Page 28

FORNØYELSESPARK OG SOMMERLEIR Skolen ligger i Latinerkvarteret i Århus. Det er et sjarmerende område. Lave, jordfargede bygninger, økologiske cafeer og tettpakkete barer som domineres av studenter og lærere. Man entrer skoleområdet gjennom en buet inngang nedlesset med graffiti og plakater. Herfra ser man to skolebygg og lokalene til Frontløperne i bakgrunnen. Hele strukturen minner om en radikal, men vellykket husokkupasjon. Det er åpne løsninger overalt. Nedrevne vegger. Et assortert utvalg møbler flyter rundt på gulvet som om de driver til sjøs. Ingenting sitter fast, kanskje for å sikre at man når som helst og hvor som helst kan danne en åpen sirkel. Det er tagging både inne og ute, og alle flater har en uferdig fremtoning. Gangene er tapetsert med fargerike portretter av nåværende og tidligere elever, og man kan til enhver tid forsyne seg med te og kaffe fra et av skolens flere kjøkken. Det er en kaotisk, men behagelig atmosfære. Likevel skal Kaospilotene snart flytte fra Latinerkvarteret til nye skinnende lokaler i satsningsområdet Filmbyen i Århus. Delvis for å sikre et mer profesjonelt førsteinntrykk, spesielt fordi elevene jevnlig gjennomfører klientmøter på skolen. – Klienter blir vanligvis ganske sjokkerte når de kommer inn her, sier Tangen. – Det kommer ikke til å skje i de nye lokalene, så der får vi heller satse på å sjokkere dem etter at de er kommet inn i huset, sier han og smiler. I tillegg til skolen driver Kaospilotene konsulentvirksomhet, og de to overlapper jevnlig og bevisst. Alle prosjekter utføres for virkelige kunder med virkelige behov. Tidligere kunder inkluderer store fisker som Lego, Statoil, Microsoft og Århus Sykehus. – Vi tenker på Kaospilot-opplevelsen som en fornøyelsespark eller en sommerleir. Vi forsøker å skape en slags forvrenging av hverdagen, slik at noe magisk og uventet kan skje, sier Sims. I praksis betyr dette for eksempel å foreta viktige klientmøter sittende i myke sofaer, gi tilbakemeldinger i stående sirkel eller å iverksette «energizers» – ulike improvisasjons- og bevegelsesleker – når stemningen er på nedtur. Ideene har en Silicon Valley-1999-ishfølelse. Det er kjent at IT-innovatørenes arbeidskultur innebefattet alt fra å finne opp tilfeldige ferier, til å servere de ansatte sprit og belønne feil. Mer eller mindre ekstreme variasjoner av denne modellen praktiseres ennå hos store selskap som Apple og Google. Kaospilotskolen er i dag ansvarlig for 18 uteksaminerte kull, eller «team» som det heter, hvilket til sammen utgjør anslagsvis 650 kaospiloter. Hvert team ledes av en eller flere teamledere som sørger for at undervisningen blir gitt i henhold til læreplanen. Læreplanen utvikles av skolens ansatte, men må siden godkjennes av Århus Universitet. Dette fordi skolen er delvis støttet med offentlige midler. Det har likevel aldri skjedd at en læreplan er blitt avvist.

«

– Det er mer en formell ting, basert på at vi får statsstøtte. Ellers vet Århus Universitet veldig lite om hva vi driver med, sier Tangen. ØKOLOGISKE BÆSJEPOSER Navnet på dagens foreleser er Joshua Foss. Han er ifølge seg selv en «deep thinker» fra Minnesota som nå underviser i bærekraftig design på Universitetet i Minneapolis. Hvis du googler ham, får du også vite at han syr mesteparten av klærne sine selv, har deltatt på det amerikanske reality-programmet Design Star og er CO2-nøytral. Dersom det siste stemmer, har han mye å gjøre opp for, han har nemlig flydd over hele Atlanteren for å gi denne forelesningen for Team 17. Skoledagen varer fra ni til fire og er stort sett delt opp i en forelesning/workshop/samtalestruktur. I dag skal det handle om «regenerativ utvikling» – en versjon av bærekraftighet der målet er oppblomstring fremfor nedbremsing. Med andre ord: hvordan få verden til å gå i pluss. Foss sier ting som at «vi er bittesmå blader på det store verdenstreet» og «vi er universet som erfarer seg selv.» På et tidspunkt utbryter han at «jordsmonn er fantastisk!» med så mye entusiasme at øynene nesten spretter ut av sokkelen. Mye av vokabularet kan virke intetsigende for et utrent øre. Bare på bokstaven B noterer jeg: «biomimicry», «biophilia», «biodiversity» og «blue economy». Man inspireres, men man får ikke nødvendigvis de konkrete redskapene man trenger for å anvende denne inspirasjonen. Det betyr ikke at det han sier ikke er relevant eller viktig, bare at det virker litt fånyttes å fortelle at verden går til helvete, for så å vise et Power Point-bilde av en økologisk bæsjepose. Forholdet mellom problem og løsning virker, for et skeptisk publikum, noe uproporsjonert. Dette unnslipper heller ikke teamet. Ganske tidlig i forelesningen bygger det seg opp en ilter stemning. Flere elever flekker opp fargerike bunker med Post-its og noterer ord og spørsmålstegn som de fester på pulten foran seg. Så kaster de seg inn i diskusjonen med lappene som ledestjerner. En elev påpeker at man mangler en «delt visjon». Foreleseren svarer at det er «en organisk prosess.» Mange påpeker at miljøbevegelsen mangler klare retningslinjer: Er soyaprodukter bedre eller verre for miljøet enn kjøtt? Er det mer bærekraftig å kjøre elbil? Hva med matbensin? – Jeg trenger en liste på kjøleskapet med én kolonne for «bra for miljøet» og én for «dårlig», sier en student. – For at bærekraftighet skal appellere til majoriteten må man gjøre det enklere å finne frem til pålitelig informasjon, forsetter han. Forslag til hvordan en slik løsning kunne ha sett ut skytes inn fra alle kanter. Og slik fortsetter det. Gutten ved siden av, som for noen timer siden satt rakrygget og mediterte med hendene i fanget, ligger nå tilbakelent med skitne Vans i kryss på pulten. En annen har lagt seg inntil en søyle midt i rommet.

