Page 35

MUSIKK KOMMENTAR

BASIC BITCH Carly Rae Jepsen er popens største basic bitch, og det er derfor hun er så bra.

« TEKST TORGEIR HOLLJEN THON CARLY REA JEPSEN synger om kjærlighet, alltid. For hva annet er det egentlig å synge om? Det har blitt sunget og synges om andre ting, men tenk deg om, hvor mange av favorittsangene dine handler om noe annet enn kjærlighet? Svaret er sannsynligvis: Ikke så mange. I fjor kom Emotion som ingen kjøpte og ganske få hørte på. Men de få var alle musikkanmeldere og kritikere, så derfor ble albumet litt kjent likevel. Og det var jo fortjent, albumet er fantastisk. Carly Rae Jepsen lager sånn pop som du tenker at all popmusikk høres ut som, men som ganske få faktisk lager lenger. Den vanlige popen er den som lages av Drake og Beyoncé (+ noe EDM-greier, men det lever jeg greit med å late som ikke finnes), ikke den som høres ut som tidlig Madonna og Whitney Houston på sitt beste. Carly Rae Jepsens nye utgivelse Emotion Side B er en samling b-sider, låter som ikke passet inn. Det passer bra for en artist som selv ikke passer inn. Hun hører rett og slett ikke hjemme i dagens popmusikkverden – hvor alt defineres utfra det som til enhver tid er rådende.

1

En entusiasme som eksploderer i trynet ditt.

STORE POPARTISTER i 2016 er alle folk som tilbyr seg selv vel så mye som musikken. Dette er et poeng som av og til brukes mot Ariana Grande: Hun er for kjedelig som person til å nå opp på samme nivå som de andre. Men hvis Grande er en grå mus i forhold til Beyoncé, er hun en vakker enhjørning sammenliknet med Carly Rae Jepsen. Hun gjemmer seg ikke bak musikken, det bare virker sånn fordi hun selv ikke er så interessant. På «Store» lyder refrenget bokstavelig talt «I’m just going to the store». Det blir vel ikke så veldig mye mer trivielt enn det. «When my heart breaks, it always feels like the first time», synger Carly triumferende på «First Time», som om det var et muntert budskap. Carly Rae Jepsens musikk er som variasjoner av Robyns «Dancing On My Own». Alt hun gjør sier: Jeg er trist, jeg kan ikke annet enn å danse, og det gjør meg litt glad likevel. Derfor høres låtene glade ut. Kall det gjerne sorgmuntert, men ikke på den melankolske Stevie Nicks-måten: Det er så mye energi i låtene til Jepsen. De er triste, men de har også en entusiasme som eksploderer i trynet ditt. «FIRST TIME» ER tre og et halvt minutt med ren lykke. Den høres ut som om noen har prøvd å lage «Border-

line» av Madonna, «Girls Just Want To Have Fun» av Cyndi Lauper og «I Wanna Dance With Somebody» av Whitney Houston, på nytt, i en og samme låt. Man kan kanskje tenke at det høres slitsomt ut, men det er umulig å motstå. Jepsens sanger har ofte flere refrenger, og ofte er ikke hovedrefrenget det beste en gang. I «Body Language» er refrenget faktisk en nedtur, etter den fantastiske overgangen fra vers til refreng: «I’ve been lonely baby / I’ve been hangin’ on the line» – det egentlige høydepunktet. Carly Rae Jepsen er musikkversjonen av hun mest basic venninna di. Hun du møter på trikken i tights på vei hjem fra SATS, eller på butikken hvor hun handler inn til kyllingtaco med grove lefser. Hun studerer sykepleie eller grunnskolelærer, hun går på HiOA og i helgene er hun på Kulturhuset, hun har pyntet seg, ikke nødvendigvis fordi hun vil se digg ut og få pult, men fordi hun liker å være fin i helgen. Vi liker alle å le litt av henne, men innerst inne vet vi at hun er jordens salt. Hun holder hjulene i gang, hun holder tingene sammen. Carly Rae Jepsen er popmusikkens salt. Hun holder popens hjul i gang, med jevn og solid og dedikert innsats, og godt håndverk. SEPTEMBER 2016

35

NATT&DAG, Oslo, september 2016  
NATT&DAG, Oslo, september 2016