2008 I

Robijne Verstegen


TEMA: naturviterjobbene

Navn: Kristine Lien Skog Utdanning: Naturforvalter fra UMB Jobb: Rådgiver Arbeidssted: Riksrevisjonen

Rapporterer til Stortinget - Jeg lærer noe nytt hele tiden, både faglig, metodisk og om å samarbeide med andre. Det er morsomt, sier Kristine Lien Skog som er rådgiver i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon.

Navn: Petter Kaald Utdanning: Grunnkurs i skogbruk og skogbrukerkurs på Finsås. Skogteknikerkurs på Steinkjer. Utmarkstekniker på Evenstad. Yrkesjegerutdannelse, Øster-Malma i Sverige. Jobb: Naturoppsyn Arbeidssted: Statens Naturoppsyn i Finnmark med kontorsted Lakselv

Verdens fineste lunsjrom! Man trenger ingen strøken kantine når man kan innta nistematen på en rullesteinstrand, under et fuglefjell eller på fjellet mens man følger med på et revehi med valper.

Kristine Lien Skog

Riksrevisjonen har ansvaret for å kontrollere at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak og forutsetninger på en god måte. Mens regnskapsrevisjonen kontrollerer de økonomiske disposisjonene, evaluerer forvaltningsrevisjonen om det statlige virkemiddelsapparatet blir forvaltet på en effektiv og målrettet måte. De rapporterer direkte til Stortinget. Kristine Lien Skogs jobb er å evaluere prosjekter primært rettet mot Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Hun forteller at hun har deltatt i en forvaltningsrevisjon om biologisk mangfold og forvaltning av statlige verneområder, og i en evaluering av virkemidler rettet mot næringsutvikling i landbruket. Nå skal hun i gang med å koordinere utarbeidelsen av en veileder for hvordan Riksrevisjoner i hele verden kan evaluere forvaltningens klimapolitikk, implementering og effekter av internasjonale avtaler og markedsmekanismer. Det er 12 land med i arbeidsgruppen. Hvorfor synes Kristine Lien Skog at dette er drømmejobben? – Jo, fordi det er faglig relevant, vi har stor frihet knyttet til å foreslå, delta i og utforme prosjekter, vi jobber tett sammen i prosjekter som er tverrfaglig sammensatt og det er ekstra inspirerende å rapportere direkte til Stortinget der vi finner forbedringspotensiale i forvaltningen. Jeg lærer noe nytt hele tiden både faglig, metodisk og om å samarbeide med andre. Det er morsomt!

Petter Kaald

Petter Kaalds jobb byr på den ene flotte naturopplevelsen etter den andre og han påstår at han aldri har vært lei en eneste dag på 20 år. Statens Naturoppsyn i Finnmark dekker hele fylket over mot Troms. De har tilsyn og skjøtsel i alle verneområder, det vil si fem nasjonalparker og om lag 90 reservater. Kaald og hans kolleger har ansvaret for all skadedokumentasjon av regn og bufe, det samme gjelder registrering og taksering av rovdyr som bjørn, ulv, gaupe og jerv. De driver også lakseoppsyn langs finnmarkskysten. - I et såpass ”motorisert” fylke som Finnmark kan motorferdselsoppsynet by på utfordringer. Her kan det oppstå situasjoner som ikke er så trivelige, men disse er heldigvis sjeldne, opplyser Kaald og forteller at de er godt utstyrt med flotte båter til indre kyst samt en 37 fot båt til ytre kyst og lengre oppdrag. - I jobben vår får vi oppleve ting som de færreste andre gjør og vi kommer til steder hvor det knapt har vært folk tidligere, sier Petter Kaald. – Er det rart jeg synes dette er drømmejobben? I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 19


MEDLEMMER /0 TEMA: naturviterjobbene

Navn: Arvid Hagen Utdanning: 3-årig studium i skogfag på Høgskolen i Gjøvik, studiested Brandbu. Videreutdanning i GIS på samme sted, men med studiested Gjøvik. Jobb: Skogrådgiver Arbeidssted: landbrukskontoret i Ringerike og Hole

Utejobb som inspirerer Arvid Hagen elsker å fiske og å være ute i skog og mark. For ham går jobb og hobby over i hverandre. Som skogrådgiver jobber han mye med fiskesaker. Når markasaker dumper ned på kontoret hans, må han ut og sjekke forholdene, og det er ikke ham imot! – Er jeg ikke heldig? spør han. Hagens arbeidsoppgaver er føring av skogfond, markasaker, fiskestell og bioenergi. – Jeg ønsker at bioenergi i mye større grad skal utnyttes. Det er derfor motiverende å kunne jobbe med saker som dreier seg om dette, sier han. At han har fått jobb i sin hjemkommune, gjør ikke akkurat trivselen mindre. I tillegg til at arbeidplassen ligger perfekt til for ham og innholdet i jobben også er midt i blinken, forteller han om et svært trivelig arbeidsmiljø på landbrukskontoret i Ringerike og Hole.

Arvid Hagen

Navn: Liv Byrkjeland Utdanning: 2-årig naturressursfag på Sogn og Fjordane Distriktshøgskule • 1-årig påbyggingsår på Sogn og Fjordane Distriktshøgskule • Cand scient ved Universitetet i Bergen • Dr. grads stipendiat ved Havforskingsinstituttet/Universitetet i Bergen Jobb: Naturhistorisk konservator Arbeidssted: Sogn og Fjordane

Natur og kultur hører sammen Enten er mennesket påvirket av naturen, eller så er naturen påvirket av mennesket. Tenk bare på landbruket – er det natur eller kultur? spør Liv Byrkjeland. Hun vil ikke påstå at hun har drømmejobben, men at hun har en jobb som både er sjelden og interessant – det er hun sikker på! Liv Byrkjeland jobber som konservator i naturhistorie på fire kulturhistoriske museum i Sogn og Fjordane. Hennes hovedarbeidsområde er å integrere natur og kultur i formidling, forskning og dokumentasjon. Når dette skrives, jobber hun med å få finansiert en realfagsatsning i undervisningopplegget på museeene. – Museene i Sogn og Fjordane ønsker å gå i bresjen for at kulturhistoriske museer i Norge skal bli bedre på naturfag. Natur og kultur hører sammen og bør ikke vere atskilte tema, sier hun. - Enten er mennesket påverket av naturen, eller så er naturen påverket av mennesket. Tenk bare på landbruket, er det natur eller kultur? Teknologi ? Er ikkje lokalsamfunnet et resultat av både natur, kultur og tradisjon? Trenger vi ikke kunnskap om både natur og kultur for å utvikle bærekraftig næringsutvikling? Myndighetene ønsker et realfagløft i samfunnet. Museene kan bidra til dette, mener Liv Byrkjeland og forteller at alle skolene i Sogn og Fjordane nå bruker museene aktivt i undervisningen. – Det er viktig at museene kan få utvikle gode opplegg der kunnskapsmålene blir formidlet på en engasjerende måte og med vekt på lokalhistorie, realfag og miljøkunnskap.

Liv Byrkjeland SIDE 20 I NATURviteren I 01 I 2008 I


TEMA: naturviterjobbene

Navn: Fransisco Granados Utdanning: Cand.agric. fra Universitetet i Córdoba (Spania) Jobb: Ansvarlig for fagområdet grønnsaker friland Arbeidssted: Vestoppland forsøksring

Navn: Erik Haugen Utdanning: Forstkandidat, skogøkonomi fra NLH i 1985 Jobb: Kommunikasjonsrådgiver Arbeidssted: Fylkesmannen i Hedmark

Den grønne ringen

Høyt og lavt i hedmark

Fransisco Granados jobber i Vestoppland forsøksring som dekker områdene Toten, Gjøvik, Land og Hadeland.

Han har valgt seg en utpreget sosial jobb hvor han vanker ut og inn i mange forskjellige miljøer.

Fransisco Granados

Han er ansvarlig for feltet grønnsaker friland og synes han har vært heldig: - Både faglig og sosialt er denne jobben veldig tilfredsstillende. Jeg synes mitt daglige arbeid inneholder det meste en ”sivilagronom” kan ønske seg – både forsøksarbeid, veiledning på felt og gårdsnivå, gårdsbesøk, prosjekt, kurs og fordrag og rapportering, sier han.

Erik Haugen beskriver jobben sin som et ”landhandleri” med oppgaver. Som kommunkasjonsrådgiver hos Fylkesmannen i Hedmark er han med på alle ledermøtene som han også setter opp sakslister til og skriver referater fra. Han er ansvarlig for nettpubliseringen på jobben og han leder Fylkesmannens kriseinfoenheter og kriseinformasjon. Erik Hau- Velferdstur Åkersetra, Ringsaker kommune august 2005. Erik Haugen organiserer og deltar på gen (til venstre) takker lederen av Fylkesmannens møter med Hamar naturskole, Knut Monsen, kommunene, han godkjenfor orientering om leirskolen. ner honorære konsuler og han står for organiseringen når statsråder, stortingskomiteer, høyesterett og andre delegasjoner besøker fylket. Han har også mange fingre med i spillet ved organiseringen av kongelige besøk i fylket.

