Page 70

MEST STIMULERENDE KINOOPPLEVELSE 2013

FILM

NATT&DAG

NOOMI RAPACE

RACHEL MCADAMS

DEN STORE GATSBY Regi: Baz Luhrmann Med: Leonardo DiCaprio, Carey Mulligan, Joel Edgerton, Tobey Maguire 3D uten dybde F. Scott F,itzgeralds klassiske tidsånd-portrett av «the roaring twenties» er blitt filmatisert flere ganger før og det er nok de som vil hevde at flere filmatiseringer strengt tatt ikke er nødvendig. Likevel, det er noe med Baz Luhrmanns tidligere bedrifter som tilsier at han kan være rett mann til å lage den definitive The Great Gatsby-filmatiseringen. Hans evne til å gjøre et estetisk uttrykk av ekstravagant overdådighet til et bærende element i flere av sine filmer virker spesielt egnet til historien om Jay Gatsby (DiCaprio), den forfengelige stjernen på New Yorks sosietets-himmel, som arrangerer luksuriøse fester i Disney-slottet sitt hver helg i det svake håp om at hans elskede Daisy Buchanan (Mulligan) muligens en dag dukker opp. Da er det synd at Den store Gatsby ender opp som en film helt etter Jay Gatsbys hjerte – påkostet og ekstravagant, med mengder av stil og null innhold. Man kan si hva man vil om Luhrmanns filmatiske uttrykk – for undertegnede er det som regel hit-and-miss – men den første halvtimen er noe av det mer anmassende jeg har sett på et kinolerret på lang tid. Flux Pavilions dubstep-lydspor til en 1920-talls festscene får meg til å tenke dette er Luhrmanns langfinger til alle som håpet på en realistisk tidsstemning fremfor hans egen unike tilnærming, men med det ute av systemet klarer filmen etter hvert å finne en slags rytme. Den kompromissløse estetiske tilnærmingen til materialet er uansett Luhrmann på godt og vondt. Da er det et større problem at han faller i den samme fellen som så mange andre roman-filmatiseringer, nemlig en nærmest skjematisk tilnærming til handlingsforløpet som får fremdriften til å føles påtvunget og som ikke tar hensyn til vesensforskjellen mellom litteratur og film. Mens karakterene forblir på fasade-nivå på tross av hederlig skuespiller-innsats, fokuserer filmen i stedet på glitz, glamour og razzle-dazzle. Noen lyspunkter er det allikevel. Joel Edgerton utmerker seg i rollen som Tom Buchanan, og oppnår en selvsikker intensitet i sin konfrontasjon med Gatsby som hinter om at det ligger litt ektefølt drama i bunn tross alt. Det blir allikevel for lite, og til slutt sitter man kun igjen med følelsen av å ha fått kastet blår i øynene i to og en halv time. Men men. Det er jo noe det og. Trond Gausdal Premiere 22. mai

3

BLU-RAY, DVD OG VOD I SALG FRA 19. JUNI

A

BRIAN DE PALMA

FILM

FRA REGISSØREN AV CARRIE, BLOW OUT, SCARFACE OG THE UNTOUCHABLES

IT’S NOT THE SIZE OF YOUR GUN IT’S HOW YOU USE IT!

FAST & FURIOUS 6 Regi: Justin Lin Med: Vin Diesel, Dwayne Johnson, Paul Walker, Gina Carano, Michelle Rodriguez, Luke Evans Vroom! Pang! Biff! Pow! Dominic Toretto (Diesel) og hans glade gjeng med kjeltringer er tilbake. Etter å ha trukket seg tilbake fra det kriminelle liv med gevinsten fra hendelsene i Fast Five, lykkes Hobbs (Johnson) i å lure de tilbake fra pensjonist-tilværelsen for å hjelpe ham i jakten på super-skurken Shaw (Evans). Dette er de villige til å gjøre ikke så mye på grunn av tilbudet om benådning, men mest fordi Letty (Rodriguez) – sist sett i Fast & Furious 4 – viser seg å være i live og attpåtil en av Shaws medsammensvorne. Ikke at det er så viktig med historien. Fast & Furious 6 vet selv hva den er god på – rendyrket, tanketom action med et minimum av handling for å pakke

