Page 63

MUSIKK

«

Det er jo grandiost – som et gigantisk kalkun-romskip som nærmer seg.

EN VARSLET SAMLIVSTRAGEDIE Ekteparet i Bow To Each Other farer gjennom verdensrommet i et kalkunformet romskip – mot et nytt intervju om ett år, og forhåpentligvis et vanskeligere samliv. TEKST DANIEL RAMBERG FOTO ANNE VALEUR MEGAN KOVACS (31) OG Gunhild Ramsay Kristoffersen (28) møtte hverandre på musikkskolen LIPA i Liverpool. Etter å ha blitt et par, brukte de årene i England på å finne ut hva slags musikk de kunne lage som duo. Det startet med en form for alternativ pop, men da de ble lei av å drasse rundt på tunge keyboards, byttet de popen mot folken. Siden flyttet de til Norge, giftet seg, startet bandet Bow To Each Other – og tok keyboardene inn i varmen igjen. Nå debuterer de med The Urge Drums, og nevner M83, Robyn og Vangelis som inspirasjonskilder. Megan: De har en miks av vokal, synth og beats som vi liker. Det er noe med det atmosfæriske i Vangelis, som også M83 har, og så elsker vi det dansevennlige og hjerteskjærende hos Robyn. Gunhild: Susanne har også vært viktig, og vi har hørt på endel hiphop. Det er rart å si, for vi høres ikke ut som hiphop i det hele tatt, men måten man bruker enkle hooks og beats – som kanskje også er litt Susanne – har vært viktig.

1

Susanne, etternavn Sundfør, er i denne sammenheng først og fremst produsent på The Urge Drums – dernest artist. Sånn vil hun kanskje også ha det. Da Hypertext, som Sundfør tidligere var en del av, slapp albumet Astronaut Kraut! i 2010, viet VGs anmelder mesteparten av anmeldelsen til Sundfør, som svarte med tweeten «Har lyst til å spise opp dagens VG for så å bæsje den utover hele VGbygget». The Urge Drums er Sundførs første album som produsent, og da samarbeidet med BTEO ble kjent for ett år siden, hadde Dagbladet overskriften «De får Susanne Sundførs stjernehjelp». Er dere redd for å forsvinne i skyggen av stjernehjelpen? Gunhild: Nei, ikke redd. Det er jo bra for oss at hun har et stort navn, så kommer folk forhåpentligvis til å respektere den jobben hun har gjort. Jeg tror det bare vil være positivt. Megan: Hittil har det ikke vært overskyggende. Forhåpentligvis vil ikke anmeldelsene handle mest om henne. Da vil nok hun bli sint, og vi bli triste. Vi er gode venner, og har vært på turné sammen, men på grunn av forskjellige ting har vi ikke jobbet

sammen hele tiden, så vi har fått gjort vår greie, hun har gjort sin, og så har vi møttes for å snakke om hva vi vil gjøre. Dere er gift, bor sammen og spiller i band sammen. Klarer dere å skille rollene? Gunhild: Nei! Vi har jo de vanlige jobbene våre, så vi har ikke så mye tid til musikken som vi skulle ønsket. Så særlig nå, med nytt album, blir arbeidsdagen privatlivet. Megan: Ja, nettopp – vi har ikke privatliv. Våre vanlige jobber, og så arbeidet med bandet … Men det går bra. Hvis vi møter deg igjen, om et års tid, og musikken har gått bra og vi har mindre tid til å jobbe, så kan det være at vi har større vanskeligheter … Haha! Men det må vi nesten ta i fremtiden. TIL TROSS FOR det gammelmodige Walt Whitman-sitatet som bandnavn, oser det fremtid av BTEO, som det Jens Careliusdesignede platecoveret: et kalkun-formet romskip mot en bakgrunn av et sort, stjernestrødd verdensrom. Gunhild: Ja, kanskje det er litt kalkunformet? Vi ville ha noe verdensrom-relatert på coveret, og det henger jo sammen med musikken; på en måte er det en flukt uten

mål, når du ikke helt vet hvor du skal, men du vet at du må fortsette å bevege deg, til et annet sted. Litt som en karikatur av verdensrommet, kanskje. Megan: Det er litt som i 2001: En romodyssé: et verdensrom av stillstand og stillhet når du ser ut i mørket, med muligheten for at fantasien kan «go crazy». Samtidig er det jo grandiost – som et gigantisk kalkun-romskip som nærmer seg. Og fremtiden for dere? Dere håper at musikken går så bra at det personlige forholdet går litt dårligere? Gunhild: Haha, ja! Det er for lett nå. Likevel, vi har alltid kjent hverandre som musikere, og er ikke så strukturerte rundt selve arbeidet med musikken, så det funker. Megan: Det er lett å hakke på hverandre når man øver sammen som band, men mellom oss er det lettere å si den typen ting, siden det ikke henger noe personlig bak det. Vi stoler på hverandre som musikere, så det er ikke noe problem. Det er heller band-økonomien eller noe som kan skape problemer … Bow To Each Other er for tiden aktuelle med sitt debutalbum The Urge Drums, utgitt på Jansen Plateproduksjon.

«

Vi har ikke privatliv. 02/2014

63

NATT&DAG, Oslo, februar 2014  
NATT&DAG, Oslo, februar 2014