Page 1

OSLO 09 - SEPTEMBER 2013 // BEDRAG

WWW.NATTOGDAG.NO

VI ANMELDER

VALGKAMPEN

FINNES DET INTELLIGENT LIV I SAMFUNNSDEBATTEN? INSTAGRAM:

BEHAGET I UKULTUREN

TO BILAG:

MATHALLEN + KULTUR

Modell: Jakob // Foto: Christian Belgaux // Make-up: Tina Solberg

Natt&Dag - Siden 1988


Bilia Økern presenterer

Ford Focus Electric. Prøvekjør nå!

Ford Focus Electric, automat Nå 299.900,• Bi Xenon-lys • Seter i delskinn, oppvarmede med 6-veis justering foran og elektrisk justering på førerstol • DAB radio • Mørktonet glass • Parkeringssensor bak • Regnsensor med automatisk avblendbart speil • Nøkkelfritt system med start av bilen • Unik frontgrill for Focus Electric • Spoiler bak • 17” aluminiumsfelger • Vinterhjul • 2-sone automatisk klimaanlegg • Sony navigasjon • Ryggekamera • Ford SYNC med nødhjelpsassistanse • Cruise kontroll • Sidespeil; el. justerbare og automatisk innfellbare • 1-trinns automatisk girkasse • ESP med bakkestartassistanse Les mer om Ford Focus Electric på bilia.no. Fra august 2013 kan du prøvekjøre hos Bilia Økern. Klar for bestilling nå!

Alt som gjelder Ford. Og litt til.

Ring oss på telefon 08555 Nå oss døgnet rundt via chat på bilia.no eller facebook.com/bilianorge

Oslo/Akershus: Fornebu, Jessheim, Lillestrøm, Økern Buskerud: Drammen, Gol, Hønefoss Rogaland: Forus


Leasingavtale på Ford Focus Electric Nå 2.799,- inkl. mva Forskuddsleie 40.000,Leieperiode 3 år/45.000 km Kom innom Bilia Økern og prøvekjør!

Forbehold om prisendringer og trykkfeil. Illustrasjonsfoto.


Vi feirer 200 år BLI MED PÅ FESTEN! EDITORS 27/09

HOFFMAESTRO 28/09

BILLETTER KJØPES PÅ WWW.BILLETTSERVICE.NO ELLER I BILLETTLUKA PÅ CHATEAU NEUF.

SE HØSTENS KONSERTOVERSIKT PÅ VÅRE FACEBOOKSIDER! Vi inviterer til storslått jubileumsfeiring 2. oktober kl. 18.13 Underholdning, fest og gratis konserter!


NORGES STØRSTE OKTOBERFEST OKTOBERFEST 4 - 12 OKTOBER - CHATEAU NEUF - DØRENE ÅPNER 15:00

20 ÅRS ALDERSGRENSE 18 MED STUDENTBEVIS 6-8 OKTOBER LADER VI BATTERIENE OG HAR STENGT

RONALD SCHNIPFELGRÜBER TYROLERKAPELLE, DJ STIMMUNG SCHWUNG & KENNY HERZLICH AUS BAYERN, OVER 1500 SITTEPLASSER, VIEL SPAS, ØLFORKLÆR, OKTOBERFESTHATTER, OVER 70 ØLMERKER, STORT ØLTELT, LEDERHOSEN, ØLQUIZ, GEMÜTLICHKEIT, LANGBORD UND DIE FRAULEIN. FACEBOOK.COM/OKTOBBERFESTNEUF


BERGEN - AUGUST 2013

INNHOLD

Sjefredaktør/daglig leder CHRISTIAN FORSBERG forsberg@nattogdag.no

Salg- og markedsjef CHRISTIAN RASMUSSEN christian@nattogdag.no

Redaktør MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN isdahl@nattogdag.no

Markedsavdeling ANDERS BROCHMANN JOHNNY JENSEN ALEKSANDER RIIS MARIUS SOMMERFELDT salg@nattogdag.no

Nettredaktør MALIN KULSETH kulseth@nattogdag.no Fotoredaktør CHRISTIAN BELGAUX belgaux@nattogdag.no Redaksjonssekretær AGNES MAARJA agnes@nattogdag.no Art direction ANDREAS TYLDEN tylden@nattogdag.no Skribenter TORE ANDVIG BENDIK AUNAN PELLE BAMLE BJØRNAR BERGEM TORGEIR BLOK RAGNHILD BROCHMANN MARTE OLEA BORG HANNE CHRISTIANSEN DANBY CHOI ANDREAS FALKENBERG EMIL FINNERUD KARIMA FURUSETH TROND GAUSDAL MARTIN GEDDE-DAHL CHRISTIAN W. GRUNDSETH SIREN LØKAAS GEIR HVIDSTEN SARA HAMMER INGER LISE HAMMERSTRØM RASMUND HUNGNES AKSEL KIELLAND LARS OLE KRISTIANSEN MALIN KULSETH KARSTEN MEINICH JØRGEN NORDENG HÅVARD NYHUS TORA MYKLEBUST OPTUN MATHIAS RØDAHL KAMILLA RØNNESTAD SVEIN STRØMMEN VEGARD SKJERVEIM MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN JOSTEIN WÅLENGEN MARTIN ØSMUNDSET THEA ØSTERBERG Fotografer CHRISTIAN BELGAUX FALCK ØYSTEIN GRUTLE HAARA

Økonomi MARTIN ESPELAND okonomi@nattogdag.no Utgiver NATT&DAG AS Trykk MEDIA NORGE TRYKK OSLO

25

Opplag 69.000 distribusjon@nattogdag.no

MÅNEDENS ANSATTE ........................................................................................................................................................... 12 ITALIA VIL BEDRAS ................................................................................................................................................................. 16 VALGKAMPEN OM TILSTEDEVÆRELSEN ........................................................................................................................ 19 FINNES DET INTELLIGENT LIV I SAMFUNNSDEBATTEN? .......................................................................................... 22 POSITIV MAKT ......................................................................................................................................................................... 25 BEHAGET I UKULTUREN ...................................................................................................................................................... 28 HAIKERENS GUIDE TIL FASHION-GALAKSEN ................................................................................................................. 31 MOTESERIE .............................................................................................................................................................................. 33 UTELIV: BAR, KLUBB OG KONSERT .................................................................................................................................. 54 LITTERATUR: DJEVELENS AVOCADO ............................................................................................................................... 58 KUNSTGUIDE ........................................................................................................................................................................... 62 SCENEKUNSTGUIDE .............................................................................................................................................................. 64 MUSIKK ...................................................................................................................................................................................... 69 FILM ............................................................................................................................................................................................. 75 NATT&DAG MØTER JOHN CHRISTIAN ELDEN ............................................................................................................... 86

REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL Natt&Dag Oslo Strandgata 19 N-0152 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo Telefon: 22 41 94 41 Natt&Dag Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen Natt&Dag Trondheim Postboks 4410 N-7418 Trondheim For tips og presse: film@nattogdag.no musikk@nattogdag.no uteliv@nattogdag.no mote@nattogdag.no kunst@nattogdag.no scenekunst@nattogdag.no restaurant@nattogdag.no litteratur@nattogdag.no

59

WWW.NATTOGDAG.NO

M

1

Ø M E R KE T ILJ

24

Illustrasjon MARTA BRAVO TORD TORPE KRISTOPHER HERNHOLM

NATT&DAG Event JAN CHRISTIAN FORTHUN forthun@nattogdag.no

Trykkeri

01

Redaksjonssjef HÅVARD NYHUS nyhus@nattogdag.no

19

8

28

DETTE HØRTE VI PÅ

0 70

6

9/2013


10% studentrabatt på alle bærbare Mac til 30. september.

TM og © 2013 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes.

Besøk Humac. Din lokale Apple-ekspert. www.humac.no | T 23 40 70 00 | E kundesenter@humac.no | Butikker: Vika • Oslo City • Ullevaal • Ski • Drammen • Strømmen Storsenter


OVERHØRT … GENANSE OG VERDIGHET På Aschehougs hagefest ble en journalist fra et norsk livsstilsmagasin observert twerkende på en motvillig, eldre anerkjent forfatter.

HODERYSTING

Dette rystet vi på hodet av forrige måned.

KJAPPIS En av landets mestselgende krimforfattere ble forført av en purung skribent på hagefesten til Aschehoug. Ifølge kilder tilstede forlot de hagen for en kjappis, for så å fortsette festen. Samme forfatter har ifølge grapevine’en den siste tiden blitt omtalt som «dårlig på å håndtere damene sine». Vi antar det menes dårlig på å holde på damene sine. POWER-GAG En av de kvinnelige topp-advokatene i Norge skal angivelig ha for vane å åpne one-to-one-møter med mannlige kolleger med gag-ball i munnen. For så å ha sex. For deretter å inngå avtaler. Er det dette man kaller ny-nyny-feminisme?

MORGENBLADET 16. august Regjeringsvalg? Men for helvete! Det heter stortingsvalg, for pokker! Stortingsvalg!! Vi stemmer på partier – ikke regjeringsalternativ. Denne stadige blokkdelingen – pushet av media, spinndoktorer, «statsministerkandidater» og logrende rådgivere – ribber den politiske samtalen for nyanser og distinksjoner.

TULLEFRANSER Det ryktes at en motefotograf og hans kongelige side-kick er ivrige på snapchat. En helg i august sendte de ut en rekke snapper av seg selv og en dame med tullebart. NEST BEST Etter å ha forsøkt å få ALaget på kroken i noen år, har Oslo Records gått for det neste beste: tributegruppa Yo-guttene.

erotisk pirrende lingeri & leketøy for alle

Prinsensgate 6 0152 Oslo

Grünersgate 5 0552 Oslo

Åpningstider Sentrum man-fre 11-20 lør-søn 12-18

Åpningstider Grünerløkka man-fre 11-18 lørdag 12-18 www.duoshop.no

8

9/2013

HUMOR-NORGES YOKO ONO En profilert norsk humorist skal angivelig ha uttalt at den stadig mer synlige førstedamen til en profilert tv-humorist og skuespiller er som humor-Norges Yoko Ono. Vi er ikke uenig. SOTITS En populær SoMe-profil ble observert mens hun flashet puppene til en musiker over bordet på et spisested i Oslo sentrum. BROMANCE En hyperaktiv eks-hardcore-bandfrontmann ble observert gående hånd-i-hånd med en Montée-gitarist.

ØSTLENDINGEN 1. september Hege Jensen, andrekandidat på Frps stortingsvalgliste i Hedmark, frykter at nynorsk kan føre til … mer kriminalitet(!). NATT&DAG gratulerer med valgkampens mest … originale analyse. Vi trodde lenge at Anette Trettebergstuen (Ap) skulle stikke av med denne («vanskeligere å komme ut av skapet under en borgerlig regjering»), men konstaterer at den andre hedmarkskandidaten tok henne på oppløpet. Helt riktig, begge kommer fra Hedmark. Hedmark–Røkla 2–0.

STOCKHAUSEN OG SPRITE Den tyske komponisten Karlheinz Stockhausen skal ha vært uvanlig glad i brusen Sprite på sine eldre dager, men sluttet da han fikk vite at det ikke var sunt å innta sukkerdrikken i store mengder. PARADISE TRANSSEKSUELL Ryktene skal ha det til at det ikke bare var homofile menn den transseksuelle Paradise hotell-deltakeren forførte under årets sesong.

MALVIKBLADET 30. august «Det var rundt klokken elleve torsdag formiddag at en sjåfør fra Bolkan Transport fikk bruk for sin kjørerutine. Da svingen ble for krapp måtte sjåføren styre det enorme kjøretøyet inn på avkjøringsfeltet som fører trafikken sørover på E6. Den rutinerte sjåføren visste likevel råd, og mestret svingen ved å rygge de hundre meterne mot rundkjøringen på Sveberg.» Det eneste som mangler i denne saken er en byline. Hvorfor har ingen skrevet under på den? Hvem skal SKUP kontakte nå?


TIDENS ÅND DOMMEDAG & KONSPIRASJON Hjeeeeeeelp!! Massiv NSA-overvåkingen, klimakatastrofe og overbefolkning, begynnelsen på tredjeverdenskrig når USA sender ut de første Tomahawk-rakettene retning Syria! Står vi ovenfor en ny dommedagsbølge? Hysteri eller virkelighet? Kanskje verden i mye større grad faktisk skal forstås som en rekke sammensvergelser og komplotter? Litt paranoia er vel greit nå? Stadig flere, som ikke er Nyhetspeilet-idioter, skuer i hvert fall utover verden med noe mer pessimist-konspiratoriske briller for tiden. Til og med Oxford-professorer sier rett ut: «I think we’re fucked». Så What If I Told You … at beinaplantet-på-jorda-jordnærheten bare er en behagelig illusjon. Ta den RØDE pillen!

1 1

TRANS(E)GRESJON Trodde du de «mørke» skribleriene du sysler med fra den statsstøttede pulten din på HF-fakultetet er transgresjon? Chelsea Mannings forbrytelser var genuint overskridende og har blitt straffet deretter. Vi siterer en artikkel av hen-en Jesse Darling: «Hun knuste fantasien om en hermetisk forseglet nasjonalstat og fikk den amerikanske hæren til å se ut som en liten fitte! Hun viste frem USA sitt imperiale anus til hele verden! Hun forstyrret fantasien om biologisk maskulinitet med det som følger: lojalitet (blind pliktoppfyllelse), virilitet (reproduksjon av det falliske system) og moralsk fortreffelighet (uproblematisk tilslutning til en definert kode for oppførsel).»

2 1

SJABLONGER Ordet «klisjé» er selv blitt klisjé. Nå snakker alle om «sjablonger».

3 1 LOK

I gamle dager artet «lok» seg annerledes enn samtidens utgave. Nå går det ut på å glemme avtaler, være for lenge på nach og ha akutt behov for utsettelse av deadlines en ikke visste man hadde. Det å glemme hva man egentlig har gjort/skal gjøre bør arte seg som en nyutdannet medisinstudents pekefinger om rusmidler, samtidig blir rusens negative konsekvenser lett ufarliggjort og oppsummert i «lok». Og mens bruken av «lok» øker i omfang, gjerne under påskudd av den irriterende eimen av ironisk distanse, øker også takhøyden for at det er en gyldig fraværsgrunn ene og alene.

1 4

ULLERN MANSION En gjeng oslostudenter (tør vi gjette BI?) har kapret en 700 kvm bolig på Ullern. Inspirert av amerikansk fraternity-kultur – pappaguttene har angivelig vært i Miami og gjort «research» på denne spesifikke type «festing» – lager de invite only-fester. Så lukket og eksklusivt er det riktignok ikke, for det legges ut flust med bilder på Instagram-kontoen (en gjennomsnittlig bildetekst lyder beskjedent: «Fraternity-medlem XXX er villaens reder-sønn, modell og damemagnet»), og ikke minst legges det ut trailere for festene på youtube. Festtrailere, dere. Nyrike Norge leverer.

5 1

OVERHØRT

KONKURRANSE

ZIZEK OVERALT Jøje, Morgenbladet har oppdaget Zizek! Nå namedroppes han opptil flere ganger i hver eneste utgave. Vi setter pris på Zizek, men det finnes flere interessante kontinentalfigurer, gjør det ikke? GET A ROOM Trommisen i et profilert bergensband skal angivelig ha kommet i håndgemeng med Kristiansund-bandet med spanskklingende navn. Offentlig oppvask ble tatt på twitter. SNIFF SNUFF Etter Destroyer 666-konserten på Bunker II-festival på Parkteateret fulgte noen ivrige fangirl-blackpackers fra Sør-Europa etter et av bandmedlemmene. Da han kom ut fra toalettet etter å ha gjort sitt ærend sto jentene klare og tryglet om å få snuse på fingrene. Sexy. SUV-TANG En forholdsvis ung frøken snek seg inn i rap-legendenes SUV før avreise til hotellet da gruppa gjestet Øyafestivalen. Konsekvensen var at SUV-en innen svært kort tid fikk hydraulikk. SEXTING Flere kilder i en by på Vestlandet kan rapportere om at en kjent tv-personlighet benytter foredrag ved byens studiested som en anledning til å utfolde seg blant studinene og senere sende metervis med frekke sms.

Fredag den 13. september sparker årets Oslo Gay & Lesbian Film Festival i gang på Cinemateket i Filmens Hus. Etter å ha startet opp som Homofilmklubben i 1990, er dette 8. året på rad at festivalen arrangeres under navnet Skeive Filmer, men formålet er fortsatt det samme: Å by på et stort og variert spekter kort- og langfilmer av, om og med homofile, lesbiske, bifile og transkjønnede fra inn- og utland. Noen av årets store snakkiser er den mye omtalte Harris Glenn Milstead-dokumentaren I Am Divine, James Franco- og Travis Mathews-regisserte Interior. Leather Bar, samt Matt Damon og Michael Douglas’ kritikerroste

innsats i Mitt liv med Liberace, og mye, mye mer. Vi deler ut Skeive Filmer-pass til årets festival, og for å sikre deg et av disse sender du en epost til konkurranse@nattogdag.no med riktig svar på følgende spørsmål: Hvilken rådyktig, amerikansk manusforfatter og skuespillerinne med alt fra American Psycho til The L Word på CV’en satt i festivaljuryen under Skeive Filmer i fjor? Merk e-posten «Skeive Filmer-festivalpass». Få med deg Skeive Filmer alias Oslo Gay & Lesbian Film Festival på Cinemateket fra 13. - 20. september.

CLEARASIL, TAKK! En Øyanatt-booket elektronisk produsent og singer/songwriter har et alvorlig kviseproblem.

TRIBAL-REVIVAL Tribal-tatoveringen har stått opp fra harryhetens gravplass, og omfavnes igjen av trendorienterte mennesker. Samtidig rapporterte en N&D-utsendt korrespondent fra Øyafestivalen om at sleeve er den nye trampstampen. Tatoveringsmotens tyranni holder stand. FRAMSNAKK Apropos amerikanisering: Framsnakk er det nye baksnakk. Jantelov og baksnakk har blant de mest networkings-sensitive i landet blitt byttet ut med udelt positiv omtale, ros og framsnakk.

6 1 7 1

AKSEPT FOR LØGN OG UREGELMESSIGHETER Man skal ikke så veldig mange år tilbake før den generelle holdningen var «Lyver du?! Og så til meg, som passet kattene dine mens du var i Syria! Utenfor hos deg klokka fire i ettermiddag med skarpladde pistoler og tolv skritts avstand! Dette er et spørsmål om ære.» I dag er det mer «Lyver du? Ja, det er jo logisk når jeg tenker etter.» Indignasjonens storhetstid har måttet vike plassen for forståelsens betvingende imperium. Om dette skyldes en generell økning i empatisk kapital eller har mer med sosiopatiske tankemønstre å gjøre, er et åpent spørsmål, men trenden er skrevet i stein: Standardene man måles opp mot er betraktelig lempeligere innstilt enn for bare kort tid siden, og lite tyder på en snarlig innstramming.

8 1

HYPPERE Hyppere – eller: daterapen og de utsiktsløse tenåringers dop – er tilbake i landet, etter at det forsvant fra markedet da det ble innført forbud mot legemiddelet. Det ryktes at de små blå nå importeres fra desperate kriserammede sykehusansatte lenger sør i Europa. Den greske tragedie drypper ned over Norge.

9 1

BOBLERE: «Dock’en a!», sparkesykkel for (forvokste) voksne, det tredje kjønn, Generasjon lydig, Glenn Greenwald, mafiametoder, Miley Cyruskronikker, FOMO, twerking gone mainstreeeeeeam, nøkler som accessoirer, kommunikasjonsbyråer som ikke tar telefonen, overgangsvindu, politimannens facebookside. 10

9/2013

BEDRAG:D En representant for den norske kultureliten, kjent for å være glad i å lage falske profiler på facebook, mistenkes for å ha slått til igjen. Denne gangen er det en «ung jente» som interesserer seg for «porno», «svart åttitallsmusikk» og «overbruker» :Dsmileyen. OM STUDENTERS MORAL Det ryktes at Oslos unge lovende er avhengige av en snill mann som hjelper dem både med kvalifiseringsoppgaver og hjemmeeksamen under eksamensperioden på UiO. Det er slett ikke uvanlig å høre om folk med bachelor i diverse HF-/SV-retninger som ikke har gjort så mye mer enn å delta på fester og fellesforelesninger 14.15 på torsdager. Kan man konkludere med at EXPHIL ikke har hatt ønsket innvirkning på studentenes etikk og moral?

Choice:����������������������������������������������������� 39,Evergreen: ���������������������������������������������� 41,Aurora kafe og bar ................................. 43,Tullins cafe: ������������������������������������������� 44,Fyrhuset Kuba: �������������������������������������� 45,Stargate: ������������������������������������������������� 47,Rock In: ������������������������������������������������� 48,Fuglen: ���������������������������������������������������� 49,The Scotsman: ����������������������������������� * 56,Welhavens Café: ����������������������������������� 58,Den gamle major: ����������������������������� * 58,Fru Hagen: ������������������������������������������ * 58,The Villa: ��������������������������������������������� * 58,Horgans: ������������������������������������������������� 58,Alfreds Hage: ���������������������������������������� 58,Chateau Neuf: ��������������������������������������� 59,Turkish Delight: ��������������������������������� * 62,Hells Kitchen: ���������������������������������������� 62,Schouskjelleren microbryggeri: �������� 62,Tilt: ���������������������������������������������������������� 62,Fisk&Vilt: ������������������������������������������������ 62,Nighthawk Diner: ��������������������������������� 62,Emil og Samuel: �������������������������������� * 62,VU: ����������������������������������������������������������� 62,-

Olympen: ����������������������������������������������� 63,Dattera til Hagen: ������������������������������ * 64,Sawol: �������������������������������������������������� * 64,Internasjonalen: ������������������������������������ 64,Gaasa: ����������������������������������������������������� 66,Bar Vulkan: �������������������������������������������� 66,Café Sør: ������������������������������������������������� 66,Parkteateret: ����������������������������������������� 66,Blå: ���������������������������������������������������������� 66,Revolver: ������������������������������������������������ 66,Mono: ������������������������������������������������������ 68,Bonanza: ������������������������������������������������ 66,Pan: ��������������������������������������������������������� 66,Last Train: ���������������������������������������������� 67,Jaeger: ���������������������������������������������������� 67,Crossroad club: ������������������������������������� 68,Sosialen: ������������������������������������������������� 68,Saras Telt: ������������������������������������������� * 68,Oslo Mekaniske Verksted: ������������������ 69,No.19: ����������������������������������������������������� 72,Skaugum: ����������������������������������������������� 72,Bjørungs: ������������������������������������������������ 72,Latter: �������������������������������������������������� * 74,Jacob Aall: ������������������������������������������ * 78,-

SKJERPINGS #1 I augustutgaven av N&D skrev vi «Kanye West» i et Tidens ånd-punkt, der vi selvsagt siktet til Jay-Z. Begge er riktignok rappere med store ego, men det er ingen grunn til å ikke klare å holde dem adskilt. Flaut. Sorry, K.

SKJERPINGS #2 I vår skrev vi at André R. Kolve, kommunikasjonsrådgiver i Frp, er tamil. Det er feil. Kolve er født i India, men kom til Norge bare noen måneder gammel. Han er adoptert, og vokste opp i Porsgrunn. Feiltagelsen ble klaget inn til PFU. Der ble NATT&DAG frikjent, men vi ønsker å komme Kolve i møte med denne presiseringen.

1

1


241x360.pdf

1

2013-07-04

15:11

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

E G N U R O F G N I R K I INNBO + REISbEaFnkO1.RnoSeller send FORSIKRING Bestill p책 spare e i gang. m m o k 책 r fo 0 0 3 7 til 0


MÅNEDENS MEDARBEIDERE Ny måned, nye tryner. Dette er menneskene som skal g-punkt-stimulere IQ-en din de neste 65 minuttene*. *Gjennomsnittlig tid våre 140.000 lesere bruker på NATT&DAG.

Pelle Bamle (23) startet hos oss som nettskribent, men har siden gjennomgått en litt half-ass selvproletarisering-prosess og kjører nå NATT&DAG-bilen. Tiden han ikke bruker på å irritere seg over band som «gir av seg selv» på scenen eller intervjuer kronprinsparets labradoodle for NATT&DAG, går med til å lage bråkete musikk han ikke tør spille for familien sin. Pelle har for øvrig lang fartstid som barnehageonkel, fortid som lovende langrennsløper og mange studiepoeng som neppe vil bidra særlig til økt BNP i overskuelig fremtid. Claim to fame: Hans første blogginnlegg ble lest opp i en rettssak.

USA! i e g e ll o c å p r Stude

Tina Solberg Torstad (28) er en av Norges beste og mest sjarmerende makeupartister. Oppvokst i kjellerlokalene til Garage mens pappa hadde lydsjekk, via en tenåringsperiode med sterk black metall-interesse der hun ifølge seg selv kledde seg som en BDSM-callgirl fra Litauen, endte denne Bergensjenta opp med å gjøre i karriere i London. Tina har jobbet for alt fra Kanye West til Gorgoroth, magasinene Vice, Nylon, Clash og Pigeons, hun har assistert for designere som Etro og Donna Karan og bidratt i flere norske tv-serier og spillefilmer. Claim-to-fame: trynet i terrassetrappen på fest hjemme hos Till Lindemann fra Rammstein. Heldigvis trådde Tills «farsinstinkt» til, og han plastret skinnleggen til en blødende, halvtraumatisert norsk budeie. Instagram: @tina_sol_

Hanne Christiansen (25) er en Bærumsjente som har levd i Londoneksil de siste fem årene, hvor hun har jobbet for Dazed & Confused, BBC og Vice. En kort tid var hun også redaktør for et ekstremt middelmådig motenettmagasin, men kastet inn håndkleet etter en periode med intens selvransakelse der hun erkjente for seg selv at hun verken har noe særlig teft eller interesse for mote. Siden har hun holdt seg til musikk og kunst. Hanne kom nylig tilbake til Norge for å skrive en slags bok om bærekraftig utvikling - og frilanse for oss, heldiggrisene. Instagram: @hnechr

På college i USA kan du velge mellom mange ulike studieretninger. Vi i Explorius hjelper deg med søknadsprosessen, ordner med tilbud om skoleplasser til flere colleger og ekstra stipend. Du mottar skoletilbud ut i fra dine studieønsker og kvalifikasjoner!

Ta kontakt med oss på tlf: 21 37 75 09 eller se www.explorius.no for mer informasjon Følg oss på Facebook: https://www.facebook.com/explorius.norway

Du kjenner trolig igjen FALCK (31) som en av hovedrolleinnehaverne i Trolljegeren eller som Amanda-nominert regissør. Hos oss bidrar han imidlertid gjennom enmannsprosjektet FALCK. FALCK driver hovedsakelig med fotografi og kuratering, og styres etter ideen om at ærlig er det nye morsom. Estetikken er derfor ærlig og skitten og ikke så veldig morsom. (Instagram-prosjektet hans naa_koser_vi_oss er til gjengjeld hysterisk morsomt (FALCK står også bak kontoen _framme_, som har han sammen med den svenske regissøren Ruben Östlund)). For tiden er FALCK opptatt av «skam» som tematikk og jobber med en dokumentar om arveskam. Tidligere har han delt sin innerste skam med verden i en performance på MoMA PS1 i New York.

Etter en kortvarig N&D-karriere som Norges yngste moteskribent har Jostein Wålengen (21) returnert til blekka han tårevått sverget å aldri jobbe for igjen. Mellom N&D 1.0 og 2.0 har Jostein rukket å blogge, slutte å blogge, fullføre Steinerskole-VGS, figurere i diverse kjønnsnøytrale «kunstprosjekter» og senest åpne klesbutikken NR.9. Den langhårede gutten er lett å avskrive som en ung fashionhomo, men til tross for at Jostein regelmessig gråter til Sissels «Pie Jesu» har han en sterk, faglig tyngde innen mote. Instagram: @butikken_nr9 12

9/2013

Er Bendik Aunan (22) den landslagsspilleren i basket som har etterlatt seg flest snusflekker i Sophus Bugges Balzac-samling? Mange mener det. I alle fall er han Alfred Kubin-entusiasten med mest naturtro Shawn Kemp reversed finger-roll-imitasjoner. Det kan sies at Bendik famler mye i mørke. Litt på grunn av manglende ambisjoner, emosjonell modenhet og virketrang. Mer fordi han rent faktisk tilbringer halve året i stummende mørke som et resultat av demonstrativ døgnrytme og to år uten å skifte lyspærer i studenthybelen sin. SoMe: BendikAunan


michael mcintyre russel howard kevin bridges

ALUNAGEORGE Parkteatret 4. november John olav nilsen & GJenGen

shappi korshandi fredrik lindstrรถm danny bhoy

RockefelleR 8. novembeR

for fullt program og mer informasjon sjekk www.theoslocomedyfestival.com

RoCkEFELLER FREDAG 25.oktobER

Folketeateret 22.10


n e h t l e p m i s r e t e Vi h i d r o F ” n e b b u l K i F i h ” e d n e r e m r a j s r e ”de d t e F g e d r i g m o s a FolK ” e n e g n e p r o F d ly . t g n a l t t i l blir Vi blir av og til spurt om hvorfor vi heter Hi-Fi Klubben. Det korte svaret er at vi selger Hi-Fi og har en kundeklubb med over en halv million medlemmer. Det lange svaret er at vi vet alt om å få stor lyd ut av musikken. Alt. I hele verden. Vi vet alt om teknikken bak, både om den gamle tekno-

New Loud webshop

logien og den som blir hvermannsens stueanlegg neste år. Vi vet at den siste CDen er solgt. Vi vet at du helst vil ha musikken din servert trådløst, og at du når du får det sånn som du vil, så blir du klam i hakket. Vi vet alt. Absolutt alt.

Vil du vite alt om god lyd, besøk hifiklubben.no. Og gjør det… nå! Kom igjen!


SAMFUNN

KULTUR + POLITIKK + INTERVJU + KOMMENTAR

«

Norge er et eksperiment. Eksperimenter kan gå galt. POSITIV MAKT, S.

«

Jeg er en slave. Jeg lever utelukkende for å tilfredsstille forventningene til mennesker jeg beundrer. - BEHAGET I UKULTUREN, S.

«

28

25

«

Er det sånn at skillelinjene i norsk politikk bare er bedrag?

- FINNES DET INTELLIGENT LIV I SAMFUNNSDEBATTEN?, S.

22

Snart onanerer og g-punkt-fingrer Knut Arild Hareide seg selv på Stortinget for å rette fokus mot at onani og g-punkt-fingring på Stortinget er galt. - VALGKAMPEN OM TILSTEDEVÆRELSEN, S.

19

9/2013

15


HVA ER BEDRAG? SILVIO BERLUSCONI (FØDT 29. SEPTEMBER 1936 I MILANO) har vært Italias statsminister i tre perioder, fra 1994 til 1995, fra 2001 til 2006 og fra 2008 til 16. november 2011. Han er også majoritetseier i selskapene Mediaset og A.C. Milan. Berlusconi er den statsministeren som har sittet lengst i etterkrigstidens Italia, og den tredje lengst sittende i hele Italias historie, etter Benito Mussolini og Giovanni Giolitti. Berlusconi er fra 2009 leder for partiet Il Popolo della Libertà. Han ledet tidligere partiet Forza Italia som han grunnla da han gikk inn i politikken i 1993. BOK: Berlusconis Italia. Journalist og idéhistoriker Simen Ekern (f. 1975) har fulgt landet tett siden forretningsmannen Silvio Berlusconi bestemte seg for å bli statsminister på midten av nittitallet. Forfatteren bruker Berlusconis eventyrlige vekst og fall som en rød tråd i sitt reiseportrett av et Italia i forandring. Han intervjuer korrupsjonsog mafiajegere, besøker det myteomspunne Sicilia, snakker med båtflyktninger som blir fisket opp av kystvakta nattestid, og han gir oss et innblikk i den katolske kirkens nye offensiv.

Berlusconis appell har en helt konkret, politisk side som ofte underspilles, sier Simen Ekern. TEKST HÅVARD NYHUS ILLUSTRASJON MARTA BRAVO «Nå blir det borgerkrig». Det uttalte Sandro Bondi, en av veteranene blant Berlusconis støttespillere, da skattedommen mot sjefen var et faktum. I august konkluderte italiensk høyesterett med at Silvio Berlusconi har sneket seg unna skatt i forbindelse med kjøp av rettigheter til amerikanske filmer og tv-serier. På grunn av sin høye alder, har han imidlertid fått frem til 15. oktober til å velge mellom et års samfunnstjeneste og husarrest i Villa Certosa, sin 4500 kvadratmeter store «hytte» ved Costa Smeralda på Sardinia. – Jeg tipper han går for hytte-alternativet, sier Simen Ekern. Han er Europakorrespondent for TV 2, Dagbladet og Morgenbladet, og forfatter at boka Berlusconis Italia (2007). Hytteeksil eller ikke, det er kanskje håp for familien likevel! Datteren Marina regnes blant verdens mektigste kvinner, og driver allerede både Berlusconis investeringsselskap Fininvest og forlaget Mondadori. Du har skrevet at «gjennom henne kan berlusconismen få leve videre», og legger til grunn at hun en dag vil gå inn i politikken som sin far. Hva legger du i berlusconismen? Eller viser du bare til at blodlinjen videreføres? – Berlusconismen er en slags blandingsideologi, en kraftfull miks av liberalisme og karismatisk populisme som krever et par tilleggs-elementer for å gjennomføres: Økonomisk makt og sterk medieinnflytelse. Berlusconismen er bygget opp rundt opphavsmannen selv, som en fortelling om enkeltmenneskets evne til å bygge seg opp på egen hånd, til tross for at både Staten, venstreorienterte motstandere og partiske dommere har forsøkt å stikke kjepper i hjulene. Det er en historie om Silvio Berlusconi, men

1

16

9/2013

det er samtidig en historie mange italienere har kunnet identifisere seg med. Berlusconismen har hele tiden handlet om personen Silvio Berlusconi, men det er mulig å hevde at personfokuseringen har blitt stadig mer markant ettersom de juridiske problemene har blitt vanskeligere å håndtere for ham. Når en person er så viktig i et parti at det virker umulig å få i stand et lederskifte uten at magien forsvinner, kan en arving framstå som perfekt løsning. Partibannerne og -plakatene kan fortsatt ha «BERLUSCONI» skrevet med store bokstaver hvis Marina overtar, og slik ville den karismatiske delen av berlusconismen kunne videreføres, kan man tenke seg. 13. august uttalte hun imidlertid at hun «har ingen intensjoner om å gå inn i politikken». Hvor mye lit er det verdt å sette til et slikt utspill? – Hun virket veldig bestemt, men hvis faren virkelig mener han trenger en arving på plass i partiledelsen, kan det nok tenkes at hun synes det er umulig å si nei. Hun fremstilles som meget lojal, og vet jo godt hvem hun skal takke for ledervervene i næringslivet. Foreløpig er det nok uansett greit å benekte en arveplan, for å opprettholde inntrykket av at Silvio Berlusconi ikke har tenkt å gi seg ennå. Du skriver at forbindelsen mellom «Silvio» og hans tilhengere ikke minner om «det vi vanligvis forbinder med representativt demokrati», men i stedet legemliggjør en slags «mystisk forening», som «om stemmeseddelen var en slags nattverdsoblat». Lunkne lutheranere her i nord rister gjerne bare oppgitt på hodet over slike varmblodige trosbekjennelser. Hva er det vi ikke har skjønt med Berlusconi? Hvorfor har han slik appell – tross alt? – To ting: Berlusconis appell har en helt konkret, politisk side som ofte underspilles. Den henger sammen med «liberalisme»-delen

av berlusconismen. Da han dukket opp i politikken på midten av nittitallet hadde det gamle politiske systemet gått i oppløsning, takket være enorme korrupsjonsavsløringer i de aller fleste partier. Berlusconi var et nytt, friskt alternativ til velgere på høyresiden, eller i sentrum, som var lei av de gamle, men også livredde for en venstreside som var altfor opptatt av statlig styring og kontroll, slik de så det. Berlusconi snakket om «blå frihet», og appellerte til velgerne med en økonomisk retorikk som ikke var så ulik den vi kjenner fra forskjellige høyrebølger i Norge også: Mindre skatter og avgifter. Nei til offentlig sløsing. Statsansatte er sure og misunnelige. Kreative forretningsfolk er kule. Alt dette ligger i bunnen, og må med i analysen, hvis Berlusconi ikke skal ende opp som en uforståelig klovn. Når det er sagt: Persondyrkingen er helt reell, og kanskje mest vanskelig å forstå. I et ideologisk splittet land har han fått en rolle som en slags «landsfader» for halvparten, eller i alle fall en tredjedel av velgerne. Den voldsomme entusiasmen kan virke religiøs, selv om enkelte partitopper foretrekker å sammenlikne den med entusiasmen venstresiden har vist for sine legendariske ledere i Italia. I demonstrasjonene møter man dessuten stadig folk som har fått betalt for å stille opp – en togbillett, en gratis lunsj for å bære en ferdiglaget Berlusconi-plakat. I de tilfellene er Silvio-dyrkingen litt mer jordnær, kan vi si. Hva slags – om noen – positiv arv etterlater Berlusconi seg? – Han har vist hvor langt du kan nå med en nokså skamløs populisme i et vesteuropeisk land i dag, og kan sånn sett bli et fint eksempel som ikke bør følges opp andre steder. Tilhengerne vil mene at han har røsket

«

opp i et stivnet land, gitt folket flere TV-kanaler, mer fargerike programmer, morsommere valgkamper. Det siste må jeg kanskje gi dem rett i, forresten. Hva slags standing har han blant sine kolleger i andre europeiske land? – De politikerne jeg har møtt som har snakket med ham, har ikke vært imponerte. Men han har hatt et godt forhold til flere statsledere – Putin, Bush jr, til en viss grad Aznar i Spania. Og Tony Blair har kost seg på ferie med ham på Sardinia, det så i alle fall sånn ut på bildene. Han har ødelagt for seg selv med vitsene på toppmøter – man er nok avhengig av mer goodwill i utgangspunktet, både fra politikerkollegene og fra den internasjonale pressen, for at det skal fungere å opptre som om han var en rampegutt i en femtitallsfilm. Men det har ofte fungert bedre hjemme. Og det er ingen tvil om at Berlusconi har et betydelig politisk talent. Det er ikke mange som behersker det politiske spillet i Italia bedre enn ham. Det er kanskje bare legenden Giulio Andreotti, som nylig døde, som har vært dyktigere enn Berlusconi på det. Vi har ikke unngått å legge merke til at du kun henviser til ham som «Silvio», når du twitrer om ham på italiensk. Kun for å spare tegn? Eller er det noe med den effekten han har på folk? – Litt for å spare tegn, litt fordi jeg har en gammelmanns-fascinasjon for å finne opp kallenavn med bindestrek og bokstavrim. Og litt fordi tilhengerne ofte kaller ham Silvio. Helgener omtales jo stort sett ved fornavn. Berlusconis Italia: Historier om makt, mafia og motstand (Cappelen) kan skaffes der du kjøper bøker.

Persondyrkingen og den voldsomme entusiasmen kan virke religiøs.


