Page 1

AUGUST – SEPTEMBER 2017

DETTE MAGASINET ER HELT GRATIS =)

612 FOR ALLTID! MISS NORWAY FOR ALLTID?

Valg 2017:

OSLO

Smil & Gift møter

BÅRD HOKSRUD

61

• HOLD KJEFT OM VAFLER • VI ANMELDER PARTIENES RUSPOLITIKK

Raymond T. Hauger kliner med

Susanne Sundfør


Gjensynet med Træna-legenden over alle Træna-legender.

Norges beste festivaldekning

Da vi var med Arif på scenen.

I sommer har vi vært på hele ti festivaler og veldig mange av dere har vært med oss, enten det har vært IRL, på @telenornorge på Snapchat eller i alle NATT&DAGs kanaler. Her er noen av høydepunktene. Se flere på ND.no/festival! Og PS! Ikke glem at vi fremdeles har flere festivaler og klipp igjen. Ses på Rakettnatt i Tromsø, på Uka i Trondheim og på internett!

Da vi så nakne mennesker på Roskilde.

Den generelle festivalstemningen. Shaka, bro. Pura vida. Karpe el Diem.

Da vi hang på «VIP»-en på Palmesus i Kristiansand.


4

06 Overhørt 08 Tidens ånd 10 Quiz 13 Valg 2017:

Hva skjer med venstresiden?

20 Valg 2017:

Vi tester partienes ruspolitikk!

22 Det Store Susanne Sundfør-intervjuet 32 612 612 612 612 612 612 36 Det finnes fortsatt:

Reportasje fra Miss Norway 2017

48 Den Store Saken Om Fransk Hiphop 62 Smil & Gift møter Bård Hoksrud

Sjefredaktør Daniel Ramberg (permisjon grunnet sønn) ramberg@nd.no Redaktør Nikolai Kleivan kleivan@nd.no Fotoredaktør Maria Pasenau marialyngnes@hotmail.com Filmredaktør Marco Reinertsen reinertsen@nd.no Journalister Vilde Imeland imeland@nd.no Pelle Bamle bamle@nd.no Art Director Torunn Solli solli@nd.no Skribenter Anders Korsmo Løland Andreas Dahl Andreas Emil Lund Daniel Ramberg Emil Finnerud Gift Ida Wammer Jon Sæter Kaja Kirsebom Ludvig Furu Marco Reinertsen Nikolai Kleivan Pelle Bamle Smil Torgeir Holljen Thon Vilde Imeland Yngve Sikko Foto Caroline Lytskjold Ida Gøytil Maria Pasenau Morten Andersen Rumi Baumann Illustrasjon Andreas Dahl Rebekka Salzmann Daglig leder Christian Rasmussen christian@nd.no Markedsansvarlig Johnny Jensen salg@nd.no NATT&DAG Event event@nd.no Administrasjon okonomi@nd.no Utgiver NATT&DAG AS Trykk Amedia Trykk AS Lesertall 127 000 distribusjon@nd.no Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell


Lei av nudler?

Foto: Kjell Olufsen/Fagforbundet Grafisk senter

Fagforbundet jobber for en økt levestandard for heltidsstudenten. Vi vil ha flere studentboliger, økt studiefinansiering og rimeligere tannpleie. Les mer pü ung.fagforbundet.no

Bli medlem: Send Fagforbundet medlem til 1980


Månedens drink

FULL FACEBOOK-FYR En fyr som har skapt seg et navn ved å drifte Facebookpagen til en av Norges verste politikere ble kastet ut av et utested som har kommunisme som tema. Deretter truet han dørvakten med å bli kastet ut av landet. Lik og del! ;)

festivalen 17 18.-20. august, 2O0slO Rådhusplassen

KARL JOHAHAHAHAHAH En komiker kjent for å ha bart sier «det vanlige» på Espresso House på Torshov og får en cold brew hver morgen.

gratis

ZaCK KniGHT

wal ayaz QaLuw Fareeowd alm abu & is Gutierrez ir Meskovic Paragon roadsh

TiMBuKTu & DaMn Dave l unity Crew aastha Damini rohini Sahajpa

ISKALDT En kjent norsk forfatter satt backstage på et bokarrangement og ba en kelner hente et glass vann til ham. Da kelneren kom tilbake med vannet ble forfatteren rasende fordi det ikke var isbiter i, og sendte både kelneren og vannet på dør. Du er forfatter, mann, ikke rockestjerne!

nia k awesomSir Madboy/ Mubin kus inn en Jas Daffu Sp Selecta Dominic re

Øyvind Morken

Pos People Mwangi) (african Sunz & Stella

eben Jr. euvoiaat. ila arun (rumblin & Soulbase)

eZ

Mory KanirTe ric Benigno Koèju Ph

african Folk Groove

Mira Cordão de ouro Craig Torgeir Vassvik

Call

T’L Dur-Dur BaMnarDtinin o adrian Wright & BHLB Farhan rais Khan DJ

an Daniel Lazar Jari Kh

HELT VILT Politisjefen i en kommune i Oppland skal angivelig ha blitt observert naken på viltkamera(!) med en annen dame enn kona. Hehe! PS: Denne fikk vi på DM, oppfordrer alle til å sende oss overhørter i sosiale medier!

The rainbow of arts

ZaKir HuSSaatin s

URO UTEN IPHONE 7 Hele Norges rikspsykiater vil gjerne kjøpe seg iPhone7, og har ved flere anledninger vist hvor stor den er til gjester på restaurant. Søtt og rart!

Family reggae Samba

Diego Belda

Solo Diarra Bash Jessica Kiil Lohar

Safa al-Saadi

naseebo Lal

apollo DJ -

rodrigo Vitrio

STOPPET AV POLITIET PÅ VEI TIL JESSHEIM FOR Å HENTE BÅRD HOKSRUD Smil & Gift ble stoppet av politiet på vei til Jessheim for å hente Bård Hoksrud fordi Gift så «mistenkelig ung ut» (les intervju på s. 62!)

rhythms Kinetika Bloco indian

Dhruv VoyrisaergeBofewski

Overhørt

y Kaushiki Chakrabart

GIKK IKKE I BAKKEN En bergensrapper slo, angivelig med flat hånd, en oslorapper etter dramaet som oppstod backstage etter at noen hadde tagget på en LED-skjerm etter NMG/G-festen på Slottsfjell.

Med flere //

VENI, VIDI, VICHILL En gjeng NATT&DAG-affilierte content-arbeidere fant seg til rette på Karpe Diems backstage på en forferdelig festival på sørlandet, der de rappet dem i øret, drakk opp all ølen og stakk :-(

awesomnia

Mira Craig

angi african sunz & stella Mw ple) peo s (po

Timbuktu

Mory Kante

Zakir hussain

KJENDISPARTISK Den nye dama til en programleder med stort hår og mengder allitterasjon i navnet er veldig glad i kjendiser! Hun har tidligere vært bortpå flere fra både ski- og komikermiljøet. Ikke at det er noe galt i dét, altså!

naseebo lal MÅNEDENS DRINK Norske Verdier

mela.no

• 1x flaske Gato Negro 2015 • 1x First Price kryddermix • 2x Cocktailsverd • 1x Helg Vin helles i kopp. Krydres med en klype kryddermix. Dekoreres med to sverd, det har du fortjent.

huset – MAGASIN –

JOHN CAREW HAR FLYTTET TIL SØRENGA Jepp, du leste riktig: John Carew har flyttet til Sørenga. Dermed bor både John Carew og Bjørn Johan Muri på Sørenga. Bjørn Johan who? Bjørn Johan Muri! GHOSTFACE WRITER En elsket og hatet gangster-rapper skriver visstnok de fleste av tekstene til sin makker.


