Page 1

STAVANGER 11 – DESEMBER 2014 // ÅRETS BESTE UTGAVE

WWW.ND.NO

6 & 1 MØTER

LARS VAULAR

OM PSYKEDELISKE DRUGS, GROUPIES OG GUNNAR GREVE

ÅRETS VERSTE

STAVANGERPRISEN

VI NOMINERER – DU BESTEMMER

KLUBBKONSEPT + KONSERT + UTSTILLING + UTESTED + STEMME + SKIVE + FILM + BOK Modell Karen/Heartbreak // Foto Christian Belgaux // Sminke Tina Solberg/Make Up For Ever

– Siden 1988


Norges største formidler av hybler og bofellesskap. Helt gratis!


STAVANGER – DESEMBER 2014

Sjefredaktør MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN isdahl@nd.no Redaksjonssjef DANIEL RAMBERG ramberg@nd.no Musikk- og nettredaktør MALIN KULSETH kulseth@nd.no Filmredaktør MARTIN ØSMUNDSET osmundset@nd.no Fotoredaktør CHRISTIAN BELGAUX belgaux@nd.no Art director KARIANNE NYGÅRD nygaard@nd.no

INNHOLD

Administrasjon okonomi@nd.no

27

Utgiver NATT&DAG AS Trykk SCHIBSTED TRYKK OSLO Opplag 60 000 distribusjon@nd.no REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL NATT&DAG Oslo Strandgata 19 N-0152 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo

46

Telefon: 22 41 94 41

Skribenter ATLI BJARNASON DANIEL RAMBERG EMIL FINNERUD HELENE AALBORG FILIP ROSHAUW KARIMA FURUSETH MALIN KULSETH MATHIAS RØDAHL MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN MARTIN GEDDE-DAHL MARTIN ØSMUNDSET MARTIN PARKER PELLE BAMLE SVEIN STRØMMEN TORE ANDVIG TORA MYKLEBUST OPTUN THOMAS S. SØNDERGAARD TROND GAUSDAL MARIUS S. ANDRESEN ELINE BJERKAN GUSTAV S. BORGERSEN SIGNE F. LUKSENGARD AMANDA ØIESTAD NILSEN MARI JØRGENSEN ERIK S. JØRGENSEN ALISA LARSEN CAROLINE LYTSKJOLD SVEIN BRUNSTAD MARIANNE TØRAASEN INGRID HAUG ERSTAD GYRID ØYEN ANNE STINESSEN HEDDA LINGAAS FOSSUM Foto CHRISTIAN BELGAUX CATHARINA WERRING OTNES Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN christian@nd.no Markedsavdeling JOHNNY JENSEN ALEKSANDER RIIS salg@nd.no

NATT&DAG Trondheim Postboks 4410 N-7418 Trondheim For tips og presse: film@nd.no musikk@nd.no uteliv@nd.no mote@nd.no kunst@nd.no scenekunst@nd.no restaurant@nd.no litteratur@nd.no NATT&DAG App appsupport@nd.no WWW.ND.NO

40

OslO 11 – Desember 2014 // årets beste utgave

WWW.ND.NO

6 & 1 møter

lars vaular oM pSykedeliSke drugS, groupieS og gunnar greVe

årets verste

OslOpriseN

Vi noMinerer – du beSteMMer

KlubbKONsept + KONsert + utstilliNg + utesteD + stemme + sKive + Film + bOK Modell Karen/Heartbreak // Foto Christian Belgaux // Sminke Tina Solberg/Make Up For Ever

– Siden 1988

Coverfoto: Christian Belgaux Modell: Karen/Heartbreak Sminke: Tina Solberg/Make Up For Ever

M

1

Ø M E R KE T ILJ

24

NATT&DAG Event JAN CHRISTIAN FORTHUN forthun@nd.no

ÅRETS MEDARBEIDERE ........................................................................................................................................................... 6 ÅRETS ÅND .................................................................................................................................................................................. 8 ÅRETS VERSTE ........................................................................................................................................................................ 14 ÅRETS STEMME ....................................................................................................................................................................... 16 ÅRETS NAVN ............................................................................................................................................................................ 18 ÅRETS UTESTED ..................................................................................................................................................................... 20 ÅRETS KLUBBKONSEPT ....................................................................................................................................................... 27 ÅRETS RESTAURANT ............................................................................................................................................................ 30 ÅRETS KUNST ......................................................................................................................................................................... 32 ÅRETS SCENEKUNST ............................................................................................................................................................ 36 ÅRETS ARRANGEMENT ........................................................................................................................................................ 40 ÅRETS KONSERT .................................................................................................................................................................... 42 ÅRETS SKIVE ............................................................................................................................................................................ 46 ÅRETS FILM .............................................................................................................................................................................. 48 ÅRETS BOK ............................................................................................................................................................................... 50 ENQUÊTE .................................................................................................................................................................................. 53 SMIL & GIFT MØTER LARS VAULAR .................................................................................................................................. 54

NATT&DAG Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen

Trykkeri

01

Tekstredigerer SARA HAMMER hammer@nd.no

8

54

Få mer ut av byen din med NATT&DAGs byguide på mobil. Last ned din essensielle guide til Stavanger i dag!

4

11/2014


NORGESPREMIERE ONSDAG 10. DESEMBER SF Kino Stavanger / Sandnes


ÅRETS MEDARBEIDERE En klapp på skulderen til oss selv! Den beste redaksjonen i NATT&DAG-skyskraperen. En gang ble Martin Gedde-Dahl (26) så flau av en kronikk at han spydde i dusjen. Han bestemte seg der og da for å forlate jusstudiene til fordel for en karriere i hipstermedia, og dermed var en konge født. En Klikkonge. Martin står nemlig for de mest leste nettsakene i avisens historie, i tillegg til å skrive lange reportasjer om korrupsjon og judasdrap. Andre ting som skiller ham fra oss andre er (1) et reaksjonært kunstsyn («kunstnere som ikke kan male hender er amatører») og (2) lik musikksmak som Drillo («musikk kan aldri måle seg med stillhet»). I tillegg til å være Klikkonge fungerer Norges mest kritiske ginger som redaksjonens advokat, og har – selv om han ofte tar feil – aldri tapt en diskusjon. Instagram: @martin_gd Twitter: @nakenroting

Dæven. Øy! Big Time. Tre utbrudd hentet fra Joacim Lunds OsloBy-spalte Under kniven, men som like gjerne kunne beskrevet Daniel Ramberg (26). Men hadde den satiriske bylinen «Joacim Lund» vært en ekte person, ville Daniel vært hans rake motsetning. Eller ikke rake motsetning, bare en bedre, usammenlignbar motsetning, slik Norges minste fugl, den ironisk navngitte Fuglekongen, er en motsetning til bloggen til Jon Niklas Rønning. Er Daniel bloggen til Jon Niklas Rønning? Eller er det han som er Fuglekongen? Det vet vi ikke, men det er i hvert fall han som er kongen av å være vår nye redaksjonssjef! Big time!

Den norsk-algeriske solstrålen Karima Andrea Furuseth (25) er oppvokst på Tåsen i Oslo og har skrevet musikkanmeldelser for oss fra hybelen sin i Malmö de siste tre årene. I sommer flyttet hun endelig hjem, og kan nå skilte med en grad fra kunstakademiet og en svært habil svorsk. En gang lurte Karima faren sin, som er muslim, til å spise salami. Fordi hun er jævlig morsom. Vi tenker at å avsløre dette til offentligheten kan være med å bøte på hennes ekstremt dårlige samvittighet. Vi bør også nevne at Karima er en habil disk jockey, nesten urovekkende sjarmerende og at hun begynte å gråte da hun så Brad Pitt for to år siden. Instagram: @karimaandreafuruseth

Svein Strømmen (33), er den eneste vi kjenner som har tjent håndfaste penger på å skrive sjikanøse limericks. (Skulle gjerne sagt «og runkejokes», men der kjenner vi faktisk to.) Tullingen hadde som nyttårsforsett for 2014 å gjøre året til en ulidelig sjakt av hvitglødende tristesse for alle som ikke elsker Svein Strømmen. Når han ikke har pitchet bokprosjekter i rekordbakfylla (med suksess) eller trukket i de aller sleipeste trådene innerst i nisseluenorges møllspiste, bekmørke kulisser har du sett ham for eksempel i Dagbladet, Klassekampen og ENO og ikke minst på internett. Herregud, samtiden får ikke nok av fyren! Midt oppi det hele har han til og med tatt seg tid til å henge hos oss og levere premiss etter premiss! Twitter: @leadingtherats

Malin «Kaos» Kulseth (26) har likestilt seg kraftig i posisjoneringsdebatten i år, og benyttet enhver mulighet til å befeste sin kjendisstatus. Det har ikke vært forgjeves, hun ble bokstavelig talt satt på kartet av Dagbladet i en sosiologisk kartlegging av hvor «kulturpersonlighetene» i Oslo bor. Samboer Lars Vaular gleder seg også over debatten, og mener at hele musikkbransjen har lyst til å straffepule henne. På fritiden, når hun ikke skriver hissige kronikker om skjevheter i musikkbransjen eller uttaler seg negativt om Staysman & Lazz i diverse medier, er hun musikk- og nettredaktør hos oss i NATT&DAG. Twitter: @malinkaos

Etter å ha blitt innrullert i Heimevernet, er vår nye filmredaktør Martin Øsmundset (26) først og fremst opptatt av å forsvare fedrelandet med nebb og klør, men om russerne lar vente på seg (ingenting tyder på det), har filmstoffet førstepri for mannen som Filmsnakk utropte til fjorårets mest kontroversielle filmanmelder. Martin liker filmkritikk av gamleskolen (altså, den som ikke bare er forbrukerveiledning) og som tør å ta standpunkt. Han har det vi vil kalle en sunn aversjon mot firefilmer og fireranmeldelser. For tiden bor Martin i Lillehammer, hvor han tar en master i film- og fjernsynsvitenskap, mens han drømmer om å returnere til Tigerstaden for atter å la seg karikere i Karl Johans gate.

Foruten å kunne skilte med Oslos beste pannelugg, har Marie-Alix Isdahl Voisin (26) også blitt den første kvinnelige sjefredaktøren i gutteblekka NATT&DAG. Hun ble født i Paris, kom til Follo som seksåring; skrev sin første (og siste?) sci-fi-bok som åtteåring og ble journalist som syttenåring. Nå, ni år senere, har hun rukket å studere sosiologi og kritisk teori, skrevet for utgivelser som blant annet Vice, NRK og Dagsavisen, i tillegg til å ha slavet for NATT&DAG-konsernet siden 2010. I mai 2014 tronet vår fransk-norske sjef og venninne som seg hør og bør på toppen av Kapitals liste over up&coming kvinner som «om ikke lenge vil ta steget fra de mektiges korridorer til maktens kontorer». Instagram: @ma___lix

Pelle Bamle (24) startet hos oss som nettskribent og sjåfør av NATT&DAG-bilen, før vi ga ham frie tøyler til å skrive det han egentlig vil: Reportasjer om å drikke øl om morgenen og intervjuer med kronprinsparets labradoodle. Fritiden han ikke bruker på å irritere seg over artister som «gir av seg selv» på scenen, går med til å filleriste det moderne prosjekt og forsøke å gjenskape «lyden av sæd som treffer magen» med de bråkete bandene han spiller i. Pelle har forøvrig lang fartstid som barnehageonkel, fortid som lovende langrennsløper og mange studiepoeng som neppe vil bidra særlig til økt BNP i overskuelig fremtid. Claim to fame: Hans første blogginnlegg ble lest opp i en rettssak. Instagram: @cava_von_gulltaco 6

11/2014

Sara Hammer (25) sier ofte at det eneste hun gjør er å sitte hjemme og se på Dr. Phil, men det er bare hvite løgner og sjarmerende ydmykhet, fordi dette dreier seg i realiteten om en powerwoman med mange jern i ilden. I tillegg til å være vår tekstredigerer, er Sara redaktør for Kunstløftet, har en mastergrad i estetikk og holder styr på økonomien til Matias Faldbakken. Hun er også en urovekkende dedikert fan av R. Kelly og Trapped in the closet. Claim to fame: er «ansiktet» til Kvinner som har sex med kvinnerbrosjyren (slapp av gutter, hun er hetero). Twitter/Instagram: @smahala

Vi plukket opp Christian gjennom VICE sommeren 2011 og dro ham med ned i skyskraperen, hvor vi helst kaller ham «obelisken.» Naturfenomenet Christian Belgaux (29) har vært vår fotoredaktør siden 2012. Du har ellers sett ham steder som Dazed&Confused, VICE, Vinduet, DN Lørdag og kanskje aller mest i kommentarfeltet til @seinfeld2000-instakontoen. Eller, om du er tilnærmet like bereist som den bærumsk-bretonske bautaen har du kanskje sett ham på bussen i Iran, Bangladesh eller Kasakhstan. Ses ellers ofte i forlagsbransjens korridorer og i 24-timersbutikken på jakt etter lettøl sammen med Svein Strømmen. Instagram: @belgaux


NORGESPREMIERE FREDAG 19. DESEMBER SF Kino Stavanger / Sandnes

NORGESPREMIERE TORSDAG 25. DESEMBER SF Kino Stavanger / Sandnes

NORGESPREMIERE TORSDAG 25. DESEMBER SF Kino Stavanger / Sandnes

NORGESPREMIERE TORSDAG 25. DESEMBER SF Kino Stavanger / Sandnes


ÅRETS ÅND

TRENINGSREKLAME Februar «FÅ EKSEN TIL Å ANGRE!». «LIGN LITT MER PÅ EN FOTBALLSTJERNE!». «FÅ SEXY RUMPE – forebygg angst og depresjoner». Det kan virke som treningssentre og sportsbutikker har knekt reklamekoden. Bra dust å takke nei til slike tilbud! Det eneste som er synd med denne nye innsikten fra treningsbransjen, er at vi nå innser hvor vanskelig det er for folk med appelsinhud og andre skavanker å unngå angst og depresjoner. Men, men, sånn er det å være usexy. Vi blir dessuten triste av å tenke på alle som har slitt i årevis med psykiske plager og aldri fikk vite at de ganske enkelt kunne opprettholdt livsgleden med squats.

1

KVALITETSTID IRL Februar Det siste på sosiale medier er å ikke være på sosiale medier, skal vi tro medias dekning av folk på sosiale medier. SoMe-«eksperter» tipser om hvordan man kan distansere seg fra smarttelefonen (anbefaler «dum telefon» i ferien) og IT-gründer (lol, saklig) Thomas Moen (tenk Trine Grung fanget i mannekropp) har skrevet boken «Logg av». Akkurat da vi trodde SoMe-sjarlatanene ikke kunne melke mer spenn ut av sitt eneste tips («SYNLIGHET PÅ NETT!»), så gjør de det kyniske, men geniale grepet: Begynner med ekspertråd om usynlighet på nett.

1

«

Endelig et oppgjør med kroppshysteriet vi kan runke til.

FEMINISTISK BACKLASH Februar Reservasjonsrettdebatten, den voldsomme Hjernevask-liknende harmen over Fittstim-dokumentarene i Sverige (Er «oppgjør med eget felt» (eventuelt pisse i eget reir) den sikreste veien til dokumentarfilm-suksess?), blowjobplikt-positive tredjebølge-feminister og «tjejmat». I det hele tatt: et feministisk backlash skyller over oss.

1

SEXY KROPPSHYSTERI Mars VG tok i januar «oppgjør med kroppshysteriet» ved å trykke bilder av ti «naturlige» nakne kvinner på forsiden. I februar slo Akersgatas relativt moralske høyborg til igjen: Norske kvinner snakker ut om at menn «kler av dem med blikket» i VG, som faktisk kler av dem, tar bilde av det og trykker det på forsiden. VG. Alltid ett skritt foran. Endelig et oppgjør med kroppshysteriet vi kan runke til. Er ikke naturlige kvinner med ikke-hysteriske kropper helt din greie? Bla over på debattsidene, da vel. Kronikkene om voldtekt har som regel sexy illustrasjonsbilder.

1

«

LEGALIZE IT April Hasj? De greiene Høyre-folk røyker? Eh, tror jeg har lest om det i Minerva eller noe.

1

FREMSNAKKINGSHELVETE April Jenter heier på hverandre i sosiale medier, og Abid Q. Raja skriver Jens Stoltenberg sin hagiografi på kronikkplass i Aftenposten: «(…) pen, veltrent og velkledd med sjarm og humor. Det er Jens, mannen som bøyer seg ned på kne og tar bilde med tilfeldige unger på gata og torv (…) Jens, som etterlater den gode følelsen i deg etter hvert treff»). Det er dette som er fremsnakkingshelvetet. Det er et sted hvor raushet er en kommunikasjonsstrategi og oppriktige komplimenter mister sin betydning. For dette bør være elementært: Raushet er det som flyter over, ikke det som er overlagt.

1

Hasj? De greiene Høyre-folk røyker? Eh, tror jeg har lest om det i Minerva eller noe. ANTISOSIALE MEDIER April Er ikke folk helt jævlige? Er det ikke en massiv belastning å måtte ferdes blant dem i utgangspunktet, og noe så innihelvete mye verre når du må stoppe og hilse på dem og «slå av en prat» «om løst og fast» til stadighet? Joda, det er noe av det verste i hele livet. Heldigvis fins det teknologi til å hjelpe deg midt i denne tristessen, viser det seg. Fra skaperne av «Unbaby me»appen, som fjerner babyrelaterte statusoppdateringer fra face-feeden din (TAKK GUD) og «Hate with friends» – et slags verktøy for å bekrefte eller avkrefte om du og en «venn» på sosiale medier EEEEEEGENTLIG hater trynet på hverandre (TAKK, MVH) – kommer nå appen for deg som fikk bekreftet det siste der, og vil unngå folk du ikke utstår: Cloak – incognito mode for real life. Vidunderet ønsker å levere det stikk motsatte av andre «sosiale» applikasjoner som kontinuerlig prøver å felleaktig lure deg inn i forkrøplende sosial omgang, ved snedig og sirlig bruk av samme teknologi. Greia sjekker dine «venner»s «check-ins» fra Instagram og Foursquare (og flere SoMe-nettverk er på vei, sies det) for å holde deg oppdatert på hvor du bør holde deg underrepresentert. Ikke minst kan du stille inn appen til å varsle med piping og hoiing når de verste av de verste begynner å komme litt for nære din geografiske posisjon.

1

UBERETTIGET BLÅBLÅ-KRITIKK Februar Det faktum at mange unge mennesker ironiserer og latterliggjør hele alkoholpolitikk-debatten, får oss til å for alvor innse hvor indoktrinerende det rødgrønne prosjekt faktisk har vært. Av ALLE ting man kan kritisere FrP for, så velger dere å ta dem på DE FACTO chille ting som segway og døgnåpent alkosalg? Dude, har du glemt den gangen du kom hjem fra Berlin og fortalte alle vennene dine om hvor chill det var å kunne kjøpe øl hvor som helst og til alle døgnets tider? Skjerpings! Screenshot: vg.no

1

SKILLE MANNEN FRA VERKET Mars Sååå hva er din Woody Allen-favoritt? Ehe, neida, DEN diskusjonen kan du ta på nachspiel. Men hør, dette er litt rart: Så snart vi har å gjøre med noen som har gjort noe grufullt – eller som blir beskyldt for å ha gjort noe grufullt – er ikke det å skille mannen fra verket noe du bare står fritt til å gjøre. Det blir påkrevd. Å la utenomkunstneriske forhold som overgrep skygge for et livsverk, er usofistikert, kunstfiendtlig. Samtidig misliker vi Bono fordi han ikke klarer å slutte å preke om verdensfred. Og takler ikke Moddi, mest fordi han går barbeint på scenen. Så lenge folk IKKE har gjort noe alvorlig, har de heller ikke noe vern mot å bli boikottet på grunn av småligheter. Det er mer sannsynlig at Allen kommer til å bli boikottet oftere fordi han har en litt sytete tone, fordi brillene hans er irriterende eller fordi han er en jazzmoralist, enn fordi han muligens kan være en seksuell predator.

1

«

VÅR TIDS SENTIMENTALITET Mars Harold Ramis «kjent fra filmen Hjelp, vi må på ferie» er død. James Avery, onkelen i TV-serien «Fresh Prince i Bel Air», er død. Følg bisettelsen av Karl Erik Bøhn live her på VG-TV. Anbjørg Sætre Håtun er død. Kjendis-Norge i sorg. «Kjærlighetsgudinnen» er borte, skriver Märtha Louise på facebookveggen sin. Døden er kanskje ikke tabu lenger, men er dette noe bedre? Døden som tabloid sjangerøvelse? Dette er vår påstand: Når begravelsesfølget mest av alt minner om den nye premierefesten, og fotografene tar oppstilling ved den sorte løperen, handler det ikke så mye om «dødsmestring» som vår tids hang til det sentimentale. For det er dette som preger nettavisens dødsbonanza: Nytelsen ved å kjenne på sin egen medlidenhet; feiringen over sin egen evne til å bli berørt. Sentimentaliteten er en avkjørsel utenom alvoret.

1

Når begravelsesfølget minner om den nye premierefesten, og fotografene tar oppstilling ved den sorte løperen, handler det ikke så mye om ’dødsmestring’ som vår tids hang til det sentimentale. 8

11/2014

TEMABARNEHAGER April Er «synergi»-barnehagen vulgærhøyres svar på dustevenstres hen-pedagogikk? WTF? Men men, vi har da alltid fortalt små barn eventyr? Det som virkelig er fucka, er at det angivelig også er voksne som driver med dette «ledelsesfilosofi»-opplegget.

1

FEMINISTTROLLING Mars En stund virket det som #bikinibridge – bilder av jenter så tynne at bikinitruse går som en bro fra hofteben til hofteben over magen – skulle bli 2014s store thinspo-hashtag, slik #thighgap var i 2013. Det ble imidlertid raskt klart at det var 4Chans /b/-tråd, Internetts hovedkvarter for trolling, som stod bak. Ikke lenge etter ble «Operation Freebleeding» lansert, «a new radical feminist movement» som tok til orde for at kvinner skal menstruere «fritt», uten bruk av bind eller tamponger. Igjen ble det oppstyr i sosiale medier, og igjen viste det seg å være trollere som sto bak. Og hva sier det om feminismen at kvisete fjortenåringer, uten noen innsikt i bevegelsen de kritiserer, bestemmer seg for å «ødelegge den innenfra» fra gutterommet – og nesten lykkes? Har Belinda Olsson rett i at feminismen har blitt livsfjern? Kanskje er det på tide å slutte tweete indignert, og ta seg en titt i speilet? Eller, enda bedre: Slutte å se seg så forbanna mye i speilet.

1

«BABY» April Vi har sett den siste sesongen av Typen til med Leo Ajkic og blitt påminnet kraften i det skjulte sjarmvåpenet alle menn besitter, men ikke alle er klar over: nemlig å kalle jentene for «baby». Etter å ha foretatt en uformell spørreundersøkelse blant hunnkjønn vi kjenner, har vi kommet frem til at nesten alle – selv feministene! – føler seg sexy, feminine og attraktive når en mann de har et øye til (VIKTIG detalj) uttaler de magiske fire bokstavene («babe» funker også). Det kan muligens henge sammen med at det er de mest selvsikre loverboyene som tør å kalle babyene sine for baby, men andre kan ta lærdom og lære av de beste. I samme slengen: dropp «kjære» (med mindre dere har vært gift i over 35 år) eller «jenta mi» (din nørd). «Søta» funker til nø(r)ds. Men ingenting slår «baby», baby.

1


Juleshopping & Julemarked g n i p p o h Jules i London

2 netter

(MAN - ONS/ ONS - FRE) i delt twinrom inkl frokost p책 sentralt 3* hotell i London

Pris fra kun

790,-

med tysk julemark ed 23. nov. - 05. jan

Direkte fra Haugesund

London MAN - ONS - FRE

Fly t/r Fra

338,-

NB! Daglig oppdatering. Sjekk nettsidene for oppdaterte priser.

goTO og Ryanair Service Desk, Haugesund lufthavn Tlf: +47 52 85 78 00, post@goto.no

.


ÅRETS ÅND

«

Selv ikke lektor Tørrdal ville latt seg provosere av årets russeknuter. Vi kjenner høyesterettsadvokater som har mer løsslupne fester i mai.

DØLL RUSS Mai Hva er det med russen? Ikke at opplegget ikke er ganske forknytt i utgangspunktet, men kom igjen a! Selv ikke lektor Tørrdal ville latt seg provosere av årets russeknuter. Du har spart i årevis til «ditt livs party», planlagt og tilrettelagt. Samfunnet har skjenket deg frikort til en måneds hedonistisk utblåsning. Så, si oss: Er «§5 – LINJAL Sitte under pulten en hel skoletime» og «§11 – LØVETANN Kjøpe miljøkvote til bussen/bilen» virkelig det du vil bruke det på? Vi kjenner høyesterettsadvokater som har mer løsslupne fester i mai. P.S.: Det gikk to dager fra vi foreslo «skriv kronikk» som ny russeknute på nd.no til kronikken «Russ blir plaget av småbarn», skrevet av indignert russejente, sto på trykk i Aftenbladet. Så GREIT, der lyktes dere i alle fall å provosere oss litt.

1

FOLK MED HALER I OSLO SENTRUM April Vi ser stadig oftere lodne haler (!?) stikke opp av bukselinninger og ut av skjørt. Hva i alle dager er dette for noe? Mutasjoner? Voksende furry-miljø? Eller – grøss! – en slags motegreie? Vi tar gjerne imot tips og oppdaterer Instagram fortløpende.

1

BLI UGOOGLEBAR Mai Stadig flere døper plateselskapet, baren, albumet eller galleriet sitt noe så vanlig som overhodet mulig. Målet: å bli klin umulig å søke opp på Google. (Og få enda flere til å skrive normcorekronikker?).

1

INDIG(G)NERT Juni Ah, finnes det noen mer behagelig posisjon enn offerrollen? Den moralsk uangripelige, indignerte refseren som forsvarer seg mot uretten! Kjedelig, da, å tilhøre en så lite krenket gruppe som «hvit, norsk medieperson». Akk, den som var homofil, muslimsk somalier med Downs syndrom. Ærlig talt er det synd offerrollen blir kastet bort på alskens avvikere som ikke jobber i media. Det er jo vi som har spalter å fylle, som virkelig trenger den. Men pytt sann, om ingen krenker deg, kan du jo alltids krenkes på andres vegne. Northug kjørte i fylla, sier du? Jeg er personlig fornærmet! Spørsmålet er: Skal JEG tilgi ham? Eller skal gjøre som «antibloggeren Magnhild»: Skrive et innlegg i Aftenposten om at jeg «slår opp med Northug»? Hvaforno, har VG tøyset med en dragartist? Jeg føler meg krenket på transpersoners vegne! Jeg spør med Aftenpostens Joacim Lund: Bør vi ikke føre VG for retten og få dem straffet? Og, du, er det ikke egentlig litt krenkende at ikke flere vil krenke deg? Kanskje du kan skrive en kronikk om det?

1

NEI TIL DØLLIFISERING AV OSLO Juni Noen glimt fra mai: Oslo gikk til innkjøp av 617 nye kommunale boliger. 566 av de på østkanten, hvor det er klart flest fra før. Politiet nedla (et lovstridig) forbud mot å spille musikk eller synge på dagtid i deler av sentrum i hele sommer. Youngstorget 3, med blant annet Kulturhuset, ble vedtatt revet til fordel for nytt Thon-hotell fordi byrådet tror det vil gjøre området «mer attraktivt». Unnskyld at vi spør, ærede myndigheter, men hva faen er dette for slags drittmåte å styre byen på, ‘a?

1

KALE Juli Den grønnsaksinspirerte navnetrenden fortsetter. Vi har allerede omtalt Timian. Nå rapporteres det om at foreldre har begynt å kalle barna sine for Kale (grønnkål). Vi gleder oss til Spirulina, Hvetegress og Acai blir trendy. Eller hva med Glutenfri? Lille Glut?

1

NOK OM DEG Juni Jeg, jeg, jeg. Hvorfor skal alle forfattere skrive førsteperson? Beklager, du er ikke Knausgård. Finn på noe, ‘a.

1

PSSST, PST! August Her er det åpenbare problemet med sikkerhetstjenester: For å gi oss trygghet, krever de vår tillit til å gjøre ting vi ikke er trygge på, likevel kan de ikke gi oss informasjonen vi trenger for å vurdere om de er tilliten verdig. Det kan hende det i blant må være slik, men det i seg selv er ingen grunn til å føle seg trygg på ordningen. Dessuten: Siden sist utgave av denne avisa har PST kastet iranere ut av norske universiteter til studentenes og fagmiljøenes fortvilelse, kun begrunnet med at de er iranere, samt oppfordret folk generelt til å være på vakt mot terrorisme på en måte som åpenbart skaper mistenksomhet mot muslimer. Igjen: Vi vet ikke hva de vet, og kan ikke med sikkerhet si at beslutningene er gale. Men akkurat det er en god grunn til å gjøre som PST: Følge jæææævlig godt med, for her er det noen som plutselig er blitt i overkant radikale.