TASTE IS FRESH

TASTE IS KING


20.000 Titler på lager

Kjøp dine lærebøker på haugenbok.no Kjapt, trygt og enkelt.

60

0

980 10 0

LOUD AND CLEAR AS - Foto: iStockphoto

1020 10

1060 108

mb mb 9

* Ingen tillegg - uansett betalingsmåte * Portofritt - på alle ordrer * Rabatt - på mange lærebøker

0

40

DINE STUDENTFORDELER

Norges beste bokhandel 2013

RENTE - OG GEBYRFRIE BETALINGSMÅTER * Betalingsutsettelse - kjøp bøkene nå, utsett betalingen til 21. oktober * Avbetaling - fra kr. 200,– pr. mnd. (ved kjøp over kr. 750,-) * Faktura - 21 dagers betalingsfrist

haugenbok.no - Norges raskeste nettbokhandel haugenbok.no AS - Postboks 175 - 6101 Volda - Telefon 70 07 45 00 - epost@haugenbok.no - www.haugenbok.no


GUIDE

Hvis det er dette som er demokrati, kan vi godt avskaffe hele greia. Her er valgkampens pinligste øyeblikk.

9/2013

19


GUIDE

« TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON TORD TORPE Etter nøye overveielse har vi kommet frem til følgende beslutning: Vi stemmer … Neida, vi gjør ikke det. Ukesvis med frenetisk valgkamp har bare klart å overbevise oss om én ting: at det beste politiske alternativet finnes miiiiilevis utenfor den partipolitiske horisonten. Glem valglokaler og stemmesedler, det holder lenge å reise seg opp, se fortvilet rundt seg og rope «NEI!» det høyeste du makter. Stem i, folkens! Her er valgkampens pinligste øyeblikk:

1

TAXI-JENS «Jeg ville finne ut hva vanlige folk er opptatt av», sa Jens Stoltenberg om videoen hvor han poserte som taxisjåfør for skjult kamera. Selvsagt var det motsatt: Arbeiderpartiet visste at vanlige folk liker teite videoer og betalte et reklamebyrå for å lage en teit video. Virkelig pinlig ble det dog ikke før VG så dette som sin sjanse til å vinne SKUP-pris med kritiske spørsmål som «Burde Stoltenberg brukt en bil med vanlige gir?» og kjempeintervju med revmatiske Hilde som hevder ryggen ble dårligere av statsministerens uvørne bremsing. Den søteste reaksjonen var det imidlertid Frps Bård Hoksrud som sto for: «Jeg føler meg lurt.»

18 1

ERNAS FOLKELIGE MEDIESTRATEGI Bildene av hjemmet til Erna Solberg i Dagbladet Magasinet var åpenbart juks. Ingen har det så skittent. Ingen har så mye vin i taxfree-nett stående synlig i bokhylla. Ingen har beholdt så mye av Bohus modellhjem fra 1997.

17 1

20

9/2013

På stemmejakt tok Rødts Bjørnar Moxnes til orde for mindre hundemøkk i gatene.

FRELSEREN Er det bare oss eller har Per Fugelli lekt litt VEL deilig denne valgkampen? Du er ikke Norges Mandela bare fordi du får Seltzer til å gråte av kreften din, vettu.

16 1

POPULIST-RØDT På stemmejakt tok Rødts Bjørnar Moxnes til orde for mindre hundemøkk i gatene: «Det er greit å ha en by der man slipper å tråkke i hundemøkk. Det tror jeg mange er enige i», spådde Moxnes. Og dermed var revolusjonen i gang.

15 1

DEN KRISTNE KVIKKAS Knut Arild Hareide overrasket med en humoroffensiv i sin første partilederdebatt. Hareide smalt inn vittige one-linere som om han gikk for komiprisen, mens han pøste på med selvironi skreddersydd for de empatiske sjelene som er KrFs potensielle velgere. MEN, la oss nå for Guds skyld ikke la hans presise levering overskygge at han garantert egentlig er en døll moralist, og heller se for oss hvor intenst han har stått foran speilet og øvd seg på å virke spontan mens et gigantisk ensemble av tekstforfattere peprer han med hundrevis av forskjellige scenarier.

14 1

BRUNOST-BOMBEN I starten av august detonerte SP sin nøye planlagte valgkamp-bombe: «Brunosten blir to kroner dyrere med Høyre!». Uttalelsen vil bli stående som et skoleeksempel hva gjelder vanskelighetsgrad på valget mellom latter og gråt som reaksjonsform. Vi bor tross alt i et land der et eventuelt regjeringsskifte vil ha verdenshistorisk lite å si for brunostindeksen.

13 1

NRK YO! Nok en gang ble vi smertefullt klar over at NRK P3 tar sitt ungdomsmandat på alvor: Til lyden av «Step up your game motherfucker!» og ellevill dubstep, samlet Leo Ajkic ungdomspolitikere til «battle» foran regjeringskvartalet i P3-serien «Leo tar valget». At det kun var ungdomspolitikere som snakkerappet (tenk: verdens dårligste poetry slam), gjorde selvfølgelig konseptet gørrkjedelig, og umuliggjorde dessuten vårt drømmescenario: Nils m/ Skils som ny statsminister. Det eneste som manglet var et dommerpanel bestående av desillusjonerte vestkantgangstere som påpekte at det var en «crazy ass battle» og at det var «jævli fønny det med olje».

12 1

SPETALENS ANGREP PÅ SMÅPARTIENE «De er dessverre en hemsko for enkeltmennesket i Norge», sa Øystein Stray Spetalen, uten å legge særlig skjul på at det er han selv som er enkeltmennesket i Norge.

11 1

SINDRES KONSPIRASJONSTEORI Ernas mann – som for øvrig heter Sindre Finnes, et helt fantastisk navn på en beskjeden, lavmælt mann som er dømt til å leve i skyggen av sin kone – beskyldte NRK for å ha en «bevisst strategi for å sverte Høyre». På spørsmål om hvem som planlegger dette svarte han «Jeg vet hvem som sitter og koker sammen slikt. Det tror jeg alle vet, så det slipper jeg å si.» Sukk, Sindre … Vi vet nok at du bare vil stikke hodet frem for å si «Hei, Sindre finnes».

10 1

MILJØPARTIET DE KLIN GÆRNE Miljøpartiet ropte høylytt om å bli tatt på alvor under hele valgkampen, og ble til slutt bønnhørt da de så ut til å komme over sperregrensen. Det nyervervede søkelyset avslørte imidlertid at partiets distriktspolitikere er som alle andre partiers distriktspolitikere, altså genetisk disponert til å uttale seg idiotisk på facebook: Førstekandidat i Oppland, Ola Tellesbø, skrev at Norge og Sverige må inn i Syria-krigen, på Assads side(!), etterfulgt av valgkampens latterligste leggermeg-flat-uttalelse: «Når jeg sier Assad er fornuftig, mener jeg måten han opptrer på når han er på fjernsyn. Det er vanskelig for meg å si at han er en despot». Uten sammenligning forøvrig kan det derimot spekuleres i om en annen MDG-listetopp, Øyvind Solum, er en despot i New age-Norge. Han er nemlig leder for Alternativt Nettverk, redaktør for bladet Visjon, drivkraften bak Alternativmessa, og fikk i løpet av valgkampen mye kritikk fordi han ser engler ofte.

9 1

CARL IVARS INTERMEZZO Saksøkte staten og konkurrerte mot kona i Skal vi danse. Ferdig arbeid! Nå blir det Nobel-komité på’n far!

8 1

#MINSTEMME «Halvparten av alle under 30 stemmer ikke ved valg», sukket Aftenposten oppgitt. Heldigvis visste Tanta råd: Alliert med 24 større og mindre papiraviser arrangerte de «dugnad» (strengt tatt er de vel på jobb?) for å få ungdom til å gjøre sin borgerplikt. For hvem er vel bedre til å nå ungdommen enn en bransje som står i fare for opphøre å eksistere nettopp fordi den ikke klarer å

7 1


GUIDE

«

Liggende i baris på stuegulvet til narkomane Christer fortalte Per Sandberg at han ikke aner hvordan narkotikapolitikken egentlig bør føres.

nå ungdommen? Argumentene er kjente: Hvis du ikke stemmer «står du utenfor demokratiet» (hæ?) og «kan ikke klage» (det kan man åpenbart). «Det viktigste er ikke hva du stemmer» (det er selvsagt det eneste viktige) og nettopp «din stemme kan påvirke fremtiden» (det kan den ikke). Eller for å si det med Erik&Kriss, som Budstikka hyret som politiske kommentatorer i anledning kampanjen: Dersom ikke alle stemmer, kan det «fort bli veldig urettferdige valgresultater» (feil igjen, Jølsrud!). «Det viktigste er hva vi får til å rulle i sosiale medier», forklarte Aftenposten-redaktør Hilde Haugsgjerd. Og etter to uker med historisk omfattende bruk av spalteplass var resultatet klart: Litt over to tusen likes på facebook. Femtiåtte tusen færre enn Åndenes Makt. KRFUS AVKLEDNING MOT AVKLEDNING KrfUs demonstrasjon mot kroppspress på Karl Johan, der ungdomspolitikere gikk lettkledde for å rette fokus mot at det er for mye lettkleddhet i dagens samfunn, må være ett av de aller mest desperate stuntene noensinne. Sannsynligheten later nå til å være svært stor for at Knut Arild Hareide snart onanerer og g-punkt-fingrer seg selv på Stortinget for å rette fokus mot at onaniog g-punkt-fingring på Stortinget er galt.

6 1

BALLROM-DUELLEN OM ASYLBARNA Per Sandberg og Audun Lysbakken gravde seg ned i Redd Barnas ballbinge for å diskutere asylbarn. Det tok litt tid før debatten kom i gang: «Ta en blå», sa Sandberg før han kastet en blå ball på Lysbakken, som forsvarte seg med en rød – eller egentlig rosa, fortalte Dagbladet. Smakløst? Nei, dette er «habermasiansk diskursetikk på sitt beste», uttalte Nathan om påfunnet.

5 1

PRØV MITT LIV For å få minst mulig faktisk politisk (AKA gørrkjedelig) innhold i valgkampdekningen, stilte TV 2 opp med den tårevåte realityserien Prøv mitt liv, hvor vi fulgte seks profilerte politikere mens de bodde hjemme hos vanskeligstilte velgere. PR-rådgiverne kjempet sannsynligvis sin livs kamp med å få overtalt sine arbeidsgivere til å stille opp på denne gavepakken av en mulighet midt i valgkampen: En sosialhardpornografisk serie der triste skjebner er castet for at politikere skal kunne stå ved siden av dem og vise sin fabelaktige menneskelighet, samtidig som ytterligere stemmer kan sankes i vilt patosbefengte close up-intervjuer. Wow, Knut Storberget FORSTÅR at livet med en multihandikappet datter er tøft og krevende. Jøss, tenkte vi, og fikk en intens trang til å stemme Ap. Men Skei Grande var jo VELDIG snill mot barna på asylmottaket også, da? Per Sandberg gjorde også inntrykk, selvsagt: Liggende i baris på stuegulvet til narkomane Christer fortalte han at han ikke aner hvordan narkotikapolitikken egentlig bør føres. Et av valgkampens ærligste øyeblikk.

4 1

JONAS ALASKA PÅ DEBATTEN NRK avsluttet sin første partilederdebatt med å avbryte Liv Signe Navarsete for å la Jonas Alaska synge en spesialskrevet låt om hvordan han vil at bestefaren skal komme og redde ham fra «de gale rottene som sitter oppe hele natten» og skriver i kommentarfeltene på Internett. Det mest usympatiske øyeblikket på norsk tv siden Victoria og Stian sendte Karoline ut fra Paradise i 2010.

3 1

NORSKE VERDIER I et desperat utslag av berettiget eksistensiell angst (AKA krampetrekning) bestemte SV seg for å vise at de har «glimt i øyet». «La oss snakke om norske verdier!», lød det gøyale slagordet. «Fremskrittspartiet har forsøkt å ta monopol på å representere norske verdier», forklarte Audun Lysbakken. For å rette opp skjevheten og provosere høyresiden til verdidebatt, klinte SV til med særnorske fenomener som «demokrati», «felleskap» og «å tro på vitenskapelig metode». Og det stoppet ikke der: Vi fikk se partilederen avfotografert i L97stil med både bunad OG kebab – milde multikulti! – OG en tilfeldig mørkhudet lokalpolitiker surret inn i bunad under teksten «Per Sandberg kom og få en innvandrerklem». «Jeg tror folk synes det er bra at politikere ikke tar seg selv for høytidelig», sa Lysbakken selvhøytidelig, og fikk smake sin egen medisin da Per Sandberg tok utfordringen på strak arm og sendte VG et bilde av seg selv iført imamdrakt, omkranset av kjærlige innvandrere og med nevene fulle av kebab. FrP – SV: 1-0.

2 1

TV2S VALGSTUDIO Kanskje det mest sirkusaktige av alle politiske programmer som har gått på norsk TV noensinne. Sendingene, som med sine knappe tjue minutter er altfor korte i utgangspunktet, blir fylt opp til det langt over sprekkeferdige. Studioet er en speedfreak av en fornøyelsespark hvor man blir slengt frem og tilbake mellom rom i ekstrem hastighet, SMACK inn i duell mellom Erna og Jens, POOOW inn til ekspertene Jan-Erik Larsen, Tor Mikkel Wara og Kristin Clemet som knapt får sagt et ord før … AYYYAKK ut til den helsprøe realityserien Valgcamp der Per Sandberg står og snekrer

1 1

mens en uprofilert Ap-dame vasker underlivet i havet, TOPPHHH hjem til Audun Lysbakken der SV liksom har krisemøte, KAPANG der står en fyr midt i Akerselva og snakker om arkaiske forskjeller mellom øst- og vestkanten i Oslo, og VIPS Arild Riise snakker om instagram mens han smiler oppgitt vel vitende om at de ikke fikk til noe konstruktivt denne dagen heller. Alt foregår i et så høyt tempo at politikerne er nødt til å skrike i munnen på hverandre for i det hele tatt få å kommet med ett eneste argument før seerne får Heikki Holmås skytende med pil-og-bue på en plastulv slengt i fjeset. GODT VALG!

BOBLERE: Hey Girl Audun Lysbakken, Erna Solberg på Moods Of Norway-visning, insta-valgkampen, at Hallgeir Langeland fremdeles er i live, at 61% IKKE vet hvem Audun Lysbakken er, at DBs John Olav Egeland gikk så tom for ord at han skrev at det er «vennlighet i dådyrøynene» til Knut Arild Hareide, Matrix-brillene til Jens, Gunnar Aamodt (listetoppen for Kristent Samlingsparti i Østfold) sitt NRK-intervju, Anette «Det blir vanskeligere å komme ut av skapet i en Høyre-regjering!» Trettebergstuen, Kjell Elvis som De Kristne-politiker.

9/2013

21


DIALOGMØTE

NATT&DAG samlet landets meningselite til dialogmøte på Tjuvholmen. Her er referatet. TEKST REDAKSJONEN

dårlig menneskesyn og hater innvandrere. DAGBLADET 13. AUGUST 2013

OSLO, 21. AUGUST 2013: En broket forsamling journalister, politikere og kjendiser snakker i munnen på hverandre i den kitsch-tunge foajeen på kunst- og designhotellet The Thief. I forkant har NATT&DAG tapetsert bybildet med ark med avrivbar kontaktinformasjon og teksten: «Sliter DU i deliberative demokratidiskusjoner?». Oppmøtet er formidabelt. Med unntak av et par-tre kommentatorer i pappaperm, er hele Norges makt- og meningselite på plass. Hei, og velkommen til NATT&DAGs samtaleterapi for synsere. Dagens tema er bedrag. Hva er det største bedraget i Norge?

6

1

Ja, ordet går til den poutende marxisten på første rad.

Han sukker fornøyd.

1 6

Hold kjeft, Per. Ingen vil kneble deg.

6

Ja, Hanna Marcussen fra Miljøpartiet?

Hanna Marcussen: Alt reduseres til blokkpolitikk! Du er enten rød eller blå. Men hvis det er en fremtid, vil den være grønn. NRK 13. AUGUST 2013

Du er en av landets mest kjente politikere, nestleder for et av landets største partier. Alle er enige i at det er viktig at du deltar i debatten. Christian Tybring-Gjedde: For mange innvandrere fører til boligpress i Oslo! NRK 10. AUGUST 2013

SSB: Høh? Nikolai Astrup: Det er forskjell på en analfabet fra Somalia og en ingeniør fra Spania. DAGBLADET 15. JULI 2013

Per Sandberg løfter en mørkhudet ungdomspolitiker foran seg som et skjold.

6 1

Nå er vi inne på noe! Er det sånn at skillelinjene i norsk politikk bare er bedrag?

Er forskjellene mellom Jens og Erna bare marginale økonomiske teknikaliteter som betyr nada sammenlignet med spørsmålene de begge tier om? Sigbjørn Johnsen: Neida! Ta for eksempel formueskatten: Det blir vanskelig å fjerne den uten å gjøre de rikeste til nullskatteytere. Det er jeg imot! DAGENS NÆRINGSLIV 20. AUGUST 2013

Audun Lysbakken: Det store bedraget er at vi ignorerer klimakatastrofen! Det er en stor skam hvis vi i Norge skal holde en valgkamp uten å nevne det viktigste spørsmålet i vår tid!

6

Stille! Dette er jo bare sjablonger. Kanskje representantene fra media kan bidra med litt dybde i debatten.

VG 15. AUGUST 2013

1 6

Morgenbladet rekker opp hånden.

Erna Solberg forlater lokalet. Petter Stordalen firer seg ned fra en vinsj i taket.

Ja, VG?

BERGENS TIDENDE 12. AUGUST 2013

Trygve Slagsvold Veum: Ja! Vi må huske hva som er viktig: En brunost som i dag koster 22 kroner, vil koste 24 kroner hvis Høyre får styre landet. NTB 12. AUGUST 2013

Uroligheter ved Aftenposten-bordet stjeler oppmerksomheten. Debattredaktør Knut Olav Åmås fniser og klarer ikke å sitte stille.

6

Ja, Åmås?

Knut Olav Åmås: Ehm, dehehe var ingenting.

1

Er du sikker på det, Knut Olav? Du ser mistenkelig høy og ustø ut i den frakken der.

Knut Olav Åmås: Ingenting å se he … Frakken glir opp og avslører at Åmås sitter på skuldrene til Fjordman.

6 1

Herregud, Knut Olav!

Selv til deg å være er dette et rekordpatetisk forsøk på bringe høyreekstreme inn i varmen.

Åmås: Det er sånn ytringsfrihet ser ut i praksis! I forsøket på å klatre ned fra Fjordman, har han nå havnet opp-ned i en slags stående 69. Eivind Trædal: Ooooog DER klarte vi å pjatte bort klimaet. TWITTER 12. AUGUST 2013

SVs Snorre Valen, som tilfeldigvis står med gaffateip og strips i hendene, går straks i gang med å kneble Fjordman, som allerede er anholdt av Anne Holt. Per Sandberg kommer subbende over gulvet med hendene hengende foran seg som en nylig dømt kriminell. Per Sandberg: Ja, da skal dere vel kneble meg også, jeg som jo faktisk sier det jeg mener og står for det. Journalister og politiske motstandere har holdt på i mer enn 30 år å påstå at Fremskrittspartiet er fremmedfiendtlige, har 22

9/2013

Og VI er imot den jævla Snusmumrikken-hatten din.

VG: Ane Dahl Torp gleder seg sinnssykt til å ta på kroppen til Aksel!

Greit, Morgenbladet. Men nåde dere om dette handler om hvorfor Jon Elster ikke er invitert i bursdagen til Rune Slagstad.

Men er det virkelig sånn at de rikeste vil bli nullskatteytere, Erna?

Æh! Formue-beskatt den mannen!

1

1

Morgenbladet: Ok, det var ingenting.

Stordalen: WHOOP WHOOP! Er det noen cowboy-pimper og indianer-hoes her?!

1

Kaller dere dette samfunnsdebatt!? Det er jo bare rot!

Salen faller til ro. Gudmund Hernes kniper igjen øynene, holder seg for ørene og laller videre om Reform 94s fortreffelighet. Kristin Clemet svarer tilsvarende høyrøstet at kunnskapsløftet er den mest forskningsbaserte reformen noensinne CLEMET.BLOGG.NO 13. AUGUST 2013. (Det vil si: Hun har hvisket dette uavbrutt de siste åtte årene, men hever nå stemmen). Instrumentet på veggen som måler debattens underholdningsverdi viser nå en norgeshistorisk bunnotering. Det lykkes å bestikke begge med iPader de kan tweete forskningsartikler fra.

1 6

Zzzz

6

1

Kjapp deg, Madcon går på om ti!

Eivind Trædal: Formueskatt er en tullesak. Hvor i helvete er klimasaken? TWITTER 12. AUGUST 2013

Fabian Stang: Hehe, er det dette som er alvorsgenerasjonen? Han smiler tåpelig mens han umotivert drar frem lommeboken og gir sidemann Christian Ringnes tusen kroner. Erling Fossen: Jeg vedder en sjampis i Cannes på at pappapermen uansett ikke vil bli avskaffet. TWITTER 2. AUGUST 2013

Våkn opp! Og tilbake til saken: Det er vel mange her som mener at de rødgrønne har vridd seg unna klimaproblemet i åtte år nå? Vil en borgerlig regjering gjøre noe annerledes?

«

Nei. Cowboy og indianer/pimp n’ hoe-festen blir – som hver tirsdag – avviklet på takterrassen. Investér i en plantegning av eget hotell a, skrulla!

1

Deal!

6

Vi må videre. Ja, dere med bunad i hjørnet der?

Lysbakken: Byturen er ikke den samme uten mangfold! NORSKEVERDIER.ORG. Det største bedraget i samfunnet er at et av landets største partier får folk til å tro at det ikke er mulig å kombinere kebab og bunad! Olivia Salles: Etter åtte år med SV i regjering finner jeg fortsatt ikke sharia-paragrafen! NORSKEVERDIER.ORG

Snorre Valen: Hvor blir det av snikislamiseringen, Siv?! NORSKEVERDIER.ORG

En overivrig Heikki Holmås former ordene «tre, to, én» med leppene. Hele SV-bordet: PER SANDBERG, KOM Å FÅ EN INNVANDRERKLEM!! NORSKEVERDIER.ORG

Dette er imidlertid ikke første gang Sandberg er i debatt med SV. Iført imamdrakt stikker han smilende hodet opp fra en hurtig sammenrasket haug innvandrere. Sandberg: Gratis kebab til alle! On me! Jeg kan dessverre ikke spise selv, jeg bor 50 meter fra Bislett Kebab og har i perioder forspist meg så kraftig på det at det er helt slutt. Dessverre. VG 30 JULI 2013

En mann med løsbart og servitørkostyme entrer lokalet. Ingen, ikke engang den blinde senterpartipolitikeren Per Inge Bjerknes, unnlater å få med seg at vedkommende er Jens Stoltenberg. Han begynner å dele ut kebab til forsamlingen. Grete Knutsen: Hei, Jens! Jens! Under barten blir ansiktet til Stoltenberg sjarmerende naivt. Så søler han dressing over hele joggebuksa til Jan Bøhler. Grete Knutsen: Du er unnvikende, Jens! BASKETAK 2013

Thorbjørn Berntsen: Hold kjeft, Grete!

VG 13. AUGUST 2013

1

Nå må du slutte å gjemme deg, Jens!

Jens Stoltenberg: Håhå, avslørt! Det er jeg som er «grande papa» i Norge! «TAXI-JENS» YOUTUBE 11. AUGUST

Jonas Alaska entrer rommet til voldsom og ukritisk jubel fra samtlige debattanter.

1

Men i faen! Ha deg vekk! GÅ!

NRK: Han er med oss! Alle protester drukner i unison trampeklapp. Løpende ut døren hører NATT&DAGs referent en strøm intetsigende ord fremført unødvendig raskt med irriterende stemmer. Alt ved det vante, med andre ord.

Iført imamdrakt stikker Per Sandberg smilende hodet opp fra en hurtig sammenrasket haug innvandrere.


DIALOGMØTE

«

Jens Stoltenberg: Håhå, avslørt! Det er jeg som er «grande papa» i Norge!

9/2013

23


Hvordan kan et av verdens rikeste og fredeligste land ha nesten like undertrykkende normer som Pakistan? TEKST ANDREAS FALKENBERG FOTO CHRISTIAN BELGAUX SOSIALE NORMER ER uskrevne regler for korrekt oppførsel. En undersøkelse som ble publisert i tidsskriftet Science i 2011, Differences Between Tight and Loose Cultures: A 33-Nation Study viser at de sosiale normene som styrer det norske samfunnet er blant verdens aller strengeste. Andre land med tilsvarende dogmatiske normer er India, Malaysia og Pakistan – land som Norge ikke akkurat er vant til å sammenligne seg med. Ifølge forskningen blir borgerne i disse samfunnene utsatt for den strengeste sanksjoneringen og sosiale stigmatiseringen dersom de skulle finne på å bryte landets rigide («tight») normer.

1

24

9/2013

For å unngå stigmatisering blir individenes psykologiske prosesser derfor, «på en naturlig måte» skriver forskerne, det vil si instinktivt, samstemt med det kulturelle systemets krav til opptreden i ulike situasjoner. Det viser seg i alt fra streng håndhevelse av korrekt oppførsel i banale hverdagssituasjoner, som at det i normrigide land som Norge er «helt uhørt» å flørte i en begravelse, til at innbyggerne aldri utfordrer landets institusjoner med eksempelvis demonstrasjon, boikott eller streik. INDIVIDER I NORMRIGIDE land opplever at deres atferdsmessige alternativer er begrensede, at deres handlinger er gjenstand for vurdering, samt at det er potensiell straff knyttet til disse vurderingene. Enkeltpersoner i land med rigide normer vil derfor ha sosialpsykologiske self-guides (retningslinjer for selvrepresentasjon)

fokusert på forebygging. De vil være mer forsiktige (opptatt av å unngå feil), pliktoppfyllende (opptatt av å oppføre seg riktig), ha høy grad av impulskontroll og et sterkt behov for struktur. All annerledeshet, alle radikale forskjeller, oppleves i denne selvrepresentasjonen som benektelse av det som er likt. Det som ikke er normen er a-normalt. Utsynet på verden snevres inn. At Norge ender nesten på topp i denne rangeringen er mildt sagt snodig. På papiret fremstår nemlig alt ved normrigide land som negativt. Opphavet til strenge normer er ifølge studien en form for krise. En økologisk eller menneskeskapt sosial trussel øker behovet for strenge normer og straff av avvikende atferd for å sikre sosial orden. Normrigide nasjoner er ofte autokratier (all makt samlet på én hånd) som undertrykker dissens. De praktiserer ofte dødsstraff.

«

De har sjelden fri presse og er for det meste tungt religiøse, noe som forsterker tilslutningen til moralske konvensjoner og regler. I normrigide land er det også mer luftforurensing, samt mindre tilgang på rent vann og kommunikasjonsteknologi. Altså ikke helt treffende for Norge. Når de sosiale normene i et av verdens beste samfunn er nesten like dominante som i Pakistan (159. plass på årets pressefrihetsindeks, blant mye annet grums) står vi ovenfor et paradoks. Og når vi umiddelbart føler at dette «umulig kan stemme!», er det grunn til å tenke at det nettopp er de nevnte normene som virker i oss. Husk at det ikke er noe i veien for å tenke at de norske normene er «snille», mens de pakistanske er «slemme». Undersøkelsen sier ingenting om normenes innhold, de er bare tilsvarende dogmatiske.

Norge er et eksperiment. Et særtilfelle.


FUNNENE AVSLØRER Norge som et unikum. Det er jo noe vi uansett liker å tenke og her får vi det altså bevist. Men mer presist så er Norge et eksperiment. Et særtilfelle. Uansett hvor fremragende, så er det et tiltak med uvisst resultat, siden det ikke kan sammenlignes med noe annet. I et eksperiment er det helt uventede et mulig utfall. Eksperimenter kan også gå galt. Det at undersøkelsen er den første av sitt slag kan brukes som en innvending mot funnene og metodologien, selv om Science er et respektert tidsskrift. Men like mye kan man tenke, som forskerne også skriver, at studiet av normer er en hittil ukjent måte å forstå makt og undertrykkelse på. Det vil si, å tenke makt og undertrykkelse via normer er på ingen måte nytt. Den franske filosofen Michel Foucaults kanskje mest innflytelsesrike verk, Overvåkning og straff (1975), handler nettopp om den historiske overgangen fra samfunn der Loven hersker og holder styr, til samfunnsformer der normene rår. Science-undersøkelsen er det første vitenskapelige arbeidet som legger håndfast empiri til grunn for slike teoretiske spekulasjoner. Der Loven etablerer tydelige distinksjoner mellom rett og galt, og ekskluderer, i så forstand definerer negativt, det som er utenfor loven (det ligger i ordet: Out-laws), må normenes virkemåte forstås diametralt

annerledes. Normene eksisterer kun hvis de oppfyller oppgavene sine med hensyn til det kulturelle systemets krav. De finnes bare om de positivt fungerer. Med normer går vi fra en makt som dømmer, forviser og utstøter, til en positiv makt som konstruerer, produserer og inkluderer. Borgernes psykologiske prosesser harmonerer med normene fordi normene er den allmenne ekvivalens. Det er behagelig å leve innenfor det normene tillater, men man lever på deres nåde. Normene fungerer som eksistensielle proteser. I NORGE OG PAKISTAN er denne makten unormalt mektig. I tilfellet Pakistan er normene så strenge fordi de springer ut av en nødvendighet: menneskelig overlevelse. Å slippe fra noe med livet i behold er et så altoverskyggende psykologisk mål, at de sosiale normene som oppstår for å støtte opp om denne etterstrebelsen, blir tilsvarende dominerende. Slik forklarer forskerne rigide normer. I tilfellet Norge er normene nesten like dominante som de pakistanske. Men målet er jo noe helt annet enn at borgerne skal slippe fra de daglige sysler i live. Allikevel har dette endepunktet som vi strever etter, en like kommanderende tiltrekningskraft i vårt samfunn som liv og død har i en av verdens fallerte stater. Kanskje det er grunn til å tenke at det norske målet i så forstand er det stikk mot-

«

Når vi umiddelbart føler at dette «umulig kan stemme!» er det nettopp normene som virker i oss. satte av overlevelse, forstått som noe veldig kroppslig og konkret. Gud oppfattes gjerne som utenfor eller «over» den sansbare verden, men de fleste av oss har vel sluttet å tro på et overmenneskelig vesen. Derimot er det fristende å spørre seg om vi noen gang har tenkt over hva det vil si å «perfeksjonere» et samfunn? Ideen om det perfekte innehar nok, som få andre, den samme tiltrekningskraften som «primitiv» overlevelse. DET HAR BLITT skrevet påfallende lite om hvorfor en av verdenshistoriens mest ekstreme musikkformer oppstod i Norge. Og når vi bruker ordet «ekstrem» om black metal, så mener vi ekstremt nihilistisk, hvis nihilisme forstås som negering av moral og normer. Den amerikanske dokumentaren om den norske black metal-scenen, Until the Light Takes Us, satte seg fore å besvare dette spørsmålet: Hvorfor akkurat i Norge? «Between interviews, it illustrates the Norwegian context – cold and dark, liberal but ultra-conformist», skrev New York Times-journalist Mike Hale i sin anmeldelse. Det kan være at

han har rett, og at det er en sammenheng mellom det ene ytterpunktet, spesielt undertrykkende normer, og det andre, ekstremt nihilistisk opposisjon. Vi kunne enkelt sagt at så dominante normer gjør oss blinde. Det ville vært helt i tråd med undersøkelsens funn. Sånn sett kunne man kanskje forutsett Morgenbladets forside om at 22. juli-forskningen har feilet. Det kan også forklare hvorfor nettopp Science-undersøkelsen ble forbigått i stillhet. I et så tungt normstyrt land som Norge jobber til enhver tid massive krefter, i alle samfunnslag, med å normalisere situasjonen. Finjustering av maskineriet (perfeksjonere politiet, perfeksjonere byråkratiet osv.) er ikke kompatibelt med det å forstå. Mer presist kan det være fristende å tenke at de abstrakte normene har en høyst reell innvirkning på det vi ser og føler. De regulerer det som trer frem for oss mens vi vandrer rundt i den norske kontekst. Og i enhver avdekking ligger det like mye en tildekking. Alt er ikke gitt i det gitte. Kanskje normene først og fremst regulerer det vi ikke ser.

OM STUDIEN: Differences Between Tight and Loose Cultures: A 33-Nation Study // Omfattende internasjonal studie publisert den 27. mai 2011 i tidsskriftet Science (vol. 332). Viser at Norge er blant landene som har mest rigide («tight») sosiale normer. Andre land er Pakistan, Malaysia, India, Singapore og Sør-Korea. Dette innebærer at nordmenn lettere sanksjonerer avvikende atferd enn for eksempel nederlendere, brasilianere eller amerikanere. For å måle kulturell fasthet versus løshet, ble 6800 respondenter i 33 land bedt om å svare på en rekke spørsmål om sosiale normer i egen kultur. Svarene ble så sammenholdt med sekundære kilder for historiske, naturlige, sosiale og institusjonelle forhold og kulturelle verdier. 9/2013

25


Verden vil bedras. Av Instagram. AV BJØRNAR BERGEM ILLUSTRASJON KRISTOPHER HERNHOLM Hvorfor bruker folk Instagram? Når vi har spurt folk direkte, har svarene vært enten banale eller uforståelige. «Man må jo følge med» og «det er morsomt å se på bilder». For å bekrefte våre verste mistanker, måtte vi i stedet ty til noen fiktive intervjuer.

1

ÅSHILD (48) Ivrig på Instagram. – Jeg fikk vite om Instagram i fjor høst av en av elevene mine. Siden da har jeg vært helt hekta. Alltid på jakt etter de små glimtene i hverdagen som er usynlig for det vanlige øyet. For det meste tar jeg bilder av folk jeg treffer på gata. Det kalles for «street photography». På en vanlig dag knipser jeg taxisjåfører og anleggsarbeidere og forretningsmenn, piker i kjole og tiggere som smiler bredt, alt mulig rart. Jeg tar gjerne bilder av middagen min også, men da skal komposisjonen være perfekt. Fotografiet jeg er mest fornøyd med hittil er et sort-hvitt av en korridor der jeg leker med lys og perspektiv. De amerikanske følgerne mine skrev at det var «sublime». Instagram har vært sunt for meg. Når jeg 28

9/2013

utvikler meg kunstnerisk, kjenner jeg at både kropp og hode går inn i en foryngelsesprosess. Jeg er like trang nå som da jeg var seksten år. Jeg elsker barna mine over alt på jord, men de har vært en kjetting rundt anklene mine. Nå som alle har flyttet ut av huset kan jeg endelig bruke tid på behovene mine i stedet for å dulle og dille med klesvask og oppvask og leksehjelp. Kan du tenke deg hvor deilig det føles? Jeg har så mye energi at jeg knapt trenger å sove om nettene. Jeg er fremdeles en formingslærer på ungdomsskolen, men nå vet iallfall verden om meg. TOM ARILD (25) Spøkelse på Twitter og attpåklatt på Instagram. – Å se bilder av vennene mine gir meg en følelse av fellesskap. Jeg får innblikk i alle de trivielle detaljene, hvem de spiser middag med, hvor turen går for kvelden, om de skåler med noen nye fjes … Jeg får en vag fornemmelse av å være tilstede selv. Uten bildene er jeg utestengt. Selvfølgelig vet jeg at det hele er en illusjon, men det er en illusjon jeg ønsker å abonnere på. Først og fremst er sosiale medier bare en distraksjon. Hvit støy som durer over tanker jeg ikke vil tenke. En tidtrøyte og et sort

hull. En vampyr som suger ut det næringsrike blodet mitt, blodet jeg trenger for å bygge noe meningsfullt. Jeg kaster bort tiden min på å klø et myggstikk, og jeg klør på det samme myggstikket hver eneste dag, enda jeg vet så inderlig godt at dagene skritter nærmere forråtnelsen og til slutt den evige anonymitet.

meg. Hvis andre utviser samme oppførsel, blir jeg irritert og klager høylytt. Av og til plager det meg at det er faux pas å formidle intime øyeblikk. Da jeg var i Barcelona i påsken, pløyde jeg ei sykt fin dame på hotellrommet. Jeg så speilbildet mitt og tenkte: «gid om jeg kunne ha lagt ut dette på Insta».

EDGAR (28) Storforbruker av Twitter, Instagram og Vine. Går igjennom perioder med deaktivert Facebook-profil. – Jeg vet at jeg er smartere, mer driftig og fremfor alt mer interessant enn nær sagt alle jeg har håndhilst på. Å ha mange følgere i sosiale medier er min måte å bevise det på – ikke overfor meg selv, men for alle kakerlakkene som snakker dritt om meg. Jeg har flere følgere på Vine enn noen andre i Oslo, tror jeg. Min Twitter-karriere har vært en døråpner til media. Nå står jeg foran døra og bestemmer hvem som skal få slippe inn. Jeg løfter sjelden opp blikket fra Iphonen når folk snakker til

KAROLINE (20) Vandrende død. Dokumenterer tomheten gjennom alle kanaler. – Hvis jeg har lagt ut et nytt bilde på Instagram, føler jeg meg rastløs frem til det har fått en akseptabel mengde «likes». Folk sier at det handler om et bekreftelsesbehov, men det stemmer ikke helt. Et bekreftelsesbehov insinuerer autonomi, og det har jeg ikke. Jeg er en slave. Jeg lever utelukkende for å tilfredsstille forventningene til mennesker jeg beundrer. Min anoreksi er for deres synder. I går kveld knelte jeg på dusjgulvet og lot typen min urinere på brystene og ansiktet mitt. Han ba meg drikke det. Jeg åpnet munnen såvidt. Det smakte ikke så ille.

«

Sosiale medier er først og fremst en distraksjon. Hvit støy som durer over tanker jeg ikke vil tenke.


Norges største formidler av hybler og bofellesskap. Helt gratis!


www.carhartt-wip.com Photos by Alexander Basile


MOTE

Designkollektivet HAIK gjør sosiologiske analyser forkledd i streetwear. TEKST JOSTEIN WÅLENGEN FOTO/STYLING RUBEN STEINEM Designkollektivet HAIK sin siste kolleksjon ble presentert på nyoppussede Kunstneres Hus 13. august. Som en performance i regi av Trollkrem, og under temaet ‘Reparasjoner’, viste Ida Falck Øien, Harald Lunde Helgesen og Siv Støldal sin SS14kolleksjon. En oppdatert åttitalls streetwearestetikk, med forfriskende positive vibber – i en verden hvor neu-goth og minimalisme har vært toneangivende de siste sesongene. HAIK beskriver seg selv som et designprosjekt med utspring i folkelige kleskoder, hvor sosialantropologiske og sosiologiske metoder tas i bruk. Puh. I en miks av installasjon, performance, sosialantropologi og klær er det lett å stå spørrende utenfor den akademiske fashionboksen. Hei, Harald! Gratulerer med en vellykket visning. La oss ta det helt enkelt til å begynne med: hva er HAIK? – HAIK er en samarbeidsplattform hvor jeg, Ida og Siv jobber sammen. Både jeg og Ida jobbet som interns, og senere studio managers, hos Siv i London. Da hun flyttet hjem til Tyssøy ville hun jobbe på en ny måte og inviterte oss til å join forces. Å haike beskriver vårt modus operandi. Vi jobber rundt en tematikk over to sesonger og inviterer inn sparrepartnere underveis i prosessen. På hvilke måter benytter dere sosialantropologiske og sosiologiske metoder? – Gjennom spørreundersøkelser, intervjuer og «wardrobe studies», som innebærer at vi besøker folk hjemme. Sammen ser vi inn i skap og skuffer, og gjennom samtaler finner vi mye ut om deres vaner knyttet til klesbruk og -vedlikehold, personlige preferanser, smak, generelle normer og folkelige kleskoder. Dere snakker mye om såkalt «folkelige kleskoder». Hva menes egentlig med det? – Sosialt skrevne og uskrevne regler for påkledning. Hvorfor går vi i dress når vi skal være fine? Hvorfor går vi med skjorte på kontoret?

