MOTE FAKTA TORUNN MYKLEBUST (30): Oppvokst i Barmen i Sogn og Fjordane. Senior-printdesigner for det respekterte motehuset Givenchy. Bosatt i Paris. Har tidligere jobbet for Alexander McQueen i London. Utdannet på København Modeog Designskole.
«
Klærne til romkvinner du ser på gata er mer interessante enn t-skjorte og jeans.
Givenchy-printdesigner Torunn Myklebust googler seg frem til mønstrene du vil gå med. TEKST/FOTO CHRISTIAN BELGAUX DA GIVENCHYS DAMEKOLLEKSJON for AW13 gjorde sin seiersrunde på sosiale medier i vår, var det ikke nytt at det franske husets kreasjoner ble elsket, eller delt. Nytt var det derimot at gratulasjonene i kommentarfeltene lød «Gratulerer, Torunn!». Hva? En norsk designer som jobber for et av verdens største motehus? Veien til Paris har vært full av tilfeldigheter: Torunn Myklebust fra Barmen i Sogn og Fjordane reiste i utgangspunktet til København uten planer om å være der lenge, men endte på København Mode- og Designskole. Under et kurs i London slo tilfeldighetene til igjen, og Torunn møtte personer som ledet henne til et intervju hos Alexander McQueen. På to ukers varsel flyttet Torunn fra København til London, jobbet med printdesign hos McQueen i halvannet år, før hun ble hyret inn som seniorprintdesigner for Givenchys damekolleksjoner i Paris. Da var Torunn 28 år gammel. Så, hvorfor har du ikke hørt om norsk motes enfant prodige før? Fordi hun ikke vil brette ut livet sitt i norske motemagasiner og fortelle om hvor «chic» det er å bo i Paris, hva som «inspirerer stilen hennes» eller hvor
1
mange sko hun har i skapet. NATT&DAG møter Torunn i Paris for å prate om alt annet. Etter flere minimalistiske år har mønstre og print eksplodert i haute couture, og du står på mange måter i bresjen for dette. Hva er din rolle i idéutviklingen? – Print inngår som en del av et overordnet uttrykk som sjefdesigneren har utarbeidet. Jeg får noen stikkord om retningen designeren ønsker å gå, som jeg deretter lager skisser ut ifra. I researchprosessen må jeg gå dypt i materialet, ofte kan det være veldig spesifikt det designeren ønsker seg. Jeg håndtegner prints selv, eller så reiser jeg til arkivet i Italia. Også finner jeg ting på internett. På nettet? 4Chan? Google images? – Hehe. Det hender faktisk at jeg bruker Google images og lignende når jeg har dårlig tid. Vi ser stadig oftere symboler og bilder fra popkulturen i motebildet i dag. Hva tenker du om at dette er en estetikk som tidligere har blitt ansett som harry, men som designerne nå tar eierskap på og bringer inn i en haute couture-kontekst? – Det handler om kontraster. Å sette noe sammen med noe uventet, som du ikke forventer å se på en runway. Det dreier seg om å markere og sjokkere, fange interessen til
folk. Det største moteshowet er ikke for å selge piece by piece, men for å skape en helhetlig look, et image som vi vil at folk skal kjøpe inn i. Hvor mye skal til for å sjokkere i dagens Miley-saturerte verden? – Det handler kanskje ikke om å sjokkere i ordets strenge forstand. Snarere overraske. Enkelte motehus velger å gjøre omtrent det samme sesong etter sesong, bare vri og twiste på uttrykket. Andre er modigere. Balenciaga for eksempel. Space Riders møter Iron Maiden-aktige print i én kolleksjon (Balenciagas AW12, red. anm.), så neste sesong: helt plain, svensk design. Miuccia Prada sa tidligere i år til T Magazine at «Stygt er attraktivt. Stygt er spennende.» Hva tenker du om det? – Det er interessant. «God smak» som er dårlig produsert, blir tacky. Det ligger noe i det «stygge». Det er knyttet til dette å finne det overraskende elementet. Ta romkvinner du ser på gata som et eksempel. Om du ser nøyere etter, så ser du teksturer og print, i flere lag. Du ser at det er mer interessant enn t-skjorte og jeans. Tradisjonelle klær romkvinnene har tatt med seg fra hjemlandet, og som så blandes med gjenstander og plagg fra Norge – en Vålerenga-caps kanskje, UGG-boots og en stor blå bag fra IKEA. – Ja, slike kombinasjoner er spennende. Nordmenn ville ikke funnet på å kle seg sånn, men det handler om å se det fra en annen
vinkel, se mulighetene. Knekke, vri, blande. Hva er din tilnærming til det å oversette popkultur til couture? Er det intuitivt, eller mer en prosess? – Begge deler. Du lærer deg å lage ti forslag for å så scrappe alt og begynne på nytt. Noen ganger er det du gjorde først best. Du må stole på intuisjonen, at nettopp dette ser bra ut. Nå er det ferdig. Ser du på klær som en kunstform? – Nei. Kan det være det? Hva med klær som ikke skal selges? – På min første dag hos Alexander McQueen ble jeg sendt til arkivet. Der var det bodies i glass, håndmalte skinn. Mye av det jeg så der vil jeg kalle kunst. Men ut over dette er mote et rigid, kommersielt medium. Det er fire kolleksjoner i året som skal selges, produseres og distribueres. Når du jobber med printdesign, hva er det største du kan oppnå? – M/M, en designduo i Paris, som blant annet har gjort arbeid for Bjørks Biophilia, har en utstilling nå hvor de stiller ut store vevde tepper med grafikk. Jeg har lyst til å arbeide med klær, men kanskje gjøre flere samarbeid som dette. Krysse over i andre felt, som musikk og teater. Men for øyeblikket trives jeg hvor jeg befinner meg og suger til meg alt jeg kan lære. Min nåværende jobb er en lekegrind der jeg kan bruke de beste leverandørene og samtidig gjøre crazy ting. 12/2013
31