Page 72

FILM

EIERLØS TATT HÅND OM Mig äger ingen åpnet TIFF 13. januar. Dagen etter møtte vi regissør Kjell-Åke Andersson for å snakke om en overivrig Mikke Persbrandt, en gjeng døde gullfisker og Linn Skåbers triumf over «en sånn velkjent norsk jente». TEKST MARTIN ØSMUNDSET FOTO PRESSE MIG ÄGER INGEN BASERER SEG på Åsa Linderborgs suksessroman med samme tittel. Filmen forteller historien om Lisa og den alkoholiserte faren Hasse, som må greie seg på egenhånd da Lisas mor pakker sakene og reiser på dagen. I andre etasje på Radisson i Tromsø møter vi regissør Kjell-Åke Andersson og fjorten år gamle Saga Samuelsson, som debuterer foran linsa som den mellomste utgaven av Lisa. Vi kommer dessverre i skade for å åpne samtalen uten manerer, idet vi roser skuespilleren Andersson ikke har med seg: Mikael Persbrandt briljerer som Hasse. Var det han du så for deg fra begynnelsen av? – Det var mer det at han påvirket meg. Eller … først, så traff jeg Mikke Persbrandt, og da sa han at han hadde lest … eller han hadde ikke lest den, men kjæresten hans hadde lest boken, og hun mente han ville passe helt perfekt, og så sa han «jeg vil gjøre den rollen». Så sa jeg at jeg har jo ikke engang bestemt meg for om jeg skal gjøre filmen! Persbrandt ville ikke høre på det øret. – Så han lå jo liksom lengst fremme hele tiden. Det eneste problemet var at jeg syntes han var litt for gammel. Han pappan i romanen er jo tretti, liksom. Men det var jo det eneste argumentet, for han er jo det beste valget, syns jeg. Han er jævlig bra. Vi hører oss selv si «ja, han gjør virkelig en formidabel innsats». Andersson kaster ut en livline:

1

72

02/2014

– Ja, og flickorna er bra. Vi spør hvordan Andersson fant sine Lisa-er. Han forteller at han oppdaget den yngste Lisa i en annen film. Samuelsson var mer et lykketreff, da hun dukket opp på prøvefilmen til venninna Klara. – Når jeg så prøvefilminga, sa jeg at «faen, hun Klara er kjempebra, men den jenta her». Ja? Hva var det med den jenta der? – Lisa, når hun kommer inn som eldre jente, så skulle hun være … fortsatt barn, men på vei til å bli kvinne. Og Saga, du var jo akkurat i den perioden: tretten år. Og … både litt barnslig, men samtidig veldig bevisst. Altså … fullstendig liksom … opplagt! Og hun er jo totalt kul, så hun bryr seg jo ikke om verken Persbrandt eller noen andre. Hvordan var det å spille i din første film, Andersson? Var det skummelt? Samuelsson sender et panisk blikk i retning Andersson. Vi fattar, og forsøker å fråga på nått annat sett, sånn som Skavlan. Dessverre kludrer vi det til, og frågan blir annorlunda: Eller … syns du det var svårt? – Nei … jeg fikk så mye støtte, og en følelse av … jeg følte meg veldig trygg hele tiden. Vi påpeker at hun spiller i noen rimelig heavy scener, og trekker spesielt frem én, hvor Lisa kommer hjem med en gullfisk i en pose og pappa er himmelstormende drita og danser med henne og slutter ikke når hun ber ham stoppe. Opplevde du det som ubehagelig?

– Jo, karakteren min likte det ikke, og da likte ikke jeg det heller. Og så … syntes jeg veldig synd på fisken. Andersson bryter ut i latter og påstår at fisken hadde det verst. Vi aner uråd og spør om virveldyret klarte seg. Andersson humrer enda: – Ja, haha, det står vel i etterteksten at filmen – nei, eh … «No fishes were harmed during the making of …»? – Det var en gjeng fisker som strøyk med, vet jeg, men det var ikke på grunn av det. De døde jo av … hva … vannet tok slutt eller noe? Regissøren fører en kort debatt med sin skuespiller om hvorvidt det kan ha vært en feil på pumpen som førte til dødsfallene. Andersson mener fiskene ikke fikk oksygen. – Når vi kom dit hver dag, så lå det jo en, eh, heh … Say no more. Det å bli møtt av død hver dag – det setter vel stemninga? – Ja. Tragisk, faktisk! Men nok om det. Mig äger ingen er full av ektefølte rolleprestasjoner. Hvordan arbeider du med skuespillerne dine, Andersson? – Jeg tror jeg har et jævla bra musikkøre, altså … at man kan høre når det er falskt. Det er det ikke alle som kan, men jeg kan faen meg det. Jeg er dyktig på å lese av når det ikke stemmer. Gir du rom for improvisasjon? – Ja, men det må være bra! Når man har anstrengt seg på å skrive et manus i fire år, så skal det være bra om man kommer med synspunkter. Enkelte gjør det fordi de ikke har

lært seg replikkene, og det liker jeg dårlig. Du var elskverdig nok til å kaste en skuespillerjobb over grensa. Hvorfor var det Linn Skåber som fikk æren? – Det er jo delvis norsk finansiering, og det var ikke noe krav å ha en norsk skuespiller, men jeg ville teste Linn. Det var mange jeg kunne teste, men Linn var den beste. Om ikke den mest kjente, eh … Andersson begynner å søke i det mentale arkivet etter et annet norsk skuespillernavn. – Ung skuespiller, eh … hva er det hun gjør nå? Har du sett Curling King … Curling … King Curling? Åjadda. Vi har sett Curling King Curling King Curling. – Det er en ung jente som er maler der (Ane Dahl Torp?, jou.anm.), som er liksom … hun er en sånn velkjent norsk jente. Hun var med og prøvefilmet. Men Linn var jo faen meg best! Og hun er en skjønn person. Mig äger ingen har hatt enorme besøkstall i Sverige. Noen tanker om hvorfor? – Nesten en halv million har lest boken. Så tror jeg at det er en historie som griper tak i deg. Det er jo en viktig … det er en sterk relasjonshistorie mellom far og datter. Man kan kjenne seg igjen og identifisere seg med karakterene. Gjør du det? – Absolutt. Jeg har jo ikke en alkoholisert pappa, men … jeg har hatt liknende problemer, synes jeg. Mig äger ingen hadde kinopremiere 24. januar.

«

Det er det ikke alle som kan, men jeg kan faen meg det.

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG, Stavanger, februar 2014  

NATT&DAG, Stavanger, februar 2014  

Profile for nattogdag