Page 24

GUIDE

«

En fortid som leder i Europas siste fascistregime er ingen hindring for å bli IOC-boss. TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON KRISTOPHER HERNHOLM MILDE MAKTMISBRUK, hellige Heiberg! Endelig er den her, den tradisjonsrike opphopingen av alt som er dekadent og bedritent. Nå dyrere, mer autoritært og korrupt enn noensinne! I sterk tradisjon lagt til et stadig mindre demokratisk land med forvitrende rettsstat, som for å premiere en stødig økning i antall menneskerettighetsbrudd. Nå er det bare å slenge seg på sofaen, skru på idiotboksen og nyte synet av overbetalte, gjennomsponsede nikkedukker som briljerer i aktiviteter alle fornuftige mennesker driter i, mellom sindig posisjonerte doser reklame for onde selskaper, mens stinnrike, panisk korrupte krøsuser håver inn kilometervis med tusenlapper til å tørke seg i ræva med. Ja da, kompis. Det er OL igjen. NATT&DAG gir deg 20 gode grunner til å gi en feit faen i hele folkefesten.

1

OL og IOC er korrupt som bare faen – En tredjedel av pengene til Sotsji-OL har gått med til korrupsjon, uttalte nylig presidenten i det internasjonale skiforbundet, Gian-Franco Kasper, som også er medlem i den internasjonale olympiske komité, IOC. Lekene i Russland blir de dyreste noensinne (inkludert de mye større sommer OL-arrangementene), og en tredjedel av utgiftene utgjør 110 milliarder kroner. Den russiske opposisjonelle politikeren Boris Nemtsov har anslått at opp mot 180 milliarder har gått med til korrupsjon. Uttalelsene har vakt oppsikt, men Kasper står på sitt og kritiserer sin egen organisasjon for å ignorere problemene. At IOC ikke imponerer i bekjempelsen av økonomiske uhumskheter bør ikke overraske noen: I 1999 kom det frem at Salt Lake Citys vertskap under vinter-OL i 2002 var kjøpt og betalt. Seks høytstående medlemmer av IOC hadde mottatt bestikkelser i form av eiendommer og store kontantbeløp for å stemme frem byen. I etterkant innrømmet medlemmene at tildelingen av lekene til Atlanta, Nagano og Sydney også var blitt kjøpt. De seks ansatte fikk sparken, ellers fikk avsløringene få konsekvenser. Lekene ble avholdt i Salt Lake City som planlagt. I 2010 ble IOC nominert til en Public Eye Award, en nidpris til årets skitneste organisasjoner. I januar i år avdekket den amerikanske avisen Sunday Times hvordan IOC-representanter skor seg på å lure unna OL-billetter og selge dem til mangedoblede priser på svartebørsen. Fra topp til bunn, fra funksjonærer til pamper, fra milliardbeløp til lommepenger: Korrupsjonskulturen inngår i det olympiske systemet som en ondartet kreftsvulst det ikke finnes vilje eller evne til å fjerne. Idrettsutøvere som «byr på seg selv» Kjære Gud Fader i himmelens slott, pliiiis ikke la «skijentene» være i det «humoristiske» hjørnet under en Sotsji-pressekonferanse! For du husker vel «russiske damer er horer»sketsjen til «Skiippagurra girls» fra 2008? Det skjedde faktisk. Det var ikke en feberdrøm. Selv kjendissexologen Kristin Spitznogle syntes det var på kanten. Ikke at vi automatisk avfeier damer blottet for rytmesans som feiler i å være både underholdende OG sexy, men … Her har et eller annet gått for langt. Noen må gå. I seg sjæl. Putin hates fags – Dersom dere lar barna være i fred, har dere ingenting å bekymre dere for, sa Putin og henvende seg direkte til homofile utøvere, journalister og andre som har uttrykt skepsis mot å reise til Sotsji etter at Russlands nye homolov ble vedtatt i sommer. Loven forbyr «distribusjon og formidling av ikke-tradisjonell seksuell propaganda», en formulering så vid at den i praksis forbyr all offentlig 24

