Page 1

Medlemsmagasin for Naturvernforbundet pĂĽ Vestlandet Nr. 2 - 2007

Biodrivstoff og klima: – redning eller katastrofe? Si ifra til politikerne om hva bussen trenger! Bergen ble styrt mot transportkaos

s. 4

s. 12

s. 6

nr 2 - 2007 1


L

e

d

e

r

- Etter press fra Naturvernforbundet Klimaendringene har for alvor blitt satt på dagsorden. Her i Hordaland har vi i Naturvernforbundet Hordaland vunnet flere store seire den siste tiden, og til høsten styrer vi mot tidenes miljøvalg. Det er gøy å jobbe med miljøvern om dagen. I begynnelsen av mai dukket følgende overskrift opp i Bergens Tidende: ” BIR vil likevel samle inn plast”. Videre het det at styret i BIR nå har vedtatt å innføre en ordning der plasten blir hentet hjemme hos folk, og at bakgrunnen var press fra miljøorganisasjoner, media og publikum. Sannheten er at dette er en kamp som vi i Naturvernforbundet Hordaland, sammen med Natur og Ungdom har kjempet alene. Vi har jobbet målrettet, grundig og langsiktig. Når tonnevis med plast nå vil få en miljøvennlig behandling som sparer miljøet for store utslipp, er det takket være vårt arbeid.

Kvikksølv og kraftlinjer I ubåtsaken på Fedje har regjeringen bestemt seg for å utrede heving, blant annet etter sterkt press fra Naturvernforbundet. For oss har det vært viktig å få alle fakta på bordet før en tar en avgjørelse om hva som skal gjøres med inntil 65 tonn kvikksølv på havbunnen. Dette har regjeringen nå sagt seg enige i, etter sterkt press.

Ingar Flatlandsmo

2 nr 2 - 2007

Det politiske presset for å få lagt den planlagte kraftlinjen over Hardangerfjorden vokser stadig. Da fylkesmannen overraskende gav Kvinnherad Energi tillatelse til å starte utvidelsen av rørgaten i det vernede Hattebergvassdraget var vi der og fikk regjeringen til å sette foten ned, om midlertidig i første omgang.

Det arbeidet Naturvernforbundet gjør gir konkrete resultater til det beste for natur og miljø. Det skal vi være stolte over.

Miljøvalgkamp Det drar opp til valgkamp i Bergen og Hordaland. Mye står på spill, og vi i Naturvernforbundet Hordaland har en plan. Vi skal sørge for at naturog miljøvernsaker blir de viktigste i valgkampen. Vi skal presse politikerne på videre bygging av bybane, økt bruk av fornybar energi, veiprising, bedre avfallshåndtering og mye mer. Etterpå skal vi være der i fire år og passe på at de følger opp løftene sine. Send meg en e-post om du har lyst til å bli med på arbeidet! Til slutt vil jeg takke for å ha fått den tillitt det er å lede en spennende organisasjon som Naturvernforbundet Hordaland. Vi har mange viktige saker å gripe fatt i, samtidig som våre saker får mer gehør enn noensinne tidligere. Jeg håper at flest mulig av dere vil engasjere dere i Naturvernforbundet, det gir konkrete resultater for natur og miljø! AV INGAR

FLATLANDSMO

IF@NATURVERN.NO


Ansvarlig Redaktør Bjarte Storesund

I

Redaksjonen Nils Tore Skogland Ingar Flatlandsmo

2

Leder

4

Biodrivstoff og klima

6

Bergen ble styrt mot transportkaos

Layout Tommy Lokøy

8

Nye Vossebanen

Trykk Designtrykkeriet AS

10

Fra Mannsverk til byn

Forsidefoto:

12

Si ifra om bussen

13

Miljøagentar på Akvariet

14

Norge fortsatt en klimasinke

16

Bærekraftig Bergen

17

Årsmøtet 2007

24

Kalender

Markedskontakt Sverre A. Stakkestad

n

n

h

o

l

d

nr 2 - 2007 3


Biodrivstoff og klima:

redning eller katastrofe? Er erstatning av fossilt med biologisk drivstoff løsningen på de store og voksende klimagassutslippene fra transportsektoren? Eller vil bruk av biodrivstoff bare erstatte ett miljøproblem med et annet? Spørsmålene blir mer aktuelle ettersom verden leter etter løsninger på de stadig mer påtrengende klimaendringene. Biodrivstoff er biologisk framstilt materiale som kan benyttes som drivstoff i forbrenningsmotorer. I motsetning til fossile brensler gir forbrenning av biologisk materiale ingen netto utslipp av CO2 til atmosfæren hvis tilveksten av plantematerialet er like stort som uttaket. Og det er nettopp dette klimaaspektet ved biodrivstoff som har sørget for å få det høyt på dagsorden både i Norge og internasjonalt. De mest aktuelle typene biodrivstoff per i dag er ulike typer planteoljer (fett) som kan erstatte diesel og etanol (sprit) basert på sukkerplanter som kan erstatte bensin. En mulighet for å ta i bruk biodrivstoff er ved erstatning av fossil diesel og bensin med henholdsvis biodiesel og bioetanol. Alternativet er innblanding av biodrivstoff i fossilt drivstoff. Det er små tekniske

problemer knyttet til å bytte fra fossilt til biologisk drivstoff i forbrenningsmotorer. Myndighetene i store deler av verden har ambisiøse planer for innfasing av biodrivstoff i transportsektoren. Som en del av sin klimastrategi har EU vedtatt at ti prosent av alt drivstoff skal være biologisk innen 2020. For å gjøre landet mindre oljeavhengig, inngikk USAs president Bush nylig en avtale med Brasils president Lula om leveranse av biodrivstoff. I Norge krever de rødgrønne partiene at 10 prosent av drivstoffet skal være biologisk innen 2012.