Kaospilotenes rykte veksler mellom anerkjent læreinstitusjon og selvhjelpsbok i studieformat.

Det hadde ikke vært overraskende om noen spente opp en hengekøye. Men det er kanskje også poenget: å bryte med tradisjonelle forventninger til produktivitet. At man lærer bedre ved en pult enn i en sofa, for eksempel. At undervisning er avhengig av en bestemt autoritet. Eller at alt som er gøy er distraherende. KREATIVITETSKRISEN Populistiske videoer og avisartikler om kreativitetens tilstand spres som bjørkepollen på sosiale medier. Et foredrag av kreativitetsekspert Sir Ken Robinson med tittelen «Do Schools Kill Creativity?» har blitt sett over 16 millioner ganger på foredragsportalen TED.com. I videoen beskriver den nesten overdrevent karismatiske Robinson hvordan dagens skoler knuser barns iboende kreativitet ved å sende dem gjennom en standardisert utdanningsform. Han argumenterer videre for at kreativitet i dag er minst like viktig som lese- og skriveferdigheter, og bør prioriteres deretter. En appellerende tanke for de fleste. Ifølge Robinson stigmatiserer skolen det å ta feil, og opprettholder illusjonen om «det eneste riktige fasitsvaret». Dette tærer på evnen til innovativ tenkning. – Hvis du ikke er forberedt på å ta feil, vil du aldri klare å produsere noe originalt, fastslår han. Og Robinson kan ha rett. I en artikkelserie fra 2010 skrev Newsweek om «kreativitetskrisen» i den amerikanske skolen. Ved intelligensmålinger finnes det et fenomen som kalles Flynn-effekten: for hver generasjon går IQ-resultatene i gjennomsnitt opp ti poeng. Et beriket miljø gjør barna smartere. Men når det kommer til kreativitet har for første gang en motsatt tendens blitt registrert: Ifølge magasinet er amerikansk kreativitet på vei nedover. Og man kan anta at en slik tilbakegang ikke er forbeholdt amerikanerne. Resultatene ble målt ved bruk av Torrence-testen. Dette er en samling tester som til sammen har blitt selve gullstandarden for hvordan man måler kreativitet, spesielt hos barn. En av oppgavene går ut på at testpersonen får presentert en gitt gjenstand, for eksempel en binders, for så å liste alle tingene gjenstanden kan brukes til. Å være kreativ krever avvikende tenkning (generere mange unike ideer) og deretter konvergent tenkning (kombinere disse ideene til det beste resultatet). I de rundt femti årene siden testen først ble introdusert, har forskere holdt et tett øye med testpersonene, og kartlagt deres profesjonelle utvikling. Det har vist seg å være påfallende hvor godt testen spår barnas kreative ferdigheter som voksne. Jo flere ideer personen hadde om gjenstandens bruksområder som barn, desto større er sjansen for at de er blitt entreprenører, oppfinnere, forfattere, politikere, leger, programutviklere og så videre. HEMPINDUSTRI Det siste året på Kaospilotskolen skal elevene «eksperimentere» med egne prosjekter, enten alene eller som en del av et større foretak. Ett av årets avsluttende prosjekter handler om å få opphevet forbudet mot hempproduksjon i Sør-Afrika. Akk, så 1968? Ikke helt. Målet