FREDAG 15. SEPTEMBER oslokulturnatt.no

OSLO KULTUR– NATT 2017


8

Tidens ånd

Tidens ånd

BITRE RIKINGER Omtrent da vi hadde glemt Bjørn Dæhlies sutring over at ingen har gratulert ham For Å Være Rik og at det bare er skatt og ukvemsord å få, er Stein Erik Hagen passiv-aggressiv i media igjen. «Rik har blitt et skjellsord», sier mannen som ikke skjønner hvorfor folk ikke bare sender skjortene sine til rens i London i stedet for å kjøpe nye. Nå synger han sin klagesang over formueskatten, som har tvunget datteren hans i eksil. Familien har faktisk spart 2,2 milliarder kroner på at datteren simpelthen flyttet formuen sin til Sveits! Det er en hel Neymar, det! Eller cirka 25 km vei, 13.000 barnehageplasser eller 42.000 sykehjemsplasser, som man også kan kalle det. Nå ønsker Hagen at formueskatten fjernes sånn at familien kan gjenforenes. Vis litt medmenneskelighet a, Erna/Jonas! BACARDI BREEZER Rusbrus er tilbake! Vi har sett tegn lenge med den absurde Bulmers-bølgen (alkoholens sixpence) etterfulgt av at helt ålreite folk drikker diverse cider-typer «som faktisk er sykt digg!». Men nå har flukten fra pilsen altså kulminert i comeback for Bacardi Breezer, alkoholens normcore. Behagelig, velsmakende og ganske 2004. Du velger om du drikker den oppriktig, med ett lag ironi (som motefolka på insta), eller med dobbelt lag ironi som oss i NATT&DAG. Jada, vi drikker Bacardi Breezer ironisk – ironisk. No biggie. DEN «FIFFIGE» PØLSA FRA SNAPCHAT Milliarder av Silicon Valleys lokale valuta «Dollar» er brukt på å utvikle augmented reality, eller utvidet virkelighet som det gjerne oversettes til på nisselue. Hva skulle år med research og milliarder av dollars føre til? En pølse på Snapchat! Pølsen kan plasseres rundt om i rommet, og blir der du plasserte den selv om du beveger på kameraet. Hvor mange år tar det før vi får litt augmented sprøstekt løk? Og hva med en banh mi eller et par bao? Er dette Torggata på 1700-tallet eller?? Ta dere sammen! DEMOKRATI Neida, det er ikke perfekt, men det er det beste vi har. Eller noe sånt. I år blir 11. september en skikkelig høydare, med BÅDE minnesermoni for det grufulle terrorangrepet som rammet våre amerikanske venner en vakker høstdag i 2001 OG Stortingsvalg på samme dag. Ikke ring. NAZISME Av en eller annen syk grunn finnes det en liten gruppe mennesker i samfunnet vårt som har sett Der Untergang på DVD og tenkt «Det var synd at ikke Hitler, denne onde diktatoren, som var gal, vant krigen.». Nå har de i tillegg begynt å marsjere i gatene. Noen ganger i turklær, andre ganger i kelneruniform. Hvor ble det av den fete Nazi-stilen fra forrige århundre? Hele opplegget er ganske kjipt, men i det minste får venstreradikale på Facebook og Twitter nå en gylden mulighet til å vise nøyaktig hvor sjokkerte de er i stand til å være. SKAM-KJENDISENE SPRER SEG! De unge, mystiske småtrollene som utgjorde Skam-castet har nå begynt å forgrene seg i resten av norsk offentlighet. Han med midtskill fra den siste sesongen skal være med i Skal vi danse, Gutte-Chris var med i musikkvideoen til Astrid S, Vilde er allerede blant landets skarpeste kronikkforfattere (skal riktignok ikke så mye til) og William er allerede helt glemt! Han kan ha satt verdensrekord i å glemmes. Mange av de som har glemt Skam-William er så unge at det kan hende Skam-William er det eneste de noen gang har glemt. Men dette blir selvsagt ren spekulasjon. DÅRLIG ANSIKTSHÅR Gladnyhet! Før var det kult å være pen, nå er det kult å være stygg. Kjør på med fjortisbart, monobryn og oppsprukne lepper. Kombiner gjerne med rumpetaske på skrå, tatoveringer som ser ut som barnetegninger, Gucci-effekter, og kanskje noen morsomme solbriller? Bare fantasien og 3-4 trendsettere på Instagram setter grenser. Les forresten reportasjen fra Miss Norway 2017 lenger bak i denne avisen, et klenodium fra en tid da det fortsatt var kult & viktig å være pen! GAME OF THRONES – IGJEN Hvis du sier drager, sverd, rustninger, nakenhet, svik, mord og erobring av nye territorier, så tenker vi på konfirmasjon. Vi tenker på 20-bussen. Vi tenker på vår første date med eks-kona. En lokal frisør. En god venn fra Nigeria. Men de fleste andre tenker på Game of Thrones. GoT er tilbake, dårligere enn noen gang, og folk kler seg ut og tusler rundt i byen mens de spiller vignetten fra en høyttaler – og det er helt greit :-) STONE ISLAND Det italienske klesmerket var forbeholdt voldelige hooligans før det ble appropriert av bergenske rappere. Etter at Drake omfavnet merket har det blitt populært også blant unge menn som liker å ha gensere som ser helt vanlige ut, men som koster tusenvis av kroner. Alle og enhver går nå rundt på gata og patcher, og vi vet ikke lenger hverken hvem vi bør være redd for på fotballkamp eller hvem vi kan slå ned på byen uten å bli anmeldt. Slitsomt. Boblere: nye ransler, nye penaler, å bruke ordet «podcast» når man mener «bra», den sykt podcast Japansangen til Sushi x Kobe, skrittellingsappen StepUp, folk som ikke liker hiphop, men synes Cezinando er ganske flink, jingelen til podcasten Prosessen, at Tommy’s Burger joint er dårlig, at Troy’s er bra, «interessert»-knappen på Facebook-arrangementer med Runa Fjellanger, rasisme, @kickstartofficial, @tekstmeldingr, Moncler-jakker, Polo badesaker, store kebaber.


Norges største formidler av hybler og bofellesskap. Helt gratis!


10

POENGSCORE 10 poeng: Få i deg sæd. Ditt genmateriale burde videreføres! 6-9 poeng: Du er for quiz hva Neymar er for fotball. Et symptom på alt som er galt med sporten! Neida, du er flink :) 2-5 poeng: Vi anbefaler at du overlater styringen av landet til de folkevalgte – bruk stemmeretten din. 0-1 poeng: Idiot! Ikke bruk stemmeretten din.

Det er valg!! Her i NATT&DAG slår vi alltid et slag for underdogen. Nevn fire partier utenom AP, H, FRP, KRF, SP, V, SV, MDG og Rødt som stilte til valg i 2013.

… og nevn minst ett parti som stiller til stortingsvalg for første gang i 2017. (NB: Partiet må stille til valg i minst to fylker. Sorry Nordmørslista).

Norges Kommunistiske Parti (hinty hint-hint til første spørsmål) vil trolig at den røde fane skal vaie igjen, men hva betyr en rød fane i spillet minesveiper?