Risikerer vi nye miljøproblemer? Klimagevinsten ved å bytte fra fossilt til biologisk drivstoff er tiltrekkende i dagens politiske klima. Spørsmålet er imidlertid om vi risikerer å skape nye

miljøproblemer på veien. Innvendingene mot biodrivstoff dreier seg primært om to forhold. For det første kan vi risikere at dyrking av energiplanter kan gå på bekostning av verdifull natur. Det andre motargumentet dreier seg om mat. Er det riktig å produsere drivstoff til bilen når det samme råstoffet kunne vært brukt til å fø verdens fattige? Frykten for at verdifull natur må vike til fordel for produksjon av biodrivstoff dreier seg først og fremst om regnskog. Allerede i dag blir store områder regnskog i SørAmerika og Asia ryddet for å produsere palmeolje og sukker. Ifølge De Grønne i Europa står palmeoljeplantasjer i Malaysia for 87 prosent av avskogingen i landet, og det er storstilte planer om rydding av regnskog i en rekke land. Brasil har erstattet 40 prosent av sitt forbruk av fossilt drivstoff med biodrivstoff basert på soya og sukker, og har store planer om eksport. I tillegg til miljøkonsekvensene ved tap av regnskog i Amazonas, bidrar dessuten avskogingen til så mye som 80 prosent av klimagassutslippene i Brasil. Storstilt produksjon av biodrivstoff har allerede bidratt til å øke prisene på verdensmarkedet for varer som kan benyttes både som mat og drivstoff. Dersom betalingsviljen for biodrivstoff til bruk i den rike delen av verden blir større enn betalingsevnen for mat i den fattige, kan biodrivstoff bli en betydelig trussel mot global matsikkerhet.

Knapphet på mat I deler av verden er matjord et knapphetsgode. Med klimaforandringer og fare for tørke i folketette områder er det grunn til å frykte at dette kan bli et enda

4 nr 2 - 2007


Foto: Leonardo F. Freitas større problem. EU er verdens største nettoimportør av mat til mennesker og husdyr. Selv USA, som er en stor matprodusent på verdensmarkedet, vil kunne dekke mindre enn 16 prosent av drivstofforbruket sitt dersom hele kornproduksjonen ble brukt til å produsere etanol. Etterspørsel etter biodrivstoff kan altså være dårlige nyheter for verdens fattige. Vi kan få en kamp om ressursene der verdens 800 millioner bileiere står mot de to milliarder menneskene som lever under fattigdomsgrensa. Innfasing av biodrivstoff er heller ingen universalløsning i Norge. I et nylig sendt brev til regjeringen fra Regnskogfondet, Zero, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet krever organisasjonene at det må stilles miljøkrav til produksjonsmåtene for biodrivstoff. Blant annet peker de på at behovet for biobrensel må dekkes fra arealer som ikke nødvendiggjør rydding av verdifull tropisk skog. Palmeolje er så problematisk at det rett og slett bør forbys

brukt, mener organisasjonene. Det kan derfor tenkes en sertifiseringsordning for å sørge for at biodrivstoffet er produsert på en miljømessig forsvarlig måte. På den måten kan miljøbevisste bilister faktisk bidra til å redusere miljøproblemene snarere enn å forverre dem. Trevirke er en mulighet En annen lovende mulighet er å benytte cellulose (primært trevirke) som råstoff for flytende drivstoff. Slikt syntetisk biodrivstoff kan bidra til at presset på energivekster som kan benyttes til mat reduseres. Dessuten reduseres risikoen for at regnskog ryddes på bekostning av drivstoffproduksjon. Forutsetningene for at syntetisk biodrivstoff skal være miljømessig forsvarlig blir dermed de samme som for biobrensel basert på trevirke. Knappheten av slik bioenergi er trolig en mindre utfordring enn for biodiesel og bioetanol.

Klimanøytralt drivstoff basert på lokale ressurser og innenfor naturens premisser vil trolig bli en viktig energibærer i framtidas transportsektor. Med dagens transportmønster og energisløsende bilpark er derimot ikke generell bruk av biodrivstoff noen god løsning. Likningen går rett og slett ikke opp. Det finnes ikke nok plantemateriale som kan benyttes uten at det går kraftig på bekostning av natur eller sultne mennesker. Bruk av biodrivstoff fjerner ikke behovet for å gjøre radikale grep i transportsektoren. Vi må både sørge for at den totale transporten reduseres og at den foregår på en mindre energikrevende måte. Det finnes dessverre ingen løsninger på klimaproblemene.

enkle

AV: ERLEND RANDEBERG

Konklusjonen på spørsmålet i tittelen er trolig at det kan være begge deler.

nr 2 - 2007 5


Bergen ble styrt mot tra ns Tidligere i år la Bergen kommune, Hordaland fylke og Statens vegvesen fram en transportanalyse for Bergensområdet, ikke uventet er konklusjonen det vi miljøvernere har hevdet i alle år – mer veibygging fører til flere biler og trafikkaos? Planen skisserer en vekst i biltrafikken på 50 % fram mot år 2025. Det sier seg selv at dette ikke kan løses med å bygge flere veier, men at det må satses på helt andre hold. Vi ser i dag at Bergen har den høyeste biltettheten blant storbyene i Norge og den vokser raskest.

Problemene forsterkes Den skisserte trafikkveksten vil forsterke flere av de problemene Bergen sliter med i dag. Først og fremst er biltrafikken en stor kilde til utslipp av klimagasser. På tross av at bilparken vil bli mer miljøvennlig i årene som kommer, vil utslippene fortsette å øke på grunn av den sterke veksten. Utslipp av klimagasser er nok det største problemet menneskeheten står overfor, og skal vi få til reduksjoner i Norge er biltrafikken et av stedene vi må begynne. Biltrafikken fører også med seg forurensning fra eksos og asfalt virvlet opp av dekk. Allerede i dag overskrider Bergen kommune forskriftene for verdier av svevestøv. Regelverket sier at forskriftene kan overskrides 35 ganger i løpet av et år. På Danmarksplass i 2006 var det påvist overskridelser 35 ganger, i tillegg var apparatene som måler luften ute av drift i flere dager med antatt forurenset luft. 140 mennesker dør for tidlig på grunn av forurenset luft i Bergen. I tillegg til disse viktige miljøproblemene skaper også denne trafikkveksten et kaos av køer som gjør at de som virkelig trenger et fungerende veinett blir skadelidende. Busser som prøver å holde ruten, næringslivet som må få levert varer, uttrykningskjøretøy og andre.

Onde sirkler Bergen har gjennom de siste tretti årene styrt seg selv inn i flere onde sirkler. Mer og mer vei har blitt bygget, dette fører til

6 nr 2 - 2007

at flere får seg bil, det trengs mer arealer til mer vei, folk må flytte lenger ut fra byen, transportbehovet øker og svaret er nok en gang mer vei. I tillegg til dette har kollektivtrafikken vært systematisk nedprioritert. Fra de såkalte effektiviseringsavtalene på begynnelsen av 90-tallet til belønningsmidlene som kom for få år siden, har bussen i Bergen ikke opplevd annet enn kutt. Disse kuttene har ført til færre passasjerer og økt bilbruk, nok en gang har svaret vært mer vei og mer biler.