er å etablere en økologisk hempindustri i Johannesburg som kan bekjempe tre av landets største problemer: feilernæring (hemp har høyt innhold av protein og inneholder verdifulle næringsstoffer), boligmangel (hemp kan brukes til byggemateriale og insolasjon) og arbeidsledighet (ny industri, nye jobber). På mange måter en perfekt utførelse av kreativitetstesten. Ifølge E24 drømmer hver tiende nordmann om å være sin egen sjef. Fem år etter avsluttet studie, har 33 prosent av kaospilotene startet eget firma. Mer relevant, de har startet opp et firma der de tjener penger til seg selv, og i mange tilfeller har flere ansatte. De har altså skapt arbeidsplasser. Til sammenligning er gjennomsnittet hos det som tidligere het Handelshøyskolen i Århus, men som nå ligger under Universitetet, på rundt to prosent. – Jeg sier ikke at man ikke kan starte opp ting hvis man har gått på universitetet, men tallene viser at vi lykkes bedre med det, sier Tangen. IDEALISME Samfunnets behov har endret seg raskere enn systemet som forsøker å fylle disse behovene. I 2007 grunnla tidligere kaospilot Måns Adler selskapet Bambuser – en interaktiv videoplattform som tillater deg å streame live video fra mobiler og webcam, direkte til nettet. Under den arabiske våren var Bambuser, sammen med Twitter, et viktig redskap for å frakte informasjon ut av landet. Mer en 10.000 videoer ble ifølge The New York Times lastet opp og streamet på Bambuser under valget. Da siden ble blokkert av den egyptiske regjeringen, sammen med flere andre sosiale nettverkssider, satte Bambuser opp en egen side for Egypt som samlet videoer fra landet og videresendte dem til en egen Nord-Afrika/Midtøsten-plattform. I et skiftende informasjonslandskap er tilpasningsdyktige modeller mer verdifullt enn statisk kunnskap. – Både Danmark og Norge roper på entreprenører og nyskapelse, men forventer at det skal skje gjennom utdannelsessystemet slik vi kjenner det, sier Tangen. – Verden har behov for akademia, men det finnes også massevis av akademia der ute, sier Sims. Han flyttet fra Canada til Århus for å arbeide på skolen. – Jeg tror ofte man feiltolker det å være akademisk for det å være intellektuell. Jeg liker vår rolle som læringslaboratorium. Vi kan ta det beste fra den akademiske verden, uten å føle oss hindret av deres begrensninger, sier Sims. Ute på terrassen samles elevene til lunsj. De har frikvarter fra tolv til ett hver dag. En av dem vanner blomstene Team 18 plantet under en workshop tidligere i måneden. Vegetarmat er overrepresentert i lunsjboksene. Kaospilotskolen kan anklages for å være blåøyd hippie-idealisme – kanskje med god grunn – men poenget mange ser ut til å glemme, er at denne formen for optimisme er kjernen i all innovasjon. – Vi må huske å spare på kaffegruten, roper en av elevene gjennom ruten. En annen kaospilot skal visst bruke den til å gro sopp i.

KAOSPILOTSKOLEN: Ble grunnlagt av Uffe Elbæk i Århus 1991. Utdannelsen baserer seg i stor grad på prosjekt- og prosessarbeid med samfunns- og næringsliv, gjennom prinsippet om «learning by doing .Basert på en skriftlig søknad og workshops velges rundt 35 studenter, som vil danne høstens team. I løpet av det andre året sendes elevene på «outpost» – et tre måneder langt prosjektopphold i utlandet, der de jobber med lokalbefolkningen i land som Columbia og Sør-Afrika. I Norge startet Kaospilotene en bachelorutdanning høsten 2005. Ifølge wikipedia var undervisningsspråket norsk og interskandinavisk, en blanding av de skandinaviske språkene. Det norske tilbudet ble lagt ned etter to år. – Vi ønsker et innovasjonsstudium, men et studium med en mer akademisk profil enn det Kaospilotene tilbyr, sa daværende direktør ved Markedshøyskolen Ulrika Herlandsen til DN. ALTERNATIVE SKOLER: Alternativ opplæring refererer til alle former for utdanning som ikke samsvarer med den konvensjonelle utdanningsstandarden. På 1970-tallet så man en oppblomstring av alternative skoler. Det tilbys et bredt spekter av filosofier og undervisningsmetoder. Noen har sterke politiske, vitenskapelige eller filosofiske forankringer, mens andre er mer ad-hoc -forsamlinger av lærere og studenter misfornøyd med tradisjonell utdanning. Alternative skoler fremhever ofte komponenter som små klassestørrelser, nære relasjoner mellom elever og lærere og en sterk fellesskapsfølelse. I Norge, har de alternative skolene organisert seg i Forum for Alternative skoler (FAS). Dette er en landsomfattende forum, stiftet i 1985 og har i dag mellom 50 og 60 medlemsskoler. Kjente eksempler på alternative skoler er Steinerskolen og Montessoriskolen. theartofmaintainingkaos.com // www.idoart.dk/a-visual-interpretation-of-chaos // www.hemporium.com // bambuser.com 28

6/2013

NATT&DAG Stavanger juni 2013  
NATT&DAG Stavanger juni 2013