1

NORMCORE April The owl of Minerva spreads its wings only with the falling of the dusk.

1

SMISKISLAMISERING August Joa, eid mubarak til deg også! Er du så into andres religiøse høytider eller er du bare glad for at folk ser deg? Nei da, for så vidt bare hyggelig at eidlykkeønskninger har blitt vanlig blant ikke-muslimer i Norge. En litt mer spesiell trend (med halvparten av Nord-Norges mest populære brødrepar i spissen): Ikke-muslimer som faster under ramadan som ledd i et slags forståelsesprosjekt. Greit nok det, altså, men vi blir ikke helt kvitt mistanken om at det egentlig er en måte å kamuflere ekstremslanking med 0:30-dietten.

1

PEAK BEARD Mai Helskjegg er blitt usexy. Forskere ved University of New South Wales i Australia har nemlig kommet fram til at glattbarberte menn blir mer og mer attraktive etter hvert som man blir konfrontert med mer og mer skjegg. Og ettersom man blir konfrontert med vanvittige mengder skjegg hele jævla tiden er det bare å finne frem høvelen. Gode nyheter for jentene som aldri helt tente på greia og guttene som aldri fikk det til.

1

«

Akk, den som var homofil, muslimsk somalier med Downs syndrom.

1

1

1

RØYKING ER UT Mai Kun tre prosent av ungdommer i Oslo mellom 13 og 18 røyker, og tallet er synkende. Nylig observerte vi to kids skjære grimaser da en junkie tente seg en røyk på Jernbanetorget. Har siggen fått dårligere rykte enn heroin? Har antirøykbølgen fått fascistiske tendenser? Husk hvem som også var antirøyk, follkents PRIKK PRIKK PRIKK

1

10

11/2014

1

KOMMUNAL PARKOURPARK August Et digert reklamemonter i vårt felles byrom, solgt av kommunen til et privat selskap, deretter leid tilbake til kommunen, som fyller det med reklame for en kommunal park dedikert til den reklamebyråskapte aktiviteten «parkour». Med blått byråd og desto blåere regjering burde det være unødvendig, men NEIDA, vi må atter skrike: ER DET DETTE SKATTEPENGA VÅRE GÅR TIL!?

PUTIN-SVERMING April Grusom politikk, men gudbedre så sexy lederegenskaper. OH MY, så sterk han er. Hihi, dette var noe annet en pingle-Obama. Jadda. Grrr. Ordentlig mannemann! Akk, konservative faller alltid for feil menn. :-(

BABYSLANKING Mai Eww. Slank sneipen! Vi anbefaler 5:2! Pupp fem dager i uka, vann resten. Og squats! Greit å få sprettrumpe innen man slutter med bleie.

EMOSJONELL KORREKTHET August At amerikanere har begynt å merke skolebøker som potensielt sett kan trigge «ubehagelige minner» med «trigger warning» er én ting, de er jo gærne uansett, en annen ting er at nordmenn – fødte millionærer, i verdens tryggeste omgivelser – også har begynt å ta i bruk begrepet «trigger-advarsel». Emosjonell valium til folket! Det er farlig å leve. La oss for all del ikke lære å leve med det.

MEN FØRST, LES ETTERPÅ Juni Sett Fargo ennå? Fikk du med deg NOU-kåringen i Morgenbladet? Fått titta på nye Vagant? Leste du Vinger i DN i går? Rossavik om First House? Bonde om pressestøtten? Nye til Solstad? Øklands anmeldelse? Nye War on Drugs? Piketty, da, rukket å lese den? Hørte du Dagsnytt Atten? Selvsagt ikke! Men jeg sjekka ingressen, googla han fyren, fulgte med på twitter og leste tre, fire tråder på Facebook, så joda, jeg vet MER enn nok til å uttale meg skråsikkert. Hvem har tid til å lese bøker, se filmer og sette seg inn alt mulig rart? Hånei, du, ikke vi, vi har bøker å diskutere, filmer å kritisere og alt mulig rart å mene noe om. Så TL;DR, men min mening er …

1

INCEL Juni Det er ikke lett å være ufrivillig jomfru («Incel») når man føler verden skylder deg et ligg. For å hevne sitt 22 år lange og høyst ufrivillige sølibat, erklærte Elliot Rodger – et avkom av The Secret, Hollywood og en tvilsom mental genetisk ballast – krig mot alle seksuelt aktive kvinner og menn. Det endte som kjent med seks drepte og flere hardt skadde. I etterkant har ikke støtteerklæringene og sympatien for Rodger latt vente på seg: Rodger er et offer av et gjennomfeminisert samfunn, der ikke engang middels kjekke gutter får ligge med blonde Cali-damer. Disse reaksjonene kommer i all hovedsak fra den bekmørke «mannosfæren», en dyp og sutrete internett-avgrunn bestående av menn («menn»;)) som hater kvinner.

1

KALD KRIG August Eksamensoppgave i historie, 2034: Hvilken rolle spilte vestlig medias behov for tydelige fiendebilder, etablert dramaturgi og raske konklusjoner etter MH7-katastofen i oppløpet til tredje verdenskrig? Når det er sagt: Putin-apologeter – være det brunblå politikere på EUs ytterste høyrefløy eller Gollumaktige akp(ml)-levninger i norske Facebook-avkroker – er en uensartet gruppe med det fellestrekk at de tar grundig feil: Uansett hva Bush fornemmer, fyren har ikke sjel.

1

«TITE» August Hørt et tite band i det siste, eller? Et stramt komp?

1


”Oftere og oftere leser jeg bare setningene uten å forstå hva de betyr”

reload.no

”Jeg er ofte usikker på om det jeg opplever er virkelig”

Du er redd for at noe er galt - her er en løsning Overraskende mange opplever underlige og kanskje skremmende tanker og inntrykk som de ikke tør å fortelle til andre, selv ikke til sin egen familie. Slike opplevelser kommer ofte i perioder der en opplever mye stress og sover dårligere enn vanlig. For noen fører det til at det blir vanskeligere å gå på skole og jobb, og noen isolerer seg fra venner og familie. Slike skremmende opplevelser kommer gjerne i tenårene. Det kan være tidlige tegn på en psykisk lidelse og bør undersøkes. Ved å søke tidlig hjelp er det mulig å takle de problemene en sliter med til daglig, og minske sjansen for at fremtidige påkjenninger kan føre til mer alvorlige psykiske lidelser senere i livet.

TIDLIGE TEGN // isolerer seg // sover dårlig // angst // tristhet // konsentrasjonsvansker // forsømmer hygiene, jobb eller skole // ekstremt opptatt av temaer som døden, // politikk eller religion // store humørsvingninger // tankene høres ut som stemmer // snakker usammenhengende // føler seg forfulgt eller styrt av andre

”Hvis jeg ikke fokuserer godt, kommer andre tanker inn, og de har ingenting med hva jeg faktisk holder på med”

TIPS gir råd og veiledning dersom du er bekymret for at du selv eller noen du kjenner har psykiske problemer.

Vi treffes på telefon

51 51 59 59

alle hverdager 08.00 - 15.00 og på Helsestasjon for ungdom, Nytorget 1, hver onsdag 15.00-17.00. For mer informasjon: tips- info.com

SØK HJELP SÅ RASKT SOM MULIG, DA ER SJANSEN STØRST FOR Å BLI FRISK

”Jeg kan ikke kontrollere tankene mine. Noen ganger føler jeg meg overveldet av for mange tanker”


ÅRETS ÅND LOGG AV, ONKEL September For all del, vi setter pris på ironi, synsing og jokes i sosiale medier, vi. Men er ikke det egentlig sånne ting offentlig forvaltning bør overlate til vanlige folk? Da en drita Petter Northug la igjen Audien og skadet kompis i et autovern, tok Statens Veivesen til twitter: «Ikke glem at vi snakker om en ung mann som trenger støtte». En kjapp titt på twitter-kontoen viste at etaten nylig hadde retweetet en whiskey-reklame og er flittige bruker av prefikset «hyper-». Ryddig. Mest aktive av alle er politiet, som har gitt ut bøker, fått masse skryt og vunnet eneller-annen pris for sine hyppig oppdaterte 140-tegns glimt inn i politihverdagen. Som dette:

1

WTF!? Disse folka vil at vi skal stole på dem med maskinpistoler. Og nå er vi rause, som tar en helt standard politi-tweet – ikke for eksempel den om «en mongoloid asiat» eller den om at utlendinger stjeler biler. Blunkefjes. Eller en av de mange latterliggjøringene av folk det skinner gjennom at var i desperate situasjoner – rus, psykiatri, personlige kriser – da de ble tatt hånd om av blåkledde med tweetdeck og rimordbok. Noen spørsmål: Hvor gøyt, friskt og fremtiden er det egentlig at politiet henger ut folk de møter i jobben sin med fnisete kommentarer i offisielle kanaler? Hvorfor skal vi akseptere at voldtekter henlegges og tyverier ikke etterforskes, når vi vet at det sitter politifolk og får betalt for å skrive dritdøve dikt og vitser på Twitter? Og, ja, forresten, se, vi kan også rime: Snut er ut.

«

FrP har hendene fulle om dagen med å forsøke å spinne oppmerksomheten rundt IS og vår egen Profetens Ummah til sin fordel.

HANDKE Oktober Ålø, nå har dem gitt Ibsenprisen til Petter Handke. Kontroversielt, eller? Gjett om, a. Bernt Hagtvet skal lenke seg foran Nationaltheatret. Folk skriker ‹fascist» til’n. Karl Ove Knausgård skammer seg over debatten. SVs Snorre Valen synes det var barnslig sagt av Knausgård. William Nygaard, leder for skribent- og ytringsfrihetsorganisasjonen PEN, mener Handke beveger seg utenfor ytringsfriheten. Knausgård synes det er vel drøyt å melde, og vil vite hvorfor. Nygaard svarer at han egentlig ikke har tenkt på det, og får ros for å trekke det tilbake. Handke selv oppfordrer – med et serbokroatisk munnhell – mus til å knulle kritikerne. Fra Grotten grynter Jon Fosse at «Norge ter seg som idioter», og sammenligner Handke med Knut Hamsun for å vise hvor dum kritikken er. Vent, hva? En gang til, litt saktere: Å mene at Ibsen-prisen skal ha upolitiske, litterære kriterier er for barn. Lederen i en ytringsfrihetsorganisasjon for skribenter foreslår dramatisk innskrenking i ytringsfriheten for skribenter, og får ros for å innrømme at han gjorde det uten å tenke seg om. Og Jon Fosse forsvarer Handke mot de som kaller ham fascist og folkemordapologet, ved å sammenligne ham med nazisten og folkemordapologeten Knut Hamsun – for det er vel ingen som er så idiotiske moralister at de ville funnet på å henge seg opp i Hamsuns moral og politiske meninger? Vi synes selvsagt debatten er pinlig og provinsiell, da det er åpenbart at kritikken burde være rettet mot juryen som har fraveket kriteriene som gjelder for all heder for øvrig i norsk offentlighet: Deltakelse og intervalltid. Skjerpings!

1

RUMPE-PEAK Oktober Har rumpa peaket? Fra Nicki Minajs «Anaconda» via Jennifer Lopez og Iggy Azaleas «Booty» til norske Stella Mwangis «Bouncer Ræva» – er det bare oss, eller har musikkvideoer i det siste fremstått som en eneste stor dissende masse av pliktskyldige rumpespasmer? Det virker mildt sagt som en evighet siden twerkende rumper hadde en pirrende, ny appell. Nå går moren din på «booty camp» på Elixia og bestemoren din uttaler det «tværking». Rumpa ble så alt for fort appropriert av kapitalen og et rumpehegemoni har stivnet til. Rumpa, vi elsker deg, men nå må du finne på noe nytt. Hva med å kle på deg en fin jeans og bare gjøre noe annet?

1

VOKSNE FOLK PÅ SPARKESYKKEL Oktober Seriøst, dette fenomenet har eksplodert denne sensommeren. Mørk import fra fjorårets Sverige? Kollektiv psykose?

1

REVOLUSJONEN ER NÆR! November Den mest potente identitetsmarkøren på venstresiden er som kjent å kalle noe skikkelig sært for nyliberalisme. Novembers høydepunkt kom i Manifest: SVs forslag om å gi skattelette til syklister er «ren nyliberalisme»! For de som tror Manifest har et seriøst ønske om å påvirke noe som helst, er det sikkert litt skuffende at slikt ikke blir røktet ut. For oss med stødig LOL-fokus er det en sann fryd å se at kokko-venstre har fått en plattform til å levere setninger av dette kaliberet:

1

Forslaget fra SV er å vri kniven om en ekstra omgang på dem som er trygdet eller som blir syke av permitteringsspøkelset og røde tall i bedriftenes kvartalsregnskaper.

Heikki Holmås i blå sykkelhjelm på Dagsnytt18 og påfølgende splid om hvorvidt sykkelhjelm på Dagsnytt18 egentlig er skamløs nyliberalisme. DETTE er der venstresiden skal være. NÅ skjelver borgerskapet i buksene.

KRIGEN MOT NARKOMANE September Byrådet i Bergen har stengt Nygårdsparken, oppholdsstedet for byens rusmisbrukere, som et ledd i kampen mot «åpne russcener». Byens narkomane må derfor si det samme som heroinister i Oslo roper etter politifolk som ber dem komme seg vekk: «Men hvor ER vekk, da?!». Bergens Tidende svarer på lederplass: «I dag vil forhåpentlig brukerne som vanligvis tilbringer dagene i parken gå ned til Nygård bybanestopp, kjøpe seg et Skyss-kort og ta banen til Wergeland for å oppsøke hjelp», med henvisning til to nyåpnede mottaks- og oppfølgings-sentre beleilig plassert i utkanten av byen. Skysskort mot rus! En naivitet – og klokketro på bybanen som problemløser – så grenseløs at det nesten er søtt. Hadde det bare ikke vært for at den følges opp med meningsløs brutalitet: Politiet har satt 11 (!) ansatte til å fjerne uønskede elementer fra gatene, og straffer syke mennesker uten betalingsevne med skyhøye bøter for besittelse av små mengder av stoffet de er avhengig av (lignende praksis har flere ganger har blitt avvist av Oslo tingrett). Rusorganisasjoner og brukerne selv frykter flere overdosedødsfall nå som de ikke lenger har oversikt og kan hjelpe hverandre. Samtidig klamrer Bergens myndigheter og største aviser seg til en «forsiktige optimisme»; en populistisk ønskedrøm og et patetisk håp om at hverdagen ikke akkurat har blitt verre for de som allerede har det verst i byen.

DU VIL IKKE TRO November DU VIL IKKE TRO HVOR DRITTLEI VI ER av disse «Du vil ikke tro»-ingressene. Alt fra tabloidaviser til «seriøse» aktører som Aftenposten har kastet seg på trenden. Den oppegående leser har, som seg hør og bør, begynt å boikotte saker som bruker dette lettvinte clickbait-trikset vi tidligere kun så da vi besøkte ulovlige fildelingssider og glemte å slå på adblock. At slu triks lånt fra spam- og popup-bransjen skulle bli redningen til nettavisene burde kanskje ikke komme som en overraskelse (når alt kommer til alt, hva er egentlig forskjellen?), men det må være lov å forvente mer. Slepphendt tabloidhåndverk, follkents.

1

1

ATTENTION SPAN 
 November Avisenes nettdeskere går Dagbladets Morten P i næringen. Kommentarer i VG og Dagbladet har nå aldri mer enn to ord per avsnitt. Det er jo irriterende.

1

For leseren.

 Så hvorfor? Det deprimerende sannheten er at avisene sikkert har gjort grundige leserundersøkelser og funnet ut at ingen gidder å lese en normal tekst fra start til slutt lenger.

NITTITALLET September Grunge, Seinfeld-normcore, rave-estetikk, trenings-chic og bøttehatter … Hvilke moter gjenstår det egentlig å gjenopplive fra nittitallet? Hvit makt-estetikken. Vi venter på at bomberjakkene skal matches med ironiske svastikaer.

1

REVIDERT RASISME September FrP har hendene fulle om dagen med å forsøke å spinne oppmerksomheten rundt IS og vår egen Profetens Ummah til sin fordel. «Dette har vi advart mot», sier Siv Jensen triumferende. Når da? Da Carl I. Hagen sa at «alle terrorister er muslimer»? Og «Et samfunn uten etniske minoriteter er et samfunn i harmoni» (04.09.97)? Var det sånn vi skulle forstå Per Sandbergs «Forskjellige raser, religioner og kulturer må ikke blandes hvis vi skal ha et harmonisk samfunn i Norge.» (31.1.03)? Var dette du mente med «snikislamisering», Siv? Eller er det best uttrykt i Carl I. Hagens: «De har, på lik linje med Hitler, klarlagt for lenge siden at den langsiktige planen er å islamisere verden» (13.07.04)? Bred pensel, folkens, men joa, dere har vært inne på det. Skal gi dere den. Her er en gratulasjon dere skal få dele med Fjordman.

1

STRIPPEKRIG September Den indre sirkelen av byens autentiske strippeklubbentusiaster føler seg truet av en invasjon av hipstere, utstyrt med Instagram og nedslummingsambisjoner, som ikke vet å verdsette verken strippeklubbgjengerens anonymitet eller strippekunstens kvaliteter.

1

12

11/2014

«

Har rumpa peaket?

IS-APPROPRIASJON November Aslak Nore hadde så vidt rukket å si ferdig setningen «å bli radikal islamist er nesten det eneste man kan gjøre for å si ’fuck you’ til storsamfunnet» da vi observerte første tilfelle av en amerikansk expat-hipster kledd i IS-merch.

1

Boblere: MDMA i voksenmedia, True Detective, å trekke seg fra samfunnsdebatten, «Kjerringdietten» (pikk til frokost), Piketty, Facebook-arkeologi (like gamle statuser og bilder på facebook), Yung Lean, halvard97, halvard97GENERASJONEN, FKA Twigs, gi oss vår daglige død, NRK-programleder-tatovering, «min abort»-kronikken (og «hvis jeg hadde tatt abort, ville jeg snakket om den»-kronikken), Penisvenner, oldschool musikkdebatter, storydoing, De skulle egentlig skrive en bobler – du vil ikke tro hva det endte opp som, erre herre er party? «columbusing», «kuratering», Store P, russejenter med sleeves, Dan Bilzerian, vaporwave (igjen), skrive normcorekronikker halvannen måned etter buzzen, manneparfyme på jenter, bøttehatthatthatt, skatekonkurranser i kommunal regi med rekalmebyrågraffitilogo og liksom-strippeshow for barn, NAV-sommer, Ello, #Bernhoftpikken, #hverdagsøyeblikk, fotlenke, Drippin, Sasha Shulgin RIP (takk for alle turene), Y.M.E., drittmusikkdebatt, hundedager, grå sokker, health goth, «hjerteskjærende kleint», «slepphendt indignasjon», «Midtøsten-ekspert», «fett fucka», #auschwitzselfie, #gazaselfie, «Jeg bruker ikke Google» – det nye «jeg har ikke tv», Costume-gate, å followe Bård Hoksrud på Facebook, å unfollowe, båtflyktninger, NAV-terrorister, Buzzit-gate, Linnea Myhrefisering, Turist, Ebola-vitser, ubåtnoia, vaksineskepsis, teitgeist, hipsterilluminati, papirdøden.


HBO NOrDIc – ANNONSe

Uoverensstemmelsens tiltrekningskraft Noah og Alison i The Affair har helt ulike perspektiver på sitt sidesprang. Nettopp i denne uoverensstemmelsen ligger HBO Nordic-seriens appell.

N

OAH SOLLOWAY, SPILT av Dominic West (The Wire, The Hour), er lærer og deltidsforfatter, bosatt i Brooklyn med fire barn og kona Helen, som han elsker, men som han i sitt stille sinn også tenker at han med fordel «kunne forpliktet seg til litt senere», for Noah har bare hatt tre seksualpartnere i sitt liv, og det er jo altfor lite. Med sin, som amerikanerne sier, approachable handsomeness (kjekk, men ikke for kjekk) har Noah god trening i å diskré vise gifteringen overfor kvinnelige interessenter som blir for nærgående, men slike prinsipper modifiseres da servitrisen Alison Bailey, spilt av Ruth Wilson («Luther»), en feriedag kommer inn i hans liv, i sitt lårkorte arbeidsantrekk. Eller var hun mer tildekket? Hvorom allting er, sidespranget kan begynne. The Affair er skapt av Sarah Treem og Hagai Levi, to av hjernene bak HBOs notorisk undervurderte In Treatment, der vi fikk plass i sjeselongen til psykolog Dr. Paul Weston og hans knippe faste klienter, én for hver dag. Slik ble vi ikke minst kjent med Weston himself – sett fra arbeidsukens fem forskjellige perspektiv: mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. Dette perspektivtilfanget er også tilstede i The Affair. For serien har, som tittelen hentyder, også et kriminelt aspekt, og, på nøyaktig samme vis som i en annen moderne HBO-klassiker, True Detective, blir den skjebnesvangre sommeren forsøkt rekonstruert på et politikammer flere år senere. Hver episode er delt i to, og stilt overfor den samme etterforskeren må Noah og Alison i tur og orden rekapitulere historien etter «beste» evne. For uoverensstemmelsene er påtagelige. Hvem initierte kontakten? Hvem forførte hvem? Begge skyver ansvaret over på den andre. I dette avviket

ligger mye av seriens appell. Hvem kan vi stole på? The Affair er i denne sammenhengen et symptom på en større trend. Historien er ved veis ende, og Den store fortellingen er erstattet av et konglomerat minifortellinger. Det finnes ingen sannhet med stor S, eller et perspektiv med stor P. Vi må i stedet avfinne oss med frenetisk å veksle mellom ulike perspektiver, ulike delsannheter. Det er ikke tilfeldig at Regjeringen styrer etter noe de kaller «perspektivmeldingen». Populærkulturen gjennomsyres av det samme motivet: Et skjematisk oppsett perspektiver som innbyrdes korrigerer hverandre. Ta for eksempel Gone Girl, bokfenomenet som ble høstens største kinofilm. Rent strukturelt er den organisert akkurat som The Affair: Først mannens perspektiv, så konas. Ingen av dem er helt pålitelige, men holdt mot hverandre får vi iallfall en slags idé om deres stadig mer dysfunksjonelle ekteskap. Boka Olive Kitteridge, som nå er omskrevet til en bejublet miniserie på HBO, kan også oppsummeres som et perspektivstudium. Samme metode finner vi i krimsuksessen The Silent Wife, som gjerne omtales som Gone Girl sin storesøster eller lillesøster, alt ettersom. Historien er fortalt fra to tredjepersonsperspektiv – ekteparet Jodi og Todd som sklir fra hverandre. De ulike perspektivene både utfyller hverandre – og kolliderer med hverandre. Dette gjenkjenner vi også hos dem som intervjues i podcast-fenomenet The Serial. Folk husker forskjellig. Og gjennom disse erindringsforskyvningene kommer deres ulike perspektiv til uttrykk. Og til sammen skyver disse perspektivene oss videre, om ikke akkurat frem. Tilsvarende i The Affair. Både Alison og Noah hjelper oss med noen av puslespillbitene, om så etterforsker Jeffries må hale dem ut for oss, men vi kommer aldri i mål. Affæren, både sidespranget og

Utroskap kan, på sitt vis, være både vakkert, skjønt og godt. Og rett. Det er ingen grunn til å være kategorisk heller.

seriens kriminelle aspekt, forblir gåtefullt og underbelyst. Hvorfor? Vel, fordi det er slik virkeligheten også er. Og hva er greia med detective Jeffries? Til Noah forteller han at kona har tatt fra ham omsorgsretten til deres felles barn etter det som må ha vært en uvanlig bitter skilsmisse. Når han snakker med Alison, er han og kona «still acting like newlyweds», selv etter 25 års samboerskap. Slik har det altså blitt. Vi kan ikke engang stole på dem som jobber med å avdekke sannheten. Hva skjer når forestillingen om Sannheten veksles inn og oppløses i individuelle «perspektiver»? Eller som tenåringsdatteren Whitney i The Affair skriker til moren: «Why do you deny me my reality?». Det samme utforskes i Ruben Östlund-filmen Turist. «Alle har rett til sin forståelse og tolkning av et hendelsesforløp», insisterer barnefaren, når han løpt fra familien sin i et kritisk øyeblikk, men halsstarrig nekter for at det skjedde. Han har nemlig et helt annet perspektiv på saken. Kona følger ham til dels, men hun holder også noe igjen. Mannen kan vær så god å holde fast ved sin «tolkning», men det er også viktig at de formulerer en felles opplevelse av det som skjedde, insisterer hun. Det trenger ikke være mye, men det må være noe. Likevel, i den påfølgende dragkampen ender ekteparet bare opp med en steril ikke-historie skrubbet fri for all lærdom og all moral. En godnatthistorie som gjør alle til lags, og derfor gjør ingen til lags. Etter hvert slår derfor virkeligheten tilbake. Med full kraft. Det gjør den også i The Affair. Som serien demonstrerer: Et utroskap kan, på sitt vis, være både vakkert, skjønt og godt. Og rett. Det er ingen grunn til å være kategorisk heller. Men den stjålne lykken på utsiden av ekteskapet har uvegerlig også sine konsekvenser. Noe skjer med de involverte. Et regnskap må gjøres opp. Uansett hva slags perspektiv man har på saken. Første sesong av The Affair vises på HBO Nordic nå. Sesong to kommer neste år. HBO Nordic kan prøves gratis i 14 dager på hbonordic.com


GUIDE

1 ÅRETS VERSTE Her er tingene, personene og hendelsene vi helst skulle vært foruten i 2014.

ÅRETS VERSTE IDÉ FRA EN PÅTROPPENDE PARTIPOLITIKER Den nye SU-lederen Nicholas Wilkinson ser nesten urovekkende snill og koselig ut. Politisk er han imidlertid en friskus, og starter sin ledergjerning med en slags dobbelpopulistisk-sklitakling mot Per Sandberg. Sistnevnte anmodet nemlig i sommer vår hjemlige ekstrem-islamist, Ubaydullah Hussain, om å komme seg ut av landet. Kanskje mest for å tøffe seg litt for Islam-skeptiske velgere? SU lot seg imidlertid ikke male opp i noe snillismehjørne, og fulgte alt samme kveld opp med å si at de ikke bare ønsker Hussain ut av Europa, de betaler flybilletten! Det har seg nemlig slik, mener Wilkinson, at Hussains tilstedeværelse gjør at FrP sprer antimuslimsk propaganda. Og denne antimuslimske stemningen vil SU bekjempe ved å deportere en muslim. Niiiice! Velkommen til offentligheten, kompis. PS: Ja, også er det jo litt gøyalt at den unge venstresiden mener man bør sende nordmenn med ekstreme, importerte ideologier dit ideologien hører hjemme. Det kan jo minne LITT om den gangen en og annen i den leiren stadig fikk beskjed om å pelle seg til Kina om de digga Mao så mye.

ÅRETS VERSTE OVERSKRIFT

Faksimile: DB.no

«

Alle går der. Ingen liker det egentlig.

ÅRETS DÅRLIGSTE RIM

ÅRETS VERSTE FORSØK PÅ Å MELDE OVERGANG FRA KOMIKER TIL KUNSTNER Forgjengeren til Anders Nilsen i God kveld fra Nydalen har gitt ut en uleselig bok med slappe puletweets han skrev etter at han ikke lenger kunne spille «edgy» på Facebook da besteforeldrene hans meldte seg inn. Vi blir mattere enn det demonstrativt svarte papiret og den uleselige typografien (designerne fra Anti har nemlig tolket det «mørke» og «utilgjengelige» prosjektet bokstavelig). Man tenker umiddelbart at Mordknull må være en spøk, men det er umulig å renvaske prosjektet for kunstneriske ambisjoner. En liten upside fins derimot ved boka – den funker utmerket som ølbrikke og til å fange opp slark, søl og grums du vil ha unna teak-trancherbordet. Tenk om Odd Magnus Williamson hadde hatt noe lignende til å fange opp dårlige idéer før de rant ut i offentligheten.

ÅRETS VERSTE «KUNSTPROSJEKT» Han som spiste hofta si med fløtegratinerte poteter.