Bybanen som løsning Naturvernforbundet har jobbet for bybanen i tiår og vi gleder oss stort til den står ferdig. Til høsten starter byggingen for fullt og innen få år vil vi kunne reise fra Bergen sentrum til Nesttun på skinner. Det er klart at bybanen er løsningen på Bergens problemer, men den løser ikke noe alene. Hvis dagens satsning på kollektivtrafikk opprettholdes inklusiv bybane til Nesttun, vil andelen som reiser kollektivt synke fra dagens 11 % til 9 % i følge Transportøkonomisk institutt. Med en sterk satsning på kollektivtrafikk vil man kunne oppnå 14 % kollektivandel. Bare med en sterk satsning på kollektivtransport i kombinasjon med strenge restriksjoner på biltrafikken, vil vi kunne se en drastisk vekst i kollektivreisende, samtidig som biltrafikken vil være stabil. Naturvernforbundet Hordaland ser ikke noen annen utvei enn at bygging av bybane må fortsette til Flesland i tillegg til nordover og vestover må komme i gang snarest.

Vei og atter vei Politikerne i Bergen har heldigvis innsett behovet for å satse kollektivt og det er et bredt flertall for ekstrabevilgningen til å fjerne sonetaksten. Dette er så godt nytt at NVH gav miljøpris til Bergen kommune

tidligere i år. Dessverre er det for lite, det hjelper lite å bevilge småpenger ekstra til kollektivtrafikk når det som trengs er store summer både til investering og drift. I tillegg trenger vi politikere med vilje til å sette av areal til kollektivtrafikk og legge restriksjoner på biltrafikk. Fortsatt har vi for mange politikere som drømmer om vei og atter vei. Valget til høsten vil ikke bli et valg mellom de som prioriterer kollektivtrafikk og de som ikke gjør det, for til høsten vil talene om kollektivtrafikk garantert nå nye høyder og løftene vil hagle fra alle partier. Valget til høsten vil stå mellom de som sier ja takk begge


ra nsportkaos

deler, vi tar både kollektiv og vei, og de som prioriterer kun kollektivtrafikk og som tør utfordre bilen.

Slik vil Naturvernforbundet unngå kaos Dette er NVH og Hordaland NU sine forslag i en høringsuttalelse til Transportanalysen for Bergensområdet:

Kollektivpolitikk: • egne kollektivtraseer der det er nødvendig • målrettede bussruter gjennom områder med store transportstrømmer • bybane som ryggrad, med effektivt matebuss-system

• jernbanetilbud med høyere frekvens og matebuss-system • universell utforming som sikrer tilgjengelighet for alle • innfartsparkering i to ringer rundt byen med ekspressbusser inn til Bergen sentrum, og til andre viktige reisemål • full framkommelighet for: stamlinjer i Bergen, hovedlinjer i Bergen, hovedlinjer fra nabokommuner.

Fortettingspolitikk: • ingen nye utbygginger uten nærmiljøtjenester som skole og barnehage • mål om å øke befolkningskonsentrasjon-

en i sentrale strøk

Restriksjoner på bilbruk: • parkeringsrestriksjoner i sentrumsnære områder, og i områder med god kollektivdekning • tidsdifferensierte bompenger med inntekter til drift av kollektivtrafikk • kollektivfelt på alle firefelts veier • redusert veibygging • stenging av veier for biler, for å gi busser bedre framkommelighet f.eks. Løvstakktunnelen. AV: HILDE KALLEKLEV

nr 2 - 2007 7


I førarsetet for nye Vossebanen Redusert reisetid, betre rutetilbod og betra kapasitet med moderne togsett er stikkord for prosjektet «Nye Vossebanen».

Fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg presenterte rapporten om nye Vossebanen som no er klar for høyringsrunde. - Vi kjem kanskje seint, men vi kjem godt. No må vi stå på for å få oppgradert og revitalisert Vossebanen ved å få gjennomført dei naudsynte tiltaka innan 2019. Denne rapporten vil vere eit godt verkty for å få planen inn i Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2010-2019 og pengar over Statsbudsjettet, seier fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg.

To milliardar kroner Prosjektleiar John Martin Jacobsen ved samferdsleavdelinga i fylkeskommunen fekk klart fram utfordringane til

8 nr 2 - 2007

jernbanestrekninga Bergen-VossMyrdal. Dagens rutetilbod og materiell tilfredsstiller ikkje moderne krav, kveldsog helgetilbodet er mangelfullt, og samordninga med annan kollektivtrafikk er langt frå optimal. - Ein føresetnad for å få dette til er å gjennomføre tiltak for å fjerna flaskehalsen mellom Bergen og Arna, retta opp dårleg kurvatur og få på plass nye og lengre kryssingsspor. Saman med nytt materiell vil investeringar i infrastrukturen på banenettet, kostnadsrekna til 1,8 milliardar kroner, vere nokre av dei viktigaste tiltaka å få på plass for å få realisert Nye Vossebanen, påpeika Jacobsen.

Den sterke etterspurnaden i anleggsbransjen for tida kan lett pressa kostnadene over to milliardar kroner, seier stabssjef for regionplanlegging Thoralf Otnheim i Jernbaneverket. Dei er ikkje ukjende med dei ulike delprosjekta i den nye rapporten. Otnheim meiner rapporten gir svar på det Stortinget tidlegare har etterlyst. - Ja, det er dyrt, konstaterer Torill Selsvold Nyborg. Men så har ein del av infrastrukturen lege der sidan banen var ny på 1800-talet, og det er mykje å ta att. Eg meiner likevel det vil svara seg.

