Page 66

RUSSELL BRAND (1975): Britisk komiker, skuespiller og forfatter. Først og fremst kjent for kontroverser rundt sin egen person, sitt ekteskap med Katy Perry, sitt rusmisbruk, for å ha fått fyken fra BBC, og skandaler i forbindelse med diverse prisutdelinger (blant annet kalte han George Bush for en «retarded cowboy fella who shouldn’t be trusted with scissors» da han var vert for MTV awards). Har den siste tiden markert seg som en mer samfunnsengasjert stemme. I tillegg til å være vegetarianer, dyreforkjemper, og meditasjonsentusiast, er han en eks-heroin-misbruker og forkjemper for abstinensbaserte tilnærminger til rehabilitering for rusavhengige. Kommer til Norge for første gang med showet The Messiah Complex i Folketeateret 2. desember.

Russell Brand synes kanskje folk er sauer, men i det siste har han også lært noe av dem. Sauene, altså. TEKST CHARLOTTE THORSTVEDT/RED. INNTIL NYLIG TRODDE vi den britiske komikeren Russell Brand var en udugelig pr-kåt Hollywood-wannabe med en enda mer udugelig rufsete Johnny Depp-pirat-aktig «klesstil». En useriøs gjøgle-playboy som giftet seg med en popstjerne – og skilte seg fra henne via sms et halvt år senere – i et desperat forsøk på å sikre seg kjendisstatus i USA. En talentløs kjendiskomikerfjott som kun hadde sin egen «skandaløse» oppførsel som materiale. Men så fikk vi se et klipp der Brand er gjest i et talkshow på MSNCBC. Her viste Brand seg fra en helt annen side: skarp, intelligent, velartikulert. Når programlederne er uhøflige og kommenterer Brand sitt utseende, overrasker og finter han dem ut alle som én med å poengtere deres udugelighet og inkompetanse. Klippet gikk «viral», og siden har Brand vokst i våre øyne. Sett bort fra de tidvis kleine spirituelle overtonene i mye av hans nye materiale, har han sakte men sikkert – godt hjulpet av spissfindig samfunnskritikk og noen leseverdige essays i The Guardian – sirklet seg inn mot det som er de virkelig morsomme komikernes mantra: «Only the truth is funny» (takk til Rick Reynolds for den). Brand er nok ikke helt der enda, men med litt mindre lettvint «crowd work», så kan han være det.

1

«

66

2. desember kommer Brand til Norge med forestillingen The Messiah Complex. NATT&DAG får snakke med Russell mens han kjører bil fra London til Portsmouth. – Forestillingen handler om symbolismens språk, sier Russell over telefonen. – Hvordan mening blir bestemt, hvordan bevissthet styres av symbolisme. I realiteten vet vi så lite om virkeligheten – vi bor i et fengsel av våre sanser. Og vi siler virkeligheten gjennom så mikroskopiske åpninger at vi faktisk ikke har noen forståelse av sannheten i det hele tatt. Tro er en nødvendig komponent i vårt forhold til virkelighet, fordi vi bare opplever en så liten del av den. Så jeg har begynt å åpne sinnet mitt. Nå føler jeg at jeg er omringet av brusende, mektige og uendelige sannheter. Det tenner meg virkelig. KJENNER DU TIL fenomenet kalt «morphic resonance»? Ikke vi heller. Men det gjør Russell: – Morphic resonance er den økende forståelsen av det som kommuniseres mellom sinn. Som telepati. Her har du et godt eksempel: I Australia har de ferister som skal forhindre sauer fra å forlate beitene. Sauene kan ikke krysse dem fordi pålene roterer og spinner rundt, sånn at hvis sauen prøver seg, skader den seg og tør aldri forsøke igjen. Men en dag, for fem år siden, var det plutselig en sau som fant en måte å gå over feristen på. Og så gjorde en annen sau på samme beite

Vi siler virkeligheten gjennom mikroskopiske åpninger. 11/2013

det samme. Til slutt gjorde alle sauene på beitet det. Og innen 24 timer gjorde sauer over hele Australia det samme. – Sjekk det ut, «morphic resonance». Da ser du at mellom vibrerende energifrekvenser, så er det synlige mønstre i luften. Da ser du hvor geometriske konsepter kommer fra. Hvorfor vi bryr oss om trekanter, sirkler og firkanter. Hvorfor det finnes i vår bevissthet i det hele tatt. Hvorfor det finnes visse keltiske, egyptiske og arabiske mønster, som virker som om de blir gjentatt. Men egentlig vil Russell slå av sinnet. Derfor har han begynt med transcendental meditasjon. Filmregissør David Lynch, også på den baggen, har sammenlignet det med å være i en heis der vaieren den henger i, klipp-es av. – Slik opplevde jeg det også, sier Russell. – Nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg klarer å fortsette å meditere helt til tankene avtar. Nå mediterer jeg jevnlig, og livet mitt er ikke preget av redsel og lyst, men av en kunnskap om at bak alt det jeg opplever, ligger det en mer subtil og sann virkelighet; en forbindelse til noe uselvisk. Lynch snakker om det forente feltet. Jeg tror meditasjon bygger opp dette forholdet til denne enheten. I økende grad oppdager du at det som tidligere var viktig for deg i livet, er meningsløst, og du skjønner at til syvende og sist er det bare sammenhengen mellom alle ting som betyr noe, det som flyter mellom alt. TILBAKE TIL «VIRKELIGHETEN». Når han ikke kobler av eller «flyter i det forente feltet», er det imidlertid en helt annen ting som kjennetegner den tidligere knarkeren. Han har det så jævlig i kjeften. En åpenbar kjærlighet for ord, der «blimey» og «fuckin

éll» inngår i samme fraser som «rambunctious individuals» og «stupefied by plasticity». Hvem andre kan komme opp med så overskuddspregede tirader på inn- og utpust? Og vi som trodde heroin var sløvende! Men så er det bare den kulturelle skolesekken – britisk versjon. – Den kommer fra komedien, da jeg var liten så jeg mye komedie på TV. Fools & Horses, Sorte Orm, Hotell i særklasse … De TV-seriene bugner over av sånt språk. Og The Smiths, du vet de bruker et vakkert språk. Så fra Morrissey til Oscar Wilde, og så videre til de øvre kretser i det engelske språk. I hvert fall i moderne form. Og gjennom dette begynte jeg å lære om Shakespeare. Og når du har tilegnet deg dette grunnlaget, er du klar. Og kanskje noen komikere? – Bill Hicks er en stor helt, han er en av mine favorittkomikere. Og jeg elsker også Richard Prior. Og George Carlin. Livet mitt har lenge dreid seg om selvopptatthet og selvtilfredsstillelse, men det er til syvende og sist usedvanlig lite givende. Så nå vil jeg leve livet annerledes. Nå vil jeg bare snakke om de tingene som er viktige for meg. Komikere kan ofte brukes for å bane vei for sannheter. Som Oscar Wilde sa: «Hvis du skal fortelle folk sannheten, må du få dem til å le samtidig, ellers dreper de deg.» The Messiah Complex i Folketeateret 2. desember.

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG Trondheim november 2013  

NATT&DAG Trondheim november 2013  

Profile for nattogdag