1

«

Og hvorfor opplever vi det som umulig å blande allværsjakke med gallakjole? I Norge er riktignok sistnevnte faktisk ikke helt umulig, og det er jo ganske morsomt. Disse reglene er ofte mer finstilte enn disse eksemplene, og nettopp derfor får vi aldri nok av å tenke på disse tingene. Kolleksjonen dere nylig viste hadde et såkalt «reparasjons-tema», hvordan inngår det i dette bildet? – Klær er som familie eller gode venner – jo eldre, jo bedre! Reparasjoner tilfører klærne personlighet, historie og minner. Vi ville dykke inn i denne verdenen og lese plaggene og personene som har reparert og fikset. Men kan vennskap repareres? Ikke alltid. – Jo, jeg tror vennskap ofte kan repareres, men det er viktig at vennskapet er bygget på gode materialer – hvis ikke er det kanskje ikke verdt reparasjonen? Sant! – Reparerer du noen gang klærne dine? Har lagt merke til at de ofte er hullete … Kanskje det er fashion? – Ja, jeg har på meg en bukse med hull i dag. Så du lar deg også diktere av motens tyranni? – Ja, jeg elsker det! Er det sebra eller leopard denne sesongen? Null stress – HAIK har begge deler! Ja, la oss komme tilbake til HAIK. Til å være et sosiologisk moteprosjekt er det noe overraskende at dere bruker mye branding og er veldig logofokuserte. Er dere egentlig bare noen Vuitton-aspiranter forkledd i akademia-klær? – Vi er så fornøyd med hva HAIK står for at vi gjerne serverer noen logos, vi er stolte av produktet. Dessuten synes vi det er kult å gjøre noe laidback og hverdagslig, i norsk mote er det mye pyntede og finslige klær. I tillegg er det trendy med logoer, right? www.haikwithus.com

Hvorfor opplever vi det som umulig å blande allværsjakke med gallakjole? 9/2013

31


2013-08-15 15:03

WeACTIVIST PETER STORMARE SHOT BY FREDRIK ETOALL CHECK SUPERLATIVE CONSPIRACY MAG No.8 OR THE WeSC APP FOR MORE FUN! NOW AVAILABLE IN SELECT STORES AND AT WeSC.COM


Vintage kimono: Ann Demeulemeester fra Nr. 9

FOTO CHRISTIAN BELGAUX // HÅR OG MAKE-UP TINA SOLBERG // MODELL JAKOB

9/2013

33


34

9/2013


9/2013

35


LG Prada Ice Cream Sandwich

36

9/2013


9/2013

37


www.oslokulturnatt.no


KULTURBILAG

REDAKSJONEN ANBEFALER

Dette vil vi sjekke ut på Ultimafestivalen, Nasjonalmuseet og Oslo Kulturnatt denne høsten.

TORD TORPE Illustratør – Eg er sjølv fanga i den deilige sølepytten Bergen heile september. Men Kulturnatta i Oslo bognar openbert over av gratis frukter. Oslo-Filharmonien spelar Zappa på Konserthuset. Nærlesing av The Wire på Litteraturhuset («er TV-serien den nye romanen?»). Øyvind Torseter, prisvinnar for årets vakraste biletbok, held utstilling og teikneworkshop på Tegneforbundet. Dagen etter presenterer Ultima danse-førestellinga «You» ved Black Box Teater. Bak «You» står koreograf (!) Kim Hiorthøy saman med Lisa Östberg, og førestellinga handlar om alt for mange idear og alt for lite tid. Takk til BIT Teatergarasjen for at Sølepyttfolket også kan få oppleva denne 5. og 6. september. Kulturnatten 13. sept. Ultimafestivalen 13. og 14. sept.

REDAKTØR MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN REDAKSJON RAGNHILD BROCHMANN // ANDREAS DAHL DANBY CHOI // KARIMA A. FURUSETH GEIR HVIDSTEN TORA MYKLEBUST OPTUN // KRISTIAN WIKBORG WIESE ART DIRECTION ANDREAS TYLDEN

CHRISTIAN BELGAUX Fotoredaktør – Utstillingen Fashion India Ny-Aristokrati og spektakulær kapitalisme på kulturhistorisk museum. Indias megarike overklassekultur vist mot et bakteppe av fattigmannsestetikk. Kulturnatten, 13. sept

MALIN KULSETH Musikkredaktør – Hvis jeg har valget mellom å se Nils Bech og noe annet vil jeg alltid velge Nils Bech. Ultimafestivalen, 13. sept.

RAGNHILD BROCHMANN Filmanmelder – Arrangementet «Bak lukkede dører: Omvisning på Gaustad Sykehus». Det er noe forlokkende med gråkald institusjonshistorie. Kulturnatta åpnet dører som ellers er stengt, for eksklusiv omvisning. Kulturnatten, 13. sept.

KARIMA FURUSETH Musikkanmelder – «Does humor belong in music?» Selvsagt! Men selv om opphavsmannen til det famøse sitatet pryder forsiden av Ultimaprogrammet, er det noen helt andre som tar hånd om å avvikle det humoristiske innslaget under årets festival. Hver gang vi velger er den tverrpolitiske valgvaken (uten en eneste politiker?) og det musikalske talkshowet hvor kulturpersonligheter går politikkens manglende musikkidentitet i sømmene. Relativt tung analyse lover arrangørene – akkurat passe lettbent for meg. Ultimafestivalen, 9. sept.

KRISTIAN WIKBORG WIESE Litteraturanmelder – Under Oslo kulturnatt kan du besøke Tomba Emanuele, bedre kjent som Emanuel Vigelands Mausoleum. Bygningen ligger på Slemdal og rommer livet i sin helhet, fra fødsel til død, og er fylt av mørke og klang. Vigeland var visstnok misfornøyd med at han hele livet kom i skyggen av sin mer kjente bror, derfor er døren inn til selve krypten laget så lav at man er nødt til å bøye seg foran urnen hans. Kulturnatten, 13. sept.

EMIL FINNERUD Kunstansvarlig – Kunst kan til tider være grenseløst usexy, så alle bidrag til det motsatte er velkomne. Er også en sucker for historie, så dersom foredraget «Seksualitet i kunsten: fra frigjøring og kritikk til begjærlige fluktforsøk» på samtidsmuseet er noe á la Michel Foucaults Seksualitetens Historie, blir jeg happy. Nasjonalmuseet, 10. fokt.

MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN Redaktør Oslo – Hvor ble det av de far-out ideene? Legitimt spørsmål. Er nysgjerrig på hvor far-out det blir på de tre arrangementene Far-out ideas. Hvor ble det av eksperimentene?, Far-out movies og Talk about far-out. Sistnevnte et foredrag om motkultur og arkitektonisk eksperimentering, i regi av kurator Caroline Maniaque («maniac») Benton. Nasjonalmuseet, 21. okt., 2. nov. og 16. nov.

ANDREAS DAHL Utelivsansvarlig – Den kule og blaserte 17-åringen som fortsatt bor inni meg ville sikkert sagt at folk burde sjekke ut Alvin Lucier eller fremførelsen av Delusion Of The Fury av Harry Partch i regi av Ultimafestivalen, men jeg er en mann av følelser og ser heller Oslo Domkor synge uteliggerstrofene i Gavin Bryars’ «Jesus’ Blood Never Failed Me Yet». Eat shit, mikrotonalitet. Ultimafestivalen, 22. sept.


KULTURBILAG // MUSIKK

«

Anmelderen skrev at ’de enkelte bestanddelene ved Nils Bech skulle tilsi at han er lett å hate’.

Performance SC Evenings: Nils Bech, 2013, SculptureCenter. Skulptur av Eirik Sæther.

Går det an å formidle skam via popmusikken uten å bli uglesett? Det gjør ikke det, vettu. TEKST KARIMA A. FURUSETH FOTO JOANNE H. KIM SPØRSMÅLET HAR MED stor sannsynlighet blitt stilt hundreogfemti ganger før: Hvorfor er Nils Bech så innmari opptatt av at alle hans opptredener skal være som om vi i publikum har blitt skutt inn i en MoMa-retrospektiv av trash-art og performance-kunst? For Bech handler det imidlertid ikke så mye om oss. Det handler om at skulpturene og objektene er nødvendige å ha med på scenen for at han som artist skal komme i kontakt med de følelsene han ønsker å formidle. – Jeg merker at jeg klarer å finne en konsentrasjon, og en følelse jeg kanskje har glemt, men som jeg tror på igjen, når jeg er omringet av objekter på scenen. Publikum får muligheten til å ta del i min verden, og mitt følelsesliv. De får selvsagt velge om de vil ta en del i det eller ikke, men det retter oppmerksomheten til konserten på en annen måte.

1

Ofte når artister har veldig visuelle show blir det umiddelbart akseptert som en del av pakken, mens du må stadig lide under en formening om at du opererer helt i grenseland for hva som er akseptert i popmusikken? – Ja, veldig ofte vil folk ha det til at det er særere enn hva det egentlig er. Jeg husker en av de aller første anmeldelsene jeg fikk for Look Back i Bergens Tidene, hvor anmelderen skrev: «De enkelte bestanddelene ved norske Nils Bech skulle tilsi at han er lett å hate: Han er performancekunstner. Han fremfører låtene sine med en engelsk uttale som får Thorbjørn Jagland til å høres ut som Stephen Fry.» Haha, herregud! – Sånn blir det dersom du sjonglerer flere ting på én gang eller opererer i et grenseland mellom felt. Da oppstår det gjerne en motstand mot multikunstneren. RENESANSEMANNEN. Til tross for hard skyts fra mediale bunnoteringer, er det nettopp det mangefasetterte ved Bech som

Ultimafestivalen trekker frem som en av hans styrker som artist. Under årets festival skal Bech, i samarbeid med Ole-Henrik Moe, Julian Skar, Kari Rønnekleiv og Eirik Sæther, presentere et bestillingsverk med nytt materiale. Dette med skrekkblandet fryd, skal vi tro Bech. Tidligere erfaringer tilsier at kroppsspråket hans, som tilsynelatende er på kanten av heteronormative standarder, må tåle omtale. – Dagbladet anmeldte en performance jeg hadde på New Museum i New York. Det var selvfølgelig fantastisk med en god anmeldelse over en dobbeltside, men journalisten skrev at jeg hadde «feminine gester». Etter performancen leste kjæresten min anmeldelsen, for så legge avisen fra seg uten å si verken det ene eller det andre. «Å ja, nå skammer han seg fordi det står at jeg er feminin i avisen», tenkte jeg. Slike tanker er innprentet i meg fordi jeg er den jeg er, og har valgt å leve det til det fulle. Og det er det bestillingsverket til Ultima handler om. Den ene sangen heter faktisk «Shame», og første setning i låta er «When you read about me in the paper did you feel ashamed?». Rett på sak, sier Bech og forklarer videre: – Toril Moi parafraserer Sartre i en artikkel om Knausgård, og skriver at idet du spionerer

gjennom et nøkkelhull er du i nuet, og midt oppe i din handling. Men idet du blir oppdaget, og skjønner det, ser du deg selv utenifra, og da føler du skammen. Det har jeg følt på hele livet. Men den vonde skammen er et nyttig redskap for inspirasjon? – Før en performance på Veneziabiennalen i 2011, tenkte jeg «nå bare gjør jeg det!». Da sang jeg: «am I good enough, can I be loved?». Umiddelbart etter at jeg gjorde det, var det en utrolig lettelse. Da var katta ut av sekken. Når du legger alt frem, kan ingen ta deg på det, sier Bech og gestikulerer en «aha»-halvsirkel med hendene, som om han akkurat har satt ord på den universelle formelen for selvaksept. – Jeg vet at jeg kan bli elsket, men jeg kan fremdeles kjenne skam over å være feminin og homofil. Intellektet mitt vet at det er tullete – det kan jeg rasjonalisere. Men det som sitter i ryggmargen er vanskeligere å hanskes med. Nils Bech, 13. september, Kulturkirken Jacob, Ultimafestivalen.


KULTURBILAG // KONSERT ARNE NORDHEIM – DRÅPEN ULTIMAFESTIVALEN KULTURNATTEN Lørdag 7. september, søndag 8. september og fredag 13. september Bekkelaget Renseanlegg Dråpen, en lydinstallasjon laget av Arne Nordheim, inngår som en del av programmet til både Ultimafestivalen og Kulturnatt. I de gigantiske underjordiske rensehallene til Bekkelaget Renseanlegg – der hvor gårsdagens kebab blir til morgendagens kjemi – klinger et lydprogram basert på tolv klangprogrammer og 32 høyttalere. Programmene kan organiseres på over 500 millioner måter og styres av renseprosessens kjemiske system, slik at det alltid vil høres forskjellig ut for de besøkende. Vanligvis er det stengt for publikum, men i løpet av september får du tre muligheter til å oppleve Dråpen og lukten av Oslo. Gratis buss fra Kulturhuset lørdag og søndag under Ultimafestivalen. Buss går fra Operaen under kulturnatten. Påmelding på kulturnatta@vav.oslo.kommune.no CC: GRATIS

1

HVER GANG VI VELGES - ULTIMAS VALGVAKE // ULTIMAFESTIVALEN Mandag 9. september // 19.30 // Kulturhuset Alle vet at SU-ere har en hang til å sette på Manu Chao i tide og utide, og at Frp-ere som regel liker musikken fra de amerikanske sørstatene, men hvordan har det blitt sånn? På halvannen time skal Ultimas valgvake ta for seg de politiske partienes musikkprofil, med musikalsk talkshow, coverlåter, debatt og lapskaus. Debattpanelet består av Aslag Guttormsgaard, Kari Slaatsveen, Atle Antonsen og Rolf-Erik Nystrøm. Etter klokka 21 blir det tverrpolitisk valgvake med valgsendinger på storskjerm. Godt valg! CC: 100,- FREM TIL 21, FRI ENTRÉ ETTER 21

1

ALVIN LUCIER & ENSEMBLE NEON – I AM SITTING IN A ROOM // ULTIMAFESTIVALEN Onsdag 11. september 22.00 //Fagerborg Kirke Alvin Luciers stykke I Am ‘Sitting In A Room har hatt stor påvirkningskraft på moderne ambient- og loopbasert musikk. Det er vanskelig å se for seg at William Basinskis The Disintegration Loops eller musikken til Jacob Kirkegaard hadde eksistert hvis det ikke hadde vært for Luciers innflytelse. I I Am Sitting In A Room tar Lucier opp tekst han selv leser, før han spiller det av mens han tar det opp på nytt, og gjentar prosessen til det blir en ugjennomtrengelig masse av lyd som preges av rommet det blir fremført i. Å se Lucier i Fagerborg Kirke blir garantert en spennende og fysisk opplevelse som du ikke kommer til å glemme med det første. I tillegg skal Ensemble neoN fremføre kammerverker av Lucier. CC: 200,-

1

HARRY PARTCH – DELUSION OF THE FURY // ULTIMAFESTIVALEN Tordag 12. september // 19.30 // Nationaltheatret Delusion Of The Fury ble Harry Partch’ aller siste store verk, skapt kun noen få år før han døde. Det drøyt 90 minutter lange «musikkteateret» inkorporerer flere av hans eksentriske ideer og en hel rekke av hans egenlagde instrumenter, som det tyske ensemblet MusikFabrik har brukt lang tid på gjenskape. Partch levde og skapte sin musikk på utsiden av det amerikanske samfunnet, og nådde ikke veldig stor anerkjennelse i løpet av sin levetid, men de seneste årene har det vært en oppsving i interessen rundt Partch sin musikk, både i Europa og USA. Delusion Of The Fury er et krevende stykke, og trolig ikke noe for alle, men er du tålmodig, er den musikalske belønningen stor. CC: 350,-

1

GAVIN BRYARS: JESUS’ BLOOD NEVER FAILED ME YET // ULTIMAFESTIVALEN Lørdag 14. september // 22.00 // Osol Domkirke Jesus’ Blood Never Failed Me Yet er et sentimentalt verk basert på tretten takter sunget av en navnløs uteligger, som Gavin Bryars tok opp på bånd i forbindelse med arbeid på en dokumentarfilm. Taktene loopes om og om igjen samtidig som et orkesterarrangement gradvis kryper inn i lydbildet. Jesus’ Blood ble først utgitt på vinyl sammen med stykket The Sinking of the Titanic, men den mest kjente versjonen er nok innspillingen fra 1993 med Tom Waits i rollen som uteliggeren. Dette blir garantert en vakker avslutning på Ultimafestivalen, og bør være noe som alle kan verdsette. CC: 350,-

1

KUNST PÅ ARBEIDSPLASSEN – UTSTILLING OG KONSERT MED MONA & MARIA // KULTURNATTEN Fredag 13. september // 19.00 Kunst på Arbeidsplassen Kunst på Arbeids plassen inviterer til åpning av utstillingen Transformasjoner, som omhandler ulike møter mellom kultur og natur, og menneskets behov for å gripe inn i og manipulere sine omgivelser. I den forbindelse inviterer de til konsert med Mona & Maria klokka 19.30 på Kulturnatt-dagen. De to Oslojentene lager sakral og storslått folkpop, og slapp nylig debutalbumet My Sun til sterke anmeldelser over hele fjøla. Nevnte vi at det blir forfriskninger?

1

NILS BECH OM KJÆRLIGHET // ULTIMAFESTIVALEN Fredag 13. september // 22.00 // Kulturkirken Jacob Etter å ha sett Nils Bech spille noen ganger i det siste, har det slått meg hvilken moden artist han har blitt. Han eier scenen i langt større grad enn han gjorde før, og det er helt tydelig at det lett smitter over på publikum, særlig nå sist under Øyafestivalen. For Ultima har han laget et bestillingsverk som det foreløpig finnes få detaljer om, men det er kjent at det skal handle om kjærligheten, og at det involverer hans faste band bestående av Ole-Henrik Moe, Julian Skar og Kari Rønnekleiv, samt Eirik Sæther. Vi gleder oss! CC: 200

1

KONSERT: ANDREAS DAHL


KULTURBILAG // SCENEKUNST

ENSEMBLE MODERN SPILLER ZAPPA // ULTIMAFESTIVALEN Sentrum Scene // Torsdag 5. september kl. 19.30 Frank Zappa er den komponisten som kanskje i størst grad lever opp til temaet for årets Ultimafestival: Outsideren som tråkker opp en egen musikalsk sti. Om Zappa er det verdt å nevne at han i tillegg til å være en av musikkhistoriens mest geniale figurer også var en dyktig dramatiker/performanceartist/regissør. Et eksempel på dette er hans bruk av «audience participation». En særlig minneverdig episode inntraff da han inviterte en gruppe marinesoldater opp på scenen, gav dem en plastikkdukke, og fikk dem til å demonstrere hvordan militæret lemlestet barn under den da pågående Vietnamkrigen. Til hans produksjon hører også en rekke dramatiske tekster som med rette kan vies mer oppmerksomhet. Det er grunn til å håpe at Jon A. Håtuns anmodning i Morgenbladet om at Vegard Vinge setter opp Zappas Hunchentoot oppfylles. I mellomtiden kan du under årets Ultima bevitne Zappas musikalske og dramatiske originalitet når Ensemble Modern blant annet fremfører det satiriske hørespillet «The Adventures of Greggery Peccary» (1978).

1

JUDASEVANGELIET TORE VAGN LID // ULTIMAFEST. Den Norske Opera og Ballett, scene 2, Onsdag 11. september kl. 19.30 En egyptisk bonde på jakt etter gull og edelstener fant i 1978 fragmenter av det som senere ble kjent som Judasevangeliet. Disse tekstene har fungert som inspirasjon til tredje og siste del av Tore Vagn Lids sørgespilltriologi. Judasevangeliet forteller en annerledes fortelling om ham som forrådte med et kyss. Vagn Lid stiller her spørsmål ved om det ikke er noe heroisk i Judas’ svik, ettersom han dermed var med på å oppfylle profetiene om Kristus? Med vårens oppsetning Kill Them All maktet Vagn Lid å bevise at teater kan være både politisk intelligent og et effektfullt analytisk redskap. Operaen er altså stedet å være når Vagn Lid forsøker å vekke sympati for den nest ondeste fyren i bibelen.

1

YOU // KIM HIORTHØY OG LISA ÖSTBERG // ULTIMAFEST. Black Box Teater, store scene 13. og 14. september kl. 19.00 You er om ikke annet en unik anledning til å lære en ting eller to om kreative prosesser. Kollaboratørene Kim Hiorthøy og Lisa Östbergs danseforestilling handler om hvordan gjennomføre (kunstneriske) prosjekter, og hvilke utfordringer som dukker opp når en forsøker å forme og realisere en idé. Både Hiorthøy og Östberg er multikunstnere med utallige vellykkede prosjekter bak seg. Det er derfor en fare for at You vil bidra til den stadig økende oppblomstringen av kunstnerspirer – en utvikling det er opp til en selv om en vil gremmes over eller omfavne.

1

LIVETS DANS DANSEHØGSKULEN AVDELING FOR MODERNE DANS // MUNCHMUSEET Oslo kulturnatt 13. september kl. 20 og 21 Vår alles kjære Edvard Munch skapte et billedspråk som kunne uttrykke det moderne menneskets sjelelige stridigheter. Han var også blant de første til å omfavne et annet sentralt aspekt ved moderne selvfremstilling, nemlig selfies. Mannen fortjener unektelig både heder, ære og nye museumslokaler. Har du lyst til å få vite hva Edvard tenkte om livet, døden og kjærligheten, kan du dessuten se danseforestillingen «Livets Dans». 3. klasse ved Dansehøgskulens Avdeling for Moderne Dans foretar her en kroppslig-rytmisk tolkning av Munchs frise med samme navn, og vinner dermed førstepremie i konkurransen «Konkretisering av metaforer».

1

LE GRAND MACABRE // AV GYÖRGY LIGETI // ULTIMAFESTIVALEN Regi: La Fura Dels Baus Hovedscenen Den Norske Opera og Ballett // 7., 10. og 14. september kl. 18.00 Den Norske Opera vier under Ultimafestivalen storsalen til en iscenesettelse av György Ligetis Le Grand Macabre. Stykket er noe så sjeldent som en anti-anti-opera, noe som vel betyr at musikkteateret – i tillegg til å harselere med operatradisjoner – også disser disserne. Gitt stykkets anti-establishment attityde, er det morsomt at det i Ultimas programblad understrekes at denne iscenesettelsen «respektfullt (min uth.) gjenskaper både tekst og musikk». Med slike formuleringer er det lett å tro at også samtidsmusikken har blitt offer for de tradisjonalistiske holdninger som hjemsøker operahus verden over. Men siden det er den katalanske teatergruppen La Fura Dels Baus som styrer showet, får vi håpe at dette ikke er tilfelle. PS: Ultima inviterer også til premierefest, og lover at festen vil romme både «burlesk drama» og «forbudt kjærlighet».

1

THE GARDEN BIRGITTE OG PAULA BAND BLACK BOX, LILLE SCENE Oslo Kulturnatt 13. september // 21.00 Medlemmene i rock og performance-bandet Birgitte og Paula Band utforsker i The Garden hva som skjer når man skulker et seminar med det mål for øyet å virkeliggjøre paradis. Ikke uventet mislykkes forsøket. Dette fordi de, i likhet med Eva og Adam, ikke greier å unngå syndefallet. Det hele akkompagneres av et soundtrack bestående av PJ Harvey-låter. Om ikke dette er nok til å friste deg, nevnes det at gruppa ikke viker unna ubekvemme pinligheter i forestillingene sine.

1

SCENEKUNST: TORA OPTUN

KULTURBILAG // KINO

Siden Skeive Filmer viser «troll i eske» og Cinema Neuf i skrivende stund ikke har gått ut med kinoprogrammet sitt, står det mellom følgende tre filmer (i tillegg til Operaens La Traviata) under Kulturnatta den 13. september: Access to the Danger Zone, Bekas og Soul

ACCESS TO THE DANGER ZONE (Dokumentar, 2012) «THERE ARE PLACES the world has given up on.» Stemmen tilhører Daniel Day Lewis. I en og en halv time følger den Leger Uten Grenser og deres kamp for andres tilværelse i noen av verdens mest krigsrammede områder: Afghanistan, Somalia og den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo. Den norske dokumentaren Det Akutte Mennesket – filmen om den frivillige Gaza-legen Mads Gilbert (2011) – gav sjelden innsikt i ett akutt konfliktområde, her dekkes flere.

1

Kitchen. Én film til å stille den samvittighetsfulle nysgjerrigheten, en til å etterkomme barnefamiliens ønsker, og en til alle dem som alltid har lyst til å gjøre mye, men som avslutter kulturjakten foran Goethe-Instituttet, med løftet om god film, lubben fingermat og lyst, tysk øl. Gratis.

Vi skal til områder med få muligheter til selvhjelp og nesten like dårlige forutsetninger for å ta imot andres. Og som regissør Casaers kilder anstrenger seg for å poengtere – områder hvor hjelpearbeid ofte kompliseres av vestlige aktørers kombinasjon av bistandsarbeid, politikk og krigsintervensjon, til tross for bred enighet om at legehjelp og militære interesser ikke hører sammen. Jeg operer broren din hvis du … og så videre. Access to the Danger Zone skildrer overgripende internasjonale konflikter og lokale utfordringer, men først og fremst

legenes ulike og til dels uortodokse måter å løse dem på. Felles er likevel problemene knyttet til det å forbli en nøytral hjelpeorganisasjon som, i motsetning til mange andre organisasjoner, bestreber seg på å holde en aktiv dialog med alle de involverte partene. En av flere etiske retningslinjer som gir Leger Uten Grenser tilgang der andre bistandsaktører stenges ute og en av årsakene til at medarbeidere årlig omkommer i tjeneste. Som et intervjuobjekt sier: «Jeg kan ikke garantere at det ikke kommer en bombe ned gjennom sykehustaket i morgen.» Å være der det brenner mest koster.

BEKAS (Spillefilm, barn 2012) FRA FILM FRA SØR tilbys barnefilmen Bekas. Svensk manus og regi av Kazan Kader, med handling lagt til det tidlige 1990-tallets Kurdistan. Enda en krigssone med lite lys i tunnelen. Så, gjennom et hull i en mur ser to små, foreldreløse brødre lyset. De har sett en amerikansk film, de har sett Supermann. Dermed bestemmer eldstemann Dana at de skal til Amerika. Supermann kan hjelpe dem til et bedre liv og viktigst av alt, han kan straffe alle dem som har vært slemme. Lillebror Zana skriver en liste, og setter Saddam H som nummer én. Lett. Alt de trenger er et esel, noen gode hjelpere og nok supermannsk selvtillit. Men drøm og virkelighet er mer forskjellig enn Dana har forestilt seg. Landegrensen er vond å krysse og farer venter langs veien. Det gjør også en gammel, edelmodig mann. Med grandiose, sveipende bevegelser fanger filmfotograf Johan Holmqvist inn de to guttenes strabaser: Skyggelagte barneansikter, episke sanddyner, aladdinsk bystemning og uendelig mange nyanser av fargen brun. Et mettet drama om vestlig inspirasjon og vestlige aspirasjoner, med en superhelt i forgrunnen som de fleste barn (eller kanskje heller unge voksne?) kan kjenne igjen fra egen idoldyrkelse. Godt opplegg for ungt kulturmøte og et fint innblikk i Kurdistans nære historie. Filmen er basert på ekte hendelser.

1

SOUL KITCHEN (Spillefilm, 2009) TRO DET ELLER EI – og dette sier jeg mest til meg selv – men første gang jeg så Fatih Akins kritikerroste (rart) og publikumspris-vinnende (ikke rart) komedie – var jeg helt sikker på at jeg hadde sett en virkelig morsom film. Jeg husker at jeg selvtilfreds imiterte den gresk-tyske hovedpersonen Zinos’ prolaps-ganglag. Og at jeg skrøt av det sjeldent ubetalelige fjeset, de tettsittende og dyptliggende øynene, den misfornøyde lille munnen og den ellers enfoldige mimikken. Antagelig imiterte jeg fjeset også, fikk latter tilbake, og avsluttet etterapingen med å anbefale filmen på det varmeste. «Skikkelig gøy film, synd du ikke ble med!» Før jeg skriver dette har jeg varmet opp med å se den igjen. Filmen om den enkle billigmatkokken Zinos som av uforklarlige grunner har hatt teft nok til å slå kloa i et nedlagt varelager og gjøre det om til en ikke bare vellykket, men også slående velinnredet restaurant. Et sted som foruten kvaliteten på maten, er langt over hans eget og kundenes intellektuelle nivå. Alle trives uten å tilsynelatende vite hvorfor. Men det gjør vi. Soul Kitchen er rett og slett et utrolig tiltalende sted. Akkurat så slitt, avslappet og hjemmehyggeligmen-industrielt som Tyskland skal være.

1

I Soul Kitchen holder Zinos hus med en vakker servitrise og en surmaget båtbygger som leier lokalet ved siden av uten å betale. Og etter hvert som restauranten finner formen og problemene hoper seg opp, får gjengen selskap av en superproff nazikokk pluss Zinos’ bror på perm fra fengselet. Med til historien hører også den blonde, langlemmede og ambisiøse journalistkjæresten – også hun langt bortenfor Zinos fatteevne – som flyr avgårde til Shanghai. Det skal holde hardt. Soul Kitchen er en sorts tysk magisk realisme blandet med musikk- og matfilm. En sanselig film, en slapstickkomedie og det man med et ubehagelig utrykk vil kunne kalle «en kjærlighetserklæring til byen Hamburg». Mange gode komponenter, om det ikke var for at karakterene er latterlig flate mer enn lattervekkende, at historien om soul-kjøkkenet, som reiser seg fra aske og palmefett, er tynn og usammenhengende istedenfor ukomplisert på en fengende måte. Og om det ikke var for at skuespillerne (de fleste av dem ganske gode) mangler manus til å gjøre de karikerte skikkelsene slagkraftige også verbalt. Scenografien, lyssettingen og filmmusikken er alle på pluss-siden, men å velge og bruke så mye flid og møye på en historie med så lite punch og karakterutvikling er forunderlig.

Så her sitter jeg med øyenbrynene på vei opp mot hårfestet. Ved siden av meg sitter vennen min – en av flere som fikk anbefalingen for ett år siden – og jeg er pinlig berørt. Jeg unnskylder meg til og med. Hva kan jeg ha tenkt den gangen for ett år siden, på Litteraturhuset under Tyske Dagers gratis filmvisning? Hvorfor føltes det så godt – så gøy, så medrivende! – akkurat da? Svaret må være omtrent slik: Soul Kitchen gav meg følelsen av å være på festival. At alt gratis var herlig. At jeg hadde gledet meg selv ved å bare slenge meg rundt uten å sjekke så nøye hva slags film det var, og at alt over middels følgelig ville være overraskende bra så lenge det føltes ekte. Utypisk meg, og derfor så besnærende. Og alle innsigelser og flaue følelser til tross. Uansett om karakterene er laget av pappmaché og historien er bløt på kanten av det dårlige, er den langt fra uspiselig. Tvert imot føles den ganske bra. Soul Kitchen er rett og slett en ekte og ektefølt feel good-film, om jeg liker den eller ikke. Vel verdt en stopp om du ikke egentlig orker å gjøre noe kulturaktig, men bestemmer deg for å være morsom og spontan, og gjøre det likevel.

KINO: RAGNHILD BROCHMANN


KULTURBILAG // LITTERATUR

GEIR GULLIKSEN (1963) Forfatter og forlagsredaktør. Blir trukket frem som en forfatter som har vært med på å definere den norske litteraturen på 90- og 00-tallet.Som forlagsredaktør har han fått stor oppmerksomhet for å drive fram en ny generasjon norske forfattere på 1990-tallet, deriblant Karl Ove Knausgård, Tore Renberg og Lars Ramslie.

JENNY HVAL (1980) Vokalist, komponist, forfatter og skribent. Utga romanen Perlebryggeriet i 2009. Har utgitt to musikkalbum under navnet Rockettothesky og et under eget navn.

Om kjønn, identitet og hva det vil si å bruke stemmen og ta ordet. Et møte mellom Jenny Hval og Geir Gulliksen. AV KRISTIAN WIKBORG WIESE FOTO PRESSE Hvordan bruker dere kroppen som motiv i det dere skriver? Jenny Hval: Jeg bruker ikke alltid kroppen som motiv i mine tekster, men den er jo alltid til stede ettersom jeg synger. For meg ville det være rart å jobbe så mye med kroppen og ikke bruke den bevisstheten i skrivingen, det er jo mitt arbeids- og erfaringsfelt. Men det betyr ikke alltid at jeg vender meg innover og kjenner på kroppen heller, jeg er opptatt av kroppen som både opplevelse, overflate, maskineri og mellommenneskelighet. Geir Gulliksen: Jeg tror på det å være konkret, det å ta utgangspunkt i enkeltstående erfaringer. Jeg tror ikke at sannhet kan uttrykkes generelt, for å si det sånn, og noe av det mest konkrete som finnes er kroppslige erfaringer. De mest akutte erfaringene våre oppleves gjennom kroppen – redsel og avmakt og kjærlighet og overskudd. Det er skjønnlitteraturens styrke, og iblant svakhet, at den skriver frem subjektive, individuelle, kroppslige erfaringer. Denne måten å skrive på har vært noe av det viktigste, for meg selv, i de siste bøkene mine.

1

«

Hvordan finner dere den viktige «stemmen» i tekstene deres? Hva inspirerer den? Jenny: Det høres så vanskelig ut, å finne stemmer. Stemmene er allerede der, det er bare å lytte. Jeg lytter mye, ofte etter en slags overraskende sårbarhet i en tone eller et ord. Til meg selv når jeg har gjort et opptak, men også til andres stemmer, til film-dialoger og nyheter og radioprogrammer og opptak av spoken word. Til og med GPS-stemmer fascinerer meg. Geir: I hvert fall må jo det å snakke om «stemme» i forhold til skriving være metaforisk, så stum som skrivingen tross alt er. Og likevel finnes det en sterk fornemmelse av stemme i god litteratur, og det er kanskje det samme som å si at det finnes en måte å være stemt på, eller en måte å forholde seg til tilværelsen på, i det som skrives. Jeg synes alt dette som kanskje kan oppsummeres i uttrykket «stemme» er noe av det viktigste i skrivingen. Det viktigste er ikke hva som kommer til uttrykk, men måten noe kommer til uttrykk på, for å si det litt programmatisk. Hvordan knyttes kropp og stemme sammen i tekstene deres, eventuelt: hva skiller disse to? Jenny: Dette var vanskelig. Å holde ting adskilt blir veldig journalistisk og ordentlig, liksom arkivert, blir det ikke? Stemmen her og kroppen her. Jeg liker det Mladen Dolar

Til og med GPS-stemmer fascinerer meg.

skriver: Stemmen er på vei ut av kroppen, alltid både i den og ikke i den på én gang. Geir: Jeg vet ikke helt om jeg kan skille systematisk mellom det ene og det andre. Det avgjørende for meg er at jeg må ha dekning for det jeg skriver. Men det jeg sier nå er bare enda en metafor; det ER vanskelig å snakke generelt om skriving, derfor er det best å vise til konkrete tekster, eller steder i tekster. På hvilken måte spiller kjønn en rolle i det dere arbeider med – både i musikken og i litteraturen? Hvor bevisst er dere et kjønnsperspektiv i arbeidene deres? Jenny: Kjønn er en ekstremt viktig del av det jeg holder på med. Det er det for veldig mange andre også, i rocken har alltid kjønn vært sentralt. Simon Reynolds og Joy Press har skrevet at rocken er der menn kan nærme seg det feminine, både ta avstand til det og være det. Jeg liker at kunsten har en mulighet til å snakke med andre språk enn det dagligdagse, og dermed også nærme seg kjønn uten å skille ting fra hverandre, du vet, arkivert, journalistisk, ordentlig. Kunsten er en mulighet for alle til å være noe de ikke er, eller snakke med en stemme de ikke har. Geir: Grunnen til at jeg begynte å skrive, var en sterk følelse av ubehag overfor det å skulle være «mann». Det handlet vel mye om å slippe å være definert av andre, og om å gi meg selv et bredere menneskelig register. Slik er det ennå, kanskje enda sterkere nå enn da jeg begynte å skrive. Det merkelige er at skrivingen har gitt meg et større register, eller i hvert fall en litt større frihet til å uttrykke det som er mest levende i meg selv.

På hvilken måte bidrar det dere skriver i kjønnsdebatten? Jenny: Jeg aner ikke. Dette har jeg ingen kontroll over. Jeg blir alltid stilt masse spørsmål om kjønn i intervjuer, men selv om jeg alltid har noe å si om det, tror jeg at jeg har mer å si med musikken og tekstene mine enn i denne konteksten. «En vakker dag kommer noen til å intervjue @jennyhval om musikk», twitret Bernt Erik Pedersen da den siste plata mi kom ut. Og ja, det er ikke mange som gjør det. Men «kjønnsdebatten» har så mange andre motiver, fra generering av klikk og fôring av kommentarfelt til politiske interesser, jeg vet ikke hvor mye den egentlig sier om kjønn i det hele tatt. Ofte svært lite, tror jeg. Geir: Men finnes det en debatt? Det er jeg ikke sikker på, eller jeg er ikke sikker på at «debatt» er det som skaper forståelse og fordypning i forhold til noe så komplekst og akutt og personlig som kjønn. Jeg håper at det jeg har skrevet de siste årene, kan brukes av folk som er opptatt av hva kjønn betyr, og hva forståelsen av kjønn gjør med oss. Ser dere noen likheter mellom tekstene deres? Jenny: Jeg er i alle fall veldig inspirert av måten Geir skriver på, både den enorme åpenheten og sårbarheten – i både språk og tematikk – og de politiske koblingene han gjør. Å lese de tre siste bøkene hans har vært store opplevelser for meg. Geir: Jenny Hval er en av dem jeg forholder meg til i min egen skriving, som i en samtale. Jeg opplever at det hun gjør musikalsk og litterært og essayistisk, er svar på noe av det samme som skrivingen min også er et svar på. Oslo kulturnatt, Litteratur på Blå, 13. september


KULTURBILAG // ARKITEKTUR

«

Om de store spørsmålene ved små rom. Arkitektene bak «Kroppsrom» tar debatten. TEKST DANBY CHOI FOTO ANNE MARIT LUNDE – Med installasjonen «Kroppsrom» ønsker vi å stille et svært samfunnsaktuelt spørsmål, sier Liu, representerende arkitekt ved Atelier Oslo. – Det handler om å utfordre mennesket som er vant til stor bevegelighet i hjemmet. I verket finnes flere nivåer, store og små rom, urette vegger og annet som utfordrer kroppens dimensjoner. Siden mai i år har utstillingen Under 40 ung norsk arkitektur 2013 hatt rom i Nasjonalmuseet for arkitektur. Elleve arkitektkontorer er blitt invitert til å vise frem skisser, verk og tegninger for det nye Norge, og Atelier Oslo er ett av dem. Kollektivet består av tolv arkitekter.

