Page 51

KRISTOFFER JAKOBSEN

OG BOBBY BLACK FEAT. KHAOTIC «Feelin’ Myself» Mannen med det beste navnet siden 2 Chainz het Tity Boi. Er det rart at rapfans får kunstig høy selvtillit? SECTION BOYZ «Brand New» Britene beveger seg litt bort fra Grime om dagen, men beholder det beste av sitt eget sound inn i dette nye landskapet. Brand New, indeed. KELELA «All the Way down» Gå aldri ifra meg, Kelela. TY DOLLA $IGN «Airplane Mode» Mens vi venter på albumet Free T.C., kan vi høre på denne lille låta om at Ty Dolla må ha telefonen sin i flymodus for å unngå at masete damer ringer han.

ALEX G Beach Music DOMINO

Alex G trenger noen å leke med Når Alex G synger tenker jeg: hvorfor gjør han til stemmen sånn? Har han ikke kommet over det stadiet der det er kult å spille gitar, men flaut å synge? Det minner meg om tenåringer som nettopp har startet band. Denne tilgjorte syngingen er også dominerende på den ellers fine «In Love», som på veldig gledelig vis stikker seg ut med piano og trompet på en plate dominert av gitarer. Ikke det at gitar i seg selv er gærent. Men hele plata er full av en distinkt elektrisk gitarlyd som er fryktelig 90-talls.

3

Det er tydelig at Alex G, som er født i 1993, har hørt skranglete amerikansk indierock fra 90-tallet og blitt begeistret. «Bug», «Thorns», «Kicker» er alle veldig like: Elgitarlåtene høres ut som Pavement, de akustiske høres ut som Elliott Smith. Lydbildet er overdrevent nostalgisk. Alex G spiller visst mange instrumenter, men jeg tror han er mest glad i gitaren. Nesten alle sangene er veldig korte, mange ligger på rundt to minutter, og flere fremstår litt som skisser, uten noen klar oppbygning. Dette er likevel ikke bare negativt, da det funker på sin måte. Det ligger en egen energi i rastløsheten som preger de uferdige låtene. En sang som likevel skiller seg ut ved nettopp å være

gjennomarbeidet, er «Ready», som er platas best produserte og mest melodiøse låt. Men det hele forekommer meg likevel blodfattig. «I want to be alone» synger han på «Salt». Og Alex G lager musikken sin helt på egen hånd. I et intervju med The Fader snakker han om hvor mye lettere det er å lage musikk alene: «with another person it takes fucking forever». Men kanskje er denne solipsistiske tankegangen med på å drepe energien i musikken, en energi som gjerne oppstår når flere kommer sammen. I mine ører er Alex Gs gutteromsrock for det meste ugjennomtrengelig. Det er som om gutteromsdøren er låst og ingen kommer inn. Torgeir Holljen Thon

VERST AKKURAT NÅ

MÅNEDENS BESTE SINGEL- OG EP-SLIPP Noen artister leverer musikken sin – av det som for noen fremstår som uransakelige grunner – utelukkende på vinyl. Med den konsekvens at musikken kan bli borte i mylderet og aldri omtales i dagspressen. Men her på huset kaster vi oss begjærlig over den sorte guggen. Vi elsker selvsagt langspilleren – uansett format, men nå setter vi den til side et lite øyeblikk for å gi rom til hurven av singler og EP-er som kun slippes på vinyl. Dette er månedens beste 12"-slipp:

ANDRÉ BRATTEN Gode SMALLTOWN SUPERSOUND

Lempelige låter Giacinto Scelsi, Arvo Pärt, Autechre, Brian Eno og Biosphere. Den lille blurben som følger med Gode lover at store inspirasjonssko skal fylles i løpet av det drøye timelange albumet. Der det lar seg gjøre forsøker jeg å ikke lese den slags presseassesoarer, men gjennom Internett hadde informasjonen allerede nådd meg. Heldigvis har ikke André Bratten forsøkt å høres ut som noen – her får du ikke de abstrakte landskapene til Eno og Biosphere, den kalkulerte galskapen til Autechre og Scelsi eller den foreldrevennlige skjørheten til Pärt. Så hva får du? Dessverre ikke all verden. Albumet følger en relativt lineær formel: rytmer basert noen akustiske og mange heltklart-ikke-akustiske trommelyder krydret med piano, strykere og et arsenal av behandlede lyder, med noen få anomalier underveis. Til tider er det vakkert, veldig vakkert faktisk, men musikken ligger alltid i bakgrunnen. Det er mulig det er meningen at Gode først og fremst skal fungere som

