Page 69

FILM

NYMPHOMANIAC Regi: Lars von Trier Med: Charlotte Gainsbourg, Stellan Skarsgård, Shia LaBeouf, Jamie Bell, Christian Slater Porno med mening En eldre mann finner en forslått og blodig ung kvinne liggende på den våte asfalten. Han byr henne opp til sin lille leilighet slik at hun kan få en varm kopp te og en samtale. «It will be long and moral, I’m afraid,» sier hun, før hun begynner fortellingen om sitt liv ved å si: «I discovered my cunt at age two.» Denne samtalen, mellom den unge kvinnen Joe og den eldre mannen Seligman, er rammen for hennes åtte seksuelle historier. Hver historie handler om mennene som hun har underkastet seg, knullet og kastet fra seg. Disse historiene får vi se hver eneste svette og kjønnsveskedryppende detalj av. På samme måte som hun konsekvent bruker ordet «cunt», er sekvensene som følger hennes liv som sexavhengig helt uten forskjønnende eufemismer. Ingenting er pent eller ladet av lidenskap. Sex er heller ikke det viktigste i denne filmen. Endeløse

referanser til filmhistorie, historie, religion, musikk, litteratur og filosofi stappes inn i både kapitlene og rammefortellingen ved hjelp av arkivbilder, grafer, regnestykker og tall. Noen av disse digresjonene er mer interessante enn andre, noe filmens hovedperson også påpeker. Den voksne kvinnen Joe spilles godt av Charlotte Gainsbourg og gjennom samtalen med Seligman er hun filmens fortellerstemme. Den unge Joe, fra alderen femten til tretti, spilles av modellen Stacy Martin. For den unge Joe er sex en konkurranse med venninnene. Hun forteller om hvordan hun mistet jomfrudommen sin til Jerome med tre støt i vagina og fem i rektum. Både hos den voksne og unge Joe blottlegges en kombinasjon av hensynsløs råhet og naivitet. En tekstplakat i starten forteller at den fire timer lange filmen er klipt ned med regissørens passive tillatelse fra hans egen fem og en halv time lange versjon. Det betyr imidlertid ikke at det er manko på erigerte peniser. Siren Løkaas Premiere 24. januar

nøye tilberedte matpakke til en eldre enkemann som heter Saajan. Han sender en lapp tilbake med den tomme matboksen. Slik begynner et langdistanseforhold som skal bli skjebnesvangert for dem begge. I motsetning til de fleste bollywoodproduserte filmer er det ingen sang eller dans i denne filmen. Enten det er Saajan på kontoret eller Ila som vasker gulvet i leiligheten, bruker skuespillerne diskré bevegelser og følelsesforskyvninger i kroppen, ansiktet og stemmen for å antyde hvor ensomt tilværelsen i storbyen kan være. Som katolikk får Saajan utdelt gravplass når han går av med pensjon, det viser seg at hans gravplass er vertikal. I en av de mange lappene Ila og Saajan

sender til hverandre skriver han: «Jeg har tilbrakt hele livet mitt stående i tog og busser, nå blir jeg nødt til å stå selv når jeg er død.» Det er lite musikk i filmen, men det brukes mye stemningsskapende lyder fra byen. Klirring i kaffekopper, trafikk og summingen av utallige tastatur på et fullt kontor. Vi får nesten ikke se Ila utenfor hjemmet hennes, noe som forsterker følelsen av isolasjon. Også Saajan er alltid alene, enten på kontoret, hjemme i huset eller på toget og bussen han må ta hver dag til og fra jobb. Så spørs det bare om filmen bør ses på tom mage. De vakre bildene understrekes av de vidunderlige matrettene. Siren Løkaas Premiere 14. februar

5

THE LUNCHBOX Regi: Ritesh Batra Med: Irrfan Khan , Nimrat Kaur, Nawazuddin Siddiqui, Denzil Smith, Bharati Achrekar Lunsj i det grå Ila er en ung mor som bor i en av Mumbais forsteder. Hun er ulykkelig i ekteskapet sitt fordi hun mistenker at ektemannen er utro mot henne, men hun gjør sitt beste for å få nytt liv i ekteskapet. Ved hjelp av tantens krydder og oppskrifter setter Ila ut for å vinne mannen sin tilbake via magen hans. Hun sender maten til ham på jobben ved hjelp av dabbawalla. Dabbawallaer er menn som frakter matpakker fra forsteder og inn til riktig person på arbeidsplasser i den indiske storbyen. Denne gangen tar de feil og leverer Ilas

6

Girls sesonG 3

True DeTecTive

Lena Dunham så et stort hull mellom kvinneportretteringene i Sex and the City og Gossip Girl, og da hun satte ut for å bringe Girls til skjermen, var det fundert på et ønske om å fylle dette hullet. Med seg på laget fikk hun ingen ringere enn Judd Apatow, den ukronede kongen av den moderne mainstream-komedien, som produsent. Dunham skriver, regisserer, produserer og spiller selv hovedrollen som Hannah i serien, som tar for seg fire amerikanske middelklassejenter i tjueårene som etter beste evne forsøker å få orden på livene sine. Girls presenterer romantiske relasjoner som er hakket mer nyanserte enn hva man er vant med å se mellom 20-åringer på TV, og krydrer med imponerende oppriktige skildringer av sex slik sex gjerne fortoner seg sett utenfra; klønete og kleint. Det har nærmest blitt kastet statuetter og priser etter Girls, som har premiere på sin etterlengtede tredje sesong 13.januar.

«This is a world where nothing is solved.» De beste filmskuespillerne fortsetter å strømme fra kinolerretet til flatskjermen i stua. I krimdramaet True Detective har Matthew McConaughey og Woody Harrelson hovedrollene som henholdsvis Rust Cohle og Martin Hart, politimenn som hentes inn til avhør for å nøste opp i en bisarr, ritualistisk mordsak de hadde i 1995, som etter sigende ble løst. Historien om den 17 år lange jakten på en seriemorder fortelles vekselvis i nåtidsintervjuer med etterforskerne Cohle og Hart og i tilbakeblikk til den gang da, og det blir gradvis uklart hvem som egentlig har hevd på sannheten. True Detective er planlagt å bli en antologiserie med nye karakterer hver sesong, á la American Horror Story. Denne åtte episoder lange første sesongen er skapt og ført i pennen av Nic Pizzolatto, som tidligere har skrevet episoder av The Killing, den amerikanske nyinnspillingen av Forbrytelsen.

Premiere 13. januar

Premiere 13. januar

lookinG En trio av homofile menn i 30-åra utforsker de ofte overveldende mulighetene en har som moderne homo/ samtidshomo: Patrick (Jonathan Groff fra Glee) er en spilldesigner som vil tilbake i singelgamet i kjølvannet av eksens annonserte forlovelse, kunstnerspiren Augustin begynner å betvile monogami som idé mens han etablerer seg med kjæresten, og den eldste av dem, Dom, er i ferd med å møte 40-åra som erfaren kelner med mildt sagt uforløst potensiale innen karriere og kjærlighetsliv. Historiene deres flettes sammen idet de søker etter lykke og intimitet i San Fransisco, hvor en progressiv, uforutsigbar og seksuelt åpen kultur råder. Serieskaper og nykommer Michael Lannan utviklet serien basert på sin egen kortfilm Lorimer. Alle de åtte episodene som utgjør første sesong, er regissert av Andrew Haigh, som skrev og regisserte det prisbelønte, romantiske dramaet Weekend fra 2011.

Premiere 20. januar

02/2014

69

NATT&DAG, Oslo, februar 2014  
NATT&DAG, Oslo, februar 2014