ÅRETS VERSTE KRONIKK I Bergens Tidende-kronikken «Krampe i livets høst» av Lene Wikander, hvis eneste mål så ut til å være å fortelle omverdenen at hun var kulere enn Knausgård en eller annen gang på 60-tallet, kan man finne følgende sitat: «Let’s face it: Rocken er ekstrovert. Den er potent, ung, aggressiv og har veldig ofte ståpikk. Og har den ikke ståpikk så har den ståklitt». La det være sagt: Dersom vi noensinne må lese denne setningen igjen, ser vi oss nødt til å etse bort både Lene Wikanders pekefinger og våre egne øyne.

ÅRETS VERSTE ARTIKKEL Nettavisens lille hjørne for tekstreklame og misogyni, Side 3, ladet opp til «biff- og blowjobdagen» med en artikkel de lovet du «for all framtid vil være glad du leste.» Side 3s sexspaltist skrev: «Menn må kreve det, akkurat slik som dama krever kort, blomster og middag ute på Valentin-dagen. Sett det på kalenderen først som sist. Eventuelt handle inn det nødvendige på forhånd (kjøtt og øl) så har hun ingen unnskyldninger der heller – da er saken biff, hehe.» Gooood stemning i menneskeheten.

ÅRETS FLOPP Det ferskeste tilskuddet på SoMe-treet, Ello, gjorde lurt i å gjøre seg utilgjengelig gjennom invitations only-systemet. For det var jo ikke før man omsider fikk bli medlem at man forsto hvor ufattelig døvt opplegget var. Et sosialt medium uten mulighet for å få bekreftelse gjennom likes? Trokke det, Ello.

ÅRETS VERSTE KONSERT Neutral Milk Hotel på Øya. Kan ikke spille, kan ikke synge. Enda verre: Det bunnservile publikummet som sto og lallet med til en gjeng washed-up nørds som rekordåpenbart kun var der for spenna. Reunion-ukulturen oppsummert i alle bauger og kanter, follkents!

14

11/2014

ÅRETS MINST LIKTE Kulturhuset. Alle går der. Ingen liker det egentlig.

«

Forgjengeren til Anders Nilsen i God kveld fra Nydalen har gitt ut en uleselig bok med slappe puletweets.

ÅRETS VERSTE TV-KONSEPT Det var en tid da man kunne leve i troen om at spørsmålene «Dere ser alltid så kule og avslappet ut på en uanstrengt måte. Hvordan får dere det til?» og «Hva er viktigst: Å være varm eller se kul ut?» aldri kom til å bli stilt. Men det var før Andreas Holzweiler og Maria Skappel, også kjent som «et av Norges best kledde motepar», ble intervjuet av Min MoteSonia for VGTVs Trendguiden. Vi følger opp med spørsmålet «Hvor mange ganger i løpet av åtte minutter rekker man bruke engelske ord for å beskrive ting man har dekkende norske begreper for ‘a, Andreas «wrap it around» Holzweiler?.

ÅRETS VERSTE ØL Hjelper ikke at det faktisk smaker helt greit, navnet «Punk IPA Post Modern Classic» er det verste produktnavnet en markedsavdeling har kommet opp med på en god stund. Og det stopper ikke der, ølet frontes med utsagn som «Welcome to a post Punk apocalyptic mother of an ale.» og «This is quintessential Empire with an anarchic twist. Turn up the volume. Pay the man.» Med andre ord: De har eltet sammen en masse teoretiske begreper og håpet på det beste, men ingenting, virkelig ingenting, henger på greip. Vi håper dette er et tegn på at snobbeøl-trenden begynner å bli virkelig dekadent og snart er klar for å dø.




GUIDE

«

ÅRETS VERSTE TWEET #1

ÅRETS VERSTE TWEET #2

Hank von HipHop er i ferd med å bli et faktum.

ÅRETS VERSTE MUSIKKVIDEO-IDÉ #selfiecypher: Fire minutter og førtitre sekunders genistrek! André Jensen, Smart 9000, Andreas Delario og Nils m/ Skills filmer seg selv mens de fremfører låta med samme navn som konseptet. De er faktisk de første i verden som gjør dette. Hvorfor har ingen tenkt på det før?! Lanseringsstrategien innebar selvsagt en videoinnspilt «presse-selfie» fra mannen med planen, den mystiske «regissøren» Mr. Tovanskï.

ÅRETS VERSTE FEMINISME Blåstrømpene representerer en «ny form for feminisme», nemlig den samme feminismen som deres mannlige liberalistkollegaer også har kjempet for i alle år. Fritt valg og fri vilje – og ingen av de lovfestede og «mannediskriminerende» rettighetene venstresidefeministene med «foreldet tankegods» har karret seg til. Bortsett fra abortloven da, den vil selvsagt også disse unge karrierefeministene beholde.

ÅRETS BUDSJETTVINNER

ÅRETS VERSTE TREND

ÅRETS BESTE ORD FOR ÅRETS VERSTE FOLK «Douche.»

ÅRETS VERSTE RESIRKULASJON Calvin Harris sitt forsøk på å lage acid house.

ÅRETS VERSTE STØTTESPILLER Når beskyldningene om antisemittisme hagler som verst kan selv en selverklært African queen trenge all den støtten hun kan få. Det er dog litt usikkert om støtten fra Vigrid-grunnlegger Tore Tvedt var særlig til hjelp i forsøket på å renvaske seg som jødehater.

ÅRETS MINDREVERDIGHETSKOMPLEKS Neida, dere i GAFFA trenger strengt tatt ikke å gjøre noe som helst for å poengtere noen grep dere tar i magasinet, all den tid dere ikke har gjort noe bra for norsk musikkjournalistikk. Vel, bortsett fra å gi folk i musikkbransjen et par ekstra mailadresser på promo-lista, da …

ÅRETS VERSTE TENDENS Standupkomikere som hyller og promoterer hverandre, selv om de egentlig ikke liker vitsene til sine tragikomiske kolleger. Omtrent like «flott» som Anita Krohn Traaseth og andre «sterke kvinner» som «heier hverandre frem i sosiale medier.»

ÅRETS DEMOKRATISKE UTSAGN «Jeg er imponert over at så mange politikere er positive (til OL i Oslo 2022, red. anm.) når vi vet hvor stor motstanden i folket er» – Fabian Stang.

ÅRETS BESTE VERSTE «KUNSTPROSJEKT» Kunstner Martin Slaatto er mannen som opprettet et senter for «Transporteringsdans». Transporteringsdans er at man beveger seg fucka i stedet for å gå. Opplegget fungerer som en slags kulturpolitisk propagandavideo i FrPs favør, og en wake up call for alle som blindt støtter statlig subsidiering av kunst og kultur. DETTE ER RESULTATET: At virkeligheten imiterer Uti Vår Hagesketsjer. Hele seansen får et sladrehjerte-aktig preg: Uansett hvor høyt det snakkes entusiastisk om «hopsing» og «transporteringsdans», klarer man ikke overdøve messingen fra byråkratene som sitter i transe i kulturrådets lokaler: «Subsidiere! Irritere! Transportere!». Herregud, nå blir Bjørn Visvassnes viktigere enn noen sinne.

ÅRETS VERSTE OPPGJØR «Oppgjøret» med kroppshysteriet i VG-serien «Kroppen min.»

ÅRETS VERSTE TRIKK Bernhoft-trikken.

ÅRETS DUMMESTE BUSINESSIDÉ Yogamatte for katter.

Foto: presse

ÅRETS MATMAS Kvalitetshamburger-MASET med påfølgende parodiske PØLSE-fokus.

ÅRETS VERSTE MUSIKKVIDEO-PROMO Akkurat da vi var i ferd med å lege traumene etter Hank von Husbys webinar om hvordan man skal gå ned i vekt uten å sulte, dukket DETTE bildet opp i vår Instagram-feed – en advarsel om at Hank von HipHop var i ferd med å bli et faktum. På tampen av Den naturlige kroppens år, var den hårete vommen til en The Joker-sminket Hans Erik Huseby i fri utfoldelse det aller, aller siste vi trengte å se.

ÅRETS VERSTE INTERVJU Aftenposten-journalist intervjuer Ozzy Osbourne: Siste spørsmål, sier damen fra plateselskapet, fem minutter før tiden. Kjenner dere til det norske bandet Black Debbath? – Nei. Debbath? Hva i helvete betyr det? spør Ozzy. Debatt. Politiske tekster. Akademisk stoner-rock, kaller de det. – Ait.

AV REDAKSJONEN

11/2014

15


ÅRETS STEMME

«

Faremo Lindholm henvender seg direkte til dem det gjelder, og sier: ‘Hei, du, det er ikke deg det er noe galt med.’

ODA FAREMO LINDHOLM

Alle snakker om kroppspresset, men hvem gjør noe med det? Flere har de siste årene påpekt at kampen mot skjønnhetstyranniet er området feminismen har tapt med størst margin. Det har de god dekning for: Mens idealkroppen blir magrere og mer urealistisk, øker andelen barn som vil slanke seg. Norsk ungdom har det på papiret bedre enn noen gang, likevel er de mer deprimerte og stresset enn noensinne. Faremo Lindholm henvender seg direkte til dem det gjelder, og sier «Hei, du, det er ikke deg det er noe galt med. Voksne mennesker tjener penger på at du har dårlig selvtillit. Men slapp av, jeg skal vise deg hvordan du gir faen.» Boken Bullshitfilteret fungerer som en selvhjelpsmanual for unge som sliter i møte med en kjønnsstereotyp og kroppsfiksert kultur. I god feministisk tradisjon gjøres det politiske personlig – «til deg fra meg» – i en bok som skarpt, men lettfattelig, forklarer hva som er tull og gir leseren et verktøy for å gjennomskue det: bullshitfiltrert. Oda Faremo Lindholm er nominert til Årets Stemme for et frisk og konstruktivt bidrag til en gammel, men stadig mer aktuell debatt – men først og fremst for å formidle feministisk teori til dem som har aller mest bruk for den.

STEM FR EM DIN FAVO RITT PÅ ND.NO

FOTO SEBASTIAN LUDVIGSEN/TINAGENT

GATEJURISTEN

Prisen for årets stemme forbeholdes normalt meningsbærere med fri tilgang til offentligheten. I år vil vi også nominere en aktør som representerer dem som sjelden selv blir hørt. «Det hjelper ikke å ha rett, hvis du ikke kan hevde din rett» lyder slagordet til Gatejuristen, Kirkens Bymisjons tilbud om gratis rettshjelp til folk med rusproblemer. Organisasjonen gir en av samfunnets svakeste grupper en stemme, ikke først og fremst i offentligheten, men i de lukkede rommene der de trenger den enda mer: overfor et rettsvesen og byråkrati som ikke er tilpasset mennesker i deres situasjon. Tilbudet finnes i dag i ti byer, bemannes av seks ansatte og omtrent 70 frivillige jurister, og har siden oppstarten behandlet over 2300 saker. I 2014 ble nødvendigheten av slik rettshjelp tydeliggjort etter stengingen av Nygårdsparken og en påfølgende politipraksis som brøt med rettsfølelsen til mange av oss, både jurister og lekfolk. Gatejuristen i Bergen sørger for tiden for at de mye omtalte «hasjbøtene» blir prøvd for retten. Utfallet er uvisst, men en ting er sikkert: Uten Gatejuristens innsats ville denne og lignende saker i langt mindre grad blitt utfordret. I budsjettforslaget for 2015 kuttet byrådet i Oslo støtten med en fjerdedel for å spare kommunen 170 000 kroner. Gatejuristen er nominert til Årets Stemme for et bidrag til rettsikkerheten vi mener det er verdt mye mer å opprettholde – og for å gi en stemme til mennesker som ikke blir hørt på egenhånd.

«

Gatejuristen sørger for tiden for at de mye omtalte ’hasjbøtene’ blir prøvd for retten.

FOTO FUNGERENDE LEDER FOR GATEJURISTEN, ANNE CATHRINE MØRCH / GATEJURISTEN

«

Hennes altoppofrende engasjement og motvilje mot å jatte med kunnskapsløse journalister gjør henne til en viktig og tydelig stemme. HEGE GROSTAD

FOTO PRIVAT

16

11/2014

Ingeniørstudent og Mensa-medlem, sexarbeider og forkjemper for legalisering av blant annet MDMA og LSD. Grostads eksistens er i seg selv en trussel mot fordommene som ligger til grunn for manges holdninger til sexkjøp og rus. At hun i tillegg kan forsvare sin posisjon skarpt, kunnskapsrikt og velformulert, gjør henne umulig å ignorere. Sexarbeidere har lenge protestert – blant annet gjennom PRIO, Prostituertes interesseorganisasjon i Norge – mot dem som setter likhetstegn mellom sexsalg og menneskehandel, og definerer yrket deres som tvang og vold. I dag er det ikke lenger mulig å fremme en slik forenkling uten å møte motargumentet «Hva med Hege Grostad?». Det er i seg selv en seier, selv om hun foreløpig ikke har nådd sitt endelige mål om avkriminalisering og trygge rammer for frivillig sexsalg. Det siste halvåret har Grostad kastet seg inn rusdebatten, og stått frem som bruker av blant annet psykedelika og MDMA. I blant kan hennes motvilje til å diskutere noe utenfor sin egen agenda, samt hennes avvisning av moral som argument – «moralisme!» – virke monoman og uforsonlig. Samtidig er det nettopp hennes altoppofrende engasjement og motvilje mot å jatte med kunnskapsløse journalister som gjør henne til en viktig og tydelig stemme. Hege Grostad er nominert til Årets Stemme for sin vilje og evne til å røske opp i en servil norsk offentlighet, og for å ha utfordret antagelser som for ofte har fått passere som sannheter.


Norske ikoner - oppfinnelser og hverdagshelter


ÅRETS NAVN OSLO MISGINA GHEBREMESKEL Oslos gladeste gutt, Misgina Ghebremeskel, har steamet melk og ryddet glass hele livet. Han er oppvokst i en blokk i Kragerø, noe som virker litt sprøtt for oss som bare har vært innom skjærgården på sommerstid. Hvor er de blokkene, egentlig? I mange år var han det eneste minneverdige ved et besøk på Café Sør, og etter mye strev og mange år med søknadsskriving og venting, gikk endelig guttedrømmen i oppfyllelse da han åpnet Angst Bar våren 2013. En haug med folk omfavnet umiddelbart det lille hjørnet inne i Strøget, og siden har det vært stappfullt. Det føles som en underdrivelse når vi gir ham æren for å ha vekket liv i Strøget, som inntil åpningen av Angst hadde ligget mer eller mindre brakk. Det siste året har det poppet opp stadig flere nye utesteder der, og alle med Youngstorget-skrekk har fått flere huller å gjemme seg i. Misgina er et godt, gammelt arbeidsjern. På Angst er han sjef, bartender, ryddehjelp og økonomiansvarlig, i tillegg til at han bruker en god del av sin egen fritid på stedet. Angst-sjefen er antakeligvis den mest sympatiske bartenderen i byen, han tar imot alle «pasientene» sine med takknemlighet (bortsett fra Chirag), og det går sjelden en uke uten at han husker å takke alle som har vært innom Angst på Instagram-kontoen @angstbar.

FOTO DANBY CHOI

«

«

FOTO TRUDE RØNNESTAD /GYLDENDAL

«

FOTO PRESSE

Sammen med resten av folka på Paulus har hun gjort hjemmet nærmest sagnomsust.

BEN SAND Ben Sand, booker ved Revolver og en av initiativtakerne til den årlige festivalen Oslo Psych Fest, har gitt seg selv en av Oslos mest utakknemlige jobber. Mens andre konsertscener fyller opp programmet med faste konsepter og de samme navnene år ut og år inn, forsøker han hele tiden å finne det beste av det som rører seg innenfor eksperimentell rock, både lokalt og internasjonalt, nytt og gammelt. Noen ganger ender det med at 16 betalende gjester står og småsnakker i et hjørne, andre ganger er konserten utsolgt en uke i forveien og snakkes om lenge etter den er ferdig. Den musikalske røde tråden og integriteten er uansett alltid tilstede. Han har vært med på å gjøre en liten kjeller i Møllergata til en av byens beste konsertscener, ikke fordi det er stedet du får best lyd, øl eller plass, men fordi du kan være trygg på at du vil bli utfordret og få kvalitet. Ben har med det gjort seg verdig til en nominasjon til hedersprisen Årets Navn.

FOTO PRIVAT

18

«

Mye av den beste poesien er jo nettopp håpløs.

Angst-sjefen er antakeligvis den mest sympatiske bartenderen i byen.

INGEBORG SELNES I mengden av kulturelle initiativ som tas i Oslo er det fremdeles en mangel på ideer som er rettet mot både unge og gamle. Det gjør kulturleder Ingeborg Selnes ved Attendo Paulus Sykehjem noe med. Sammen med resten av folka på Paulus har hun gjort hjemmet nærmest sagnomsust, som det sykehjemmet øverst på Grünerløkka hvor gamle etter alle solemerker har det skikkelig, skikkelig bra. Selnes brenner nemlig for å gjøre sykehjemmet til et ordentlig hjem for beboerne, et sted hvor ikke bare gamle minner trekkes fram, men hvor nye skapes. Kultur brukes som en del av den daglige sykepleien og i terapi for personer med demens. På Paulus utfordrer de også beboerne på en positiv måte ved å arrangere ikke-typiske sykehjemskonserter og la dem ta del i samfunnet slik det er utenfor sykehjemsveggene. Det å invitere kulturen inn i sykehjemmet går begge veier - Selnes har også deltatt i prosjektgruppen som står bak utstillingen «Livsløp», der 27 profilerte fotografer har portrettert beboere på Paulus. Utstillingen er blitt sett av 27 000 besøkende på Bymuseet og utstilt på Bogstad gård. I tillegg har Selnes vært med på å utvikle ideen bak Biergarten (det har visstnok blitt et uttrykk å si «sett regninga på rommet») og Kafé kanskje kommer Kongen, lavskuldrede møteplasser som er med på å åpne dørene på et sykehjem. Kultur som faktisk er for absolutt alle - et eksempel til etterfølgelse og et hjertevarmt og skarpt tilskudd til bykulturen.

«

ÅRETS NAVN BERGEN

Han har vært med på å gjøre en liten kjeller i Møllergata til en av byens beste konsertscener. 11/2014

STEM FR EM DIN FAVO RITT PÅ ND.NO

HENNING H. BERGSVÅG Navnet på Henning H. Bergsvågs månedlige litteratur-arrangement Poesidigg er et ganske håpløst navn, men mye av den beste poesien er jo nettopp håpløs, og for mye av det vonde fordrer naturlig nok noe godt. Bergsvåg har gjennom de siste årene puttet digget tilbake i poesien, og samtidig puttet poesien tilbake i Bergen: Arrangementet har blitt holdt med jevne mellomrom, og med et jevnt tilsig av spennende navn og etablerte storheter; tilsynelatende alltid fullt og vellykket. Noen av årets beste kvelder har vært opplesning av Cornelius Jakhelln og DJsett fra Sandra Kolstad, eller Bergens-dikter Erlend O. Nødtvedt i samtale med det svenske litteraturfenomenet Pär Thörn, eller da den karakteristiske hatten til Bergsvåg virksomt og entusiastisk forflyttet seg blant fornøyde Poesidigg-deltagere. Det siste har altså skjedd mye de siste tre årene, men nå er det slutt – i det minste for en stund. Bergsvåg pakker hatteesken og reiser til Berlin, og Bergen mister en av de beste og viktigste kulturarrangementene de siste tre årene. Forhåpentligvis, for Bergens del, kommer både Poesidigg og Bergsvåg snart tilbake.

Tannhjulene i de skrøpelige konstruksjonene vi omtaler som kulturaktører.

SOLGUNN SLÅTTO Ahh, folk med mange verv! Hvor hadde vi vært uten dem? Ofte er de ikke bare tannhjulene i de skrøpelige konstruksjonene vi omtaler som kulturaktører i (lokal) samfunnet, de er opptil flere tannhjul – helt alene. De er en skinnende tanngard; ubrytelig emalje som biter over den ene utfordringen etter den andre. Solgunn Slåtto er et slikt multi-tannhjul. I mange år har hun vært en toneangivende og stadig utviklende ildsjel i forskjellige kulturmiljøer i Bergen, og de siste årene har hun blant annet vært frivilligkoordinator og ungdoms-ansvarlig for Festspillene i Bergen, jobbet med så å si alt i Østre – «huset for lydkunst og elektronisk musikk i Bergen» – samt vært tungt delaktig i Ekkofestivalen og Slottsfjell. Glemte vi å nevnte at hun var med å starte og er daglig leder i det flotte plateselskapet/bookingbyrået/studioet Klangkollektivet? «Alle som jobber innenfor musikkfeltet på heltid vet at en må ha flere baller i luften for at det skal gå rundt», sa Slåtto i et intervju tidligere i år. NATT&DAG mistenker at det er kulturhjulene mer enn personøkonomien hun vil skal gå rundt.

«

Han er som en kontinuerlig rørt pappa. EIRIK KYDLAND Har noen egentlig sett øynene til Eirik Kydland? Vi tror de er der, gjemt et sted bak det enorme gliset. Kydland er alltid velmenende, og aldri kjip og hoverende, og som redaktør for ENO sies det at han er som en kontinuerlig rørt pappa: Han blir alltid glad og rørt når noen har gjort noe bra. Kydland har en unik evne til å skape gode (kunnskapsbaserte) miljøer rundt seg, og nettopp det er en av grunnene til at han har greid å holde liv i Norges beste musikkmagasin i flere år, utelukkende på dugnadsånd. Det er synd at ENO nå må legge inn årene som «ordinært» magasin, men magasinet har uansett nådd målet om å heve nivået og mangfoldet i norsk musikkjournalistikk, og har satt en standard andre norske utgivelser, som NATT&DAG, kan strekke seg etter. Kydland har vært særlig synlig i Bergen de siste årene, med flere spennende og gode arrangementer om alt fra Kate Bush – hvor Tellef Raabe gjorde noen strålende Bush-covere – til Bon Scott-symposiet hvor NATT&DAG- og ENOs egen Svein «Katta» Strømmen diskuterte med Audun Vinger og Susanne Wallumrød. Selv om øynene hans kanskje er skjult, er det på tide at folk får øynene opp for hvor viktig Kydland har vært for Bergen og for musikkjournalistikken – blant annet.


ÅRETS NAVN TRONDHEIM

ÅRETS NAVN STAVANGER

STUDENTMEDIENE I TRONDHEIM Studentmediene i Trondheim har kommet seg helskinnet gjennom sitt første kalenderår som landets eneste mediehus drevet av studenter. Avisen Under Dusken, Radio Revolt og Student-TV har hatt lite med hverandre å gjøre, men framstår nå som et velsmurt, kollektivt mediemaskineri. Her er rom for både trauste nyhetssaker om AtBs seneste tilkortkommelser – nærmere bestemt linje 9 og 5 til Dragvoll – og det smaleste av det smale av nisjeprogrammer, som Radio Revolts støymusikkprogram Pling Panzerplong. At alt er basert på frivillig innsats fra medlemmene (alle 250 av dem), er heller ikke dårlig. I tillegg feiret både Under Dusken og Radio Revolt jubileum i år, henholdsvis som 100- og 30-åring. I en tid der dårlig økonomi gjennomsyrer flere av våre største medier og kveler bokanmeldelser og skaper rom for spekulativ reklame som såkalt innholdsmarkedsføring, representerer studentmediene et hederlig unntak. Vi gratulerer!

FREDRIK S. HANA Hana har etablert seg som en filmskaper å regne med, blant annet ved å lage populære musikkvideoer for metalbandet Kvelertak og blodige horrorkortfilmer som har fått internasjonal oppmerksomhet. For de lokale var nok Mjød-videoen for Kvelertak den første gangen vi virkelig stiftet bekjentskap med Hanas mørke univers; et univers han ga oss et herlig mørkt kakestykke fra i kortfilmen Angst, Piss & Drid. Hana var også å se foran kamera i den prisvinnende filmen Eventyrland. Nylig ble Hana kåret til Årets filmnavn 2014 av Filmkraft Rogaland, og vant med det et arbeidsstipend på 30 000 kroner. Med små budsjetter og stor innsatsvilje har han vist at det går an å arbeide lokalt og oppnå internasjonale resultater. Tidligere i år vant han Méliés d’Argent på den spanske filmfestivalen Sitges, og vant i fjor Fantastic Fests 2013 Short Fuse Program, omtalt som USAs største sjangerfilm-festival. Seks av kortfilmene hans har også blitt tatt ut til Kortfilmfestivalen i Grimstad. Med bruk av hovedsaklig lokale skuespillere, lokasjoner og crew har Hana etablert seg som en av våre mest spennende filmtalenter.

«

FEMINALEN Musikkfestivalen Feminalen ble arrangert for første gang i år, uten at det ble gått stille i dørene av den grunn. Festivalen fokuserer på å gi mer spillerom til kvinnelige artister, og fylte Rockheim i to dager med konserter og faglige diskusjoner om kjønn, musikk og hva førstnevnte har å si for sistnevnte. Ida Maria, Frk. Fryd, Razika, Thea Hjelmeland, Sandra Kolstad og KUUK sto på scenen, og festivalens initiativtakere hadde fått blant andre Trine Aandahl til å debattere musikkjournalistikk og Madeleine Schultz til å snakke om seksuelle uttrykk i musikk. Alt med godt – for ikke å snakke om kjønnsdelt – oppmøte av publikum. Det kan se ut som at Feminalen har greid kunststykket å samle Trondheims jenter og gutter for å diskutere feminisme på konstruktivt vis: Med en øl i hånda og god musikk fra scenen. Ifølge jungeltelegrafen kan det være det er gode muligheter for reprise neste år. Det støttes i alle fall fra denne kanten.

FOTO LINE SKJÆRVIK

«

Landets eneste mediehus drevet av studenter.

«

En av de sterkeste stemmene på den regionale kunstscenen. HANNE MUGAAS Lederen for Kunsthall Stavanger har gått gjennom et år med mye oppmerksomhet og kjeft. Det omstridte salget av den populære Barbara Hepworthskulpturen, som hadde stått på tomten i årevis, fikk bred presseoppmerksomhet. Kunstfeltet hadde sterke meninger, både for og i mot, og saken endte i rettsvesenet. Resultatet ble likevel at Kunsthallen fikk lov til å selge skulpturen, og oppnådde en svært god pris på Christie’s-auksjonen. 43 millioner kroner er mye penger for en blakk kunsthall, men prisen var også en rekke brente broer til norske kunstnere og institusjoner. Samtidig som dette har pågått har Mugaas fortsatt utviklingen av kunsthallen, og bydd på en rekke utstillinger med kunstnere i verdensklasse, fra feministisk tilbakeblikk til Paul McCarthys groteskheter. Best av alt var kanskje Torbjørn Rødlands eminente fotografier som ble presentert som årets ONS-utstilling. I tillegg til de stadig skiftende småutstillingene og filmvisningene har Mugaas markert seg som en av de sterkeste stemmene på den regionale kunstscenen, og gjort Stavanger til en mer interessant kunstby.

Samlet Trondheim for å diskutere feminisme på konstruktivt vis.

JENS OLAV DANKERTSEN Jens Olav Dankertsen er innehaver og grunnlegger av jeanssjappa Livid Jeans – Norges eneste jeansfabrikk. I 2010 brukte han alle sparepengene sine på å realisere prosjektet, og siden gjennombruddet i 2012 har Dankertsen designet og sydd bukser for hånd, til glede for en stadig voksende kundekrets. I tillegg til å ta ansvar for å kle opp Trondheims befolkning i den råeste denim og presentere et miljøvennlig alternativ til kjedene, er Livid Jeans et eksempel på at det ikke bare er kjøpesentre som kan overleve i Midtbyen. Livid Jeans representerer et alternativ som er så langt fra masseproduksjon man kan komme i dag, men som samtidig er næringsnyttig. Her legger vi gjerne igjen noen ekstra slanter for godt håndverk. Denimen, som kommer fra Nord-Amerika og Japan, er premium selvage og utstyret den sys med er fra en annen tidsalder. Her er det old school craftsmanship som gjelder, eller som Dankertsen selv har uttalt til NATT&DAG: – Jeg vil lage et produkt som ikke er fabrikkert for å nå flest mulig folk, men som er laget for å fortelle en historie.

«

«

« FOTO OLE A. EKKER

Brukte alle sparepengene sine på å realisere prosjektet.

Angst, Piss & Drid.

De har liksom alltid vært der.