Viktig for by og bygd Fylkesordføraren er inspirert av Stavanger


som er i ferd med å få dobbelspor mellom Stavanger og Sandnes. I Trondheim har dei ein plan for lokaltrafikk mellom Lerkendal og Steinkjer. Selsvold Nyborg meiner difor det er på tide Hordaland no gir full gass for Bergen sin forstadsbane. Ho peikar på at å modernisere og revitalisere Vossebanen er avgjerande for å vidareutvikle dagens Bergensbane, mellom anna å få ned reisetida. Lars Tveit i Bergen kommune konstaterer at pendling på Vossebanen styrkar arbeidsplassane i Bergen. Ordførar Øivind Olsnes i Vaksdal sa han har stor tru på at prosjektet no kan løftast fram, og at det vil svara seg. - Det er på høg tid at Vossebanen får merksemd i fylket, og fylkesordføraren

fortener ros for initiativet, seier han. Ordførar Bjørn Christensen i Voss rosa og takka også for fylkesordføraren sitt initiativ. Han er oppteken av kva ein moderne og oppgradert Vossebane vil bety for utviklinga i indre Hordaland. Med ei reisetid under timen Voss-Bergen vil ein kunne hindra auka sentralisering, og ledige bustadtomter i Voss og Vaksdal kan verte meir attraktive.

Høyringsrunde Prosjektet Nye Vossebanen vert presentert på den store jernbanekonferansen i Oslo den 6. mars. Leiaren i Forum Nye Bergensbanen, Bjørn Christensen, har lova fylkesordføraren taletid.

Rapporten om Nye Vossebanen går no ut på ein høyringsrunde der kommunar, reiselivsorganisasjonar, pendlarar og andre interesserte får høve til å uttala seg. Samferdselsutvalet og fylkesutvalet skal handsama saka før Fylkestinget gjer endeleg vedtak i saka 29. mars i år. - Dette prosjektet er heilt ulikt noko anna eg har vore borti tidlegare. Alle partar er positive og dreg i same retning, og det kjem i ei tid då alle er opptekne av jernbanen. Slik sett er me kanskje ikkje for seint ute likevel, kommenterer samferdslesjef Magnus Vestrheim i Hordaland fylkeskommune. AV: SIMON SORTLAND

nr 2 - 2007 9


Fra Mannsverk til by’n - en reiseskildring Som mangeårig bussbruker mellom Mannsverk og by’n føler jeg av og til behov for å dele mine erfaringer og har funnet ut at dette er rett fora. Mannsverk er ganske sentralt, det vil ta meg ca. en time å gå til by’n, sykler jeg tar det 15-20 min. Hvis jeg derimot tar buss til by’n er det komplett umulig å forutse hvor lang tid det tar. Det er for mange usikkerhetsmomenter som spiller inn.

Vi starter på stoppet Bolstad en vanlig formiddag, det er litt nedtur når jeg kommer opp på stoppet, jeg har jo regnet med at den går hvert tiende minutt, ti over tyveover også videre, det gjør den jo om morgenen. Nei, nå går den 12, 24 og 36, det er jo logisk, dessuten er det jo greit å få repetert 12 gangen sånn innimellom. Dette gjør at det blir litt ekstra ventetid. Så kommer bussene, ja for som vanlig kommer det ikke bare en buss, nei da, de bussene som går de går samtidig. Både 2eren eller Landåslinjen som den heter og 50en. At de kunne gått på ulike tidspunkt og dermed forbedret mitt busstilbud radikalt har visst aldri Tide tenkt på. Men så har de jo også valgt seg slagordet: ta det rolig, ta tide. Jeg kommer meg på bussen og før jeg har klart å klippe kortet mitt på verdens tregeste kortautomat har bussen stoppet igjen. Det er en av merkevarene til denne linjen, den stopper hele tiden, av og til er det ikke mer enn 50 meter mellom holdeplassene. Det er jo greit at hele Landås har hver sin holdeplass, men det gjør jo at bussturen tar litt lang tid. Endelig har bussen kommet seg ned

10 nr 2 - 2007

til neste stopp, det er der Sporveien hadde sine kontorer og det i dag er oppstillingsplass for Tide. Her stopper bussen lenge, ja først skal de eldre billeteres, det tar jo sin tid å telle opp en honnørbillet i femtiøringer, så er det på tide med vaktskifte. Nei, det er ikke tull, vaktskiftene på 2eren foregår midt i ruten det går med mange minutter og det tar av tiden til et stort antall passasjerer. Men passasjeren bryr jo ikke Tide seg om, vi skal jo bare ta det rolig. Bussturen fortsetter i sammen tralt, kjør litt, holdeplass, billetter, treg kortautomat, litt mer kjøring, ny holdeplass osv. Vi kommer ned til holdeplassen nedenfor lærerhøgskolen, der slutter de visst tidlig i dag for det er mange lærerspirer som støyende opptar resten av sitteplassene. Det er også mye styr med en kortautomat som ikke virker lenger, men også det har passasjerene vent seg til, så de tar det rolig. Mens vi tar det rolig svinger buss nr 31 kjapt forbi oss, ikke overraskende, den går jo også samtidig.

opp til ganske lenge uten stans, deilig. På Haukeland sykehus nord er det stopp igjen, alle setene er opptatt så de som skal på må stå. Det tar de rolig. Mange av de som kommer på her er folk som har vært innom sykehuset og ikke vanligvis holder til på disse trakter. Det fører til at det tar litt ekstra tid, de vet ikke hvordan de åpner døren, de vet ikke hva bussen koster og de virker generelt litt forvirret. Sikkert fordi de har stått på holdeplassen Haukeland sykeus nord ganske lenge og lurt på når det kommer en buss og på hvor i alle dager Birkelundstoppen er. Vi kan ikke annet enn å synes litt synd på de, og vi tar det rolig. Og rolig kjører bussen videre mot by’n, heldigvis var det ingen kø-problemer i dag, så det tar ikke så lang tid. Vi runder politistasjonen kanskje sånn rundt førti minutter etter avgang. Bor du på Askøy kan du ta båten på 8 minutter, bor du på Frekkhaug kan du ta ekspressbuss på under en halv time, bor du på Mannsverk tar du lappen og vurderer å kjøpe bil. Av: Hilde Kalleklev