Nevn to spill, utenom minesveiper, som ble levert med Windows XP

Over til den blå siden av politikken. Hvilken Twist er den eneste med helblå emballasje, aka. Høyre-Twisten? (NB: Ikke den med fransk flagg på)

Er du smart og burde stemme i valget eller er du idiot og bør la være? Test deg selv!

Vi må ha et sentrumsspørsmål også. Når jeg tenker på MDG tenker jeg på avokado. Spørsmålet er, nevn to av de fem største avokadoprodusentene i verden.

QUIZMASTER: ANDREAS DAHL

Valget er 11. september. Vi husker vel alle hva som skjedde den datoen i 2001, «jet fuel can´t melt steel beams» etc. Spørsmålet lyder: Hvis du stabler Marcus & Martinus oppå hverandre, hvor mange slike par trenger du for å nå høyden til det høyeste tårnet av de gode gamle World Trade Centerne? Slingringsmonn: 10x Marcus & Martinus.

Dyr fyr han der Neymar, men kan du nevne de fem forrige overgangsrekordene i fotball? De ble satt i 2016, 2013, 2009, 2001 og 2000. Overgangen i 2000 var mellom rivalene Barcelona og Real Madrid.

RIP Havnesjefen! Du biter mindreårige et bedre sted nå. Svanespørsmålet lyder: Parer hvite svaner seg med sorte svaner?

Vi avslutter med det oftest stilte spørsmålet på internett: Kan du bli gravid av å svelge sæd?

(62,000,00€). 9: Nei. Rasister! 10: Ja, i hvert fall hvis vi skal tro en artikkel i British Journal of Obstetrics and Gynaecology. En kvinne i Lesotho ble knivstukket i magen etter å ha utført oralsex. Knivstikkingen førte sæd gjennom bukveggen og inn i livmoren. Kvinnen hadde en underutviklet vagina og kunne ikke ha sex på konvensjonell måte. Whoa! SVAR 1: Etter antall stemmer: De Kristne, Pensjonistpartiet, Piratpartiet, Kystpartiet, Demokratene i Norge, Kristent Samlingsparti, Det Liberale Folkepartiet, Norges Kommunistiske Parti, Sykehus til Alta, Samfunnspartiet, Folkelisten mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, Folkemakten. 2: Alliansen, Feministisk initiativ, Helsepartiet og/ eller Liberalistene 3: Du har markert en mulig mine. 4: Hjerter, pinball, kabal, edderkoppkabal og FreeCell. 5: Golden Toffee 6: Mexico, Den dominikanske republikk, Peru, Indonesia, Colombia. 7: 127. Marcus: 165cm. Martinus: 163cm. Høyeste World Trade Center: 417m. 8: Paul Pogba fra Juventus til Manchester United (105,000,000€), Gareth Bale fra Tottenham til Real Madrid (100,800,000€), Cristiano Ronaldo fra Manchester United til Real Madrid (94,000,000€), Zinedine Zidane fra Juventus til Real Madrid (77,500,000€) og Luís Figo fra Barcelona til Real Madrid


OPPLEV BERGENS STØRSTE LIVEBAND FOR EN HUNDRINGS VI BYR PÅ MANGE MUSIKALSKE HØYDEPUNKT UTOVER HØSTEN: WE COME IN PEACE • HOLLYWOOD RHAPSODY AV CARTE BLANCHE • MOZARTS REQUIEM • GRIEGS A-MOLL

FOR FULL OVERSIKT FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER OG HARMONIEN.NO OG HUSK! SOM STUDENT KOSTER DIN BILLETT KUN KR 100,-


12

Månedens medarbeidere

Foto: Caroline Lytskjold

Månedens medarbeidere

Ida Gøytil (22) er enda en av disse NATT&DAG-folka som er fra fjerne kyster, men av kompliserte grunner likevel snakker østlandsk. Med både tekst, foto, illustrasjon og TV-fjes på N&D-CV-en hittil skulle man tro hun kunne velge å vrake i ting å gjøre, men likevel har hun i det siste insistert på å bruke tiden sin på å utforske nye horisonter og på en jobb som er så døll at vi ikke engang får lov til å skrive hva den er. Jaja, nå har hun endelig sluttet i den dølle jobben og skal forhåpentligvis bruke mer av tiden sin her hun hører hjemme. Vi har savnet deg!

Christopher Helberg (27) er sannsynligvis den personen i Norge som er på flest festivaler i løpet av en sommer. Han, og Lars Berrum. Sammen utgjør de den ikoniske duoen Two City Boys, selve kjernen i ensemblet som reiser land og strand rundt for å dekke festivaler for NATT&DAG. Chris blir gal når han drikker melk, heier på fotballaget Bournemouth og elsker hardstyle. Han lager også beats til cypher-videoene som kremen av norske rappere freestyler til (sjekk det ut på våre profiler på Facebook og Youtube!).

Daniel Ramberg (29) er faren til hele redaksjonen, så det var bare på sin plass at han endelig fikk tatt seg litt pappapermisjon denne sommeren. Ryktene skal ha det til at han i tillegg til å ha kultivert sine ekstreme egenskaper som far, fuglekikker, hobbygartner, musikkquizzer og bestevenn, nå også har fått tid til å pugge HELE alfabetet, så når sjefen er tilbake til høsten kan du plutelig finne bokstaver man bare hittil har kunnet drømme om å se i NATT&DAG.

Leonard Vincent van Vuuren (19) kler og ter seg som en greve, og lyder derfor kallenavnet Greven. Vi møtte Greven på nachspiel, hadde aldri sett noe kulere, og resten er NATT&DAGs festivalturné i samarbeid med Telenor Yng-historie. Grevens interesser er rock, sigg, å se bra ut, golf, filming og festing. Sistnevnte er av og til en utfordring grunnet hans unge alder, som da han ble tatt av politiet på Slottsfjell for å prøve å komme inn på bassengfest med redaktørens legg. Heldigvis bryr ikke Greven seg om regler.

At Yngve Sikko (22) er admin for Facebook-pagene «Vi som ikke liker noen ting haha» og Anti-Rasistisk Motstands-Norge» sier mye om gutten: Først og fremst at han er selvironisk nihilist, men også at han er voldelig antirasist – akkurat som alle oss andre i NATT&DAG :-) I motsetning til oss er han trønder (wtf!) og har BLING I ØRET. Yngve skriver om alt fra fransk rap til noe med Nils Rune Langeland og fidget spinnere, og på fritiden pusher han merch for twitterkontoen @smartekatten.

Tro det eller ei, men da vi spurte Erlend Mørch (22) hva han hadde tenkt til å stemme ved valget, var han HELT undecided. Altså 100 % ledig. Åpen for alt fra Feministisk Initiativ til det mystiske, lille partiet som bare heter Fornuft. Han er i tillegg opptatt av fremtidsting som CRISPR, kryptovaluta, klima og (finnes det et ord på k for Martin Ødegaard?), så vi tenkte det var en god idé å følge prosessen hans mot å bestemme seg for et parti, og filme det. Følg vår valgdekning på ND.no og i alle våre sosiale kanaler for å bli bedre kjent med dette unge geniet.