FRK. FRYD Alle som har gått på rockekonserter i Stavanger de siste årene kjenner til Frk. Fryd. Derfor er det litt snodig å tenke på at debututgivelsen deres først kom i år. De har liksom alltid vært der. Når et band begynner å vise seg frem så tidlig som Frk. Fryd, er det lett for at førsteinntrykket skal sette seg fast, og at det blir vanskelig å bedømme utvikling og endring. Det har blitt mange konserter på Checkpoint, og det skiftende låtmaterialet har utviklet seg i takt med jentenes alder og musikalske utvikling. I år har Frk. Fryd virkelig vist at de har tatt steget fra å være et oppvarmingsband for lokale helter til å selv innta hovedrollen. Enten det var den energiske og fengende «Blod & Honning» eller drivende «Skyene» har bandet gått fra å være lokale til å bli nasjonale. Ikke uventet har jentene også blitt nominert til årets nykommer av P3, som eneste rockeband. Vi gleder oss til å se hva Frk. Fryd gjør i 2015, og med et så solid år tror vi på en travel festivalsommer og enda flere profilerte jobber landet rundt. 11/2014

19


ÅRETS UTESTED OSLO

FOTO JØRN AAGAARD

«

Suppa koker. Dæven, som den koker i år!

KUNSTNERNES HUS Wergelandsveien 17 Kjært barn har mange navn, men få steder i Oslo har måttet tåle like mange skudd fra karakteristikk-hofta som Kunstnernes Hus – utposten på grensen mellom Oslo Indre By og Oslo Vest, og jettegryten hvor kulturelitens kroppsvæsker og rieslingskvulp har dannet grunnlaget for en snart åttifem år gammel suppe. Og suppa koker. Dæven, som den koker i år! Etter mange tiår på fremmede hender tok «huset» endelig tilbake driften av foajeen i 2013, og Kunstnernes Hus Bar & Café har sakte, men sikkert atter etablert seg som et utested med positivt fortegn. Borte er de sleske pr-eventene som infiserte lokalet en periode. Nå befolkes stedet av danseglade twenty-somethings med badehetteluer og øye for kortreist øl. På tapp serverer nemlig Kunstnernes Hus Dronebrygg, et kunstnerprodusert øl (hehe) fra underetasjen. Slumper du innom på kveldstid risikerer du å havne på en av One Nights Onlys utstillingsåpninger, rølpete magasin-lanseringer, eller ved siden av de førti småborgelige kidsa på langbord som synes klubbing er passé, men som kan finne på å danse på bordet når klokka nærmer seg tre. Magien til Kunstnernes Hus ligger ikke bare i de historietunge veggene, men også i dets uforutsigbare natur.

KLUBB KOK Christian Michelsengate 4 Klubb Kok markedsfører seg selv som «Bergens nye scene» for klubbkultur, og strengt talt er det det ærligste de kunne ha sagt om stedet. Med A-Lagets Vågard Unstad og flere av folka bak nå avdøde Klubb Kosmo på laget, er det ikke noe tvil om at Kok kun skal handle om én ting – upretensiøst, rendyrket og ukomplisert moro. Fokuset på hip hop er påfallende, og forfriskende, da Kok er et av få steder som bevisst booker hip hop-DJs som Girson og DJ Unge Helgesen, gjerne under paraplyen «A-Laget inviterer». Dette gjennomkuraterte fokuset sikrer et dedikert dansegulv hver gang. Det interessante med Klubb Kok er dog kanskje møtet mellom hip hop og klubbmusikk. Akkurat som Drippin og Lars Vaular jobber sammen for å kombinere de to med svært heldig effekt, forener Kok disse. Resultatet er en scene Bergen ikke har sett makan til siden Miles Ahead.

«

«

Bykjernen er ikke lenger Youngstorget, men Torggata.

JAEGER Grensen 9 Jaeger er for Oslo det katter er for internett: helt essensiell for å rette opp balansen i dette havet av omliggende skvip og ubehageligheter. Hvor mange av oss har ikke hvileløst traversert gjennom Oslos mørke irrganger av et halvkramt utelivstilbud, og hvisket stille: «Si meg, univers, hvor finner man et etablissement i disse dager som er i en klasse for seg?». Jaeger er selvsagt svaret, og det har det saktens vært i snart fem år. Klubben har et urokkelig jerngrep rundt den hands down beste bookingprofilen i Oslo, ja, kanskje Norge, representert med både nye og gamle navn. Dessuten huser Jaeger de mest konsistente klubbkonseptene og kanskje Nord-Europas største, og varmeste Rotary-mixer. Har du frekventert den trekledde kjelleren i det siste, har du kanskje også registrert at en helt ekte person som kontrollerer lyset i helgene. Det er sånne detaljer som besegler Jaegers uovertrufne finesse.

«

20

Klubben har et urokkelig jerngrep rundt den hands down beste bookingprofilen i Oslo. 11/2014

Upretensiøst, rendyrket og ukomplisert moro.

STRÆDET Vågsallmenningen 11 Liksom fra intet dukket Strædet opp igjen på utelivsradaren igjen i sensommer. Noen av oss husker stedets glade klubbdager mot slutten av 2000-tallet som brutalt tok slutt som følge av en veldekket konkurs. Så ble stedet fotballpub. Deretter salsasted. Det gir derfor mye mer mening av flere av folka fra Ujevnt tar over og tar det tilbake til opprinnelsen. Strædet har plutselig blitt et sted man ikke lenger ignorer, men som man drar til for a) god drikke og b) bra musikk. Ikke bare løfter de frem nye DJ-talenter under konseptet «Unge Lovende», men stedet har også mot all formodning blitt en ny, uavhengig konsertscene. Med et tett samarbeid med Perfect Sounds Forever og andre lokale konsertarrangører kan man like så godt ende opp med å se kanadiske Operators som jazzmusikere fra østlandet her. Strædet favner om nesten alt og alle, og får endelig sin velfortjene renessanse. Nostalgisk og fremtidsrettet, på en og samme tid.

TORGGATA KENNELKLUBB Torggata 35 Bykjernen er ikke lenger Youngstorget, men Torggata. I løpet av kort tid har et kobbel av nye restauranter og barer slått røtter i en betongstripe hvor meksikanske delikatesser nå, til forskjell fra før, er synonymt med tacorestauranten på hjørnet. Turkish Delight, en av klubbene som har holdt lengst stand, ble i år transformert til den originale kombinasjonen bratwürstkro og svett klubb. Men ikke la assosiasjonene skremme deg – klientellet er nærmere gamle Badstugata enn Oktoberfest, bare litt eldre og mer jovialt enn førstnevnte. Stedet er ofte proppfullt, som seg hør og bør for et godt utested, men vi har likevel aldri ventet lenge i baren. Bare at de har matservering til tolv er et enormt pluss i boken. Lokalet er intimt, slik at du må drikke ølen din på dansegulvet, noe som ofte fører til skumping og sprut på både klær og i ansikt. Men i en trang gang fylt med feite pølser, er det ikke annet å forvente.

«

ÅRETS UTESTED BERGEN

«

Nostalgisk og fremtidsrettet, på en og samme tid.

LEGAL Christiesgate 11 Legal er en institusjon i Bergen. Ikke av typen som har falt over i kategorien pappabule – stedet fortsetter å tiltrekke seg veldig unge folk, eldre som nekter å vokse opp og alt i mellom. En lørdagskveld på Legga er aldri, ALDRI, kjedelig, selv om du er garantert å få en øl over deg, bli sjekket opp i dokøen og kanskje til og med få muligheten til å svinge deg på byens minste dansegulv. Ambivalent moro er moro, lell. I helgene er det alltid fullt, men det er i ukedagene den seriøse moroa går ned. Last Tuesday, konseptet der Legal byr på gratis mat – alt fra grisehode til kyllingføtter til østers – hver siste tirsdag i måneden, lever i beste velgående. I tillegg er det pølsefest hver fredag. Bokstavelig talt, altså. Gastropubfakter, men ikke nok til å faktisk bli regnet som det. Stedet serverer ikke bare mat, men også DJs som spiller mye annet enn byens foretrukne sjangere house og disko, noe som er kjærkomment. Selv om Legal har god drikke, er det ikke derfor man går hit. Man går for stamgjestene, byens genuint morsomste stab og ikke minst, det ikoniske røde lyset.

Selv om Legal har god drikke, er det ikke derfor man går dit.


ÅRETS UTESTED TRONDHEIM

ÅRETS UTESTED STAVANGER GNU Nedre Strandgate 23 Etter litt oppfrisking og utvidelse i utvalget er Gnu fortsatt den beste plassen å drikke på kaien. Ellers er det meste som før: På Gnu er er det høyt under taket, men ingen grunn til å oppføre seg som en idiot. Betjeningen har ikke noe imot å fortelle deg hvordan du bør oppføre deg – og du får bare én advarsel. Gnu er en avslappet plass, hvor det faste klientellet har hakket lavere puls enn kompisgjengene som ikke vet hvilke andre steder de kan gå. Går du på Gnu går du gjerne dit ofte, og stamgjestfaktoren er høy. Er du tidlig ute rekker du skaffe plass ved Stavangers beste bar-utsikt. Panoramaoversikten gjør deg ikke automatisk til Kongen av Vågen, men du føler deg litt Gud enten du speider etter taxikøen eller Sandnes-folk på snublefylla. Fra Gnu får du med deg alt som skjer.

MOSKUS Tryggvasons gate 5 Den godlune baren Moskus i Olav Tryggvasons gate har i løpet av sine litt over to leveår gitt et fullverdig alternativ til basstunge klubbkonsepter seine lørdagskvelder i Trondheim by. Her er det lav strobelysfaktor, men desto høyere faktor av godt brygg, drinker med klasse (har du sett spritsamlinga til Moskus, eller?) og konserter med én fot i rocken og én i amerikansk køntri. Moskus tar jobben seriøst, og det er tydelig at godt håndverk har bidratt til å bygge en Moskus-tradisjon. I løpet av året har både lokale helter som Spidergawd og Sugarfoot, samt internasjonale navn som Scott H. Biram og Patrick Sweany, avlagt baren en visitt, og lokalene har en naturlig tilhørighet til Teaterhuset Avant Garden i etasjen over.

STEM FREM T DIN FAVORIT PÅ ND.NO

«

Et fullverdig alternativ til basstunge klubbkonsepter.

BØKER & BØRST Øvre Holmegate 32 Når Stavanger skal skryte av hvor greie og inkluderende vi er nevner vi Bøker & Børst – for her er det koselig. Rundstykke med brunost, svart kaffe, ingen fyllekalaser, ålreit kaffe og ålreit utvalg gjør kaféen i fargegata til byens koseligste adresse. Bøker er dog ikke den oljefriesonen noen liker å hevde: Dette er tross alt Stavanger, livsstilsbutikkene i Østervåg ligger for nærme, og det fine utvalget flaskeøl gjør moderate utslag på hipstermålingen. Som mange andre i Stavanger i år har også Bøker fått problemer med skjenkekontrollen, og måtte holde stengt en uke i november. Mer misforstått skjenkepolitikk er det vanskelig å pønske ut, men heldigvis var ikke tabben nok til å ta knekken på stedet. Bøker holder også sted for konserter, og her har vi opplevd både intimkonserter av typen overfylt-undergrunns-intimitet og artister som aldri hadde fått en gig et annet sted i byen. Inkluderende, med andre ord. Har du lyst til å treffe på en Stavanger-jordnær lokalkjendis? En dårlig tilpasset byorginal med ukjent diagnose? Eller bare se hvem som kommer til å dukke opp i lokalpressen den kommende uka (journalister elsker å gjøre intervjuene sine her)? Bøker er stedet å være.

ANTIKVARIATET Nedre Bakklandet 4 Antikvariatet stakk av med prisen for beste utested i 2012, og nå er de pinadø nominert igjen! Inntil for noen år siden var det Rabarbra Pub og Kaffebar som fylte trebryggelokalene nede ved Lykkens portal. Navneendringen til Antikvariatet markerte starten på et nytt utelivseventyr i Trondheim, hvor man i rustikke og hjemmekoselige lokaler kan drikke lokalog importøl hver bidige dag i uka, og underholdes i samme slengen. Med faste konsepter som quiz, karaoketirsdag, stand up, improteater og konserter flere ganger i uka har man ingen unnskyldning til å henge med leppa og klage over at det skjer lite i Trondheim. Den siste tiden har vært preget av at Antikvariatet har steppa up mat-gamet, og det kan virke som om Bakklandets perle nå også tilnærmer seg et gastropub-image.

«

«

Nå er de pinadø nominert igjen!

«

Midtbyens trofaste klubb-bauta, vannhull og generelle kosested.

FOTO ARNE BRU HAUG

«

Bøker er stedet å være.

CARDINAL Skagen 21 Ligger midt i lysløypa på «andre siden» av Vågen, og er med sine rundt 500 typer øl blant Norges fremste hva ølutvalg angår. De har landets aller beste utvalg av craft beer, som angivelig er det kuleste du kan drikke for tiden. Bartenderne er i særklasse best på å vite hva de serverer og hvordan det skal serveres. Her er alltid glasstype og temperatur på stell, og er ølen i slutten av fatet ikke av forventet kvalitet så blir den heller ikke solgt. Lokalene er store, det er alltid et bord eller en krok å få tak i, og fullt hus og god stemning fra klokken syv og utover hver dag i uka. Som kanskje eneste utested i byen har Cardinal akseptabel volum på anlegget selv for de som vil gå ut en sen lørdagskveld og holde en samtale, for eksempel på den ekstra baren i andre etasje, som tilbyr et rikelig utvalg av drinker og snacks. Cardinal er kanskje ikke den første plassen du går når du er ny i Stavanger, men det er store sjanser for at du ender der når du er lei av «glamour» og øl fra Brooklyn.

BRUKBAR/SUPA TMV Kaia 17 Nå som BrukBar/Supa på Leütenhaven er historie, ser vi oss nødt til å leve på minnene av det som var Midtbyens trofaste klubb-bauta, vannhull og generelle kosested. Alt skjedde veldig fort da nærpøbben i Repslagerveita bestemte seg for å rømme lokalene og inngå partnerskap med Blæst på TMV-kaia, og vi ser tilbake på et år fullspekket av events. I løpet av året har baren huset alt fra Leütenfest, Just Blaze, Klubbog PrePstereo, Evian Christ og en rekke klubbkonsepter. I tillegg til å ha vært byens feteste klubb om natta har de vært et godt restaurant- og kaféalternativ om dagen – en uslåelig kombinasjon. Koalisjonen mellom Blæst og BrukBar er nå et faktum. Med visjonen om å kunne tilby kulturelle innslag i form av konserter, klubbkonsepter og forestillinger hver bidige dag i uka er det mye som tyder på at utestedet på TMV-kaia har satt seg mål å strekke seg etter, og vi er spente på hva BrukBlæst kommer til å servere oss annet enn gourmetpølser i året som kommer.

FOTO TORBJØRN BUVARP

På Gnu er det høyt under taket, men ingen grunn til å oppføre seg som en idiot.

«

Cardinal er kanskje ikke den første plassen du går når du er ny i Stavanger … 11/2014

21


NATT&DAG LANSERINGSFEST FREDAG 7.NOVEMBER PÅ PALEET// MR. TOPHAT & ART ALFIE, CHMMR + NATT&DAG DJS // MAT FRA EL GORDO OG PIZZA CRUDO

FOTO CATHARINA WERRING OTNES

NESTE NATT&DAG FEST: FØLG MED PÅ ND.NO OG SJEKK UT NATT&DAG-APP!

ÅRETS JULEGAVE? SPIS

radio norge

GE P P NOR RESENT

GODKJENT MORSOM

Bård Tufte Johansen Aftenposten

Dagbladet

r

dU

n

diktator weekly

DU

Sta

DAGBLADET

STA N

Feelgood presenterer

p på

- La

tte

lelatter 201 4

LE

R ERE

Ju

DRIKK

Klu b bscenen

-Stand Uppå KLUBBSCENEN

NRK Nitimen

Dagbladet

Aftenposten

Spilles nå og frem til 28. feb.

Jonna Støme Christian Mikkelsen Olav Svarstad Haugland Spilles nå og frem til 20. des.

5 KOMIKERE - PER SHOW!

snakker om følelser, flom og bark fra Plantasjen

STUDENTPRIS

KR. 100,-

DAG- DRAMMENS BLADET TIDENDE

Spilles nå og frem til 20. des.

VG

AFTENPOSTEN

HVER TIRSDAG!

VARDEN

Spilles fra 7. jan. til 25. apr.

Spilles fra 29. jan. til 7. feb.

Middag og show fra kr. 575,- For bestilling 23 11 88 00 / For mer info se: www.latter.no Billett- og bordbestilling i restauranten: 23 11 88 00 – hotellpakker 815 52 442 – www.latter.no / www.billettservice.no / www.thonhotels.no/show 24

11/2014

Hver tirsdag, fredag og lørdag


hold av datoen:

CheCk point Charlie 24 . januar natt&DaGs ürlige prisutdeling gür av stabelen for tjuetredje gang. De beste artistene, klubbene, utestedene, bøkenefilmene, stemmene, festivalene, restaurantene, kunstnerne og sceneoppsetningene skal hedres. i tillegg utdeles den gjeveste prisen av dem alle, Årets navn, for lang og tro tjeneste.


LOUD AND CLEAR AS

FAVORITTER UNDER

JULETREET

Erna – fra fiasko til statsminister Erna Solberg bak kulissene. Private bilder og historier fra barndom, oppvekst og politikk. Veil. 349,-

Kjære

Stalker

Marius inspirasjon

Et ungt liv beskrevet med infam humor og sårt alvor. Linnéa Myhres andre roman.

Ny, skrekkelig god Kepler-krim. Femte bok om Joona Linna.

Den mest omfattende Mariusstrikkeboken til nå. Spennende oppskrifter. Rikt illustrert.

Nå 305,-

Veil. 299,-

Nå 262,-

Veil. 379,-

Julemat

Luer

Gullgutten

Fra ribbe og pinnekjøtt til gløgg, kalkun, dessert og mye mer. Andreas Viestad klargjør en velsmakende julefeiring.

Fru Soleng er tilbake! Nå med vinterens vakreste luer. Oppskrifter og inspirasjon.

Bind 3 av Jon Michelets bredt anlagte romanserie En sjøens helt. Varm humor, bitende ironi og viktig krigshistorie.

Veil. 379,-

Nå 332,-

Flere gavetips finner du på haugenbok.no Norges raskeste nettbokhandel

Veil. 329,-

Nå 288,-

Veil. 399,-

Nå 349,-

Nå 332,-

Veil. 349,-

Nå 305,-

Guinness world records

Svøm med dem som drukner

Jubileumsutgave – Guinnes world records fyller 60 år! Spekket med spektakulære rekorder.

Storslått familiehistorie og en av årets aller beste romaner.

Kun 339,-

Veil. 399,-

Nå 349,-

haugenbok.no AS - Postboks 175 - 6101 Volda - Telefon 70 07 45 00 - epost@haugenbok.no - www.haugenbok.no


ÅRETS KLUBBKONSEPT OSLO

ÅRETS KLUBBKONSEPT BERGEN

(((KIDS LOVE BASS))) Blå Er Kids Love Bass serriøst et av de mest undervurderte klubbkonseptene i Oslo? Ja? Nei? Vet ikke? De lærde strides, men én ting er de enige om: DJ Nuhhh, Seth Skizzo og Skankin Earl booker fletta av hovedstaden – en geskjeft de har manøvrert unna feilskjær i fem feiende år. Klubbkonseptet er selvsagt underlagt den Norske Klisjeen™, og har for lengst fått anerkjennelse i utlandet. I 2011 fikk de, som aller første norske DJ-konstellasjon, lov til å prøve seg som DJs på den toneangivende UK-radioen Rinse FM. Bookingenes sjangerspenn omfatter house, UK funky, garage, techno og grime, med navn som blant annet Omar S, Todd Edwards, DJ Q og Trulz&Robin. Vi applauderer med våre fist-pumpende hender.

NABOVARSEL Nabovarsel feiret i 2014 sitt tiårsjubileum med pomp og prakt. Det er et klubbkonsept som etterhvert er som en veteran å regne, men som likevel aldri slutter å strekke grensene for hva man kan og «bør» booke i en by som Bergen. Denne evnen til å gjøre det rakt motsatte av å innordne seg har gitt oss bookinger som Sophie, DJ Sliink, Eclair Fifi, Om Unit og sist Egyptrixx. For de fleste temmelig ukjente fjes, men internasjonalt musikere og DJs som tiltrekker et stort publikum. Forutenom at det er et garantert dansegulv av øverste rang, er det også imponerende hvordan Nabovarsels arbeid for å bringe kvalitetsklubbmusikk til byen har ført til at Bergen har blitt et navn i det internasjonale klubbmiljøet. Dét lover godt for veien videre. Med Nabovarsel har det vokst frem et miljø som løfter frem det unge og lovende, så vel som det etablerte, respekterte og kanskje litt skjulte innen elektronisk musikk.

«

FOTO MAJONAIS

«

De booker fletta av hovedstaden.

Et miljø som løfter frem det unge og lovende, så vel som det etablerte.

FRÆDAG Jaeger Endelig frædag! G-Ha og Olanskii, eller Ola SmithSimonsen og Geir Aspenes (eventuelt «asspenis» som navnet famøst ble tolket en gang), har tatt fredagskvelden på Jaeger til uante høyder med sine sukkulente bookinger. La oss eksemplifisere med mildt sagt imponerende navn fra året som har gått: Steffi, Paranoid London, Leon Vynehall og John Talabot, for å nevne noen. G-Ha og Olanskii er navet i globaliseringen av klubbnorge, og sliter seg ned til beinet for å gi nisseluene på bjerget en smak av kontinentet. Vi i NATT&DAG-redaksjonen har ransaket topplokket for å komme på aktører som kan måle seg DJ-duoen, men det er ingen i Oslo som gjør rangen stridig. Med det høye og finslipte ambisjonsnivået har de satt standarden for en premiss-sjablong det godt skal gjøres å kopiere. For den ellers noe nitriste hovedstadens skyld, håper vi noen førsøker å gjøre det snart.

«

CLUB CROCODILLO Etter en årrekke med Novelty Sounds, knipsemusikk og swing, forventet man kanskje ikke å se lokalhelt Henrik Svanevik slå seg sammen med Ungdomskulen-frontfigur Kristian Stockhaus for å skape et fullstendig skamløst klubbkonsept med et enda mer skamløst navn: Club Crocodillo. Sammen driver de mellom byens ulike barer og utesteder, er gjerne å finne på Landmark eller i den vesle overetasjen på Legal, og spiller, mot alle odds, over gjennomsnittet mye techno. Faktisk har Stockhaus gått fra å være en elektronikaorientert soloartist til en som har forpliktet seg til hundre prosent techno på sitt neste album. Direkte effekt av CC? Det kan se sånn ut. Det beste med Club Crocodillo er også det mest åpenbare – det er enkelt som pokker, og det går ut på å få folk til å danse. Et slags back to basics. Vi gjentar: skamløst, skamløst, skamløst, men med rimelig god smak. Bare bangers, ingen mellomlåter.

«

G-Ha og Olanskii sliter seg ned til beinet for å gi nisseluene på bjerget en smak av kontinentet.

FOTO ØDE ØYVIND

Skamløst, skamløst, skamløst, men med rimelig god smak.

STEM FREM ITT DIN FAVOR PÅ ND.NO SVETT ROULETTE Man vet at man har begynt å kjede seg litt på klubbfronten i Bergen når man setter Chat Roulette i spissen for et klubbkonsept. Dette lykkehjulet av peniser, goths og tenåringer ble bakgrunnsteppet for Svett Roulette på Østre, som ikke overraskende ble årets snakkis på klubbfronten. For ikke å glemme det musikalske: Hele greia har nemlig sitt utspring i «DJ-møljene» som flere ganger i året har vært satt opp på samme sted, hvor både gamle travere og nyere talenter har spilt side om side, femten til tredve minutter hver i intervaler. Det høres kanskje intenst ut, men kveldene har vært noen av de mest besøkte de siste årene. Denne merkelige, nesten obskure, blandingen av voyeurisme og techno, house, disco og hip hop har manet frem de svetteste dansegulv –i ordets rette forstand. Toppen av kransekaken? Det ble ført peniscount. En high five til moderatoren av Chat Roulette-vinduet, som må ha hatt nerver av stål.

FULL PUPP Blå Da DJ-en og produsenten Gesaffelstein avlyste sin opptreden på Øyafestivalen i sommer, bare timer før han egentlig skulle spille, tok Prins Thomas på seg oppdraget. I retrospekt kan alle de oppmøtte attestere at scenariet utspilte seg til alles fordel. Var du en av dem som lå klistret til gulvet i ditt eget spy etter hedonistiske spillopper, og dermed gikk glipp av DJ-settet? Frykt ei, kompis! Full Pupp-labelboss Prins Thomas og Blackbelt Andersen arrangerer en månedlig klubb på Blå hvor du kan oppleve ditto magiske øyeblikk. Full Pupp-kavaleriet har i det siste tatt et skritt til siden fra den kosmiske discoen og plassert føttene i mørkere house og skitten techno, noe som ikke bør være en katalysator for sjokk og vantro ettersom Prins Thomas nettopp har lansert techno-etikketen Rett i Fletta. Prins Thomas er for øvrig en av verdens beste DJer om dagen, og har et ubestridelig rykte på seg for å levere killer sett hver eneste gang han spiller.

«

Prins Thomas er en av verdens beste DJer om dagen.

«

FOTO BFICK VIA FLICKR

Det ble ført peniscount. 11/2014

27


THE R AV E O N E T T E S

SVETT OG SUPERCLASSY NYTTÅRSFEST

ÅRETS KLUBBKONSEPT TRONDHEIM

SUPPORT: PSYENCE FICTION Support: MINI MANSIONS

JOHN DEE

SNAPNCRACKLE Har du noen gang spist godteriet Snap and Crackle? Det av og til seige, av og til steinharde godteriet med den brusende, deilige kjernen? Beskrivelsen passer like godt til Even Suseg og Stian Ulveraker Haugers klubbkonsept SNAPNCRACKLE, et musikalsk utspring av IL?-kollektivet (aka Ilamunati) og miljøet rundt Raw Juice. Når gutta skal beskrive seg selv på Facebook-siden sin skriver de bare «BASS», noe som har vist seg å være beskrivende nok etter en hel del omganger med klubbkvelder på BrukBar i løpet av de siste årene. SnapnCrackle har gått fra å omfavne jersey club- og trapbølgen til å trykke det meste av frisk, beatbasert klubbmusikk til bassbrystet, og det har hele veien vært fengende, dansbar musikk som har vært hovedfokuset, noe de kan høste fruktene av. Tospannet har blant annet varmet opp for Evian Christ, Sinjin Hawke, Dillon Francis og Trippy Turtle, og skaper fest ved hver anledning!

FREDAG 12.12

Bill. kr. 225,-. 18 år leg.

RELEASEKONSERT:

THE DOGS

JOHN DEE FREDAG 30.1 BILL. KR. 175,-. 18 ÅR LEG.

ROCKEFELLER LØRDAG 3. JANUAR

BILL. KR. 125,-. 18 ÅR LEG.

Minnekonsert for

Per Eirik Johansen

EMILIE NICOLAS

TRULS

REM STEM F ITT OR DIN FAV O PÅ ND.N

«

Det steinharde godteriet med den brusende, deilige kjernen.

SIVERT HØYEM BERNHOFT

SAMSAYA

“QUEEN OF THE CLOUDS” UTE NÅ!

”Skyggebokser” ute nå!

ROCKEFELLER FREDAG 30.1.

Rockefeller torsdag 15.1. Bill. kr. 320,-. 18 år leg.

BILL. KR. 250,-. 18 ÅR LEG.

LESBIAN TENDENCIES Tete Lidbom aka Theo Farris og Svein Erik Ihlen aka Fella er allerede fast inventar på Diskoteket, både på plakaten og som en del av klientellet. Av og til inntar de DJ-podiet under navnet Lesbian Tendencies, og da sparker det virkelig i anlegget på Disko’n. Taktilitet og håndverk står i fokus når Lesbian Tendencies gjør det til sitt ansvar å få gamle hunder til å danse: Fella snurrer vinylskiver akkompagnert av at Farris trakterer en gammal Yamaha-trommemaskin. Showfaktoren er høy, og underholdningsverdien stiger i takt med serotoninnivået når disko, techno og house flyter ut av høyttalerne.

«

Underholdningsverdien stiger i takt med serotoninnivået.

NYTT ALBUM UTE I JANUAR!

Special guest: SOLSTAFIR

SENTRUM SCENE TIRS.10.2. FLEIRSEABLGIL!L.

ROCKEFELLER FREDAG 6.2.

BILL. KR. 350,-. 18 ÅR LEG.

BILL. KR. 250,-. 18 ÅR LEG.

Flyttet fra Rockefeller. Kjøpte bill. gjelder.