Heldigvis plukker den opp passasjerer på noen stopp nedover så vi får kjørt


nr 2 - 2007 11


Si ifra om hva bussen trenger! Som busspassasjer har du helt sikkert idéer om hvordan tilbudet kan bli bedre. Nå vil Naturvernforbundet og Natur og Ungdom at passasjerene skal si sine meninger til de som har myndighet til å sette idéene ut i livet. Busspassasjerene har nå fått websiden “Bedre-buss nå!” med et tekstfelt for å sende inn sine idéer, synspunkter eller mishagsytringer. Initiativet til aksjonen har kommet i forkant av at fylkeskommunen skal sette bussdriften ut på anbud. Alt som kommer inn skal videreformidles til administrasjonen og politikerne i samferdselsutvalget i fylkeskommunen. Dermed får fylkeskommunen sin administrasjon muligheten til å inkorporere gode innspill i rutepakkene som snart skal utlyses. Erik Natvig er initiativtakeren til prosjektet og håper at dette skal være med på å øke engasjementet om busstilbudet, noe som igjen skal legge større press på politikerne. - I tillegg ønsker vi å få inn konkrete nyttige innspill som ruteplanleggerne kan bruke til å gjøre kollektivtilbudet bedre, innspill av den typen som vanligvis ikke

blir fanget opp. Men ikke de standard ”bedre og billigere buss”-innspillene, men mer om hva som er det lille ekstra som skal til for at en kan bruke buss, f.eks. en avgang ekstra på et bestemt tidspunkt eller at en buss går ti minutt tidligere for at de skal korrespondere sier Erik Natvig. Har det kommet inn noen gode forslag hittil? - Ja, konkrete innspill til ruteforbedringer på Stord og krav om blant annet at sjåførene behandler kundene bedre, bedre informasjon og bedre merking, temperatur og leselys også videre. Har leserne noen innspill som de ønsker skal nå frem til de som er med på å utforme busstilbudet er de nå oppfordret til å besøke: www.nu.no/ bedrebuss

Si fra til politikerne om hva bussen trenger på www.nu.no/bedrebuss/sifra.php.

12 nr 2 - 2007

AV: BJARTE STORESUND

Miljøagenter på

Miljøagentene på Askøy har i 2006 hatt hovedfokus vi har utforsket livet på ekte miljøagent vis. Året ble av selveste Joachim fra Newton. På Akvariet fikk vi vite mye om miljøpåvirkninger under havets overflate, samt både se og ta på mange spesielle og truede dyr. Det hele startet med at Joachim kom inn med en kjempestor kongekrabbe. Vi fikk vite mye om hvor farlig kongekrabben kan være for det norske miljøet på havbunnen, og litt om hvordan kongekrabben kan stoppes. De tøffeste miljøagentene torde til og med å ta på kongekrabben! Vi fikk en spennende omvisning der vi


enter på Akvariet

i 2006 hatt hovedfokus på livet i fjæra. Vi har hatt flere turer i strandsonen på Askøy der miljøagent vis. Året ble avsluttet med en tur på Akvariet i Bergen der vi fikk omvisning ton. lærte mye om ulike fiskearter og amfibier. Et av høydepunktene var nok da vi stiftet bekjentskap med slangene. Vi fikk virkelig se dem på nært hold, og noen av de voksne fikk til og med holde dem! På slutten av omvisningen fikk vi se en kjempefin film om hvordan menneskers påvirkning i naturen ødelegger for mange dyr. Da hadde vi på oss noen briller slik at det virket som om vi var inne i filmen.

hadde ikke godteri. Istedenfor måtte alle miljøagentene levere inn ønsker for en bedre verden. Nissen lovet å sende alt til hovedkvarteret, og en kopi til sjefsnissen. Han kan jo oppfylle alle ønsker! Alle barna fikk hver sin fuglekasse som de kan henge opp i naturen. Neste år skal vi ha fokus på skogen, og miljøagentene på Askøy kan glede seg til et spennende år! Av: Hege Nilsen Torghatten

Rett før vi skulle gå hjem kom Julenissen. Det var ikke noen vanlig nisse, for han

”Vil du utforske naturen sammen med andre miljøagenter? Bli med i Miljøagentlag. I høst starter vi lag flere steder i Hordaland. Første arrangement i Bergen blir på Akvariet 3. Juni mellom 10.00 og 16.00. Vil du få beskjed når det skjer ting du kan bli med på? Vil du vite mer om Miljøagentlagene eller få hjelp til å starte ditt eget? Send en e-post til pernille@nu.no”

nr 2 - 2007 13


Norge fortsatt en klimasinke Statsministeren har satt tilsynelatende ambisiøse klimamål, med kutt på 30 prosent i 2020 i forhold til utslippene i 1990, 10 prosent mer klimakutt enn hva Kyotoavtalen (KA) forlanger og mål om nullutslipp i 2050. Dette virker imponerende, men det ligger en stor svakhet i at det ikke blir sagt noe om hvordan dette skal skje. Utstrakt kjøp av avlat gjennom klimakvoter som ikke bidrar til klimakutt, virker ikke betryggende. Ettertiden vil vurdere vår innsats for å redusere klimautslippene etter hvordan vi faktisk får redusert utslippene i eget land og etter hva vi kan få gjort for å få gjennomført gode internasjonale avtaler etter at KA går ut i 2012. Fortsatt er Norge en klimasinke, dette kan illustreres ved å sammenligne våre utslipp med svenskenes. Etter KA kunne Sverige øke sine utslipp med 4 prosent for perioden 2008-2012 i forhold til utslippene i 1990. Riksdagen intensiverte kravene til minus 4 prosent. Til nå har svenskene redusert utslippene på egen jord med 7,5 prosent. I Norge har utslippene stabilisert seg på et cirka 9 prosent over utslippene i 1990. Med gasskraftverkene, som høyst sannsynlig ikke vil bli renset innen

utgangen av KA, vil utslippene øke til 15 prosent om ikke nye tiltak blir satt inn. Regjeringen skal før sommeren komme med en plan om sektorvise reduksjoner. Men vi får ikke gjort stort innen 2008. Skal vi innfri KA slik vi burde med reduksjoner på egen jord, betyr dette at vi må redusere utslippene med langt over 20 prosent fra 2008 fram til 2012. I tillegg kommer ti nye prosent lovet av statsministeren. Det sier seg selv at dette får vi ikke til på så kort tid.