Foto: Martin Ødegaard

Etter over ett år uten fotoredaktør er vi endelig tilbake med bilder i avisa. Blir så kjedelig med BARE tekst! Sykt nok har også denne fotoredaktøren langt hår og franskklingende etternavn, men i motsetning til Christian Belgaux har bildene til Maria Pasenau (22) blitt omtalt som «ikke akkurat helt vanlige» av Drammens Tidende (4. mars 2017). Ikke akkurat helt feil! Maria er fra Drammens-traktene (men har aldri hørt om Martin Ødegaard!), hun er Cezinandos husfotograf og vår BFF (beste favorittfotograf). Velkommen<3


13 14 15 16 17 18

Valg 2017

venstresiden?

Hva er galt med

Med internasjonal medvind og borgerlig lok burde dette valget allerede vĂŚrt avgjort for venstresiden. Men hvorfor er de sĂĽ defensive?

Den tilbakestĂĽende kulturdebatten s. 14 Den stillestĂĽende folkebevegelsen s. 16


14 – 15

Valg 2017 Kommentar

Hvorfor snakker vi om vafler? TEKST VILDE IMELAND ILLUSTRASJON ANDREAS DAHL

Det er en politisk skandale at venstresiden har latt seg distrahere av høyresidas tilbakestående kulturdebatt.


«Det står tilsynelatende så bra til på Nissebjerget at vi nå har rom til å bruke en hel valgkamp på å diskutere følelsen av Norge»

«TILLIT», «VERDIER», «VANER», «KULTUR». Debatten i forkant av Stortingsvalget 2017 har degenerert til en diskusjon som fremfor noe gir inntrykk av et urovekkende overskudd. Et overskudd ingen nasjon, på noe sted, til noen tid har sett maken til. Et overskudd som ikke kan skyldes annet enn at vi i Norge har dekket absolutt alle livsnødvendige behov, og dermed kan vie oss fullstendig til en problematikk som kun forholder seg til de øverste delene av Maslow’s behovspyramide – selvrealisering og anerkjennelse – nødvendighetene som oppstår når vi er mette, uthvilte og trygge. Det står tilsynelatende så bra til på Nissebjerget at vi nå har rom til å bruke en hel valgkamp på å diskutere følelsen av Norge. I debatten om hvorvidt vaffelspising og dusjing er reelt truede bestanddeler av kulturen vår, om det er metonymier for noe større, som en kultur i forfall, eller – eller – om norsk kultur i det hele tatt finnes – er det som om de øverste delene av Maslow’s pyramide har est ut i toppen, blitt til en omvendt pyramide, som så har gitt etter for sin egen topptyngde, og kollapset med et brak. I ruinene av det kollapsede byggverket står den politiske høyresiden og pælmer stein mot venstresiden, som har barrikadert seg i et krater. Herfra prøver de desperat å beskytte seg mot det frekke angrepet. Forsterkninger tilkalles. Hadia Tajik sendes opp på Trollpikken med sine beste runkemetaforer for å snakke om de egentlige norske verdiene som står for fall (fellesskolen, liten avstand mellom folk og makt). Gro Harlem Brundtland gjør et unntak fra sin selvpålagte regel om å ikke blande seg mer i norsk politikk, og spiller inn at det høyresiden driver med nå, det er historieforfalskning. Alle monner drar, og forsterkningene ser ut til å gjøre i hvert fall litt nytte. Problemet? Høyresida vinner uansett. Hele diskusjonen er på deres premisser. Det er ikke sant at vi i Norge har det så bra at vi har råd til å kaste bort tiden vår på å diskutere kulturens finurligheter i forkant av noe så viktig som et stortingsvalg. Eller, det vil si: I den grad det er sant, er det bare fordi vi akkurat nå opplever et momentum der ting går bra, før det om få år braker løs med klimaendringer, eldrebølge, oljestopp og arbeidsledighet. Vi må allerede hanskes med økt bruk av midlertidige ansettelser og et arbeidsliv i full fart på vei inn i liberalismen. Klimakrisen er et manifestert faktum, og sosial og økonomisk ulikhet er økende. Barn uten rike foreldre har ikke råd til å kjøpe seg et sted å bo. Vi må lage en plan for den svindyre eldrebølgen som kommer i 2020, og som kommer til å ramme vår generasjon hardt. Vi må finne ut hva vi skal gjøre med forskjeller i helsevesenet og i skolen, med flyktninger som trenger beskyttelse, med rusavhengige som dør av overdose på gata. Hvorfor er det ikke disse problemene vi diskuterer? Høyresiden har lykkes med å distrahere offentligheten fra viktige politiske saker. De har klart å gjøre den sære lille grenen av et totalt uhåndgripelig spørsmål om «kultur» til hovedsak i valget. Det har de gjort ved å komme med utspill som er så unødvendige, splittende og anekdotiske, at de er umulige å bygge politikk rundt. Strategien er vellykket og genial på flere måter, og den brukes av hele høyresiden, fra ytterste fremmedfrykt-FrP til innerste konservative Høyre. Det begynte i jula 2016, da kulturminister Linda Hofstad Helleland skrev et patosfylt innlegg på Facebook om å være stolt av det norske. «Kvikk Lunsj og brunost. Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen», mens hun samtidig langet ut mot skoler som ikke ville la barna synge «deilig er jorden». I januar 2017

kom kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen med et forslag om en norsk kulturkanon, en idé som gikk ut på å gi litt ekstra og fortjent oppmerksomhet til norske kulturfenomener gjennom tidene. Røe Isaksens forslag ble nedstemt på landsmøtet til Høyre, men han kunne til gjengjeld høste «provokasjoner», «engasjement» og «spennende debatter» om hva «det norske» egentlig er. Nå i sommer var det igjen kulturminister Linda Hofstad Helleland som satt på verandaen til Ola Borten Moe og dyttet i seg søtbakst, mens hun smilende meldte at norske verdier er under angrep. Det er prisverdig av Hadia Tajik å klatre helt opp på Trollpikken for å ironisere over kultur- og verdidebatten. Det er rørende å se hvor mange som tar til motmæle mot den tåpelige retorikken til Linda Hofstad Helleland og Sylvi Listhaug. Men når venstresiden velger å bruke all sin energi på å svare på høyresidens utfordringer, går det på bekostning av deres egen agendasettende virksomhet. Kanskje er motmæle-strategien et symptom på at venstresiden mangler sin egen, helhetlige agenda. De lykkes ikke med å skape provoserende utspill som genererer den samme typen debatt som den høyresiden nå tjener stort på, rett og slett fordi de ikke klarer å tenke i overskrifter. Denne mangelsykdommen, eller fantasiløsheten, eller dette villredet ser ut til å ramme hele venstresiden. Ikke bare politikerne, men også tenketankene har tatt innover seg at provoserende utspill betyr oppmerksomhet, taletid og muligheter, nesten uansett hva budskapet som ligger i bunn innebærer. Minervas debatter engasjerer, men helt uten å egentlig handle så mye om partipolitikk. Fokuset ligger heller på viktige, prinsipielle spørsmål som innskrenking av ytringsfrihet og moralfilosofi. Til sammenligning blir tankesmier som Agenda og Manifest til et forutsigbart sted der man kan henvende seg for å lese uproblematiske analyser av og for venstresida. De eneste vellykkede «tankesmiene» som finnes på venstresiden er Facebook-kontoene til Bjørnar Moxnes og Mimir Kristjansson. De vinner på en forakt for eliter og velferdsprofitører, ved å nøre opp under et genuint raseri overfor nyttemaksimerende kapitalister som driver parasittvirksomhet på offentlige institusjoner. Er ikke denne venstrepopulismen en vei å gå for venstresiden i Norge? Der venstresiden burde presentert et solid og aggressivt alternativ til dagens blå regjering, trekker Gahr Støre, Arbeiderpartiet og den etablerte demokratiske venstresiden seg stadig nærmere sentrum av norsk politikk. Beskjeden til de genuine venstresidevelgerne blir hva? At det ikke finnes noe alternativ til en pragmatisk og sentrumsorientert venstreside? Hvorfor skal vi da vinne valget? Hva annet er det egentlig vi vil ha enn en liten twist på helsereformen og noen reverserte kommunesammenslåinger? Det er en skandale at høyresiden har lykkes med å distrahere venstresiden fra å komme til orde med de viktige sakene. Det er ikke så ille i Norge i dag, verken når det kommer til økonomi, arbeidsledighet eller eldreomsorg. Men alle kreftene som har virket i USA og Storbritannia, med bruk av midlertidige stillinger og liberalisme, og en urovekkende nasjonalisme, som Brexit, «America first» og Trumps forsøk på «muslim ban» kommer etter alle solemerker til å få sterkere innslag i Norge også. Press og usikkerhet herjer med yngre generasjoner allerede. Hvorfor klarer ikke venstresiden å lage populistiske skremmebilder av dette? Ja, sånn som høyresiden gjør med sine vage trusler mot norsk kultur?

