Page 50

MAT

Unik atmosfære

saftig grillmat i folkepassasjen spennende smaker som følger årstidene dj fredager og lørdager grilleriet.no

tlf: 22 83 56 00 grilleriet storgata 21–23 n-0184 oslo

N&D guider deg til den beste etiopiske og eritreiske maten i Oslo. TEKST TORE ANDVIG I det siste har jeg stadig oftere gått rundt i byen, sulten, men uten lyst på noe av det som er tilgjengelig å spise for en med en relativt slunken lommebok. Det er grenser for hvor ofte man kan stappe i seg kebab. Kebabsjapper som er såpass lite utrivelige at du har lyst til å være der lenger enn overhodet nødvendig, er dessuten en mangelvare. Omtrent samtlige rimelige sushisteder serverer den samme smakløse salmalaksen og opptinte frossenfisken. Situasjonen på sushifronten er deprimerende, for kvaliteten på sushien var god inntil næringsmiddeltilsynet begynte å forlange at all sushifisk skal fryses (Mattilsynet påtvinger norske sushi-konsumenter fisk som har gjennomgått en prosess som fører til at fisken mister den delikate, distinkte og varierte konsistensen som fersk fisk har). De fleste indiske spisesteder i Oslo holder et så labert nivå at selv den indiske ambassadøren ikke vil spise der. Og hvor mange ganger i uka gidder man egentlig å spise nudelsuppe? I det siste har jeg derfor stadig oftere endt på en av de to restaurantene i sentrum som serverer etiopisk og eritreisk mat. Et smaksrikt og rimelig alternativ om du er lei av den konvensjonelle billigmaten. Maten på en etiopisk eller eritreisk restaurant består som regel av en type wok kalt wat. Wat blir laget av løk, berberekrydder (en krydderblanding av tørket chilli, tørket koriander, muskat, allehånde, kanel, nellik, ingefær, bukkehornkløverfrø, cayenne, kanel, hvitløk og gurkemeie). Wat blir som oftest laget med kjøtt (storfe, lam eller kylling) eller vegetar, men fisk blir også brukt. Waten blir servert i sentrum av det karakteristiske surdeigsflatbrødet eller lefsa, injera, som ved siden av berberekrydder utgjør en uunnværlig del av ethvert etiopisk eller eritreisk måltid. Brødet er mykt, syrlig og virker som en svamp som absorberer den gode sausen. Man spiser med fingrene, og bruker injeraen for å transportere maten fra fatet til gapet, på samme måte som vi bruker lefse til rakfisk. Maten er i utgangspunktet sterk, men ikke verre enn at du relativt trygt kan velge samme styrke som du normalt velger når du spiser indisk.

1

DAHLAK Storgata Dahlak er min favoritt blant de to restaurantene. Like bra som det er autentisk. På døra henger det ganske enkelt en godkjenning fra næringsetaten og en håndskrevet plakat på etiopisk. Når jeg går inn vekker jeg akkurat nok oppmerksomhet til at alle legger merke til meg som et fremmedelement, jeg skiller meg ut som eneste potitt og i tillegg kommer jeg alene. Klønete spør jeg om jeg kan få et bord. Det er tydeligvis bare å sette seg, sannsynligvis bestiller man også i baren, men jeg er for treg i oppfattelsen, og setter meg ned ved vinduet. Høflig blir servitøren, som oppfører

5

50

06/2013

seg mer som en vert enn en servitør, med på å leke restaurantleken med meg og kommer til bordet og tar bestillingen min. De har ingen meny og jeg får servert to valg i tillegg til pilsen min: Injera med eller uten kjøtt. Heldigvis skulle det vise seg som så ofte før at mer valgfrihet verken betyr mer frihet eller bedre kvalitet, for maten var kjempebra. Grønnsakene var definitivt stekt. Kjøttet var ikke tørrstekt og forbausende mørt. Wat-en hadde akkurat passe mengde saus, kjøttet og grønnsakene var glasert, injeraen absorberte en del, men retten var ikke dynket i saus for å skjule dårlige råvarer. Bruken av berbere var perfekt, nok til å gi den distinkte smaken som kjennetegner det eritreiske/etiopiske kjøkkenet, men uten å drukne smaken av de gode råvarene. Perfekt og billig. To hundre spenn inkludert en pils er slett ikke verst, og dette var råvarer av en helt annen kvalitet enn du finner på de billigste indiske, for ikke å snakke om kebabsjappene, som ellers tapetserer hovedstaden. MAMA AFRICA Galleri Oslo Mama Africa er plassert på et av de merkeligste stedene i Oslo, og da tenker jeg ikke på det merkeligste stedet å ha en restaurant, men et av stedene i Oslo som på en eller annen måte er uforklarlig surrealistisk: Området mellom bussterminalen, Oslo S, Oslo City og Plaza. Vi snakker om Norges styggeste bygning, en bygning der den ene halvdelen alltid er fylt til randen av stressa mennesker med dårlig tid i full forvirring over når og hvor Sørlandsekspressen skal gå. Men med en gang du når Grønlandssiden av Galleriet, så endrer stemningen seg. Det er mindre stress, færre reisende, flere narkiser, dagdrivere, innvandrergjenger og administrasjonsansatte i Akershus fylkeskommune – en jevnt over bedre crowd rett og slett. Mama Africa er definitivt etiopisk, her nevnes ikke Eritrea med én setning. «Galleriet» og «hyggelig» hører ikke til i samme setning, men Mama Africa er mye nærmere å få det til enn jeg på forhånd innbilte meg at var mulig. Restauranten har et langt mer variert klientell en Dahlak. På Mama Africa har de meny, og en imøtekommende servitør foreslår en slags etiopisk tapas, altså en mikset rett hvor jeg får smake på litt av hvert. Når maten kommer på bordet, er den ikke like imponerende som på Dahlak. Kjøttet holder ikke like høy kvalitet, det er for mye sauser og mindre mat. Vegetardelen og gurkemeiepotetmosen er to positive overraskelser. Maten er i alt i alt mer ordinær. Kontrasten til retten jeg fikk på Dahlak er markant, både hva gjelder kvaliteten på og håndteringen av råvarene. På Dahlak var balansen mellom de ulike teksturene og smakene i retten bortimot perfekt. Den er sannsynligvis litt mindre tradisjonell enn maten de serverer på Mama Africa, men laget av en dyktigere kokk, med selvtillit og kompetanse til å bryte noen normer for å servere bedre mat.

3

Profile for NATT&DAG

Natt&dag oslo juni 2013  

Natt&dag oslo juni 2013  

Profile for nattogdag