1

Hvordan knytter Kroppsrom seg til miljøspørsmålet? – I det siste har vi sett svært mange regler og forskrifter som taler om hvordan bygg skal tegnes og bygges. Et toalett, en korridor eller en stue er blitt gitt en haug med rammer for at det skal kunne betegnes som et rom. En automatisk rullestol skal for eksempel kunne snu i alle rom i en leilighet. Vi er enige i at alle fortjener samme opplevelsen av et rom, men hvor langt skal vi ta det i en tid med miljøproblemer som kan hindres ved å bygge smalere og mindre rom? Det er mange spørsmål knyttet til hvor store rom vi faktisk trenger. Jeg tviler på at veggplasseringen av mine 32 kvadratmeter kunne vært mer arealeffektiv. Hvordan er planløsningen i Kroppsrom? – Svært lite gunstig i forhold til det vi er

Et stort rom er som en allværsjakke, noe vi ikke nødvendigvis trenger.

vant til å se på som standarden i Oslo i dag. Men det er jo nettopp det som er poenget, å utfordre kroppen. I skogen finnes det ikke 32 kvadratmeter med helt rette flater, så Kroppsrom står kanskje mer naturlig enn din leilighet. Men et menneske i skogen vil ganske raskt legge tak over hodet og finne en underflate som gjør det mest mulig komfortabelt. Hvorfor bygge ukomfortabelt? – Absolutt! Vi har det jo veldig bra nå, men vi tviler på at alle kan ha det så bra i fremtiden. Spørsmålene stilles kanskje mest til de moderne forskriftene som krever ditt og datt, men også til folket som for eksempel tror at vi trenger så veldig lyse rom som vi har. Flere lamper og spotlights er jo nesten gjennomsnittet hos nordmannen. Men øyet er mye mer lysfølsomt enn mange tror, og i tillegg viser vi at du ikke trenger mange pærer i kvanta når du har lys av bra kvalitet. Et stort rom er som en allværsjakke, noe du ikke nødvendigvis trenger. Vi kan heller lære om

vår egen lysfølsomhet og smidighet, og kanskje er det løsningen fremfor å måtte ha det altfor komfortabelt? Godt sagt. Men hva tror du om fremtiden? Må vi benytte oss av mindre plass? – Et veldig tidsaktuelt spørsmål, nå som vi holder på å bygge større og større leiligheter. Ikke bare er det plassen – boligprisene stiger også. Små leiligheter blir sjeldnere, og de større koster selvsagt mer på grunn av størrelsen. Om det er statistikken, er jo Kroppsrom noe vi burde bygget mange av! – Det er i hvert fall det vi ønsker å overbevise dem som besøker Kroppsrom om. Og det handler ikke bare om miljøet rundt oss, men om oss selv også. I naturen må vi klatre over store stener, bukke under busker og svømme over elver, noe som er viktige opplevelser for kroppen vår. Kroppsrom, 5. mai til 22. september, Nasjonalmuseet for Arkitektur.


KULTURBILAG // KUNST

For Kjartan Slettemark var det å falle en form for kunst. TEKST KARIMA A. FURUSETH – PUDDEL, JA. JA, nei, jeg vet ikke hva jeg skal si. Han fant på det ene etter det andre, sier Jan Erik Vold. Han snakker om Kjartan Slettemark (1932– 2008), den omstridte og kontroversielle norske kunstneren som måtte emigrere til Sverige fordi Norge var for reaksjonært på sekstitallet. Skaperen av den utopiske ideen «Kjartanistan», en mikronasjon hvor det ikke finnes noen grenser, og alle kan få pass. Han ble ikonisert gjennom sine performancer som puddel, en idé han fikk etter at han ved en tragikomisk feil ble henvist til «hundmotagningen» og ikke «kundmotagningen» av Stockholms sosialtjeneste. Slettemark var uttalt Vietnamkrig-motstander, og hans verk «Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør» har blitt kåret til ett av de viktigste arbeidene i den norske samtidskunsten. Men Slettemark har ikke alltid hatt den plassen han har fortjent i hjertet til verken folket eller kritikerne. I september åpner Museet for samtidskunst den største retrospektive utstillingen av hans verk, der blant annet Jan Erik Vold skal innlede. Vold sier at «the fight must go on», og at den antiautoritære kunsten hadde sitt momentum på sekstitallet med Kjartan Slettemark. – Kjartan tok ting på sparket og skrivefeil på ordet, og var veldig logisk på en Askeladden-aktig måte. Dette hendte i en tid da det var vanlig med happenings og ulike typer av teatralske framføringer, og Kjartan passet veldig godt inn i den rollen. Som billedkunstner var ikke hans fremste ønske å lage vakre bilder som vant priser, han ville markere noe som var relevant i forhold til det samfunnet vi lever i. Det var et slags politisk instinkt som drev ham. Det at han var en puddel var et spark mot etablissementet, mot de etablerte i kunstverdenen som sørget for at han ikke fikk noen store priser eller ble kjøpt inn. I dag er Kjartan Slettemark og Edvard Munch

1

de eneste norske malerne som vises på de permanente utstillingene på Moderna Museet i Stockholm. Men veien mot anerkjennelse har vært brokete. – En gang var det noen som ville gi Nasjonalmuseet «Av Rapport fra Vietnam …», og de ville ikke ha det gratis en gang! Det var på Knut Berg sin tid, da han var direktør. Det var en så aktiv motarbeidelse. Det sier noe om det reaksjonære Norge, som hadde makten veldig lenge. Er det mulig å gjennomføre samme prosjekt mot dagens politiske strukturer og krigføring som han gjorde med «Av Rapport fra Vietnam …», eller har den antiautoritære kritikken i dagens kunst endret seg? – Da Kjartan kom med det bildet, var det noe man aldri hadde sett før i norsk offentlighet, sier Vold, og presiserer: – Det ble en veldig oppstandelse, fordi mange helt automatisk tok USAs parti uansett hva USA foretok seg. Og her kom det altså en som sa det motsatte. Det var både en bestyrtelse, en overraskelse og en forargelse, men for Kjartans del var det på sin plass å kommentere tiden. Han var et tidsvitne. Og en samfunnsaktør. «Rapport fra Vietnam» traff en tone som alle kjente igjen når den først var der, men det var han som lanserte den tonen. Han traff den hemmelige innertieren ingen visste om, men som ble åpenbar da han hadde gjort det. Men jeg tror ikke det er mulig å gjennomføre det samme i dag, nei, ikke på den måten. Jeg kan ikke se hvordan det kan gjøres. Hvorfor ikke? – Det norske folk var et troskyldig folk på sekstitallet, før Vietnam-krigen. Mange trodde feilen lå et annet sted enn hos Vestmaktene. Nå vet vi at feilen ligger overalt. Og den ligger i Norge: I klimapolitikken, i USA-underdanigheten, i flyktningpolitikken, i Palestina-håndteringen, i vår neglisjering av krigsseilerne. Vietnam-krigen skapte et fokus, som i dag er spredt over et stort antall smertepunkter. Georg Johannesen har hatt mange av disse tingene som tema, men han nådde ikke det store publikum. Jon Michelet har nådd ut

i Norge med sin seneste bok om krigsseilerne. Men det blir ikke Slettemark-oppløp av det. Folk har vendt seg til den politiske løgnen. Det betyr ikke – notabene – at vi ikke skal si fra, hver og en, når vi ser at ting er feil. FRA PUDDEL TIL NIXON. På syttitallet reiste Kjartan Slettemark til USA med et pass hvor passbildet var et manipulert fotografi av Nixon med Slettemarks skjegg og panne – uten å bli oppdaget eller forfulgt som følge av «forbrytelsen». En bragd som i dag fremstår som en umulig oppgave og risikosport med lovens lange arm; et perfekt eksempel på Slettemarks virksomhet som kunstner i et nøtteskall. Det finnes nesten alltid en alvorlig undertone i humoren hans. – Men hvis du hadde sagt det til han, hadde han bare feid det bort. Det er klart det er alvor, men det behøver vi ikke snakke om en gang. Å problematisere hva verdens mektigste mann gjør – altså Nixon på den tiden – er alvorlig. At han da gjør det med humor er en annen sak, sier Vold. – Slettemark har jo hatt rett hele tiden med sine politiske synspunkter. Han så at Nixon var en skurk. Og det fikk han bekreftet da Nixon selv sto der og sa «I am not a crook». Det å si at du ikke er en skurk, er det selvfølgelig bare skurker som kan si. Da har du allerede bevist at du er en skurk i forsøket på å dementere det. KJARTAN MED PARYKK OG GREIER. Hvis det finnes én identitetsmarkør å spore i Slettemarks omfattende kunstnerskap, må det være hans evne til å opptre som seg selv i en rekke andres identiteter. I 2003 lagde han en serie arbeider hvor han nær sagt blåkopierte Warhols kjente silketrykk av Marilyn Monroe, og byttet ut hennes ansikt med sitt eget. – Ja, det er flott altså. Han tar den stiligste dama vi har hatt der borte, og så

«

fester han sitt eget ansikt på det, ikke sant. Han stjeler Nixons ansikt, senere stjeler han Marilyn Monroes ansikt. Han velger av øverste hylle altså, sier Vold og humrer ved tanken. Hibernalkunst. Da Slettemark på midten av sekstitallet ble oppsagt som lærer ved Grundskolan för konstnärlig utbildning, fordi han nektet å gi karakterer i annen form enn tegninger, ble han sosialklient. Og da sosialkontoret ville avklare om Slettemark bare var arbeidsledig eller en med sinnslidelser, valgte de å diagnostisere ham med en borderline personlighetsforstyrrelse. Slettemark på sin side hevdet hardnakket at han bare var kunster, og ikke syk. Dermed så han ingen annen utvei enn å forvalte den foreskrevne hibernalen på en helt annen, og litt mer kreativ måte, enn hva helsevesenet helst hadde sett pillene bli brukt til. Pillene ble til en line. Og linen balanserte Slettemark på under happeningen «Lektion i konsten att falla» i 1969. – Han gjorde noe uventet hele tiden og det har med hans sans å gjøre. Han ble diagnostisert, og skulle få en masse beroligende piller. I stedet for å ete dem, stiller han dem ut. Dét er en måte å ta psykiatrien på altså. Han hadde rett og slett godt bondevett. I 2001, syv år før han døde, mottok Kjartan Slettemark Kulturrådets ærespris. – Underet over alle under! Det var en så stor lykke at ingen kan forestille seg det. At han endelig ble godtatt av gamle Mor Norge. Og det forekommer som en slags systemfeil at de ga prisen til ham. Av og til går jo prisen til rett person – men som regel ikke. Det skal Kulturrådet ha, at de ga ham prisen i rett tid. Da forsonet han seg litt med Norge. Så lite skulle det til for at han ikke skulle føle seg kjeppjaget, men tatt inn i varmen. Kjartan Slettemark. Kunsten å være kunst åpner 13. september klokken 18:00 på Museet for samtidskunst, Bankplassen 4.

Han traff den hemmelige innertieren ingen visste om.

KJARTAN SLETTEMARK ble født 6. august 1932 og døde 13. desember 2008 i Stockholm. Hans offentlige debut som kunstner kom med Av Rapport fra Vietnam … i 1965. Bildet ble utstilt i et monter utenfor Stortinget disponert av Unge Kunstneres Samfund. Slettmark blir regnet for å være en av Norges mest sentrale kunstnere.


KULTURBILAG // KUNST

PROGRAM HØST NASJONALMUSEET - ARKITEKTUR Bankplassen 3 UTSTILLING «UNDER 40. UNG NORSK ARKITEKTUR 2013» 5 mai til 22. september 2013

Kjartan Slettemark, Kunstneren som puddel, 1975 Brita Olssen

Kjartan Slettemark, Det måste løna sig att motarbeta. Nasjonalmuseet, 1974

Kjartan Slettemark, Polis som suger på tumme. Hans Esselius 1978

Kjartan Slettemark, Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør, Nasjonalmuseet, 1965

KULTURNATTEN Fredag 13. september kl. 17–20 - «Søt arkitektur» – workshop, der det bygges med godteri og pinner. Workshopen er et samarbeid med Nasjonalmuseet og Finsk-norsk kulturinstitutt // Ung norsk arkitektur Kl. 19.00: Huus og Heim Arkitektur presenterer installasjonen Hus for et utvalg norske fugler. Kl. 19.30: Atelier Oslo presenterer installasjonen Kroppsrom // Musikk i Kroppsrom Kl. 20.00–21.00: Unge talenter fra Barratt Due musikkinstitutt fyller Kroppsrom med musikk. OMVISNING I UTSTILLINGEN Søndag 15. september og søndag 22 september kl. 14.00 UTSTILLING «LOUIS KAHN. THE POWER OF ARCHITECTURE» 18 oktober – 26 januar 2014 FILMVISNING MY ARCHITECT AV NATHANIEL KAHN Fredag 18.10. kl. 17.00 Introduksjon og spørsmål. Påmelding: ole.gaudernack@nasjonalmuseet.no FOREDRAG: LOUIS KAHN – ORD OG VIRKE Torsdag 31.10 kl. 17.30 Ved professor Per Olaf Fjeld. Påmelding: ole. gaudernack@nasjonalmuseet.no FILMVISNING: MY ARCHITECT AV NATHANIEL KAHN Søndag 3.11. kl. 15.00 FOREDRAG: LOUIS KAHN – ET PERSONLIG BLIKK Ved arkitekt Jan Digerud. Påmelding: ole.gaudernack@nasjonalmuseet.no FOREDRAG: LOUIS KAHN – A LABORATORY FOR EXPERIMENTATION Torsdag 14.11. kl. 17.30 Ved dr. Caroline ManiaqueBenton. Påmelding: ole. gaudernack@nasjonalmuseet.no

KUNSTNERMØTE Torsdag 28.11. kl. 17.30 Samtale i forbindelse med utstillingen «Inside Outside Architecture» i Museet for samtidskunst. UTSTILLING «FAR OUT VOICES» 21.9.–29.12 SEMINAR: FAR-OUT IDEAS. HVOR BLE DET AV EKSPERIMENTENE? Mandag 21.10 kl. 9.30–12.00 FILMVISNING: FAR-OUT MOVIES Lørdag 2.11. kl.13.00–16.00 FOREDRAG: TALK ABOUT FAR-OUT Lørdag 16.11 kl. 13.00 Om motkultur og arkitektonisk eksperimentering, ved kurator Caroline Maniaque-Benton FAMILIEOMVISNING MED ATELIER SØNDAGER KL. 13.00–15.00 22.9., 20.10., 10.11. og 8.12 Omvisning i utstillingene kl. 14.00 hver søndag PROGRAM MUSEET FOR SAMTIDSKUNST Bankplassen 4 UTSTILLING «KJARTAN SLETTEMARK. KUNSTEN Å VÆRE KUNST» 14.9.–23.2. 2014 Kulturnatten, fredag 13.9. kl. 18.00 // Åpning av utstillingen «Kjartan Slettemark. Kunsten å være kunst» ved poet og Kjartanvenn Jan Erik Vold, direktør Audun Eckhoff og kurator Stina Högkvist. Fremføring av Arne Nordheims Eggedelersymfonien i samarbeid med Ny Musikk. FOREDRAG: SEKSUALITET I KUNSTEN: FRA FRIGJØRING OG KRITIKK TIL BEGJÆRLIGE FLUKTFORSØK. Torsdag 10.10. kl. 17.00 Ved professor Wencke Fugelli Mühleisen SAMTALE OG OMVISNING Torsdag 7.11. kl. 17.00 Ved kurator Stina Högkvist og Slettemarks mangeårige assistenter Karin og Marie Grönlund Foredrag og billedvisning: Någonting har hänt ved kunstner og regissør Carl Johan De Geer // Torsdag 5.12. kl. 17.00 Omvisning i utstillingene hver søndag kl. 14.00 Familieomvisning med atelier søndager kl. 13.00–15.00 6.10, 27.10, 24.11.


KULTURBILAG Årets Kulturnatt arrangeres FREDAG 13. september ! Grøss og gru? Hva er det verst tenkelige som kan skje under din opptreden på denne ulykkesdagen? – Er i utgangspunktet katastrofeorientert og budd på alt. Frå bomberegn til sur gitar.

1

Er du i det hele tatt overtroisk? Hvis ikke, hva tror du på da? Gud? Karma? Ikkeno? Privat/hemmelig? – Sannheitssøkande sjelepoesi og ein god melodi, trur eg på.

6

Kulturnatt byr på blant annet på meditasjonsforedrag og utstillingen 1000 Buddhistiske Relikvier. Har du noe forhold til buddhisme? Litt Zen Torleif, liksom? – For stiv til å sita godt i lotus. Skulle starta før.

6

I en svært stressa situasjon skal den vietnamesiske buddhistmonken Thích Nhât Hanh ha fått en åpenbaring som ble til mantraet: «If you want peace, peace is with you immediately». Har du en vri på dette mantraet som du tyr til i tøffe tider? Noen gode coping skills når ting blir skikkelig stress? – «Skjerpings Bjella. Gå inn i din tid».

6

6 & 1 MØTER STEIN TORLEIF BJELLA

Får vi noen gang se deg i en supergruppe á la Crosby, Stills, Nash & Young med ditt hjemsteds kollegaer i Hellbillies? Sånn, Hallingdal Ål Stars? – Det hadde vore fantastisk. Skal ikkje stå på meg.

1

Er han egentlig hard som Stein, eller bare én stykk øm Bjella, ella, ella, ey, ey, ey? Vi møtte moll-magikeren fra Ål. FOTO KNUT BRY Fredag 13. september kan du oppleve en ekte norsk kulturskatt under årets Kulturnatt: Kun to album ut i sin egen solodiskografi, er 45 år gamle Stein Torleif Bjella allerede utnevnt til en av landets viktigste artister og tekstforfattere. Den melankolske magikeren fra Ål snur hverdagens små kriser om til store viser som vinner priser, og får angivelig fullvoksne menn til å grine i samme slengen (med strengen). Hei! Hva foretrekker du at vi kaller deg: Stein, Stein Torleif, Bjella eller, som skjulespråk-rapperen Snoop Dogg ville kalt deg; Steezy Torleezy? – Svarar på alle variantar: Tor Steinleif, Leif Steintor, Stein Torleif.

6

Har du et kallenavn som bare dine aller nærmeste vet om? – Pappa. Nokon kallar meg Bjella. Real Ones frå Bergen kallar meg Bjælliken.

6

1

På plate virker du så lun og mjuk som dun. Men, er du egentlig beinhard på innsiden? Som STEIN,

liksom? – Kombinasjonen desperat, skuffa og karakterlaus får rare utslag. Vi hørte nemlig en historie om at du angrep noen snikfiskere ved vannet du passer på utenfor Ål med en svær STEIN, som du kastet på hytta deres før du beslagla all fangsten de hadde fått og løp din vei. – Dei skal vera glad eg ikkje hadde hagle. (Historia er ikkje riktig, og det var superspesielle omstendigheiter. Eg var ekstremt ung).

1

Du innrømmer selv at du er noe innesluttet, men dukker dalstrøken opp på promojobb når det er ny musikk på gang? Hvordan vinner showmannen i deg over innegubben? Vanker det mye intern dragkamp mellom de to i forkant av plateslipp og de påfølgende promorundene? – Showmann og innegubbe, det var jaggu presist. Har ein sang om ein melankolsk moromann. Det er vel litt av det sama. Bur nok begge delar i meg. Er jo frykteleg glad i selskap, men så … Skrekkblanda fryd det der.

1

Media liker å omtale deg som «tause menns talsmann». Kan du dikte opp et spontan-slagord for Tause Menn™ på stedet? – Har ingen slagord, men finlyttar du på neste skive, finn du svaret. Det var ein bloggar som

6 48

9/2013

fyrst kalla meg «Tause menns talsmann». Sidan har det hengt ved meg. Eg kan like det. Det og. Du smiler kun skikkelig på ett eneste bilde på Facebook-siden din, og det har ingen «likes». Er dette tilfeldig? Tror du folk hadde mistet sansen for deg om du brått snudde helt på viseflisa og ble en euforisk gladlaks? – Euforiske gladlaksar er det mørkaste eg veit. Det sies at tekstene dine får voksne menn til å grine. Hvem er den hardeste mannen du vet om som har grått av sangene dine? – Sterkt lys på scenen. Ser sjeldan folk i augene. Har blitt fortalt at ein telefonselgjar, ein mjølkebilsjåfør og lærarar av begge kjønn har snufsa.

1

6

Apropos hard mann: Hvis man leser noen av tekstene dine med griseøyne, snapper man fort opp linjer som: «Kan eg få vegrett heim til deg? Du kan få bruksrett på heile meg». Og: «Når eg fyrst kjem i siget er eg seig og du kjem alder herifrå». Wow! Svar ærlig: Er du en råtass på å snakke skittent til damene? – Synest ikkje dei linjene er skitne. Det handlar om kjærleik. At du les linjene grisete fortel meir om deg enn om meg.

1

Snuskete spørsmål med stort snik-selvskryt-potensiale: Hvis man uthever visse bokstaver i navnet ditt, så blir det STein tORlEif BJELLA. Altså, «store bjella». Men på albumet ditt Vonde Visu har du også en låt som heter «Liten Ball». Hvilken av disse to størrelsesformatene kjenner du mest på kroppen? – Eg som heiter Bjella burde sjølsagt aldri skrivi ein sang som heiter «Liten ball». Såg ikkje at det kunne vera kroppsleg og snuskete. Naivt av meg. Skal ikkje gjenta seg. Birdbrain.

6

«Romantikken gjør meg sjuk», synger du så fint. Men, hvordan sjuk da? Snakker vi kjærlighetssjuk sånn at du bare ligger hjemme i joggebukse og spiser Häagen-Dazs rett fra boksen? Finnes det en bankers kur for romansesjuke? Noen tips? – Joggebukse og iskrem høyrest riktig ut, og den einaste bankers kuren for trøblete romantikk er stor, stor avstand.

6

Har du også troen på at romantikken kan helbrede? Eller er den bare en pest og en plage som til slutt tar en god mann som deg av dage? – Den kan definitivt helbrede. Den gjer det for meg. I periodar kor dag.

6

Folk her i Norge er nesten unormalt unisone i sin forkjærlighet for tekstforfatteren Stein Torleif Bjella. Får vi noen gang se navnet ditt på bokryggen til en råfin roman, mon tro? – Ingen planer om det. Kanskje ein dag.

6

Okey, i tilfelle det ikke blir bok da, fortell oss din beste fiskehistorie. MEN: Du får ikke bruke mer enn ti ord. OG: Du får bonuspoeng for rim. – Fadern skaut sundt oterfjøla til tjuvfiskaren. Han sprang for livet. (Ti ord. Ingen rim.)

1

Har du noen gang fått en skikkelig drittdårlig plateanmeldelse som du husker utdrag fra? Tipper hun/han angrer heftig nå. – Det har eg. Gamlebandet Tolv Volt fekk til tider kald skulder. Og på sisteplata mi Vonde Visu var det ein som skreiv «Her blir det for mye sutre-petter neri bua». Er det en låt i diskografien din som du selv i all hemmelighet er småflau over? – Står på eit merkeleg vis inne for katalogen. Men driv visst og småendrar litt på sangane heile tida. Det gjeldt dei fleste.

6

1

Vi leste et skikkelig fint intervju med deg her om dagen, hvor du sa «Det ligger en slags komikk under alt dette, fra sang til sang. Det er kanskje en klisjé, men det er nå en gang sånn jeg opplever livet. At et øye gråter mens det andre ler.» Hva er din Ål-time favorittvits fra hjemstedet ditt som får deg til å le med begge øyne, da? En lokal komi-klassiker som får deg på grensen til LOL som om det var HOL og GOL? – Der og då er ofte lite komisk. Når eg fær ting på avstand, kan det dukke opp komikk, noko ufrivillig. Favorittvits frå Ål? Det må bli litt folklore: Før var det vanleg å laga si eigen kiste. Ein gardbrukar hadde kista klar på låven. Ein nabo ville kjøpe den. Ein i familien hadde brått seila og han var i beit. «Kan eg få kjøpe kista di», spurde naboen. «Nei», sa den andre. «Plutseleg ligg e der, og då står e der».

6

6

LOL! HOL! GOL!

«

1

Hvorfor kaller de seg ikke bare for Hallbillies? Gode tekstforfattere bør ikke misse ut på så åpenbare

ordspill. – Likar at musikalske odelsguta heimifrå spela fletta tå satan i helvete. Ok, uavhengig av geografi og sjanger: Hvis du fikk velge fritt blant norske artister for å starte supergruppa di, hvem hadde fått bli med? – Har alt supergruppe. Men skal eg finne på noko anna, måtte det vera Real Ones (Bergen) og Calexico (norgesvenner) i parspel, forsterka med Ivar frå Enslaved og trommelegenden Michael Blair (feriert i Norge) som ekstra sidekick. Susanne Sundfør kan og få vera med.

6

Talemålet i Oslo spiser i dag opp mer og mer av hallingdialekten, og det sies at kvinnelige hallinger i hovedstaden sliter mest med å holde på dialekten sin. Hvordan kan vi få en stopp på dette? – Det bur 20.000 i Hallingdal. Fortsatt pratar dei fleste halling. På sikt går det visst feil veg. Slik sett skriv eg vel for bygdearkivet. Har dessverre ingen trylleformel.

6

Tror du musikken din hadde mistet all sjarm om du brått ble offer for bokmålsmonsteret og måtte gi ut platene dine for resten av livet på standard østnorsk? – Eg kan skifte på dagen. Innhald er viktigare enn form.

1

Vet ikke hvor inne du er i dagens nettslang blant kidsa, som LOL, LMAO, BRB, DTF og slikt. Men dine initialer, STB, er altså et populært akronym for «soon to be». Så, STB, hva i din mening er soon to be? Hva har framtiden å by på? – Soon to be kjennest riktig ut. Er jo late bloomer.

6

Kulturnatten, åpningsarrangementet, 13. september STEIN TORLEIF BJELLA (1968): Artist, låtskriver og musiker med bakgrunn fra poprock-bandet Tolv Volt. Debuterte som soloartistmed albumet Heidersmenn i 2009, og slapp oppfølgeren Vonde Visu i 2011. Vant Spellemannpris i viser-klassen i 2011, samt Prøysenprisen samme år og Bendiksprisen i 2012. Sertifisert hedersmann og folkehelt.

Euforiske gladlaksar er det mørkaste eg veit.


BYGUIDE

KLUBB + KONSERT + BAR + MAT + SCENE + KUNST

«

Snowden gjorde et Judastrekk. - SVIKER ELLER HELT?, S.

«

«

Jenter har mye seksuell makt i dag, men den er veldig flyktig. - DJEVELENS AVOCADO, S.

58

66

MGMT - hvor ble det av dere i alt mylderet? - UTELIVSGUIDE, S.

54

«

Ingen kan noen gang si med sikkerhet at de ikke vil begå et drap. - SMIL & GIFT MØTER JOHN CHRISTIAN ELDEN, S.

86

9/2013

49


MAT

Unik atmosfære

saftig grillmat i folkepassasjen spennende smaker som følger årstidene after Work fridays – BBQ Beats n’ drinks Foto: Nicola Scutt

grilleriet.no

tlf: 22 83 56 00 grilleriet storgata 21–23 n-0184 oslo

Et måltid på Oro er utformet som et klassisk dj-sett i toppklassen. ORO Tordenskioldsgt. 6A, 0160 Etter skilsmissen til Terje Ness og Rune Pal, har Terje Ness bestemt seg for å gå tilbake til utgangspunktet for sitt første flaggskip, Oro. Tilbake til gamle høyder. Det er kun noen få måneder siden det nye teamet kom på plass og rollefordelingen var klar. Alex Berg kom til kjøkkensjefsjobben rett fra det mer rocka og lekne Palace grill, hvor han har vært kapteinen på laget i et par år. I tillegg til Alex har Ness tatt med seg den elegante perfeksjonisten Marius Martinsen, som har vært med Ness på flyttelass tidligere, den gang fra Haga til Tjuvholmen; nå er det fra Mezzanine til Oro. Det er med andre ord to talentfulle og meriterte kokker som sammen med gamlefar i huset fronter revitaliseringen av det som en gang var Oslos mest spennende, kanskje til og med byens beste, restaurant. Det er stor forskjell på Palace og Mezzanine, men begge restaurantene har til felles at ingen av stedene har kastet seg på den ny-skandinaviske trenden. De representerte hver sin versjon av hedonistisk overflod, rikelig med fett og dyre råvarer. Det blir spennende å se hvordan den litt rocka stilen fra Palace og den elegante, klassiske og dekadente stilen fra Mezzanine skal møtes. Jeg velger gourmetmenyen «En smak av Oro» til 1200 spenn og den tilhørende vinmenyen som øker kostnadene mine med nok en tusenlapp. Men du trenger ikke svi av så mange penger, for Oro har to andre og noe rimeligere menyer også: Dagens meny til 795 og en sjømatmeny til 895.

6

«

Men jeg kommer ikke til angre på min avgjørelse, noe jeg allerede innser i det andre tygg ankommer bordet. En enkel og elegant rett: potetvaffel med løyerom og rømme. Tredje tygg bygger forventningene ytterligere opp. En liten bit med saftig, perfekt tilberedt tunfisk i en fantastisk buljong med avokadokrem og sesamfrø. Hver rett henger sammen med den forrige, men tar deg samtidig et nivå videre. Foie Gras-terrinen demonstrer nok en gang at noen ting er så gode at de rett og slett er verdt litt dyreplageri. Det grillete kamskjellet med røkt eple og østerschips er en absolutt smakfest. Retten blir avløst av uer med blåskjell i blåskjellbuljong med blåskjellskum, som fortsetter måltidets skamløse flørting med smakssansene. Samtlige av rettene er teknisk perfekte, velsmakende og elegante. Oro er riktignok ikke like kunstnerisk og intellektuelt som Maaemo, eller konseptuelt originalt og teknisk avansert som Fauna, men rettene er deilige dekadente og bærer preg av klassisk vellyst. Rett nummer fire – en grillet hummerhale med jordskokkpure, kantareller og jodskokkschips – er enkel, klassisk og rett og slett noe av det beste jeg har smakt. En Surf and turf-inspirert rett med skate og oksehaleravioli er spennende og balansert. Måltidets eneste lille nedtur er hovedretten av lam og gresskarpuré. Men det forblir bare en liten dupp, før dessertene igjen løfter menyen opp på det absolutte toppnivået. Et måltid på Oro er slik sett utformet som et klassisk dj-sett i toppklassen. Tore Andvig

«Foie Gras-terrinen demonstrer nok en gang at noen ting er så gode at de rett og slett er verdt litt dyreplageri».

50

9/2013


September Events Calendar

Galleri PAN viser

EVERY SUNDAY - INDUSTRY NIGHT

DE REFUSERTE 2013

WITH SPECIAL OFFERS FOR EVERYONE

EVERY THURSDAY // KL:2200

‘CONNECT THE DOTS’ W/ DJ FRANCISCO BERBERAN + GUESTS (HOUSE, DISCO, DEEP)

lørdag 14. september 14.00 - 19.00 litteraturhuset oslo

FRIDAY

6

TH

7

FRIDAY

DJ AUDUN

SATURDAY

SOUL // NU-DISCO // EDITS // HOUSE

SATURDAY TH

20 DJ SIN

RULEFINN NU-DISCO // HOUSE

TH

BALERISK BEAT // ELECTRONICA // HOUSE

21 SMITH BROTHERS ST

NU DISCO // HOUSE

WEDNESDAY SALSA COURSE & PARTY! 11 25 LATIN & SALSA PARTY

WEDNESDAY TH

g Kunstutstillin

Statens 126. en 2013 Høstutstilling

TH

KL. 19:00 - 21:00 SALSAKURS PÅ 3 NIVÅER (KR. 100,-) KL. 22:00 - 01:00 LATIN PARTY MED DJ PIEDRA

FRIDAY

14 BENDIX

SATURDAY

TH

ELECTRONICA // ITALO DISCO // HOUSE

SATURDAY

søknad Vi viser til din

TH

ELECTRONICA // ITALO DISCO // HOUSE

om deltagelse

gen.

på Høstutstillin

le ssverre medde id og vi må de be ar t sit t tte Juryen har avslu til 2. juryering. ke kom videre at søknaden ik ry behandlet n Nasjonale Ju De at lle rte fo kan vi Til orientering ader. kn sø 00 23 le he til 2. juryering. ere kom videre tn ns ku 4 Bare 14

ser må ik eriske avgjørel Juryens kunstn øves. kan ikke overpr

ke begrunnes

27 BENDIX

13 JARLE BRÅTHEN

FRIDAY

ering Utfall av 1. jury

WITH DJ PEDRA

18 SALSA COURSE & PARTY!

WEDNESDAY TH

KL. 19:00 - 21:00 SALSAKURS PÅ 3 NIVÅER (KR. 100,-) KL. 22:00 - 01:00 LATIN PARTY MED DJ PIEDRA

TH

ELECTRONICA // ITALO DISCO // HOUSE

28 CATHERINE MICHELET TH

FUNKY HOUSE // ELECTRONICA // HOUSE

ntraanycse Free EA lw

Follow us on facebook or www.dansenshus.com to stay updated! Møllerveien 2, Oslo // Next to Mathallen // 23 70 94 00 // info@dansenshus.com

og

d sommer!

sker deg en go

teressen og øn Vi takker for in

lsen Med vennlig hi tstilling tu ns Statens Ku

Mange norske kunstnere har fått avslagsbrev fra årets Høstutstilling. Det var påfallende at de klassisk, figurative kunstnere tilhørte denne refuserte gruppen, ikke bare i år, men gang på gang Galleri PAN bestemte seg for gi et alternativ til Høstutstillingen. Vi ville vise ”kunstens utfall”, i tradisjon med den første Salon de Refusés

Dalsbergstien 19, 0170 OslO ÅpningstiDer: Man-lør 10-01 søn 12-01

Kan det hende at Statens kunstutstilling begår samme forbrytelse mot dagens kunstnere som i 1882? Året hvor kunstnerne boikottet Christiania Kunstforening og laget sin egen utstilling, Høstutstillingen

På Aurora vil du alltid trives enten du sitter inne under høyt tak med vakre lysekroner og store, høye vinduer ut mot gaten eller ute på vår koselige uteservering med sofa og puter. Vi har et stort utvalg av frokost, lunsj, middag, tapas og grillretter som grilles på kullgrill, så her er det noe for enhver til en rimelig pris. Er du glad i øl har vi mange forskjellige sorter å by på! Vi tilbyr også Take Away og catering.

www.panoslo.no

9/2013

51


LANSERINGSFEST: AUGUST LOT LOT // テ郎ANATT

NESTE NATT&DAG FEST: SE NATTOGDAG.NO

Smilet er ditt vakreste smykke. Ta godt vare pテ・ det! Vi ved Stortingsgaten Tannlegeklinikk har utvidet og kan ta i mot nye pasienter. Velkommen til oss.

Stortingsgaten Tannlegeklinikk www.plakk.no

52

9/2013

gabriel@plakk.no

Tlf.: 22838170


Tid for høst

I september og ut oktober serverer Jacob Aall sesongens lammeskank med rotfruktterninger, potetpurÊ og rødvinssaus


UTELIV

PROGRAM: Onsdag 04. september

Onsdag 18. september

kl. 21:00 – CC: 120,-

kl. 21:00 – CC: TBA

Torsdag 05. september

Tirsdag 24. september

Die! Die! Die! (NZ)

TOPP 3 KLUBBEVENT: HEARTATTACK: ROMAN LINDAU (DE), CONTROL VOLTAGE KHOMEINI & ROBIN C Hausmania Lørdag 7. september // 22.00 Roman Lindau er en av Tysklands mest populære techno-DJs om dagen, og har fast plass bak spakene på både Berghain og Tresor – to av hovedstadens foretrukne steder å dra til om du er en technoafficionado. Klubbkonseptet Heartattack er kjent i Oslo for å ha en av de mest presise og toneangivende tilnærmingene til techno-bookinger, og dette er intet unntak. Samme kveld spiller dessuten også Control Voltage Khomeini – det nyoppstartede hardware-techno-prosjektet til Ådne Meisfjord (tidligere 120 Days) og Kristian Ragnes (tidligere Monomen) et live-set, og Heartattacks egne Robin Craaford. Kom tidlig, det blir stappa! CC: 100 / 150 // ID: 20

BroeN

SlippfeSt: Sea ChaNge

1 1

CroCoDileS (US)

kl. 21:00 – CC: 150,-

kl. 21:00 – CC: 100,-

Onsdag 25. september

ep SlippfeSt: ÓSk

kl. 21:00 – CC: 100,-

Torsdag 26. september

SlippfeSt: torgeir WalDemar

kl. 21:00 – CC: 100,-

Torsdag 12. september

makthaverSkaN (S) + SUpport: moDerN love

Søndag 29. september

DiviSioN of laUra lee (S)

kl. 21:00 – CC: 130,-

kl. 21:00 – CC: 100,-

Fredag 13. september

Onsdag 02. oktober

kl. 21:00 – CC: 150,-

kl. 21:00 – CC: 130,-

Tirsdag 17. september

programmet oppDatereS StaDig. Sjekk: CafemoNo.No Billetter: tigerNet.No

riNgo DeathStarr (US)

BeNDik BræNNe

kl. 21:00 – CC: 100,-

TORS

05.09

Superjam

FRE

06.09

Pastor Untz Untz Records 2

Diskjokke 100 bpm spesial

12 . 0 9

Superjam

1 13 . 0 9 B O O K I N G S

2

2

Klubb Falkland

19. 0 9

DJ Nuhhh!

FRE

20.09 Z U R

R E N A T E

2

W I L D E N

( B E R L I N )

P R E S .

