Issuu on Google+

LEVENDE

KYST De frivilliges innsats for kystnaturen

Naturvernforbundet – Levende kyst


Utgitt av Naturvernforbundet 2012

Støttet av Stiftelsen UNI

Forfatter: Lene Liebe Delsett, Aino Bogetvedt

Naturvernforbundet Grensen 9B, 0159 Oslo

Fotografer: Natur og Ungdom, Pål Bugge, Jo Straube, Thorleif Jacobsen, Per-Erik Schulze, Lene Liebe Delsett, Sivert Straume, Erik Brenna, Hege Torghatten, Lin Hjelmeland Finjord, Laila Haakonsen, Erik Thoring, Dagny Fuglø, Arnodd Håpnes, Ingvild Wollstad

Telefon: 23 10 96 10 Epost: naturvern@naturvernforbundet.no Nett: naturvernforbundet.no.

Levende kyst Norskekysten er en av de lengste og mest varierte kyststrekningene i verden. HER FINNES MYKE svaberg og stupbratte klipper, tusenvis av øyer, fuglefjell, korallrev, rullestein og fjorder som skjærer dypt inn i landet. Kysten har unike naturverdier som gir oss opplevelser, mat og materialer. Langs en levende kyst lever dyr og planter i et unikt samspill som gir oss giftfri og sunn mat og nærkontakt med naturen som vi er avhengige av. KYSTEN ER UNDER press. Vi har i dag mye mer kunnskap om hvordan våre aktiviteter påvirker naturen enn tidligere, men miljøutfordringene er fortsatt ikke løst. En levende kyst er det vi skal levere videre til barna våre. Vi har sammen ansvaret for at vi gjør riktige valg til beste for kystnaturens framtid. FOLK SOM BRUKER og bor langs kysten gjør en stor innsats for at den fortsatt skal være ren, miljøvennlig og tilgjengelig. Den frivillige innsatsen som legges ned i formidling, innhenting av kunnskap, skjøtsel og påvirkning av beslutningsprosesser lar seg ikke omsette i tall. Den er enorm. Derfor vil vi vise fram hva Naturvernforbundets egne lokallag langs kysten gjør. De er frivillige og til sammen gjør de en uvurderlig innsats for kystnaturen. Arbeidet er mangfoldig, kreativt og breddfullt av engasjement og lokalkunnskap. De frivillige gir en stemme til lomvi, hummer, ålegras og torsk, og fortjener å bli hørt og få støtte i sitt arbeid. I NATURVERNFORBUNDET skal vi fortsette å jobbe sammen for en levende og rik kystnatur. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, og Ingeborg Gjærum, nestleder i Naturvernforbundet

02

03


På verdens miljødag var det arraangement i Førde sentrum med natursti, utstilling, konsert og miljøtorg med bedrifter og organisasjoner.

Felles løft for en levende kyst På Hvaler ble verdens dag for biologisk mangfold markert av Naturvernforbundet i Østfold med bryggeakvarier, nydelig sjømat og godt vær.

Annethvert år arrangerer vi miljøfestival for store og små. Sommeren 2012 fylte vi fire dager på Risøya med naturopplevelser og kunnskap

Du kan lese mer på: blogg.naturvernforbundet.no/levendekyst 04

05


REN KYST Havområder uten forurensning

Naturvernforbundets nyere historie er tett knyttet til arbeidet med en kyst fri for forurensning. På 1970-tallet var organisasjonen med på å sette oljeforurensning på dagsorden for første gang. På 1980-tallet gjennomførte Naturvernforbundet turneen Hold matfatet rent, med avsløring av industri- og kloakkutslipp. Arbeidet førte til en storsatsing på økt kloakkrensing fra myndighetene. På 1990-tallet var det tid for nye turneer: Den store Giftjakta og Naturvernforbundets sommertokt resulterte i en nasjonal tiltaksplan for oppryd 06

ding i forurenset sjøbunn. Dessverre er det et stykke igjen før kysten er helt ren: På 100 steder vet vi at det er alvorlig forurensning og på over 200 steder er det mistanke om det samme. Dette er en del av bakgrunnen for Mattilsynets kostholdsråd, som fraråder deler eller all sjømaten fra omtrent 30 fjorder og havner. Heldigvis gjør Naturvernforbundets frivillige noe med det! De jobber hver dag for at politikere skal ta ansvar og rydde opp, samtidig som de bruker naturen aktivt og deler naturgleden med mange andre.