3

ÅRETS TØFFESTE ACTIONFILM ER UTE

PÅ BLU-RAY, DVD OG VOD NÅ 70

6/2013

inn bil-stuntene, slåssingen, skytingen og eksplosjonene – og det er heldigvis dette den holder seg til. Varsel-lampene begynte å blinke ved tidlige forsøk på humor («You’re gonna be a great dad.» «What makes you so sure?» «Cause I’ll kick your ass if you ain’t.» Glimt i øyet – håhå – gøyalt.) men deretter følger høyenergisk, non-stop glad-vold i to mer eller mindre underholdende timer i tillegg til ett faktisk ganske rørende øyeblikk mellom Dom og Letty. At enkelte av stuntene er så hårreisende urealistiske at de blir umulige å svelge, blir en smått tåpelig innvending idet man innser at alle stuntene er hårreisende urealistiske – i tillegg til storyen. Og karakterene. Og hvor er egentlig denne rullebanen som er lang nok til at et fly kan holde en fart oppunder take off-hastighet i femten til tjue minutter mens alle slåss? Nei, da er det bedre å bare sitte tilbake og la være å tenke. Vroom! Pang pang! Hehehe! Biff, pow! Håhåhå! Trond Gausdal Premiere 24. mai STAR TREK INTO DARKNESS Regi: J.J. Abrams Med: Chris Pine, Zachary Quinto, Zoe Saldana Kaos hersker. Etter noen glimrende bajasavgjørelser som redder en hel sivilisasjon, men ikke kan forsvares i reglementer og paragrafer, blir kaptein James T. Kirk kalt hjem og fratatt kommandoen over USS Enterprise. Arbeidsledigheten er imidlertid kortvarig, da et terrorangrep gjør at stjerneflåtens bajasbehov vokser. Hevntørste Kirk blir nå sendt til utkanten av fiendens territorier for å tilintetgjøre gjerningsmannen. Siden Nolans Batman-filmer har det blitt stadig vanligere å kaste Hollywood-franchisene inn i mørket etter en film eller to (Thor: The Dark World, Transformers: Dark of the Moon). Når dette gjøres med Star Trek-universet innebærer det ikke en mørk, psykologisk heltereise á la The Dark Knight Rises, men heller at det svartner for noen og enhver i løpet av filmen slik at vi får med en suggererende, rendyrket actionfilm å gjøre. De dempede, karakterutviklende scenene er nærmest fraværende. Når de en sjelden gang forekommer, er de blottet for undertekst på grensen til det plagsomme (se scenene med Pike og Kirk), noe det later til at Abrams er bevisst på, for disse scenene avbrytes gjerne av at noe eksploderer og kaos bryter ut igjen. Og hvilket kaos! Actionsekvensene er til de grader minneverdige, i stor grad fordi JJ Abrams velger bort de storslagne totalene og plasserer oss midt i kaoset, hvor han og fotograf Daniel Mindel nærmest koreograferer uanstrengt actionballett med deres sveipende kameraføring. Her er også klippen til Maryann Brandon og Mary Jo Markey forbilledlig, da de ikke ihjelklipper á la Transformers, men anvender en behersket klipperytme som gir actionsekvensene en følelse av behagelig anarki. Etter innsatsen som Sherlock Holmes med asperger i BBC-serien Sherlock, vil det for mange være enklere å forestille seg Benedict Cumberbatch som Spock enn som det genetisk konstruerte overmennesket Khan. Det går fort over. Cumberbatch gjør et sterkt portrett av den knallharde supermannen. Den overdrevne mimikken hans når han leverer replikkene med mørk, teatralsk røst og fastlåst blikk, gjør opplevelsen av ham på lerretet truende og intens. JJ Abrams blir mer stilsikker for hver film han lager, og er i ferd med å tre ut av skyggen til

