Page 31

LITTERATUR INTERVJU

HELT ISOLERT

Teju Cole (f. 1975 i Nigeria) debuterte med romanen Every Day is for the Thief i 2007 (gjenutgitt i 2014), og fikk sitt store gjennombrudd med Open City i 2012, som kom på norsk i år. I 2016 gir han ut en essaysamling.

En totalt mislykket samtale med Teju Cole. TEKST & FOTO NIKOLAI KLEIVAN TEJU COLE BLE fort en av den engelskspråklige litteraturens store stjerner da vandrerromanen Open City ble utgitt i 2012. Siden har essayvirksomhet, Twitter-krangler og Instagram-kunstprosjekter sementert posisjonen hans som en av de mest profilerte, unge, litterære stemmene i USA i dag. Nylig kom Open City ut på norsk (Åpen by), neste år kommer hans første essaysamling, og da NATT&DAG møter ham på et hotell i Stavanger, har han akkurat kjøpt seg nye ørepropper. Cole har med andre ord all grunn til å være i godt humør. Og det er han forsåvidt, men så skjer to ting. Det første er at han ikke i det hele tatt klarer å finne ut av hvordan han skal få øreproppene til å sitte. Det andre er at han muligens blir fornærmet av et litt flåsete spørsmål om et strukturerende element i romanen hans.

1

Jeg tror du må se for deg øret… – Å ja, så DENNE beveger seg også. Så dette er en stiv del, men så beveger DEN seg også. Jeg tror den her skal beholde buen sin, men … – Så denne går inn. Ja, du må plassere den først, også skal denne følge ørets form … – Så den er i øret … Og så skal denne rundt her … – Og sånn er det. Ja. Eller, kanskje ikke. – Hm. Du må se for deg et øre, hvor den her skal følge rundt. – Ja, nettopp, og så komme ut her? Eller her? Nei, jeg tror den skal ut her. – Her på toppen. Ja, men du må putte den lenger inn i øret. – Ja, fordi den er en slags øreplugg. Ja. OPEN CITY ER en strålende roman. Den er elegant fortalt fra en vandrende flanørs avmålte perspektiv, men jobber seg subtilt dypere og dypere i byens, historiens og hovedpersonens erindringer. Cole er en uvanlig presis og tålmodig forfatter, men ett grep gjentas så ofte og er så spesifikt at det blir morsomt: Jeg-personen Julius later til å føle stor trang etter å beskrive hvordan lyset faller på håret til gamle damer. Hvorfor er du så fascinert av gamle damers hår? – Eeeeh. Hm. Det er et interessant spørsmål, aldri hørt det før. Det var vel bare et av mange motiver i boka, antar jeg. Når man skriver roman har man noen ting som bare gjentar seg, ting som speiler andre ting som skjer tidligere, og innad i denne romanens verden er det håret, det er Mahler, det er dis og ikke helt regn, det

er å være på gata og se vinduer som lyser opp … Ting som gjentar seg litt. Men greia med gamle damers hår er fascinerende, det har jeg aldri lagt merke til. Men jo, haha, det stemmer vel, for Dr. Maillot har jo det, og bestemoren … Og kvinnen som går ut av Mahlerkonserten. – Ja, det stemmer vel, hun liksom svever ut … Og den tsjekkiske dama. – Beskriver han håret hennes også, altså? Ja, for det er grått inne i kafeen og så er det mer blondt ute i regn og gatebelysning. – Han gjør det, ja, ok. Det stemmer. Haha, wow. Veldig bra lesing! «Hvorfor er jeg fascinert av gamle damers hår» hahaha. Beste spørsmål hittil i år. Folk pleier ikke å lese så nøye og detaljert, men joda, absolutt. (Herfra og ut er Cole langt mer opptatt av de nye øreproppene sine enn NATT&DAG.) ET AV DE beste partiene i boka utspiller seg i Brüssel, hvor hovedpersonen Julius blir kjent med Farouq, en marokkansk innvandrer som leser politisk filosofi bak kassa på en internettkafé. I starten av bekjentskapet blender han Julius med intensiteten og det sofistikerte nivået på tenkningen sin, men senere, da de to møtes til en øl med en kompis av Farouq, er han mer stereotypisk sint, ung og desillusjonert mann. Egget opp av kompisen Khalil har han rasende meninger om Vesten, Israel, «holocaust-industrien» og sine egne, akademiske nederlag, et engasjement som skremmer Julius tilbake til den apatiske kulheten han navigerer Manhattan med tidligere i boka. Jeg vil gjerne snakke litt om partiet i Brüssel, hvor Julius konfronteres av et mer konkret … – Med Farouk, ja, hvor de har denne politiske samtalen med hverandre … eh … (Fikler med øreproppene) Jeg kommer aldri til å finne ut av dette, hvorfor kjøpte jeg så kompliserte … Alle disse delene beveger seg … Alt beveger seg. – Så det burde egentlig være veldig praktisk. Ja. – Den faller fremdeles ut. Denne må fremover. – Å ja. Jeg forstår. De er rare. De er gode, da, men … – Å ja, du har hatt dem før? Ja, jeg hadde nøyaktig de samme faktisk. – Jeg bare trengte kvalitet. Men for noe jeg betalte så mye for, burde de ikke gi meg så mye trøbbel. Ja, de er utrolig dyre. Hvis vi bare går tilbake til …

– Gi meg to minutter. (Fikler med øreproppene) Jepp. –…

Ja. – Det er sykt.

Hva skal du høre på først? – Haha, jeg vet ikke. Klassisk? Jazz? – Jeg vet ikke. Hører du på jazz? Nei, egentlig ikke. – Hva er din greie da? Jeg vet ikke helt. – Hip hop? Ja, gjerne det. Blir jo en del trap om dagen. – Bobby Shmurda? Ja, hvorfor ikke? – Fetty Wap? Ja, det kan … – Ok, bare vent et lite øyeblikk. (Fikler med øreproppene) Jepp. – … (setter i øreproppene) Føles det bra? – Ser det bra ut?

«

Det ser … bra ut. – (Knipser ved øret sitt) Sykt, det er helt isolert.

Ja, det er farlig å gå rundt på gaten med. – Jeg kommer faktisk til å dø. Jeg kommer faktisk til endelig å bli påkjørt av en bil. Ja, akkurat som Sebald, tror jeg? Eller var det Roland Barthes? Apropos Sebald, i Åpen by … – Han hørte ikke på ørepropper, da! Hahaha! Sorry, altså, jeg bare kaster bort tiden din. Det går helt fint, men … – Det er bare at dette er de tykkeste kablene jeg har hatt på ørepropper noensinne, jeg gledet meg veldig til å prøve dem. Proppen er veldig god, den er kanskje bittelitt for stor, men så lenge den passer i øret, ikke sant? Utrolig, jeg gleder meg til å høre hvordan lyden er. Ja. – Ok! Good times! Mer! Ja, så … – Så, du spurte meg om trap, ja … Nei.

(Herfra og ut er Cole langt mer opptatt av de nye øreproppene sine enn NATT&DAG.) NOVEMBER 2015

31

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG, Trondheim, november 2015  

Politikk // Sex // Musikk // Film // Litteratur // Krim // Samfunn // Uteliv // Kunst // Scene // Mat // Tegneserie

NATT&DAG, Trondheim, november 2015  

Politikk // Sex // Musikk // Film // Litteratur // Krim // Samfunn // Uteliv // Kunst // Scene // Mat // Tegneserie

Profile for nattogdag