Sør-Varanger Lokallaget er et av Naturvernforbundets eldste og har i mange år engasjert seg i Bøkfjordens skjebne. Miljøutfordringene er sammensatte, og mange aktiviteter er nødvendig. Sammen med Miljøagentene drar de voksne miljøvernerne på båttur. Gunnar fra lokallaget forteller: «For å oppleve livet i havet dro 55 store og små naturinteresserte var med MS Svenner II fra Kirkenes og helt ut fjorden til Kjelmøya som ligger som en liten propp ytterst mot Varangerfjorden. Her ble vi satt på land i ei beskyttet vik, Mestersanden, sammen med Kirkenes Froskemannsklubb som bidro med landgangsbåt og to dykkere. Dykkerne sikret at det lokale naturmangfold ble åpenbart for de ivrige

agentene og voksne interesserte. Det ble noen hektiske timer på Mestersanden med aktiv utforsking i fjæra og bålkos. Basert på egen og de fremmøttes «ekspertise» identifiserte vi følgende arter: Pyntekrabbe, kongekrabbe, eremittkreps, strandreke, marflo (strandloppe), kråkeboller, sjømus, strandsnegl, albueskjell, rur, havsnegl, skilpaddeskjell, kuskjell, blåskjell, tangsprell, ulke, seiyngel (småmort), sjøstjerner, sukkertare, blæretang og posthornmark. Dyr og planter ble samlet i «akvarier» der ungene konkurrerte om det mest spennende innholdet.»

Narvik Ankenesleira er et flott og attraktivt fjæreog strandområde, et av de få gjenværende i Narvik sentrum. Lokale frivillige dokumenterer natur- og opplevelsesverdier på Ankenesleira for at de skal bli tatt hensyn til i forbindelse med utbyggingsplaner. Lokallaget inspiserer fjæra med undervannskamera, skriver brev og møter kommunen, lager diskusjonsforum på Facebook og støtter opp om lokale beboere som ønsker å bevare fjæra. 07


Fredrikstad «Vannet er glassklart og rent. Det fristet med en dukkert. Men jeg vil ikke spise de fiskene og de blåskjellene som man finner der. Her har de pusset båter og malt med giftig bunnstoff i generasjoner. Dette handler mest om gamle synder. Vi vet ikke hva som skjuler seg i grunnen der.» Dette sier Mariann fra lokallaget i Fredrikstad etter å ha undersøkt hvilke steder i kommunen der grunnen fortsatt er forurenset. Hun og Vidar tok med seg stortingsrepresentanten for å løfte det lokale arbeidet for giftopprydding.

Hordaland Naturvernforbundet i Hordaland så seg lei på at avisene bare skrev positive artikler om nye oljefunn, og ikke nevnte de miljøog klimaskadelige konsekvensene av norsk oljevirksomhet, og skrev til Bergens Tidendes leserkontakt. Avisa tok innspillene og artikkelserien «Dynka i olje» begynte å rulle. Fylkeslaget sier at de vil gjøre klima til en valgkampsak for at folk skal stemme på partier som ikke vil åpne for mer oljeleting enn den som alt er gjort.

Trøndelag Været var bra og stemningen på topp når nærmere 90 personer r med på to guidede turer om levende kyst i Trondheimsfjorden i regi av Naturvernforbundet og Trondheim Havn. Hallgeir fra Naturvernforbundet i Trøndelag forteller: «Vi tøffet avgårde ut Kanalen i retning Skansen bro. Forurensingen i havnebassenget er stort sett et resultat av tidligere tiders synder. 50 milliarder kroner vil

det koste å rydde opp forurensinga langs kysten, og i Trondheim er det det offentlige som må ta regninga ettersom bedriftene som forurenset ikke eksisterer lenger. På turen tilbake ble det tid til spørsmål og fortellinger fra de tre guidene. Vi fikk et innblikk i historikken, mer generelt om miljøgifter i sjø og hvilke konkrete planer som finnes for opprydding i havnebassenget.»

Rana Ny gruvevirksomhet er en debatt langs hele kysten, og Naturvernforbundet jobber for at det skal gjøres på en måte som skåner kystområdene. I Rana har de en nasjonal laksefjord å ta vare på og tilstanden i fjorden er nær tålegrensen. Vil den sårbare laksestammen og naturreservatet Engaskyen tåle et årlig utslipp på 350.000 tonn gruveavfall, slik Rana Gruber søker om? 08

09


Strand I Strand i Rogaland er det et problem at fyllmasse fra tunnelboring for vannkraftutbygging dumpes på de lokale strendene og urenset i sjøen. Lokallaget gir seg ikke før problemet er løst!