EMILIE NICOLAS “Årets beste norske album”- AFTENPOSTEN “Like I’m a Warrior” ute nå! GAFFA, DAGBLADET, DAGSAVISEN

N B ! F Å B IL

ROCKEFELLER - LØRDAG 14.2. Bill. kr. 250,-. 18 år leg.

“ÅRETS BESTE NORSKE ALBUM” - DAGBLADET

L.

SENTRUM SCENE TORS.30.4. BILL. KR. 300,-. 18 ÅR LEG.

Forsalg: www.rockefeller.no, Narvesen, 7-Eleven, tlf. 815 33 133. NB! Bill.avg. 28

11/2014

FREKK + FREIDIG Frekk + freidig = seksuelt ladet dansemusikk. Kan det feile? Neppe. Klubbkonseptet er det Marie «comme ci comme ça» Komissar gjør på fritiden sin. Det vil si, når hun ikke preiker mellom RnB-hits på P3-eteren eller deler DJ-bås med Idol-Margaret. Frekk + Freidig er hip hop og RnB med et sleazy tilsnitt, hvor målet er å seksualisere dansegulvet med beats og liggeframprovoserende bangers. Musikken er tilsynelatende så fengende at Diskoteket etter sigende er nødt til å handle inn nye ølglass etter hver Frekkaskveld på grunn av tilskuernes elleville dansing. Hindrer det dansekåte trøndere i å gå ned i dype knebøy til klubbconnoisseuren Komissars beats? Selvsagt ikke. Twerk it like you mean it!

«

Målet er å seksualisere dansegulvet med beats.


ÅRETS KLUBBKONSEPT STAVANGER

FOTO JOHN RODGER

«

FALD (FUCK ART LET’S DANCE) Martyn Reed fingrer med det meste som er verdt å oppleve i Stavanger, og Fuck Art Let’s Dance er intet unntak. FALD faller inn under paraplyen Numusic og Nuart, og er en klubbevent som skjer noenlunde uregelmessig gjennom året. Klubbkveldene er preget av undergrunns dyp house og techno, gjerne tretimers vinylsett for å holde det autentisk. Resident DJ’s for 2014 var Tarjei Nygård aka årets Numusic-boss og Jazzface aka DJ-veteran Svein Brunstad. Sammen med VJ og lysmaler Lupo (mannen bak The Grand Lodge) arrangerte de hele fem klubbkvelder i 2014 med gjesteartister som Lindstrøm, Torgny, Skatebård, Telephones og masse lokalt talent. Utsolgte klubbkvelder i Stavanger er en sjeldenhet, og bruken av Maskinhallen og Bunkeren på Tou Scene er som et plaster på såret etter tapet av K-Lab og Sting Nere.

Et plaster på såret etter tapet av K-Lab og Sting Nere.

TOU SCENE I den lille bedehusbyen Stavanger mangler vi lokaler som Blå, USF Verftet, BrukBar/Supa/Blæst. Klubbkultur har vi ikke hatt siden tidlig 2000-tall. MEN vi har heldigvis Tou Scene. Bygningsmassen er en total kunstfabrikk under kontinuerlig utvikling, og de over 100 år gamle bryggerilokalene har vært brukt til kulturelle formål siden 2001. Tou Scene presenterer hele året et program for publikum innenfor et mangfold av kunstformer. Programmet har satt Tou Scene på kartet som en av Norges mest framtidsrettede og dynamiske kulturarenaer. Numusic Festival begynte tidlig å benytte seg av de fantastiske lokalene, og Maskinhallen er det nærmeste byen kommer kontinentale klubbvibber. Bookingsjef Espen Young Svendsen er flink på å booke bredt, fra små uavhengige artister til store internasjonale navn, og han er ofte tidlig ute med å booke stjerner før de har slått gjennom. Storbookingen Set It Off Tour 2014 var en fin avslutning på året, med artister som Slow Magic, ODESZA og Lindsay Lowend.

«

En av Norges mest framtidsrettede og dynamiske kulturarenaer.

UNAUTHORIZED Bak det klingende navnet Unauthorized Records finnes det foreløpig ikke noe plateutgivende selskap, men derimot et crew bestående av Mikael Gordon, Thomas Godfrey og Stian Bye, som sammen utgjør Stavangers techno-alibi. Klubbkveldene deres er herlig frie for EDM, men kanskje ikke MDA (tenk så gøy hvis det var et palindrom). De har hatt jevne, nesten månedlige eventer, og bookinglista er lang og full av kvalitet: Jon Rundell, of Norway, Nils Noa, East End Dubs, Terje Bakke, Kamelkollektivet, Dave Samuel og Sash Dixon. De booker tolv måneder frem i tid og tapetserer byen med plakater, men det føles likevel ukommersielt og litt skittent. «Klubbscenen» i Stavanger er ikke akkurat preget av mangfold, men Unauthorized-gjengen er i hvert fall et fint tilskudd.

«

#folken

Klubbkveldene deres er herlig frie for EDM, men kanskje ikke MDA. 11/2014

29


ÅRETS RESTAURANT OSLO YLAJALI St. Olavs plass 2 På Ylajali er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Restauranten er et levende bevis på det gode som kan komme ut av at talentfulle, engasjerte, fantasifulle og dyktige mennesker blir gitt friheten til å til å virkeliggjøre sitt eget konsept. Even Ramsvik tok over skuta for snart fem år siden, og allerede etter to år var matoslo så imponerte at det hersket bred enighet om at Ylajali var moden for en stjerne i den berømte Michelin-guiden. Likevel var det ikke før i år at restauranten endelig kunne smykke seg med en. Alt som gjøres på Ylajali er en gjennomtenkt, gjennomarbeidet og grundig stegvis progresjon gjennom hardt arbeid. Dette manifesterer seg i alt Ylajali driver med, fra måten Even Ramsvik og Ylajali har utviklet, og fortsatt perfeksjoner, en egen og original tolkning av det nynordiske kjøkkenet, til sammensetningen av menyen.

ÅRETS RESTAURANT BERGEN

«

Gleden var da voldsom da Petter Beyer & co slo opp dørene til Bare på 13. BARE PÅ 13 Torgallmenningen 13 Mange mathjerter sank da Jacobs i fjor vinter besluttet å klappe igjen dørene og si farvel. Denne gjengen hadde i en årrekke bydd på den mest utfordrende, grensesprengende maten (og vinlisten!) i byen. Gleden var da voldsom da Petter Beyer & co slo opp dørene til Bare på 13, plassert på Torgallmenningen. Å få en treretters lunsj til 300 spenn og en femretters middag til 500 er sjelden kost, og det gjør at man stadig kommer tilbake, igjen og igjen. Med et kjøkken som man kjenner igjen fra Jacobs; et sted mellom fransk, japansk og norsk med et lokalfokus, serverer folka på Bare på 13 mat og vin de selv har lyst til å spise og drikke, med den perfekte blanding av faenskap og kunnskap. Bare på 13 har jævlig mye sjel, og baller til å gjøre hva de vil, enten det betyr kompromissløse viner eller å servere de mest underlige kombinasjoner. Det ser ut til å funke utmerket.

«

Et levende bevis på det gode som kan komme ut av at talentfulle, engasjerte, fantasifulle og dyktige mennesker blir gitt friheten til å til å virkeliggjøre sitt eget konsept.

BON LÍO Fredensborgveien 42 Her kan du være trygg på at du får servert tapas av et helt annet kaliber enn de sedvanlige tørre kjøttbollene i tam tomatsaus og smakløse scampi. Teknikkene og presentasjonen er hentet fra nouvelle cousine, men både tapas og teknikker blir tilpasset det som er tilgjengelig av norske råvarer. Det er dette som gjør Bon Lío til den beste tapasbaren i Oslo. De tar tapas seriøst, men ikke seg selv – Bon Lío er nemlig et svært lite selvhøytidelig sted. Hos Bon Lío er ikke bare drinker en del av vinpakken, men utgjør et av høydepunktene. Drinken har for øvrig en helt spesiell rolle i den mest kjente av tapasens skapelsesberetninger. Myten vil ha det til at tapas ble til for å holde fluene unna sherryen. Smårettene var ganske enkelt små lokk som hindret fluene å drukne i den søte alkoholen. Bon Lío viser tilknytning til, og kunnskap om, tradisjonen de er en del av. Det er tydelig allerede når første rett, pata negraen, får følge av en sherrydrink. Drinken fungerer som et subtilt nikk til historien og står utmerket til den nydelige skinka som smelter på tungen. Bon Lío er dessuten en av de koseligste restaurantene i Oslo sentrum, med beliggenhet i et av de små trehusene nederst i Fredensborgveien.

« «

Den beste tapasbaren i Oslo.

FAUNA Solligata 2 I Bollywoods gamle lokaler finner du Norges desidert beste deal: her får du suverent best mat per krone brukt. Jo Klakegg og Bjørn Svensson har, sammen med sommelier Anne Heggberget, halet i land en velfortjent Michelin-stjerne til Fauna. Magien til Fauna kommer av at kjøkkenet ikke nøyer seg med en ambisjon om at måltidene skal smake så godt som mulig. Det er nemlig ikke godt nok for teamet på Fauna at rettene smaker himmelsk: de bruker all den kunnskapen og de tekniske ferdighetene de besitter, til å utvikle retter som manipulerer sansene dine på en måte som gjør at måltidet heves til å bli en større opplevelse enn en kortvarig hedonistisk glede. Selv ikke den mest avanserte hobbykokk vil ha noen anelse om hvordan hun skulle ha gått frem for å reprodusere rettene Fauna serverer. Og det til 1490 kroner, inkludert full vinpakke – omlag halvparten av hva de øvrige skandinaviske stjernerestaurantene tar. Det gjør dem verdige til et unntak fra vår karanteneregel: Fauna ble nemlig også nominert i fjor, men måtte se seg slått på målstreken av Arakataka. Kan 2014 bli året Fauna haler i land både Michelinstjerne og Oslopris?

«

Dermed heves måltidet til å bli en større opplevelse enn en kortvarig hedonistisk glede. 30

11/2014

Noe nesten kaliforniansk over måten smakene er anrettet.

LYSVERKET Rasmus Meyers allé 9 La oss bare si det: Lysverket er kanskje det nærmeste vi kommer en Michelin-stjerne i Bergen noensinne. Det kommer av flere ting: Christopher Haatuft har bakgrunn fra blant annet trestjerners Per Se, og hans sous chef kommer fra samme sted. Folk flyr fra alle verdens kanter for å være «stagiere» – praktikant – på kjøkkenet, hvor man får servert Frøya-kamskjell og kråkeboller, råvarer som blir servert på blant annet Maaemo og Noma, fanget nordpå av skotten Roderick Sloan. Fokuset er lokalt, med et klassisk fransk og amerikansk preg. Faktisk er det noe som er nesten kaliforniansk over måten smakene er anrettet og kombinert. Mildt sagt ulikt noe annet i byen. Det er kraftfullt, men likefullt med evnen til å la kun én råvare skinne om gangen. Barmenyen deres er for øvrig alene en grunn til å tilbringe en hel kveld her, uten å nødvendigvis jobbe seg gjennom en niretter.

«

Raffinert og med fokus på råvarer utenom det vanlige. COLONIALEN Kong Oscars gate 44 I Jacobs’ gamle lokaler i Kong Oscars gate har Colonialen slått opp en fine dining-restaurant som viderefører tankene bak den opprinnelige kjellerrestauranten på Nøstet. Kjøkkenet dreier seg fortsatt rundt det mer britisk-franske; raffinert og med fokus på råvarer utenom det vanlige, uansett om disse er fra en gård hundre kilometer utenfor Bergen eller flydd inn fra tjukkeste Sør-Frankrike. Der nytt nordisk har blitt en dominerende retning i mat-Norge, klarer de å mane fram et slags «best of both worlds», og man tenker på Alain Passard når man kikker på anretningen. Vinkartet er spredt, men sommelieren synes å ha en forkjærlighet for Burgund og Østerrike. Det beste med Colonialen har alltid vært den kjærlige, men bestemte servicen, og den er fortsatt en av byens beste, akkurat som restauranten.


ÅRETS RESTAURANT TRONDHEIM

ÅRETS RESTAURANT STAVANGER

«

SOT BAR & BURGER TMV-kaia 3 På få måneder har Sot etablert seg som Solsidenrekkas definitive burgersted. Godt kjøtt, ujålete meny og et konsept som er «rett på sak». Også kullgrillen holder hva restauranten lover, og kjøttet får dermed akkurat passe hint av bål. Utvalget av både godt lokalt og fjernbrygget øl – den rustikke burgerens perfekte smakscompadre– trekker heller ikke ned. I en tid der interessen for lokalprodusert mat og øl kan vippe over i tilgjort snobbete tapaskonsepter og overpriset pilsner, er Sot Bar & Burger ikke bare østbyens, men også en av Trondheims hotspots for en matopplevelse uten dilldall og overdreven etikette.

«

En matopplevelse uten dilldall og etikette.

«

TO ROM OG KJØKKEN Carl Johans gate 5 Om man spør seg frem for å finne «byens beste restaurant», er det ikke rent sjelden at To Rom og Kjøkken blir nevnt. Dette er stedet for markeringer. Personalet er observant og kunnskapsrikt, maten sesongsinnrettet og velkomponert i lune lokaler. Om man er av den oppfatning at slikt avstedkommer regninger i femsifret klasse og forventninger om stivpyntet kleskode, tar man feil: Dette også et sted for mindre eksklusive evenementer. Det er selvfølgelig mulig å bestille viner fra 1940-tallet på To Rom, men følelsen av å bli tatt godt vare på innenfor en casual ramme er en betydningsfull sjarmfaktor. Så lenge en restaurant har en velbegrunnet god selvtillit, trenger man tross alt ikke mer staffasje enn nødvendig: Så lenge man har nok matkunnskap, er rett og slett to rom og et kjøkken alt man trenger for å overbevise.

«

En burgersjappe lik de du finner i Shoreditch og Brooklyn. DØGNVILL Skagen 16 Mens så godt som alle restaurantene i Stavanger serverer burger med ost, bacon og pommes frites – til frekke priser – har Døgnvill tatt sjansen på å lage en burgersjappe lik de du finner i Shoreditch og Brooklyn, med et variert utvalg burgere med tidsriktige råvarer og smaker, akkompagnert av topp tilbehør som du velger selv. Teamet bak Døgnvill har fått til en restaurant med superkule servitører, viltre bartendere, renhold verdig et sykehus, tilsynelatende massivt design-budsjett, i tillegg til at de enkelt og greit leverer utrolig bra på mat og drikke. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og det er denne oppmerksomheten for detaljer som plasserer Døgnvill helt der oppe. Et ekstra pluss i boka for at de har tatt med seg noen sinte og nydelige milkshakes til byen.

Her får du lokalhistorie på veggene og Mods på høytalerene.

PIZZA 28 Industrigata 1 I 1973 åpnet Pizza 28 i en kjeller på Storhaug som en av landets første pizzarestauranter, og Rogalands aller første. I 1985 var det slutt, men nå er den tradisjonsrike pizzabula tilbake i byen, denne gangen på gatenivå med vinduer fra gulv til tak i sentrums mest moderne kvartal på Holmen. Pizzaene lages på samme måte som for 40 år siden, og bestselgeren er fortsatt nummer 10 med biff, bacon og løk. Restauranten er et herlig alternativ til de store pizzakjedene som satser mest på pappbeger og utkjøring – her satses det stort på både på kjøkken og bar. Pizza 28 har tatt Stavanger tilbake, i en tid hvor byen blir stadig mer internasjonal. Her får du lokalhistorie på veggene og Mods på høytalerene, samt Lervig pils, Lucky Jack og Hoppy Joe på tapp. Drinkene i baren setter en spiss på besøket, og trekker deg tilbake til nåtiden med like gode cocktails som på Harry Pepper rett oppe i gaten.

Man trenger tross alt ikke mer staffasje enn nødvendig.

REM STEM F RITT O DIN FAV NO PÅ ND.

UNA PIZZERIA E BAR Beddingen 14 Da man skulle tro at det siste Trondheim trengte var enda en restaurant med italienskklingende navn og pizza og pasta på menyen, dukket Una Pizzeria e Bar opp. Der majoriteten av slike restauranter preges av boksemat-topping, mistenkelig mange oppføringer på menyen og et rødvinsutvalg i krisetilstand, er Unas meny uten de vanlige skrivefeilene, pizzaen kommer fra en sentralt plassert steinovn og kelnernes vinkunnskaper er overbevisende. I tillegg fremstår det industriaktige lokalet – når det er tettpakket, noe det ofte er – som et virkelig italiensk sted. Det er både hjemmekoselig og sjarmerende med basilikumplanter plassert rundt omkring i vinduene og at kjøkkenet er en integrert del av rommet, noe som gir innsyn i matlagingen. Si, grazie!

«

Enda en restaurant med italienskklingende navn og pizza og pasta på menyen?

«

En fortryllende oase av kvalitetsmat.

RENAA XPRESS SØLVBERGET Breitorget 6 For en forvandling! Fra den trøtte, mørke institusjonen Kult!Kafeen har Renaa Xpress steget opp av asken og åpnet en fortryllende oase av kvalitetsmat. Renaa følger med i tiden og har hjemmebakst, kortreiste råvarer, sunn mat og drikke, samt mange vegetaralternativer på menyen. Klimavennlig og menneskevennlig. Tidligere har mesterkokken Sven Erik Renaa åpnet restauranter på Breitorget som bød på topp mat for matsnobber, forretningsmiddager og de som har over 400 kroner å bruke på lunsj. Denne gangen har han bevist at han er en ressurs for det bredere lag i matbyen Stavanger, og åpnet opp restaurant med mat av topp kvalitet, som alle har råd til, i selve hjertet av Stavangers sentrumskjerne.

11/2014

31


Natt&Dag20141201.pdf

01-12-14

15:36:47

ÅRETS KUNST OSLO COLLECTION AS ALLOCATED OBJECTS Tidens Krav ved Sverre Gullesen Deltagende kunstnere/pokerspillere: Bjørn Bjarre, Constance Tenvik via Vanessa Ohlraun, David Bernstein, Ina Hagen, Lars Monrad Vaage, Marius Engh via Jorunn Hancke Øgstad, Morten Viskum, Nils Wogsted. Nasjonalmuseet, Thora Dolven Balke via ghostplayer. Denne utstillingen ble dessverre den aller siste for Tidens Krav. Men for en utstilling det ble! I kjent stil overrasket galleriet publikum med noe uventet, gjennomarbeidet og tidvis humoristisk. Ideen som utspilte seg, bokstavelig talt, var en kunstpoker-performance. I korte trekk gikk dette ut på at kjente aktører innen kunst og kulturfeltet spilte poker med sine egne kunstverk, eller kunstverk i eget eie, som innsats. Kunstverkene var plassert i rommet der pokerspillet utspant seg og «vinneren tar alt» var det styrende prinsippet. Performancen varte i hele åtte timer og var i profesjonalitetens navn direkteoverført online med samme utstyr som de store kommersielle tv-selskapene. I tillegg var det publikum tilstede, alkoholservering, storskjerm og alt ble direkte kommentert på en vittig og informativ måte av «kommentatorene» Sverre Gullesen, Anders Dahl Monsen og Kåre Magnus Berg. Vinneren av performancen og kunstsamlingen verdt haugevis av spenn, ble den unge samleren Nils Wogted. Sympatisk nok donerte han alt til Nasjonalmuseet, som forøvrig også stilte som deltakere i spillet. Utstillingen var en del av performancefestivalen Soft City.

«

Kjente aktører innen kunst og kulturfeltet spilte poker med sine egne kunstverk som innsats.

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

«

TINGING Lina Viste Grønli Kunstnerforbundet Utstillingen i Kunstnerforbundets overlyssal besto av et utvalg verk fra en større presentasjon av Lina Viste Grønlis kunstnerskap som tidligere har funnet sted i Kunsthall Stavanger. Det hele var satt sammen av den respekterte kuratoren Hanne Mugaas og kunstneren selv. Viste Grønlis utstilling tok utgangspunkt i begrepet «tinging». Det er en lettere idiosynkratisk bøyning av substantivet «ting» som hun har lånt av den tyske filosofen Martin Heidegger. Grønlis noe personlige tolkning går ut på at når tingen tinger tiltrekker den seg andre ting. Et begrep som ifølge kunstneren selv beskriver arbeidene godt, fordi det for hennes del ofte handler om ting eller objekter. Disse blir plassert på eller ved hverandre i en slags hierarkisk assemblage og på denne måten skapes noe nytt. Selv om det teoretiske bakteppet til utstillingen kan virke noe tørt for den gemene hop, var utstillingen alt annet. Skulpturene hennes utviste variasjon, materialbevissthet, lekenhet og en estetisk fingerspitzengefühl som imponerte oss. I tillegg opplever vi at Viste Grønli, som mange nordkvinner før henne, har gått litt under radaren her på berget med tanke på hennes store utstillingsaktivitet i utlandet. Denne utstillingen ga et innblikk i et interessant kunstnerskap som vi garantert kommer til å se mer av i tiden fremover.

Skulpturene hennes utviste variasjon, materialbevissthet, lekenhet og en estetisk fingerspitzengefühl som imponerte oss.

PHOTOGRAPHS Tom Sandberg OSL Contemporary Som i Tidens Kravs tilfelle, ble også dette «den aller siste». Tom Sandberg gikk som kjent bort i februar etter kort tids sykeleie. Sandberg, en slags kunstnernes kunstner og norsk fotopioner i sitt fag, var også særdeles godt likt av alle som møtte ham. Spesielt av unge kunstnere, som han uoppfordret hjalp og samtalte med. Men dette skal ikke være noen nekrolog, men snarere en hyllest! Utstillingen på OSL Contemporary, den siste han fikk anledning til å utvikle i sin omfattende kunstneriske produksjon, var like gjennomført som alltid. Det ble vist motiver og arbeider som har vært gjennomgående i kunstnerskapet hans – en blanding av kjente arbeider og helt nye. Sandberg klarte å gjøre noe de fleste kunstnere vegrer seg for og ytterst få klarer: å få det hverdagslige og helt enkle til å fremstå som subtiliteter, være seg et fly, en naken kropp eller en sølepytt. Alltid uten innslag av det pretensiøse.

på kino fra 5. desember www.anotherworldent.com

32

11/2014

«

Sandberg klarte å gjøre noe de fleste kunstnere vegrer seg for og ytterst få klarer: å få det hverdagslige og helt enkle i livet til å fremstå som subtiliteter.


ÅRETS KUNST BERGEN Kategorien presenteres i samarbeid med Utstillingsguide i Bergen, en guide til samtidskunst i Bergen. www.utstillingsguide.no

«

En foruroligende antydning om hvor vår samtid er på vei.

EM STEM FR T RIT DIN FAVO PÅ ND.NO

FOTO THOR BRØDRESKIFT

JULIE & JIMMY GO DOGGING Jimmy Merris og Julie Verhoeven Hordaland Kunstsenter, kurator Lars Sture Da man entret Hordaland kunstsenter for å se de to London-baserte kunstnerne Jimmy Merris og Julie Verhoevens utstilling Julie & jimmy go dogging ble man møtt av et kaotisk virvar av kombinasjoner av dagligdagse gjenstander. Selve presentasjonen og mengden av inntrykk i utstillingsrommet gjorde det vanskelig å betrakte utstillingen på samme måte som man ofte gjør; verk for verk og med en viss avstand. Julie & jimmy go dogging oppfordret til en annen tilnærming. Utstillingen bestod av en imponerende samling materialer og teknikker som var visuelt utfordrende og humoristisk, men med en foruroligende antydning om hvor vår samtid er på vei. Gjennom bruk av lyd, video og skulptur presenterte Jimmy og Julie i samarbeid med kurator Lars Sture et fargerikt gallerirom preget av en sammensmelting av høy- og lavkultur. Utstillingen utfordret publikum og måten man vanligvis møter kunst, og inviterte til å betrakte verkene som dagligdagse og populærkulturelle objekter og fenomener.

«

«

FOTO MAYA ØKLAND

Det siste året med fast residens skulle likevel vise seg å bli en blomstringsperiode KNIPSU Hilde Jørgensen og Maya Økland 2014 skulle bli KNIPSUs siste kalenderår som kunstnerstyrt visningsrom, i alle fall som kunstnerstyrt visningsrom med fast residens bak skyvedørene ovenfor den legale grafittiveggen i Komediebakken. KNIPSU har slett ikke avgått med døden, må vite – prosjektet lever videre som mobilt galleri, kunstnergruppe og arrangør av øvrige kunstrelaterte eventkategorier, som kunstnersamtaler. Det siste året med fast residens skulle likevel vise seg å bli en blomstringsperiode for prosjektet, eksempelvis med totalinstallasjonen av en gruppeutstilling kalt Into The Woods, hvor visningsrommet ble omformet ved hjelp av mose, papir og annet trevirke til noe som til forveksling minnet om en skog; et mykt mørke hvor man kunne vandre mellom og snuble over meget underlige kunstobjekter. Nok et eksempel: The Pleasure of Negative Emotions, hvor man frydefullt kunne kjenne på frykt, avsky og andre negative følelser. Eksemplarisk var dessuten også The Wearable Art Show, hvor det Berlin-baserte prosjektrommet Kreuzberg Pavillon live-kuraterte kunstverk som kunne bæres på – eller bæres av – kroppen. Storveis!

Hver kunstner avslørte eller frembrakte forskjellige egenskaper i det tomme lokalet.

DISCLOSED LOCATION Vladka Horvat Volt, kurator Marie Nerland Vladka Horvats prosjekt Disclosed Location inngikk i rekken av fengslende prosjekter i programmet til det nomadiske visningsstedet Volt, kuratert av Marie Nerland. Volt har et program preget av diskursive prosjekter samt performance, utstillinger og tidsbaserte arbeider, samt et omfattende og spennende program i samarbeid med både nasjonale og internasjonale kunstnere og kuratorer. For Disclosed Location inviterte Vladka Horvat de fire kunstnerne Augusto Corrieri, Pedro Gómez-Egaña, Wendy Houstoun og Deborah Pearson til å holde hver sin omvisning i et tomt butikklokale i Veiten. Hver kunstner avslørte, eller frembrakte, forskjellige egenskaper i det tomme lokalet, og gjorde dermed betrakteren oppmerksom på hvor forskjellig rommet kunne fremtre. Rommet ble transformert ved å oppleve det gjennom vidt forskjellige narrativ og hendelser. Den siste kvelden holdt Vladka Horvat selv en forelesning om kunstneres utforskning av det tomme rom.

11/2014

33


ÅRETS KUNST TRONDHEIM

ÅRETS KUNST STAVANGER

«

Karriereoppsummerende retrospektiv kan i verste fall oppleves som gufs fra fortiden. RETROSPEKTIV Jens Johannessen Trondheim Kunstmuseum Karriereoppsummerende retrospektiv kan i verste fall oppleves som gufs fra fortiden og i beste fall som maktdemonstrasjoner. I tilfellet den midtnorske maleren og billedkunstneren Jens Johannessen er vi definitivt i sistnevnte kategori når det gjelder utstillingen på Trondheim Kunstmuseum, som sammenfalt med at Johannessens ble 80 år. Å kalle denne egenrådige bautaen i norsk kunstliv for midtnorsk er i seg selv et begrensende utsagn. Dette kunstnervirket, som spenner tilbake til det sene 1950-tall, viser med all mulig tydelighet hvorfor Johannessen er regnet for å være en av landets viktigste malere i etterkrigstiden. Hengingen er stram, uten å være bundet opp til en for streng kronologi, noe som gir utstillingen en mulighet til å kommunisere på tvers av tiårene. Dette retrospektet har vært varslet lenge, og det var derfor svært gledelig å kunne fastslå at den stod til det massive forventningspresset.

«

«

En av landets mest interessante kunstfaglige hendelser.

11/2014

«

Stoffligheten, det sarte lyset og de tidvis absurde kombinasjonene var alt sammen tilstede.

«

Presist utførte trykk, som bød på en dus overflate fri for menneskespor.