22 ROCKETS THE SWIFT O S T

P Å

Superjam

2 7. 0 9

2

54

9/2013

1 LØR

28.09

J A C K S

2

Skantze Tanzen

1 B

Dattera

2

1 FRE

DJ Name

Boogesessions

21. 0 9

DJ SIN RS Klub 20/44 Muriazz

DJ Atomique Soul DE OhSoTrue

Tore Jazztobakk Ost & Kjeks

26.09

LØR

K A N T I N E

KASSEM MOSSE DE Workshop JSN / DJ Hooker J A C K S

Torkelsen DJ 1

til Hagen

2

K A N T I N E

1

September

RETRO PRESENTS: CARL CRAIG (US), OLANSKII, DANIEL GUDE & NICO COLTSFOOT Jaeger // Torsdag 12. september // 23.00 Vi kan ikke telle på en samlet redaksjons kjønnshår hvor mange ganger vi har lest artistomtaler som begynner med «regnes for å være en av de aller viktigste» innen ditt og datt, men Carl Craig ER faktisk en av de aller viktigste techno-produsentene og DJ-ene av andregenerasjons musikkhoder fra Detroit. Ferdig snakka. Låten «Bug In The Bassbin» regnes for å være startskuddet for sjangeren drum and bass, og han har gitt ut storheter som Kevin Saunderson og Moodyman på labelet sitt Planet E. Carl Craig har til og med, gjennom sin strålende remix «Falling Up», fått Theo Parish’ materiale til å høres ut som alt annet enn hasjnarkomant. Retro booker strålende atter en gang. CC: 150,- // ID: 20 ÅR

2 1

1

2

L O F F E N

1 B TORS

2

U K

1

S A L O N

Boogesessions

14 . 0 9

SOTOFETT Sex Tags Mania Øyvind Morken O K

1

Superjam

1 LØR M O O N L I G H T I N G

PARAMIDA DE Robin C

TORS

U K

Beryl Diane

FRE F R I E N D L Y

Boogesessions

2 O K

1 TORS

0 7. 0 9

DJ SANO CO Cómeme Charlotte Bendiks Love

2

Boogesessions

LØR

sjekk dattera.no for info om alle dager

koNg Sverre releaSe

MOONLIGHTING 4 ÅR Dattera Til Hagen Lørdag 14. september // 23.00 Hurra! Øyvind Morkens bastardbarn og klubbkonsept Moonlighting fyller fire år. I den anledning er en av Norges største eksportvarer – nei, ikke Moods Of Norway, men DJ Sotofett fra Sex Tags – invitert som ballongblåsende klovn og hovedattraksjon. Useriøst? Neida, vi prøver bare å fange the gist av labelets hårfine dualitet av total nonsense og blodseriøse ånd. Straight outta Moss, Norway og bosatt i Berlin, har DJ Sotofett med bror og makker DJ Fett Burger de siste årene stått for noen av de best ansette utgivelsene innen house, techno og disco på Sex Tags Mania, Sex Tags Ufo og Sex Tags Amfibia. Vi har feiret bursdag med Morken før, og har empiriske bevis på at det er 150 prosent begivenhetsrikt. CC: 50,- // ID: 20 ÅR

3 1


TOPP 3 KONSERT:

THE-DREAM Rockefeller // Søndag 15. september // 20.00 The-Dream, eller Terius Youngdell Nash, har et seriøst bra resymé å vise til – dét utenom å ha smelt onhit-wonder-babe Christina Millian på tjukka, for å så erstatte henne med assistenten. Win! Det er nemlig takket være han at mange ikke trenger å grave særlig dypt i lommene lenger, ham selv inkludert; Nash har co-skrevet «Umbrella» for Rihanna, «Single Ladies (Put A Ring On It)» for Bey og «Baby» for Justin Bieber. Og hva med solomaterialet hans? Joda, det er noe av den moderne R&B-ens aller høyeste og pureste form for grinerunking på plate. Vi vedder five stacks på at konserten blir det nærmeste vi kommer en våt drøm i levende live. CC: 300,- + bill.avg // ID: 18 ÅR

1 1

MGMT Rockefeller // Mandag 30. september // 20.00 MGMT – hvor ble det av dere i alt mylderet? Bandet som eksploderte i 2008, og som gjorde indianer-chic fasjonabelt fremfor diskutabelt – allerede før Henrik Vibskov kapitaliserte på det i kolleksjonene sine, slipper snart plate igjen etter lang tids tørke. Vi er egentlig ikke sikre på om tidens tann har behandlet bandet med utelukkende omsorg, men er såpass spente på comebacket at vi anbefaler det lell. Hvem vet, kanskje de har dratt en Todd Terry og komponert et album ene og alene dedisert til trap-musikk? CC:320,- + bill.avg // ID: 18 ÅR

2 1

YOGUTTENE Blå // Fredag 20. september. // 21.00 Så du har ikke hørt om A-laget, men en du kjenner som kjenner en på Westerdals har sagt at Yoguttene er «bra»? Det er lett å gjøre feilslåtte trendanalyser i vår appropriasjons-drevne kultur! Trodde du også tumblr-anarkistiske (t)rap-kollektiver og levende Supreme-reklameskilt, AKA velspilte metaironiske fadeser med navn hentet fra dyreriket, kun var levedyktig over dammen? Det trodde i alle fall ikke Yoguttene, og se hvor mye mediadekning de nå får for musi … jeg mener karakterdrapet på Linni Meister. Men hei, vi er rause, og driter i hvor det kommer fra og hvilke kjendiser de helst vil være så lenge det høres litt $$$ ut. Men helt seriøst, er deres karakteristiske «aaaah’s» på slutten av hvert eneste ord hiphopens ekvivalent til James Hetfield? Betimelig spørsmål man bør stille seg både før, etter og under konserten. CC: 120 / 150 // ID: 20 ÅR

3 1

9/2013

55


UTELIV MACKLEMORE & RYAN LEWIS Oslo Spekturm Onsdag 2. oktober // 19.30 Seriøst, enhver som starter et vers med linjen «return of the mack» som ikke tilfeldigvis faktisk er Mark Morrison, bør ta seg en lang og intens kikk i speilet og spørre seg selv «hva annet er det ‘back’ rimer på?????». Hiphop-historisk sett ville kanskje «crack», «wack» eller … «cat» vært nærliggende enderim, men Macklemore & Ryan Lewis er ikke akkurat særlig opptatt av å forfekte sex-lingo og kjipe drugs; snarere drive med folkeopplysning om hvorfor det er ræva og dølt. Stump røyken før den stumper deg, liksom. De to erkehvite stadions-hiphoperne har karret seg til toppen av et par Billboard-lister i USA og klarer sikkert å karre seg inn i trusa på et par elleville fans i løpet av turneen. På den annen side, med et publikum hvis gjennomsnittsalder er tolv år, er nok ikke aktiviteter som lefler med lovens lange arm noe de er henrykt over å være forbundet med. Især fordi «childmolestor» bare rimer med «lemon zester». CC: 420,- // ID: FRI ALDER

1

Fredag 6. september

OSLO SWING SESSIONS # 2

Fredag 4. oktober

OSLO SWING SESSIONS # 3

KL.20.00 • CC 150

KL.20.00 • CC 150

Fredag 13. september

Lørdag 5. oktober

DUGG – RELEASE PARTY

KLUBB UGH

KL.21.00 CC 150

KL.21.00 • CC TBA

Lørdag 14. september

Fredag 11. oktober

THE SAP + ARMS & THE WOMAN + DJ RoT

SALONGÖRKESTERET – RELEASE PARTY

KL.21.00 • CC 100 KL.20.00 • CC 150 Fredag 25 Oktober

BLOODLIGHTS KL.21.00 CC TBA

Lørdag 12 Oktober MY MISSPENT YOUTH + POLYFRENETICS KL.21.00 CC 100

Lørdag 28. september

FORRÓ-PARTY m/ DIEGO OLIVIERA (BRA)

Torsdag 17. oktober

KL.20.00 • CC 120

KL.20.00 • CC 200

Torsdag 3 Oktober

Fredag 18. oktober

SOUP + FLASHMASTER CAROUSO

MAD SIN (D)

GLORY DAYS

KL.21.00 • CC 150

KL.20.00 CC 120 GAMLA • Grensen 1, Inng. Møllergata vis-a-vis GlasMagasinet/Stortorvets Gjæstgiveri www.gamla.no www.facebook.com/gamlabeatbar

56

9/2013

HØSTSABBAT Betong, Chateau Neuf // Fredag 13. september, 16.00 // Lørdag 14. september, 16.00 Høstsabbat er ikke det det umiddelbart høres ut som – nemlig en nyliberal jødisk sabbat for folk som vil ha forlenget sommerferie – men en undergrunnsfestival som skal fremme kremen av norsk tungrock. Betong vil over to dager presentere alt fra doom, bluesrock, proto-heavy metal, psykedelisk spacerock og prog med band som Spectral Haze, The Devil And The Almighty Blues, Tusmørke og Devil. Arrangørene anbefaler sterkt å gå for en «todagers» når du kjøper billetter. Det gjør vi også. CC: FESTIVALPASS: 395,-/345 + AVGIFT (25 KRONER). IKKE-MEDLEM/MEDLEM. DAGSPASS: 195,-/155 + AVGIFT (20 KRONER). IKKE-MEDLEM/MEDLEM. // ID: 18

1


UTELIV

ÅPNER SNART MUSIKKQUIZ VERKSTEDET Verkstedet // Hver torsdag. 20.00 Det er ofte en frustrerende øvelse å stå på konsert, klubb eller whatever mens man er sprekkferdig av både gode og hårreisende teite funfacts, uten et publikum som kan anerkjenne hvor mye unødvendig kunnskap du har lagret i knollen. Da passer det bra at det finnes en arena hver eneste torsdag for den delen av befolkningen som har trykket tittelen «vaskeekte musikknerd» til sitt bryst. I snart åtte år har Verkstedet avviklet musikkquiz, og reglene er enkle: Man kan være så mange som fem på hvert lag, og det deles ut premier til vinnere såvel som andre heldige. Sist vi deltok var deler av quizen viet til en Luther Vandross-spesial. Sånt blir det god stemning av. CC: GRATIS // ID: 20

1

KAFFE VIN CHICCHETTI

FOR MER INFO: FB: /torggatafruktogtobakk

BOOTCAMP Eiketreet midt i Stensparken // Hver søndag. 13.00 Blubb. Blubb. Bluuuuuuubbb. «Nothing tastes as good as skinny feels», sa Kate Moss en gang, og fanget essensen av kroppshysteri i en veldig quote-worthy setning. Vi mener ikke at du skal få dårlig samvittighet for seven-pølsa du kjenner bule nederst i magen søndag morgen, tvert i mot – men det finnes langt bedre ting å ta seg til enn å fordøye den møysommelig på sofaen i fosterstilling. Vi tar en spansk en og anbefaler noe til dagen derpå for alle dere utelivstryner, nemlig gratis bootcamp! Hver søndag tilbyr personlig trener Patrick Olsen park og rekreasjon, uavhengig av hvor godt trent du er i utgangspunktet. For en deal! CC: GRATIS // ID: FRI ALDER

1

RYAN LESLIE Parkteateret Onsdag 25. september 20.00 Ai, livet er urettferdig i blant! Ryan Leslie produserte R&B monsterhiten «Me&U» for Cassie, Leslie og Cassie ble et par, Daddy Diddy hørte Cassies låt på klubb, Puffy Combs hadde litt mer swag, Cassie og Daddy ble et par, Leslie og Cassie ble uvenner, men Cassie er fortsatt signert på selskapet til Leslie(?). Uansett, bortsett fra et brokete personlig liv med sin muse, har Ryan Leslie mye mer å bite seg fast i, sånn rent musikalsk. Han har også produsert for Ne-Yo, Mary J. Blige, Pusha T og Game, og samarbeidet med Kanye West. Dessuten er han muligens multitalentet personifisert; produsent, låtskriver, rapper, sanger og etter sigende også multi-instrumentalist. Snart er han aktuell med sin fjerde fullengder «Black Mozart». Det er i alle fall ingen tvil om at Leslie har høye tanker om seg selv, men på bakgrunn av det vi har hørt ham produsere før, tviler vi ikke på at Leslie har handlet i god tro. CC: 320,- // ID: 18

1

UTELIV: KARIMA A. FURUSETH

9/2013

57


LITTERATUR

ELINE LUND FJÆREN [f. 1994] er fra Aurskog-Høland. Ung jente, voksen mann, utgitt på Forlaget Oktober, er hennes første roman. Boka omhandler to navnløse elskere, hun bare 13 år, og han over 30 ved romanens begynnelse. Forholdet skildres over tid, og avsluttes når jenta offisielt er voksen som attenåring. Instagram: @elinelundfj

Eline Lund Fjæren (19) ønsker verken å delta i noen kjønnskamp eller å forsvare oppstilte frokostbilder på Instagram. Hun vil bare lage gode setninger. TEKST THEA ØSTERBERG FOTO ØYSTEIN GRUTLE HAARA Hvorfor bestemte du deg for å skrive romanen Ung jente, voksen mann? – Det begynte med et enkelt ønske om å skrive noe. Jeg sendte inn flere noveller til Forlaget Oktober, og fikk skryt for spesielt én novelle som handlet om dette forholdet. Jeg tenkte at jeg hadde litt mer å gå på, og skrev flere tekster som omhandlet de karakterene. Hva er det som har gjort deg skikket til å skrive en bok om dette temaet? – Det vet jeg ikke. Grunnen til at jeg skrev om akkurat dette forholdet, og på den måten, er at jeg synes det lå en god utfordring i å skulle skrive om det som en ung jente. Jeg savnet det perspektivet. Men jeg er egentlig ikke så opptatt av temaet. Jeg bryr meg mest om å skrive gode setninger. Hever du form over innhold når du på denne måten vektlegger «den gode setningen»? – For meg er det et enkelt valg. Skjer det noe dramatisk i romanen, krever det også et språk som kan behandle det. Det språket kjenner jeg ikke. Hvis noen dør, klarer jeg ikke skrive om det. Jeg synes det er utrolig interessant med forfattere som tør å velge seg hva som er vesentlig for en roman. Danske Helle

1

«

58

Helle, for å ta et kjent eksempel, bruker i sin seneste roman én setning på å beskrive en abort. Det synes jeg er tøft. Autofiksjonelle romaner er i vinden for tiden, og mange avstår fra å sette en selvbiografisk merkelapp på det de skriver. Hvorfor er det slik? Hvorfor ikke skrive selvbiografisk? – For det første er merkelappen «selvbiografisk» utrolig klam. Jeg kan heller gå med på at boken min er personlig, for det er den nødt til å være. Ordet selvbiografisk gir helt andre forventninger, det er ikke slik jeg har skrevet boken. For å skrive godt, må jeg ha en viss distanse til det. I kommentarfeltet på Dagbladets anmeldelse av boka di er det flere som ytrer at slik litteratur bidrar til «å minske den dårlige samvittigheten til pedofile og seksuelle overgripere». Føler du noe moralsk ansvar som forfatter? – For meg er det litt todelt. Jeg føler et visst moralsk ansvar, samtidig som jeg gjerne vil si at forfattere må kunne skrive hva som helst. Hvis ikke er du jo ikke forfatter! Jeg vil ikke at boken min skal oppfattes som et innlegg i en debatt om forhold med mindreårige. Jeg er overhodet ikke interessert i den debatten. Jeg er som sagt mer interessert i gode setninger.

Den kvinnelige, seksuelle makten er ekskluderende selv for kvinner. 9/2013

På hvilke måter kan mannen være et offer i et seksuelt forhold med en mindreårig jente? – I boken min er den mannlige hovedkarakteren et offer på flere måter. Han er fysisk avhengig av forholdet, jenta er bevisst på sin seksuelle makt. Samtidig har han et naivt bilde av seg selv som evigung, og henter næring til eget selvbilde ved å omfavne hennes omgivelser. Så det gir en form for makt å bevisst være en underdanig jente? – Ja, men ikke nødvendigvis en makt som varer. Jenter har mye seksuell makt i dag, men den er veldig flyktig. Derfor er den også sårbar. Hva mener du med at jenter har mye seksuell makt i dag? – Kvinner har lenge hatt erotisk kapital, men samfunnet har aldri vært så seksualisert som det er i dag. Det gir unge jenter en helt unik, men noe usynlig, makt. Det er blant annet derfor det finnes et høyt antall sexskandaler i politikken. Menn har penger, kvinner har sex. Og menn risikerer gjerne toppjobbene sine for noen minutter med seksuelt attraktive kvinner. Problemet med denne makten, selv om den kan brukes til mye oppbyggelig, er at den ikke varer. Dessuten er det kvinnelige skjønnhetsidealet uoppnåelig for de fleste, noe som forteller «mindre pene» jenter at de ikke er verdt noe. Den kvinnelige, seksuelle makten er ekskluderende selv for kvinner. Hvor voksne er egentlig trettiårige menn i Norge anno 2013? – Haha. De gifter seg og får barn tidlig, kjøper hus. Har en god jobb. Etter fire øl på byen kommer dette barnlige, ukontrollerte blikket frem. Så ser de på jenter. Hva er det som gjør et forhold til en voksen mann appellerende hos en ung jente? – Det finnes jo en biologisk forklaring der, men det er så kjedelig å si at jenter er mer

modne en gutter. Det er jo seksuelt også. Jeg tror at det å ligge med en gutt på samme alder fremkaller en ubehagelig lillebror-følelse hos mange jenter. Hvordan var det å sette seg inn i tankegangen til en 33-36 år gammel mann i utformingen av romanens vekslende fortellerstemme? – Jeg kan ikke huske at jeg brukte så mye tid på det. Jeg lagde meg et bilde, men det oppsto etter hvert som jeg skrev. Om jeg har lykkes er jo en annen sak. Det er lett å gjenkjenne dine estetiske preferanser fra Instagram-profilen din i romanen. Hvor bevisst har du vært på å inkludere de estetiske elementene (Beckplate, Marlboro-sigaretter, avokado, havremelk etc.) i det du skriver? – Det har mest med latskap å gjøre. Jeg synes det er vanskelig å være upersonlig overfor sånne ting. Samtidig husker jeg at det var ubehagelig å skrive det, det ble egentlig for nært. Det er jo litt kleint også, med all den JÆVLA avokadoen. Grandiosa og hullete sokker i neste roman. Hva synes du om at ingen anmeldere av romanen din har unnlatt å påpeke alderen din? Føler du at forventningene nedjusteres på grunn av kjønn og alder? – Vårt Land unnlot det, men det er ikke så viktig for meg. Det kan være både positivt og negativt, at det ikke stilles store krav. Samtidig vil jeg gjerne få skryt for å være god, ikke for å være god til å være så ung. Det er jo meningsløst. Hva gjør du når du ikke lenger er en søt ung jente? – Skriver en bok. Hehe :-( Ung jente, voksen mann (Oktober) er ute nå. www.oktober.no


TEGNESERIE

Shaws Bodyworld er en av de mest bemerkelsesverdige amerikanske tegneseriene fra de siste årene. TEKST AKSEL KIELLAND DET HAR LENGE vært knyttet store forventinger til Dash Shaws nye bok The New School, og i den grad det kom noen store tegneserieutgivelser denne sommeren, var dette utvilsomt en av dem. Shaws Bodyworld er tross alt en av de mest bemerkelsesverdige amerikanske tegneseriene fra de siste årene; en kunstnerisk bragd som kun matches av et fåtall andre utgivelser, hvorav CFs POWR MASTRS, Kevin Huizengas Jeepers Jacobs og Ganges, Joe Saccos Footnotes in Gaza og Chris Wares ACME Novelty Library #20 er de mest åpenbare. Bodyworld er tegneserier på særdeles høyt nivå; tegneserier av den typen som gjør at man oppjusterer sine forventninger til mediet og begynner å tenke i nye baner. The New School er noe annet. På mange måter er den en antiklimaktisk leseropplevelse, men det dreier seg om en helt spesifikk type antiklimaks, nemlig den hvor man på forhånd har bygget opp såpass store og konkrete forventninger at man ikke makter å se arbeidet som annet enn et brudd på denne ensidig inngåtte kontrakten – langt mindre møte det på dets egne premisser. Rasjonelt

1

sett er man i stand til å se at det er en verdifull – for ikke å si viktig – utgivelse, men man makter ikke egentlig å ta det innover seg. THE NEW SCHOOL ER tegnet med tjukke, svarte streker, og disse svarte linjene er så plassert oppå fargede bakgrunner som kun i noen tilfeller har noen sammenheng med tegningene. Enkelte av bakgrunnene er fotografier, mens de fleste er abstrakte malerier bestående av felter i ulike farger. Resultatet har mye til felles med det Blaise Larmee – de siste årenes fremste amerikanske tegneserieavantgardist – har bedrevet på bloggen davidhockney.tumblr.com. Det er et enkelt, men også forbløffende effektiv grep som gir opphav til en besnærende form for dobbelthet i det at øyet og hjernen automatisk slår sammen to motiver som ikke har noen åpenbar sammenheng med hverandre.

«

Ved første øyekast er det lett å forkaste det som en ren gimmick – en typisk tumblr move – men saken er vel snarere den at det er først etter et par tiår med halvhjertet bildemanipulasjon på internett at publikum virkelig er i stand til å akseptere dette som et legitimt kunstnerisk uttrykk snarere enn bare en bisarr og uforpliktende påminnelse om at Photoshop eksisterer. DER LARMEE SOM regel er ute etter å utforske rent formalistiske aspekter ved tegneseriemediet, består både The New School og søsterutgivelsen 3 New Stories av relativt tradisjonelle fortellinger. I The New School dreier det seg om en synsk tenåringsgutt, hans eldre bror og et øyrike hvor en eksentrisk millionær er i ferd med å bygge verdens største fornøyelsespark. Men det er naturligvis ikke hva boka egentlig handler om. Jeg leste The New School sittende på en benk i Botanisk hage på Tøyen en varm dag i sommer, og kunne relativt raskt konstatere at jeg ikke fikk maksimalt utbytte av den. Samtidig var det åpenbart at det var jeg selv som stod i veien for min egen leseropplevelse. Dash Shaw hadde gjort det enhver kunstner plikter å gjøre, han hadde fulgt inspirasjonen dit den ville ta ham, og det at jeg ikke greide å henge med i svingene var strengt tatt mitt problem. Ser man bort fra det umiddelbare antiklimakset, er det en nærmest berusende følelse når kunstnere man har fulgt over tid presenterer nye arbeider som får en til å føle seg oppriktig dum. The New School er en sånn bok: Jeg vet at jeg etter hvert kommer til å få mye ut av den, men jeg vet også at det kommer til å ta tid før resten av tegneseriefeltet former seg rundt den og på den måten åpner den opp.

Bodyworld er en av de bøkene man kan gi til de som hevder at tegneserier ikke er et legitimt kunstnerisk medium.

BODYWORLD ER EN av de bøkene man kan gi til mennesker som liker å hevde at tegneserier ikke er et legitimt kunstnerisk medium – snarere enn en kunstform som hovedsakelig produserer trivialiteter, slik vi alle kan enes om – og ha et lønnlig håp om å overbevise dem om at de tar feil. The New School er en bok man kjøper for å minne seg selv om at det finnes andre oppskrifter på bra tegneserier på enn den tradisjonelle fremgangsmåten hvor en bitternostalgisk amerikansk noenogførtiåring stenger seg inne i et tegnestudio, mens venter tålmodig på at magien langsomt skal manifestere seg på papiret. Selv om man ikke helt er kul nok for The New School, lover høsten særdeles godt på tegneseriefronten. De kommende månedene kan by på Paul Popes Battling Boy, Yuichi Yokoyamas World Map Room, CFs POWR MASTRS vol. 4, Brian Chippendales Puke Force og Peter Milligan og Brendan McCarthys etterlengtede The Best of Milligan & McCarthy. Teoretisk sett er det også mulig at Seths Palookaville #21 endelig dukker opp. Men ikke sett penger på det.

1 2 1 3 1 1

OPTIC NERVE #13 (Adrian Tomine)

SUPERMAG (Jim Rugg)

FRONTIER #1 (Uno Moralez)

1881 Gratis – appen alle MÅ ha! Søk nummer, navn, bedrift og adresse helt gratis i vår iPhone/iPad eller Android app

Scan QR kode for å laste ned fra Google Play eller App Store Ved søk i Google Play velg ‘1881 Gratis’

9/2013

59


ANDREW, 21 Student – Ble vervet til Unge Høyre.

THOMAS, 21 Aspirerende – Ble lurt til å bli født og oppvokst i Telemark. Kom meg unna!

RAGNHILD, 20 Monki-monkey – Blir alltid lurt til å kjøpe en drink fem på tre

DYLAN, 20 servitør – Soria Nicolaisen. En ren bløff.

AV: DANBY CHOI

SARA, 20 Student – Ingen bedrar meg. Jeg bedrar alle!

THOMAS, 20 Student – Hadde akvarium da jeg var mindre, og brødrene slo meg til gråts fordi fiskene liksom trengte mer saltvann.

60

9/2013

SVEIN, 21 Student – De sa at Oslo var fett, så jeg stakk fra Bergen. Bullshit.

NADDA, 21 Rapper – Ruter AS er ett stort bedrageri.

ERLEND, 20 Student – Kjøpte en PVC-jakke til 1200,- som utga seg for å være skinn.

ØIVIND, 20 Student – Ble lurt til å kjøpe ukespass til Øya.

SIRI, 21 Student – Ble frastjålet kjærligheten i går.

THEKLA, 22 Student – Det må være historien om omeletten fra Mount St. Michelle. Jeg trodde dyr mat var god mat!


Byvettreglene Hvordan er byen å bo i, og hvordan oppfattes den av folk som er på besøk? Har du tenkt over at vi som bruker byen, og som er glad i byen - vi er de nærmeste til å gjøre den hyggeligere? Her er noen ting vi kan gjøre. Idag. Trenger ikke smile-kampanjer og omdømme-eksperter for å gjøre dette, la oss bare sette igang: Pass på gata di. – Er du glad i byen, så pass på den. Ser du noen som «glemmer» ting eller setter engangsgrillen på gresset, så si fra. På en hyggelig måte. Bli kjent med naboene. – Gjør deg kjent med naboene dine, selv om du ikke skal bo der så lenge. Folk som kjenner hverandre litt, har lettere for å hjelpe hverandre. Spør om å få låne en kopp sukker om du trenger en anledning. Dyrk nabolaget ditt. – Husk at butikker trenger omsetning. Du bør handle i nærbutikken, selv om det ikke er grisebillig der. Ikke klag over at noe blir nedlagt, om du ikke har lagt igjen ei krone der. Bli kjent med byen din. – Gå på oppdagelsesferd i byen din, den skjuler mange skatter. Finn snarveiene, parkene, tilbudene - stedene du vil vende tilbake til og fortelle andre om. Når du reiser kollektivt er du blant venner. – La de som skal av, gå av først. Smil til folk. Et lite nikk eller et «hei» til bussjåføren eller trikkeføreren når du går inn foran. Del avisa med sidemannen. Gjør byen din bedre. – Ser du noe som irriterer deg, gjør noe med det istedenfor å klage. Engasjer deg når beslutninger som angår deg og nabolaget ditt skal fattes. Etterpå er det for seint å klage. Framsnakk byen og folka. – Når det er noe som er bra eller folk som gjør noe bra, så si det. Hjelp folk til å finne frem. – Oslo er liten, men ikke så lett å finne frem i. Ser du noen som ser ut som om de trenger hjelp, så hjelp til. Turister som ubedt får hjelp til å finne vei, vil elske både deg og Oslo. Hvis ikke vi gidder å ta vare på byen, hvem skal gjøre det da?

Hos oss varer studielånet ditt lenger. DJ hver fredag og lørdag. Tlf.: 22 20 46 16 •Tullinsgt. 2 • 0166 Oslo 21 år etter klokken 22:00 Ukedager 10:00 - 02:00 • Fredag 10:00 - 03:00 Lørdag 11:00 - 03:00 • Søndag 12:00 - 01:00

CAFE


NORSK SKULPTURBIENNALE 2013

13. september – 10. november Vigeland-museet & Frognerparken Kurator: Helga-Marie Nordby

KUNST

Over bekken etter vann

Tonje Bartnes Andersson Christine Aspelund Roddy Bell Marianne Broch Sara Christensen & True Solvang Vevatne Anna Daniell Hanne Friis Kristin Wexelsen Goksøyr Mattias Härenstam Sverre Hoel Sveinn F. Jóhannsson Erfjord & Wolff www.skulpturbiennale.no

Anders Kjellesvik Ignas Krunglevicius Kristina Kvalvik Jennie Hagevik Bringaker Dirkjan van der Linde Anders Sletvold Moe Joar Nango Maja Nilsen Samuel Olou Aurora Passero Pfelder Shwan Dler Qaradaki Tore Reisch

Marit Roland Sten Are Sandbeck Stefan Schröder Kjetil Skøien Helene Sommer Karianne Stensland Randi Strand Nina Torp Pål Vigeland Petrine Lillevold Vinje Hedvig Winge THADDEUS STRODE WE ARE ALL LANDSCAPES (WITH PUFFS OF SMOKE) 29. august – 5. oktober Mange oslofolk har allerede fått med seg utstillingene til Thadeus Strode, da på Galleri K. Når ser det imidlertid ut som om K må dele Strode-spenna sine

1

museet

med den relativt nyåpnede oslofilialen til det berlinske galleriet Gerhardsen Gerner. Maleriene til Thadeus kan kanskje sies å ha en litt surfete og fargefull californisk tone over seg. De byr ellers på en fin mash-up av ulike elementer og referanser: zenfilosofi, rock, litteratur og film, supplert med

en lite dose absurd mørk humor. Selv om maleriene kan se noe poppy ut, har kunstneren selv ved tidligere anledninger insistert på at de nettopp ikke er det. I utstillingen hos Gerner vil det blant annet vises en gruppe malerier i stort format, samt skulpturer. www.gerhardsengerner.com

Statens 126. Kunstutstilling Høstutstillingen 2013

MARK VAN YETTER // MEEK COMMANDMENTS Vl Vll // 12. september – 18. oktober Bursdagsfesten til Vl Vll er overstått, men jeg vil likevel gratulere galleriet med ett års drift innen en ikke så altfor lukrativ business her til lands. Det å leve av å selge samtidskunst i Norge er litt som å leve av å selge Moods of Norway-klær til parisere. Jungeltelegrafen skal ha det til at galleriet i skrivende stund er på flyttefot fra kjelleren på Grønland til et større lokale på gateplan (med vinduer) i Oslo Gate 20, Gamlebyen – så å si vegg-ivegg med galleriet NoPlace. Hvis oppussingen går etter planen, er ønsket å få åpnet galleriet i tide til utstillingen av David Lieskes arbeider i oktober. Inntil det skjer kan man oppleve en siste utstilling i kjelleren. Kunstneren er en nederlender bosatt i New York ved navn Mark van Yetter. Hva jeg foreløpig vet om Mark, er at han maler noe merkelige, naive og emosjonelle malerier som til tider kan ligne på tegninger (han benytter blant annet ofte oljemaling på papir). Vi snakker deformerte halvnakne kvinner som røyker pipe, syrete manneansikter som geiper tunge og noe som minner om abstrakte templer. www.vivii.no

1 Høstutstillingen

62

9/2013

Kunstnernes Hus

14.09 – 13.10.2013


KUNST

b e r kl.

.

.

13

0

KJARTAN SLETTEMARK // KUNSTEN Å VÆRE KUNST Museet for samtidskunst // 14. september – 9. februar Selv om Norge, gitt sin størrelse, har hatt en del oppegående dissidenter gjennom tidene, kan man likevel driste seg til å si at det de siste tiårene synes å ha blitt lenger avstand mellom dem. Noe vi alle bør være bekymret over. Slettemarks noe utfrika kunstneriske formspråk og stunts fra seksti- og syttitallet, kan muligens virke noe utdatert for den oppvoksende generasjon. Men jeg vil stoppe ved utdatert, fordi selve attityden og ballene mannen utviste i datidens ekstremt konservative Norge fortjener all heder og ære. Og iallfall en stor mønstring på Samtidsmuseet. Merkelig nok er dette den første større utstillingen av Slettemarks verk som vises i Oslo etter hans offisielle gjennombrudd på Kunstnernes Hus i 1982. Eller kanskje er det ikke så merkelig, all den tid han var en ekte dissident. Utstillingen vil følge en klassisk kronologisk linje og vil blant annet inkludere de første tegningene han tegnet i Naustdal i Sunnfjord, til de siste verkene han produserte i Stockholm. For en grundigere presentasjon av kunstnerskapet og personen Slettemark, vil jeg anbefale intervjuet med Slettemarks kompis og poet, Jan Erik Vold, i NATT&DAGs kulturbilag, som følger med denne utgaven. www.nasjonalmuseet.no

21

pIel Hs

se

em pt

0

lItter

N t AC r

1

JIMMY ROBERTS MADE TO MEASURE 1857 // 30. august – 6. oktober Meg bekjent har 1857 jobbet med å få til denne utstillingen helt siden oppstarten i 2010. Nå er tiden inne. Den Brusselbaserte Jimmy Roberts skal blant annet vise foto på papir, på trebord og på plattformer spredt rundt på gulvet i den store hallen. Fotografiene vil vise avfotograferte collager som er bøyd og brettet, noe også selve motivene vil være. Dette inkluderer faktisk Jimmy selv, samt dansere, klassisk kjoledesign, trefinér og maskeringstape. www.1857.no

1

dj Leo Ajkic dj Audun Vinger dj Agnes Ravatn dj Kjetil S. Østli dj Oral Bee Dans på bokhyllene! 20 års aldersgrense Bra priser!

Hovedbiblioteket

AV: EMIL FINNERUD

9/2013

63


www.operafestival.no

SCENEKUNST MEIN KAMPF Av: George Tabori // Regi: Philip Tideman Det Norske Teateret, Scene 2 // 6. september Det Norske Teateret påstår at deres oppsetning Mein Kampf vil vekke publikums medfølelse med Adolf Hitler. Dette er i seg selv oppsiktsvekkende. Enda mer overraskende er dette når vi vet at stykkets forfatter, George Tabori, var sønn av jødiske foreldre og mistet sin far i Auschwitz. I denne tragikomedien møter vi den unge Hitler, spilt av den norske wunderkind Frank Kjosås. Hitler er i Wien, og forsøker forgjeves å få plass ved kunstakademiet. Den unge malerspiren blir venn med den jødiske bokhandleren Herzl, men dette vennskapet forhindrer ikke at Hitler senere tiltrår som diktator og folkemorder. Den dystre tematikken til tross, forestillingen er et Chaplin-inspirert slapstickoppgjør med denne mørke tiden i historien. PS: Da regissør Philip Tidemans gjestet Det Norske Teatret med det Det Gode Mennesket fra Sezuan, kritiserte Finn Iunker Det Norske Teateret for å resirkulere gamle forestillinger heller enn å skape nye.

1

2.–30. oktober 2013

OSV Av: Johan Harstad // Regi: Tolkil Sandsund Nationaltheateret, Torshovteatret // 10. september – 12. oktober For de av oss med sansen for lange og nådeløst brutale familiesagaer, er Torshovteaterets forestilling OSV et av høstens must see. Handlingen er lagt til det herrens år 1994, men det ser ikke ut til å bli noe gjensyn med (u)sunne nasjonalidentitesskapende bilder av typen bunadskledd Sissel Kyrkjebø og kubjelleakompagnerte målganger. Her er det skyggesiden av OL-året det fokuseres på: Kurt Cubains selvmord, de brutale krigene i Rowanda, Tsjetjenia og Bosnia. Disse hendelsene utgjør bakteppet i Johan Harstads fortelling om familien Zimmer. Nationaltheaterets husdramatiker stiller her det alltid betimelige spørsmålet: Finnes ondskapen i oss også, eller bare i andre mennesker? Med et såpass ambisiøs problemstilling er det ikke rart at forestillingen varer i fem timer.

1

Elizabeth Norberg-Schulz Knut Skram Yngve André Søberg Eli Kristin Hanssveen Tora Augestad, Magne Fremmerlid Ole Paus Anne Wik Larssen Håkon Kornstad Didrik Solli Tangen m.fl. Årets festivalkomponist: Marcus Paus

FREUDS SISTE MØTE Av: Mark St. Germain Regi: Kjetil-Bang Hansen Nationaltheateret, Amfiscenen I forestillingen Freuds Siste Møte kan du overvære en religionsdebatt mellom Sigmund Freud og C.S Lewis. Sistnevntes tilstedeværelse i denne teologiske fight to the death (bokstavilg talt—Freud dør i forestillingen en måned etter møtet), kan forklares med at Lewis i tillegg til å skrive fantasy-bøker om løver, hekser og klesskap, forfattet heftige teologiske forsvar for Guds eksistens. At en mann som Freud viet sine siste timer til teologisk diskusjon med en kristen fyr virker kanskje utrolig. Grunnen er nok at dette aldri skjedde. Nationaltheateret lar heldigvis ikke noe så uviktig som historiske fakta stå i veien. Fun fact: Dette er faktisk ikke første gang Nationalteateret begir seg ut på omskrivninger av Freuds biografi, med det mål for øye å problematisere ateisme som posisjon. I 2008 kunne vi i Gjesten se Freud krangle om religion med ingen ringere enn Gud selv.

1

64

9/2013


SCENEKUNST X-ON IVO DIMCHEV Black Box Teater, store scene 6. og 7. september kl. 19.00 I vår lokket den bulgarske performancekunstneren Ivo Dimchev publikummere til å simulere sex mot betaling på Black Box sin lillescene. At Dimchev mislyktes i dette forsøket (og stakk av med pengene som skulle finansiert akten), ble i etterkant gitt standardforklaringen at norske publikummere har for mye penger og/eller holdes tilbake av et pietistisk livssyn. Nå har du mulighet til å bli kjent med en annen side av Ivo Dimchev, nemlig hans scenepersona Lili Handel. I X-on vil Dimchev, a.k.a. Lili Handel, utforske skulpturene til den østerrikske kunstneren Franz West. Uten at jeg kan vise til ekspertstatus innen billedkunst, vil jeg allikevel si at Wests skulpturer kombinerer et fallosentristisk uttrykk med utpreget infantil fargebruk (dvs. store penislignende former i grønt, gult og lakserosa).

1

BEJNAMIN DUKHAN HOW BEAUTIFUL Black box teater 11. september Benjamin Dukhan kan skilte med å være sanger, danser, skuespiller og modell. Han har også jobbet som klovn. I How Beautiful spør han hva det skjønne består i, og om forsøket på å tilkjempe seg skjønnhet er et fånyttes prosjekt. Det er maleriets fremstilling av mennesker i bevegelse som utforskes i forestillingen, med utgangspunkt i verker av mestre som Caravaggio, Michelangelo og Francis Bacon. Et av de mest interessante aspektene ved forestillingen er at den inneholder det som kalles Dervish-dans, en slags meditativ snurre-dans Sufister bedriver for å oppnå ekstase.

SCIENCE FICTION

1

PANELDEBATT:

I FOKINES VERDEN NASJONALBALLETTEN Den Norske Opera og Ballett, Hovedscenen Fra 28. september til 18 oktober Den nytiltrådte ballettsjefen ved Den Norske Opera, Ingrid Lorentzen, har måttet svare på utallige spørsmål om arbeidsforholdene for ballettdansere. Det har vært mindre snakk om hvilken kunstnerisk linje hun vil føre. Omsider får vi muligheten til å finne ut hvilken retning det bærer når balletten har høstens åpningsforestilling. Lorentzen har valgt å ta utgangspunkt i balletter av den forlengs avdøde koreografen Michel Fokine. Fokine er viden kjent for å ha eksperimentert med friere bruk av armer og overkropp, men også for å ha samarbeidet med de kuleste gutta i klassen, blant annet komponist og Coco Chanel-loverboy Igor Stravinskij. Ballettene basert på sistnevntes komposisjoner, Ildfuglen og Petruskja, er hovedelementene under ballettens sesongåpning, og det er ingen ringere enn den lovpriste Alan Lucien Øyen som står for nytolkningen av Ildfuglen.

