Page 74

FILM

Filmskolestudent Izer Aliu valgte å filme utenfor det veltempererte Skandinavia. Det ga ham Amanda, Oscar-nominasjon og Cannes-eksponering. TEKST OLA VIKÅS FOTO GJEORGJI KLINCAROV – JEG HADDE FAKTISK bestemt meg for at eksamensfilmen min skulle bli science fiction, men så gravde jeg dypere i meg selv og fant noe som måtte behandles. Izer Aliu setter seg til rette på stolen mens han på vant vis håndterer en snusboks og titter nysgjerrig på de omkringliggende kafébordene. Viltre krøller holdes på plass av en cap, kjakene er overgrodd av mørke skjeggstubber, mens de årvåkne, brune øynene krones av tykke og nærmest sabelformede øyenbryn som gir fjesets totalpakke et noe intenst preg, og påkaller assosiasjoner til en ung Stanley Kubrick. I fjor sommer vant den svensk-albanske regissøren Amanda-prisen for beste kortfilm med Å Vokte Fjellet, hans eksamensarbeid fra Den norske filmskolen på Lillehammer. I begynnelsen av mai ble det klart at kortfilmen ble nominert til Oscar-prisen for studentarbeider – Student Academy Awards. Den følger dermed i fotsporene til den tidligere registudenten Hallvar Witzøs Tuba Atlantic, som ble nominert til – og vant – samme pris i 2011. – DET VAR EN ære å bli nominert og jeg ble glad, selv om man jo også ble litt irritert for at man ikke vant, sier Aliu, som på grunn av nominasjonen likevel fikk vist frem filmen sin på filmfestivalen i Cannes, som en av seks norske kortfilmer. Å Vokte Fjellet omhandler gutten Isa, som sammen med sin lillebror blir sendt opp i fjellheimen på leting etter en villfaren sau. Underveis oppstår komplikasjoner, og Isa rives mellom ansvaret for sin lillebror og ønsket om å være en mann i sin fars øyne. Og om hvordan man som forelder kan mene så vel, men likevel begå så mange feilgrep i møtet med barnesinn som ikke alltid forstår ens oppdragelsesfilosofi.

1

74

06/2013

– Moderne menn bærer på en tvil under oppveksten, om hva det egentlig vil si å være mann. Da jeg som liten så filmer som engasjerte meg, hendte det av og til at jeg ble rørt. Jeg prøvde å skjule det, for hvis ikke ville pappa lure på om jeg grein. Det skulle man liksom ikke gjøre, selv om jeg vet at han er som meg, og blir lett rørt. Men det var kanskje en måte å herde meg på, forteller Aliu. OM IKKE EN selvbiografisk film, er den sterkt knyttet til hendelser fra regissørens egen barndom og familiens nære fortid. – Som barn fortalte min farmor meg en historie fra min farfars barndom. Han og hans to brødre hadde vandret i fjellet da hans yngste bror ble truffet av lynet og døde. Han måtte bære sin døde bror ned fra fjellet, og jeg tenker på hvor utrolig vanskelig det må ha vært. Farmoren min fortalte den historien som en hvilken som helst annen historie, men den gjorde et voldsomt inntrykk på meg – som alltid var så jævla redd for at det skulle skje noe med min egen lillebror. Å Vokte Fjellet ble i sin helhet spilt inn i Makedonia, en eks-jugoslavisk innlandsrepublikk på Balkan som Aliu selv forlot som toåring. I følge Aliu var det et nødvendig grep å plassere filmens handling utenfor sosialdemokratiske, trygge og inkluderende Skandinavia. – FILMEN BEGYNNER med en ørefik. Det var viktig at den kom i begynnelsen av filmen, den blir lettere å avskrive som en del av en annen kultur når handlingen ble satt utenfor landets grenser. Da ser man det som er viktig. Man tar med seg den biten med informasjon – at dette er normen – og går

«

videre i filmen. Vold mot barn er tabu, men man skal ikke så langt tilbake i tid før det var vanlig å slå sine barn i Norge, også. Det holder på å avta i Makedonia, men det er ikke noe som ligger langt tilbake i historien, forteller Aliu. I tiden etter uteksamineringen fra Lillehammer – som mange aspirerende filmskapere bruker til å søke etter tilskudd og vente på å få søknader behandlet – tok Aliu grep og fikk i stand to nye prosjekter i samarbeid med produksjonsselskapet Motlys. En ny kortfilm er på vei, og til sommeren iverksettes innspillingen av hans første spillefilm – nok en gang i Makedonia. – Delvis på grunn av budsjettet, men også fordi konfliktene jeg tar utgangspunkt i er så mye tydeligere der. Det blir en adskillig mer politisk film, sier regissøren. DEN HITTIL UTITULERTE spillefilmen for seg første skoledag for en klasse, hvis elever kommer fra to forskjellige landsbyer. Skolen er kjent for bråk mellom elevene, og læreren ser seg etter hvert så lei på den konstante kjeklingen at han låser klassen inne over natten. – I Makedonia er greia …, begynner regissøren, og leter etter sammenligningseksempler. Han finner dem i krydderhylla som er Østfold fylke. – Hvis alle i Mysen elsket salt og hatet sukker, og alle i Moss elsket sukker og hatet salt, ville alle fra Mysen hate alle fra Moss og alle fra Moss hate alle fra Mysen. I Makedonia har man hele landsbyer som stemmer på ett parti, mens nabolandsbyen stemmer på et annet parti. Det finnes ikke noe politisk-

ideologisk grunnlag bak valgene, det handler bare om tilhørighet, litt som med fotballtilhengere. Etter noen timer med kaotisk naturtilstand i det makedonske klasserommet, går realiteten opp for elevene når mørket faller på – uten at døren blir låst opp. – NÅR MAN ER liten, venter man alltid at det skal komme noen voksne og ordne opp når det blir bråk. Men i dette tilfellet kommer det ingen voksne. Til slutt holder de opp med å bråke, og det fremmes et forslag om å avholde en debatt. Læreren ser dette, og fortsetter å eksperimentere med klassen. Det blir vel en slags blanding av Lord of The Flies, Battle Royale og The Breakfast Club, sier regissøren og ler. Å vokte fjellet har forlatt både Norge og Makedonia, og lever sitt eget liv på den franske rivieraen med et attraktivt Oscar-stempel og en Amanda i baklomma. – Folk vil gjerne snakke om det man har laget, mens man selv er på et helt annet sted. Jeg tenker en del på hvordan jeg kan bruke oppmerksomheten filmen har fått til å lage mer film. Det er lett å leve på festivaler og kjenne seg ovenpå, men jeg burde heller se på dette som en mulighet til å gjøre noe annet, forteller regissøren og legger en porsjonssnus under overleppa med svensk eleganse. – DET ER TROSS alt snakk om en kortfilm. Jeg tenker at jeg faen meg kan gjøre bedre enn dette, om jeg bare får sjansen. Å Vokte Fjellet, eller To Guard A Mountain som den heter internasjonalt, er Izers eksamensfilm fra Den norske filmskolen på Lillehammer. Izers kortfilmprosjekt ble filmet i Makedonia, og er den første eksamensproduksjonen der alle opptakene ble gjort utenfor Norge.

Du skal ikke så langt tilbake før det var vanlig å slå sine barn i Norge også.

Profile for NATT&DAG

Natt&dag oslo juni 2013  

Natt&dag oslo juni 2013  

Profile for nattogdag