Sandefjord Sandefjord har en lang historie med mye utslipp til kysten og lokallaget har i mange år jobbet mot lokale utslipp. Nå kan de skryte både av seg selv og bedriftene for at mange gode tiltak har blitt gjennomført.

Strandryddedagen Strandryddedagen er et prosjekt satt i gang av Hold Norge rent. Over hele landet samles folk på strendene for å rydde opp før sommersesongen. De registrerer det de finner, og slik øker også kunnskapen. Naturvernforbundet deltar på mange steder i landet, blant annet på Bygdøy og i Kragerø, Askøy, Molde og i Sogn og Fjordane. Fylkeslaget i Vest-Agder lager egne arrangementer med appeller, musikk og kunst.

Horten Lokallaget i Horten sier at resultatet av arbeidet må bli en renere og rikere fjord. De er opptatt av samarbeid med kommuner, fylker, organisasjoner og bedrifter.

Østfold Naturvernforbundet i Østfold har i flere tiår arbeidet med å få redusert vannforurensingen i vann og vassdrag i fylket, både fra industri, kommunal kloakk og landbruket.

Kristiansund I Kristiansund jobber lokallaget for å hindre forurensning til de bynære holmene fra planlagte oljeavfallsanlegg.

10

Og heldigvis kan man fortsatt spise det meste av norsk sjømat! Marte fra Kristiansand driver bloggen Spis Sørlandet for å sette søkelys på ren og kortreist mat: spissorlandet.wordpress.com. 11


Naturen er variert og rik og har enorme ressurser i form av mat, materialer og tjenester som rent vann og store opplevelser. Naturvernforbundet jobber hver dag for å ta vare på disse områdene slik at de fortsatt kan være like rike, at vi fortsatt skal kunne høste fra dem og nyte

Kystområdene er skatter Områdene langs kysten i Norge er elsket og brukt av vanvittig mange.

12

friluftslivet. Ingen kystområder er like, og ulike naturverdier har ulike behov. Noen steder setter vi i stand og passer på, noen steder jobber vi for å hindre eller endre utbyggingsprosjekter og noen områder er så viktige at vi foreslår å opprette verneområder.

Vern av kysten Noen steder må man sette grenser for menneskelig aktivitet og opprette verneområder. Lokallaget i Horten har selv foreslått et område som de mener bør vernes. I Lillesand har Jorunn Stålsett i Naturvernforbundets lokallag i mange år jobbet for at den sjeldne hummeren skal få bedre vilkår. Hun har bidratt til å arrangere opplysningsmøter, hummerutstilling, utdeling av brosjyrer og mulighet for at folk skal få si sin mening når bystyret diskuterer verneområder.

13


FOTO: Natur iog Ungdom / Ingvild L. Stensrud

Vi kan gjøre det selv! Noen steder har naturen behov for skjøtsel for at mangfoldet skal ivaretas, og da trår Naturvernforbundet til. I Søgne tar de øks og sag i egne hender for å bevare de lokale holmene i skjærgården, blant annet i landskapsvernområdet på Herøya. Tidligere var øya Store Marøy i Rogaland preget av aktiv drift med husdyr som ga åpne områder. Siden den gang har områdene blitt begrodd. Naturvernforbundet bidro til skjøtselsplanen i 1999 og siden den gang har de restaurert de spesielle naturtypene på øya gjennom rydding, hogst av trær, busk- og lyngbrenning og utsetting av villsau. De driver et stort for-

14

midlingsarbeid og en mengde aktiviteter.

Mange vil bygge ved kysten Norsk lovverk gir ikke tillatelse til utbygging i en sone 100 meter fra havet uten dispensasjon. Men så fine som disse områdene er, er det allikevel en konstant diskusjon langs hele kysten. Naturvernforbundets lokallag på steder som Tingvoll, Ørsta/ Volda, Ålesund, Sandefjord, Molde, Kvam og Søgne skriver stadig høringsinnspill og er i avisa for å sikre disse verdifulle områdene for allmennheten. Lokallaget i Kvinnherad har laget en egen nettside med vakre naturbilder fra området i Glesvika der de jobber