Kjøp av kvoter reduserer ikke utslippene Statsministeren vil som Fremskrittspartiet kjøpe kvoter i utlandet for å oppfylle våre

forpliktelser. Poenget er at det norske folk ikke skal lide for å få ned utslippene. Vi vet at kvotesystemet ikke virker og ikke fører til klimakutt. I dag er kvotene latterlig billige, for en halv milliard kan en kjøpe kvoter tilsvarende hele Norges utslipp gjennom et år. Det kan ikke understrekes nok at vi ikke kan være bekjent av å kjøpe avlat, reduksjonene må komme på egen jord. Tiltak i utviklingsland kan være bra. Men de rikeste 1,2 milliarder av jordas befolkning på vel 6 milliarder står for 6 av de 8 Gt (Gigatonn: en million milliarder tonn) som verden totalt slipper ut i dag. Det kan ikke stresses nok at det først og fremst er i de rike land at reduksjonene må komme. Vi trenger et kvotesystem, men det må være rettferdig og føre til virkelige reduksjoner.

Utslipp som kan tillates Norske myndigheter har som mål å bidra til at global temperatur ikke øker med mer enn 2 grader i dette århundret. Dette målet vil etter FNs klimapanel IPCCs rapport fra februar kunne oppnås om verdenssamfunnet klarer å stabilisere konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren i underkant av en fordobling siden den industrielle revolusjon (560 ppm, parts per million, deler CO2 per en million deler luft). I tillegg kommer tilsvarende reduksjoner av andre klimagasser som metan. Siden halvparten av dagens årlige utslipp på 8 Gt (tusen millioner tonn) med god tilnærming gir en økning på 1 ppm i konsentrasjonen av CO2, og dagens konsentrasjon er 380 ppm, er det greit å regne ut at målet kan nås med et totalt utslipp på 720 Gt fram til år 2100 (Science 090307). Det virker kanskje ikke så avskrekkende at denne mengden utgjør dagens utslipp i 90 år. Men det er bare det at utslippene øker med mer enn 2 prosent i året, noe som svarer til en

14 nr 2 - 2007


fordobling på 40 år, og at stabilisering på et konstant nivå ved 2100 krever svært små utslipp ved denne tiden.

Rettferdig fordeling av kvotene I en ideell verden bør totalutslippene som kan tillates, fordeles likt etter folketallet. Setter en verdens befolkning til 6 milliarder, vil Norge med 4,5 millioner innbyggere kunne slippe ut 0,54 Gt av utslippskaka de neste hundre år. Dagens uslipp er cirka 55 millioner tonn i året, dvs. at vår del tilsvarer dagens forbruk i 10 år! Teller en alle de rike land i verden til 1,2 milliarder, kan disse etter dette slippe ut 20 %. Dette svarer til dagens forbruk i 25 år. I den norske debatten poengteres det hvor viktig det er å få gjort noe med økende utslipp i Kina og India. Det stemmer nok, men vi må ikke glemme at det er langt viktigere at uslippene reduseres i rike land.

Sigbjørn Grønås. år. Skal en få til dette, må blant annet dagens økning i utslippene stoppes innen ti år.

Klimakamp Med denne bakgrunnen tror jeg ikke myndighetene ennå forstår at alvoret i situasjonen. Kampen i Norge vil stå om hvor store utslippene skal bli i eget land. Den lovte meldingen om sektorvise klimakutt vil vise i hvor stor grad norske myndigheter vil satse på

en effektiv politikk for reelle reduksjoner. Den store oppgaven blir ellers å oppnå internasjonale avtaler som sikrer nødvendige klimakutt etter det rettferdige prinsippet skissert over. Ikke minst må det settes radikale mål om rensing og deponering av CO2. Den som bruker fossilt brensel må - i alle fall i rike land - betale alle utgiftene dette gir. Bruk av fornybar energi må gis fordeler, bruk av fossilt brensel må straffes, et realistisk internasjonalt kvotesystem må utarbeides etc. Det blir en formidabel oppgave å få fram internasjonale avtaler og nasjonale lover som sikrer en slik klimarevolusjon. AV: SIGBJØRN GRØNÄS, NESTLEDER I NATURVERNFORBUNDET, HORDALAND

Fattige land ville kunne selge kvoter til de rike og fremdeles ha igjen utslipp for å industrialisere. I tillegg må mange andre radikale tiltak til: bedre utnyttelse av tilgjengelig energi, satsing på fornybar energi, CO2 rensing av gass- og kullkraftverk.

Alvoret i situasjonen For å poengtere alvoret i situasjonen kan en legge til at mange klimaforskere mener at målet om å redusere oppvarmingen med 2 grader, ikke vil hindre farlige klimaendringer i framtiden. Slik hevder klimaforskere ved NASA med James Hansen i spissen, at all oppvarming over en grad vil gi farlige klimaendringer på sikt, blant annet med fare for smelting av Grønlandsisen som svarer til 7 m i havets nivå. Et mål om én grads oppvarming krever en stabilisering på 475 ppm, dvs. at totale utslipp fram til 2100 ikke må overstige 380 Gt, noe som gir Norge en kvote som tilsvarer dagens utslipp i fem

nr 2 - 2007 15


Bærekraftig Bergen

Nytt aksjonsnettverk for å skape en bærekraftig by I begynnelsen av mars kom det ut et nytt nummer av bladet Folkevett, som er Framtiden i våre henders medlemsblad. En søndags morgen leste Per Hjalmar Svae for sin kone Tone Bell Rysst en artikkel om Duan Elgin, mannen bak “simple living” bevegelsen. Der sto det at vi hadde 10 - 20 år på å redde kloden. Ellers ville den globale oppvarmingen kunne komme helt ut av kontroll. Tone er lærer på steinerskolen for en 3. klasse med 25 barn og bestemor til 4 barnebarn. Hun følte et veldig ansvar og at noe måtte gjøres. Neste søndag hadde hun og hennes mann et møte med enn annen kollega, Johanne Margrete Hartwig. Sammen bestemte de seg for å prøve å starte en Folkeaksjon for å ta til vettet - For å snu utviklingen og redde denne vakre blå planeten i tide. Lørdag 24. mars innkalte de til første møte på Steinerskolen. Ti mennesker møtte fram. Det ble bestemt at aksjonen skulle hete Bærekraftig Bergen. Den skulle ta sikte på å påvirke helheten av økonomi, miljø og kultur. Målet er å skape en bærekraftig utvikling i stedet for dagens økonomiske overvekst. På neste møte, en måned seinere, var over tretti personer møtt fram, og flere arbeidsgrupper ble dannet.