Fra husdyr til gassteknologi Liv Lønne Dille jobbet i husdyrnæringen i 14 år før hun beveget seg over i gassteknologibransjen. Nå er hun kommunikasjonsleder i Gassnova SF som er et nyopprettet statsforetak. Foretaket skal jobbe med CO2håndteringsutfordringene i Norge og Liv Lønne Dille synes hun er havnet ”midt i smørøyet”: – Det er jo litt snålt at en naturviter er i dette miljøet, men ikke desto mindre spennende! Vi jobber med statens interesser knyttet til Liv Lønne Dille CO2-håndtering og dette innebærer både teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon og lagring av CO2, forteller hun.

Navn: Liv lønne Dille Utdanning: Husdyrlinja ved UMB og Master of Management ved BI – innenfor informasjon, kommunikasjon og ledelse Jobb: Kommunikasjonsleder Arbeidssted: Gassnova SF

I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 21


MEDLEMMER /0 TEMA: naturviterjobbene

NAVN: Kjetil Bjørklid Utdanning: Sjøaspirantskole, styrmannsskole, Statens skogskole på Steinkjer, Skogteknikeren samme sted, utmarksteknikeren på Evenstad Jobb: Utmarksfullmektig/Field Inspector Arbeidssted: Statskog/Fjelltjenesten

Sjømannen som ble landkrabbe Utmarksfullmektig Kjetil Bjørklid mener han har vært ”ubegripelig heldig” med yrkesvalg. Men egentlig drømte han om å gjøre noe helt annet.

Bjørklid er født og oppvokst i et fjordområde i Troms. Familien har drevet med båter og sjøfart i uminnelige tider, og meningen var at også han skulle velge en maritim yrkesvei. Lenge var det også planen til unge Kjell som gjennomførte både sjøaspirantskole, dro til sjøs, tok styrmannskole og reiste både utenriks og innenriks. Da han høsten 1980 kom inn på styrmannsskolen i Tromsø hadde imidlertid tvilen begynt å melde seg: Var sjølivet noe for ham, resten av livet? Da nedbemanningen av norske sjøfolk til fordel for billigere utenlandske tok fart, følte Bjørklid at karrierestigen begynte å vakle under ham. Ved en tilfeldighet kom han over en annonse for Statens skogskole på Steinkjer – og sendte inn en søknad. Han kom inn på grunnkurset i skogbruk på Finsås, fortsatte samme sted året etter med skogbrukerkurset og avsluttet med to år på skogteknikeren på Steinkjer. Deretter begynte tvilen å gnage Kjetil Bjørklid igjen: Skulle han søke jobb innen skogbruket eller utdanne seg videre – kanskje gå NLH som flere av vennene gjorde? – Jeg kom fram til at risikoen var stor for å ende opp i en byråkratjobb og valgte i stedet å søke utmarksteknikeren på Evenstad. Drømmen var et yrkesliv utendørs, nesten helt sikkert påvirket av en liten dose Ingstad-romantikk, smiler han selv. Resten er historie: Kjetil Bjørklid kan se tilbake på sammenhengende 22 år i Fjelltjenesten i Troms. – Jeg anser meg selv for å være ubegripelig heldig med yrkesvalget, sier han. – Vel har vi vært gjennom noen omorganiseringer, med påfølgende nedbemanninger og tunge dager, men alt i alt er det fortsatt drømmejobben. Jeg har fått faglige utfordringer hele tida, og også anledning til faglig påfyll gjennom videreutdanning på flere nivåer. Med det følger nye faglige utfordringer og jobbinnhold, - og fortsatt litt glød i en ’gammel’ skrott!!

SIDE 22 I NATURviteren I 01 I 2008 I

Kjetil Bjørklid på ATV inne på vidda.

Kjetil Bjørklid sier han elsker kombinasjonen av feltliv og inneliv, ved siden av det å få følge en sak fra spirende ide til et levende prosjekt. Han sitter på et tomannskontor i Nordreisa i NordTroms sammen med en kollega som har vært her like lenge som han selv. – Vi har våre hovedarbeidsoppgaver innenfor et område som rent geografisk er på ca 5000 km2. Alt fra fjære til fjell, fra hav til vidde, sier den fornøyde naturviteren. Det eneste negative han kan komme på med jobben er at den ikke akkurat er overbetalt… - Men det er det ingen grønne jobber som er, sier han.


TEMA: naturviterjobbene

Navn: Stig Hvoslef Utdanning: Cand.scient. fra Universitetet i Oslo, med systematisk botanikk som hovedfag og kjemi og fysikk i fagkretsen Jobb: Rådgiver miljø Arbeidssted: Akershus FK, avd. regional utvikling

Tenk globalt – handle lokalt Han har Kyoto-forpliktelsene som daglig agenda. I jobben som rådgiver på miljø får Stig Hvoslef til fulle utløp for sitt samfunnsengasjement. - Det er veldig spennende å jobbe tett med politikere og kunne gi innspill til politiske prosesser, sier Hvoslef som mener jobben konkretiserer slagordet ”tenke globalt – handle lokalt”.   Arbeidsoppgavene går ut på å omsette politiske vedtak om å oppfylle Kyoto-forpliktelsene i Akershus og Oslo-regionen og å utvikle Akershus til et foregangsfylke i klimaarbeidet. Stig Hvoslef

Stig Hvoslef begynte i jobben sommeren 2005. Den første utfordringen var å få fram forståelsen i kommunene for betydningen av gode klima- og energiplaner. Stig Hvoslef søker også å fremme regionalt samarbeid mellom kommunene ved å opprette prosjekter i regi av regionrådene. Nå er de inne i en evalueringesfase og Akershus-politikerne har mer enn doblet klimabudsjettet for å øke gjennomføringshastigheten. Et annet viktig felt i Hvoslefs drømmejobb dreier seg om gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann. Forskriften sier at alle vannforekomster - overflatevann, grunnvann og kystfarvann - skal ha god økologisk og kjemisk kvalitet (for grunnvann: kjemisk og kvantitativt) innen utgangen av 2021. Den første planfasen strekker seg ut 2015, og alle vannregionmyndigheter skal plukke ut minst ett vannområde til denne pilotfasen. - Vannregionmyndigheten for vår vannregion som er Glomma-Oslofjorden øst har plukket ut åtte områder, hvorav fem helt eller delvis ligger i Akershus. Dette betyr fylkeskommunal involvering i mange lokale og regionale fora - ingen andre fylker har fått så mange piloter å håndtere. Forskriften er blant annet forankret i PBL, men selv om forvaltningsplanene skal vedtas som fylkesdelplan, er forskriften uklar når det gjelder prosess og rollefordeling mellom vannregionmyndighet og fylkeskommuner. Dette har Akershus FK forsøkt å rette opp, opplyser Stig Hvoslef.

Navn: Elin H. Sikkeland Utdanning: Bachelor i planvitenskap ved UMB på Ås Jobb: Assistent Arbeidssted: International Federation of Organic Agricultural Movements

Tenkeår i Tyskland Hun søkte jobber over hele verden og endte opp i Bonn i Tyskland. Elin H. Sikkeland ville ha en studiepause før hun fortsatte på mastergraden sin. Hun ble tatt i mot med åpne armer av International Federation of Organic Agricultural Movements, en forening hun kom over ved en tilfeldighet. – Jobben min har til nå vært rutinepreget, men jeg trives likevel takket være utrolig hyggelige kolleger i et ungt, uformelt og litt alternativt miljø. Mange kunnskapsrike og spennende mennesker jobber for IFOAM og jeg har fått et innblikk både i kultur og Elin H. Sikkeland språk som jeg ikke ville ha fått hjemme i Norge. Dette høres kanskje ut som en klisjé, men det er faktisk sånn! Hittil har jobben hennes gått ut på å assistere i medlemsskapsavdelingen. Nå på nyåret skal hun jobbe for IFOAM på BioFach, verdens største økologiske handelsmesse i Nürnberg. Hun skal også jobbe opp mot “The organic worldcongress” og generalforsamlinga til IFOAM som vil finne sted i Modena, Italia i juni. Jeg gleder meg veldig til disse arrangementene, både fordi det innebærer å møte mennesker jeg allerede har vært i kontakt med gjennom jobb, og også andre fra hele den økologiske verden, sier Elin. Hun tror at flere studenter i Norge gjerne vil prøve seg internasjonalt et års tid. – Det burde vært mer informasjon på UMB på Ås om hvilke muligheter som foreligger, mener hun. – Man må bare huske på at slike jobber sjelden er fett betalt. For min del er ikke lønna så viktig, jeg synes erfaringer og opplevelser teller mer. I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 23


MEDLEMMER /0 TEMA: naturviterjobbene

Navn: Hans Rønning Utdanning: To år informatikk ved NKI datahøgskolen etterfulgt av tre år ved Telemark Distriktshøgskole med fagkretsen IT, natur og miljøvern Jobb: “Gründer” Arbeidssted: Geodatasenteret AS

Ute blant satelittene Hans Rønning jobber med fremtidige løsninger for visualisering av kart. Han er stolt over arbeidsplassen sin, Geodatasenteret AS, som er en liten kartbedrift som to ganger er blitt verdensmester i kategorien ”Beste satelittbilde”. - Vi fokuserer på bruk av satelittdata som et viktig bidrag til mer informasjon om naturgrunnlaget, sier han. Geodatasenteret kartlegger miljøparametre fra satellitt, vegetasjon og grønn struktur. – Dette er en morsom jobb og heldigvis har vi masse å gjøre, konstaterer han. – Geodatasenteret AS er god venn med Innovasjon Norge og det er vi selvfølgelig også glade for, sier han fornøyd.