1

THE SCIENCE OF SCI-FI PUB QUIZ LIVE: RADIO 9 OMVISNING ROBOTER DJ KOSMISCHE DJ TELEPHONES FOREDRAG:

MASKINISTER &TEKNOUTOPIER DAMPMASKINER & STEAMPUNK

TORSDAG 12. SEPTEMBER KL 19-23 | ALDERSGRENSE 18 ÅR KR 50 | 100 TEKNISK MUSEUM OG TELEMUSEET, KJELSÅSVN 143 BUSS: 22, 25 OG 54 | TRIKK: 11/12 | TOG MOT GJØVIK

WWW.TEKNISKMUSEUM.NO

SCENEKUNST: TORA OPTUN

9/2013

65


SCENEKUNST

TORE VAGN LID har doktorgrad fra Institut für Angewandte Theaterwissenschaft i Giessen, og arbeidet opprinnelig som teaterkomponist og musiker. Vagn Lid debuterte som regissør i 2001.

Vi har misforstått Judas, hevder regissør Tore Vagn Lid. Var han kanskje ikke den mest oppofrende av de tolv utvalgte? TEKST TORA OPTUN FOTO ØYSTEIN HAARA Whistleblower og verdens dårligste reiseplanlegger, Edward Snowden, fikk nylig innvilget asyl i Russland etter å ha tilbrakt flere uker på flyplassen i Moskva. Meningene er delte når det kommer til spørsmålet om Snowden er en helt eller en forræder. Det ser ikke ut til at det finnes et enkelt svar. Krysningspunktet mellom heltedåd og forræderi er også tema under årets Ultimafestival. Regissør Tore Vagn Lid har i sin seneste forestilling valgt å fortelle historien til Judas Iskariot, disippelen som forrådte Jesus for noen usle sølvmynter, og som, ifølge Dante, befinner seg i den innerste ringen av helvete. Men kan det tenkes at verden misforstått Judas? Vagn Lid ser ut til å antyde noe slikt. På hvilken måte skiller din forestilling Judasevangeliet seg fra den tradisjonelle fortellingen om Judas? – Judasevangeliet åpner opp for muligheten av å se den berømte lidelseshistorien fra bøddelens synsvinkel. Spørsmålet blir om Judas var den verste eller den beste – altså om «sviket» virkelig var et svik, eller om det egentlig var en nødvendig handling, altså den handlingen som gjorde frelsen mulig. Var Judas egentlig den klokeste og mest oppofrende av de tolv utvalgte? Judas er for meg like mye en funksjon – en menneskelig mulighet – som en person, og vi kan når som helst oppleve å stå overfor det som i sørgespillet kalles et Judastrekk. «Angiveren» Snowden gjorde et Judastrekk for ikke så lenge siden.

1

66

9/2013

Hvorfor har du valgt å fokusere på hvordan vi skal forstå lojalitet og heltemodighet? – Fordi vi stadig vekk unnviker problemet! Vi vil gjerne «få ting gjort», men er sjelden villige til å ta personlig ansvar for det som må ofres. Vi leter etter stedfortredere. «Alle» vil bli kvitt Gaddafi, men få ville selv stå for likvideringen som til slutt gjorde at regimet falt. Det er dette jeg kaller Judassituasjoner, og de er det mange av: Når vi, privat eller politisk, roper på en bøddel, en som kan gjennomføre de mørkeste handlingene – slå av en respirator eller skyte ned et kapret fly før det styrter i en by – så roper vi strengt tatt etter en Judas Iskariot. Hvilken rolle spiller religion og tro i din fortelling om Judas? – Disse historiene er langt mer enn religiøse, teologiske anliggender. Dette er fortellinger som så til de grader har påvirket vår måte å se verden på, at det å vri på dem samtidig er å vri på oppfattelser av virkeligheten i seg selv. Å forestille seg muligheten av Judas som god, er ingen liten ting. Heller ikke for de av oss som ikke er religiøse! I omtalen av forestillingen på din hjemmeside skriver du at fragmentene fra rullene som ble funnet av en bonde i 1978, og som nå er kjent som Judasevangeliet, har vært inspirasjonen til forestillingen. Hvordan har du arbeidet med disse tekstene? – Da tekstene ble vist fram for offentligheten (i 2006, red. anm.) var de i en nær sagt forferdelig tilstand. Over tjue prosent av de gamle tekstsidene var blitt ødelagt og gjort uleselige. Men det vitenskapen betraktet som et nærmest umulig rekonstruksjonsforsøk, ser

jeg som godt utgangspunkt for en kunstnerisk rekonstruksjon. Jeg så altså hullene og riftene som en invitasjon til å gå i dialog med manuskriptet – ikke bare presentere det. De gamle sidene er der fortsatt, men på scenen blir de et slags prisme vi kan se vår verden gjennom. I Kill Them All, som ble vist på Nationaltheatret i vår, gjorde du publikum kjent med fatale utfall av finanskrisen. Men på tross av at du anvendte enkelthistorier, hvisket du i stor grad ut individualiteten og gjorde dem til representanter for en større gruppe mennesker som alle lider som følge av finanskrisen. Hvorfor valgte du å gjøre det på denne måten? – Hele Sørgespill-konseptet mitt er et forsøk på å se enkeltindividet i systemet, uten å miste systemet av syne. For mye kunst stirrer seg blind på enkeltskjebnen, samtidig som for mye vitenskap taper nettopp enkeltskjebnen av syne og lar det gå opp i tall og kategorier. En av dine forbilder er Bertolt Brecht, som er viden kjent for å komme med nokså krass kritikk av teater som spiller på emosjonalitet. Er dette viktig for deg? – Jeg kan og skal heller ikke svare for en for lengst avdød dramatiker, men jeg tror ikke at han – eller noen andre som velger å vie seg til teater og musikkteater – kan gjøre det samtidig som man ser bort fra følelser. Som komponist og musiker vet jeg at en tone, en rytmisk figur eller en klangflate, slår inn emosjonelt hos den som hører. Å fornekte det, eller ikke forholde seg til det, ville være

«

selvmotsigende og umusikalsk. Det visste også Brecht, selv om en svakhet hos ham er at han i for liten grad problematiserer dette teoretisk. Samtidig er det jo ofte slik at teater og media i viktige politiske saker appellerer til folks følelser gjennom å fokusere på enkeltindividers skjebnesvangre møter med systemet. Amelie-saken er kanskje det fremste eksemplet, men også asylbarnsaken. I lys av disse kan det virke som om det er mer effektfullt å fronte gråtende barn, enn å invitere til prinsipielle tallbaserte diskusjoner om politiske tema. Hvilke tanker gjør du deg om dette som teaterregissør? Er det gjennom å appellere til følelsene, og ikke tankene, at teateret kan få oss til å handle? – Jeg har troen på teatret som erfaring. En erfaring er både emosjonell og intellektuell. Det vil si at den er noe vi opplever og som vi samtidig tenker over; noe som blir et referansepunkt for ting vi tenker og føler; ja et slags prisme, som vi møter nye opplevelser og inntrykk med. Jeg tror teatret – og særlig musikkteateret – har muligheten til å gi slike referanseerfaringer. For meg personlig har erfaringen med Judasevangeliet blitt en slik referanse. Så er det bare å håpe at andre kan hente ut noe tilsvarende. Judasevangeliet, 11. – 13 september, Den Norske Opera, Ultimafestivalen

Å forestille seg muligheten av Judas som god, er ingen liten ting. Heller ikke for de av oss som ikke er religiøse!»


Helg på V

Dagbladet Bergensavisen

Bergens Tidende

VG

5. SEPTEMBER – 12. OKTOBER

+ live acts

recident

DJ´s

Adresseavisen

TERJE SPORSEM

LENTE MARCUS AVILA TACH&SJOBERG VARI LOVES

20%

g a d e r f 7 1 g a d r ø l 4 1

tt studentrdaabgaer e all

BAR aOGftBISTRO er work

sessions

kl

Uriks.no

Sunnmørsposten

Moss Avis Aftenposten Dagbladet

lunch ns sessio BAR OG BISTRO

kl

03. – 19. OKTOBER

Harstad Tidende

Bestill bord på:

Østlandets Blad

http://vbarogbistro.no/bestille-bord

VG

Maridalsveien 13A, 0178 Oslo, Norge Telefon bar: 21 05 71 34 Restaurant: 21 05 71 35 vbarogbistro.no facebook.com/vbarogbistro

16. OKTOBER – 7. DESEMBER

BAR OG BISTRO Illustration: Anna Asmagilova/Shutterstock.com

Tønsbergs Blad

Directors-cut-030913-trykk-fogra39.pdf 1 03.09.2013 20:06:46

PREMIERE: 30. OKTOBER

C

M

PREMIERE: 25. OKTOBER

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Hver tirsdag, fredag og lørdag

2-retters middag og show fra kr. 515,For bestilling 23 11 88 00 / For mer info se: www.latter.no Stand Up Norge leverer komikere, konferansierer og annen underholdning. Ta kontakt på 23 11 88 20 / firmapost@standup.no

S NG! N E T HØS SATSNI NY , N E Ø D L E S MAT ALD EIA, HAR MARTE D N A L R MØ LERE F D E M NYE T R Å V I AT: FORM

DIRECTOR’S CUT Vi gir deg flim og TV på teater!

PREMIERE LØRDAG 7.SEPTEMBER KL 19.00

med påfølgende forestilling annenhver LØRDAG ut november. Billetter og mer info på detandreteatret.no.

teater, rdentlieglitt morsommere o m o s n e bar Nest Felles_118x360.indd 1

02.08.13 11:57


ROCKEFELLER PRESENTERER KONSERTHØSTEN 2013

(UTVALGTE KONSERTER)

HUSK OGSÅ KLUBBKONSEPTER I LEILIGHETEN OG PÅ BUSHWICK Fredag 8. november:

Torsdag 10. oktober:

music hall - oslo

ST R Ø M L Ø ST

EN AKUSTISK AFTEN MED

Søndag 8. september:

Mandag 30. september:

Releasekonsert:

MODDI “Pale Green Ghosts” ute nå! GAFFA, DAGSAVISEN, VG Supp.: HEIDI MARIE VESTRHEIM

Bill. kr. 250,-. 18 år leg.

Torsdag 21. november:

Bill. kr. 200,-. 18 år leg.

Tirs. 10.9:

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN

Supp.: LUDVIG MOON

Bill. kr. 250,-. 18 år leg.

“MGMT” ute 16.9! Supp.: GUARDS

Fredag 22. november:

Torsdag 3. oktober:

Bill. kr. 175,-

Tors. 3.10:

Bill. kr. 200,NB! FÅ

Bill. kr. 250,-. 18 år leg.

Supp.: SAY LOU LOU

Bill. kr. 270,-. 18 år leg. Torsdag 24. oktober: “Kyuss Lives as Vista Chino“

YO LA TENGO Bill. kr. 250,-. 18 år leg.

BILL.

Supp.: RAYLAND BAXTER (US)

Ons. 2.10:

Mandag 18. november:

“Holy Fire” ute nå! GAFFA, DAGSAVISEN

Lørdag 21. september:

Tirs. 1.10:

Bill. kr. 320,-. 18 år leg. Special guest: SPIRITS OF THE DEAD

Bill. kr. 300,-. 18 år leg.

Bill. kr. 175,-

Bill. kr. 320,-. 18 år leg.

NB! Begr. antall bill. i salg.

Søndag 15. september:

“IV Play” ute nå! DAGSAVISEN, DAGBLADET www.the-dreammusic.com

Søn. 22.9: “Lost” ute 23.9!

Fredag 15. november:

Fredag 11. oktober:

Bill. kr. 175,-

“Weapon In Mind” ute 23.9!

Bill. kr. 290,-. 18 år leg.

”Overgrown” ute nå! DAGBLADET

Lørdag 23. november:

promoter xxxx YYYYY presents

promoter xxxx YYYYY presents

Bill. kr. 150,-

ISAK STRAND VS TOE Fre. 4.10:

Bill. kr. 200,-

Releasekonsert:

promoter xxxx YYYYY presents

JAA9&ONKLP promoter xxxx YYYYY presents

Bill. kr. 320,-. 18 år leg.

Lør. 12.10:

Bill. kr. 150,-

Releasekonsert:

DREAMON

Onsdag 23. oktober Torsdag 24. oktober: BILL. B! FÅ N

Tirs. 15.10:

Bill. kr. 175,nov 23 Oslo, no

www.whitelies.com

Ingrid Olava “The Summer House” ute nå!

Bill. kr. 250,-. 18 år leg. Onsdag 2. oktober:

www.whitelies.com

“Peace” ute nå!

8/10 METAL HAMMER

Oslo, no sentrum no VALLEY sentrum Supp.:Oslo, IN THE BELOW

Melissa Horn

Supp.: MONSTER TRUCK

Bill. kr. 270,-. 18 år leg.

Bill. kr. 370,- 18 år leg. NB! Begr. ant. bill. i salg.

Fredag 25. oktober: Bill. kr. 270,-. 18 år leg.

nov23 23 nov nov24 24 nov nov25 25 nov

Stockholm, swe Stockholm, swe Copenhagen, DK Copenhagen, DK

Supp.: DISCO DOOM www.builttospill.com

Bill. kr. 270,-. 18 år leg. Fredag 4. oktober: Turnéavslutning

LARS VAULAR

Bill. kr. 250,-. 18 år leg.

www.whitelies.com

www.promoterurl.com

www.promoterurl.com

Tirsdag 3. desember:

Tirsdag 5. november:

Bill. kr. 250,-. 18 år leg.

Lørdag 26. oktober:

THULSA DOOM

20 13

(spiller “She Fucks Me” ep`en)

Bill. kr. 250,- / 200,- (student). 18 år leg.

Mandag 7. oktober:

Bill. kr. 225,- + bill.avg.

Søndag 3. november:

Bill. kr. 420,-. 18 år leg.

Fre. 8.11:

Bill. kr. 175,-

METZ Lør. 9.11:

Bill. kr. 200,-

Tors. 14.11: Bill. kr. 150,Releasekonsert:

”Cave Rave” ute nå! GAFFA

Bill. kr. 250,-. 18 år leg.

“Back To Forever” ute 14.10!

Bill. kr. 350,-. 18 år leg Lørdag 16. november:

THOMAS DYBDAHL

Bill. kr. 270,-. 18 år leg.

Bill. kr. 175,-

SWEDEN

www.rockefeller.no Supp.: ROYAL THUNDER

OBS! Bill. kr. Bill.avg. 250,-. 18kr.år25,-. leg.

Fre. 1.11:

Torsdag 5. desember:

Mandag 2. desember:

Torsdag 5. desember:

Forsalg på Posten, tlf. 815 33 133 baronessmusic.com www.billettservice.no

Bill. kr. 200,-

Lørdag 9. november:

+

BLACK DEBBATH + BARE EGIL BAND + EL DOOM & THE BORN ELECTRIC + LAST HEAT + BLOOD TSUNAMI

Tors. 31.10:

Supp.: BENDIK

www.placeboworld.co.uk “Loud Like Love” ute 16. september!

Bill. kr. 370,-. 18 år leg.

Bill. kr. 175,-

Bill. kr. 350,-. 18 år leg.

www.whitelies.com

TRULS “TRVLS” ute 14.10!

Man. 28.10:

Bill. kr. 190,-. 18 år leg.

“What´s Left Is- Forever” ute 16.9! Sentrum Scene Oslo (v/Rockefeller) Forsalg: www.rockefeller.no, Bill. kr. 320,-. Posten, 18 årNarvesen, leg. 7-Eleven, tlf. 815 33 133. NB! Bill.avg.

“Pura Vida Conspiracy” ute nå! VG

Bill. kr. 350,-. 18 år leg.

Onsdag 11. desember:

Supp.: THAO & THE GET DOWN STAY DOWN

Bill. kr. 350,-. 18 år leg.

FORSALG: WWW.ROCKEFELLER.NO, NARVESEN, 7-ELEVEN, TLF. 815 33 133. NB! BILL.AVG.

Ons. 20.11:

Bill. kr. 175,-

Søn. 24.11:

Bill. kr. 200,-

Man. 25.11:

Bill. kr. 200,-

Tirs. 26.11:

Bill. kr. 225,-

Fre. 29.11:

Bill. kr. 175,-

RAZIKA

FOR FULLSTENDIG PROGRAM SE WWW.ROCKEFELLER.NO

(S)

www.promoterurl.com

www.promoterurl.com

Berns Berns Vega Vega

Fredag 22. november:

BUILT TO SPILL

sentrum

nov 23 nov Oslo, 24noStockholm,sentrum swe Berns nov 24 Stockholm, swe Berns nov 25 Copenhagen, DK Vega nov 25 Copenhagen, DK Vega

Onsdag 20. november:


MUSIKK

ANMELDELSER

KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

TRIST

«

PITBULL

Symfoni-timen.

– VI ANMELDER JULIA HOLTER, S.

«

«

Kvinner bevilges bare den ene plassen i hiphop, slik at det skal føles som om det bare er plass til en av oss om gangen. – ENGLESKOLEN, S.

72

70

Husband søker talkshow.

– VI ANMELDER DEATH BY UNGA BUNGA, S.

73

SKIVER

BIG SEAN Hall Of Fame (DEF JAM/IMPORT)

Big Sean står bak den mest omtalte raplåta i verden i skrivende stund. Endelig på alles lepper, blogs og twitterstatuser. Men grunnen til at «Control», som ikke er med på albumet grunnet (kremt) sampleklareringsproblemer, lagde så mye oppstyr, var Kendrick Lamars vers. Som kjørte totalt over Big Sean på flere måter. Flaut. Spesielt siden Big Sean ikke er den verste rapperen som er populær om dagen (hei, J. Cole!). Big Sean er rett og slett skikkelig ålreit. Han flyter bra, og er faktisk teknisk bedre enn mange. Ikke går han av veien for å svi av en flammestartende gatesingel, «Mula», eller vellykkede listefrierier som «Dance (A$$)», heller. Kjipt nok har han ikke helt personligheten til å ta den så mye lenger enn dette. Ingen trollbindende tilstedeværelse eller følelse av noe på spill, som får oss til å tro på han. Derfor vil Big Sean nok fortsatt være avhengig av kompisene sine for å lage skikkelige bølger i havet. Det er noe lettvekter over hele framtoningen

3 A$AP FERG Trap Lord (COLUMBIA)

Noe særlig nærmere lyden av sommeren 2013 enn «Sha Shabba Ranks Sha Sha Shabba Ranks» kommer du ikke med mindre du satser på å «Get Lucky». Sammen med moroklumpene i Migos, har A$AP Ferg vært den nykommeren som i størst grad har vært solas soundtrack i år. Og for en gangs skyld kommer debutplaten i grevens tid. Der andre brenner av alt kruttet på mixtapes og gjestevers og flopper når skiva kommer, har Trap Lord den insisterende brennviktigheten et debutalbum skal ha. Basert på 3-6 Mafias glansdager, Bone Thugs, nyere trap og ganjatåke, har A$AP-gjengen tatt kontroll. A$AP Rocky er motebransjens nye posterboy, men har slitt med å introdusere sin A$AP Mob til verden. På Mobens heller mediokre mixtape fra i fjor, var det en låt som skilte seg ut, «Work». Den la fundamentet for kvitringen rundt Ferg som nå når uante høyder. Rocky høres kanskje introvert ut på sin side, som den litt mystiske einstøingen i klassen som virker smart og drar alle jentene. Ferg, på sin side, er klasseklovnen, den store klumsete og høyrøsta bølla du ikke kan unngå å like, uansett hvor uspiselig han er. Men jeg er oppriktig imponert over standarden han setter på Trap Lord. Utenom fire minutter røykepause med stønnelyder på «4.02» og «Your girl sucked my dick»-refrenget på «Dump Dump», så treffer han. Der Rocky mumler i skjegget, er Ferg energisk. Han putter referansene i system. Forenkler. Det blir ikke mer catchy enn «Hood Pope». Dominos «Ghetto Jam» møter «Crossroads», den har surret i hodet mitt i tre uker nå. Gangsterpop. På andre side av skalaen ut-rapper han Bone Thugs selv (nei da, men nesten) på «Lord», hvor spesielt Bizzy er i fyr og flamme. I tandem med Waka Flocka Flame, blir han en del av et tohodet moshpit-troll. Det er kanskje litt vanskelig å plassere hva A$AP Fergs stil er, all den tid han hopper fra ytterpunkt til ytterpunkt , men Trap Lord er det mest underholdende debutalbumet i år. Og kudos for å klare å holde det kort: Ingen trenger mer enn 13 låter. Jørgen Nordeng

5

hans. Derfor kan han ikke slippe unna med alt hans kompiser – og forbilder – Drake og Kanye kan. «M.I.L.F» og «Mona Lisa»: han høres bare plump ut når han skal leke fitteprins. Han har ikke pondusen til å dra i land tyngre konsepter som «Ashley», en forsøksvis rå personlig ode til ekskjæresten. Jeg vil like Big Sean, men han må gro litt baller først. Kanskje falle og slå seg litt, få et par skrubbsår eller noe. På åpningssporet forsøker han å male sin introduksjon til Kanye og bransjen generelt med bred, høytidelig pensel, men uten stormannsgalskapen og Jesus-komplekset til kompisen sin, har det ikke den samme nerven. Produksjonsmessig er Hall of Fame gjennomført., med NO I.D. med Key Wane i spissen. Det henger sammen, sjelden vare. De tidvis polerte, tidvis nedstrippa kompene kler Big Sean. Vi noterer også at han har større fokus enn sist. Til tider låter det virkelig vakkert og overraskende helstøpt. Det betyr kanskje at Hall of Fame er Big Sean på sitt aller beste. Som igjen betyr at Big Sean er helt ålreit, men ikke blant de aller beste. Jørgen Nordeng

9/2013

69


MUSIKK

JULIA HOLTER Loud City Song DOMINO

Med utgangspunkt i novellen om kurtisanen Gigi skrevet av den franske forfatteren Colette i 1944 (og musikalen fra ’58, basert på samme bok), har Holter laget sitt tredje album, Loud City Song. I god tradisjon med tanke på ditto konseptbaserte Tragedy og Ekstais, som var basert på antikkens mytologier og europeisk modernisme. I utgangspunktet gjør dette Holter til en langt mer interessant artist enn de som ene og alene henfaller til suksessformelen mittprosaiske-følelsesliv, men det er det intrikate lappeteppet av instrumenter og lag-på-lagvokalen som i all hovedsak gjør Loud City Song god. Holters musikk lar seg vanskelig kategorisere, men hvis en skal bevege seg ut på pretto-glattisen, er kanskje «pop-ekvivalenten til en arie» («World») dekkende. Man kan også si at det er den musikalske forlengelsen av et episk drama fortalt med hviskende vokal over strykere. Men det enkleste er å være kortfattet: forførende og vakkert. På «Maxims 1» (som på russisk betyr «størst») går det fra lett dusking på cymbaler, til strykere, piano, gigantiske arrangementer og Holters fengslende stemme – en formel som blir applisert på «Maxims 2», oppfølgerlåten som tar seg en noe brokete tur til frijazzland. Som hver eneste sang på albumet, er de fritatt fra en komfortabel smørbrødliste av vers, refreng, bro og modulering ganger fem på slutten for ekstravagant momentum. Momentum bygges heller opp fra det lille hintet av lyd i begynnelsen til en bratt oppoverbakke av patosfylte utskeielser, noe som kunne vært forløpet til en SNL-sketsj hvor Holter i innspillingsbasen får hyppig besøk av Christopher Walkens innstendige formaninger om «litt mer symfoniorkester». Likevel, tross sin forutsigbare uforutsigbarhet er Holters tredjealbum en nøtt å bryne seg på, uavhengig om du i utgangspunktet bare liker listepop eller avantgarde-musikk. Karima A. Furuseth

5

KING KRULE 6 Feet Beneath The Moon XL / TRUE PANTHER

Han har i skrivende stund ikke fylt 19 år ennå. Han ruver omtrent 150 cm over bakken. Han sporter Burberry-tracksuits som INGEN andre, og han er med stor sannsynlighet stemmen til Joe Strummer reinkarnert. Etter tre år med slipp av gjennomgående gode EP-er og singler (med 2011s King Krule EP som personlig favoritt), har endelig Archy Marshall, aka Zoo Kid, aka Edgar The Beatmaker, aka King Krule sluppet debutalbumet, 6 Feet Beneath The Moon. Er du nysgjerrig på hvordan chavistisk sosialrealisme fra Storbritannia fortoner seg nå om dagen, er Marshalls betraktninger – nesten

5

70

9/2013

blottet for plump overtydelighet – prismet å kikke gjennom. Platen domineres nesten utelukkende av hans mørke sinns beretninger, akkompagnert av elektrisk gitar, beats og dystert piano, men det er spesielt én låt som stikker seg ut som toneangivende for Marshalls agenda. «Out Getting Ribs», originalt gitt ut under navnet Zoo Kid, er den særdeles poetiske skildringen av det som tilsynelatende er den unge guttens møte med en prostituert («Red stairs lead sense astray / I look up and see for faith»). Det er mulig fortolkningene har gått sin spinnville gang, men uansett er «ribs» heretter min foretrukne eufemisme for vagina. Det er altså ikke bare den store, raspete stemmen som forleder en til å tro at King

Krule er langt eldre enn det han egentlig er – tekstene presenterer han som en dystopisk Morrisseyaktig skikkelse som har levd lenge nok til å se alle verdens skyggesider. At en ung gutt, ikke en gang uteksaminert fra gymnaset, kan fungere som en velformulert posterboy for den melankolske britiske mannen, er en slags seier i seg selv. At han klarer å gjennomføre det med musikalsk teft – lydbildet er som summen av alt som har rørt seg i toppsjiktet av britisk musikk de siste årene; dubstep, pop, jazz og hiphop spissformulert til en karakteristisk sound – er grunn nok til å få dårlig samvittighet for at du, som nesten alle andre dødelige, kastet bort tenårene dine på dank. Karima A. Furuseth

K. MICHELLE Rebellious Soul ATLANTIC RECORDS/WARNER MUSIC

Til tross for et knippe fine singler, har Memphis-sangerinnen K. Michelle så langt fått mest oppmerksomhet for sin deltakelse i VH1-programmet «Love & Hip Hop: Atlanta», men i motsetning til de fleste reality-deltakere, har 27-åringen plenty med talent, noe hun også viser når hun nå endelig er klar med sitt lenge utsatte debutalbum, Rebellious Soul. En skive som lett kunne ha falt inn i mange av de typiske diva-fellene, men Michelle holder det både classy og mektig, og klarer det hennes åpenbare inspirasjonskilder, Keyshia Cole og Mary J. Blige ofte sliter med, nemlig å legge seg på et behagelig vokal/energinivå som ikke sliter ut lytteren. Hun har definitivt stemmen, men har lært kunsten å stoppe mens leken er god. Tekstmessig er Michelle og Cole/Blige også i samme hjørne, med nok historier om tapt kjærlighet og skuffelse over menn til å fylle opp minst en hel høst med husmor-litteratur. Men også her unngår Michelle den vanlige fellen med å virke bitter og grinete, og arbeider istedet opp både respekt og medfølelse når hun for eksempel holder det ett hundre på brutalt ærlige «I Don’t Like Me»: «Cause if I let him do it, I do it to myself/And I was so dumb I need it, I need some help/Cause all that I can see is that she is prettier than me/Damn, I wish I had her body/I can hear my self-esteem/I don’t like me». Like rett fram er hun også på «Can’t Raise a Man», hvor hun prediker det kvinner generelt burde innse, at det sjelden er noen vits i å forsøke å forandre på en voksen mann. «If his momma couldn’t do it, what makes you think you can train a boy to be a man, it’s too late./Better off letting him go, no matter how hard you try you can’t raise a man/He’s already grown». Så til tross for at albumets tidligere annonserte gjesteliste bestod av navn som Usher, R. Kelly, Missy Elliott og Gucci Mane, klarer frøkna altså å dra i land dette prosjektet helt på egenhånd, kun med introhjelp fra Meek Mill på «My Life», som forøvrig glir over i en av de største R&B-teaserne siden de 21 sekundene av Ne-Yo’s «Slow Down» (som nå eeendelig har havnet på nett!). Beklager avsporingen. Men ja, Rebellious Soul er i alle fall mer enn anbefalt. Mathias Rødahl

5


MUSIKK

NO MALICE

Hear Ye Him REINVISION

Siden Virginia-duoen Clipse slapp sitt seneste album, Til the Casket Drops i 2009, har Pusha T blitt en del av Kanye West-labelet G.O.O.D. Music, mens storebror Malice har funnet Jesus, angret sine synder og skiftet navn til No Malice. Dette betyr et oppgjør med de gamle dagene som kokainselger og ikke minst kokainrapper, og etter en serie videoer med religiøst budskap, samt memoarene Wretched, Pitiful, Poor, Blind & Naked, er nå hans etterlengtede solodebut Hear Ye Him her. Albumet er ikke overraskende en utgivelse farget av No Malice’ nye liv som blodseriøs kristen, men kommer nok likevel ikke til å skuffe Clipsefansen rent musikalsk, selv om både det lyriske og rapflowen riktignok er en smule forenklet siden

4

sist. Det er tydelig at No Malice er svært opptatt av å få fram sin nye åpenbaring, som ikke bare tar for seg forholdet til Gud, men også hiphopens oppheng i vold, seksuell umoralskhet og materialisme: «I march to the beat of a different drum/You can probably tell my speech, bear a different tongue/Well I just hope it reach even if it’s one/Louie this, Gucci that, shut up you sound dumb» … «Baby girl, I’m here to tell you/ You ain’t gotta pop it, you ain’t gotta drop it/Shake it, twerk it or bounce it/And you are still just as beautiful/You know? Be different/ Turn your back on the crowd» (fra sporet «Different»). Likevel må det mye godvilje til for å ikke se på Hear Ye Him som et rent religiøs produkt, og budskapet No Malice først og fremst prediker er tilgivelse av synd, og hvordan man skal forsøke å forbedre seg selv i sitt forhold til Gud. Et paradoks han også trekker

TGT Three Kings ATLANTIC RECORDS/WARNER MUSIC

K-Ci & JoJo og Bobby Brown er velkjente skrekkeksempler på hvor mørkt et R&B-comeback kan være, og med TGT sin nylige «skandaleopptreden» på amerikansk TV, må jeg innrømme å ha vært litt nervøs for dette prosjektet. Som altså er et samarbeid mellom R&Bveteranene Tyrese, Ginuwine og Tank. Men til tross for «Pony»-legendens forkjærlighet for sentralstimulerende rusmidler under live-sendinger, er Three Kings heldigvis alt annet enn en pinlig affære fra avdankede sexsymboler. Istedet tar gutta ansvaret med å levere en av de beste R&B-skivene på lang, lang tid, mens de holder seg langt unna enhver form for moderne listefrierier som ofte ødelegger slike album. Og godt er det, for TGT er utvilsomt et prosjekt for den «eldre garde» av R&B-fans. Her er det ingen bangere for dansegulvet, ingen EDM-flørting, ingen unødvendige features fra døve rappere, og ikke minst ingen låter for raske, fomlete tenåringsknull. De tre sangerne takler dessuten det forventede problemet med å ha tre stjerner på samme scene, og

5

lillebroren inn i («Pusha, I’m the first to admit I want to see ya’ win/But, when we die, I wanna know Imma see you again»). På sistesporet får han hjelp av den amerikanske artisten/presten Jaeson Ma, som virkelig fyrer opp under syndsforlatelsen («I don’t care what you’ve done/Abortion? Adultery? Murder?/There is no condemnation/You need to know this/There is a redeemer»), før rapperen selv henter fram predikanten i seg under albumets siste, beat-løse minutter. Alt dette kan selvfølgelig bli slitsomt for ikke-troende og alle andre med et anstrengt forhold til misjonering, men til tross for at jeg selv til tider faller inn i denne båsen, synes jeg likevel det er oppfriskende med en såpass annerledes rapskive som dette. Og da spesielt siden det musikalske er såpass oppe og står. Kristenrap og kristenrock kommer alltid til å være corny, men en velrespektert rapper som blander inn et kristent budskap i en troverdig pakke er derimot langt enklere å takle. Nå tviler jeg på at No Malice starter en religiøs revolusjon innad i hiphop-miljøet, men kanskje han i alle fall kan sørge for at et par prosent av rapfansen stopper opp og tenker over sin tankeløse dyrking av sjeldent ansvarsbevisste idoler. For selv om «Kongen av voksenrap», Jay-Z for mange er erkeeksempelet på hvordan man fortsatt kan holde koken på eldre dager, har No Malice på mange måter blitt voksen på en mye mer ansvarsfull måte enn sin superstjerne-kollega. Mathias Rødahl

høres overraskende sammensatte ut gjennom hele albumet, hvor ingen framstår som viktigere eller mer dominerende enn resten. Tank har dog relativt tydelig tatt det helhetlige ansvaret jeg håpet på. Den samme balansen gjelder i stor grad også for låtene, da det ikke føles spesielt viktig å plukke fram enkeltspor, selv om noen av mine personlige høydepunkter inkluderer alt fra åpningen «Take It Wrong», gruppesex-anthemet «No Fun» (hvor trioen leker seg med Snoops «Ain’t No Fun (If the Homies Can’t Have None)» fra 1993), førstesingelen «Sex Ain’t Never Felt Better» (som høres mye bedre ut i selskap med resten av settet), gyngeherlige «Hurry», «Weekend Love», autotune-sexy «OMG», «Burn Out» og det flotte avslutningssporet «Our House». For å oppsummere kort, ligger gjennomsnittshastigheten på Three Kings rundt rolige 70 BPM, og fordelt på albumets drøye 60 minutter med slowjams, betyr dette at Tyrese, Ginuiwine og Tank serverer nok grown & sexy-musikk til å holde deg gående gjennom minst 15 norske samleier (eventuelt 1/4 av en typisk R&Binspirert hyrdestund). Med tanke på dette OG en interlude med svensk (ja, svensk!) sexy-prating, er det ganske åpenbart at TGT disker opp mye valuta for pengene! Mathias Rødahl

Ethan Hawke Julie Delpy En Film av Richard Linklater

Før Midnatt “En enestående film.” NATT&DAG

“En av årets beste filmer” Cinema

“Smart, hjertevarmt og realistisk.” FilmMagasinet

PÅ KINO 6. SEPTEMBER TRAILER OG MER INFO:

/NorskFilmdistribusjon

9/2013

71


MUSIKK

Rapmiljøet må være en skolegård med mye mer kjærlighet, sier Angel Haze. TEKST HANNE CHRISTIANSEN FOTO FALCK ANGEL HAZE ER IKKE ukjent med livet som outsider. Den 22-år gamle, Detroitfødte rapperen tilbragte første halvdel av sitt liv i et strengt overvåket sektmiljø, noe som kanskje bidrar til fornemmelsen av at det er noe som skiller henne fra resten av den selvgratulerende swagrap-skaren som dominerer store deler av «den nye hiphopen». Dette ble på sett og vis bekreftet under årets Øyafestival, der Haze, eller Raykeea Wilson, som hun egentlig heter, valgte å tilbringe nesten like mye tid på å vandre behersket rundt blant publikum mens hun intenst fremførte versene sine, som det hun gjorde oppe på selve scenen. – Jeg elsker de greiene der! sier hun og bryter ut i et enormt, varmt smil fremhevet av en feilfri rad perlehvite tenner, da vi møter henne en snau time etter konserten. – Det føles så mye mer intimt å være blant publikum enn å stå over dem. Dere var mer forsiktige enn det jeg er vant til, men det gjorde det bare mer spennende. Forsiktig kan man ikke kalle Wilson, men hun er heller ikke den breiale alfa-kvinnen det kanskje er fristende å ta henne for. I samsvar med det alternerende uttrykket hun har gitt til kjenne på en håndfull miksteiper de siste tre årene, er todelingen mellom Angel Hazes konfronterende scenepersonlighet og smertelig såre indre følelsesliv slående. Den unike evnen til å veksle uanfektet

1

72

9/2013

mellom rå skildringer av vold og raseri, og hjerteskjærende erkjennelser av svakhet, deler hun for øvrig med et av sine få forbilder. – Jeg lærte det der av Eminem. Han er et av de få menneskene jeg alltid har villet bli som. Første gang jeg hørte hvordan han helt uten beklagelse snakket om hvor jævlig vondt alt gjorde – det var som en åpenbaring for meg. Wilsons virkelig gjennombrudd kom etter at hun gjorde rede for sin ytterst traumatiske barndom i en versjon av Eminems «Cleaning Out My Closet» – en hjemsøkende, eksplisitt gjenfortelling av en rekke overgrep hun ble utsatt for allerede fra syvårsalderen. Men suksessen handler ikke bare om viljen til å legge ut om prøvelsene: Hun er også en over gjennomsnittet teknisk habil rapper. Dessuten har hun en usedvanlig teft for det poetiske elementet i rap – nok til å gå substansen i tekstmaterialet hos de fleste av hennes jevnaldrende en høy gang. Likevel insisterer hun på at ingenting har kommet gratis. – Dette er ikke en medfødt gave, jeg har aldri vært et naturtalent – alt er selvlært. Grunnen til at jeg har lagt ned såpass mye arbeid i det her, er at jeg vil vite at jeg har rett til å føle at suksessen er fortjent. Wilson har nok en gang valgt å utsette sitt allerede etterlengtede debutalbum, Dirty Gold (produsert av blant andre Markus Dravs og Dirty South-pioneeren Mike Dean), til 1. januar. Det begynner å trekke ut? – Ja, jeg vet det har gått en stund, men jeg har jobbet så hardt for at dette albumet skal låte helt jævla perfekt. Jeg har sagt nei til

alt – fotoshoots, svære kampanjer, hele den greia. Jeg vet at om jeg hadde latt meg selv rive med, så hadde ikke albumet blitt godt nok. Saken er at det er altfor mange som setter spørsmålstegn ved hvorvidt jeg i det hele tatt fortjener artisttittelen, til at jeg kan la det skje. Denne typen ydmykhet er ingen selvfølge, spesielt i det kvinnelige rapmiljøet, der evnen til å hevde seg gjerne avgjør hvor fort artisten blir tildelt en utløpsdato. Wilson har selv vært gjenstand for den notorisk kranglevorne medrapperen Azealia Banks’ twittervrede, en hittil mye omtalt episode hun bedyrer at hun har lagt bak seg. – Jeg hatet hele greia. Jeg klarer egentlig ikke være sint i mer enn ett kvarter, så jeg angret veldig på at jeg slapp det ut på et offentlig forum. Tidligere i år overrasket Haze da hun inviterte med seg den australske rapperen Iggy Azalea på siste låt under en konsert i London. Før de to gikk av scenen arm i arm, beordret de en slutt på tradisjonen menn har for å sette kvinnelige rappere opp mot hverandre. – Mest av alt var det fint å høre noen si seg enig. Iggy og jeg er to helt forskjellige artister, men vi oppdaget at vi hadde mye til felles. Begge to har vagina, for eksempel.