Handling – ikke evige diskusjoner Bærekraftig Bergen er ingen organisasjon. Det er et aksjonsnettverk. Det vil si at man knytter sammen alle gode krefter som vil bidra til å skape en bærekraftig by. Tanken er: Sammen kan vi inspirere og lære av hverandre og få økt tro på at det nytter. Sammen kan vi gjennomføre tiltak på det konkrete, praktiske og nære

området. Påvirkningskraften øker når det gjelder informasjon, påvirkning og politikk.

Uavhengig nettverk Man ønsker å knytte sammen både enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter, politikere og byråkrater. Nettverket er organisatorisk, partipolitisk, religiøst og livssynsmessig uavhengig. Det eneste fundamentet er at man sammen vil prøve å sørge for at Bergen blir en Bærekraftig by. Siden det ikke er en organisasjon, kan du sette i gang selv, i dag! Du kan ta initiativ i nettverket sitt navn. Eneste krav er at hensikten med tiltaket er å bidra til en bærekraftig by. Hva du legger i begrepet, er også opp til deg selv. Vi vil ha handling, ikke evige diskusjoner, sier initiativtakerne bak aksjonsnettverket.

Gruppene i nettverket • Koordinerende arbeidsutvalg, kontakt Per Hjalmar Svae, tlf. 41 66 25 90. • Sykkelstigruppe, kontakt Johanne Margrethe Hartwig tlf. 55 13 05 31 • Avfalls- og kildesorteringsgruppe, kontakt Rebecca Rysst, tlf. 41 16 14 99. • Mat- og helsegruppe, kontakt Marielle Wolfe, tlf 400 40 667. • Fairtrade kampanjen i Bergen, kontakt Dan Michael Heggø tlf 90 20 75 10) Neste møte: Fredag 25. mai på Steinerskolen Kl. 16 -17 blir det servering av suppe og rundstykker. Kl 17 - 19 blir det møte. Nettverkets hjemmeside: www.barekraftig-bergen.no

16 nr 2 - 2007

Paradis.

Månedlig café og møte på Steinerskolen på Paradis. Dette fungerer som en møteplass for å danne nye arbeidsgrupper i nettverket. Grupper dannes på de temaene som folk selv er opptatt av, for å bidra til en mer bærekraftig by. Man styrker miljø-, solidaritets- og livsstilsorganisasjoner og deres initiativ. For eksempel ble Fairtrade kampanjen i Bergen styrket med flere nye som ville bidra på siste møte i nettverket. Er du med i en gruppe eller aksjon? Kom på neste møte i Bærekraftig Bergen og prøv å få med friskt blod til gruppen eller aksjonen din.

Rekruttering av nye medlemmer Deltakerne har et prinsipp om at alle prøver å få med seg en ny person til neste møte. Og man tar initiativ til det folk selv føler for, slik at folk får lyst til å bli med. Slik har nettverket på bare to måneder økt fra tre initiativtakere til om lag tretti aktive personer! Det voksende informasjonsnettverk brukes til å samle inn e-postadresser. Akkurat nå brukes denne informasjonskanalen til å mobilisere til neste møte i Bærekraftig Bergen, der man spesielt prøver å få lærere til å komme. Naturvernforbundet bruker også denne kanalen til å mobilisere til Naturvernforbundets klimagruppe som skal dannes. AV: PER HJALMAR SVAE


Årsmøtet 2007 Årsmøtet til Naturvernforbundet Hordaland gikk av stabelen 17. mars og ble innledet med foredrag av Lars Haltbrekken. Klimaproblematikken var temaet for Haltbrekken sitt foredrag og han viste flere eksempler på lokale konsekvenser av den globale oppvarmingen bl.a. annet hvordan betingelsene for kaffedyrkning vil endres dramatisk. En av konklusjonene hans var at klimaendringene allerede er i gang og at det allerede er for seint å forhindre den. Nå må vårt mål bli å sørge for at oppvarmingen blir minst mulig, og

vi må sette i verk tiltak for å tilpasse oss endringene som vil skje. Etter foredrag ved Haltbrekken, fortsatte årsmøtet med Kai Grieg som ordstyrer. Regnskap for 2006 ble lagt fram og nytt budsjett for 2007 ble godkjent. Miljøprisen for 2006 ble bestemt utdelt til Bergen kommune ved Lisbeth Iversen. I tillegg kom det uttalelser fra årsmøtet innen følgende saker: småkraft, klima og Jondalstunnellen. Før dagen ble avsluttet med økologisk middag på restauranten På Høyden, valgte årsmøtet følgende

styremedlemmer for perioden 2007/2008: Ingar Flatlandsmo (leder), Sigbjørn Grønås (nestleder), Oddvar Skre, Signe Sandberg, Eva Kittelsen, Lene Røkke Mathisen. Varamedlemmer ble: Helene Frigstad (1.vara), Marte Mjøs Persen (2.vara), Anje Muller Gjesdal (3.vara) og Gunn Vivian Eide (4.vara). For øvrig hadde Natur og Ungdom valgt Erik Natvig som sin representant i styret med Kyrre Sørensen som vara.

Styremedlemmene til NVH Leder: Ingar Flatlandsmo (25). Er siviløkonomstudent ved NHH. Har tidligere vært med i NVH både som ansatt og frivillig. Var i fjor styremedlem. Hans fremste saker er klima og avfallsbehandling.

Styremedlem: Oddvar Skre (68). Driver konsulentfirma innen naturog miljøvurdering. Var også i fjor styremedlem. Er opptatt av skog og biobrensel.

Styremedlem: Eva Kittelsen (24). Holder på med master-grad i kystforvaltning. Er nytt medlem av styret. Er opptatt av bevaring av biologisk mangfold og fornuftig ressursbruk.

Nestleder: Sigbjørn Grønås (67). Er professor i meteorologi ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Var også nestleder i fylkesstyret i fjor. Er opptatt av klimaproblematikk.

Styremedlem: Signe Sandberg (56). Er prest i Årstad og Fridalen. Er nytt medlem av styret. Er opptatt av sykkelveier, kollektivtrafikk, jernbanenett og reduksjon av flytrafikk. Vil at byen skal være et godt sted å bo!