02/2014

uttrykk for homofili. I Russland er det nå en forbrytelse å jobbe for homofiles rettigheter, å spre informasjon om homofili og å ytre at homofile forhold er likeverdige heterofile forhold. IOC forsikret at loven ikke kom til å gjelde for utøvere under OL, for så umiddelbart å bli motsagt av den russiske innenriksministeren: Utøvere, journalister, frivillige eller andre som fronter homofili på noen som helst måte under Sotsjilekene, må belage seg på kraftige bøter eller i verste fall fengsling og deportasjon¹. IOC forholder seg selvsagt passive, og nøyer seg med å repetere at det ikke kan forventes at de skal kunne påvirke et lands suverene lover. Men hva hvis disse lovene diskriminerer OL-utøvere? En av IOCs oppgaver er «to act against any form of discrimination affecting the Olympic movement», en oppgave de gjennomkorrupte oldingene løser heller dårlig: Det italienske IOC-medlemmet Mario Pescante uttalte at det er «absurd av USA å sende fire lesbiske utøvere til Sotsji bare for å demonstrere et poeng». Sukk. Det er kanskje for mye forlangt av den kronisk dølle arten som er idrettsutøvere, men vi håper på flere «demonstrerte poenger», for eksempel i form av at et regnbueflagg får bli med på en triumferende seiersmarsj langs oppløpssiden. Får vi se en homsenes svar på Jesse Owens? Kan noen plis få Putin til å forlate stadion i sinne? Det helsprø curlinglandslaget Én gang hvert fjerde år feirer vi hva faen som helst så lenge vi har gullsjanser. Heia Norge! I 2002 feide Pål Trulsen & Co seg til seier foran 1,7 millioner nordmenn. Fadesen var dermed et faktum: Norge var blitt en curlingnasjon. Og som om det ikke var flaut nok, bestemte man seg for å utstyre curlinggutta med såkalt «elleville bukser»! Gøy! Schtilig! Utlandet digger det! Til Sotsji har gutta skrudd opp sprøheten ytterligere: De sikksakkmønstrede rødt-hvitt-og-blått-dressene har allerede blitt omtalt som «crazy» og «funky» i utenlandske medier. Kult! Lættis! Vi snakker dresser som er så helsprø at Simen Staalnacke og resten av Moods og Norway-konsernet tar avstand fra dem på estetisk grunnlag! Shit! Dere er så gærne, curlinggutta! Jævla sopere, ass. OL-Føreren: De moderne lekenes far Juan Antonio Samaranch, eller «hans eksellense» som han selv krevde å bli kalt, nøyde seg ikke med å desertere fra den spanske regjeringshæren for å slutte seg til Francos fascisttropper. Han inngikk også i den styrende elite og forble en ledende skikkelse i fascistpartiet til regimet falt. Da stakk den blivende OL-presidenten bikkjehalen mellom beina og rømte landet, til han ble innvilget universelt amnesti. Heldigvis er ikke en fortid som leder i Europas siste fascistregime noen hindring for å bli IOC-boss. Og heldigvis var Juan Antonio like blottet for skam som moralsk kompass (mangler som neppe sinker deg på vei opp IOC-stigen). Selv etter at han var blitt president, uttalte han om sin tid i fascistpartiet: «Jeg er stolt av den»². Lille Juan greide å karre til seg jobben som IOC-president i 1980 og holdt på posisjonen i 21 år. Da hadde han omorganisert strukturen på arrangementet fullstendig: OL hadde blitt transformert fra å være et sportsarrangement til å bli en PR-begivenhet. Fra 2001 og frem til han døde i 2010, spankulerte eksellensen stolt og kry rundt på OL- og IOC-møter, fester og andre tilstelninger. IOC-ledelsen forsikrer oss om at han aldri sluttet å være en del av «familien». Han ble da også utnevnt som ærespresident på livstid.