Vilde Sagstad Imeland, journalist i NATT&DAG


16 17 18

Valg 2017 Reportasje

Hvor blir det av den TEKST YNGVE SIKKO ILLUSTRASJON ANDREAS DAHL

Amerikanerne roper «Feel the Bern!» og britene synger «Oh, Jeremy Corbyn!» til tonene av «Seven Nation Army». Hvor er den norske radikale entusiasmen?

«Det eneste tegnet til en folkebevegelse er to menn sent i 20åra med politikerøl-vom i 'BJØRNIE 2017’-t-skjorter.»

LITTERATURHUSET I OSLO. Bjørnar Moxnes fra Rødt skal holde partilederforedrag og jeg håper å oppleve noe av den entusiastiske halleluja-stemningen sosialister har skapt i andre land. Gangen utenfor Tancred-salen er fylt av alle slags forskjellige mennesker. Det er en del gamle folk der, de yngste rundt 20 år. Kvinnene kledd i blomstrete topper og quirky sko, mens mennene tilsynelatende har prøvd å velge så anonyme antrekk som overhodet mulig. De fleste stirrer på mobilen eller snakker lavt sammen, nærmest som om Litteraturhuset innbyr til ærefrykt bare fordi de har en bokhandel der. Det eneste tegnet til en folkebevegelse er to menn sent i 20-åra med politiker-øl-vom i «BJØRNIE 2017»-t-skjorter. De smiler, men mer tappert enn overbevisende. Jeg kjøper en øl, i håp om å bli revet med av den kraftfulle, optimistiske og radikale stemningen som forhåpentligvis skal fylle lokalet om få minutter. FOR FØRSTE GANG på lenge virker det som om venstresiden faktisk har noe som i hvert fall ligner på vind i seilene på verdenshavene. Riktignok sitter det høyrera-

dikale gærninger ved makten mange steder, og riktignok vant verken Bernie Sanders i USA eller Jeremy Corbyn i Storbritannia sine nylige valg, men de oppnådde noe som kan være vel så viktig som en valgseier: De ga vanlige folk følelsen av at reelle samfunnsendringer er mulig. Endelig er det noen som lytter til de som ikke vanligvis blir lyttet til. Endelig virker det som om en annen verden faktisk er mulig. Men det er enn så lenge lite som tyder på at det venstreradikale spøkelset som for n-te gang hjemsøker Europa tar seg bryet med å stikke innom Norge, selv om Kari Elisabeth Kaski, Oslo SVs førstekandidat, er uenig i det. – Også her er den samla venstresiden i vekst. Men situasjonen i Norge er spesiell. Det store sosialdemokratiske partiet har fortsatt høy oppslutning. Men også SV, MDG og Rødt er i samla fremgang, sier hun. Har vi det allerede for bra? Mye av den politikken «Bernie» og «Jezza» har skapt entusiasme for i USA og Storbritannia er allerede en realitet her i Norge. Kanskje er det enklere å mobilisere for reform av helsevesenet


norske venstrebølgen? hvis det suger fra før enn det er å skape folkelig entusiasme rundt å senke egenandelen bittelitt, eller en moderat økning av barnetrygden. Eller en liten skatteøkning, som Ap og Jonas Gahr Støre foreslår så motvillig denne valgkampen, at de nylig ble beskyldt for å lyve av Norges største avis. VG kunne nemlig fortelle at Aps varslede hundrelapp i skatteøkning for folk som tjener mellom 600.000 og én million, i realiteten bare gjelder opp til 900.000. 900.000 er ikke det samme som én million, kunne avisens årvåkne journalist påpeke. Er man så uheldig å tjene hele millionen, kan man måtte betale hele 300 kroner ekstra i måneden med Ap i regjering. Dette falt ikke i god jord hos arving og aksjemegler Jan Petter Sissener, som reagerte med det rasende blogginnlegget «Jonas Gahr Støre prøvde å ta oss bakfra». Sissener (fullt navn Jan Petter Wilhelm Courvoisier Sissener) er oppført med knapt 12 millioner i inntekt og 66,4 millioner i formue for skatteåret 2015, og har tidligere i valgkampen skrevet blogginnlegg som «MDGs grusomme politiske metoder», «Kan vi leve med Støre som statsminister?» og, allerede i januar,

«Blir valgkampen grisete med Støre?». Blogginnleggene ghostwrites av den gale PR-rådgiveren Jarle Aabø, kunne DN nylig avsløre, men det er genuine følelser i sving her. Høyresiden nailer å være sinte.

beid og kontakt med visse regimer og bevegelser i andre land. Vi kan absolutt diskutere om SV og Rødt bør slå seg sammen for å skape en bred venstresidebevegelse. Men det er ikke en reell problemstilling nå rett før valget.

Er den norske venstresiden for opptatt av å beskytte det som allerede er oppnådd, i stedet for å foreslå ny politikk som kan endre samfunnet? – Nei. Vi vil FAKTISK redusere forskjellene og FAKTISK redusere klimagassutslippene. Dette er politikk som er i tråd med drømmen om et bedre samfunn. Dette er ikke å bare fortsette som før. Et annet eksempel er at vi vil ha en helt ny skoledag! Og ny utenrikspolitikk, sier Kari Elisabeth Kaski.

Så dere mener ca. det samme, men vil ikke slå dere sammen fordi dere har kranglet mye før. Kontraproduktivt, much? Vil dere ikke ha en bred venstresidebevegelse? – Den norske partifloraen er helt annerledes enn i USA og UK, der det bare er to store partier. Heldigvis er det ikke slik her i Norge. Sammenlign i stedet med Danmark, der flere partier på venstresiden bidrar. Der har vi fått til mye. Jeg er ikke overbevist om at alt løses bare vi får færre partier. Arbeiderpartiet har i likhet med oss i NATT&DAG brukt våren og sommeren på å flørte med de liberale og kristne på den andre siden av midtgangen. I august rykket Jonas Gahr Støre ut i avisen og utelukket tett samarbeid med både Rødt og MDG. I interne mailer sammenligner de seg med den liberale franske presidenten Macron. Til og med kretsen rundt Aps «venstresidealibi»

Men dette er jo nesten det samme som Rødt sier. Ville ikke venstresiden vært sterkere om den samlet seg? Hvorfor er ikke Rødt og SV samme parti? – Rødt har historisk opphav i bevegelser SV har vært veldig kritiske til. Vi har vært uenige om demokratiforståelse, i tillegg til at vi har vært kritiske til deres samar-


Valg 2017 Reportasje

16 17 18

«– Arbeiderpartiet har ikke evnen til å lære av verken sine egne eller sine sosialdemokratiske brødre og søstres feil. De forstår ikke alvoret.»