Styremedlem: Lene Røkke Mathisen (26). Er i ferd med å avslutte master-grad i vannressurser og kystforvaltning. Er nytt medlem av styret. Har vært med i NVH sin marine faggruppe med spørsmål relatert til skipsfart og oljevernberedskap.

nr 2 - 2007 17


���������������������������������������

���� ��������� ���� �������� ���� ���� �������������� �� ������������� ���� ��� ����� ��������� ����� ���������� ���� ���� ����������������������������������������������������������������� ������������������������������������������������������������������� ������������������������������������������������������������� ����� ���� ����������� ����� ��� ���� ���� ���� ���� ������ ����� �� �����������������������������������������������������������������

�������������������������

�������������

18 nr 2 - 2007

����������������������������������������������������

���������������������������������������

����������


�������������������������

�������������������������������������������������������������������������� ��������������������������������������������������������������������������� ������������������������������������������������������������������������������ ������������������ �����������������������������

��������������

����������������������� ������������������������� ��������������������������� ������������������������������������� �������������������������������������� �������������������������� ����������������������������������������������������� ���������������������� ������������������������������ ������������������������������ �������������������������������������� ���������������������������������� ������������������������� ���������� nr 2 - 2007 19


A n n o n s e :

��������������������

������� ����������� ����������������� ���������������� ���������������������

Vestlandske Boligbyggelag Strandgaten 196 - 5817 Bergen tfl. 55 30 96 00 - www.vestbo.no

�����������������������������������������������������

På naturen si side

www.stor-bergen.no

����������������������������

STØRST PÅ SYKKEL

BILLIGST PÅ PRIS

�� � � � ��� �� � � � � � � � � �

����������������������������������������������������������� ��������������������������������������������������������������� ��������������������������������������������������

����������

��������������������������� Vestre Strømkaien 5008 Bergen ���������������� ������������������������������������ ���������������������


A n n o n s e :

���������������� ������������� ��������������� �������������

����������������������������� ������������� ��������������� �������������

������������� �������������

������������������� �������������������� �����������������

����������

SIMAS Sogn Interkommunale Miljø- og Avfallsselskap Tlf. 57 65 70 70 - Faks 57 65 70 79 www.simas.no

Mottaker av forurenset masse.

www.fsg.no

������� ����������

ARTIC 2723


������������������� ���������������������������������������������������������������������� ������������������������������������������������������������������������ ����������������������������������������������������������������� ���������������

���������������������� �����������������

A n n o n s e :


���������������������� �����������������

A n n o n s e :

Hordaland Olje og Gass

Hordaland Olje og Gass (HOG) er den øverste interesseorganisasjonen for aktørene innen petroleumsvirksomheten i Hordaland.

Tlf 08899

HOG skal være en pådriver og tilrettelegger slik at naturressursene på sokkelen blir utnyttet til ny verdiskaping i Hordaland HOG er en slagkraftig medlemsorganisasjon som: .Samler ressursene i fylket .Møter utfordringene .Gir nødvendig fornyelse .Skaper enhetlig opptreden

Medlemskap gir innflytelse!

www.boliden.com ������������������

Agnes Mowinckelsgt. 5 Postboks 7900 5020 Bergen Telefon 55 23 93 20 www.holga.no

��������������������������

������������������

���������������������� �������������������������������������������������������� ��������������������������������������������������������� ���������� ���������������������������������������������������������� ����������������������������������������������������������� ���������

�� ��

���������������������������������������������� � ��������������������������� � ������������������� � ����������������������� � ������������������������� ���������������������������

����������������������������� ��������������������������������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������������� ������������������������������������������������������������������������������������������� ��������������������������������������������������������������������������������������������


B-BLAD

retur: NaturVest postboks 1201 Sentrum 5811 BERGEN ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING, MEN SENDES TILBAKE TIL AVSENDER MED OPPLYSNINGER OM DEN NYE ADRESSEN

30. mai

Telefonliste NVH

Himmel og Hav – om Klima og endring

Foredrag med Siri Kalvig, Hilde Holdhus og Inger Hanssen-Bauer. Om hva som er fakta og hva som er myter, om årsaker og konsekvenser av klimaendringer. Hva vet vi med sikkerhet, hva er rene spekulasjoner? Kantinen i Bergen Rådhus kl. 19. Gratis entré.

Tlf.

55 30 06 60 Faks: 55 30 06 50

Styret Ingar Flatlandsmo (leder) 926 20 544 Sigbjørn Grønås(nestleder) 55 58 29 74 Erik Natvig (Natur og Ungdom) 452 17 990 Eva Kittelsen 414 72 177 Lene Røkke Mathisen 996 43 727 Oddvar Skre 909 64 834 Signe Sandberg 980 59 534

Daglig leder Nils Tore Skogland

55 30 06 60

Markedskontakt Sverre A. Stakkestad

55 55 08 80

3. juni

Miljødag på Akvariet

Naturvernforbundet Hordaland Pb. 1201 Sentrum, 5811 Bergen Tlf.: 55 30 06 60 Faks: 55 30 06 50 E-post: hordaland@naturvern.no

Hold deg oppdatert på:

www.naturvern.no/hordaland Her finner du også kontaktinformasjon for alle våre lokallag

24 nr 2 - 2007

����������������������

Kontaktinfo:

Akvariet i Bergen inviterer miljøorganisasjonene til miljødag. Miljøagentene arrangerer natursti med oppgaver og kunnskapstester. Det blir premie til alle Miljøagenter som deltar. I tillegg blir det mating av dyr og visning av 3D filmene SOS Planet og African Adventure (fra Okawanga). Mer informasjon finnes på www.akvariet.no 9.-10. juni

Seminar om Kulturlandskap og kulturminner

Det blir arrangert foredrag om bosetting byggeskikk, landskap og turistnæring. Foredragsholdere er Nils Georg Brekke (prosjektleder Lyngheisenteret), Knut Kryzwenski (førsteamanuensis Universitetet i Bergen), Jostein Bakke (geolog) og Kjartan Pettersen (Hordaland Fylkeskommune). Ellers blir det arrangert ekskursjoner og befaringer. Målgruppe for seminaret er bygdefolk, turistnæring, politikere og representanter fra ulike organisasjoner. Tid og sted: samfunnshuset i Sundal, Mauranger lørdag kl. 10. Ænes kyrkje søndag kl.0900. Kontaktperson: Magnhild Flatabø Haug, 56 55 58 49/90 57 96 66.

Naturvest 2007 nr 2  

Biodrivstoff og klima. Nye Vossebanen. Norge fortsatt klimasinke. Transportkaos.

Naturvest 2007 nr 2  

Biodrivstoff og klima. Nye Vossebanen. Norge fortsatt klimasinke. Transportkaos.

Advertisement