Hans Rønning

Navn: katarina noreng Utdanning: Økologisk jordbruksutdannelse fra Danmark, skogtekniker fra Brandbu med påbygging av nye fag fra høgskolesystemet, studium i Grønn omsorg ved høgskolen i Gjøvik, spesialpedagogikk. Jobb: Lærer Arbeidssted: Grønn Omsorg på skoggård i Søndre Land

Svever med elever På en skoggård i Søndre Land 500 moh finnes Grønn Omsorg og en midt-i-blinken-jobb for Katrina Noreng. Hun gir spesialtilpasset undervisning for ungdomsskoleelever: - Dette er utrolig spennende og her får jeg brukt hele meg, ivrer hun og forteller om hester, villsau, skotsk høylandsfe, katter og hunder. Katrine Noreng har laget svevebane, klatrevegg i fjellet og et aktivitetsområde i skogen. – Jeg har mange planer for videreutvikling også , sier hun uten å røpe noe mer foreløpig. Morsomt for tenåringene blir det helt sikkert! Katarina Noreng

SIDE 24 I NATURviteren I 01 I 2008 I


TEMA: naturviterjobbene

Unik kompetanse. Unike muligheter til å velge:

Naturviterne har et vekstpotensiale Naturvitere velger tradisjonelt, i motsetning til jurister, økonomer og samfunnsvitere. Vi er idealistiske og engasjerte, og flere er ansatte enn selvstendige. Hva styrer valgene våre? Tekst og foto: Erlend Vold Enget Både interesse, utdanning og tilgang på relevante jobber styrer våre valg, men også rammebetingelser, offentlig politikk og budsjetter. Finansdepartementet, som skal påse ei bærekraftig utvikling, mangler et naturvitenskapelig fagmiljø. Miljøverndepartementet på sin side har både dette og et godt juristmiljø. Jurister og økonomer trives i oppgaver som bygger på naturvitenskapelig kunnskap og vurderinger. Det er bra, men gode beslutninger krever brede og sammensatte fagmiljøer. Uten kompetanse til å finne og kvalitetssikre tiltak kundene betaler for, slår et firma nå mynt på miljøbevisste flyreisendes villighet til å kjøpe klimakvoter. Forretningsideen er god, men hvorfor mangler vår kompetanse? Få beslutninger innen energi, ressursbruk og klima skjer uten at vår kunnskap er relevant, men vi er sårbare for budsjettsalderinger, og har høy terskel for å utradisjonelle valg. Likevel lokkes skogbrukskandidater nå til interessante og godt betalte jobber innen prosjekt- og anleggsledelse. Miljøvernkonsulenter har blitt etatsledere. Kanskje er det manglende lønnsevne og –vilje blant noen arbeidsgivere. Idealisme kan straffe seg. Mange opplever gjennomtrekk, av ulike årsaker. Fravær av komplementære jobber i rimelig avstand fra bosted er en faktor som kan påvirke både tilfanget på søkere og gjennomtrekket. Verdifull lokalkunnskap og nettverk, samla og skapt over tid, forsvinner når folk slutter. Arbeidskraft i pressområder koster mer, selv om lønningene på bygdene ikke bare er resultat av manglende konkurranse om kompetanse.Det er billigere å bo på et mindre sted. Mulighetene for spennende og utfordrende arbeidsoppgaver er neppe mindre enn mer sentralt, men familietilknytning, jobb til ektefelle, og salgsverdi på hus og eiendom vil for mange veie tyngre. Desto mer man er etablert med familie, hus og hjem, jo mer stedbundne er man.

En liten gutt på stranda liker å skape og sette spor etter seg. Drømmen er i nået, men vil han finne drømmejobben som voksen? Maspalomas, Gran Canaria.

Savnet av et faglig kollegium og mulighetene til faglig diskusjon føles av mange naturvitere, så interkommunale landbrukskontor har blitt godt mottatt faglig. Kanskje den viktigste faktoren for å rekruttere og holde på arbeidskraft er et godt arbeidsmiljø og familietilknytning, og ikke beliggenhet. Trives du ikke, er det lett å bli syk. Slår du rot, trives du. Her er det er vanskelig å peke ut typiske by-landlinjer. Få naturvitere er ledere, men med ledererfaring spiller fagbakgrunn mindre rolle.   Det gjelder å være frampå, se muligheter og tørre velge utradisjonelt, enten det er lederjobber, utradisjonelle bransjer eller stillinger.   Naturvitere har kompetanse med betydelig vekstpotensial for drømmejobber! I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 25


Frøets sen Permafrost og plassering langt utenfor allfarvei gjør Svalbard til det perfekte sted for lagring av plantefrø fra all verdens genbanker. 26. februar er anlegget klart.

Inne i fjellet på Svalbard er man i gang med å bygge et helt unikt lager som skal gi plass til frø av mat- og kulturplanter fra hele verden. Bakgrunnen for anlegget, som blir kalt Svalbard Globale frøhvelv, er ønsket fra de internasjonale nettverk av genbanker om et sikkerhetslager for en kopi av egne frøsamlinger. Mange land har nasjonale genbanker som i tillegg til regionale og private samlinger til sammen utgjør over 1400 genbanker rundt om i verden. Frøsamlingene er resultatet av innsamling av frøformerte sorter og arter av jord- og hagebruksvekster, uerstattelige genetiske ressurser som vil være viktig for fremtidens jordbruk og matproduksjon. Men å lagre genressurser på bare ett sted er temmelig risikabelt. Flere av verdens viktigste samlinger ligger dessuten i politiske og klimatisk ustabile områder, og vi har en rekke eksempler blant annet fra Afghanistan, Irak og Filippinene hvor sentrale samlinger er ødelagt pga av krig eller uvær. Svalbard Globale frøhvelv vil derfor bli det ultimate sikkerhetsnett for frøbankene rundt omkrig på kloden, en slags frøets sentralbank.

Lager i permafrost

’Grunnsteinen’ for Svalbard Globale frøhvelv ble lagt ned i nærvær av de fem statsministerne i Norden sommeren 2006. Her under sermonien da frø av gamle nordiske sorter ble rislet nedover den symbolske grunnsteinen. Foto: Even Bratberg SIDE 26 I NATURviteren I 01 I 2008 I

Frøhvelvet ligger ca en kilometer i luftlinje fra Longyearbyen flyplass og 130 meter over havet. Lageret består av tre haller på til sammen 1000 m2 gulvflate med et rominnhold på ca 5000 m3 hvor det blir plass til nesten 5 mill. frøpakker. Det ligger i stabil sandstein med lav naturlig stråling, godt 130 meter inn i fjellet i permafrost. Her ligger temperaturen naturlig på mellom minus 3 og 4 grader hele året. I tillegg blir lageret utstyrt med kjølemaskiner som skal gi en konstant romtemperatur på minus 18 grader, en temperatur som vil spre seg innover i fjellmassene rundt lageret. Dette vil ha den tilleggseffekt at skulle kjølemaskinene bli satt ut av funksjon vil det kunne ta


ntralbank Svalbard Globale frøhvelv ligger trygt inne i fjellet, bare portalen blir synlig utenfra.

flere år før romtemperaturen stiger opp til permafrostnivå igjen. Ankomsten til lageret er gjennom en 100 meter lang ståltunnel med en takhøyde på 5 meter. På utsiden vil det ende opp i et markant portalbygg som vil være den synlige del av anlegget. Frølageret vil være TV-overvåket og innbruddssikkert og ansvaret for sikkerheten er tillagt Sysselmannen på Svalbard. Det er Statsbygg som har totalansvar for bygget. Konsulentfirmaet Barling AS i Tromsø har stått for prosjektering og arkitektonisk utforming og Multiconsult AS for geoteknikk og landskapsarkitektur. Og som Grethe-Helene Evjen sier: – Så langt jeg kan bedømme blir dette det perfekte sikkerhetslager for verdens frø. Hun er seniorrådgiver i Landbruksog matdepartementet og er engasjert som prosjektleder for etableringen av Svalbard Globale frøhvelv.

