Page 47

TEGNESERIE: FOR MANGE TEGNESERIER I Japan er de så allestedsnærværende at det å være «interessert i tegneserier» fremstår som en smule absurd. TEKST AKSEL KIELLAND

PÅ DEN ANDRE siden av Stillehavet kunngjorde nylig Marvel Comics – fire år etter at de først annonserte nyheten på Comic Con i San Diego – at de omsider kommer til å gi ut Alan Moore og Neil Gaimans klassiske superheltepos Miracleman. Miracleman ble opprinnelig utgitt i Storbritannia under tittelen Marvelman og var Alan Moores første store arbeid. Og etter at forlaget Eclipse Comics gikk konkurs i 1994 og bøkene ble utsolgt, har serien vært det fremste blant superheltsjangerens utilgjengelige verker. Da Moore hadde fullført sin historie, ga han stafettpinnen videre til Neil Gaiman, som skrev en håndfull korte fortellinger om livet i en verden hvor gudelignende supermennesker hadde forvandlet samfunnet til noe nær et paradis. I og med at Eclipse gikk konkurs, fikk Gaiman aldri fullført sitt arbeide, men nå har altså Marvel omsider fått lagt til rette for at Gaiman og tegner Mark Buckingham skal få ferdigstille både The Silver Age og The Dark Age. Moore vil ikke ha noe med prosjektet å gjøre, og nekter i kjent stil både å ta i mot penger og å la sitt navn benyttes i promosammenheng. Og ettersom Marvel tross alt er Marvel, kommer de i første omgang ikke til å gi ut samlebøker, men snarere publisere overprisede hefter, hvor ørsmå stykker av Moores historie – i første omgang åtte sider – får selskap av flere titalls sider med Mick Anglos opprinnelige Marvelman fra 50-tallet, som ingen bryr seg om fordi den var en uinteressant blåkopi av C.C. Becks Captain Marvel. Likevel ser det nå ut til at Miracleman om et par år igjen vil være tilgjengelig for salg i samlet form. Og ettersom de opprinnelige samlebøkene går for mange hundre dollar på eBay, er dette særdeles gode nyheter. Moores 16 hefter av serien hører med blant det ypperste han har gjort, og hva Gaiman angår, er nyutgivelsene av Miracleman: The Golden Age en langt større begivenhet enn hans nye miniserie Sandman: Overture som nylig utkom med sitt første nummer.

FORRIGE MÅNED VAR tegneserieavdelingen på kompetanseutviklingstur i Japan. Vi besøkte Osamu Tezuka-museet i Osaka, Kyoto International Manga Museum, en stor Charles Schulzutstilling på Mori Arts Center i Tokyo, Kaigai Manga Festa/Comitia, og flere tegneserierbutikker enn vi kan telle. Det var en både lærerik og overveldende opplevelse, og i løpet av to korte uker rakk vi å gå lei av tegneserier flere ganger – hvilket vel må kunne sies å være det fremste tegnet på at man har forstått det japanske tegneseriemarkedet. I Japan er tegneserier så allestedsnærværende at det å være «interessert i tegneserier» fremstår som en smule absurd. I Vesten er tegneserier fortsatt langt på vei en subkultur og en identitetsmarkør – på godt, vondt og grusomt, – men i Japan er det kun et medium på linje med TV og litteratur. Av den grunn ser en stor del av tegneseriebutikkene ut som norske dataspillbutikker – rene og personlighetsløse forretninger hvor man går inn, plukker ut sitt plastinnpakkede underholdningsobjekt, betaler og går hjem. Det finnes selvfølgelig tegneseriebutikker som setter sin ære i å representere en subkultur eller estetikk på samme måte som i Vesten (tegneserieavdelingen anbefaler særlig Taco-Che i Nakano og Mandarake i Shibuya), men i det store og hele ser mangaforretningene ut som en mellomting mellom Playcom og en Innova-filial anno 1995. Og nettopp på grunn av tegneserienes allestedsnærvær – det reklameres for tegneserier på tog og t-bane, og i kiosker og supermarkeder utgjør tegneserier mer enn halvparten av bladhyllene – mistet vi i tegneserieavdelingen rett og slett litt motet. Ikke snakket vi språket, ikke fikk vi bladd i bøkene og ikke øynet vi noe lønnlig håp om å noensinne få oversikten over den japanske tegneserieproduksjonen. Med andre ord: Når man først kommer til et land hvor tegneserier ikke er en uglesett og marginalisert kunstform, er dét galt det også.

1

En julemusikal av Mads Bones, Kyrre Havdal, Matilde Holdhus og Olve Løseth

Urpremiere på Hovedscenen 15. november man - fre 18.30, lør 18 Regi Scenografi og kostymer Koreografi Lysdesign Manus Musikk Sangtekster

Arvid Ones Gjermund Andresen Belinda Braza Eivind Myren Mads Bones, Matilde Holdhus og Olve Løseth Kyrre Havdal Mads Bones

Medvirkende: Ingrid Levik / Ingrid Vingelen-Digre, Brage Krogh Kvisten / Erling Johannes Rinnan Green, Ingrid Bergstrøm, Jan Erik Berntsen, Mads Bones, Øyvind Brandtzæg, Jan Frostad, Tor Ivar Hagen, Julie Støp Husby, Janne Kokkin, Silje Lundblad, Olve Løseth, Herbert Nordrum, Helle Ottesen, Renate Reinsve, Kingsford Siayor, Trond-Ove Skrødal og Kjersti Tveterås

Følg oss på Facebook og Twitter @TrondelagTeater

#nøtteknekkeren

Billetter 73 80 50 00 Grupper 73 80 50 50 trondelagteater.no

11/2013

47

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG Trondheim november 2013  

NATT&DAG Trondheim november 2013  

Profile for nattogdag