mot etablering av en fergekai. Slik kan flere få øynene opp for en liten naturperle. Mange vil også bo og drive industri i vannkanten, og på noen steder kommer det i konflikt med viktige naturverdier. Mange lokallag fra alle deler av landet bidrar for å ta vare på den lokale naturen når utbygginger planlegges. Lokallaget i Kvam fulgte en sak helt til departementsnivå. Der vant de en halv seier ved at det planlagte verftsområdet ble redusert. I Salten og på Askøy drar sakene ut i tid. I Eid har det i mange år vært diskusjoner om utbygging av sentrumsområdet, som også er et viktig område for fugler. Lokallaget har registrert over 30 fuglearter i området, og foreslått at området i ste-

det bør brukes til undervisning for barn om naturverdiene. Ti år med arbeid har resultert i at utbyggingen blir mer skånsom enn det opprinnelige forslaget. I Jølstradeltaet er det også store naturverdier, men også store utbyggingsplaner og lokale utslipp, som lokallaget i Indre Sunnfjord engasjerer seg i. Vi har lite kunnskap om hvilke naturverdier som finnes her og hvilke konsekvenser endringer vil få. Området er det største gytefeltet for torsk i Førdefjorden og har den siste sentrumsnære stranda som brukes aktivt til friluftsliv. Lokallaget har engasjert seg i formelle prosesser og laget informasjonsmateriell for å fortelle folk om hva som finnes her.

15


Gjennom tipssider på internett kommer det hver sommer inn hundrevis av tips fra folk som har sett ulovlige hummerteiner og tyvfiske. De frivillige farter også langs kysten i båt for å finne «spøkelsesgarn» som har blitt stående igjen, eller teiner og garn som står på feil sted.

Å legge til og trekke fra Naturen langs norskekysten er mangfoldig og rik. Tusenvis av ulike planter og dyr er knyttet sammen i et avansert nettverk der de spiser hverandre og lever sammen. Dette må vi bevare. Naturvernforbundets lokallag engasjerer seg blant annet i arbeidet mot ulovlig fiske, for en oppdrettsnæring som legger langt mindre press på naturressursene og for å holde ubudne gjester unna den lokale naturen.

16

Tyvfiske Dessverre er det ikke alle som følger reglene for hvor og når man kan fange fisk og skalldyr, og dette er en stor utfordring for sårbare dyregrupper. Naturvernforbundet driver flere steder i Sør-Norge med frivillig fiskerioppsyn i samarbeid med lokale myndigheter og politiet. Ved å drive opplysningsarbeid kan flere lære om verdien av å la naturen i fred av og til.

fiskebestander andre steder i verden for å fore oppdrettsfisken. Naturvernforbundets lokallag jobber med å påvirke plasseringen av oppdrettsanleggene og reglene for drift og utslipp gjennom påvirkningsarbeid og informasjonsspredning. Dette har gitt resultater flere steder.

Fiskeoppdrett Naturvernforbundet ønsker å øke fokuset og løfte debatten om ren mat og en aktiv og bærekraftig bruk av naturressursene i havet og på land ved kysten. De naturgitte forutsetningene legger til rette for en sjømatproduksjon som er helt spesiell i verdenssammenheng. Norge er da også en av verdens største sjømatnasjoner med eksport av sjømat som nest viktigste eksportvare. Dessverre påvirker i dag oppdrettsnæringen naturen negativt på mange ulike måter. Hovedproblemene er spredning av sykdommer og krysning med vill fisk, forurensning av fjordene og press på

17


Fremmede arter Fremmede arter er ubudne gjester i norsk natur, og ballastvann fra skip er en viktig spredningsvei. Hvis dyr og planter som ikke hører til langs norskekysten kommer inn i et område med få naturlige fiender og liten konkurranse, kan de overleve og bli et miljøproblem. Iddefjorden i Østfold har mange skipsanløp og både maneter og nye krabbearter er eksempler på mulige problemer. Naturvernforbundet i Halden jobber for å få endret det norske regelverket slik at det ingen skip skal kunne slippe ut ballastvann langs norskekysten.

18

19


Naturvernforbundet retter blikket mot kystnaturen: Verdt å ta vare på! Meld deg inn i dag! Send sms med kodeord NATUR til 2377. Naturvernforbundets arbeid for natur og miljø gir resultater. Sammen kan vi få til enda mer. Bli med på laget, bli medlem og gjør en forskjell!

www.naturvernforbundet.no/medlem

Naturvernforbundet


Kystheftet