Black box Nesten alle genbanker rundt i verden har gitt signaler om at de ønsker å legge inn en kopi av sine egne frøsamlinger, og fra tidlig i 2008 vil lageret begynne å ta i mot en slik ’back up’ av verdens viktigste plantegenetiske ressurser. Hvert land som legger inn i lageret vil ha full råderett til sitt eget frø. Ja, det vil fungere nærmest som en bankboks eller ’black box’. Dette er et viktig prinsipp slik at alle som legger inn frøsamlinger vet at de har fullt herredømme over sine egne genressurser. I praksis er lagret innredet med bokser som stilles til rådighet for de som vil legg inn sine frøprøver. Depositøren må selv betale kostnadene for pakking og forsen-

delse av frøprøvene, men fattige u-land vil kunne få økonomisk støtte til dette fra Global Crop Diversity Trust. Frøleverandøren har selv ansvaret for å levere nytt frø når spireevne på innlagt frø gang i fremtiden begynner å tape seg. Dette vil ta lang, lang tid og det er derfor god tid til å lage rutiner for revitalisering av frø med redusert spireevne. Deponering av frø skal være i tråd med relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk, bl.a. som en del av FAO’s International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture (ITPGRFA). Per i dag skal ikke genmodifisert frø (GMO) legges inn.

Svalbard ligger utenfor alfarvei, nærmere Nordpolen enn Norge.

spiren til det ’verdenslageret’ som nå er i ferd med å bli en realitet. Frøet i dette nordiske sikkerhetslageret skal nå overføres til det nye globale frøhvelvet.

Finansiering og drift NGBs sikkerhetslager fra 1984 Her i Norden har vi over 30 års erfaring med lagring av frø i permafrost. Allerede i 1984 tok Nordisk genbank for jord- og hagebruksvekster (NGB) i bruk sitt sikkerhetslager for plantefrø i en nedlagt kullgruve (Gruve 3) på Svalbard. Ideen om et sikkerhetslager kom opprinnelig fra Arne Wold som den gang var direktør for Statens Frøkontroll i Norge og medlem av styret i NGB. Ved siden av en kopi av de kulturvekster som var samlet i Norden, ble det også lagt inn et 100-års forsøk. Tanken med dette var å se hvordan spireevnen til ulike frøslag endret seg over tid når de ble lagret ved en konstant temperatur på minus 3-4 grader, noe vi fremdeles har for lite kunnskap om. Det har nå gått 23 år og spireevnen har så langt vært tilnærmet uendret for de fleste artene. Selv om dette sikkerhetslageret var til frø bare fra de nordiske land, skapte det en voldsom internasjonal oppmerksomhet og la nok

Byggingen av lageret har kostet rundt 50 mill. og er i sin helhet finansiert av Norge, som også er den formelle eier. Nordisk Genbank (NGB) har fått ansvar for den faglige driften, mens Statsbygg skal drive det tekniske anlegget. Global Crop Diversity Trust vil finansiere en betydelig del av driftskostnadene, mens resten vil den norske stat ved Landbruks- og matdepartementet ta ansvaret for. I det hele tatt er dette et prosjekt hvor Norge har tatt ansvar og bidrar til den internasjonale genressursbevaringen – noe som har gitt stor internasjonal anerkjennelse. Svalbard Globale frøhvelv har blitt en ”merkevare” som mange internasjonale organisasjoner og enkeltpersoner gjerne vil knytte seg opp mot. Derfor vil åpningsarrangementet den 26. februar 2008 bli en stor begivenhet som vil samle ikke bare den internasjonale presse, men også politikere og kjendiser fra den store verden.

I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 27


Vann og Vassdrag-serien: Ressurser og problemer, bind 1 ISBN: 978-82-412-0151-6 pris: 408 Økologi, bind 2 ISBN: 978-82-412-0160-8 pris: 385 Kjemi, fysikk og miljø, bind 3 ISBN: 978-82-412-0635-1 pris: 348 Dyr og planter: Geografisk fordeling, bind 4 ISBN: 978-82-412-0165-3 pris: 295

40 Trivelige turer i Oslo Med denne boka i hånden føres du gjennom noen av de grønne perlene nede i byen, på korte og lengre turer langs skogkanten, til dagsturer i alle deler av Oslomarka. Til alle årstider, til fots eller på ski. Noen kan du ta med sykkel og noen også med barnevogn. Boka er spekket med opplysninger om kulturhistorie, planter, dyr og geologi. Alle turene er detaljert beskrevet med egne kartskisser, adkomstveier er også angitt. Frithjof Funder har vært formann og er nå leder av turveiutvalget i Oslo og Omland Friluftsråd. God opplevelse – og god tur! ISBN: 978-82-412-0637-5

Pris 258,-

Alltid oversiktlig

Cresco Unique 5,25 % sparerente fra første krone

Tor Arne Hetland og Vibeke Skofterud

Cresco Unique er en konto som tilbys medlemmer i foreninger tilknyttet Akademikerne. Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uavhengig av hvordan du bruker kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:

HK Reklamebyrå / Foto: Lasse Berre

– ingen begrensninger i antall uttak

UÊiLÞÀvÀˆÊÀi}˜ˆ˜}ÃLiÌ>ˆ˜}Ê«FʘiÌÌiÌÊ

UÊx]ÓxʯIÊë>ÀiÀi˜ÌiÊvÀ>Êv©ÀÃÌiʎÀœ˜iÊ UÊiLÞÀvÀˆiÊÛ>ÀiŽ©«ÊœÛiÀʅiiÊÛiÀ`i˜ UÊÀi`ˆÌÌÀiÃiÀÛiÊ«Fʈ˜˜ÌˆÊŽÀÊÇxÊäää For mer informasjon og søknadsskjema, se www.unique.cresco.no eller kontakt Medlemsrådgiveren på telefon på 04700.

Nominell rente 12,15% årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (16,25%), kr 25.000 (14,20%), kr 50.000 (13,52%). Betingelser pr. januar 2008. Renten følger renteutviklingen i Norges Bank.

SIDE 28 I NATURviteren I 01 I 2008 I


89 mm bred x 127 mm høy

Masterstudium i

Akvamedisin og Mattrygghet ved Norges veterinærhøgskole

Norges veterinærhøgskole tar opp nye studenter til sine to engelskspråklige masterprogram i Food Safety og Aquatic Medicine høsten 2008. Opptakskrav er fullført bachelorgrad innen relevant fagområde.

Studiestart: 1. september. Søknadsfrist: 15. mars 2008. Informasjon om studiene og søknadsskjema finner du på: www.veths.no

ØNSKER DU Å BLI LÆRER I NATURBRUK ELLER REALFAG? Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tilbyr Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i realfag og naturbruk. Søk PPU ved UMB som kvalifiserer for undervisning i grunnskolen, i videregående opplæring, i lærebedrifter og rådgivnings- og formidlingsarbeid i offentlig og privat virksomhet. Høsten 2008 starter et deltidsstudium over to år og et ettårig heltidsstudium som består av felles ukessamlinger, veiledet praksisopplæring og oppgavearbeid via Internett. Første samling høsten 2008 er lagt til uke 32.

Søknadsfrist 15. april 2008 For mer informasjon kontakt

Seksjon for læring og lærerutdanning – UMB Boks 5003 IMT, 1432 Ås · tlf 64 96 61 61 · faks 64 96 61 75 e-post: sll@umb.no http://www.umb.no/sll

Studere GIS? GIS-studiet i Bø er et ettårig påbyggingsstudium som passer godt for deg som har to år høgere utdanning fra før og vil øke egenkompetanse og jobbmuligheter i et voksende arbeidsmarked. Geografiske informasjonssystemer (GIS) er i dag et helt nødvendig dataverktøy for behandling og presentasjon av geografiske data. Studenter hos oss har bakgrunn fra ulike fagfelt og arbeider med GIS i kombinasjon med andre fag. Institutt for økonomi og informatikk. Kontakt Bergit.Grivi@hit.no, 35 95 27 16 eller Harald.Klempe@hit.no, 35 95 27 67. ,

Søknadsfrist 15. april 2008.

www.hit.no/gis

Forsøksringen Telemark

Forsøksringledere Forsøksringen Telemark har 2 ledige 100 % stillinger som ringledere. Den ene innenfor fagfelt frukt og den andre innen fagområdet korn og frø. Begge med kontoradresse Gvarv. For fullstendig stillingsannonser, se www.lfr.no under menyen ledige stillinger. Spørsmål om stillingene kan rettes til: Daglig leder Knut Volland: 35 08 11 78 / 957 04 216, eller Jan Meland 35 95 60 81 / 950 25 009. Søknad sendes Forsøksringen Telemark, 3656 Atrå, innen 15. februar 2008.