FOTO ARTSCENE TRONDHEIM

REM STEM F ITT OR DIN FAV O PÅ ND.N

META.MORF 2014 – LOST IN TRANSITION Ulike lokasjoner Norges ledende biennale for kunst og teknologi ble i vår arrangert på flere av byens visningsrom, og omfattet en rekke konserter, talks og seminarer. Det er i det hele tatt mange aspekter ved dette arrangementet (det tredje i rekken) som imponerer: Utvalget av kunstnere er fyldig, internasjonalt og har stor spennvidde i budskap og praksis; seminarene og konsertene fremstår som godt forberedte og solid gjennomførte; formidlingen oppleves som kunnskapsrik og bedre formulert enn de foregående årene, og presentasjonen er konsekvent og nøyaktig. Der de foregående to biennalene hadde sine skjønnhetsfeil, er det tydelig at den tredje tapningen av dette arrangementet lærer av sine feil fra gang til gang, og dette begynner nå likne ikke bare en av regionens mest betydningsfulle kunstarrangementer, men en av landets mest interessante kunstfaglige hendelser. 34

FOTO CHRISTOPHER JONASSEN ALLE RETTIGHETER KUNSTHALL STAVANGER

HOW FLOWERS BEHAVE Per Dybvig Galleri Opdahl Dybvigs tegninger har en egen evne til å springe ut av papiret og bli til liv, noe de denne gangen også gjorde fysisk. En av Dybvigs etter hvert så velkjente harer, disse skapningene som konspirerer i samhandling med hverandre og oss mennesker på finurlig vis, hadde blitt fanget i et sart nett og hengt fra galleritaket. Midt i gallerirommet sto et røft nedpusset bord med presise brennmerker: en teknikk vi sjelden møter i samtidskunsten. De monumentale tegningene var like virile og oppfinnsomme som alltid, men som en motsats fant vi også denne gangen noen sarte og spontant utførte blomster i mellomskala. Galleri Opdahl har i år hatt lavere aktivitet enn de foregående årene, som har vært et klart tap for den regionale kunstscenen. Likevel respekterer vi valget om å holde det stille, fremfor å pøse på med fillerutstillinger. Forhåpentligvis kan vi se frem til flere utstillinger av Dybvigs kvalitet i 2015.

De konkrete videoverkene fungerte ypperlig i den industritunge arkitekturen.

WHITE NIGHTS Jordi Colomer RAKE Etter tre år i Elgesetergate plasserte RAKE visningsrommet sitt på et lasteplan og flyttet til pirområdet. Avslutningsprosjektet i Elgesetergate foregikk i et parkeringshus like ved, og var et samarbeidsprosjekt med den anerkjente spanske kunstneren Jordi Colomer. De konkrete videoverkene fungerte ypperlig i den industritunge arkitekturen, og kunstner og arrangør utfylte hverandre på et effektivt og treffende vis. Utover dette er det imponerende hvordan det viser at RAKE som prosjekt nok en gang utøver handlekraft og har en særlig vilje til kunstneriske aksjoner. Slik har de, også i 2014, posisjonert seg selv som en av regionens markante sosialpolitiske stemmer – med kunst og arkitektur som talerør.

THE YELLOW SHELL Torbjørn Rødland Kunsthall Stavanger I år var første gang en fotograf skulle presenteres på ONS-utstillingen, og da falt valget naturlig nok på et av Norges best etablerte internasjonale navn: Torbjørn Rødland. Rødland er født i Stavanger, og studerte fotografi ved kunstakademiet i Bergen. Han har deltatt på Venezia-biennalen, og en retrospektiv utstilling ble vist ved Astrup Fearnley Museet i Oslo allerede i 2003. Utstillingen på Kunsthall Stavanger viste et utvalg arbeider vi ikke hadde sett før, men alle hadde spor av det særegne Rødlandske blikket. Stoffligheten, det sarte lyset og de tidvis absurde kombinasjonene, var alt sammen tilstede. Det har blitt vist mer ambisiøse utstillinger på kunsthallen, men ikke tydeligere og mer finsiktet. Å vise internasjonal samtidskunst på høyeste nivå i en region hvor foto helst handler om solnedgang ved Prekestolen, krever ambisjoner og kompetanse. Med Kunsthall Stavanger på laget kunne ONS vise skryte på seg en av de beste fotoutstillingene i landet i år.

«

NORWEGIAN WOOD REMIX Magne Furuholmen Kunstgalleriet Magne Furuholmen er best kjent for sitt arbeid som musiker og komponist i A-ha, men har etter hvert også blitt en billedkunstner å regne med. Selv om en viss kunstkritiker gikk ut ifra at verkene som ble vist var malerier, var det faktisk presist utførte trykk, som bød på en dus overflate fri for menneskespor. Motivene tok utgangspunkt i Beatles sangtitler, selv om referansene ikke var overtydelige i alle verkene. Utstillingen ble både en stor salgs- og publikumssuksess, hvilket er en sjelden kombinasjon. Kunstgalleriet har i løpet av det siste året gjennomført et utvalg utstillinger som viser norske kunstnere på det kommersielle toppnivået, som Morten Viskum, Kjell Nupen og Per Fronth. Nå som Galleri Sult har forsvunnet fra scenen, er vi spent på å se hvordan den nylagte kabalen går opp.

De monumentale tegningene var like virile og oppfinnsomme som alltid.


KULTURTILSKUDD FOR ALLE!

“Etter at vi startet med SSO, er vi blitt mer entusiastiske” Prøv en konsertopplevelse du også – opplev forskjellen! Bestill i vår billettluke eller på sso.no


ÅRETS SCENEKUNST OSLO

«Tiårets beste forestilling» VG

«

Spångberg ’omfavner’ kapitalismen, sosiale medier, selfies, smartphones og brands.

LA SUBSTANCE BUT IN ENGLISH Morten Spångberg Når du har problemer med å sette ord på det du tenker er den beste løsningen kanskje, som Lykke Li synger: å danse, danse, danse. Det virker som folka på Black Box Teater har forstått såpass, for årets program har vært spekket med forestillinger hvor dans har vært hovedingrediens. Det er mye som har vært bra, men vår nominasjon går til Mårten Spångbergs La Substance But in English. Siden forestillingen ifølge opphavsmannen var en «opplevelse uten egenskaper» og handlet om alt og ingenting, er det naturligvis litt vanskelig å gi en begrunnelse for hvorfor Spångbergs koreografi fortjener nominasjonen. Men vi gjør likevel et forsøk: I dag oppleves altfor mye scenekunst som eviglange, ugjennomtenkte guilt-tripper, hvor selvtilfredse bedrevitere nøyer seg med å utbasunere hvor dobbeltmoralske og kjipe vi oljeavhengige nordmenn er. Spångbergs La Substance But in English hadde ikke noe mål om å vise frem elendigheten, men snarere å «omfavne» kapitalismen, sosiale medier, selfies, smartphones og brands. Resultatet var intet mindre enn en over fire timer lang hyllest til menneskets skaperkraft, og lykkes i å bringe litt etterlengtet overfladiskhet og glede til de tilstedeværende tilskuerne.

«

En brilliant iscenesettelse av borgerskapets friserte hager og plagede sjeler. SVANHILD Grusomhetens teater Grusomhetens Teater har tatt på seg den noble oppgaven å levendegjøre den franske teatermannen Antonin Artauds visjoner om et anatomisk teater. Det å gjøre teateret grusomt i artaudsk forstand innebærer, etter hva vi forstår etter å ha pløyd gjennom den franske teatermannens teoretiske manifest, å utarbeide et fysisk scenespråk som er i stand til å ryste ved den falske virkelighetens grunnvoller. I år feirer Grusomhetens Teater 25 år, noe teaterets grunnlegger og kompromissløse leder, Lars Øyno, markerte ved å sette opp Svanhild – et ufullført stykke av ingen ringere enn Henrik Ibsen. Gitt Artauds aversjon mot teksttungt teater, skulle en tro at et slikt prosjekt var dømt til å mislykkes, men den gang ei! Øynos brilliante iscenesettelse av borgerskapets friserte hager og plagede sjeler lykkes på humoristisk, men akk så skremmende, vis å avsløre den underliggende ubehageligheten i borgerskapets kultur. Grusomhetens Teater og deres kompromissløse leder Lars Øyno utviser en type dedikasjon vi sjeldent ser, og tilfører mangelvaren fandenivoldskhet til norsk teater.

2015

VERDILØSE MENN Av Christopher Nielsen

OGSÅ PÅ VÅRPROGRAMMET: NATTEN ER DAGENS MOR Av Lars Norén REVISOREN Av Nikolaj Gogol. SKYLIGHT Av David Hare. VI TYGGER PÅ TIDENS KNOKLER Av Jonas Corell Petersen. KONSELLASJONER Av Nick Payne. EN FÅR VÆRA SOM EN ER – EN OLE IVARS MUSIKAL Av Hilde Brinchmann, Kjetil Indregard og Torshovgruppa. DIDO OG AENEAS Av Henry Purcell og Nahum Tate. FRI Av Goksøyr og Martens

GODE STUDENTRABATTER! GAVEKORT! www.nationaltheatret.no tlf 815 00 811

36

11/2014

STEM FR EM DIN FAVO RITT PÅ ND.NO

«

Denne forestillingens omskriving var en av de bedre ’aktualiseringene’ vi har sett.

PEER GYNT (PEER GYNT SNAKKER UT PÅ SKAVLAN) Nationaltheatret I etterkant av Peer Gynt-oppsetninger pleier man, tradisjonen tro, å påpeke at Henrik Ibsens dramatiske dikt er «evig aktuelt». NATT&DAG svikter kanskje når vi nå gjentar denne floskelen når vi herved nominerer Alexander Mørk Eidems Peer Gynt-oppsetning, men faktum er at denne forestillingens omskriving var en av de bedre «aktualiseringene» vi har sett. Mørk Eidems omskriving gjorde Olav Thon til Dovregrubbe i en Dovrehall befolket av rosabloggere, stylister, kongelige oppkomlinger og norske regjeringspolitikere, som alle var enige i at det å være seg selv nok er den beste løsningen. Det var også et brilliant trekk at Skavlan, denne sleskete talkshowverten, som med sin parade av «intime» spørsmål hjelper kjendiser å gjenreise sitt image, ble castet som knappestøper. Men best av alt likte vi at Solveig, Peers kjæreste som tålmodig venter i vinter og vår mens typen er ute på vift, heller enn å være et symbol på evigvarende kjærlighet, til slutt får nok og forlater den selvsentrerte Peer for å ta fatt i sitt eget selvrealiseringsprosjekt a la Nora i Et Dukkehjem. Det var en forrykende fest av en oppsetning!


SCENEKUNST BERGEN MEDEALAND Den Nationale Scene Regi: Lene Therese Teigen

Den Nationale Scene har dette året høstet gode anmeldelser for storsatsingene Sånne som oss og Hellemyrsfolket, som har gått for fulle saler. NATT&DAG velger likevel å trekke frem forestillingen Medealand, som i høst var et friskt pust i Den Nationale Scenes ellers kommersielle repertoar. Medealand er Sara Strindbergs gjendiktning av Euripides’ greske klassiker Medea fra år 431 før vår tidsregning. Historien framstiller den sterke Medea som har satset alt på kjærligheten, men som blir forrådt av sin elskede Jason da han blir trollbundet i en ny elskerinne. Det livet hun har levd blir redusert til ingenting, hun mister sin identitet og det hele ender i et blodig hevnoppgjør. Forestillingen handler om kjærlighetssorg, sjalusi og psykiske lidelser i en kald og kjærlighetsløs verden. Regissør Lene Therese Teigen har sammen med sine medhjelpere og skuespillere laget en rå og intens forestilling som tar den greske tragedien med inn i samtiden. Med denne forestillingen har Den Nationale Scene trådd ut av komfortsonen, og på en fin og ærlig måte framstilt en sår tematikk som i aller høyeste grad angår dagens samfunn.

MOR COURAGE OG BARNA HENNAR AV BERTOLT BRECHT MED ANE DAHL TORP THERESE SLOB JOACHIM RAFAELSEN ODDGEIR THUNE EIVIN NILSEN SALTHE PÅL CHRISTIAN EGGEN OG KAIA VARJORD

«

Med utgangspunkt i en tom scene forsøkte de å skape sin egen lille sivilisasjon.

KOMPONIST: TELOCH REGI: LARS-OLE WALBURG PREMIERE 13. FEBRUAR

GERMINAL BIT – Teatergarasjen Regi: Halory Goerger & Antoine Defoort

«

Forestillingen handler om kjærlighetssorg, sjalusi og psykiske lidelser.

Tenk om vi kunne starte på nytt – helt fra begynnelsen? Den franske kunstnerduoen Halory Goerger og Antoine Defoort gjorde nettopp dette sammen med skuespillerne Arnaud Boulonge og Odine Cloez da de imponerte oss med forestillingen Germinal i begynnelsen av september. Med utgangspunkt i en tom scene forsøkte de å skape sin egen lille sivilisasjon helt fra begynnelsen. Hjulet ble funnet opp på nytt, og det ble satt spørsmålstegn ved alt fra fysikkens lover til menneskelig kommunikasjon. En filosofisk og tankevekkende forestillingen med masse humor og snedige scenografiske løsninger. Ved hjelp av en «how to set up a new civilisation»-guide ble alt fra hvilket språk de skulle snakke til hva slags vegetasjon de skulle ha bestemt av et par tastetrykk. Goerger og Defoort er kjent for å kombinere visuell kunst, performance og vitenskap med en god dose humor og finurligheter, og skuffet absolutt ikke med Germinal.

KARDEMOMYANG Festspillene i Bergen Regi: Morten Traavik

Da Festspillene, i samarbeid med Morten Traavik, i mai inviterte nordkoreanske ungdommer til Bergen for å synge og spille kjente og kjære sanger fra Torbjørn Egners Folk og røvere i Kardemommeby, gikk det ikke stille for seg i media. Morten Traavik har i flere år samarbeidet med myndighetene i Nord-Korea om kulturutveksling. Noen mener det er positivt, andre mener han gir legitimitet til et totalitært og grusomt regime. Ungdommene som framførte både Egners og egne nasjonalistiske sanger var, i ekte propagandastil, håndplukket av nordkoreanske myndighetene fra den anerkjente musikkhøyskolen Kum Sung i Pyongyang. Kritikken prosjektet møtte var nettopp at det foregikk på myndighetens premisser og Traavik ble derfor kritisert for å «drikke te med fienden». Hvorfor nominerer vi likevel Kardemomyang til årets beste? Nettopp fordi den skaper debatt og setter søkelys på et regime som alt for lenge har fått være i fred. Selv om Traaviks prosjekt ikke direkte kritiserte regimet, fikk vi likevel – spesielt gjennom de nordkoreanske sangene – et bilde av hvordan disse ungdommene brukes som brikker i et propagandaprosjekt man ikke har sett maken til siden andre verdenskrig.

I 2015 KAN DU OGSÅ SJÅ BRAND av Henrik Ibsen

72 PROSENT NORMAL av Kristin Grue

SWEENEY TODD av Hugh Wheeler og Stephen Sondheim

RYTMAR FRÅ VERDSROMMET av Carl Morten Amundsen og Peter Baden

I EINSEMDA PÅ BOMULLSMARKENE av Bernard-Marie Koltès

SHOCKHEADED PETER av Julian Crouch og Phelim McDermott

FUGLETRIBUNALET av Agnes Ravatn

HAMLET av William Shakespeare

LUCKY HAPPINESS GOLDEN EXPRESS av Noah Haidle

KALVØ av Are Kalvø

VI SOM FØLER ANNLEIS av Carl Johan Karlson og ensemblet BU BETRE av Mungo Park med fleire FRÅ LANDEVEGEN av Gjertrud Jynge

«

Et bilde av hvordan disse ungdommene brukes som brikker.

STORT OG STYGT av Olaug Nilssen DET MERKELEGE SOM HENDE MED HUNDEN DEN NATTA av Mark Haddon HAUGTUSSA av Arne Garborg BRØRNE LØVEHJARTE av Astrid Lindgren

ER DU MELLOM 16 OG 25 ÅR? Bli medlem av Ungdomskortet! Få teaterbillettar til kr 100 på alle scenane. Eigne tilbod og konkurransar. Gratis medlemskap. Les meir og kjøp billettar på detnorsketeatret.no

FØLG OSS facebook.com/detnorsketeatret @detnorsketeatre @detnorsketeatret

11/2014

37


SCENEKUNST TRONDHEIM

DANSENS HUS VÅREN 2015

FOTO: JOHN HOGG, FRA DADA MASILO «SWAN LAKE»

HOODS Bastardfestivalen Regi: Ingrid Fiksdal

ina christel johannessen (no)

«the guest»

absence crew (no)

«askeladden på nye eventyr» toyboys/ulf nilseng (no)

«question may be asked 2» avdal/shinozaki (no/jp)

«as if nothing»

kristin helgebostad (no)

«me too»

«

Det viser seg at naturen er en lunefull bitch.

I forestillingen BAND lyktes Ingrid Fiksdal i å hensette publikum i en meditativ tilstand få av oss er forunt i dagliglivet, distraherte som vi er av bybildets mange synsinntrykk og Internett på telefonen. Det i seg selv er verdt en nominasjon, men den egentlige grunnen til at Fiksdal nomineres er den merksnodige og dypt forstyrrende forestillingen HOODS. Her ble publikum ikledd fantastiske, fargerike drakter og sendt inn i et psykedelisk, mørkt skoglandskap. Nokså idyllisk, men det viser seg at naturen er en lunefull bitch. Godt hjulpet av Camilla Vatne Baratt-Dues musikk, transformeres rommet til en marerittaktig skog hvor skumle kreaturer plutselig stiger ut av mørket og friker deg fullstendig ut. Du husket kanskje på dette tidspunktet at det var «greit å forlate forestillingen dersom man fikk behov for det», men du er såpass desorientert at du aldri ville finne utgangen, og nøyer deg med å krøke deg sammen i håp om at det hele er over før du tisser i buksa. Slike opplevelser er sjelden kost, og Fiksdal nomineres for å ha skapt en av årets mest intense forestillinger.

JEG SATT PÅ EN STEIN OG SÅ UT OVER «HAVET» Teaterhuset Avant Garden Regi: Magnus Myhr

Magnus Myhr nomineres for soloprosjektet Jeg satt på en stein og så ut over «havet», som hadde premiere på Teaterhuset Avant Garden i høst. Forestillingen handler om å vokse opp som homofil i Klæbu. Myhr har muligens latt seg inspirere av Lena Dunhams påstand (og resirkulering av en av feministbevegelsens mest berømte paroler) om at det private er politisk, og skildrer på underholdende vis sine forsøk på å passe inn ved å undertrykke og skjule sin seksuelle legning. Men Jeg satt på en stein og så ut over «havet» var heldigvis ikke en forestilling som gikk inn for å være politisk opplysningsteater om hvor sneversynte bygdefolk er/var. Mest av alt var den en fin og intim skildring av ungdomslengsel, og ønsket om å komme seg vekk hjemmefra og se hva som kan skje der ute. Dette ble best illustrert da Myhr, ikledd havfruedrakt, fremførte den skjellsettende linjen: «Undres så ofte / om kanskje det er / mer i livet / enn det jeg har her», fra Disneys Den Lille Havfruen.

jefta van dinther (nl/se)

«

En fin og intim skildring av ungdomslengsel.

«as it empties out»

inclusive company (no)

«stjernestøv»

akram khan/israel galvan (uk/es)

NÅR VI DØDE VÅKNER Trøndelag Teater Regi: Tyra Tønnesen og Bård Lie Thorbjørnsen

«torobaka»

compagnia tpo (it)

«farfalle»

stellaris danseteater (no)

«whispers»

meg stuart/damaged goods (us/be)

«built to last»

inger cecilie bertrán de lis (no)

«å, marja,fly, fly» subjazz (no)

«kaboom»

kristina gjems (no)

«show me your face before you were born»

dada masilo (fr)

«swan lake» urban moves- streetdance festival dansenshus.com 38

11/2014

«

Jeg er fri! Jeg er fri! Mitt fangenskaps liv er forbi!

Da Trøndelag Teater i høst satte opp Henrik Ibsens Når vi døde våkner, utbrøt mange publikummere i etterkant at dette var en sterk og/ eller mektig forestilling. For en gang skyld må NATT&DAG si seg enig i den slags respons. Stykket er det siste Ibsen skrev, og mange mener at det er hans mest selvbiografiske. Hovedpersonen er en eldre, verdenskjent billedhugger som har oppgitt alle sine plagsomme kunstneriske bestrebelser, til fordel for et bekymringsløst liv sammen med sin yngre, livsglade kone. Men livets glade dager viser seg å være vanskelige å leve for denne kunstnerisk anlagte herremannen, noe han for alvor innser da han på et spaopphold møter sin gamle muse Irene, som på sin side har gått fra forstanden fordi deres forhold aldri ble fullbyrdet. De bestemmer seg for å dra opp på et fjell for å gjennomføre akten, men slynges ned fra den høyeste topp av et snøskred som mest sannsynlig er utløst av den forsmådde konens ville jubelrop nede fra dalen: «Jeg er fri! Jeg er fri! Mitt fangenskaps liv er forbi!». Regissør Tyra Tønnesen og scenograf Bård Lie Thorbjørnsen hadde fortjent en kunstnerisk siesta etter å ha vunnet hver sin Heddapris, men siden de begge valgte å smelle til nok en gang belønner NATT&DAG dem for innsatsen med en nominasjon.


SCENEKUNST STAVANGER 1814 – EN WESTERN FRA VIDDA Statsteatret, Rogaland Teater Regi: Yngve Syndvor

Det er ikke lett for en forvist morder å slå seg til ro når han møter gale cowboyer. Gutta i Statsteatret er venner av Stavanger, og fortsetter sin tradisjon med å kjøre premierer på sine forestillinger om norsk historie her i byen. Denne gangen har de kjørt to økter, både i Teaterhallen på Rogaland Teater og på Tou Scene. 1814 – en western fra vidda er en mørk komedie som – svært fritt etter historiebøkene – tar for seg behandling av samene etter at grunnloven kom på plass. Statsteatret beviser at man ikke trenger dyr rekvisittavdeling så lenge man er kreativ, har overbevisende skuespillere, og lager teater for de som elsker teater, men også for de som aldri har sett en eneste forestilling.

«

Man trenger ikke dyr rekvisittavdeling så lenge man er kreativ.

HAMLET Rogaland Teater Regi: Kjersti Horn

Du trodde kanskje at Hamlet var ferdigspilt? Neida, med Kjersti Horn bak spakene og Torbjørn Eriksen i hovedrollen har ensemblet ved Rogaland Teater bevist at den danske prinsen fortsatt er aktuell. Alle ser jo Game of Thrones, Sons of Anarchy og House of Cards, og Rogaland Teater klarte å overbevise om at Hamlet ligner alle disse – og mye mer. Forestillingen er fantastisk satt opp, og spilt til perfeksjon. Scenografien er kreativ og tidløs, og måten teateret utnytter det store scenerommet på er prisverdig. Torbjørn Eriksen har fått fram en til tider både morsom og sjarmerende Hamlet, som er mer enn spiselig for dagens publikum. Han deler hovedpersonens frustrasjon og depresjon med oss på en nydelig måte, og selv om språket er gammelt – teksten er tross alt 400 år gammel – så gjør han både karakteren og historien like aktuell den dag i dag. Hamletfeberen spredte seg som søt gift i hele regionen, og den fire timer lange oppsetningen spilte for fulle hus kveld etter kveld.

EM STEM FR TT RI DIN FAVO O PÅ ND.N

«

Alle ser jo Game of Thrones, Sons of Anarchy og House of Cards.

PEER! Tou Scene Regi: Vrangforestilling

Knut Nærum har skåret gjennom og gjendiktet Peer Gynt til kort og lettfattelig teater. Resultatet er blitt PEER! Den nye teatergruppen Vrangforestilling har tatt utgangspunkt i dette, og introdusert både barn, ungdom og voksne for en ny variant av Ibsens sjarmerende unnasluntrer og eventyrer. Ensemblet består av Magnus Rostad og Lars Ueland Norås, kjent fra Folkenteatret, samt Malin Landa og Maria Drangeid. Sammen har de stått for både skuespill og regi på PEER!, som i sommer spilte på loftet på Tou Scene. Forestillingen har blitt velspilt, leken, overraskende og overbevisende, og både rekvisittene, så vel som skuespillet inviterer til latterkrampe. Vi skjærer gjennom, og sier at det er utrolig fett når fire unge skuespillere uten et stort teaterhus i ryggen bestemmer seg for å lage forestilling, og ekstra kjekt når de gjennomfører noe så bra som dette.

«

Forestillingen har blitt velspilt, leken, overraskende og overbevisende. 11/2014 natt&dag_girlhood2.indd 1

39 30.11.2014 16:57:27


ÅRETS ARRANGEMENT OSLO

ÅRETS ARRANGEMENT BERGEN

«

For tredje året på rad har Saugestad fått noen av verdens mest prominente og toneangivende kritikere og skribenter til å komme til et gratisarrangement i Lille Norge™ NORSK-AMERIKANSK LITTERATURFESTIVAL 4. – 6. september Hva skjer egentlig over dammen? Noe vi burde få med oss? Noe interessant? Ja, mener Frode Saugestad. Amerikansk samtidslitteratur skjer, men vi får det ikke med oss. Det har han prøvd å gjøre noe med ved å arrangere Norsk-Amerikansk litteraturfestival, gratisfestivalen på Litteraturhuset, som prestisjetunge The Paris Review tidligere har viet 39 sider til. Saugestad selv fungerer som en velkledd diktatorskikkelse under mesteparten av foredragene, til tross for at hans gjentatte mantra «state your name, and who you are; ask a question, don’t lecture» ble utfordret av både Litteraturhusets faste kulturkjerringer og -gubber, samt en meget energisk og (tilsynelatende) alltid tilstedeværende Blake Bailey, til vanlig kjent som biografen til Philip Roth og Richard Yeates. Mest imponerende er det likevel at Saugestad for tredje året på rad har fått noen av verdens mest prominente og toneangivende kritikere og skribenter til å komme til et gratisarrangement i Lille Norge™. Programmet inneholdt i tillegg norske navn som Linn Ullmann, Knausgård, Aslak Nore og Per Petterson. Noe for enhver smak, med andre ord. Dessverre ble ikke festivalen avsluttet som i fjor, da litteraturkritiker og Keith Moon-lookalike James Wood spilte trommer i en litteratur-musikalsk supergruppe bestående av Knut Schreiner, Torgny Amdam og Ando Woltmann på Last Train. Kanskje til neste år?

FOTO ROLF M. AAGAARD / KOLON FORLAG

OFF THE PAGE 25. januar Off The Page er musikkfestivalenes svar på John Cagestykket 4’33”, altså en musikkfestival uten musikk. Quiet is the new loud? Nei, dette har heldigvis ingenting med Erlend Øye å gjøre. Off The Page startet i London som en live-versjon av musikkmagasinet The Wire, og ble bragt til Norge og Kunstnernes hus av nyMusikk-leder Anne Hilde Neset, som var med å starte opp festivalen i London. Off The Page, som The Wire, kunne fort blitt noe for de spesielt lydinteresserte, men festivalens styrke ligger at den klarte å gjøre det relativt smale tilgjengelig og interessant. Man trenger ikke være bevandret innen jazz og gammel avantgarde for å sette pris på at David Attenboroughs lydmann spiller av noiseopptak fra inni en sebramage som blir spist av gribber. Eller at Tim Lawrence, professor i kulturstudier ved University of East London, holder foredrag om politiske understrømmer i disco-scenen på 70-tallet. Høydepunktet var likevel vår egen Karin Krog i samtale med The Wire-journalist Tony Herrington. Publikum ble blåst i bakken av jazzlegendens briljans, og markerte starten på det som må sies å være en pågående Krog-revival. Med en så gjennomført debut er vi trygge på at Off The Page kommer til å bli minst like interessant og viktig i fremtiden. Det nest beste med musikk er jo tross alt å snakke om det.

FOTO CHRISTIAN BELGAUX

«

FOTO CECILIE BANNOW

«

Hissig sørlandsrock, en dæsj lommebok-pop, mye hyperaktuell bøttehatt-hip hop …

EKKOFESTIVALEN 17. – 25. september Ekko (EKKO!), festivalen for elektronisk og eksperimentell musikk, begynner å bli en gammel traver med sine elleve år på baken. I år som i fjor ble høstdeprimerte bergensere invitert inn i varmen på Østre for å la technofoten få kjørt seg hemningsløst. Med navn som Future Brown, Drippin, Luke Abott, Jaakko Eino Kalevi, DJ Harvey og Pandreas sørget de kjepphøye forståsegpåerne i Ekko for atter et kompromissløst festivalprogram. Kall det gjerne en folkeopplysningsfestival (eventuelt en reise gjennom synthens historie, hvis du vil dyppe ekkoloddet litt dypere), men på Ekkofestivalen skal det både danses og sanses hardt, med et eget filmprogram med blant annet smale filmer om glemte musikkpionerer. Selvstyrte lysinstallasjoner i hemmelige rom, den evig fascinerende gitarklokka samt en danselounge i første etasje sørget i tillegg for at publikum fikk såpass mye stimuli at de aldri rakk å kjede seg mellom de musikalske innslagene i etasjen over. Hadde det ikke vært kult om alt som var lærerikt var like gøy?