«

Til tross for hva OL-lobbyen vil få deg til å tro, så finnes det ingen påviselige positive økonomiske effekter av å være OL-vertskap. «Rebellen Petter Northug» Har media ingenting bedre å skrive om? Hvis vi må høre ytterligere én omdømme«ekspert» uttale seg om hvordan legendarisk døve svenskevitser påvirker «merkevaren Petter Northug», publiserer vi det incestuøse pulekartet over norske idrettsutøvere og sportsjournalister. Tvangsflytting og sosial renovasjon Ifølge en FN-støttet studie utført av Centre on Housing Rights and Evictions har to millioner mennesker blitt fordrevet fra hjemmene sine for å gjøre plass til OL i perioden 1988 til 2008. I forkant av lekene i Seoul ble 48.000 boligblokker revet og 72.0000 mennesker ble tvunget til å flytte. Før sommer-OL i Beijing måtte hele 1,25 millioner mennesker finne seg et nytt sted å bo. Undersøkelsen viser at tvangsflyttingene i hovedsak rammer fattige, og at etniske minoriteter er overrepresentert. Under Atlanta-lekene ble 9000 hjemløse arrestert fordi man ville ha «rene» gater til OL. Trivelig folkefest, du. Smørebua Hold nå kjeft om den jævla smørebua. Klisjeene «Stafett er stafett!», «Vi går for gull!», «Typisk norsk å være god!», «Spørsmålet er om noen er i stand til å hamle opp med [storfavoritten].» «[Vinneren] er best når det gjelder!» «Ballen er rund!». Tips til drikkelek: Hver gang en kommentator lirer av seg en replikk så intetsigende, meningsløs og forutsigbar (det såkalte «sportskommentator-trifecta») at den utelukkende kunne blitt servert under en OL-sending, må du enten ta av et plagg eller shotte. Lykke til med å ikke være naken eller død av alkoholforgiftning innen en halvtime.

«Hva føler du nå?» Spør du meg, herr sportsjournalist? Avmakt og resignasjon er svaret. Pengebruken Å arrangere OL er et gigantisk underskuddsprosjekt som dekkes av skattebetalerne i vertslandet. Til tross for hva OL-lobbyen vil ha deg til å tro, viser grundige studier at det ikke finnes noen påviselige positive økonomiske effekter av å være vertskap. Det er imidlertid ingen tvil om at det er mange utgifter: Overdimensjonerte idrettsanlegg med begrenset etterbruksverdi, ukurant utbygging, ekstravagante arrangementer og voldsomme sikkerhetstiltak. IOC selv går i overskudd hver gang etter salg av TV-rettigheter, selvfølgelig. Som «non profit-organisasjon» skatter de heller ikke, og kan holde lønningene sine skjult. Ingen utenforstående vet derfor nøyaktig hvor inntektene blir av. De går i alle fall ikke tilbake til dem som betaler for «moroa». Nasjonalisme er fortsatt kjipt De svenske deltakerne kommer kanskje ikke til å stikke av med en eneste gullmedalje under årets leker, men til gjengjeld kommer et drøss med irriterende svensker til å få irriterende rett i to uker: Norge er virkelig den siste sovjetstat i blant. Prognosene ser svært dårlige ut for dette OL-et: Norge stiller med det aviskommentatorer kaller «den bredeste og sterkeste troppen noensinne». (Vi regner med media backer opp med den bredeste og sterkeste troppen aviskommentatorer noensinne.) Frykteligheten åpner for nøyaktig to scenarier: 1) Vi vinner uanstendig mye, går fullstendig i metning og oppfører oss som drittungen som insisterer på å leke med alle gavene før bursdagsbarnet får sin tur. 2) Vi

NATT&DAG, Oslo, februar 2014  
NATT&DAG, Oslo, februar 2014