8-2008

I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 29


Eiendom har ansvaret for all kommunal eiendom i Tromsø kommune. Dette innebærer ansvar for ca 380.000 m2 bygningsmasse, 420 km veg, alt av kommunens park og uteromsarealer samt kommunens ubebygde grunnarealer. Enheten ivaretar også en stor del av kommunens investeringsprosjekter. Til sammen har enheten ca 110 ansatte. Fagområdene som Eiendom ivaretar er i stadig utvikling, både økonomisk, organisatorisk og teknologisk. For å styrke enheten søker vi derfor etter en ny, engasjert medarbeider.

Landskapsarkitekt

Stillinga er eit eitt års vikariat i opp til 100%, moglegheit for vidare fast stilling. Lønn og arbeidsvilkår etter avtale. Aurland Naturverkstad har i dag 5 faste medarbeidarar med landskapsarkitektar, arealplanleggjar, geograf og biolog/landskapsforvaltar. Arbeidet er oppdragsbasert og arbeidsfeltet spenner frå natur- og landskapskartlegging, områdeanalysar, verdsetting av natur- og kulturmiljø, skjøtselsplanlegging, konsekvensutgreiingar og arealplanlegging på kommunedelplan- og reguleringsplannivå. Vi har og aukande oppdragsmengde knytt til landskapskartlegging og –analyse på regionalt nivå. Søkjar har høgare utdanning innan landskapsplanlegging, naturforvalting eller biologi. Arbeidsfeltet vil primært vere innan skjøtsel av kulturlandskap og naturkartlegging. Etter kva kompetanse søkjaren elles måtte ha kan arbeid med landskapskartlegging og –analysar, kulturminneforvalting og arealplanlegging vere aktuelt. GIS kunnskap vil verte vektlagt. Søkjar må kunne arbeide sjølvstendig og ta ansvar for å gjennomføre prosjekt. Evner til samarbeid og kommunikasjon vil og verte vektlagt. Søknadsfrist: 18. februar Meir info: dagleg leiar Morten Clemetsen tlf. 90551275. eller Siri Wølneberg Bøthun 57633629

kontorpost@aurland-naturverkstad.no www.aurland-naturverkstad.no

frantz.no

Fast 100% stilling Eiendom ønsker å videreutvikle kommunens parker, plasser og torg samt friluftsområder. For å møte krav og forventninger til en god forvaltning og utvikling av kommunens grønne arealer har vi derfor behov for å øke vår kapasitet på landskapsfaglig planleggingskompetanse. Stillingen inngår i faggruppe Park, som har ansvar for utvikling og produksjon av planer som for eksempel strategiske planer, forvaltningsplaner og handlingsplaner for kommunens grønne arealer. Videre vil både prosjektledelse og kvalitetssikring av investeringsprosjekter inngå i arbeidsoppgavene. Arbeidet fordrer god koordinering og nært samarbeid innenfor faggruppene i Eiendom samt med andre kommunale enheter. Endelig definering av arbeidsoppgavene vil bli sett i sammenheng med faggruppens samlede kompetanse. Vi søker etter en person som er utdannet landskapsarkitekt eller tilsvarende. Vi har en arbeidsdag preget av høyt tempo, høy temperatur og glimt i øyet. Det er viktig for oss å få de rette menneskene i riktige posisjoner. Derfor er personlig egnethet avgjørende, hvor entusiasme, humør, samarbeidsevne, pågangsmot og serviceinnstilling er viktige egenskaper. God skriftlig fremstillingsevne er en forutsetning. Lønn og tiltredelse etter avtale. For mer informasjon ta kontakt med: Eiendomssjef Beate Németh på e-post: beate.nemeth@tromso.kommune.no eller tlf: 977 73 449. Uteromsplanlegger Håkon Gjertsen på e-post: hakon.waage.gjertsen@tromso.kommune.no eller tlf: 481 51 765. Skriftlig søknad sendes Tromsø kommune, Eiendom, Rådhuset, 9299 Tromsø.Søknadsfrist: 16. februar 2008.

Aurland Naturverkstad søkjer ny medarbeidar til vårt kontor i Aurland, lokalisert tett opp til Nærøyfjorden Verdsarvområde.

Sør-Fron kommune og Ringebu kommune

www.tromso.kommune.no postmottak@tromso.kommune.no Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor (MGL) omfatter kommunene Sør-Fron og Ringebu. Kontorsted er Hundorp i Sør-Fron kommune. MGL har til sammen 9 årsverk. MGL har ledig følgende to stillinger:

Jordbruksrådgiver 100% stilling

Regionkontor Landbruk utgjør landbrukskontorene for Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo hvor Skedsmo er vertskommune. Ved Regionkontor Landbruk er det ledig fast stilling for snarlig tiltredelse som

Skogbrukssjef

Kvalifikasjoner: • Høyere utdanning innan landbruk (Cand. agric, Master el. tilsvarende). • Ønskelig med relevant arbeidspraksis. • Kartkompetanse er ønskelig.

Landbrukskonsulent 70% vikariat ut 2008

Arbeidsområder: • Faglig ansvar/forvaltning av skogbrukssaker • Ulike prosjekt- og utredningsoppgaver • Stillingen vil ha noen oppgaver innen administrasjon av kontoret.

Hovedoppgaver: • Forvaltning av tilskuddsmidler (produksjonstilskudd, SMIL-midler m.m). • Kvoteordningen for melk. • Samdriftssøknader. • Miljøplaner.

Opplysninger fåes hos landbrukssjef Knut Samseth 63804550 eller ved www.regionkontorlandbruk.no.

Kvalifikasjoner: • Høyskolekandidat/Bachelor (innen landbruk), eller annen relevant bakgrunn. • Ønskelig med relevant arbeidspraksis.

Fullstendig utlysingstekst finner du på www.naturviterne.no eller www.skedsmo.kommune.no

For begge stillinger gjelder:

Søknad utfylles elektronisk på kommunens hjemmeside.

Søker må ha førerkort og kunne stille egen bil til disposisjon i tjenesten. Lønn etter kvalifikasjoner. For mer informasjon, kontakt landbrukssjef Wenche Hagestuen Dale tlf. nr: 61299252 / 45610805.

Søknadsfrist er 20. februar. 21-2008

SIDE 30 I NATURviteren I 01 I 2008 I

Hovedoppgaver: • Forvaltning av tilskuddsmidler (BU-midler, produksjonstilskudd m.m). • Lovsaker: deling, omdisponering, nydyrking, konsesjon, bo- og driveplikt. • Forurensningssaker i landbruket. • Næringsutvikling innen landbruket og tilleggsnæringer. • Rovvilt; søknader om erstatning og forebyggende tiltak. • Planarbeid. • Bistå i gardskartarbeidet.

Søknad på stillingene med kopi av attester og vitnemål sendes til: Sør-Fron kommune, Personalavdelingen, Kommunevegen 1, 2647 Sør-Fron, innen 20. februar 2008.


PLAN- OG BYGNINGSTJENESTENE

Naturoppsyn og kulturminner Evenstad

Høgskolen i Hedmark tilbyr våren og sommeren 2008 kurs i naturoppsyn og registrering av kulturminner i utmark for eksterne deltakere med interesse og arbeidsoppgaver innen disse fagområdene. Begge kursene foregår på Evenstad og er på 10 studiepoeng. Naturoppsyn Intensivkurs over 2 uker (uke 17 og 21) som avsluttes i form av hjemmeeksamen. Det stilles ikke krav til forkunnskaper. Del 1 av kurset (uke 17) legger hovedvekt på de politimessige og lovmessige sidene ved oppsynstjenesten, mens del 2 (uke 21) inneholder relevante naturfaglige, forvaltningsmessige og utøvende sider ved oppsynstjenesten. Registrering av kulturminner i utmark Intensivkurs over 2 uker (uke 25 og 32) som skjer i samarbeid med Riksantikvaren, Hedmark fylkeskommune og Høgskolen i Hedmark. Kurset retter seg spesielt mot aktører innen arealforvaltning, skogbruk, oppsynsvirksomhet og lignende. Deltakerne får førstehåndskunnskap om kulturminner gjennom befaringer, praktisk feltarbeid, forelesninger og nettbaserte oppgaveløsninger. Søknadsfrist er 1. mars 2008. Nærmere opplysninger: tlf. 62 43 08 80, eller internett www.hihm.no/sue.