Man trenger ikke være bevandret innen jazz og gammel avantgarde for å sette pris på at David Attenboroughs lydmann spiller av noiseopptak fra inni en sebramage som blir spist av gribber.

OSLO ART WEEKEND 23. – 25. mai For andre året på rad gikk en hel haug med gallerier og visningssteder sammen, pro bono, om å arrangere Oslo Art Weekend. Årets line-up inkluderte alt fra institusjoner som Kunstnernes Hus, Henie Onstad og Astrup Fearnley til kunstnerdrevne steder som 1857, Tidens Krav og Diorama. Ideen var den samme: én helg med konkurrerende utstillinger i galleriene, for å skape oppmerksomhet rundt kunstscenen her i byen. Toneangivende kritikere og redaktører ble invitert til å få et førstehåndsinntrykk av Oslo, en by internasjonale kunstpresse ikke plumper innom så ofte. Dette er det selvsagt geografiske årsaker til, for alle er enige om at det skjer mye spennende her. Til sammen åpnet 23 visningssteder dørene, og utstyrt med en racersykkel og det offisielle programkartet, var det ikke umulig for den hyperaktive kunstkonsument å rekke innom alt. Oslo Art Weekend nytes dog best uten hastverk. Det sier vi ikke bare fordi vi hater sånne urbane racersykler, men fordi det ble stilt ut så mye bra under Oslo Art Weekend som fortjente ens fulle oppmerksomhet. Dessuten var det viktig å ikke slite seg ut før den forrykende avslutningsfesten, som vi (i habilitetens navn) må nevne at NATT&DAG i år var med på å arrangere.

«

Ideen var: én helg med konkurrerende utstillinger i galleriene, for å skape oppmerksomhet rundt kunstscenen her i byen.

40

11/2014

DEN ELLEVILLE FESTEN 20. september I fjor gjenopplivet musikkguruen og den tidligere straight edge-kongen Mikal Telle sin favorittfestival fra mange års dvale. Den første Elleville Festen fant sted på nittitallet, og overskuddet gikk med til å starte Tellé Records, som siden har spyttet ut flere representant for den svært så omtalte «Bergensbølgen». Den Elleville Festen anno 2014 siktet større og bredere enn originalen, med artister helt fra Sverige. Som seg hør og bør for en lokalpatriot som Telle, bestod årets program også av mye kortreist musikk. «E det nokken stemning her?» sang Silja Sol tidlig på kvelden. Lite dumt spørsmål, da, når du er på Den Elleville Festen! Aurora Aksnes, Alexander von Mehren og Fjorden Baby! bidro også til lokalkvota. Spe på med litt hissig sørlandsrock, en dæsj lommebokpop, mye hyperaktuell bøttehatt-hip hop (sistnevnte sjanger representert ved Yung Lean, Yoguttene og Onge Sushimane & Kobe-Wan-Kenobi), et par overraskelser (Gabrielle), kokende dansegulv og rikelige mengder god stemning, og voilà, du har en fantastisk fest av typen ellevill.

«

«

FOTO CECILIE BANNOW

Inviterte høstdeprimerte bergensere inn i varmen på Østre.

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL (BIFF) 24. september – 1. oktober Brannfakkel: Iblant er det skikkelig nedsig å bo i landets mest regntunge by. Særlig om høsten. Sånn sett skal man ikke se bort fra at Bergen Internasjonale Filmfestival, eller BIFF, spiller en viktig rolle i kampen mot fraflyttingen. Akkurat idet høstmørket kommer snikende, flykter nemlig bergenserne velvillig inn i kinosalens adskillig mer betagende mørke. It’s the most wonderful time of the year, da de av oss som er herre over egen tid – studentene, pensjonistene, naverne – virkelig får skinne. Dette smörgåsbordet av en filmfestival har siden oppstarten i 2000 vokst til å bli Norges største, målt i antall filmer. BIFF satser tungt på dokumentarfilmer, og har et eget filmprogram som skal sette søkelys på menneskerettigheter, Checkpoints. LGBT-propaganda og Klimafestival er andre kategorier BIFF har på programmet. Dette er med andre ord en festival som ønsker mer enn å bare underholde, selv om dette feltet også dekkes med det siste innen kvalitetsfilm à la Hollywood/Ljubljana/Thimpu/Younameit.

En festival som ønsker mer enn å bare underholde.


ÅRETS ARRANGEMENT TRONDHEIM TRONDHEIM DOKUMENTARFESTIVAL 10. – 15. november Da Trondheim Dokumentarfestival gikk av stabelen i år fikk vi se en filmfestival som har gjennomgått en modningsprosess siden den ble arrangert for første gang i 2009. Utviklingskurven har vært bratt, og festivalens særpreg ligger i balansen mellom godt håndtverk, sterke historier og god underholdning. Et allsidig program bestående av både film, foto, og foredrag av dyktige formidlere som er verdensledende i sitt felt ble servert over festivalens fem dager, har gjorde den til et helstøpt, underholdende og interessant arrangement. Dokkhuset og kinoene i byen har vært arena for festivalen, og med den gode historien som hjørnestein har festivalen funnet en verdig nisje. I tillegg har Dokkhuset vært ypperlig som knutepunkt, da den har en fin funksjon som foredrags- og framvisningsarena, og evner å sette et fint punktum for hver festivalaften ved åpne for å gi det sosiale ekstra spillerom.

«

Godt håndtverk, sterke historier og god underholdning.

LEUTENFEST 21. – 22. mars Med hashtaggen #hvaerleutenfest skapte festivalen Leutenfest blest rundt arrangementet lenge før de avklarte hva pokker Leutenfest var. Festivalen har føttene godt plantet i elektronika- og hip hop-universet, og befinner seg i grenseland mellom tilgjengelig og utilgjengelig. Med blant annet Peanut Butter Wolf, Feadz, Homeboy Sandman, Rytmeklubben og Ralph Myerz & the Kosmik Diamondz på plakaten, transformerte Leutenfest BrukBar, Supa og Byscenen om til en treetasjers klubb i mars, hvor musikk-kjennere så vel som danse- og basskåte omgikk hverandre i det som etter hvert ble en folkefest. Arrangørene TEV (Trondheim Elektroverksted) har gått i bresjen for å framheve og øke bevissthet rundt kvalitetsmusikk i en årrekke, og med Leutenfest som årets flaggskipevent er vi skjenket et gyldig vitnesbyrd om hva kollektivet kan utrette.

EM STEM FR TT RI DIN FAVO O PÅ ND.N

ÅRETS ARRANGEMENT STAVANGER

«

WHAT’S BREWING 31. oktober – 1. september Ølfestivalen What’s Brewing har fått massiv oppmerksomhet på grunn av Stavangers overivrige skjenkekontroll og absurditene som dermed oppstår når øl og voksne mennesker møtes. På tross av det ble festivalen en stor suksess, selv i sitt første år. Håndverksbryggerier fra Norge, Sverige, Danmark, Estland, Nederland, Italia, Spania, Storbritania og USA var alle på plass på Tou Scene som et endelig bevis på at 2014-hipsterens foretrukne drikke er øl – ikke vin. Ikke overraskende ble debatten rundt umulighet av å reklamere nettopp den kjempereklamen enhver aktør drømmer om: Alle billettene ble solgt. I tillegg ble alle fornøyd med arrangement – selv skjenkekontrollen. Publikum fikk utlevert ti pins, som kunne veksles inn i selvvalgte smaksprøver fra et stott utvalg avanserte bryggerier, enten det var norsk, britisk eller italiensk som fristet mest. Med en billettpris på 450 kroner var det forfriskende å se at alkohol og Stavanger ikke nødvendigvis betyr dridas. Når du i tillegg fikk noen supre lokale band med på kjøpet, har What’s Brewing vist seg som en av de mest spennende nykommerne i Stavanger i 2014.

«

FOTO KIM RAMBERGHAUG

#hvaerleutenfest?

Et endelig bevis på at 2014-hipsterens foretrukne drikke er øl.

NUMUSIC 4. – 6. september Årets Numusic-festival var den 15. i rekken, og etter å ha avsluttet Øya-festivalen var Todd Terje på plass øverst på plakaten i Stavanger og leverte en fantastisk opptreden. Gjennom årene har Numusic vært først med å booke de neste virkelig store navnene innen elektronisk musikk, samtidig som de har hentet inn internasjonale tungvektere, gjerne til den etterhvert legendariske åpningskonserten. Hvem husker vel ikke høydepunkter som Stockhausen og Steve Reich, eller Olafur Arnalds i Domkirken, eller detroit techno-legendene Carl Craig og Jeff Mills? Lindström har opptrådt flere ganger enn vi kan telle, og mange lokale acts har fått en kjærkommen break ved å få lov til å opptre på Numusic før de kanskje var helt klare. Martyn Reeds hjertebarn har fått internasjonal respekt og oppmerksomhet, og i et Rogalandsk musikklandskap hvor store økonomiske tap og elendig musikalsk nivå har vært regelen fremfor unntaket, er det utrolig at Numusic klarte å holde det gående så lenge som de gjorde. For nå er det nemlig slutt. Regionens i særklasse mest interessante musikkfestival legger inn årene på grunn av manglende midler til drift og påfølgende kompetansetap. Numusic er død. Lenge leve Numusic.

«

JABB Diskusjonsforumet Jabb er inspirert av det portugisiske konseptet Conversas, som arrangeres en gang i uka i Lisboa. Etter denne modellen har Jabb skissert sin versjon av forumet, hvor, kort fortalt, kloke folk prater om kloke ting ei litta, klok halvtime. Enkeltpersoner får snakke om noe de interesserer seg for eller et felt de har kompetanse i, og på den proverbiale såpeboksen har blant annet tema som festivalvirksomhet, kormiljøet på Sunnmøre, folkeopplysning om psykopati og voksenleirskolen Underleir blitt jabbet løst og fast om. Jabbs finesse ligger i den uformelle tonen og den bakoverlente approachen til foredrag, hvor temaene hver kveld har en variert og bred spennvidde. Tidligere tilholdssted Bakklandet Sløyd har blitt til klesbutikken SEAMS, men Jabb har funnet husly hos det kreative kontorfellesskapet DIGS for lun jabbing i fremtiden.

«

Kormiljøet på Sunnmøre og folkeopplysning om psykopati.

«

Hva manglet vi for å bli enda mer ufordragelige?

Regionens i særklasse mest interessante musikkfestival.

ØYDIS OG MATS’ VEGANSKE POP-UPS Stavanger har blitt kjent som byen med kaffe latte til 100 spenn og sandwicher som tilsvarer en finere treretter i andre deler av landet. Hva manglet vi for å bli enda mer ufordragelige? En økologisk, glutenfri, vegansk food truck, naturligvis. Litt sånn Brooklynkommer-til-Storhaug, bare godkjent av Mattilsynet. Neida! De veganske pop-up-arrangement til Øydis Rake Hegg og Mats Risvik har gitt byen et lavterskeltilbud til fresh mat uten dyr på samvittigheten. Her kan du senke skuldrene, ta med en hundrings og slappe av med en kompis. Hvem kan vil si nei til en pulled soy bbq sanwich eller en red velvet belgian waffle med kremostglaze og sjokoladesaus? Food truck-konseptet er de fleste Stavanger-folk blitt kjent med etter helgeturene sine til New York, men tilbudet i byen har vært dårlig. Nei, den svette pølså på Domkirkeplassen og tacopoteten (herregud) utenfor Burger King teller ikke. Vegansk gatemat er veldig 2014, men så fort man sjekker det ut innser man at dette ikke er dipper-helvete på hjul – men bare noen jævlig engasjerte folk som har lyst til å dele sin entusiasme for mat og drikke. Dermed har de klart å gjøre Stavanger til en bedre by å bo i det siste året.

11/2014

41


ÅRETS KONSERT OSLO BEGLOMEG Last Train, 5. august Gulltights og sølvhjelm, kjoler og skinnhansker, trompet og trutmunn. Artige kostymer er som regel en uting, men i Beglomeg-universet omfavnes og dyrkes u-prefikset. Septetten fra «homohælvete» kler og ter seg som de vil, og du kan ikke annet enn å godta det. Hvertfall ikke når den musikalske grunnmuren de bygger galehuset på er så stødig som den er. Det visuelle aspektet er åpenbart, musikalsk er Beglomeg verre å få has på. Hva er dette sammensurium av lyd? «Vi liker Prodigy og Piero Umiliani. Laser og Jack Costanzo» skriver de, som for å konstatere at Beglomeg bør oppleves, ikke beskrives. Foreløpig har de bare gitt ut et par singler, men bandet har for lengst kultstatus live. Vi kunne nominert alle Beglomegkonsertene fra 2014, men på Last Train under Øya lå forholdene spesielt til rette: trangt, svett og sent. Den kjolekledde trompetisten Ingrid ålet den blankpolerte issen sin sensuelt gjennom publikum, mens den autoritære frontskikkelsen Herr R. skrek av galskap. Beglomeg på kloss hold oppleves med skrekkblandet fryd, litt som å sitte på første rad på sirkus. Man er redd for å bli tatt med ut i manesjen, men egentlig vil man bare hengi seg totalt til galskapen.

«

Beglomeg på kloss hold oppleves med skrekkblandet fryd, litt som å sitte på første rad på sirkus.

NILS BECH Parkteatret, 8. november «Venn ju si hav ai pefårm ån steige, du ju fil, du ju fil de seim scheim ess ai fil?» Det er en skamfull Nils Bech, med sin umiskjennelige engelske aksent, som lurer. Parkteatret var utsolgt, og Bech hadde kommet fire låter ut i sitt ferske tredjealbum, til «Shame». Vi følte ingen skam, Nils! Tvert imot ble vi stolte av å se deg blottlegge egen usikkerhet på nydeligste vis (ved å rive et eksemplar av magasinet D2 – det med deg på forsiden – i to). Bech behersker kombinasjonen performance/ konsert som få andre. Han virrer rundt i ubesluttsom samtidsdans, men det blir aldri corny. Han er høyt og lavt, opp trappen og ned på gulvet, men alltid til stede. Et øyeblikk savnet vi planten – stengelen – Bech pleide å danse med på scenen, men glemte den raskt da Bech tok av seg buksene, og tredde dem Cabaret-aktig over hodet. Fortsatt ingen antydning til skam! Mannen fra bygda kjent for verdens største hoppbakke tok sats og landet trygt med stoltheten i behold. Selv om nedslaget nok sokner mer til Oslo enn Telemark, både i stil og appell.

Norges største formidler av hybler og bofellesskap. Helt gratis!

«

Han er høyt og lavt, opp trappen og ned på gulvet, men alltid til stede.

VILDE TUV Kampen Bistro, 9. januar Enmannsorkesteret Vilde Tuv hadde lenge – som enmannsorkestre flest – gata som sin scene. Etterhvert har imidlertid flere og flere fått øyne og ører opp for Bergens best bevarte hemmelighet, og i sommer satt Tuv – utstyrt med gitar og basstromme – på landets største festivalscener. Og Tuv kan sjarmere et stort festivalpublikum, men det er intime settinger som yter det skjøre lydbildet mest rettferdighet. Derfor er det også konserten på Kampen Bistro tidlig i januar vi husker best fra Vilde Tuv- og konsertåret 2014. Ved å fylle det lille lokalet til randen klemte Vilde Tuv oss så hardt sammen at vi glemte alle andre enn midtpunktet med de påstått varme armene, akkurat slik hun ber om i «Mine Armer». Den lavmælte, nærmest spake musikken krever total oppmerksomhet, og Tuv holdt oss som hypnotiserte fanger i sitt sjarmerende naive univers fra første til siste tone. Det var «skjønt», som bergenseren Tuv kunne sagt det, mens hun nok en gang beviste seg som landets eneste interessante singer/songwriter.

42

11/2014

«

Flere og flere hard fått øyne og ører opp for Bergens best bevarte hemmelighet.


ÅRETS KONSERT BERGEN

ØYAFESTIVALEN |11.–15. AUGUST

REAL ONES Bergen domkirke Det skal mye selvtillit til for å kalle bandet sitt Real Ones. Selv for 20 år siden. Hvor real kan man egentlig holde seg over to tiår? Hvor enhetlig? Tja, hvor mye har det egentlig å si? Real Ones har ved hver korsvei uansett gjort nye ting, og etter fjorårets Spellemann-vinnende dobbeltalbum (bokstavelig talt) og 2012s fjern familie-album Real Ones and the Extended Family kunne man stille seg spørsmålet: Hvilken terskel ville Real Ones krysse neste gang? Popbandet svarte ved å gjøre døren høy og porten vid, og ga ut Misa Criolla, en upbeat, katolsk messe opprinnelig skrevet på 60-tallet av den argentinske komponisten Ariel Ramirez (1921-2010). På spansk. Dios mio! Overraskende nok fungerte prosjektet ypperlig, og da Real Ones presenterte albumet i Bergen domkirke for et hallelujah-stemt publikum var det som om departements-reorganiseringen gjort av Brundtland 3 i 1990 endelig kom til sin rett: Kirke og kultur, hånd i hånd, som en deus ex domkirka i Real Ones fortsatt pågående karriere. Sterkt!

FREM M E T T S VORIT A F N I D .NO PÅ ND

«

FOTO CECILIE BENNOW

«

Kjør tape i ti år til, takk.

Hvor real kan man egentlig holde seg over to tiår?

KAKKMADDAFAKKA USF Verftet Band med humoristiske navn holder ikke lenge, skrev to musikkanmeldere med bokstavrim-navn i VGs rampelys-seksjon tidligere i år, og ramset opp blant annet Kakkmaddafakka som prov på påstanden. Spol ti år tilbake, og mange ville sikkert vært tilbøyelige til å si seg enige med Akersgatas sleivete rabulister. Spol så ti år frem igjen, og stopp tapen ved milepæler som den første utgivelsen i 2006, konserten på Montreux Jazz Festival i 2009, MTV-nominasjonene i 2008, debutalbumet i 2009, andrealbumet Hest i 2011, tredjealbumet Six Months a Long Time i 2012, de utallige konsertene i Tyskland (spill gjerne tapen i sakte film når de får et hav av tyske fans til å rope ut navnene på nevnte VG-journalister), og stopp den igjen før triumfkonserten på et utsolgt USF Verftet i november. I en anmeldelse i Bergens Tidende ble det skrevet at «Kakkmaddafakka er den typen band som utmerket kunne gått hele karrieren uten å gi ut et eneste album. Ikke fordi de er et dårlig band, men fordi de er så sagnomsuste live at et studioalbum bare blir en attpåklatt.» Musikkanmeldere sier mye rart, men her hadde de hvert fall 50 prosent rett. Kjør tape i ti år til, takk.

CHAIN WALLET Den Elleville Festen En opplenket lommebok er en av disse sosiale markørene som tilsynelatende aldri dør, og som er like lite subkulturelt betinget som bukser. Alle kan bruke en lommebok med lenke, og hvem vil egentlig ikke lenke til seg lommeboken, om det så er av økonomiske eller motefaglige hensyn? Det er, når man tenker over det, det eneste riktige. Chain Wallets konsert på Den Elleville Festen i sommer var også det eneste riktige, akkurat den kvelden på USF Verftet. Den relativt nystartede trioen har bakgrunn fra The New Wine, Fagernes Yacht Club, Johnny Hancocks og et obskurt houseprosjekt, og med kun et fåtall utgitte låter hadde de lite å bevise, men desto mer å vinne, på sin første konsert. Likevel ble det en av disse opptredenene som øser ut en stramt regissert frihetsfølelse, litt som å svinge lommeboken i lenken over hodet: En lykkelig og trygg feiring. Det eneste riktige.

«

Det eneste riktige.

FLYING LOTUSUS THÅSTRÖM SE FATHER JOHN MISTY US

FUTURE ISLANDSUS IDA JENSHUS RUN THE JEWELSUS BENDIK THEA HJELMELAND TORGEIR WALDEMAR FAY WILDHAGEN SPECTRAL HAZE MØSTER! SLUTFACE

FOTO YNGVILD GOTAAS TORVIK

Billettservice.no | 81533133 | oyafestivalen.no 11/2014

43


ÅRETS KONSERT TRONDHEIM SHITRICH Pstereo Har Shitrich aka Andy Anderson gjort rusrap stuereint? Nja, om han har gjort amfetamin og MDMA direkte reint er ikke en diskusjon vi vil ta nå, men som soloartist er han definitivt det friskeste tilskuddet i norsk rap på mange år. Oppturen startet i det små og køddete med supporterlåta «Bombefly» som gikk rett i strupen på Molde FK, og terskelen ble hevet da han og kumpanene i Bølgemaskin ga ut boom-bap-EP-en Bølgemaskin EP på nyåret. Da produsentene i Kvamkollektivet sto for beat-bakteppet på Shitrichs fullengdeskive Makka Nykinen var vi sikre på at den strukturerte ordsmeden med den nasale stemmen kom til å legge Norge for sine føtter, og jommen fikk vi ikke rett! Som innstepper for Action Bronson gjorde Shitrich reint bord fra start til slutt på Pstereo-plena, og med Kvamkollektivet i ryggen og Ben Baller ved sin side ble Shitrich for alvor kanonisert som Midt-Norges rap-redningsmann. Så får vi bare håpe at Snaustrindas store sønn ikke bikker under på samme måte som Bromstad Billionaires.

FOTO SIGNE FUGLESTEG LUKSENGARD

«

Oppturen startet i det små og køddete med supporterlåta ‘Bombefly’.

«

I en konkurranse om beste konsert kunne Purified in Blood alltid vært nominert og alltid vunnet.

JAGGED VISION Checkpoint Charlie Jagged Vision har rukket å eksistere i noen år nå, til tross for at det suverene debutalbumet (gitt ut på Kylesas label Retro Futurist) først kom i år. Kjernen har bestått, men noen skift av besetning måtte til for at bandet kunne realisere ambisjonsnivået sitt. Vokalist Ole Urke Wik i front bringer hardcore-energi til et band som bare har blitt seigere med årene. Etter å ha gjennomført nok en svett og intens europaturné kom Jagged Vision til Checkpoint og viste at de nå står komfortabelt på egne, erfarne bein. Jagged byr ikke på reinvaska Warped Tour-estetikk, og dette er ikke metal laget for Pitcam-crowden med stjernetatovering og iPhone i pit-en. Musikken er tung og skitten, og bandet er ikke redd for å la støyete gitarer ta førersetet. Tydelighet er ikke et mål, men heller altoppslukende lyd som fanger deg og holder fast til siste tappetårn er tømt. Vi skjønner godt at Phillip Cope fra Kylesa flere ganger har ønsket å jobbe med bandet. Kall det stoner, sludge, punk. Jagged Vision lager musikk for metalhoder med god smak, og som liker en knyttneve i trynet.

Den fremoverlente gladgutt-stemninga smitter over på publikum. 11/2014

«

Vindskeiv og eklektisk indietilnærming til slampoesi og surf.

RYTMEKLUBBEN Pstereo Beataficionadoene i musikkollektivet Rytmeklubben fortjener honnør for sin innsats for å øke bevisstheten rundt temaet God Musikk™ med klubbkonseptet Rytmeklubbing, men mest honnør fortjener produsentkollektivet for godlyden har laget de siste årene. Under aliasene Angora, Hi Tom, DJ Karaoke og Torjus, lager og remixer gutta musikk i spretten jersey club-stil. På scenen står de som perler på en snor, og den fremoverlente gladgutt-stemninga kollektivet utbasunerer live smitter over på publikum hurtigere enn ebola i Vest-Afrika. I sommer slapp de feelgoodsingelen «Seen», som har fått timesvis av spilletid på nasjonal radio. Nå er vi sultne etter mer!

44

«

PURIFIED IN BLOOD Maskinhallen I en konkurranse om beste konsert kunne Purified in Blood alltid vært nominert og alltid vunnet. De har gjort så mange konserter i Stavanger opp gjennom tidene – ingen har vært dårlige, og noen har vært legendariske. Konserten i Maskinhallen skilte seg ut ved at den kom litt fra ingensteds. Det var ikke noe nytt album eller en ny turné, det var bare en rå konsert for en rå konserts skyld. Metalbandet som etter hvert har blitt en regional institusjon, nå om dagen ofte sett i sammenheng med kompisene i Kvelertak, leverer en hardere og råere livepakke enn noen andre. Maskinhallen endte da også som en krigssone hvor glasskår dekket flisene på gulvet, besøkende fra Bryne & beyond kjørte MMA-trening i pit-en, og de fleste satt igjen med noens blod på minst ett klesplagg. Vokalist Hallgeir Skretting Enoksen hadde latt håret gro, og med en låtkatalog som nå har vokst og modnet til en tung strøm av mektig og seig lyd, står konserten igjen som en frittstående enhjørning fri fra hype og posering.

STEM F DIN FA REM VOR PÅ ND. ITT NO

BROEN Trondheim Calling Brent bro skyr ilden – eller? Den gemene hop har sittet klistret til iddiotkassa og bivånet sesong etter sesong av den dansksvenske TV-serien Broen, men de musikkorienterte har opplevd Broen hvor de hører hjemme: på scenen! Konserten med bandet i Bakke Kirke under Trondheim Calling ligger friskt i minnet, og med sin vindskeive og eklektiske indietilnærming til slampoesi og surf (og en gedigen tuba som penetrerer lydbildet) fikk de publikum både aktivisert og engasjert fra scenekanten. I fakkings gulldrakter, noe vi fremdeles har vanskelig for å ta stilling til. For øvrig er ikke Broen akkurat glam: Her er tunga plassert beint i kinnet, hvor poetisk politisering av musikken veier tungt. Kombinasjonen av bass, gitar, synth, tuba og piano utgjør konstellasjonen, som av og til kan minne om en miks av The Drums og Razika.

«

ÅRETS KONSERT STAVANGER

FOTO EILEEN DANIELSEN

«

Dette er ikke metal laget for Pitcamcrowden med stjernetatovering.

SLUTFACE Checkpoint Charlie Etter at Slutface plutselig ble en hype en eller annen gang i fjor, har de rukket å gjøre en drøss med gigs, blant annet på Hove og Slottsfjell, og gitt ut en del musikk. Deres andre EP We’re Just OK ble feiret med releasekonsert på Checkpoint Charlie, og fikk med det markert at de har gått fra lovende til dyktige. Slutface består av Haley Shea, Lasse Lokøy, Halvard Skeie Wiencke og Tor Arne Vikingstad,og spiller skitten poprock som lener seg kraftig på lyden fra den alternative gitarbaserte 90-tallsrocken. Ikke noe galt med det. Tekstene er smarte og ofte morsomme, men det er vokalist Haley Shea som for alvor markerer avstanden til røkla, og vokalisten står ikke tilbake for internasjonale referansepunkter som Cherry Glazerrs frontkvinne Clementine Creevy. Å ha tydelige referanser er ikke lenger et relevant ankepunkt, og Slutface mikser og matcher bedre enn de aller fleste av sine samtidige. Litt Blondie, LCD Soundsystem og 90-talls garasje? Kjør på. På Checkpoint-konserten var det masse energi, og låtmaterialet er i ferd med å komme opp på samme nivå som resten av bandet. Haley fikk også til suggererende allsang på «Call To Arms». Good times.

Litt Blondie, LCD Soundsystem og 90-talls garasje? Kjør på.


ÅRETS SKIVE

«

Nils Bech har tatt på seg den prisverdige oppgaven å bringe kunsten nærmere folket. ONE YEAR NILS BECH

Det har vært et godt år for Nils Bech. Strengt tatt har det ikke vært ett dårlig Nils Bech-år siden han dukket opp i norsk offentlighet en gang på tidlig 2000-tall. Multikunstneren er med sin sjarmerende usikkerhet den typen mann en tar imot med åpne armer og gir en god klem som varer litt for lenge. For mange er «multikunstner» et fremmedgjørende begrep uten substansielt innhold, men Nils Bech har tatt på seg den prisverdige oppgaven å bringe kunsten nærmere folket. Det er lite utilgjengelig ved den tilsynelatende ikke så vanskelige tredjeplata One Year. Med unntak av litt støy, er lydbildet til Bech tålelig lettbeint, svært intimt og instinktivt sjarmerende. Man kan smelte av en fin falsett, og det er noe ved Nils Bech som vekker assosiasjoner til famling i mørket med en du ikke kjenner så godt. Det er noe ukjent og kjent på samme tid, det føles alltid riktig og deilig, endorfiner skytes rundt i hjernen og du kaller din førstefødte for Nils Bech Junior av ren takknemlighet.

Grenseløse muligheter!