4

sin mentor Steven Spielberg. Det blir spennende å se om han tar det endelige skrittet når han – forhåpentligvis – får med seg hakket hvassere manusforfattere når han tar roret i den sjuende installasjonen av Star Wars. Martin Øsmundset Premiere 10. mai SAFE HAVEN Regi: Lasse Hallström Med: Josh Duhamel, Julianne Hough, Cobie Smulders, David Lyons, Noah Lomax, Mimi Kirkland Karakter: 1/6 Independent Women Part zzz. Katie er en innesluttet kvinne som en dag ankommer den søvnige havnebyen Newport i NordCarolina, USA. Etter mange møter klarer byens kjekkeste enkemann – og alenefar til to – å komme i hennes favør. Dette tvinger Katie til å konfrontere en nær fortid som hun aller helst bare vil glemme eller rømme fra. Du vet, et voldelig ekteskap. Etter et øyeblikk med misvisende spenning hvor Katie er på rømmen, mister filmen det dramatiske grepet. Provoserende forutsigbart vakler historien framover med tilfeldig plasserte digresjoner full av klisjeer og mislykkede forsøk på hverdagshumor. Det er åpenbart kjærlighet ved første øyekast, men så har Katie liksom problemer med å stole på menn. Spesielt når de gir vekk praktiske gaver, som en sykkel. Symbolikken smøres så tykt på at Katie oppnår sin frihet på – nettopp! – 4. juli, uavhengighetsdagen! Stilistisk minner dette mest som en opplæringsfilm for gudfryktige amerikanere. Ekteskap er en hellig pakt mellom mann og kvinne. Guds veier er uransakelige. Det er, bokstavelig talt, en jævla engel som viser vei i filmen. Katie spilles av en nett og blond tjuefireåring. Hun leverer en stiv prestasjon som absolutt ikke hjelper filmens overtydelige replikker. Resten av skuespillerne lider av samme nyhetsoppleseraktige spillestil, mens generisk popmusikk ligger livløst i bakgrunnen. Regissøren bak vakre og følelsesladde filmer som What’s Eating Gilbert Grape, Siderhusreglene og Chocolat, har med denne filmen blitt en moraliserende sjimpanse som kaster avføringen sin etter deg i zoologisk hage. Mot slutten kommer en siste og unødvendig vri i handlingen. Twisten er så umotivert at man tar seg i å lure på om M. Night Shyamalan må være den egentlige regissøren. Siren Løkaas Premiere 21. juni

1

SCARY MOVIE 5 Regi: Malcom D. Lee Med: Lindsay Lohan, Charlie Sheen, Heather Locklear, Terry Crews, Ashley Tisdale, Kate Walsh Vurdering: 1/6 Nå er det nok. Charlie Sheen tørker av linsen på en av sine utallige overvåkningskamera. De brukes til å sikre hjemmet, fniser han. Det er Lindsay Lohan som lurer. Noe tørre vitser om dop og fengsel, og litt Benny Hill-inspirert sengeakrobatikk seinere er stemningen satt. I denne filmen klarer ikke engang de som spiller seg selv å overbevise. Sheen drepes heldigvis av et usynlig monster. Plutselig er vi i skogen tre måneder tidligere. Snoop Dog/Lion kommer bærende på en joint på størrelse med en feit lyktestolpe. Han redder noen barn som gjør krabbedansen sammen med et spøkelse. Avslappet fører han dem tilbake til sivilisasjonen og deres nye mor, Jody. Det virker imponerende at filmen parodierer skrekkfilmen Mama, bare tre måneder etter at Mama ble gitt ut. Men er tre

1

NATT&DAG Stavanger juni 2013  
NATT&DAG Stavanger juni 2013