Plan- og miljøavdelingen / Natur- og idrettsforvaltningen 4 spennende stillinger med utfordrende oppgaver som skal bidra til utvikling og forvaltning av Bærumssamfunnet.

- Overingeniør / Samferdselsplanlegger, 100% fast - Arealplanlegger, 100% fast - Vassdragsinspektør, 4-årig prosjektstilling - Prosjektleder / konsulent, 2 års engasjement Send oss en søknad via vår nettside: www.baerum.kommune.no, og velg Jobb i Bærum, annonse nr 1763, 1764, 1765 og 1766. Søknadsfrist: 22. februar 2008.

www.baerum.kommune.no

Animalia er et kompetansesenter for norsk husdyrnæring og er etablert gjennom en avtale mellom Nortura BA og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. Virksomheten er finansiert over omsetningsavgiften. Mer info kan finnes på www.animalia.no.

FAGKONSULENT Animalia Fjørfe (tidligere Fagsenteret for fjørfe) har kompetanse innen områder som omfatter dyremateriale, dyrehelse, driftssystemer, samt fôring og stell. I tillegg støtter vi forskningsaktivitet og annen virksomhet som har som formål å stimulere til kvalitetsproduksjon av egg og hvitt kjøtt. Ved Animalia Fjørfe er det fire stillinger; en fag- og forskningssjef, to spesialveterinærer tilknyttet Helsetjenesten for fjørfe og en fagkonsulent. Vi holder til i nyinnredede lokaler på Løren i Oslo. Da en av våre medarbeidere nå går over i en annen stilling i fjørfebransjen søker Animalia Fjørfe etter en ny fagkonsulent. Stillingen er ledig fra 25. mars 2008. Vedkommende som ansettes vil få hovedansvar for Animalias rådgiving vedrørende fjørfeproduksjonsfaglige spørsmål, med hovedvekt på ulike bygningsløsninger, driftsformer, management (fôring og stell)

Søknadsfrist: 20. februar 2008. Animalia, Postboks 396 Økern, 0513 Oslo og dyrevelferd. Målgruppen for rådgivning er primært konsulenter i fjørfenæringa, men også primærprodusenter, herunder rugerier og oppalsvirksomhet. Vedkommende skal også følge opp Fagsenterets engasjement i forbindelse med kvalitetssystem i landbruket (KSL) samt andre forefallende oppgaver. Noe reisevirksomhet må forventes. Vi søker etter person med høyere utdanning og husdyrfaglig kompetanse. Vedkommende må ha gode samarbeidsevner, være utadvendt og fleksibel. Gode kunnskaper om norsk og evt. internasjonal fjørfeproduksjon vil bli vektlagt, men dette er ingen forutsetning da det vil bli avsatt tid og ressurser til kompetanseoppbygging. Vi kan tilby spennende og interessante arbeidsoppgaver i et fagmiljø under utvikling.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til fag- og forskningssjef Kristian Hoel, telefon 22 09 23 00 eller mobil 99 15 42 63.

I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 31


TILSETTINGER Tina Dahl (UiT, 2004) er ansatt som naturveileder i Statens naturoppsyn. Bjørn-Harald Haugsvær er ansatt som fylkesagronom hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Kine Skarstein (UMB, 2007) er ansatt som grøntanleggsforvalter hos Multiconsult AS. Kristine Mordal Hessen (NTNU, 2006) er ansatt som rådgiver i SINTEF Fiskeri og havbruk. Morten Johansen (UiT, 2005) er ansatt som postdoktor på Universitetet i Tromsø. Mari Dørsdal (UMB, 2005) er ansatt som planlegger i Statens vegvesen. Arne Nøkland er ansatt som avdelingsleder på Gjennestad gartnerskole. Marte Albrigtsen (NTNU, 2006) er ansatt som avdelingsingeniør hos MabCent SFI. Helene Kile Larsen (UiO, 2006) er ansatt som vitenskapelig assistent på Universitetet i Agder. Nils-Yrje Kirste er ansatt som landbrukskonsulent i Bergen kommune. Thomas Børke (HiH, 2003) er ansatt som selger hos Reinhardt Maskin AS. Erik Axel Haagensen er ansatt som senioringeniør i Statens vegvesen. Ingvild Kjosavik (UMB, 1994) er ansatt som arealplanlegger i Sandnes kommune. Cecilie Schjøtt-Høiholt (UMB, 2004) er ansatt som landskapsarkitekt i Statens vegvesen. Astrid Karlsen er ansatt i Landbruks- og matdepartementet. Frank Jørgensen (NTNU, 2002) er ansatt som avdelingsingeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat. Hilde Haug Simonhjell (UMB, 1999) er ansatt som rådgiver i Statens landbruksforvaltning. Hans Birger Nilsen (UMB, 1983) er ansatt som daglig leder i Canal Street AS. Ane Christensen Tange (NTNU, 2007) er ansatt som rådgiver i Ringsaker kommune.

SIDE 32 I NATURviteren I 01 I 2008 I

Geir Ivar Sandrød (UMB, 2003) er ansatt som rådgiver i Trondheim kommune. Anna Marie Bjørken (UMB, 2003) er ansatt som skogbruksleder i Allskog BA. Heidi Romstad (UMB, 2002) er ansatt som lektor på Olav Duun videregående skole. Kjell Lode (UMB, 1981) er ansatt som ordfører i Fræna kommune.

familiedirektoratet. Jon Sigurd Leine (UMB, 2007) er ansatt som overingeniør hos Fylkesmannen i Oppland. Karin Elise Nilssen er ansatt som landbruksveileder i Elverum kommune. Åsne Meland er ansatt som regionscontroller i Ica Norge AS. Kai Tilley (UMB, 1989) er ansatt som rådgiver på UMB.

Anne Momrak-Haugan

Anne Berit Storheim

(UMB, 2007) er ansatt som kvalitetsleder hos Godt Brød AS. Bjørn Einar Rakstang (UMB, 1991) er ansatt i Sortland kommune. Espen Rusten (NTNU, 2003) er ansatt som fjelloppsyn i Statens naturoppsyn. Joar Helgheim (UMB, 1999) er ansatt som rådgiver i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Brynjar Jørgensen er ansatt som skog- og utmarkskonsulent i Statskog SF. Solgun Haugen (UMB, 2003) er ansatt som saksbehandler i Lærdal kommune. Nils Nilssen (UMB, 1986) er ansatt som ordfører i Rømskog kommune. Sissel Røed Waaler (UMB, 2006) er ansatt som førstekonsulent i Bondelaget. Bjarne Otnes (UMB, 1993) er ansatt som rådgiver i Eide kommune. Toril Wikesland (UMB, 1983) er ansatt som organisasjonssjef i Bondelaget. Gjermund Stormoen (UMB, 1977) er ansatt som daglig leder i Debio. Mari Ekeland (UiT, 2006) er ansatt som prosjektleder i Norske 4H. Rita Romsås Fjeldberg (NTNU, 2007) er ansatt som HMSkonsulent i Emisoft AS.

(UMB, 1990) er ansatt som seksjonsleder i Bergen kommune, Grønn etat. Camilla Torgersen (UiT, 2007) er ansatt som arealplanlegger i Lunner kommune. Ingvild Rekstad (UMB, 2007) er ansatt som skogkonsulent i Prevista AS. Aud Stølen (UMB, 1986) er ansatt som miljøvernleder i Kristiansund kommune. Leif Sørensen (UMB, 1983) er ansatt som seniorrådgiver i Nortura.

Ine Cecilie Mork Olsen (NTNU, 2004) er ansatt som førstekonsulent i Direktoratet for naturforvaltning. Eyvind S. Danielsen (UMB, 2003) er ansatt sin geodataingeniør i Oslo kommune. Kjetil Digre (UMB, 1998) er ansatt som prosjektleder i Barne-, ungdoms- og

Jostein Berger Meisdalen (UMB, 2003) er ansatt som avdelingsingeniør i Lørenskog kommune. Stein Erik Knive (UMB, 2001) er ansatt som rådgiver i Statens landbruksforvaltning. Fredrik Bøhler (UMB, 2006) er ansatt som overingeniør på Norsk institutt for skog og landskap. Rune Olsen er ansatt som seniorrådgiver i Innovasjon Norge.