«

Ja, bare det kan jo være en utfordring i din bransje? – Ja, nettopp. Det er jo sånn helt fra jenter er små – vi blir satt i klikker i skolegården og får plantet i hodet at det er best å hate hverandre, fordi det bare fins én trone. Tror du det dette prinsippet gjør seg mer gjeldende i hiphop, enn i resten av musikk-bransjen? – Det tror jeg. Kvinner bevilges bare den ene plassen i hiphop, slik at det skal føles som om bare en av oss kan holde på av gangen. Det er så jævlig begrensende. Jeg kommer aldri til å bli Lil’ Kim, og jeg er helt ulik Nicki Minaj. Om noen, så hadde jeg sikkert endt opp med å bli hiphopens Avril Lavigne. Og det er faen meg helt storartet, så lenge jeg får gjøre det på mine egne premisser. Men det gjør meg glad å se at det faktisk er i ferd med å skje et slags paradigmeskifte, hvor det nå i det minste er tusenvis av jenter som holder på med dette her, hver på sitt vis. Jeg skulle bare ønske vi kunne komme over den kjipe, konkurranseinnstilte spenningen. Raykeea Wilson, kjent som Angel Haze (f. 1991), debuterte med gratis-EPen New Moon i 2009 og har siden sluppet en rekke miksteiper på nett, og spilte nylig på Øyafestivalen. I januar kommer 2014 debutalbumet Dirty Gold. Twitter: @AngelHaze

Det er sånn helt fra jenter er små – vi får plantet i hodet at det er best å hate hverandre, fordi det bare fins én trone.


MUSIKK

Fet gruppetur For unge TERRACE MARTIN 3ChordFold WARNER MUSIC

Til tross for at han er født og oppvokst i Los Angeles, har Terrace Martin vist seg å være et av de mest interessante navnene innenfor det jazzinspirerte soul-soundet man gjerne forbinder med byer som Detroit og Philadelphia, dog med en stor splash av sine musikalske SoCal-røtter som fundament. Og når han etter en rekke mixtapes og EP-utgivelser nå endelig er klar med sin offisielle solodebut, 3ChordFold, viser han seg fram som en sterkere artist enn noensinne. Velrespektert etter sitt årelange produsentarbeid for en rekke vestkystrappere (Snoop Dogg, DJ Quik, Kurupt, 213, Strong Arm Steady, Game osv.), har Martin mer enn nok tyngde til å levere en glimrende fullengder, til tross for at han kanskje ikke er den sterkeste lyrikeren der ute, noe som heller ikke betyr spesielt mye på et album som dette. Her er det nemlig først og fremst musikken som står i fokus, med tusenkunstneren Martin og hans trippeltrussel som sanger,

5

produsent og saksofonist i høysete. Likevel har 3ChordFold et klart tema, drevet av et knippe forhold til diverse kjærlighetspartnere som deles opp i kategoriene «Freeloader», «Renter» og «Buyer», og via skivas 14 spor lærer vi å kjenne dem alle med hjelp fra et bredt spekter av hyggelige gjester inkludert Ab-Soul, Kendrick Lamar, Musiq Soulchild, Wiz Khalifa, Ty Dolla $ign og Snoop Dogg. For musikknerder er det dessuten litt ekstra morsomt når den selverklært Quincy Jones-inspirerte Martin henter fram flere klassiske øyeblikk fra musikkhistorien i låtene sine. Som Michael Jacksons «I Can’t Help It» på «Gone» , Bobby Caldwellklassikeren «What You Won’t Do For Love» på «Triangle Ship» (co-produsert av 9th Wonder), og ikke minst det flotte instrumentalsporet «Angel», som sampler en av mine personlig største R&B-favoritter gjennom tidene, Jon B’s «They Don’t Know» fra 1997. 3ChordFold er et album som kan gå på repeat dagen lang, og kommer nok til å være en del av mange BBQ’s i Martins hjemby de neste månedene. Mathias Rødahl

thaiLand, Kambodsja, Vietnam og Laos!

Er du ung og ønsker en reisekamerat, eller flere som ønsker å bli kjent med enda flere? oppLeV 4 Land på 32 dager KUN Kr

19.900,DEATH BY UNGA BUNGA You’re an Animal JANSEN PLATEPRODUKSJON

«Vi leverer underholdning på et universelt plan, men på en kompleks måte. Som en hyllest til mennesket, seksualiteten og dansen. Eller i en riktigere rekkefølge: dansen, seksualiteten og mennesket.» Et sitat som like gjerne kunne vært adressert Ari Behn, men Knut Schreiners svulstige utspill til Dagbladet i 1996 om Kåre & the Cavemens kunstneriske agenda forsvarte bandets ideologi med full overbevisning, og gjør det fortsatt. Da Kåre & The Cavemen kom på banen i 1990 var garagerocken forbeholdt nostalgikere med vannkjemmet hår og represent-

4

abel vinylsamling. Med skamløse kopier av historiens største riff og rytmelinjer, tok de det inn i Kåre & the Cavemens vulgære univers og gjorde garagerock farlig igjen. Når Death By Unga Bunga åpner andrekuttet «I don’t Understand» på sin tredje fullengder, er det med et tydelig nikk til det revolusjonerende riffet «You really got me» fra 1964. Profesjonelt og så stuereint at selv farmor finner det lyttevennlig. Mossebandets andre fullengder You’re an Animal trigger hverken dyriske ordspill eller ungdommelig opprør og mangler sånn sett garasjerockens essensielle brodd. Kort og brutalt oppsummert er denne skiva en eneste velprodusert nostalgisk orgie. Sett fra et rent musikalsk perspektiv, spiller de så det svir

i svingom. Tighte gode låter pakket inn i en helsikes fin produksjon signert Bjarne Stensli. Nevnte låt, «Suspicion» og «Abba» stikker seg ut, og får meg tidvis til å ville starte et føkkings talkshow med DBUB som husband. For å ta N&Ds forhenværende musikkredaktør Andreas Tyldens pedagogiske likning på hva som er bra og dårlig danseband: «Bare hør på Bjørns Orkester og sett på Ole Ivars etterpå». DBUB er definitivt Ole Ivars i denne likningen. Selv om de på ingen måte tilfører garasjerock, rock eller musikkhistorien noe nytt, er det et kvalitativt band som fortjener både nok en spellemannominasjon og spilletid på eteren. Inger Lise Hammerstrøm

Verdens største reisebyrå for ungdom og studenter LES MER HER

23 31 61 00

www.statraVel.NO 9/2013

73


SESONG 3

SE TRAILER

I SALG FRA 28. AUGUST

SESONG 2

SE TRAILER

I SALG FRA 11. SEPTEMBER

i salg fra 18. september

SE TRAILER


ANMELDELSER + INTERVJU + KOMMENTAR + TV + SPILL

«

FILM

«Room 237» går Stanley Kubricks The Shining etter i sømmene. - KUNSTEN Å OVERANALYSERE, S.

«

«

ROLV WESENLUND (1936-2013): Han var en av de siste norske kulturpersonlighetene som alle likte. - NEKROLOG :( :(, S.

THE ACT OF KILLING Regi: Joshua Oppenheimer, Christine Cynn (medregissør), Anonym (medregissør) Med: Anwar Congo, Herman Koto, Ibrahim Sinik I KJØLVANNET AV militærkuppet i Indonesia i 1965 ble om lag 500 000 mistenkte kommunister massakrert. Filmen følger noen av de mest sentrale drapsmennene, over 50 år etter. De feires som folkehelter av sine landsmenn og har ulike innfallsvinkler til å ikke angre. Villig og stolt forteller de om hvordan ugjerningene ble begått. Filmskaperne lar dem gjenskape brutalitetene i selvvalgte filmsjangre. The Act of Killing er på alle vis en vanskelig film. Den omhandler grufulle handlinger og er en

5

høyst ubehagelig seeropplevelse, for ikke å nevne at den må ha vært et mareritt å lage. Med vidåpne glugger og fallende haker entrer vi et moralsk bakvendtland der den ene massedrapsmannen etter den andre leverer detaljerte anekdoter om mishandling som om de var lettbeinte limericks, og forstyrrende nok får de respons deretter. Helt tiden holder filmskaperne tilbake de kritiske spørsmålene, også når brutalitetene gjenskapes med stor iver og høy produksjonsverdi, i klassiske filmsjangere fra film-noir til musikal. Filmens mest fremtredende figur Anwar Congo mener å ha basert sin «karakter» på filmstjerner som Al Pacino og Marlon Brando, og det er fascinerende å se hans langsomme og smer-

81

Regissør Erik Skjoldbjærg om «Pionér», musikk og arbeidet med elektronikaduoen Air. 84

- LUFTENS BARON, S.

82

tefulle katarsis fra han stiger inn i filmens verden, som en gang hjalp ham å distansere seg, men som nå bringer ham nærmere voldshandlingene og ofrene for hver bit av fortiden han puster liv i. FORAN ØYNENE VÅRE letter tåken av sinne og forskrekkelse, og savnet etter en kompromissløs Michael Moore-intervjuer svinner hen idet vi får grep om regissørenes filosofi: Selvransakelse av slike dimensjoner kan tilrettelegges, men aldri fremtvinges. The Act of Killing er en vågal, kompromissløs og uforglemmelig film, som på kreativt vis tester dokumentarens spilleregler og åpner øynene våre for Indonesias blodstenkede historie. Martin Øsmundset Premiere 6. september

WHITE HOUSE DOWN Regi: Roland Emmerich Med: Channing Tatum, Jamie Fox, Maggie Gyllenhaal, Jason Clarke, Joey King, Richard Jenkins, James Woods KRIGSVETERANEN JOHN Cale (Tatum) har lenge vært upålitelig som far og arbeidstaker. Han gjør imidlertid sitt beste for å snu på flisa når han får et jobbintervju i Det hvite hus, hvor datterens helt bor. På omvisning i presidentboligen brytes idyllen da bygget stormes av terrorister, og Cale og datteren kommer bort fra hverandre. Cale bruker sine evner til å snike seg unna gisseltakerne, men finner president Sawyer (Foxx) i stedet for datteren. Han makter å vriste

5

presidenten fra skurkenes klør, noe de liker dårlig. En kamp for datter, president og fedreland er i gang. White House Down er en upretensiøs og åpenbar ode til 80- og 90-talls actionklassikere som Die Hard og The Rock. Legg merke til hvor få tastetrykk som skal til for å gjøre John McClane til John Cale og hvordan Tatum gjennomgående – og med hell – ser ut til å ha modellert Cale på Willis’ actionikon. Observer videre hvordan manusforfatter James Vanderbilt med imponerende få pennestrøk har flyttet en nasjonalkrise av en gisselsituasjon fra Alcatraz (The Rock) til Det hvite hus. Disse «tyveriene» er gjennomsyret av kjærlighet, nærmest for Håkan Hellström-kriminalitet å regne.

ANNA FOERSTERS MYKE, kontrollerte kjøringer med ekstrem dybdeskarphet får tid til å puste under saksa til TV-klipper Adam Wolfe, og resultatet er en virkelighetsnær og nesten klaustrofobisk estetikk, som samtidig er et velkomment innslag i et Hollywood hvor det blir stadig mer utbredt å gi fotograf og klipper epileptiske anfall ved første antydning til spenning. En tredje honorable mention går til Jason Clarke (Zero Dark Thirty), som tar sin skurkerolle på alvor og gir trusselen et uhyggelig ansikt av intens aggresjon. Martin Øsmundset Premiere 13. september

9/2013

75


FILM

MITT LIV MED LIBERACE Regi: Steven Soderbergh Med: Michael Douglas, Matt Damon, Debbie Reynolds, Rob Lowe, Dan Aykroyd, Scott Bakula STEVEN SODERBERGH har sagt at Mitt liv med Liberace vil være hans siste film på en god stund. Det er vanskelig å forestille seg han vil pensjonere seg fra bransjen for godt, for lidenskapen til filmmediet skinner gjennom så tydelig i mange av hans filmer, og som manusforfatter, regissør, fotograf og klipper (i Mitt liv med Liberace opptar han de tre sistnevnte rollene) behersker han filmspråket til fingerspissene. Når det er sagt, kan det hende han vil ha godt av en pause (om man kan kalle det en pause å gå over til å lage tv-serier). Det begynner å bli en stund siden han ble møtt med den graden av entusiasme som Soderbergh på sitt beste er verdig. ALLIKEVEL, DET ER mye å like ved Mitt liv med Liberace. Først og fremst Michael Douglas, som stråler i rollen som den ekstravagante piano-underholderen

4

76 nattogdag.indd 1

9/2013 03.09.2013 15:52:33

Liberace; camp på grensen til det groteske, fortsatt følsomt og menneskelig portrettert til tross for at han går gjennom hele filmen uten å kunne bevege en eneste ansiktsmuskel (på grunn av Liberaces mange plastiske operasjoner). I tillegg har vi Soderberghs mestring av filmspråket. Han kan si mer med et utsnitt og et litt uthalt klipp enn de fleste, og bruker det til effektiv komisk effekt der han skildrer et miljø hvor ingen er i stand til å se hverandre i øynene, eller går et øyeblikk uten en alkoholholdig drikke i hånden. Kameraet dveler det ekstra lille halv-sekundet, kun for å ta inn over seg absurditeten, men her ligger også litt av det problematiske ved filmen. SLIKE VIRKEMIDLER havner faretruende nær en freak showestetikk. Filmen inneholder nok menneskeliggjøring til å veie opp for det, men samlet sett skapes inntrykket av en filmskaper som på tross av å mestre språket, ikke helt vet hva han vil si. En fascinerende film er det uansett. Trond Gausdal Premiere 30. august


FILM

maStErS Of SEx Hva vet vi egentlig om sex? Ikke nok, mente Dr. William Masters og satte i gang et stort og omfattende forskningsprosjekt for å kartlegge seksualitetens mysterier og irrganger. Dette skjedde på femtitallet, og vi trenger neppe å fortelle at forskningen både var kontroversiell og … heftig. I tillegg produserte den helt nye innsikter, som blant annet feministbevegelsen nøt godt av. Serien er basert på Thomas Maiers biografi Masters of Sex: The Life and Times of William Masters and Virginia Johnson. Virginia? Hvem er det? Du skjønner, snart oppstår det søt musikk mellom forskeren og assistenten også. Basert på en sann historie. prEmiErE 30. SEptEmBEr

tHE wHitE QuEEn Britisk dramaserie basert på Philippa Gregory sin bestselgerserie. Bakteppet er Rosekrigene (1455-1485) og kampen for den britiske tronen. Kall det en Game of Thrones – fra virkeligheten! Handlingen begynner i 1464 og fokuserer på striden mellom de to familiefløyene House of York og House of Lancaster. Begge gjør mer eller mindre rettmessige krav på tronen, og sentralt i maktkampen står tre sterke kvinner: Elizabeth Woodville, Margaret Beaufort og Anne Neville. Serien ble produsert av BBC. SESOng 1 tilgjEngElig nå

BLUE JASMINE Regi: Woody Allen Med: Cate Blanchett, Alec Baldwin, Peter Sarsgaard, Alden Ehrenreich , Michael Stuhlbarg , Louis C.K, Joy Carlin, Richard Conti, Sally Hawkins BLUE JASMINE ER Woody Allens utgave av Tennessee Williams A Streetcar Named Desire. Ikke mer, men heller ikke mindre. Sist Cate Blanchett gjorde rollen som Blanche DuBois, denne gangen kalt Jasmine, var i Liv Ullmanns teaterproduksjon fra 2010. Blant annet hyllet av New York Times kritiker Ben Brantley med følgende bemerkning: «Det føles som om du hører ord du trodde du kjente, bli uttalt korrekt for første gang.» Ikke identisk, men påfallende lik, tar Woody Allen – som filmtittelen sier – utgangspunkt i den middelaldrende kvinnen Jasmine AKA Blanche. Det vil si, i Cate Blanchetts unike skuespillertalent. Som i teaterstykket, og den enda mer berømte filmatiseringen fra 1951 med Marlon Brando Og Vivien Leigh i hovedrollene, begynner historien idet hun ankommer søsterens brokete hjem i San Fransisco. En tidligere rik, fortsatt vakker og stadig mer desillusjonert kvinne på randen av psykose og på trappen til søsteren (Hawkins). En naiv og omtenksom arbeiderkvinne som er fornøyd med livet slik det er, med en ditto arbeidskar ved sin side. Ingen hovedrolle og seksuell sparringspartner som i En sporvogn til begjær, men en protagonist for de samme holdningene som Stan Kowalsky. Dette er Jasmines historie, og det er hun alene som

5

står bundet til masta når skipet går ned. SOM BLANCHE TRENGER Jasmine et hvilehjem og en ny start. Mannen – alltid severdige Alec Baldwin – viste seg å være en horebukk, en svindler og en feig selvmorder (fengselet ble hans siste stoppested) og dermed forsøker Snøhvit og Rosenrød å gjenopprette det søskenforholdet Jasmine sørget for å holde brakk. Det lykkes dårlig. Ulikt Woody Allens foregående filmer er lystspillet og komedien nesten fraværende i Blue Jasmine. De komiske elementene er der som alltid når det er snakk om en regissør kjent for evnen til å spissformulere menneskets ynkverdige særheter. Samtidig er det aldri helt eller bare morsomt. Til det er Jasmines selvpåførte tragedie for ubehagelig, alle voldsomme overdrivelser og spissformuleringer til tross. TVERT IMOT VIRKER Cate Blanchetts stiliserte desillusjon og innadvendte psykose verken overdreven, latterlig eller lattervekkende. Fortiden hennes – fortalt via flashbacks – er både for idyllisk til å være sann og for idiotisk til å tro på – samtidig er det uproblematisk å akseptere at hun blindt nøt den livsfjerne glamouren nettopp som hun gjorde. Fordi hun aldri orket, og aldri vil orke, å leve livet bart; uten livsløgn, uten overflatesvermeri og i likhet med Blanche, uten alkohol. En vellykket klassikeroppdatering, et slående karakterstudium og en uventet, allensk samfunnskritikk. Ragnhild Brochmann Premiere 9. august

EntOuragE Alle åtte sesonger tilgjengelig! Finnes det noen bedre måte å slå i hjel en sliten søndag på, enn å bingewatche en hel sesong med Entourage? Gjør det? Vi har iallfall ikke funnet noe bedre alternativ. De fleste har vel sett alle episodene med Vincent & Co. nå, men vi lover deg: De tåler gjensyn. Opptil flere! Tro oss. allE SESOngEr, allE EpiSOdEr

BOardwalk EmpirE Møt Enoch «Nucky» Thompson, som er basert på den historiske skikkelsen Enoch L. Johnson (1883-1968), politikeren som slo seg opp og frem i Atlantic City under forbudstiden på tyve- og trettitallet. Boardwalk Empire er en presis tidskoloritt matchet av et stilsikkert ensemble i det potente skjæringsfeltet mellom politikk, mafia og business; moral og umoral; forbud og overlevelse. For husk at ikke alle bad guys har skumle hensikter. Som Bruce Springsteen synger i «Atlantic City», ofte handler det bare om å få sin rettmessige del av kaken: «Well, I’m tired of comin out on the losin end / So, honey, last night I met this guy, and I’m gonna do a little favor for him» prEmiErE på SESOng 4 dEn 9.SEptEmBEr. SESOng 1-3 tilgjEngElig nå

Slik får du HBO: Gå inn på hbonordic.com Velg abonnement // Tast inn dine betalingsopplysninger

hbonordic.com

9/2013

77


FILM

PIONÉR Regi: Erik Skjoldbjærg Med: Aksel Hennie, Ane Dahl Torp, Jørgen Langhelle, Wes Bentley, Stephen Lang, Andre Eriksen, Eirik Stubø, David A. Jørgensen, Endre Hellestveit ERIK SKJOLDBJÆRG (Insomnia, Prozac Nation, Nokas) har de beste dramatiske forutsetningene når Pionérdykkerklokken senkes ned på norsk sokkel: klaustrofobisk drama, underkjent nær-historie og politisk høyspenning på poetiske dybder. Men selv med Norges beste, mannlige filmskuespiller som dykkeleder, blir Pionér aldri den poetiske, politiske thrilleren opplegget lover. Men det begynner lovende. Uendelig vakre undervannsbilder av dykker-astronauter i fritt, saktegående fall mellom klokke og bunn. Stille, mørkt og bare delvis opplyst. Et utmerket utgangspunkt for å ta oss med tilbake til et grålyst kapittel av norsk velstandshistorie; svart gull belagt med dunkle undertoner. «Et lite steg for Norge, men et stort steg for en gutt fra Grorud!» sier dypvannsdykker Petter (Hennie) som verdens første nede på Norskerenna mens broren Knut (Andre Eriksen) kommer seilende ned etter ham. De aner ikke hva som venter. Også på land holder filmen trykket oppe de første tjue minuttene. Det er like klaustrofobisk i den norsk-amerikanske kontrollrommets dypykk-simulator som under vann, og den gul-brune 70-tallskoloritten, som snart skal bikke 80-tallet, er imponerende gjengitt av set-designer Louise Drake og filmfotograf Jallo Faber.

3

JACKIE Regi: Antoinette Beumer Med: Holly Hunter, Carice van Houten, Jelka van Houten, Mary Woods, Howe Gelb, Chad E. Brown, Jeroen Spitzenberger DET NEDERLANDSKE søskenparet Daan og Sofie er tvillinger, men meget forskjellige. Daan er avslappet og lett å overtale, mens Sofie er en tøff magasinredaktør som ikke har tid til annet enn arbeid. En dag får Sofie en telefon fra et sykehus langt ute i ødemarken i USA. En lege forteller henne at de har moren hennes. Moren har et kraftig beinbrudd og en ødelagt trommehinne. Søstrene må dra til New Mexico og frakte Jackie til et rehabiliteringssenter på andre siden av landet. Daan vil gjerne, men må overtale søsteren. Vel fremme får

2

78

9/2013

MEN SÅ, ETTER filmens skjebnesvangre andre-dykk, går spennings-ventilen lekk. For det første skjer den dramatiske vendingen for tidlig. Stemningen er så god innledningsvis at det å dvele lenger her, ved «pre-olje-uskylden», hadde gjort det kommende bruddet mer opp- og medrivende. For det andre har Petters kamp for å forstå det ulykksalige andre-dykket for mange mistenkte – med litt for god grunn. For hvem er Petter om ikke den ene, undertrykte arbeideren i klassisk opposisjon mot systemet med stor S? S for Staten, kalkulert Systemsvikt og amerikanske dollarS. Det er spennende en stund, men når den kollektive råttenskapen blir ullen mer enn ond og det mangler én bad guy til å fronte uhyggen, ja da blir det vanskelig å holde interessen oppe. Her kunne med fordel også de klaustrofobiske kontroll-lokalene, tankene og klokkene utgjort en enda strammere, mer begrensende ramme rundt historien. Alle vet at ubåt-og sci-fi-filmer legges nettopp til periferien av det mulige for å gjøre handlingen ekstra fortettet, klaustrofob og inhuman. Her gjøres imidlertid unødvendig mye av opprullings-arbeidet på trygg landjord. AKSEL HENNIE PÅ sin side jobber som en Atlas for å bære prosjektet på skuldrene. Han tar luven av samtlige motspillere og imponerer som vanlig. Ikke minst med en personlig tragedie i nær fortid som tangerer filmens innhold. Men det hjelper lite når Pionér sammenlagt har for få ben å støtte seg på og litt for liten fingerspissfølelse med kraften i sin egen historie. Ragnhild Brochmann Premiere 30. august

de beskjed at Jackie ikke kan fly på grunn av øret. De kjører Jackie i bobilen hennes. På den turen skal de lære mye om hverandre. Flinke skuespillere og vakkert landskap er det positive med denne filmen. Ellers er den kjedelig og veldig forutsigbar. Søstrene er karikerte og uinteressante. Den ene er den notorisk single, businesskvinnen som bare spiser salat. Den andre er den godtroende tosken som alle utnytter, til og med hennes mann som nærmest behandler henne som om hun er ufør. Ikke overraskende forandrer søstrene seg i løpet av filmen. Ved hjelp av litt tøff kjærlighet fra en beinhard amerikansk mor møtes de etter hvert på midten. DET ER IKKE egentlig noe som skjer, høydepunktene er få, små

og langt imellom. På et truckstop kommer noen menn bort og oppfører seg som potensielle voldtektsmenn. Da stikker tøffe mor haglen ut av døren og mennene løper sin vei. Søstrene gråter en skvett og så var det ferdig. Bilen bryter sammen på en grusvei i ødemarken. En gruppe lesbiske motorsyklister ved navn Dykes on Bikes kommer tilfeldigvis forbi og hjelper dem, så var det ferdig. Sofie blir bitt av en slange i ødemarken, den var ikke giftig, ja vel. Sofie blir bitt av en slange i ødemarken, den var ikke giftig, ja vel. Det er en hyggelig film om hyggelige folk. Den kan sikkert ses på kvinnekanalen FEM om ett års tid. Siren Løkaas Premiere 27. september

THIS IS THE END Regi: Evan Goldberg og Seth Rogan Med: James Franco, Emma Watson, Danny McBride, Paul Rudd, Jason Segel, Seth Rogen, Jonah Hill, Michael Cera, Rihanna SETH ROGAN STÅR på en flyplass i Los Angeles for å hente kompisen sin Jay Baruchel. Han har kommet på besøk fra Canada. Etter litt kvalitetstid er de to på vei til en svær fest hos James Franco. De får festet lenge nok til å se at Michael Cera, ute på kokain, klasker Rihanna på rumpen og blir sugd av to damer på do mens han drikker fra en boks med eplejus med sugerør. Like etter svelges Hollywood av skjærsilden. Kjendisene løper til alle kanter blir meid ned av

5

biler, lyktestolper, eller svelget av synkehull. Til slutt er det bare fem igjen. De er Jonah Hill, James Franco, Seth Rogan, Kevin Hart og Jay Baruchel. Og Danny McBride da, men han sover i badekaret som vanlig. Alt som sies er skittent og alle er like feige. Det flommer over av narkotika og alle krangler de om den siste sjokoladen. Dette er en film full av kalkulert selvironi. Danny McBride stjeler rampelyset ved fryktløst å gjenskape Kenny Powers fra serien Eastbound & Down. Han kaster one-linere som «I came on your magazine James (Franco). It was a cum for help» uten å nøle. De andre skuespillerne holder tappert følge og balanserer fint mellom motbydelig og morsom.

MORSOM DIALOG GJØR scenene i James Franco sin leilighet like spennende som actionsekvensene ute i djevelens territorium. Det første gutta velger å gjøre når katastrofen er et faktum, er å spise alt av ecstasy som er igjen fra festen. Spesialeffekter komplimenterer både dop og djevler sammen med musikk fra kjente artister. Filmmusikken toppes av Cypress Hill med «When the shit goes down», og følges opp av apokalypseverdige låter fra artister som M.I.A. Unødvendig sjåvinisme og voldtektshumor drar stemningen noe ned, men det går heldigvis fort over. Ikke still spørsmål. Bare bli med på turen. Siren Løkaas Premiere 27. september


FILM

FØR MIDNATT Regi: Richard Linklater Med: Ethan Hawke, Julie Delpy, Seamus Davey-Fitzpatrick, Jennifer Prior, Charlotte Prior, Xenia Kalogeropoulou Å BLI FORELSKET er lett, men å holde sammen er vanskelig. I 1995 møttes Jesse og Celine på et tog. Etter en lang samtale velger de å gå av toget i Wien, slik at de kan tilbringe en romantisk natt sammen. Dette er filmen Før soloppgang. Ni år seinere oppsøker Celine sin gamle flamme på en boksignering i Paris. Denne gangen er det for å få svar på et brennende spørsmål som har hengt i luften helt siden deres forrige møte. Dette er Før solnedgang (2004). Franske Celine og amerikanske Jesse er nå i førtiårene. De har barn. Forelskelsen er over og hverdagen har tatt overhånd. Et spørsmål henger i luften: Skal vi gi opp? Mot slutten av en lang ferie i Hellas med nære venner, når

5

de to bristepunktet etter mange år med irritasjon og hverdagsproblematikk. Jesse har nok en gang sendt tenåringssønnen sin til sin gale ekskone i Chicago i USA etter en sommer hos ham. Celine og Jesse bor til vanlig i Paris med to små døtre. Jesse hinter til at han vil tilbringe mer tid i USA. Celine forstår alvoret, men vil ikke flytte og ta døtrene vekk fra skole, venner og familie. Hvem har mest behov for å ha Jesse i livet sitt nå? Sønnen eller Celine og døtrene? SKUESPILLERNE ER LIKE sjarmerende og snakkesalige nå som i de to foregående filmene om dem. De problemene de møter før midnatt ble alle introdusert i Wien og i Paris. Partene i dette paret er nemlig ikke spesielt avslappet og omgjengelige, selv om de later som foran vennene sine. Celine er sta og defensiv. Jesse er passiv-aggressiv, og kan være direkte slem og avvisende når han mener Celine oppfører

seg irrasjonelt. Det alluderes åpenlyst og berettiget til det forliste ekteskapet skildret i Roberto Rosselini sin film Voyage to Italy fra 1954. Spesielt når Celine og Jesse ufrivillig sendes på et romantisk hotell av sine venner. Dialogen er tung, megetsigende og tidvis like nervepirrende som en actionsekvens i Die Hard. Den har til og med noen morsomme one-linere som Celines bitre «one of the perks of being over 35 is that you don’t get raped as much.» Mangel på bakgrunnsmusikk fungerer bra til å framhever det ukomfortable, akkurat som i livet. Et hverdagslig tema har blitt en enestående film selv uten forløperne, men om du ser Før soloppgang og Før solnedgang før du ser Før midnatt, vil hvert eneste sukk, hver tåre, rynke og grå hår bety enda mer. Siren Løkaas Premiere 6. september

real Time WiTh Bill maher Amerikansk talk-show med klar politisk slagside. Gjestene er nesten utelukkende plukket for å snakke om politikk – og ikke alt mulig annet (Hei, Skavlan!). Og om Bill Maher kan fremstå litt i overkant sleivete og enkel i sine politiske analyser, skal du vite at kjepphestene alltid kommer på en forsendelse av humor. For Bill Maher er, kanskje sammen med Jon Stewart og Stephen Colbert, enkelt og greit den beste politiske satirikeren ute der om dagen. Så får du heller bite tenna sammen, om du skulle slumpe til å sympatisere med de amerikanske republikanerne.

The SopranoS The Sopranos eller The Wire. Hva er verdens beste tv-serie? De lærde strides. Selv holder vi en knapp på … begge for faen! Hvorfor velge? Denne iveren etter å rangere alt og allting må snart stoppe! Lister forenkler og ødelegger; de presser seg på og insisterer på å forme alt i sitt bilde. Vi orker ikke mer! Listene er uttrykk for intellektuell armod og sneversynt lærermentalitet! (Men OK da, The Sopranos er jo den beste serien ever, og her får du alle sesonger på ett brett!) Vi må forresten koste på oss noen ord om nylig avdøde James Gandolfini også. For hva gjør drapsmannen Tony Soprano så fordømt likandes? Hvorfor heier vi på en brutal voldsmann hvis grunnleggende selvmedlidenhet bare matches av hans ditto hensynsløshet? Hva er det Dr. Melfi øyner langt der inne, og som hun forsøker å lokke frem? Det er vel helst James Gandolfini. Tonys decentness kommer fra Gandolfini. Tony Soprano funker bare om han gestaltes av Gandolfini. Ingen annen er i stand til å utstyre karakteren med den nødvendige varmen, som trengs for å parere karakterens mørkere sider. Så når Dr. Melfi og millioner av HBO-tittere ser Tony og skimter «det gode i ham, tross alt», er det James de ser. alle SeSonger, alle epiSoder

Slik får du hBo: Gå inn på hbonordic.com Velg abonnement // Tast inn dine betalingsopplysninger

KYSS MEG FOR FAEN I HELVETE Regi: Stian Kristiansen Med: Eili Harboe, Øyvind Larsen Runestad, Kristoffer Joner, Rolf Kristian Larsen FOR HVER FILM som lages om ung oppvekst i fjordnorge – Få meg på for faen, Kompani Orheim, Hjelp vi er russ! – slår det meg: Ikke bare blir norsk filmfotografi penere og penere, men Vestlandet er i seg selv nesten komisk fotogent. Selv hamburgerboden ved kaia er påfallende smakfull i all sin uttenkte enkelhet. Slik har Kyss meg for faen i helvete fått en attraktiv, stilsikker og tidsbevisst scenografi. Ikke helt ulik en spillefilmvariant av den nyeste reklamefilmen for Imsdal. En dus og sol-blendet fortelling om hvor krevende det er å være ung i dag. En fortelling om et sted hvor ungdommene, språket og handlingene deres et nøye utplukket, men også estetisert utsnitt av ung, norsk hverdag. Kyss meg kan sin filmestetikk. Stilbevisste jenter og «upolerte» gutter foreviget i et tilsvarende stilbevisst filmfoto med ett, ærlig mål for øye – å gi et ungt publikum en attraktiv, tilgjengelig og tung-lett fortelling om ungdomskjærlighet slik den oppleves akkurat nå. MEN MENS DET visuelle språket gir en tidsriktig koloritt av et lett trendifisert bygdenorge, er dialogen til dels for stiv og flink. Alt ligger som vanlig godt i munnen til Kristoffer Joner, men særlig Tale (the romantic lead) sin setninger av typen: «Eg gjør det motsatte av det eg vil heile veien. Eg flykter fra meg sjøl» blir for teatrale. Her er det ingenting å si på innlevelse og fremføring, men det klinger ikke autentisk. Replikkene hennes er ikke «for avanserte», men akkurat litt for like replikkene hun leser fra Fosses manus. Gjengangerbemerkninger som – «Jon Fosse e sexy (kjempesexy)», «Kem av dåke vil vær sexy?!» er derimot for akutt trendy og faller flatt mot gulvet i øvingslokalet. Det samme gjelder å kjøre hardt på «fittlepper» som befriende skjellsord. Her gjør også Øyvind Larsen Runestad (Vegard) og Tales rødblonde bestevenninne gode roller. Også takket være mye vellykket bruk a close ups der de rene ansiktene snakker bedre enn manus. MEN TRO DET eller ei, det kommer også mye fint og severdig ut av det å ville litt for mye og å prøve litt for hardt. Aksepterer vi det imsdalske og indiemusikkvideo-vakre ved akkurat denne vestlandsbygda, og det litt søkte ved at Tale og Vegard uten å blunke aksepterer instruktør-Lars’ anmodning om å tilbringe kvalitetstid sammen for å finpusse på rollekjemien (drivkraften bak forelskelsen) er det mye befriende overskudd. Ragnhild Brochmann Premiere 9. august

4

hbonordic.com

9/2013

79


NYHETER PÅ BLU-RAY, DVD OG VOD ONLY GOD FORGIVES I SALG 2. OKTOBER GANGSTEREN Julian (Ryan Gosling) driver en Thai-bokseklubb som fungerer som et skalkeskjul for familiens narkotikaimperium. Da hans bror Billy blir drept, reiser deres mor Crystal (Kristin Scott Thomas) til Bangkok for å hente hjem liket, og for å få Julian til å hevne seg på sin brors morder. Julian innleder jakten og oppslukes i en voldsspiral som plasserer ham i søkelyset til en beryktet politietterforsker som utøver sin egen spesielle form for rettferdighet. Etter Drive er dette det nye samarbeidet til Gosling og Nicolas Winding Refn.

KILLING SEASON I SALG 9. OKTOBER VETERANEN Benjamin Ford lever et tilbaketrukket liv i ei hytte på fjellet og får dagene til å gå ved å fotografere dyrelivet. En dag dukker Kovacs opp, en hjelpsom vandrer som sier han har kommet ut i ødemarka for å jakte elg. Det viser seg imidlertid at Kovacs har en fortid med Ford fra krigen i Bosnia, og at trofeet han ønsker seg, er Ford selv. Det ligger en eim av inspirasjon fra actionklassikere som First Blood og Picnic med døden over dette første filmmøtet mellom bautaene De Niro og Travolta.

EVERYBODY HAS A PLAN I SALG 30. OKTOBER AUGUSTIN (Viggo Mortensen) er desperat etter å komme seg bort fra en frustrerende livssituasjon. Da han får den triste nyheten om sin tvillingbrors dødsfall bestemmer han seg for å starte et nytt liv. Han påtar seg sin brors identitet og vender tilbake til hjemstedet hvor de vokste opp som barn, men snart befinner Augustin seg ufrivillig midt i en farlig, kriminell underverden som var en del av sin brors liv. Fra de Oscar®-vinnende produsentene av The Secret In Their Eyes kommer det som omtales som dette årets Winter´s Bone.

Norges største formidler av hybler og bofellesskap.

LAPUTA - HIMMELSLOTTET I SALG 25. SEPTEMBER HAYAO MIYAZAKI og animasjonsstudioet GHIBLIS høytflyvende eventyr blir endelig utgitt i Norge. I dette universet har menneskene bygget og flyttet til flyvende byer, men en katastrofe har ført til at de må leve på jorden som før. Bare en by, Laputa, forble i himmelen. Snart begynner et kappløp mellom luftpirater og skumle agenter som leter etter Laputa, den siste av de myteomspunnet slottene i skyene. Fra skaperne av filmperler som MIN NABO TOTORO og CHIHIRO OG HEKSENE kommer et nytt fantastisk eventyr.

Helt gratis!

HUMMINGBIRD I SALG 25. SEPTEMBER Krigsveteranen Joey (Statham) plages av kamp-handlingene Afghanistan da hans lag ble skutt i filler av artilleriild. Nå lever han såret og skadet på gaten sammen med kjæresten Isabelle og tidligere kampferdigheter sørger for at han får seg en jobb. Men de lykkelige fremtidsutsiktene blir knust da kjæresten blir funnet drept. Hevngjerrig søker han opp sine bekjente i underverden for å hevne Isabelle. Hummingbird er den hardtslående og eksplosive regidebuten til Oscar® nominerte Steven Knight (Eastern Promises).

80

9/2013

FØR SNØEN FALLER

THE DETAILS

I SALG NÅ

I SALG NÅ


FILM

Dokumentarfilmen Room 237 går Stanley Kubricks The Shining etter i sømmene. AV LARS OLE KRISTIANSEN ROOM 237 Regi: Rodney Ascher Med: Bill Blakemore, Geoffrey Cocks, Juli Kearns DU OVERANALYSERER! De fleste med interesse og engasjement for film har fått påstanden slengt i fleisen under opphetet diskusjon med likesinnede. Fordi man, i et øyeblikk av overmot, har tatt seg vann over hodet i forsøket på å forsvare en utskjelt film; kommet i skade for å tilegne noe overdreven verdi, substans eller resonans. Det kan være snakk om ett enkelt bilde, en replikk, et skifte i musikken, en passasje som forener virkemidlene på megetsigende vis. En eller annen undertekst løftes frem fra dypet, slik at demningen brister. Selve øvelsen er per definisjon sympatisk. Det har seg ofte slik at dedikerte cineaster oppsøker potensielt interessante, men utfordrende filmer igjen og igjen, drevet av et oppriktig ønske om å forstå, om å avlese filmskaperens tekst – som oftest fordi avsenderen er en kunstner vedkommende setter høyt. Man trekker inn referanser som hjelp på veien, som kan virke obskure, til og med irrelevante, men som til slutt hjelper en med å finne en vei inn i – eller ut av – verket. På den andre siden kan man også redusere et verk ved å tolke det i sønder og sammen; man kan avvæpne seg mot filmens faktiske kraft, søke kontroll over det som skal flyte fritt, temme beistene som burde brøle. Dessuten risikerer man å bli en naiv fortolker, like blind som en passivt konsumerende tilskuer – uten å være klar over det selv, fordi man har forvillet seg så langt inn i materien at alt annet blir sort.