Trond Giske viser liten forståelse for hvorfor Corbyn og Sanders skaper entusiasme. Kari Kristensen har tidligere vært medlem av SV (og lokalredaktør for NATT&DAG), og er nå valgkampsekretær for Rødt i Sør-Trøndelag. Hun har liten tro på en venstresidebevegelse med Ap i spissen, men understreker at hun uttaler seg som privatperson. Hva er det som feiler Arbeiderpartiet egentlig? – Haha, for et drømmespørsmål. Norge ligger jo til venstre politisk på verdensbasis. Så Ap er jo til venstre for mange andre sosialdemokratiske partier, som har endt med å bli liberale partier i andre land. Men Arbeiderpartiet har ikke evnen til å lære av verken sine egne eller sine sosialdemokratiske brødre og søstres feil. De forstår ikke alvoret. Er de for lojale mot makta? – Det er skremmende at de utelukker budsjettsamarbeid med et demokratisk sosialistisk parti og heller vil samarbeide med Venstre, som ligger lengst til høyre i norsk politikk på arbeidsliv. Det blir økt polarisering i Norge, når AP ikke evner å minske forskjellene. Hvorfor virker det som om ingen egentlig tror på venstresiden i dag? – Politikk generelt har blitt for fjernt for folk flest. Og det har vært for lite vanlige arbeidere på listene til for eksempel SV, som er det venstrepartiet som har syntes mest fordi de har vært større. Men dette kan Rødt endre. Førstekandidaten i Hordaland jobber på vaskeri, og kan sikre seg et direktemandat. Hva skal til for at folk skal få følelsen av at NÅ går det an å endre verden? – Det som skjedde rundt Corbyn og Sanders var at vanlige folk begynte å engasjere seg. Det hjalp nok også at folk som Killer Mike og Stormzy gikk ut og støttet kandidatene. De er personer som vanlige folk lytter til, og som gjør at Corbyn og Sanders blir spiselige for flere. Alle skal jo med, he he he. Lever drømmen om revolusjonen? – Jeg tror på revolusjon – en demokratisk langvarig reform! Se mot Oslo der kommunen tok over renovasjonen etter press fra blant annet Rødt. Det er ikke politikerne inne på stortinget som kan forandre verden. Politikken starter utenfor Stortinget og rådhuset. Den starter på gata, på jobben, i barnehagen. Det opplever jeg at vi fokuserer mye på i Rødt. Tilbake på Litteraturhuset blir det stille når Foxy Moxy entrer talerstolen. De første fem minuttene bruker han på å si at kapitalismen fører til økologisk katastrofe. De fleste i salen er nok enige, men det forblir knyst. Foredraget fortsetter forutsigbart. Sidemannen min vrir seg i stolen. Dette er kjedelig!

«Eliten!», «Eliten!», «Eliten!» fortsetter Moxnes. Kanskje inspirert av den solbrune høyrepopulisten som nettopp har ålet seg inn i salen og står beklemt like ved inngangsdøra: Hans Jørgen Lysglimt Johansen, Alt-rightaktivist, rasist og leder for mikropartiet Alliansen. Jeg knipser noen bilder til Instagram. Moxnes klarer ikke å skape entusiasme i salen. Ikke så mye som en liten applaus unnslipper de forknytte revolusjonære kroppene som fyller salen. Kanskje er det bare vi nordmenn som er avmålte, sjenerte og blyge? Eller kanskje er det bare vi nordmenn som frekventerer Litteraturhuset som er det? Likevel er det litt skuffende. For om ikke entusiasmen for «det nye venstre» kommer til syne når lederen for det mest radikale venstresidepartiet taler, når skal det komme? Da jeg keitete reiser meg for å gå er Moxnes midt i en setning om at vi må bygge ut mer vannkraft. Jeg stikker på kino i stedet, skuffet over at venstresidens nyvunne entusiasme uteble denne kvelden. Kan ikke venstresiden være litt sinte for en gangs skyld? Ta i litt? Sparke makta i ballene? Kari Kristensen er litt sur, da. – Jeg er ofte dritsur. Vi lever i en Age of Anger, som den indiske, radikale forfatteren Pankaj Mishra kaller det i sin nylige bok med samme navn. Folk verden over er sinte på forskjellige måter, enten de er voldelige islamister, nykommunister eller høyrepopulister. Er det mulig å være sint på en konstruktiv måte i Norge i dag? – Ja det er det! Jeg skjønner at FrP har gått frem i mange år. Ap sier at vi HAR fellesskap i Norge, samtidig som mange opplever å stå utenfor. Da blir man jo nettopp sint på fellesskapet. Jeg kjenner på sinnet selv. Men det er viktig å huske hvor man skal rette det… Det finnes noen som er skyld i at vi får mindre velferd. Vi må rette ansvaret oppover, ikke nedover. De heter ikke Mohammed, men Amazon, Facebook og Google. Aktører som trumfer demokratiet. EU og USA. Det må være lov å være sur på disse. Vi har en jobb å gjøre med å få retta hatet. Men hvem skal gjøre den jobben? Trenger også den norske venstresiden en avdanket sosialist-bestefar til å vise hvordan man lager opprør? For den norske venstresiden har øyensynlig blitt så vant til å styre at de har blitt for kompromissvillige. Rett og slett for snille. Ingen veloppdragne idealister lager revolusjon. Kanskje hadde Fukuyama rett: Kapitalismen og liberalt demokrati er kulminasjonen av tusenvis av år med politisk utvikling. Vi HAR kommet til historiens endepunkt. Dermed består venstresidens oppgave i å kjempe for velferdsstater i land som ikke har en, og å beskytte den i land som Norge. Det sistnevnte fører ikke til de store folkebevegelsene. Men så er det nå en gang sånn at det er litt kjedelig å bo her på bjerget … Det skal vi kanskje være glade for. Men hvor lenge varer det?


Norges beste bokhandel fem år på rad!*

Kjøp dine lærebøker på haugenbok.no Kjapt, trygt og enkelt.

DINE STUDENTFORDELER: • Fraktfritt - på alle ordrer ove r 248,• Rabatt - på mange lærebøke r • Norges raskeste levering • Rente- og gebyrfri avbetaling

*Norsk Kundebarometer. (Et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI. www.kundebarometer.com)

haugenbok.no - Postboks 175 - 6101 Volda - Telefon 70 07 45 00 - epost@haugenbok.no - www.haugenbok.no


20 – 21

Valg 2017 Rus

NATT&DAG tester

Ruspolitikk TEKST JON OLSEN

I årets valgkamp vil landets politiske partier for første gang (!) fremme ulike synspunkter om ruspolitikk. De fleste av dem ønsker å endre kurs, andre vil beholde den tradisjonelle forbudslinjen. Enkelte tar til orde for å utrede ulike modeller for regulering, og flere partier vil følge helseminister Bent Høies (H) forslag om å overføre ansvaret for alternativ rusmiddelbruk fra justis- til helsesektoren. Trolig står landet overfor en historisk omlegging av ruspolitikken, der fremtidens brukere vil møtes med mindre straff og mer hjelp. Men hvilke partier har nyskapende idéer, og hvilke sitter fast i fortidens fantasier?