NYE medlemmer

Dag Nagoda,

Kjell Arne Anfeltmo, Plan- og

Førstekonsulent, Oslo Jan Erik Marstad, Fagansvarlig, Selbu

Johanne Salamonsen,

Per Olav Haugen, Naturoppsyn, Skjåk Heidi Ydse, Naturveileder, Kvikne Torgny Sahlin, Geolog, Malmö

Førstekonsulent, Vadsø

Terje Rasmussen,

Kristian Eide Jensen,

Harald Røthe, Fjelloppsyn,

Førstekonsulent, Bergen Alvar Verdugo, Arealplanlegger, Trysil Ingvar Selmer-Olsen, Spesialrådgiver, Lørenskog Olav Petter Nergaard, Skogbruksleder, Rena Nina Ingrid Vik, Seniorrådgiver, Ås Finn Erlend Ødegård, Daglig leder, Oslo Ann Guro Hansen, Rådgiver, Rognan

Namdalseid

Ordinære medlemmer:

Mari Nilsen, Førstekonsulent, Vadsø næringssjef, Rundhaug

Anastasia Waag, Inspektør,

Fagkonsulent, Vestskogen Runar Jostein Omnø, Rådgiver, Brønnøysund

Rypefjord

Jo Inge Breisjøberget,

Magnus Wold Ueland,

Produktleder, Kirkenær Steinar Ånesland, Overingeniør, Birkeland

Førstekonsulent, Oslo

Espen Skovhus Bråthen, Arbeidsleder, Trondheim Sunna Marie Pentha, Rådgiver, Oslo

Wilhelm Morgenstierne,

Øystein Gjessing Karlsen,

Ringleder, Hvam

Skogbrukssjef, Fauske

Stine Marie Vandsemb,

Avdelingsarkitekt, Oslo

Inger Skogheim Fjærtoft,

Espen Fjeldstad,

Skogkonsulent, Heradsbygd

Naturforvalter, Oslo

Christina Wegener,

Magne Sandtrøen,

Rune Groven,

Fylkesskogmester, Tynset Jarle Teigen, Distriktssjef, Krokelvdalen Silje Lunde Gotehus, Produksjonsrådgiver, Nedenes

Fylkesskogmester, Kongsberg Kristine Kristoffersen, Førstekonsulent, Vadsø Anna Bilstad, Miljø- og utmarksrådgiver, Sør-Fron Kristen Steindal, Konsulent, Brekkestø Eiliv Sandberg, Prosjektleder, Hamar

Overingeniør, Kvaløysletta Anne Irene Myhr, Rådgiver, Sparbu Eirik Wærner, Miljøpådriver, Oslo Hans Iver Kojedal, Saksbehandler, Røros Viggo Mikalsen, Fagsjef, Harstad

Marit Østby Nilsen, Naturoppsyn, Tydal Signe Erevik, Fagkonsulent, Forsand Thor Christiansen, Landbruksrådgiver, Rauland

Turid Winther-Larsen, Senioringeniør, Oslo

Guro Gjelsvik,

Ole Johnny Stavn,

Førstekonsulent, Bergen Innkjøpskoordinator, Jessheim

Skogbruksleder, Flå Trond Baadstø, Naturoppsyn, Elvegard

Kari Svendsgard,

Haldis Karine Nilsen,

Fjellstyresekretær, Dovre Mona Sand, Førstekonsulent, Stavanger Trude Ulven, Produktsjef, Fjellhamar Viggo Lunde, Overingeniør, Eidsberg

Kommunesjef, Jøsenfjorden Heidi Eikrem, Rådgiver, Fosnavåg Leif Tore Trædal, Rådgiver, Oslo

Mona Falldalen,

Jens Kristian Hvalgård, Førstekonsulent, Kongsvinger

Ole-Einar Jakobsen, Førstekonsulent, Valderøya

Trine Richter Jonsen, Tilrettelegger, Trondheim Karl Johan Stadsnes, Konsulent, Ålesund Anne Nesbakken, Rådgiver, Guovdageaidnu

Monika S. Luktvasslimo, Fylkesagronom, Steinkjer Elin Anette Bjørnstad, Konsulent, Skogn Sverre Kobro, Forsker, Fagerstrand Christian Pedersen, Rådgiver, Ski Jonny Grundelang, Arealplanlegger, Mandal Olaf Bratland, Naturoppsyn, Odda

Helene Oudenstad, Prosjektleder, Rudshøgda Espen Nordstrand, Rådgiver, Skien Maren Meyer, Overarkitekt, Ålesund Maria C. Knagenhjelm, Forskningstekniker, Ås

Johan Eivind Randahl, Rådgiver, Stjørdal

Studenter: Akerø, Edith – UMB Aune, Magnus – UiT Bakke, Siril Skaret – NTNU Barnung, Runa Borgund – UiB Bersås, Nina Marie – UiT Bruseth, Christian – NTNU Dragsund, Guro – UMB Ekre, Geir Tore – UMB Elgen, Christine – UMB Engesland, Martha Irene – UMB Eriksen, Gunilla Kristina – UiT Fasseland, Pål – UMB

Fjellaksel, Stein-Even – UiT Flø, Daniel – UMB Fredriksen, Camilla Boye – NTNU Gilberg, Magne – UMB Gjersøe, Kristine Fagelund – UMB Halvorsen, Hilde Christina – NTNU Hansen, Guro – UMB Haraldstad, Tormod – UMB Hatlen, Kristin – UiT Holter, Anne Gilje – UMB Hystad, Eva Marit – UMB Ims, Stine – NTNU Jarhelle, Elisabeth – UiT Johansen, Hege – UMB Juliussen, Helene – UiT Klaveness, Ingerid – HiT Krefting, Rikke A. – UMB Kvalnes, Thomas – NTNU Lekang, Katrine – UiB Lieng, Ann-Lisbeth – UMB Linchausen, Maja – UiT Lindberg, Ken Ståle – UiT Livik, Marit – UiT Lydvo, Steffen – UiB Løtvedt, Pia – UiT Nielsen, Dag Lennart – UiO Normann, Bjørn – UiT Oppedal, Magnhild Hauge – UiB Oskal, Ellen Margrethe – UiT Pollen, Trude – UMB Rekstad, Ingvild – UMB Risvoll, Camilla Marie – UMB Rode, Andreas Faye – UMB Saga, Øystein – UMB Simonsen, Aaju – UiT Skottvoll, Bente Sved – UiT Sollie, Selene Julie – UiT Stakkeland, Linda – UMB Suhr, Amund Heitmann – UiT Syljuåsen, Espen – UMB Søyland, Åshild – UMB Torland, Ole Edvard – UiT Unhjem, Odd Henning – UMB Valebjørg, Kristine – HiH Vefferstad, Anette – UiO Vik, Anne Marit – UiT Viksand, Torbjørn – NTNU

Vi ønsker velkommen ! I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 33


PERSONALIA

RUNDE ÅR

50 år 02. jan Grunde Bjorvatten, 4985 Vegårshei 03. jan Ivar Lorentzen, 2640 Vinstra 04. jan Knut Bjarne Øistad, Waterloo, Belgia 07. jan Geir Blom, 5265 Ytre Arna 08. jan Helga Hellesø, 4328 Sandnes 13. jan Trond Indrebø, 3721 Skien 15. jan Gro Treider, 2630 Ringebu 17. jan Dagfinn Jaren, 3656 Atrå 19. jan Øyvind Markussen, 1440 Drøbak 23. jan Lars Kringstad, 6412 Molde 27. jan Sigurd G. Løland, 2335 Stange 03. feb Heine Bakke, 6440 Elnesvågen 03. feb Knut Hovet, 9013 Tromsø 03. feb Stig Gorseth, 7718 Steinkjer 06. feb Sigmund Nakken, 7200 Kyrksæterøra 15. feb Gunnar Sander, 9015 Tromsø 16. feb Kaia Gunby Berger, 1385 Asker 16. feb Rønnaug Haugland, 4352 Kleppe 18. feb Anne Kari Eliassen, 9010 Tromsø 18. feb Kjell Arne Olsborg, 2825 Gjøvik 21. feb Per Ekre, 2613 Lillehammer 26. feb Arne Farup, 8009 Bodø 11. mars Håkon Grotli, 1430 Ås 13. mars Ola Grindvold, 2560 Alvdal 16. mars Jarle Teigen, 9022 Krokelvdalen 24. mars Dag Petter Sødal, 4633 Kristiansand 25. mars Frode Davidsen, 1349 Rykkin 25. mars Geir Ove Henden, 5700 Voss 25. mars Gerd Bente Jakobsen, 8200 Fauske 28. mars Roy Arne Martinsen, 2409 Elverum 01. april Hilde Marianne Lien, 3170 Sem 05. april Arild Hoel, 7340 Oppdal 06. april Ylva Sneltvedt, 2485 Rendalen 07. april Harriet Reiestad, 9800 Vadsø 08. april Anne Britt Bjørdal, 4639 Kristiansand 11. april Terje Bø, 7072 Heimdal 14. april May Brit M. Gorseth, 7718 Steinkjer 14. april Ketil Kvam, 7160 Bjugn

17. april 22. april 29. april 02. mai 03. mai 05. mai 06. mai 07. mai

Kjell Ove Hjelmeland, 5035 Bergen Ulf-Håkon Stoltz, 9475 Borkenes Marit Sand, 2030 Nannestad Atle Frantzen, 6429 Molde Olav Kornstad, 2422 Nybergsund Tom Eirik Ness, 9600 Hammerfest Tore Gresmo, 2266 Arneberg

