Page 58

LITTERATUR

Hevnen er søt som sukkerholdig brus for norsk raps en gang mest forhatte utøver. TEKST MATHIAS RØDAHL FOTO CHRISTIAN BELGAUX Ingen norske rappere har måttet tåle mer uthenging, latterliggjøring og generell negativitet enn Oral Bee, men på senere år har landets en gang så dominerende hiphop-puritisme heldigvis mistet mye av grepet, og Nesoddens fremste playa har kommet inn i varmen hos både rapfans, anmeldere og gamle hatere. Til tross for at han fremdeles – gitt sin egen «industry age» – bare er 27 år gammel, står Orals selvbiografi, Livet Til En Norsk Boss, nå for tur. Der får vi bli med på rapperens underholdende reise fra drømmende posør til gullsertifisert O.G. Hvordan pushet du ideen om denne boka til Kontur Forlag? – Jeg fortalte en venn av meg at jeg skrev på en game-changing selvbiografi. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å trykke den opp selv og selge den ut av trunken, men han anbefalte meg å ta kontakt med Kontur. Jeg sjekket ut Kontur sine G-files og fant ut at de hadde nok av street cred. Martin, som driver forlaget, var en kort periode med i Mr. Pimp-Lotions gruppe Pimp Boyz, så vi kjente hverandre litt fra før. Han kicket på manuset og resten er norsk playboy-historie. Du har holdt en ganske underground profil i det norske rapgamet. Hva sier du til de som kanskje forventet å se en biografi fra Vinni, Chirag eller Joddski før Oral Bee? – Når man boikottes av radio, aviser og TV blir man automatisk «undergrunn». Jeg tviler ikke på at rapperne du nevner også kan skrive noen gode biografier, men ingen har en historie som ligner min. Jeg har gått fra å

1

58

6/2013

være drapstruet, utbuet og utrydningstruet til å bli en av Norges mest folkekjære playaz. Jeg følte at det var på tide å velsigne gatene med min story. Enkelte vil påstå at man skal ha levd et både langt og spennende liv før man skriver ned sine livsberetninger. Har det 34 år lange livet til ditt virkelig vært så innholdsrikt? – Jeg har heldigvis frigjort meg fra den slags begrensende tanker for lenge siden. Slike oppfatninger har ingenting med godzilla-mentalitet å gjøre. Jeg vil forresten påpeke at min «industry age» fortsatt er 27. Misforstå meg rett her nå, men på hvilket tidspunkt i livet/karrieren din føler du selv at du gikk fra å være en «poser» til å bli en vaskekte vestkystspiller? – Hehe, vel ingen blir født som O.G. Da jeg begynte å rappe var nesten alt jeg skrev om oppspinn. Jeg rappet om at jeg solgte til gull, at jeg hadde groupies og at jeg cruiset rundt i en Cadillac i L.A. Da var det bullshit, men etter hvert som årene gikk så ble mye sant. Et av mine mottoer er: «alt jeg rapper om blir trill». Da jeg spilte inn videoen til «C What It Do» med Bosko i fjor tenkte jeg «damn, før var dette bare en drøm, nå er det official playa-bidness!». Men jeg er likevel stolt over mitt repertoar som «poser». Få kan slå meg når det kommer til mean mugs og thizzface. Dama mi hevder at jeg pouter på bilder, men hun har misforstått. It’s not a duck face, baby, it’s a thizzface! Rappere er ofte ikke så gode til å vise fram svakhetene sine, hvordan framstiller du deg selv i denne boka? – Helt fra min første demo har jeg unngått å være emo, men jeg ønsket å skrive

en ærlig bok. Jeg tar for meg en del grufulle minner. The Darkside Of The Goon! Som da jeg battlet Nils m/Skils på Rockefeller. Jeg kom ut på scenen og så at salen var fylt til randen med hatere som buet og viste fingeren. I øynene deres kunne jeg se at de virkelig hatet meg av hele sitt hjerte. Jeg følte meg ikke akkurat som en norsk boss da jeg gikk av scenen den kvelden. Men neste morgen våknet jeg heldigvis opp i en ny Bugatti! Hva er det pinligste øyeblikket du omtaler? – En episode der Lotion og jeg var utilgivelig fyllesyke og opptrådde for barn i aldersgruppen 4-11 år på et badeland i Askim. Det er nok det nedrigste jeg har vært med på. Men du må kjøpe boka for å få den historien. Rent prosentmessig, hvordan er handlingsraten Anders Kranmo Smedstad vs Oral Bee i boka? – Kanskje 50/50. Et av kapitlene heter «Oral Bee vs. Anders Smedstad» og tar for seg nettopp det. Oral Bee er min breiale, aggressive og ekshibisjonistiske side, men jeg føler ikke at det hundre prosent er en karakter. Jeg elsker for eksempel gangsta rap og Cherry Coke også når jeg ikke er i studio eller på scenen. Litteraturstudentene på Blindern kan debattere «Oral Bee vs. Anders Smedstad»-temaet nøyere i kollokviegrupper til høsten. Du og Big Ice ga nylig ut singelen «Brus», hva er greia med deg og sukkerholdig sprudlevann? – Jeg har vært en brus-junkie fra jeg på midten av nittitallet tok Nesoddbåten til byen for å handle Dr. Pepper på butikken Vika Mat. I starten av karrieren tøffet jeg meg mye med

«

å rappe om at jeg drakk whisky, gin & juice og Alizè, men brus er jo selvsagt mye bedre. Brus er den mest gudommelige drikken vi har på vår jord. Du har dessuten et veldig dårlig forhold til light-brus, hva kommer det av? – Jeg er en tungvekter, det er unaturlig for meg å drikke lettbrus. Jeg synes lettbrus er som radioversjoner, låter der ord er kuttet bort eller «bitch» er blitt endret til «trick». Ekte sukkerholdig brus er som albumversjonen, med deilig banning og lenger outro. Det har vokst fram mange rappere som nærmest minner om parodier på diverse erke-amerikanske rapstiler, har du noen gang følt at folk misforstod greia med Oral Bee? – Da jeg ga ut mitt første album brøt jeg alle de strenge reglene som gjaldt i det norske hiphop-miljøet. Sangrefreng var forbudt, humor var forbudt, rapping om penger og bitches var forbudt, West Coast-beats var forbudt. Tekstene skulle helst være samfunnskritiske eller handle om hvor ekte man var og hvor mye man blødde for hiphops fire elementer. Jeg ville helst lage beinhard gangstarap, men så kom jeg på at jeg var fra Nesodden. Mitt mål ble å lage fet musikk, morsomme tekster og catchy hooks. Folk er definitivt mer med på leken i 2013 enn de var i 2001. Mange har de siste årene transformert seg selv fra å være playa haters til å bli players. Fra Decepticons til Autobots på et tiår, mayne! Jeg kan ikke annet enn å elske det. Livet Til En Norsk Boss er ute nå. (Kontur forlag) www.konturforlag.no

Jeg følte at det var på tide å velsigne gatene med min story.

NATT&DAG Stavanger juni 2013  
NATT&DAG Stavanger juni 2013