Rødt + Rødt vil avkriminalisere besittelse av brukerdoser etter modell fra Portugal, styrke ettervernet og opprette brukerrom med bred tilgjengelighet. Partiet vil også bygge ut behandlingsplasser og opprette programmer for å sikre arbeids- og botilbud. Rødt går inn for heroinassistert behandling, vil utvide medisinutvalget i LAR og stanse narkotikarazziaer i skoleverket. I likhet med SV satser heller ikke Rødt på en utredning av ulike reguleringsmodeller. Selv om gode idealer preger partiets nye ruspolitiske linje, kunne denne gjerne vært mer detaljert. = Rødt har tatt et langt steg mot en gunstig ruspolitikk, selv om flere av programmets forslag er lite konkrete.

5

Sosialistisk Venstreparti + SV vil avkriminalisere besittelse av brukerdoser med narkotika, og rette politiets ressurser mot selgere, smuglere og produsenter. Brukere bør «holdes unna kriminelle miljøer». Partiet vil redusere bruken av tvang, og utvide dagens sprøyterom til å bli brukersteder med bred tilgang. Videre ønsker SV å satse på skadereduserende tiltak som utdeling av brukerutstyr og muligheter for å få testet rusmidlene for skadelig innhold. Dette innebærer også en gjennomgang av LAR, økt satsning på heroinassistert behandling og tiltak mot Hepatitt C. Tross forfriskende nytenkning på rusfeltet sikter ikke SV mot utredning av ulike reguleringsmodeller, noe som kan forsinke prosessen med å nå frem til den ideelle utformingen av norsk ruspolitikk. = SV har etablert en solid strategi som fremstår kreativ og gjennomtenkt.

6

Senterpartiet + Senterpartiet vil flytte oppfølgingen av narkomane fra straffesystemet inn i helsevesenet, og etablere nemder etter portugisisk modell som vurderer tiltak for personer som pågripes for besittelse av narkotika til eget bruk. Partiet vil styrke ettervernet og bedre rusavhengiges helse ved å ha en nasjonal satsing på forebygging og behandling av leverbetennelse, med målsetning om å utrydde hepatitt C. SP ønsker også å innføre fritak for egenandeler i helsetjenesten for personer med tung rusavhengighet. SP nevner verken sprøyterom, heroinassistert behandling eller utredning av ulike reguleringsmodeller. At partiet ønsker alternative reaksjoner som «foretrukken reaksjonsform for ungdom», antyder at voksne brukere fremdeles vil møtes med tvangstiltak. Bruker betegnelsen «narkomane» i partiprogrammet. = Senterpartiet viser vilje til å bedre brukernes helse, men mangler en helhetlig forståelse av rusfeltets utfordringer.

3


Fremskrittspartiet + FrP vil etablere akutte alternative botilbud for brukere som har behov for dette i forbindelse med rehabilitering. Partiet vil også utvide bruken av Nalokson-nesespray (nødhjelp ved overdosetilfeller red. anm.) som en nasjonal ordning. FrP vil øke straffen for alle typer kriminalitet, noe som innebærer en fare for økte straffer for bruk og besittelse, siden partiet vil holde rusmiddelproblematikk innenfor justissektoren. Partiet vil beholde dagens forbudslinje, ønsker ikke å inkludere heroinassistert behandling i LAR og vil tillate bruk av tvang for å få rusmisbrukerne inn i behandlingsapparatet. = FrPs gammeldagse ruspolitikk preges av steil justispolitikk og manglende vilje til nytekning.

1

Venstre + Venstre vil utrede ulike reguleringsmodeller og klassifisere rusmidler etter virkning og skadelighet. Partiet vil gjennomgå konsekvenser og kostnader ved dagens politikk, og endre lovgivningen slik at bruk og besittelse av små mengder ikke lenger er straffbare handlinger. Venstre vil etablere nye lavterskeltilbud, utvide ordningene med LAR og sprøyterom og opprette flere behandlingsplasser. Venstre vil styrke Narkotikaprogrammet med domstolskontroll, slik at flere rusavhengige kan dømmes til behandling fremfor fengsel når de gjør noe kriminelt. Problemet med dette er at køen av rusavhengige som søker behandling allerede er lang, og ordningen vil derfor kunne innebære at kriminalitet blir mer attraktivt for slike grupper. = Venstre var det første partiet som lanserte en alternativ kurs i ruspolitikken, og fremstår klare og tydelige i sin strategi.

6

Høyre + Høyre vil overføre ansvaret for håndtering av rusmiddelbruk fra justissektoren til helsetjenesten. Partiet vil etablere flere behandlingsmetoder, og har en rekke forslag for å utvide behandlingsapparatet. Her åpnes det også for å forsøke nye skadebegrensende tiltak som heroinassistert behandling. Høyre vektlegger at «et fortsatt forbud mot bruk og besittelse av narkotika er et viktig normdannende tiltak». Men så lenge dette er forankret i lov vil fremmedgjøringen av brukerne fortsette, og frykten for tvangstiltak vil fremdeles hindre mange i å søke hjelp. = Høyre har vist stor vilje til nytenkning på rusfeltet, men planens detaljer er uklare.

Arbeiderpartiet + Arbeiderpartiet vil erstatte dagens sanksjoner mot rusbruk med alternative reaksjoner, og vil behandle rusmiddelavhengighet som et helseproblem og tilby nødvendig helsehjelp. Rusavhengige skal få helsehjelp, og slippe straff. Partiet ønsker også en bred satsning på lavterskeltilbud og ettervern. Arbeiderpartiet vil forbeholde seg retten til å bøtelegge rusbrukere som kan sies å «åpenbart ikke ha et rusproblem». Et slikt skille mellom brukere og problembrukere vil gjøre det gunstig å påberope seg et rusproblem om man blir tatt. Dette vil være en dårlig prioritering av ressurser, og praksisen vil opprettholde en kriminell identitet for brukerne. = APs forslag til ny ruspolitikk har gode idéer, men partiet viser liten vilje til å gi slipp på forbudslinjen.

4

5

KrF + Vil ha relevante behandlingstilbud som passer for den enkelte, og sikre kapasitet slik at rusavhengige kan få rask hjelp når vedkommende selv er motivert. Partiet vil styrke rusomsorgens ettervern og ønsker overdoseteam i landets største byer. KrF omtaler all rusbruk utelukkende som et onde, og rusfrihet som et ubestridt gode. Partiet ser ut til å forveksle rus og avhengighet, ønsker nulltoleranse overfor alle former for narkotikaomsetning og vil heve straffenivåene selv for små kvanta, for å «begrense mengden av narkotika som omsettes». Kristelig Folkeparti skiller ikke mellom sterke og svake ulovlige rusmidler, og vil ikke tillate sprøyterom eller «andre tiltak som legaliserer misbruk av narkotiske stoffer». = Sjokkerende gammeldags. KrFs ruspolitikk fortjener ikke et tryne engang.

Miljøpartiet de Grønne + MDG vil utrede ulike modeller for regulering, fjerne straff for bruk og besittelse av brukerdoser, og heller satse på skadereduksjon i kombinasjon med frivillige og individuelt tilpassede helsetilbud for rusavhengige. Partiet vil åpne for heroinassistert behandling, opprette åpne brukerrom med tilgang på kvalifisert helsepersonell i de større byene, og sette av penger til å redusere ventetid og generelt øke bredden i behandlingsapparatet. Her er det lite å trekke for. = MDG var tidlig ute med nye tanker i ruspolitikken, og partiets nåværende strategi fremstår reflektert.