60 år 10. jan 12. jan 16. jan 17. jan 17. jan 01. feb 07. feb 08. feb 05. mars 22. mars 26. mars 02. april 09. april 13. april 15. april 27. april 29. april 09. mai 09. mai

Kjell Karlsen, 2850 Lena Arne Hagene, 2380 Brumunddal Konrad Fagereng, 8665 Mosjøen Petter Inge Bergheim, 6394 Fiksdal

Tormod Stavrum, 4580 Lyngdal Per Tore Solheim, 4985 Vegårshei Harald Nymoen, 6411 Molde Toralf Håland, 4529 Byremo Sjur-Erik Kvåle, 1540 Vestby Rolf Brovold, 7562 Hundhamaren Kristin Vågene, 6260 Skodje Gunnar Dag Tørå, 4847 Arendal Finn-Arvid Lindgren, 5560 Nedstrand

Åge Geir Hanssen, 3520 Jevnaker Gunhild Børtnes, 2350 Nes på Hedmark

Trond Ulrik Dahle, 8009 Bodø Terje Pundsnes, 4130 Hjelmeland Per Ove Lindemark, 1712 Grålum Gunnar Traaen, 3159 Melsomvik

70 år 08. feb 26. feb 15. mars 14. april 15. april 19. april 04. mai

VI gratulerer! SIDE 34 I NATURviteren I 01 I 2008 I

Arne Johannes Mortensen, 2635 Tretten

Arnulf Galaaen, 7374 Røros Halvor Noer, 2216 Roverud Kleng Våga, 5561 Bokn Arne Aas, 2848 Skreia Thorer Martin Ruud, 2480 Koppang

Ingvald Pedersen, 2408 Elverum Arild Johnsen, 1524 Moss

75 år 18. jan 19. jan 05. feb 08. feb 13. feb 19. mars 21. mars 27. mars 22. april 22. april

Ørnulv E. Augdal, 2436 Våler i Solør Ragnar Andreassen, 1359 Eiksmarka

Steinar Sjøborg, 4640 Søgne Sigvald Nilsen, 8400 Sortland Knut Repstad, 1400 Ski Kristian Lie Kongsrud, 2350 Nes på Hedmark Per Bjerkø, 3175 Ramnes Roald Eriksen, 7036 Trondheim Erling Gaaserud, 3692 Sauland Bjarne Aasen, 0364 Oslo

80 år 17. jan 27. jan 10. mars 06. mai 09. mai

Bjørn Kalstad, 7120 Leksvik Anders Kvam, 5142 Fyllingsdalen Odd Stuhaug, 1400 Ski Per Husabø, 6863 Leikanger Arne Ellingsberg, 1430 Ås

85 år 15. jan 20. feb 03. april 11. april 24. april

Berit Løvland, 4485 Feda Odd Eidshaug, 7940 Ottersøy Per J. Berg, 3154 Tolvsrød Erik Lundesgaard, 3534 Sokna Arne Løchen, 1430 Ås


Neste Nummer Neste nummer av Naturviteren sendes ut 5. mai og skal handle om Naturvitenskapelig utdanning.

HVEM ER HVEM

Naturviterne Keysersgate 5, 0165 Oslo I www.naturviterne.no Telefon 22 03 34 00 I Telefaks 22 03 34 01 I E-post post@naturviterne.no

Leder:

Generalsekretær:

Finn Roar Bruun Direkte telefon: 22 03 34 03 frb@naturviterne.no

Merete Skaug Direkte telefon: 22 03 34 09 ms@naturviterne.no

Informasjonssjef:

Seniorrådgiver:

Advokat:

Torbjørn Hundere Direkte telefon: 22 03 34 11 th@naturviterne.no

Hans Jørgen Sommerfelt Direkte telefon: 22 03 34 07 hjs@naturviterne.no

Geir Waage Aurdal Direkte telefon: 22 03 34 13 gwa@naturviterne.no

Økonomi- og adm.leder:

Adm.sekretær: Grethe Bergum Direkte telefon: 22 03 34 00 gb@naturviterne.no

Adm.konsulent:

Mette Sydow Horgen Direkte telefon: 22 03 34 08 msh@naturviterne.no

Ansvarlig redaktør:

Annonseselger:

Rådgiver:

Eva Alnes Holte Direkte telefon: 22 34 89 07 eva@gullsmed.no

Erlend Vold Enget Telefon: 971 13 858 annonse@norsknaturarv.no

Lene Sinikka Gjems Direkte telefon: 22 03 34 10 lsg@naturviterne.no

Assisterende generalsekretær: Ole Jakob Knudsen Direkte telefon: 22 03 34 04 ojk@naturviterne.no

Tone Aamodt Direkte telefon: 22 03 34 14 taa@naturviterne.no

Adresse- og stillingsforandring Navn Medlemsnummer Eksamensår/utdanningssted Studieretning Tidligere privatadresse

Postnummer

Personnummer

Poststed

Tidligere arbeidsgiver Tidligere stilling Ny privatadresse

Postnummer

Poststed Telefon Fra dato

Ny arbeidsgiver Fra dato Arbeidsgivers adresse

Postnummer

Poststed Telefon/telefaks

Lønnsutbetaler Er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): Statlig – Fylkeskommunal – Kommunal – Privat Stillingstittel Endring av verv E-post

I 01 I 2008 I NATURviteren I SIDE 35


B-Blad Returadresse: Naturviterne Keysersgate 5 0165 Oslo

KURS OG KONFERANSER 11. og 12. februar: Kurs for undervisningssektoren kommune Sted: Clarion Hotell Oslo Airport, Gardermoen

27. februar: Nettverksmøte – miljø Sted: Miljøhuset G9, Grensen 9, Oslo

12. og 13. mars: Tariffkonferansen 2008 Sted: Thon Hotel Opera, Oslo

27. mars: Nettverksmøte - areal Sted: Miljøhuset G9, Grensen 9, Oslo

17. april: Nettverksmøte - skog Sted: Miljøhuset G9, Grensen 9, Oslo

November: Naturviterforum 2008 Mer om tid og sted vil bli bekjentgjort senere.

Se oversikten Kurs og Konferanse på www.naturviterne.no for mer informasjon om - studentarrangement - påmelding og program

Nytt fra nettet - les mer om alle disse sakene på www.naturviterne.no som oppdateres daglig:

Stor oppslutning om artsprosjektet Naturviterne har tatt initiativet til et opprop hvor Kunnskapsdepartementet oppfordres til å etablere et norsk artsprosjekt. Hittil – per 22. januar – har 1786 organisasjoner og enkeltpersoner skrevet seg på oppropet. Bakgrunnen er at vi i dag kjenner til om lag 40 000 arter til lands og til vanns, mens det reelle tallet i følge Artsdatabankens overslag kan være oppimot 60 000. Dersom vi skal klare å stanse tapet av biologisk manfold, må vi vite hvilke arter vi faktisk har, hvor de befinner seg og hvilken rolle de spiller i økosystemet. Det er viktig at Reg jeringen skaper et solid fundament for et langsiktig arbeid med å skaffe og sammenstille grunnleggende kunnskap om alle arter til lands og til vanns. Slik det er nå, er basiskunnskaper om norske arter og deres forekomst en mangelvare. I oppropet foreslås det et samarbeid med det svenske artsprosjektet for rasjonaliseringsgevinstens skyld. I tillegg vil det være nødvendig med midler til registreringsarbeid. En riktig totalramme for artsprosjektet i Norge vil være 50 millioner kroner årlig. Gå inn på www.naturviterne.no for å lese mer om oppropet og hvilke organisasjoner som har skrevet seg på.

Landbruksbyråkrater - Det er ufint av landbrukets organisasjoner å angripe landbruksavløsere og byråkraters lønn når de ber om mer penger til jordbruksoppg jøret. Dette er lavtlønnsgrupper, poengterer leder av Naturviterne, Finn Roar Bruun, i en kommentar til Nationens artikkel om byråkrat-boom i landbruket. Bakgrunnen for artikkelen er en masteroppgave fra UMB som setter søkelyset på antall landbruksbyråkrater i Norge. – Tallene i oppgaven til Linda Klem stemmer godt overens med de tallene Naturviterne har operert med i mange år, sier Bruun og peker på at antall ansatte innen landbruk i kommunene og hos fylkesmennenes landbruksavdelinger er historisk lavt. Han understreker at de såkalte landbruksbyråkratene ikke er gratis konsulentbyråer for bøndene, men ansatt for å ivareta skattebetalernes interesser i stat og kommune. Les mer om hva landbruksbyråkratene g jør på www.naturviterne.no


Naturviteren nr. 1 - 2008