Page 16

-

ÅRETS BESTE SKIVER 2010 -

Kvelertak

KVELERTAK (Indie)

1 10

Hva skal man si som allerede ikke har blitt sagt. Jævlig bra levert, ass.

Efterklang

MAGIC CHAIRS (4AD)

Det er et eller annet med symfonisk pop-rock. Kanskje det hovedsakelig skyldes min egen hang til svulstige lydbilder, men det er noe ved Efterklang sitt uttrykk som treffer overraskende umiddelbart og hardt. Og selv om bandbesetningen på Magic

1 11

Chairs er betydelig kuttet ned på siden Parades (2007), klarer fortsatt danskene å spille på hver eneste lille streng i mitt følelsesregister. Det er sart, det er voldsomt, det er mystisk, det er rytmisk spennende og det er vakkert. Magic Chairs har endt opp som et nyskapende tilskudd til en katalog som fort kunne ha blitt farlig ensformig. Albummiksingen har Efterklang denne gangen overlatt til produsent Gareth Jones, som tidligere har samarbeidet med blant annet Grizzly Bear, Nick Cave og Depeche Mode, og dét var tydeligvis ingen dum idé. Efterklang har bevart sin særegenhet, men samtid utført et svært vellykket eksperiment med eget uttrykk. Det er ikke mange andre band forunt.

Broken Bells

BROKEN BELLS (Colombia, Sony)

Brian Burton, bedre kjent som Danger Mouse, har etter hvert opparbeidet seg en innholdsrik og variert merittliste. Etter at han gjorde seg bemerket på imponerende vis ved å spleise Jay-Z med The Beatles på The Grey Album, har han blant annet gjort produsentjobber for Gorillaz, Sparklehorse, The Rapture, The Black Keys og Beck, for ikke å snakke om suksessen han har hatt sammen med Cee-Lo Green under navnet Gnarls Barkley. Med dette i mente er det likevel ikke spesielt vågalt å påstå at Broken Bells sitt selvtitulerte debut-album representerer et foreløpig karrierehøydepunkt. Blant albumets mange høydepunkter finner vi blant annet sjangerspleisende «October», som fusjonerer postpunkgitar og krautrockrytmer med solskinnsharmonier, slik det kunne ha blitt gjort om medlemmer av Can, Gang of Four og Fleet Foxes fikk det for seg å gå i studio sammen, samt rørende «Mongrel Heart» som tar seg tid til å brekke opp en nydelig melodi med et forløsende, Ennio Morricone-inspirert instrumental-crescendo som kunne ha glidd rett inn i en Sergio Leone-western. Venner av The Shins bør absolutt kjenne sin besøkelsestid, det samme bør egentlig en hver person med sansen for god pop. Sommeren kom tidlig i år!

1 12

Pimp C

THE NAKED SOUL OF SWEET JONES (Rap-A-Lot)

Bare introen alene er verdt skiva alene, der Pimp C dropper visdom og crooner så vakkert som bare Pimp C kan om «foreign cars & foreigns hoes». Derfra fortsetter det videre som om året igjen var 1996 og damene fortsatt ville «fuck my car», og man kan bare konstantere at Bun B faktisk ikke overdrev alt for mye da han nylig erklærte at The Naked Soul of Sweet Jones kom til å bli årets beste album. Her blir man nemlig servert godlåt på godlåt, med et vidt spekter av gjesteartister som alle for det meste glir udistraherende inn og ut, enten det er Houstonandregenerasjonen i form av Slim Thug og Chamillionaire (som endelig høres relevant ut igjen), gamlegutter som E-40 og Too $hort, Pimp C’s egne protegeer i Da Underdawgz, eller Lousiana-radarparet Webbie og Lil Boosie. The Naked Soul of Sweet Jones er langt på vei alt man skulle ønske seg fra et siste Pimp C-album, og gjør det ikke akkurat enklere å innse at epoken for denne typen musikk mer eller mindre er over. RIP til Pimp C og hans enestående country rap tunes.

1 13

Nå tennes tusen julelys. Hver gang du kjøper et produkt fra Nitedals går mellom 3 og 10 øre til et humanitært formål gjennom Hjelpestikkefondet.

Jaga Jazzist

ONE-ARMED BANDIT (Nightliner, Universal, Sonet)

Både arrangementer og det helhetlige lydbildet låter mer organisk enn noen gang. De fortsetter omtrent der de slapp med nydelige What We Must fra 2005. One-Armed Bandit er behagelig, varmt, lekent

1 14

16

ÅRETS BESTE/2010

og herlig ærlig, mye takket være John McEntires flotte jobb bak spakene. Her gjorde han en betraktelig bedre jobb enn med sitt eget band Tortoise som også ga ut plate tidligere i år. Progen har dessuten fått større spillerom enn før, og jeg skjønner nå fullt ut hva de egentlig mener og vil med «Prognissekongen»: Rå tittel, bra låt, god plate! Alt i alt en imponerende lytteropplevelse som sender tankene til Frank Zappa og Steve Reich, om de skulle tonesatt en transatlantisk spionthriller fra den tiden Jaga-gutta og Jaga-jenta ble født. Well done! Dødsengel

MIRIUM OCCULTUM (Terratur Possessions)

«Dødsengel expresses the ideal of anticreation – Dødsengel is the vessel to cross and combine the wraths and harmonies of the Qliphoth. To bask in the alternate light of the Hidden Sun, and to stretch our twelve blazing wings towards the formless Void». Hva nå enn dette betyr, setter Dødsengel med bandets andre album Mirium Occultum standarden for norsk black metal anno 2010. Låtmaterialet har godt spenn med god dynamikk, men det tar tid. Lang tid. Mirium Occultum må høres i sin helhet og gjerne flere ganger på rad. Akkurat primitivt nok og akkurat friskt nok til at vi kan krysse av alle punkter på lista og kalle dette en sterk black metal-utgivelse. Dette er ikke akkurat partymusikk, så skru av alt lys, åpne en flaske vin, røyk noe dop og nyt dette mesterverket av en plate. Zazaz Zazas Nasatanada Zazas!

1 15

Profile for NATT&DAG

Natt&Dag - Årets Beste - Stavanger  

Natt&Dag-prisen 2011

Natt&Dag - Årets Beste - Stavanger  

Natt&Dag-prisen 2011

Profile for nattogdag