3

akkompagnement til din egen tankevirksomhet, men jeg liker musikk som skjærer igjennom og får deg til å stoppe opp mens du venter i spenning på hva som vil skje de neste sekundene av låten. Kun noen få ganger skjer dette i løpet av Gode: Når Susanne Sundfør gjester over en rullende hypnotisk synth på «Cascade of Events» og på den Aphexesque «Zero» hvor musikken tas i mer uforutsigbare retninger. Mye av det resterende minner meg om plateselskapet Kompakts Pop Ambient samle-CDer (nå på 15. utgave) med blomster på coveret og funksjonell ambient inni – plater som får deg til å slappe av, men ikke stort mer. Det er ikke uten kvaler at jeg gir en middels karakter til det som en talentfull musiker betegner som «albumet jeg alltid har hatt lyst til å lage», men jeg klarer ikke å forstå hva slags atmosfære Bratten forsøker å skape. «I’m in a cave» åpner albumet, en litt for passende metafor for Gode – som å bo i en kengurupung, det er varmt å koselig der, men du vet at det finnes en verden der ute som du har lyst til å oppleve. Andreas Dahl

GIFTTRYNET

TIGHT PANTS Scream Time Action 12"

FREDFADES & EIKREM KingUnderground

LD NERO Third Eye Sunglasses 12"

VOYEURHYTHM

JAZZCATS (LP)

MISFIT MELODIES

Det er naturligvis alltid noe ekstra forlokkende med musikere som ikke bare gjør alt i sin makt for å skjule identiteten si, men som atpåtil bruker eufemismer for å gjøre det. For bortimot det eneste som finnes skrevet om Tight Pants lyder slik: «Soon you will feel pleasure in passing water. You will know that you are reaching climax». Litt googling avslører at det er Tyson Ballard fra Berlin som går i stramme bukser, og tolveren går allerede sin seiersgang på kontinentets dansegulv. A-siden har en synth-groove av en annen verden, og er det perfekte møtet mellom techno og smakfull house, mens B-siden er et nydelig ambient-kutt med akkurat nok fuglekvitter til å gi deg gåsehud.

Ifølge vandrehistoriene skal Charlie Parker – en av fordums tid virkelig store jazzkatter, eller fugler om du vil – ha ledd så mye av et sirkusprogram sendt på TV at han satte noe i vrangstrupen og døde tvert. Heldigvis er ikke alle jazzkatters dager talte helt ennå, for jommen om ikke ungfolene Fredfades og Eikrem har plukket opp både trompet, saksofon, piano og det beste fra jazzens heyday for å puste nytt liv inn i sjangeren. Tenk Madlib på Blue Note ispedd en god dose knipsing med fingrene. Noen som hvisker «jaaaazzzzz» i bakgrunnen. Og i sterk kontrast til resten av livet trenger du ikke investere et gram innsats for for å like det fordi Jazzcats rett og slett er råbra.

Misfit Melodies er Running Bakc-sjef Gerd Jansons nye etikett, og første slipp er signert Alex Cortex aka LD Nero. Liker du koko innfall? Bøljeband-house? Tilforlatelig amatørtechno fra sjangerens spede begynnelse? Da er dette noe du bør grave nesen din ned i. «Third Eye Sunglasses» og «Little Frog Machine» stabber seg frem som en skranglete robot fra tiden da folk faktisk var overbevist om at Betamax skulle erstatte VHS-formatet. Både Gerd Janson og Lopazz bidrar med remix og dub (OG dub-edit) av låtene. Ikke peak-time-materiale, men skal vi være helt ærlige er det vel tretten på dusinet av dem.

HOTLINE BLINGCOVERE Det er for mange som covrer Drakes «Hotline Bling». Den er ikke bra, og hverken Sufjan Stevens eller Justin Bieber klarer å gjøre den bedre. P3S SMS-ANMELDELSE AV JUSTIN BIEBER-KONSERTEN Hvordan i svarte granskauen det er mulig at NATT&DAG ikke fikk én eneste akkreditering til Bieber-konserten, når P3 fikk TO personer inn for å gjøre en jææææævla SMS-anmeldelse? Anse passet deres for å være påskrevet, akkrediteringsavdelingen i TV 2. SVANESANG Det verste som har skjedd oss denne musikkmåneden er tomheten da vi var ferdig med å høre ALLE liveplatene og sideprosjektene til Swans. Hva skal vi ta oss til nå?

KARIMA FURUSETH

NOVEMBER 2015

51

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG, Trondheim, november 2015  

Politikk // Sex // Musikk // Film // Litteratur // Krim // Samfunn // Uteliv // Kunst // Scene // Mat // Tegneserie

NATT&DAG, Trondheim, november 2015  

Politikk // Sex // Musikk // Film // Litteratur // Krim // Samfunn // Uteliv // Kunst // Scene // Mat // Tegneserie

Profile for nattogdag