FØLG Bli frisør DIN KREATIVE DRØM! Skolene har rullerende opptak med oppstart i august og januar KONTAKT: Trine.Elden@raise.no

eller ring 997 85 952 Søknadsskjema finner du på: www.norskfrisorskole.no

46 NFS_118x360_ND_okt.indd 1

11/2014 01.10.2014 09:05:07

«

Store P har har tatt steget ut av moroa på A-laget-festen og inn i kunsten. REGNMANNEN STORE P

Store P! Der er han! Alle ventet på Store P, men ingen visste at Regnmannen kom til å bli en så vakker plate. Bak de slørete øynene og under alle lagene av lyd og effekter, langt der inne, når du har gravd deg gjennom en del gull – men kanskje mest røkelse og myrra – finner du en ekte poet. Ordvalg, stemmebruk og lyd tvinnes sammen til et komplekst musikalsk teppe som på merkelig vis klarer å sjarmere uten å miste brodden. Selv om han for det meste snakker om dop, sex og nedturer gjennom hele platen blir ingenting uttalt eksplisitt. Store P har tidligere blitt ansett som en rapper med morsomme adlibs og vers vi alle har elsket (du vet, «slev, slev, slevar på meg sjøl»), men med Regnmannen har han tatt steget ut av moroa på A-laget-festen og inn i kunsten.


 ÅRETS SKIVE

ADVENTURE

PACKAGE Skydive, Blackwater Rafting, Bungyjump, Return flight FROM KR

13.950,«

Det de mangler av teknisk presisjon tar de langt på vei igjen med rå vilje og spilleglede.

GIVE DARK TIMES

Den største løgnen om punkrock er at hvem som helst kan spille det. Hvem som helst kan spille dårlig punk. Dark Times er ikke noe bedre til å spille enn andre band, tvert imot. Men de lager bedre låter. Få band får til noe i nærheten av like minneverdig og interessant med «tre grep og fire flate» som Dark Times har fått til på sitt debutalbum. I motsetning til tidligere sjutommere er Give en tidvis melodisk affære, fra Ramones-nikket i åpningslåta «Be Cool» til «Feel It», som må være en av årets fineste kjærlighetslåter uavhengig av sjanger. Med god hjelp fra produsentduoen Pål Bredrup (Haust, Okkultokrati) og Trond Mjøen (Haraball, Mirror Lakes) høres Dark Times bedre ut enn noensinne, og det de mangler av teknisk presisjon tar de langt på vei igjen med rå vilje og spilleglede. «I do what I can / I do what I know», som vokalist AK Traaen synger på tittelsporet. Dark Times kan ikke love deg annet enn at de gjør sitt beste. Heldigvis for deg er det veldig bra.

STEM DIN FA FREM VOR PÅ ND ITT .NO

Verdens største reisebyrå for ungdom og studenter

23 31 61 00

WWW.STATRAVEL.NO 11/2014

47


ÅRETS FILM

ber

a 19. r f lg I sa

em des

STEM FREM ITT R O V A F N I D PÅ ND.NO

«

Ole Giæver befester sin posisjon som en av de mest spennende stemmene vi har i norsk film akkurat nå.

I SALG FRA 10. DESEMBER

48

11/2014

Mot naturen Regi: Ole Giæver Den pliktoppfyllende familiefaren Martin trekker til skogs for å være alene med tankene sine. Helt alene er han likevel ikke, for fortellerstemmen gir oss alle vesentlige og uvesentlige tankerekker – usensurert. Vi hører såre, inderlige og undrende tanker, men vi får også ustyrtelig morsomme formuleringer, som da et oversvømt butikklokale nøkternt årsaksforklares med ei våt fitte. Fantasifull bruk av fortellerstemme er så sjeldent at Mot naturen nærmest skriver seg inn som en filmhistorisk bauta grunnet voicen alene, men det er flere ting å forelske seg i her; ta for eksempel Øystein Mamens stemningsskapende foto, eller det herlig skamløse valget av den tematisk overtydelige låta «Forever Young». Mot naturen er en kompromissløs og tankevekkende film som henter sin troverdighet i vekslingen mellom den mest lattervekkende situasjonskomikk og den dypeste melankoli. Filmen våger å la noen spørsmål stå ubesvart, og blir slik med ut av kinosalen og inn i givende diskusjoner av ubegrenset varighet og/eller akademiske besvarelser om den moderne mannsrollen. Med sin andre langfilm, som han selv har skrevet, regissert, klippet og spilt hovedrollen i, befester Ole Giæver sin posisjon som en av de mest spennende stemmene vi har i norsk film akkurat nå.




ÅRETS FILM

«

Natt til 17. er også en visuelt svært vellykket film.

Natt til 17. Regi: Eirik Svensson Som tittelen antyder, utspiller Natt til 17. seg i løpet av kvelden og natten før 17. mai. Vi følger en gruppe forventningsfulle femtenåringer på vei inn i Oslo-natten, der vennskapet mellom Sam og Amir står i sentrum. Det oppstår gnisninger dem imellom da det viser seg at Amir fortsatt er interessert i Thea, som Sam er i ferd med å bli sammen med. Ytterligere komplikasjoner oppstår da kompisene får noen eldre gutter på nakken, som står i fare for å spolere festen hos Thea samme kveld. Bruken av nasjonaldagen som ramme setter fortellingen i et gjenkjennelig og interessant perspektiv, helt fra åpningssekvensen med delvis dokumentarisk materiale fra Nationaltheatret natt til 17. mai. Dialogen blant de ulike etnisitetene i filmen flyter uanstrengt og naturlig, og gjør oss kjent med ungdommenes forskjellige personligheter. Men Natt til 17. er også en visuelt svært vellykket film, med en sensibilitet i foto og klipp som oppleves som uvanlig selvsikker i norsk fortellende film. Eirik Svenssons andre spillefilm er en stemningsfull skildring av et Oslo-døgn, og gir et fortettet innblikk i tenåringenes konflikter og forventninger.

B A S E R T

SA N N

E N

H I S T O R I E

BILL NIGHY

I M E L D A S TA U N T O N

DOMINIC WEST

PA D D Y C O N S I D I N E

«Uimotståelig» E V E N I N G S TA N D A R D

«Ubeskrivelig herlig» D A I LY M A I L

«Glimrende» THE TIMES

PRIDE «

Blind briljerer på egne premisser.

Blind Regi: Eskil Vogt Blind er gjennomsyret av paradokser. Den tematiserer det å se og bli sett via en blind hovedperson: Ingrid, spilt av Ellen Dorrit Petersen. Blindheten, som per definisjon er det mest ikke-visuelle konseptet som tenkes kan, frigjør filmen fra virkelighetens begrensninger, idet den gir den blindes fantasi et visuelt utløp. Historien flyter fritt, mens Vogts regi er kalkulert. Den blir komplisert, men er alltid tilgjengelig; tidvis uhåndgripelig, men omsider tydelig. Filmen er overraskende morsom, men aldri uten en tragisk undertone. Via Ingrids spesielle situasjon belyses utbredte, relaterbare følelser, traumer og erkjennelser. Eskil Vogts debutfilm har blitt noe så sjeldent som en internasjonalt anerkjent, norsk arthouse-film. I likhet med Joachim Triers filmer, som har blitt til i samarbeid med Vogt, henter Blind sin inspirasjon utenlands fra, selv om den så definitivt er en Oslo-film, hvor handlingen i hovedsak foregår på Bislett. Imidlertid kan man ikke med rette anklage Blind for å avvise det «norske» for å frembringe et hult Cannes-frieri, for den briljerer på egne premisser. Alle dens motstridende bestanddeler faller grasiøst sammen til en fascinerende, rikholdig helhet.

En film av M A T T H E W WA R C H U S PÅ KINO FRA 25. DESEMBER

www.arthaus.no www.facebook.com/arthaus.no

11/2014

49


ÅRETS BOK

«

Bestanddelene av et liv blir like varsomt avdekket som et fossil børstet rent for jord og løftet frem.

STEM F DIN FA REM VORIT T PÅ ND. NO

ENSOMHETEN I LYDIA ERNEMANS LIV Rune Christiansen (f. 1963) En beskrivelse av Rune Christiansens siste roman burde egentlig bare bestå av sitater. Boken burde leses for språket alene: Det er noe avdempet og elegant ved det, noe på samme tid matt og finpolert, perfekt som et gammelt møbel. Boken med det nydelige omslaget skildrer noen år i livet til vetrinæren Lydia Erneman. Hun lever og arbeider, knytter noen menneskelige bånd men har ikke det store behovet for sosial omgang. Selv med innsyn i Lydias tankeverden kommer vi aldri helt inn på henne, forfatteren virker å holde en viss respektfull distanse. Anmeldere har latt seg fascinere av det underlig likevektige og likefremme ved karakteren, hennes egenartede sinnelag og det stillferdige, harmoniske livet hun ser ut til å føre. Christiansen selv har brukt uttrykket «utopisk realisme» om romanen. Bestanddelene av et liv blir like varsomt avdekket som et fossil børstet rent for jord og løftet frem. Om forholdet mellom Lydia og den forsømte gutten Johan skriver Christiansen: I guttungens selskap ble alt det hverdagslige småtteriet gjentatt, gjentatt ganske enkelt fordi det var uuttømmelig og levende, det var som om alle de små hendelsene kjedet seg sammen til en eneste uslitelig erfaring.

FOTO MORTEN BRUN

«

Premisset er konkret og banalt på den måten døden er konkret og banal. VÅRAR SEINARE Anna Kleiva (f. 1985) I sin andre bok, Vårar seinare, har Anna Kleiva skrevet en elegi for unge mennesker som dør i bilulykker. Premisset er konkret og banalt på den måten døden er konkret og banal. For tidlig begynner folk / å mangle, slik er det her / ein morgon manglar éin / på lageret, ingen køyrer trucken / ingen tek imot vareleveringa / uti mars manglar / ho som tok telefonen. Settingen er en sånn bygd mellom tunge fjell og ei fossende elv, med svingete veier og mørke parkeringsplasser. Diktene er jordnære på en ganske bokstavelig måte: Her er vi tett på bakken, grusen, vegen, nakne vegen som smattar på bildekka, lengtar / etter rånarane sine. Kleivas språk er upretensiøst og lavmælt. Cornelius von Jakhelln skrev at diktene «sitter uten sminke», samtidig skaper de noen bilder som man stadig må bla tilbake til. Hør på dette: i skumringa lyser bensinstasjonane / i skumringa runger skulegardane / i skumringa glør snøhaugane / og vi syng med til bilradioen. Det er en fin bok, fin med grus på knærne, fin som tenåringsjenter / med tunge vipper og tunge / plastposer som klirrer våren inn.

FOTO YNGVILD GOTAAS TORVIK

«

FOTO AKAM1K3

50

11/2014

Resultatet er vakkert og brutalt.

GUDS BARN Lars Petter Sveen (f. 1981) Lars Petter Sveen prøver i Guds barn å si noe vesentlig om godt og ondt. Resultatet er vakkert og brutalt. Romanen har med rette blitt kalt ambisiøs, og har allerede rukket å bli utnevnt til «en av årets beste» av diverse kritikere. Handlingen er lagt til «Israel og Palestina på Jesu tid». Vi møter røverbander, Jesus og disiplene, romerske soldater, barnegjenger i Jerusalem. Sveen sammenlignes ikke uten grunn med avdøde Jan Roar Leikvoll. Vold og undertrykkelse preger verdenen som skildres i Guds barn. I åpningskapittelet følger vi en gruppe soldater ute på oppdrag for å drepe førstefødte i Betlehem. Boken er full av karakterer hvis kropper har blitt eller blir ødelagt, lemlestet og misbrukt; kropper dekket av åpne sår, kropper som går i oppløsning. I motsetning til Leikvolls dystopiske scenarioer foregår imidlertid Guds barn i en konkret historisk kontekst. Temaene Sveen skildrer er derimot tidløse, med flere selvbevisste paralleller til samtiden. Menneskets dragning mellom godt og ondt, tro og tvil, blir framstilt i en blanding av allegorisk (lys og mørke) og sanselig (drap eller ikke drap) billedspråk. Skal man gjøre seg sårbar for det verste, eller ikke? I likhet med to andre høstaktuelle forfattere, Carl Frode Tiller og Kjersti A. Skomsvold, tematiserer Sveen det godes (håpets, troens, tillitens, tilgivelsens) eksistensmuligheter i en håpløs verden. Alt blir så mørkt. Kva om lyset ikkje kjem tilbake?


F책 mer ut av byen din med NATT&DAGs byguide p책 mobil. Last ned din essensielle guide til Stavanger i dag!


Ginungagap

LANGÅPENT HVERDAGER 12.- 22. DESEMBER

Kl. 10-24 #oslocity | oslocity.no Velkommen til byens lekreste pakkedisker! Søndag 7., 14. og 21.12 kl. 14-20 · Lørdag 13. og 20.12 kl. 10-21 · Julaften: 10-14 Nyttårsaften: 10-16


LIAM (21) Kunstner – Nakenbading på Tjuvholmen.

ESPEN (24) Barnehageassistent – Emma.

MUSA (20) Studerer utviklingsstudier – Tropesommeren. Være svett på jobb.

SANDRA (22) Kunststudent – Hymen Projects. Det å endelig bare gjøre det man egentlig alltid har hatt lyst til.

SILJA (24) Discofé og kreatør – At feminismen fikk en plass i populærkulturen.

STINE (22) Journaliststudent – Free the nipple! Og at små pupper fortsatt er trendy.

ANDREAS (23) Kjemiker – Nei til OL.

HVA ER DET BESTE SOM HAR SKJEDD I ÅR?

TEKST OG FOTO CATHARINA WERRING OTNES

JONAS (22) Jobber på Acne Studios, designer – At jeg begynte med briller.

SIRI (21) Student AHO – Da jeg grindet en rumener på gata.

HARRIS (32) Kokk – Høsten. Og vinteren, og våren, og sommeren.

EIRIK (22) Tekst-student – Martin Ødegaard sin debut på fotballlandslaget.

SOLVEIG (21) Student, Strykejernet – En spirituell sydentur.

CHARLES VARY (25) Student – At Slowdive turnerte for første gang på 15 år.

LINE (27) NAV – At Paradise Hotel Sverige ble sendt på TV to ganger.

ANDRÉ (26) Kunststudent – At skjegg er blitt mainstream, så det endelig er på vei «ut» igjen.

11/2014

53


Norges eneste ekte rapstjerne. Ifølge ham selv. FOTO CHRISTIAN BELGAUX Hva tenker du om at dama di kaller Kenneth Engebretsen for «Norges eneste ekte rapper»? – Det er jo på en måte jobben hennes. Hun er ute etter de ekte folkene.

6

Og du er tydeligvis ikke en av dem. – Jeg er mer en stjerne. Jeg er Norges eneste ekte rapstjerne. Du har folk som selger mer og sånn, men de har ikke min bakgrunn, de har ikke klærne mine, de har ikke accessoirene mine, utstyret mitt, mine rapferdigheter, intervjuteknikk, flow, katalog, priser, min kommersielle appell … De er ikke meg, da.

1

1 6

Apropos utstyr, så har du jo ligget deg til dette intervjuet. – Jeg har jo det. Utstyret er upåklagelig.

Da du vant NATT&DAG-prisen for Årets Skive i fjor sa du at «all god sex er litt suspekt». Hva er den mest suspekte sexen du har hatt i år? – Det er introduksjonen av Tyrannosaurus Sex. Det er det som har vært den store seksuelle revolusjonen.

«Personlig har jeg mer til overs for groupies enn svette breakere», har du sagt. Hvordan ser den typiske Vaular-groupien ut? Er det mye gamle tanter? – Groupie-målgruppen min er veldig variert. Det er alt fra kulturkjerringer til barn.

6

Er det noen steder i Norge som leverer bra på barnegroupies? Vågå? Bjugn? Alvdal? – Jeg kjenner mest til Hordaland, men kan si at Modalen ikke er særlig bra.

1 1 6

Ikke bra unger? – Nei, de var litt stive.

Blir vel uansett lite groupies nå som du skal gifte deg? – Nei, groupiesene blir jo ikke prøvd ut. Men de finnes for det. Du må ikke alltid fullbyrde.

6

Du kan gå halvveis inn, som Jan Eggum minnet om på Twitter forleden. – Ja, du kan det. Du kan også bare stå og

se på.

1 6

Det tror vi Jan Eggum gjør mye. – Han er The Watcher, som Dr. Dre sier.

«Hva er egentlig en god oppvekst uten sex og rus?» har du uttalt. Hvordan skal du sørge for dette hos din egen sønn? – Vi har internett da, men han ser mest på barnenyheter. Det er vanvittig bra, jeg ser en del på det selv egentlig. De forklarer nyhetene på en grei måte.

6 1 6

Er det mye sexfester i rekkehuset oppe på Hasle? – Nei, det er det ikke. Hva er det minste toalettet du har pult på? – Exodus? (Utested i Bergen, red.anm.)

Du twitrer mye om Nygårdsparken om dagen. Hvorfor bryr du deg så mye om narkisene på andre siden av fjellet? – Fordi ruspolitikken i Norge er grunnleggende umenneskelig og uverdig. Man har en situasjon med problemer man ikke forstår, og så velger man å forby og fordømme og forfølge folk som har disse problemene man ikke forstår. Det er merkelig. Det er vanskelig så klart, men herregud. Har du noen tips til hva Eiler Macody Lund kunne gjort bedre? – Få sprøyterom, møt brukerne der de er, ikke prøv å spre dem utover alle bydelene.

6 54

11/2014

Hvis noen hadde sagt til byrådet i Bergen at de driver med en Oslo-taktikk så ville de ikke gjort det! – Det er som med den saken om hun dama som falt og slo seg. Så var det noen som hjalp henne, også ble vinklingen «dette ville aldri skjedd i Oslo!»

6

Tror du Bergen hadde hatt godt av mer rus, for å døyve mindreverdighetskompleksene? – Nei, jeg tror at … Jo, fuck it, folk kunne gjerne drukket mindre og røyket mer. Jeg tror ikke det er noe farlig.

1

«Drikke litt mindre, røyke litt mer» høres ut som en Admiral P-låt. Er det ikke en Admiral P-låt? – Snakke litt! Mer dialog! Folk må innse at det å forby ting ikke har noen god effekt på mennesker. Det som blir tatt tak i er symptomer på et problem, de går aldri til kjernen av problemet. Folk ruser seg fordi de har noe de ikke greier å ordne opp i. Når det går over styr, så er det ikke fordi folk er undermennesker. Det er bare det at de ikke finner ut av hva de skal gjøre med problemet sitt.

1

Vi hørte om en litt ugrei salviaepisode i Sandviken der du flippet dårlig ut, og sa «hold om meg» minst tre ganger og «ikke ta på meg» minst én gang. Hva skjedde? – Jeg friket helt totalt ut. Jeg trodde at jeg lå og pisset på meg selv eller noe, at jeg ikke taklet å ta disse psykedeliske drugsa. Jeg kom i kontakt med en av mine største frykter: å dumme meg ut foran vennene mine. De synes det var jævlig morsomt da. Så gikk de femten minuttene over, og etter tre dager i hodet mitt så gikk det fint. Men jeg skal aldri gjøre dét igjen. Du lærer.

6

Trenger vi en sånn stemme i Hege Grostad/ psykedelia-debatten? En som kan si «det var ikke noe hyggelig! Jeg hadde det ikke noe kos!» Har du lyst til å ta det ansvaret? – Nei, men man trenger å bli gjort oppmerksom på at alles kropper er forskjellige. Noen som drikker alkohol blir jo helt idioter, mens andre klarer seg fint. Mitt viktigste råd når du tar noe er å ikke tro at det ikke virker, for så ta dobbelt så mye. Vent.

6

Vi har blitt fortalt at du ikke hører på R. Kelly, og at det ikke har noe med musikken hans å gjøre? – Min samvittighet kicker inn. Det er ikke sånn at jeg aktivt motarbeider R. Kelly, jeg har veldig stor respekt for hans kunstneriske virke, men etter å ha lest om alle voldtektssakene og hvordan han systematisk har betalt vitner og familier av ofre, ble det jævlig vanskelig for meg. Det er en stor maskin som jobber mot at han skal bli avslørt som pedofil voldtektsmann. Da blir det veldig vanskelig for meg å høre på musikk som handler om at han er en forfører, når jeg vet at han er en seksuell predator. Det gjør ikke musikken noe dårligere, men det gjør det vanskeligere for meg å komme i den stemningen.

6

Brenner du Hamsun-bøker også? – Jeg har ikke lest Hamsun, eller vet hva galt han har gjort utenom å være nazisympatisør. Men hvor langt gikk det, liksom? Det er en forskjell på å voldta barn og å tenke at Hitler var inne på noe. Da er du bare litt tett, liksom. Hvor mye er forfatterskapet hans linket til meningene og tankesettet hans? Det vesentlige med R. Kelly er jo at musikken er linket så tett opp mot det onde i ham. Jeg hører jo på kjempemange artister som er umoralske, og synes det er veldig spennende.

1

Hvilke artister? A-Laget? – Haha. Ja, for eksempel. Nye A-Laget-demoer. Men det finnes andre artister jeg hører på som har gjort et par fucked up ting, liksom.

6

Men du har jo ikke stereoanlegg hjemme? Det er ikke stereoanlegg på NATT&DAGkontoret heller, hvilket betyr at hverken du eller samboeren din, Malin Kulseth, som er musikkredaktør hos oss, hører på musikk noensinne. Er ikke det litt merkelig?

1

LARS VAULAR – Haha. Jeg vet det. Dette får dere ta på internmøtene. Det er betenkelig at musikkredaktøren bare hører på musikk på Mac. Du foreleste om 2Pac på Blindern her forleden, han er jo også seksualforbryter. Snakket du om det? – Det ble nevnt i en bisetning. Vi vet jo ikke hva som har skjedd, i de fleste gjenfortellinger ble visstnok 2Pac framet, men jeg har ofte tenkt på det: Er dette en kul ting å være i fengsel for? Det er alltid kult å være i fengsel, utenom hvis du voldtar barn.

6

Kan du se for deg en fremtid som akademiker? Når du ikke har flere dinosaurer igjen å rappe om? – Etter jeg holdt forelesningen skrev folk på Twitter sånn «var på forelesning med Lars Vaular. Har ikke hørt musikken hans siden». Det er jo en jævlig kjip tilbakemelding å få.

6

Apropos karriere: Hvor mange ganger har du takket nei til å være Idol-dommer? – Jeg har takket nei til å komme på sånn dommer-audition.

6

Har dommerne også audition?! Hvem dømmer dommerne?! – Han fra første sesong, som ingen har sett siden. Thomas Skjelettski.

6

Når du omsider takker ja til å delta på «Hver gang vi møtes», hvilke andre artister vil du ha med? Vil du rappe Sissel Kyrkjebøs «Kjærlighet», se Jan Eggum gaule «Solbriller på» eller kanskje Stian Blipp kan beatboxe om dinosaurer? Og så må du rappe hans beatboxing! – Jeg vet ikke om jeg er så hypp på det, men Sissel Kyrkjebø er jeg VELDIG hypp på å være på et program med! Og Inger Lise Rypdal. Jeg trives jo best med kvinner.

1

Hva med kvinnelige rappere? Ville du stilt på Hver gang vi møtes med Christine Dancke? – Ja, lett. Jeg elsker Christine Dancke.

6

Hva med KUUK? – Jeg liker ikke musikken, men jeg liker godt kuk fra før av, så … Jeg liker musikkvideoene deres, attituden. Men jeg synes ikke de høres så bra ut, for å være helt ærlig.

1

Hvem er den beste norske kvinnelige rapperen? – En jente fra Bergen som heter … Johanne tror jeg. Hun er den beste rapperen jeg har hørt.

6

Johanne? – Hun var på en Mac på et nachspiel oppi Namsos. Hørte en jævlig fet låt. Jeg tror hun heter Johanne. Driver med hester og sånn.

6

1 6

Dette er ikke troverdig, du vet ikke om noen bra kvinnelige rappere!

Hva tenker du om den «Kollektivet»-parodien? – Det er vanskelig å lage en sketsj som skal ta rapmusikk på kornet når de skal ta noen som tar rapmusikk på kornet på kornet. Det er nesten ikke en parodi. – Det er mer en coverlåt enn en parodi. Jeg synes ikke det er så morsomt, jeg er bare imponert over at de har fått det til å høres så likt ut.

6

Hvor var du da Store P ble Norges beste rapper? – Jeg trykket like! Bestilte noen nye Christian Dior-gensere på eBay …

1 1 6

Kinesiske eBay? Christian DiOOR med to o-er? – Nei, det er ekte shit, mann! Apropos klær på internett, vi fant noen rosa «Tyrannosaurus sex»-tank tops til salgs … – Ja, jeg lurer på om det er en gay ting …

1 6

Det ER en gay ting, på gaytanks.com. – Jeg er interseksuell! Jeg sier «more power to ya»! Kjør på!

Hva har du egentlig gjort i 2014? – Jeg har vært i studio og laget 50–60 sanger … Jeg har ikke tenkt så mye på hva de andre har holdt på med. Jeg tror at hvis du skal bli god i noe må du konsentrere deg om det du gjør. Jeg har en regel: Fra januar til juli tenker jeg på hva jeg skal gjøre, og fra juli konsentrerer jeg meg om å ikke tenke på hva de andre gjør. I løpet av året har jeg fått gjort mitt og ikke brydd meg. Hvem i norsk offentlighet burde lansere seg som hiphopere i 2015? Hvem har nok swagger og er kjapp nok i kjeften? – Det er jo Davy. Davy Dobbel!

1 6 1 6 1

Davy Davy! – Davy x 2! Davy Dubs! Dan Børge Akerø og Danby Choi! Tande P, så klart …

6 1 6 6 6 1

Han er jo rørlegger! – Han gikk på Bergen yrkesskole og koste seg der …

6 1 1

Henger du mye med Gunnar Greve om dagen? Har du prøvd det motivasjonsforedraget hans? Vi har hørt det er JÆVLIG bra! – Haha. Nei, jeg har ikke vært på motivasjonsforedraget til Gunnar Greve.

1 6

Hvem tror du han sier det til? – Seg selv. Det er jo teit hvis han kaller noen andre for Gunnar Greve.

1

Forresten, da han skrev den låta «S rokkar P rokkar E rokkar … », tror du han skrev den for å lære seg selv å stave «Spetakkel»?

Han har navnet klart allerede. – Jeg tror det holder. Knut Borge?

Er han i live? – Men vet du hvem som ville VÆRT en fet rapper? Kurt Nilsen. Han er gangster. Han har godt image, han er en folkekjær artist. Men om du slår av en prat med ham i fem minutter … Han har et vokabular! Han er straight from the streets!

Vi har hørt at Bjørn Eidsvåg ikke gidder henge med Kurt fordi han er så slitsom. – Det blir clash of the titans! Det blir for mye! For mye mat på samme fat! – Store B og Tunge K! Hva om Vågard slår seg sammen med Eidsvåg og de kaller seg Våg & Våg? – Våg &! Vågå!

Over til noe annet, her har du et GREV-olemma: Drikke glasscola i gamle tyskerbunkere på Os sammen med Varg Vikernes eller henge i Fjellveien og tylle innpå Chivas Regal og mimre om hanseatene med Gunnar Greve? – Varg Vikernes any day.

Ikke ennå? Hvis det begynner å gå dårlig … Hva hvis du tar dobbel dose psykedelia igjen og ting begynner å bli litt ræva, da kan du ringe Gunnar Greve og si «hold rundt meg, Gunnar Greve?» – Nei.

Har du prøvd den pizzaovnen han og Sandra Lyng reklamerer for på YouTube? – Nei, jeg har pizzaSTÅL! Det er mye heftigere. Det de driver med er TV-Shop-shit i forhold.

– Ja.


«

Jeg trodde jeg pisset på meg selv eller noe, at jeg ikke taklet å ta disse psykedeliske drugsa.

Rapper fra Åsane i Bergen. Forlovet med NATT&DAGs nett- og musikkredaktør Malin Kulseth. NATT&DAG-leserne kåret 1001 Hjem til Årets Skive 2013. Ga nylig ut singelen «Tyrannosaurus Sex.»

11/2014

55


VELKOMMEN TIL STUDENTTREFFET

UTFORSK ARBEIDSMARKEDET I STAVANGER-REGIONEN !

STED:

FOLKEN

NÅR:

MANDAG 22.12 KL. 1200-1430

CC:

GRATIS INNGANG OG SERVERING

LES MER OG MELD DEG PÅ

STUDENTTREFFET.nO

NATT&DAG, Stavanger, desember 2014  

Årets beste utgave Musikk, film, uteliv, kunst, litteratur, mat, mote, politikk

NATT&DAG, Stavanger, desember 2014  

Årets beste utgave Musikk, film, uteliv, kunst, litteratur, mat, mote, politikk