5

JEG HØRTE MYE forskjellig om dokumentaren Room 237. Noen beskrev den som «fullstendig genial» (aldri et godt tegn), andre mente at den nærmest var nedverdigende i sin analytiske lek med det de aller fleste betrakter som et av filmhistoriens virkelige mesterverker. Rodney Aschers film, som ble vist for første gang i Directors’ Fortnightprogrammet i Cannes, går Stanley Kubricks The Shining (Ondskapens hotell, 1980) etter i sømmene, som er undertegnedes favorittfilm; den avgjørende opplevelsen som dyttet meg til videospilleren igjen og igjen som trettenåring, som sendte meg til biblioteket for å lese auteur-analyser og bøker om filmatiske virkemidler. The Shining plaget meg i en slik grad at den forårsaket søvnproblemer, og fremprovoserte et sterkt behov for å kartlegge årsakene til denne irrasjonelle reaksjonen. Foruten The Shinings opplagte mesterskap som nyskapende sjangerfilm, er det grøsserens labyrintiske vesen som har holdt interessen i live. Overlook Hotel er et ugjestmildt sted. Det er som om den veldige bygningen forsøker å advare oss mot å oppsøke irrgangene. Jeg var bekymret for at Room 237 skulle forsegle mystikken; at den ville lukke dører i stedet for å åpne opp nye. I et svakt øyeblikk satte undertegnede faktisk spørsmålstegn ved hvorvidt The Shinings hjemsøkende tone er resistent mot denne typen analytiske «angrep». Det var selvfølgelig helt unødvendig. Stor kunst kan alltid ta imot tolkningens kanyle, uten å tappes for blod. Aschers dokumentar er inndelt i ni kapitler, og hver og en av dem inviterer oss inn i samtaler om forskjellige aspekter og

merkelige detaljer ved The Shining, ført av entusiastiske kommentatorer med sterk tilknytning til materialet. Room 237 baserer seg ikke på intervjuer i tradisjonell forstand – vi får aldri se stemmenes ansikter – og fungerer heller som en assosiasjonsrekke, en tankestrøm som akkompagnerer sekvenser fra Kubricks film. Passasjer fra andre Kubrick-verk, som 2001: En romodyssé og Eyes Wide Shut, får illustrere når samtalene skyter ut i digresjoner. Et fint grep, som underbygger hvordan mystikken rundt The Shining er knyttet opp mot regissørens myteomspunne karriere og liv generelt (tilhengerne kan ikke akseptere at Stephen King-adaptasjonen bare er en sjangerøvelse – Kubrick må ha fylt filmen med annet innhold). PÅ SITT BESTE er Room 237 uhyggelig i sin absurditet. Som i kapittelet der noen har funnet ut at den amerikanske versjonen av filmen (som er lengre enn den europeiske) er strukturert slik at den kan spilles fra «begge sider»; det vil si at filmens første innstilling passer overens med den siste osv. Hvis man avspiller filmen forlengs og baklengs på samme tid, vil man oppdage at påtagelig mange bilder smelter sammen med hverandre og danner nye, forstyrrende motiver. Teorien er helt på viddene, med mindre man kan sikre beviser for at dette faktisk var Kubricks

intensjon. Samtidig: hvorfor ikke? Den mediasky regissøren var en kompetent sjakkspiller og besatt av strukturer og mønstre; han brukte årevis på filmene sine, ettersom hver minste detalj ble gjenstand for grundige overveielser og omfattende undersøkelser. Hva Kubrick lekte seg med under huden på disse mesterverkene, kan vi aldri få innsikt i. Da blir vi nødt til å spekulere. En av de mest plausible teoriene går ut på at Kubrick filmet månedlandingen Apollo 11 i et studio. Mange har, med stor overbevisningsevne, avslørt at klippet som fikk verden til å gispe etter luft i 1969 er en forfalskning. Room 237 identifiserer et utall referanser til månelandingen i The Shining, og antar at dette var Kubricks sublime måte å avsløre hemmeligheten på. DEN KONSPIRATORISKE tonen bak noen av analysene er vanskelig å kjøpe uten store forbehold, men Room 237 er samtidig befriende lite retorisk; den forsøker ikke lede tilskueren til å tro på galskapen, den bare presenterer noen muligheter som har vokst seg ut av en gruppe menneskers intense kjærlighet til filmen. «Overanalyseringen» blir et uttrykk for hengivenhet – et ønske om dialog. Rodney Ascher avmystifiserer ingenting, men vever nye mønstre i en klassiker som aldri ser ut til å stivne. Room 237 er tilgjengelig på DVD og selges hos Platekompaniet til en hyggelig pris.

«

Rodney Ascher avmystifiserer ingenting, men vever nye mønstre i en klassiker som aldri ser ut til å stivne. 9/2013

81


FILM

Regissør Erik Skjoldbjærg om Pionér, musikk og arbeidet med elektronikaduoen Air. TEKST KARSTEN MEINICH FOTO CARL CHRISTIAN RAABE OLJETHRILLEREN PIONÉR ER nå den av høstens nye norske filmer med størst potensiale for internasjonal suksess. Ikke bare er regissør Erik Skjoldbjærg en av våre mest anerkjente filmskapere, men med Aksel Hennie og flere berømte amerikanske skuespillere på rollelisten (og fastsatt festivalvisning i Toronto), er filmen allerede i fokus utenfor norske grenser. Og da det også ble offentliggjort at Erik Skjoldbjærgs filmkomponister på Pionér er den verdenskjente franske elektronikaduoen Air, ble produksjonen enda et hakk mer interessant – ikke minst for den internasjonale filmoffentligheten. Air var i sitt senit som verdenskjent band sent på 90-tallet og tidlig på 00-tallet. Debutalbumet Moon Safari i 1998 var gjennombruddet, og duoen fulgte deretter opp med flere utgivelser – sist med Love 2 fra 2009. Som filmkomponister var de aktive med ny musikk så sent som i 2011 (til dokumentaren Corman’s World) og i 2012 (til nyrestaureringen av Meliès’ Reisen til månen), men på tross av disse og flere kort- og dokumentarfilmer i mellom, er fremdeles deres mest kjente filmarbeid musikken de skrev til Sofia Coppolas debutfilm The Virgin Suicides i 1999. Antageligvis kunne Air kvantitativt ha gjort mer filmmusikk underveis, så den tilsynelatende selektive innstillingen fra bandet overfor filmskapere, gjør deres involvering på Pionér enda et hakk mer unik. OG FOR DE observante er det fra før av kjent at Erik Skjoldbjærg har et meget bevisst og detaljfokusert forhold til lyd og musikk i sine filmer. Skjoldbjærgs kreative samarbeid med Biosphere [aka komponist Geir Jenssen] tilførte både Insomnia (1997) og Nokas (2010)

1

«

82

en uttrykksfull og egenartet sonisk dimensjon, som er en ufravikelig del av disse to filmenes kunstneriske genmateriale. Så at Air finner Skjoldbjærg interessant å jobbe med (og vice versa), er i det store og hele ikke spesielt overraskende. Regissøren har i sommer ferdigstilt sluttmiksen av Pionér i Paris – slik at den ferdige filmen ble klar til urpremieren ved filmfestivalen i Haugesund torsdag 15. august. I denne samtalen forteller han om Pionér, musikk og arbeidet med Air. Først og fremst, gratulerer med at Air komponerer musikken til Pionér! Kan du raskt gjenfortelle hvordan du kom i kontakt med bandet, og hvordan prosessen med å få dem ombord utartet seg? – Ja, altså – da Frankrike ble del av finansieringen [av Pionér] var det allerede for sent å tenke på muligheten for å legge noe av innspillingen dit. Den eneste åpningen vi hadde var å legge lyddesign, miks og musikk dit. Jeg forsøkte å orientere meg på franske filmkomponister. En fransk musikkagent nevnte Air, og jeg svarte naturlig nok: «Ja, men de får vi ikke.» Ikke det at jeg manglet selvtillit på vegne av filmen, men [å få med] Air hørtes ut som et luftslott. Så du avskrev ideen umiddelbart? – Jeg visste at Air hadde laget musikk for Sofia Coppola, og sagt nei til omtrent alt mulig annet. Så jeg ville ikke kaste bort unødvendig energi. Vi jobbet derfor med andre alternativer inntil samme agent kom tilbake med at Air var interessert. Så jeg hadde en Skype-samtale med dem rett før jeg gikk i innspilling, og de virket genuint interessert. Særlig dette med å skape et musikalsk univers under vann trigget dem. – Det var en fin samtale, men jeg synes det er krevende å snakke om musikk. Ofte når jeg for eksempel leser en musikkan-

Ikke det at jeg manglet selvtillit på vegne av filmen, men å få med Air hørtes ut som et luftslott. 9/2013

meldelse klarer jeg ikke å forestille meg hvordan musikken høres ut. Musikk beveger seg langt forbi språket. Derfor var jeg usikker på hva kunne forvente av Air. Jeg gikk på det tidspunktet inn i innspillingen, og hadde tusen andre ting å tenke på. Noen valg kommer helt umiddelbart, men denne gangen kranglet jeg med meg selv. Sånne tanker som: «Air og vann er ei motsetning» og «Vi trenger en klassisk filmkomponist», osv. Så …? – Så skjønte jeg at det egentlig ikke var noe å tenke på. Selvfølgelig måtte Air gjøre filmmusikken. De har særpreg og vilje til å omstille seg. Det er nettopp sånne samarbeid man vinner mest på å kaste seg ut i. Spørsmålet hadde alltid vært om jeg turte ta sjansen. På hvilken måte er arbeidet med en komponist viktig for deg i utformingen av lydbildet i en film? Og hvordan har lyddesign og musikk influert hverandre i forbindelse med Pionér? – Jeg visste at mer enn i noen av mine tidligere filmer ville filmmusikken her bli førende i lydbildet. Og da skapes det høye krav til at musikken svarer til den dramatiske utviklingen, og stemningsskiftene i karakter og historie. [Air-duoen] Nicolas og JeanBenoîts kunnskap og entusiasme for film er stor, men erfaringene fra Sofia Coppola kan ikke sammenlignes med hva de møter her. Jeg har merket at musikere som har bygget karrieren som plateartister ofte fokuserer på musikkstykkets struktur i seg selv. Dette er en utfordring i møte med alle de lag som filmen avtegner fra før. Film har egne formidlingskrav. Tok det lang tid for dere å finne tonen? – Nicolas og Jean-Benoît har stor kunstnerisk integritet, er eiekjære og har et besettende forhold til det de driver med. Jeg gjenkjenner jo alt dette i meg selv. Så det aller viktigste var egentlig å bli kjent med hverandre. Jeg endte opp med å reise til Paris oftere denne våren og sommeren enn først planlagt. Så snart [Air] kom på innsiden av hva filmen handler om, og hvilke formidlingsbehov jeg har med den, så klikket de inn. Jeg husker særlig en dag jeg gikk inn i studio og det så ut som de ikke hadde sovet hele natta. «Dette er lovende», tenkte jeg. Og så spilte de skissen til et tema som traff hovedkarakterens følelse av kampvilje. Den satt helt klokkeklart. Deretter åpnet hele det musikalske universet til Pionér seg langsomt opp.

Fortellingen i Pionér utspiller seg geografisk både under havet og over havet; og psykisk sett for hovedperson både i det ukontrollerbare ‘underbevisste’ og oppe i det realistiske. Men noen ganger flyter disse også sammen. Hvordan har arbeidet med musikken gitt Air og deg utfordringer med å utforske disse variasjonene i filmens univers? – Som filmskaper er jeg interessert i hvordan det underbevisste farger vår oppfattelse av realisme. Musikk har en umiddelbar innvirkning. Musikken når deg før du rekker å tenke over den. Derfor er musikk godt egnet til å formilde følelser og stress som påvirker hovedkarakteren. Jeg insisterte på at komponistene måtte forstå og tolke hovedkarakterens opplevelser. Air er veldig nøye på hver lyd i lydbildet. De er perfeksjonister og bygger et univers der hvert instrument filtreres til det får en egen sound. Det høres kanskje litt svulstig ut, men de behandler musikk som et slags lydmaleri. Først lagde de skisser. Senere innspilte de strykere i Bratislava. Blåsere og perkusjon ble innspilt i Paris, men de har også gjort mye elektronisk instrumentering. Thrillersjangeren er i seg selv en filmkonvensjon som krever sitt å lykkes med, men Pionér opererer vel også i subsjangeren «undervannsfilm»? Hvordan har dere jobbet med musikken opp mot både thriller- og undervannssjangerens konvensjoner? – Air har forholdt seg til thrillerens musikk i klassisk forstand. De pekte på filmer fra 70-tallet og ønsket at temaet skulle være så enkelt at det sitter fast i deg når du forlater kinoen. Jeg lærte noe viktig av dem her. Samtidig var jeg klar på at musikken også skal formidle fremdrift og ivareta spenningen i dramaet. Når det gjelder undervannssekvensene, ville jeg at musikken skulle ta oss med til et sted ingen har vært før. Jeg tenkte på franske referanser til dette, og ba dem lage musikk som om dette var en Jules Verne-historie. Nicolas smilte lurt av dette. Og så kom de tilbake med det som ble kjernen i undervannssekvensen. Denne musikken er sjangeroverskridende. Og her kommer kvalitetene til komponistene virkelig til sin rett. Air bidrar til å gi filmen en helt egen identitet. Pionér (Friland produksjon) hadde premiere 30. august. Intervjuet er laget i samarbeid med Montages.


Mer enn

150

langfilmer og mange korte på dager

8

23.-30. OKTOBER BILLETTSALGET STARTER DEN 10. OKTOBER PÅ BERGEN KINO

Følg med på våre nettsider www.biff.no


TV

Metanekrologisk institutt oppsummerer. TEKST AKSEL KIELLAND SØNDAG 18. AUGUST våknet jeg til nyheten om at Rolv Wesenlund hadde gått bort. På telefonen min lå det en forespørsel om å skrive en kort spalte om Wesenlunds liv og virke, men ettersom jeg hadde vært sent oppe, våknet jeg først flere timer etter at beskjeden ble sendt, og da jeg omsider rakk å svare, var det ikke lenger aktuelt. Her er det på sin plass å nevne at jeg ikke er mindre av en Wesenlund-fan – eller opportunist – enn at jeg ved flere anledninger de siste årene har vurdert å sende noen av mine redaktører en e-post for å fortelle dem at jeg gjerne ville skrive noen oppsummerende ord når mannen en gang gikk bort. Men jeg holdt meg fra det, og da hans bortgang omsider var et faktum, føltes det plutselig ikke lenger så viktig. Norske medier hadde på forbløffende kort tid stablet på beina et stort antall imponerende velskrevne og velfunderte hyllester, slik at da Tjostolv Molands død ble kunngjort senere på dagen, var det på sett og vis som om fellesskapet allerede hadde rukket å prosessere Wesenlunds bortgang. Det ble naturligvis skrevet i overkant mye om «lun humor» og det å «aldri sparke nedover», ettersom det å leve et langt liv uten å fornærme andre enn politikere og

1

84

9/2013

høytstående embedsmenn av uante grunner fortsatt regnes som det største en norsk humorist kan oppnå. Men selv de mest programmatiske av disse nekrologene fanget opp et snev av sakens kjerne, nemlig at Rolv Wesenlund var det største komiske naturtalentet Norge noensinne har fostret, og at han etterlot seg et livsverk som få nordmenn – uavhengig av fagfelt – kommer i nærheten av. Og kanskje viktigst av alt; han var en av de siste norske kulturpersonlighetene som alle likte. Statistisk sett er det nødt til å finnes nordmenn der ute som ikke likte Wesenlund, men selv har jeg aldri støtt på en. NÅR MENNESKER AV Wesenlunds kaliber går bort, gjør det folk klønete. Iført innøvde miner som lyser alvorstung sindighet lang vei, gjør man sitt ypperste for å uttrykke hvor utrolig trist det er at dette mennesket har gått bort. I et misforstått forsøk på å opptre i henhold til kutyme, forsøker man å presse all sin beundring og respekt – alle sine varme følelser – for dette fremmede, men likevel så velkjente mennesket inn i et påtatt og malplassert forsøk på sorg. Dette fenomenet når sitt bunnpunkt i twitternekrologene: På 140 tegn – hvorav tre er satt av til det absurde «RIP» – gir nordmenn uttrykk for en imponerende mengde motstridende hensyn og følelser. Men sorg er ikke én av dem.

I vår tid burde det være legitimt å være ærlig om at den fremste reaksjonen på slike menneskers dødsfall ikke er sorg, men en langt mer tvetydig følelsesmessig reaksjon. Det som søndag 18. august rammet meg og så mange andre av Wesenlunds beundrere var en følelse som ligger tett opp mot den som velter fram i meg mot slutten av Air Bud – den beste filmen som noensinne er laget om basketball og golden retrievere – hvor man i sluttminuttene av kampen hører Buddy bjeffe fra garderoben, før han kommer stormende inn på banen og kaster seg om halsen på sin eier Josh – som trodde han hadde mistet bikkja for alltid – før han påføres fire små spesiallagde Air Jordans og hjelper laget med å snu kampen til seier. DET ER STERKE følelser uten tydelig fortegn, og fordi man antar at situasjonen krever det, gjør man sitt beste for å artikulere dem som sorg. Men det er også en følelse av intens beundring, av vemod, av innsikt i alle tings forgjengelighet og – når det gjelder nasjonalskatter som Wesenlund – av stolthet. Først og fremst handler det om en følelse av samhold; om det nærmest telepatiske fellesskapet man i noen få intense øyeblikk kan oppleve å dele med sine medmennesker.

«

Som alle andre dødsfall er slike menneskers bortgang naturligvis forferdelige for familie og venner. Men for det store fellesskapet – for menneskene som har det til felles at de kjente den avdøde uten å kjenne ham – kan de være svært vakre. Et slikt vakkert opptrinn fant sted på utdelingen av Komiprisen en snau uke etter at Rolv Wesenlund gikk bort. Linn Skåber og Thomas Seltzers andektighet var oppriktig, montasjen av klipp fra Wesenlunds karriere var kort, men effektiv, og den stående ovasjonen var like forutsigbar som den var kjærkommen. Mer skal det ikke til for å lage gåsehudfremkallende tv. «På grunn av ham kom den norske humoren opp på et helt annet nivå, med originalitet og timing og en varme som mangler sidestykke. Takk for innsatsen, Rolv Wesenlund.» var Linn Skåbers siste hilsen til en av våre største komikere og skuespillere gjennom tidene. At disse ordene falt under en hyllest til en norsk humorbransje som med en håndfull hederlige unntak tilsynelatende har stått på stedet hvil siden Wesenlunds storhetstid i NRK, understreker rekkevidden av hans gudbenådede komiske timing.

Han var en av de siste norske kulturpersonlighetene som alle likte.


SPILL

Moderleg omsorg, slavedriving og brutal fysisk maktbruk. TEKST RASMUS HUNGNES RISE OF THE TRIAD (PC) – den nyskapte attgjevinga av Rise of the Triad – var eit hyggjeleg gjensyn med denne semi-oppfølgjaren til Wolfenstein 3D frå 1994, men den raketthoppande idyllen slo raskt sprekker. Som det postmoderne skytespelet av umoderne karakter det er, har ROTT humor og sjølvironi så det held, men diverre er det eit skår i gleda at det etter ei stund med imagi-nær skyting på polygonmodellar med digital nasjonalsosialist-uniform viser seg å vere ei noko underutvikla affære. Denne oppdaterte reproduksjonen har fått rykte på seg for å vere ekstremt vanskeleg,

1

men dette kjem først og fremst av uinspirerande leveldesign som framstår som litt uinspirert, ei underleg kontrastløyse mellom fiendar og bakgrunn som gjer at ein ofte slit med å lokalisere dei ein blir digitalt skyte på av, samt ein buggy kunstig intelligens og spontant vertikalteleporterande ikkjespelarstyrte figurar, som kompliserer situasjonen ytterligare. Musikken har diverre òg blitt dårligare enn det han var i 1994. NÅR DET GJELD remakes av gamle førstepersonskytespel, ser vi heller fram mot Flying Wild Hog – den polske utviklaren som står bak den underhaldande og visuelt vakre cyberpunkskytaren Hard Reset.

I den øvrige remake-o-sfæren, lat oss sjå på ein annan reinkarnasjon av gamal klassikar, nemleg Shadowrun Returns (PC), ein RPG som gjeng føre seg i eit univers der cyberpunk- og fantasy-element er blanda i hop, og ein kan spele som orkar og alvar, tussar og troll, dvergar i tusinde fold, med kybernetiske forsterkingar. Topp stemning, og mykje av det første scenarioet – det er fleire på veg – er usedvanleg godt skrive. Diverre held ikkje alt same kvalitet – sjølv om dette er eit univers som opnar for at det meste kan hende, har utviklaren gått for klisjear eit par gonger oftare enn ønskeleg, og resultatet er eit fengjande vitnes-byrd om ubrukt potensiale. Utvidingspakker på veg, heldigvis. Killer is Dead (PS3, Xbox 360) er det nyaste spelet frå Suda 51, designaren bak mellom anna Lollipop Chainsaw. Eg likte Lollipop godt, for det var som å dusje i ein foss av inspirasjon, som om det rann rett ut or designarens skalle. Slik er Killer is Dead òg, men med ein annan nyanse, og det er nok når alt kjem til alt eit betre spel. Begge tek form av hack’n’slash, men der Lollipop var pastellfarga og pipete, nyttar Killer ein sterkt redusert palett, og det utflippa aspektet – som er totalt i begge spela – har ein mørkare (men stadig humoristisk), meir filosofisk anlagt tone. Sverdbruk og filosofering blir leia fram av leiebøddelen Mondo, ein sympatisk kar som i det han befinn seg på månens bakside generøst takkar nei til ein unik mogelegheit til å ta makta over verda, av hensyn til deg, spelaren. «It’s all for the sake of the game,» som han seier. MEIR UTFLIPPA ACTION kan ein meske seg med i Saint’s Row IV si dobbelt simulerte opne verd, for nett som Rainer Werner Fassbinders Welt am Draht gjeng brorparten av handlinga føre seg i ein simulasjon inne i ein simulasjon. IV utartar seg som ei blanding av kriminalitetsimulator á la Grand Theft Auto, Pleasantville, Prototype og The Matrix, alle pumpa høgt opp på steroid og hallisunogen sopp, og resultatet er hysterisk festleg uhemma ultra-gladvald.

Apropos sopp – i New Super Luigi Bros U (Wii U) kan hovudpersonen ete og tale med sopp. Spelet er utfordrande, og har i likskap med ROTT blitt omtala som ekstremt vanskeleg. Samstundes er det ekstremt fengjande, og på tross av dei kortfatta banene – ein lyt fullføre kvar av dei på få sekund – kan ein kan fort bli sittande i timevis og prøve ein gong til. Og ein gong til. EIN ANNAN GOD nyheit til Wii U er Pikmin 3. Her får ein høve til å spele rollen som intergalaktisk oppdagingsreisande som ved eit slumpetreff krasjlandar på ein planet og utnyttar urinnbyggjarane som ein annan slavedrivande kolonist. Analogien er krystallklar. Ei kortare, meir jordnær speloppleving finn ein i Shelter. Spelet startar då du, mor til fem grevlingungar (du er ein grevling) er i ferd med å misse eit av avkomma til sveltedauden. Då lyt du mate ungen din, og det er dette – samt å forsere andre farar – denne morskapsimulatoren simulerer. Her lyt du plukke rotfrukter, få eple og pærer som heng på trea til å falle ned når dei er mogne, fange frosk, jakte rev, unngå hauk, med meir, alt akkompagnert av fredsæl svensk jazz. SJEKK UT I SEPTEMBER: AMNESIA: A MACHINE FOR PIGS (PC, Mac, Linux) Denne oppfølgjaren til Amnesia: The Dark Descent er skrive av Daniel Pinchbeck, mannen bak den framifrå fottursimulatoren Dear Esther, og blir utan tvil, håpar eg, storslege i sine grøss og gru.

1 1

TOTAL WAR: ROME II (PC) Send mange folk og dyr ut på slagmarka for å drepe og bli drepne i dette krigførande strategispelet. Europa Universalis IV er truleg òg storslege strategisk.

2 1

THE BUREAU: XCOM DECLASSIFIED (PC, PS3, Xbox 360) I dette skytespelet med taktiske element spelar du som agent med avgrensa tilgang på konfidensiell informasjon om utanomjordiske vesen, som du lyt skyte på.

3 1

Didrik er aldri redd for å utfordre, men alltid på en måte som tar hensyn til hvem Stig Inge er. Da blir respekten gjensidig og samtalen god. En god venn serverer ikke bare sine egne løsninger, men hjelper andre med å finne sine. Ikke alle har en slik venn, så kanskje du vil dele din? Kirkens SOS har behov for mennesker med slike kvaliteter til å betjene vår krisetelefon. Du deler ved å fylle ut navnet og e-postadressen på delenvenn.no.

www.delenvenn.no

9/2013

85


JOHN CHRISTIAN ELDEN (1967): Blant Norges mest anerkjente og profilerte advokater. Kjent for å ha representert en rekke profilerte klienter (Varg Vikernes, Arfan Bhatti, Fritz Moen, Tore Tvedt og Tone Damli Aaberge m.fl.). Figurerer ofte i media, både som advokat og samfunnsdebattant. Redaktør i Rettens Gang og Store Norske Leksikon. Medlem av Oslo bystyre for Høyre 1988–1991

86

9/2013


Foto: Christian Belgaux

Han tror han kan komme til å drepe. Men det er ikke derfor Norges fremste forsvarsadvokat er blitt overvåket av både USA og Russland. Takk for sist, herr advokat! I 2006 saksøkte du oss på vegne av puppene til Triana Iglesias. Trekker du oss for retten om vi trykker toppløsbilder av deg denne gangen? – Ja, vær du sikker!

6

Gulp, da holder vi oss på matta og spør deg om noe ordentlig: Fungerer fengsel? – Det kommer an på hva som er formålet. Dersom formålet er å holde folk unna slik at de ikke kan gjøre noe gærent, fungerer det jo greit. Ellers fungerer det fryktelig dårlig. Har du først vært innenfor murene, kommer du mest sannsynlig tilbake dit. Fengsel er en forbryterskole, hvor du slipper å ta opp studielån.

6

Vi antar du snakker av erfaring. Hvilken klient? – Jeg kan ikke ramse opp klientene mine her – og ikke kan jeg skrive bok om dem heller! – men en jeg har fått lov til å bruke historien til er Arfan Bhatti. Han har blitt godt kjent i ettertid, men da jeg traff ham, var han en femtenåring som overhodet ikke hørte hjemme bak murene i Oslo kretsfengsel.

6

Han hørte vel mer til bak murene enn femtenåringer flest. – Han var siktet for å ha knivstukket en annen person, og satt i varetekt i åtte måneder. Da dommen falt, ble han løslatt på dagen, for han skulle jo ikke ha noen ubetinget fengselsstraff. Han var et barn. Men da han kom ut hadde han lært hvordan være en forbryter.

1

Så historien kunne sett annerledes ut? – Ja. Hvis han som barn hadde blitt fulgt opp med det som er nåværende lovgivning – at barn IKKE skal i fengsel – tror jeg det hadde hjulpet. I dag ville Bhatti havnet i barnevernstiltak og blitt fulgt opp. Hvis formålet er at folk ikke skal bli kriminelle, holder du dem utenfor fengsel.

6

Selv om Bhatti ser ut som han gjør? – Ja. At han er mørkere i huden, tenker du på? Han er norsk statsborger akkurat som oss.

1

Ja, mørk hud er vel ingen fordel i en norsk rettsal? – Hm. Jeg kan svare at det ikke skal ha noe å si. Men i praksis kan det spille en rolle.

1

Har du sett konkrete eksempler på at en mørkhudet tiltalt har fått strengere straffeutmåling enn en nordmann for et identisk forhold? – I praksis: Ja. Hvis dommerne er helnorske identifiserer de seg ikke på samme måte med en som er mørkere i huden. Uten at jeg dermed skal si det er rasisme. Dommere er mennesker som gjerne vil forstå. Og det er mye lettere med en tiltalt fra din egen kultur, som snakker ditt språk. Forståelsen svinner fort hvis alt går gjennom en tolk. Da tenker du: De har en helt annen referanseramme enn meg – nevermind, la oss bare finne ut hva han har gjort og utmåle en straff. Men dette gjelder ikke bare hudfarge, se på gutter og jenter! Se på straffen som utmåles til gutter og straffen som utmåles til jenter for samme forbrytelse. Ja, hvis jentene i det hele tatt blir straffet, og ikke bare smiler seg ut av en tiltale før det kommer til retten!

1

Du har forsvart en rekke typer det mildt sagt er vanskelig å identifisere seg med. Ta for eksempel Varg Vikernes og Fritz Moen. – Ja, det er gode eksempler på at denne manglende interaksjonen ikke nødvendigvis er rasisme. Det handler om identifikasjon. Jeg har vært med Tore Tvedt i retten noen ganger. Jeg føler ikke akkurat at retten tenker «det er

6

en av oss». Du får en distanse. I straffedommen mot Vikernes, måtte Høyesterett gjøre det helt spesielle at de i et eget avsnitt i dommen presiserer at de ikke skjerper dommen på grunn av hans avvikende oppfatninger. Var det tilfelle, da? Skjerpe til hva da? Han fikk lovens maksimumsstraff. – Det kan du stille spørsmål ved: Hvorfor skriver de det da? Høyesterett har god grunn for dommen sin. De sa: Siden du er dømt for overlagt drap og diverse branner, må du stange i taket uansett. Men de tok avstand fra lagmannsrettens dom, hvor det synes som de hadde lagt noe vekt på hans personlige meninger. De hadde skrevet noe sånt som «Han har særlig behov for straff siden vi ikke liker det han mener». En individualpreventiv tankegang, som for øvrig er den samme vi ser fra PST når de driver «forebyggende arbeid» blant personer som har ekstreme oppfatninger.

6

Sett slikt, der var jo kjepphesten din. Hoppla! – PST er et tankepoliti. Men vi vanlig samfunnsborgere synes jo det hele er ganske trygt og greit. PST får ikke kritikk for det, snarere støtte.

1 1 1

Er det egentlig greit? – Prinsipielt sett: Nei.

Du ser strengt tatt veldig, veldig lite farlig ut med de myke kjakene dine. Hvorfor tør ikke USA å slippe deg inn i landet? – Kanskje jeg er ekstremt farlig. Jeg ble også overvåket av Russland før jernteppet falt. Da jeg var på klassetur til Moskva, var jeg den eneste som fikk forhåndstildelt rom. Og da jeg kom opp for å hente noe på rommet, satt det noen der som «reparerte» radioen som det ikke var noe galt med. Foranledningen var nok at jeg var veldig aktiv i Unge Høyre. Men i USA tror jeg det største problemet er datamaskinene, ikke menneskene. Jeg har snakket med folkene på ambassaden her – som jeg har et godt forhold til – og de sier «sorry, men det er datamaskinene som sier visumet ditt er trukket tilbake, og vi kan ikke gjøre noe med det». At en maskin kan bestemme slik, synes jeg nesten er mer søkt enn at det faktisk har skjedd at visumet mitt er «midlertidig» trukket tilbake. Det har nå tatt syv måneder uten at de har klart å overtale datamaskinene.

6 1

Hva er det mest spennende vi kan observere om vi overvåker deg?

Vi prøvde, og alt vi så var at du danset tett med Inger Merete Hobbelstad på Skup-konferansen. – Det var en meget hyggelig opplevelse. Dersom det er det beste dere har funnet, er dere fryktelig dårlige overvåkere.

Men NSA er flinke. Hva vet de om deg? – Det kan jeg ikke fortelle deg. Har du ikke noe å skjule, lever du et kjedelig liv.

6

1 6

Nå er du kjedelig.

De vet i alle fall at du chatter med islamister på facebook. – Og helt vanlige klienter for den saks

skyld. Hva er den drøyeste notification’en du har fått? Har du blitt poket av en voldtektsmann? – Jeg blir poket av drapsmenn også, jeg. Uten at jeg tolker det som en trussel.

1

Alle mennesker kan begå et drap, har du sagt. Hva kan få deg til å drepe? – Det er nok det som er mest nærliggende for de fleste: Trussel mot egne barn. Ikke dermed sagt at jeg faktisk ville gjort det – de fleste unngår det jo – men hvis du spør hva som kunne fått meg til å gjøre det, kunne det vært noe slikt. Hvis du ser på dem som blir drapsmenn, så er det helt normale folk.

6

Vikernes ble spurt av Dagbladet rett etter dommen om han trodde at han noensinne kom til å drepe igjen. Det kunne han verken bekrefte eller avkrefte. – Ja, det tror jeg inderlig. Og det gjelder de fleste av oss. Ingen kan noen gang si sikkert at de ikke vil begå et drap. Selv om en person ikke er dømt for noe og aldri har gjort noe galt, vil ingen psykiater noensinne kunne skrive under på at vedkommende aldri kan begå et drap. Det er jo problemet i spørsmål om løslatelse fra sikring og forvaring. Mange tror vi må være sikre på at vedkommende aldri vil gjøre noe kriminelt igjen for å slippe ut. I så fall ville ingen som havnet i fengsel noensinne slippe ut igjen.

6

Så du tror Varg Vikernes har et klarere syn på dette enn andre? – Jeg tror han generelt har et klarere syn enn de fleste, siden han tenker og resonnerer. Det er ren selvinnsikt. På den annen side: Det er nesten ingen drapsmenn som dreper igjen. Som regel har de ikke gjort noe før heller. Kanskje en fartsbot.

6

1 1 6

Hvis lyset tar oss eller Filosofem? – Unnskyld? Hva var spørsmålet?

Glem det.

Men hvis drapsmenn er helt vanlige folk som uansett ikke kommer til å drepe igjen, trenger vi da egentlig å straffe dem? – På mange måter: Nei. Vi trenger et lovverk som sier at det er forbudt å ta med mer enn to liter sprit til Norge, men trenger vi et lovverk for å skjønne at det er galt å drepe? Vi kan stå i en drapssak og bruke tradisjonell rettssosiologi: Allmennprevensjon? Unødvendig, alle vet at det er galt å drepe. Individualprevensjon? Nei, kona hans er jo alt død, han kan jo ikke drepe henne igjen. Det er her rettferdighetstanken kommer inn: På et eller annet vis må et drap gjengjeldes. Bestefaren min var justisminister under landssvikoppgjør etter krigen, og sterk motstander av dødsstraff. Likevel måtte han eksekvere henrettelsene. 45, 46, 47 – alle som ble dømt da, ble skutt, selv om han var imot det. Men fra 1948 benådet han alle. Først da hadde samfunnet roet seg nok til at det ble akseptert. Logikken er den samme i dag: Samfunnet krever en reaksjon for at det ikke skal bli revolt. Hevn, altså. – Ja, egentlig er det hevn. Hvis en handling er alvorlig nok, må den gjengjeldes. Ingen samfunn vil akseptere et rettssystem som sier «Du har drept noen, skjønner du at det var galt? Ja. Kommer du til å gjøre det igjen ? Nei. Ok, da kan du gå hjem.». Vi må se en reaksjon, og jeg ser ingen annen mulighet enn å bruke fengsel. Men det betyr ikke at vi skal låse folk ned i en kjeller og

1

«

glemme dem. Vi må gjerne sørge for at de er skikkelige mennesker når de kommer ut igjen. Mange klager over at det er for fint i fengsel, men hvis du låser noen i en celle i ti år, kan du jo tenke deg hva slags maskin du får ut igjen. Men det ER jo grenser for mye vi kan dulle og degge med forbrytere. Blir ikke du også LITT provosert når du ser mordere på Bastøy som rir rundt på shetlandsponnier og koser seg? – Det er nok i så fall mot slutten av soningen.

1

6 1 6

Men fra mordere til VG Rampelys …

Host, fra asken til Elden!

Du har mange kjendisklienter. Velger du bevisst saker som gir deg omtale i VG? – Nei. Sakene jeg velger er de som har mest spennende jus i seg. På den annen side opplever jeg at mange profilerte klienter oppsøker meg fordi de vet jeg kan håndtere media. Men, kjendisadvokat Elden, det er vel LITT morsommere å forberede sexryktebloggsøksmål med Tone Damli og toppløsoppreisning med Triana, enn å grave i sakene til mediesky pedofile overgripere? – Det er i alle fall koseligere klienter å snakke med. Tone-saken er interessant på et juridisk grunnlag, fordi den går på grensene for personvern.

1

Vi vil heller teste grensene dine med et mørkt krim-O-lemma: Hvis du måtte begå en av ugjerningene til dine klienter, ville du brent ned Holmenkollen kapell eller ligget med en ung AP-jente? – Å brenne ned Holmenkollen kapell er vel mest politisk korrekt.

1

Hva synes du om boka til Lippestad? – Den skulle aldri vært utgitt. Han skriver mange fornuftige ting i boken, og det kunne gjerne vært en selvbiografi om ham selv – som det jo egentlig er – men han skulle latt være å kommentere så mye fra selve saken og om klienten. Når noen snakker med en advokat, skal de ikke risikere at negative vurderinger av dem selv kommer fra egen advokat. Det har ikke nødvendigvis med taushetsplikt å gjøre, men med diskresjonsplikt.

6

Sier du bare dette fordi du selv ikke har fått noen feite boktilbud? – Jeg har fått mange, men jeg har takket nei fordi jeg synes det er upassende.

1

Hvis du hadde vært uten skrupler og utstyrt med Lippestads moralske kompass: Hvilken klients hemmeligheter ville solgt flest bøker? – En bok om Tone Damli ville nok solgt bedre enn en om Arfan Bhatti. Så jeg går for «Mitt liv med Tone!»

6

MØRKT kolleg-O-lemma: Forsvare Staff dersom han hadde begått et overgrep mot barn eller Mona Høiness for å avlive et eldre ektepar? – Jeg antar dette inngår i samme sak. Jeg tar begge.

1

Jeg blir poket av drapsmenn på facebook. 9/2013

87


Bak alle måltider er det matavfall, som i grønn pose kan bli drivstoff til bussen.

Tagg matbilder #grønnpose og vinn fine premier. grønnpose.no

5187 liker idafrosk Paprikabuss for @kildesorteringioslo #grønnpose

Tagg matbilder med #grønnpose på Instagram og hjelp 30-bussen gjennom byen. Denne er nemlig en av flere Oslo-busser som snart går på matavfallet ditt. Du kan vinne Øyapass 2014, månedskort fra Ruter, kinobilletter m.m. Se grønnpose.no renovasjonsetaten.no - tlf. 02 180

NATT&DAG Oslo september 2013  
NATT&DAG Oslo september 2013