6

Rangeringen er basert på samtidens politiske muligheter, og vil derfor ikke gjenspeile hva som er ideell ruspolitikk på generell basis. Opplysningene stammer fra partiprogrammene og er innhentet i samarbeid med Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR).


22 23 24 25 26 27 28

Intervju Susanne Sundfør


Folk i trøbbel FOTO MORTEN ANDERSEN

Raymond T. Hauger møter Susanne Sundfør.

Raymond T. Hauger (Beglomeg) og Susanne Sundfør skapte overskrifter i såkalt voksenmedia da de kysset under utdelingen av Spellemannprisen i januar i fjor. For å utnytte den kjemien ba vi Norges nakneste vokalist intervue Norges beste, før Sundførs sjette studioalbum, som kommer 25. august. Det ble en intim samtale om kjærlighet, fylla, tristhet, foto, miljøaktivisme og mye mer.

Det går jo ikke?! Da kan man likesågodt drite i det. En pils!? Haha! – Ja, en sånn måte å drikke på blir jo feinschmecker og det bryr ikke vi oss om?

Raymond: Hei Susanne, blir du irritert når jeg sender deg låter på facebookchatten, ell? Susanne: – Har du sendt meg en låt nå?

Susanne opptrådte nylig på et Scott Walkerhyllestarrangement i regi av BBC i Royal Albert Hall sammen med Jarvis Cocker, Richard Hawley og John Grant. Sistnevnte er også medvirkende artist på hennes siste singel «Mountaineers» fra den kommende plata Music For People In Trouble. Sundfør fremførte Walker-sangene «On Your Own Again» og «Angels of Ashes».

Jeg sendte deg Ace Frehleys «Fractured Mirror» for en tid tilbake med et ønske om at du skulle covre den. Jeg tror jeg drømte at du hadde spilt den live. – Nei. Jeg må ha fortrengt det. Men jeg blir aldri irritert når du melder meg, jeg. Det er bare veldig hyggelig alltid! Ja, vi har en fin chatlogg tror jeg. – Hvordan går det med deg? Jo, det går greit. Jeg har drømt om Margaritas i et par dager nå så jeg var ute og kjøpte tequila og Cointreau i dag. Jeg drakk en dobbel nå nettopp før jeg kom hit. De lager de for små her på bjerget, synes jeg. Lovgivningen for hvordan en slik drikk kan serveres må endres på sikt. – Det er min yndlingsdrink! Har du drukket opp alt allerede? Nei, du kan få deg en etterpå om du vil. Jeg bor like ved her. – Ja, gjerne det! Jeg har ikke drukket på en uke nå. Jeg blir en dårlig person hvis jeg drikker for mye. Men du skal drikke i dag, eller? – Ja, det lovte jeg meg selv. Bra. Hva gjør du når du blir en dårlig person da? Sier du slemme ting? – Jeg har sagt slemme ting, men det er mer at jeg blir veldig deprimert. Ja, sånn er det. Ikke noe går etter et par kuler. – Ja, men det er så godt! Det er det gøyeste som finnes! Ja, enig. Det er veldig gøy og veldig godt. – Det som jeg sliter med som jeg også har snakket med psykiateren min om er at det skal kunne gå an å ta bare ett glass.

Kontinentalstil passer ikke oss, nei. Ja takk til gode smaker altså, men flere enheter helst. – Haha!

Du var i London og drakk med Scott Walker forrige uke, tenker jeg? Jeg så klipp lagt ut av Anonymous på youtube.com. Så ut som det gikk bra! – Morsomt! Ja, det gikk bra, men jeg drakk ikke der. Det var etterpå. Jeg klarte å holde meg. Fikk du spurt Scotty om noe fornuftig da? – Nei, vet du hva, jeg var veldig redd. Vi visste ikke om han kom til å komme og så plutselig var han der. Jeg måtte få en av de andre der til å introdusere meg fordi jeg ikke turte. Ja skjønner, men han så showet? Fikk du en kommentar? – Ja, han likte det! Meget bra, cookie. Selvfølgelig gjorde han det. – Jeg har et spørsmål til deg: Du har veldig mange personligheter. Åssen fungerer det egentlig? Får du en type energi som bare må ut, eller? Ja, nei jeg har vel vært full hver gang jeg har møtt deg bortsett fra nå, tipper jeg. Jeg kan jo ikke være edru når jeg er full. – Hehe! Du kan liksom være sånn intellektuell talertype eller veldig flørtende eller veldig alvorlig. Det er tre forskjellige ihvertfall. Ja, nei det kommer vel an på sinnsstemning i utgangspunktet og antall bekymringer før og mens det står på, tenker jeg. Hvor mange følelser som er undertrykt og over hvor lang tid og sånne ting. Har du det ikke sånn selv? – Hehe, jo, men jeg lurer på hvor du er i karakterene dine. Hva er det som er underholdning og hva er det som er deg?

Haha! Jeg vet ikke. I en ute på byen-setting er det vel en mekanisme for å holde det gående. Orker ikke å sitte ned å prate hele tiden da. – Ja, akkurat. Men første gang jeg møtte deg på Kampen Bistro, husker du det? Haha! Ja, det ja! Jeg var naken og vi satt i en sofa backstage og pratet, ikke sant? Jeg husker det litt. – Du var veldig opphengt i at jeg var den jeg var. Helt sikkert. Og jeg ville imponere da eller? – Nå husker jeg det! Du spurte om jeg ville tro på deg om du sa at du kunne gå ut i restauranten helt naken. Fyff. I restauranten, ja. Regner med kjøkkenet var stengt der da. Vi prater om noe annet a? Den tristheten på den første singelen på den nye plata som kommer («Undercover» red. anm) klarer jeg ikke høre mange ganger altså. Jeg har problemer med enkelte former for tristhet i musikk. – Det blir for mye? Hva slags tristhet er for mye? Jeg tror det har med enkelte vendinger i akkorder og noen tekstlinjer som jeg bare ikke makter. – Er ikke det interessant at et akkordskifte kan gjøre deg så trist? Jeg synes det er veldig fascinerende. The power of music! Hører jeg «Be My Baby» med Ronettes så griner jeg i rette humøret. Faen ass. Mange blir kjempehappy av å høre den! – Hæ? Der er jeg enig med deg. Den er jo kjempetrist! Jeg klarer ikke sette på musikk som setter meg i sånn trist modus. – Hvorfor ikke? Nei, jeg bare orker ikke. Du har sagt at det ikke nytter å skrive en skikkelig kjærlighetssang med mindre du har skikkelig kjærlighetssorg, ikke sant? – Ja, det gir jo litt mening da. Altså, du kan ikke forestille deg kjærlighetssorg uten å ha det liksom. Må skrive lykkelige kjærlighetssanger da! Jeg klarer ikke gjøre noe særlig kreativt i sånne nedtrykte faser med for eksempel kjærlighetssorg. Musikk må bygges ut av glede, spør du meg. – Jeg ser den.


Intervju Susanne Sundfør

22 23 24 25 26 27 28

Men du evner dette åpenbart. – Et sånn parforhold er ikke all kjærligheten som finnes vet du, Raymond. Du har det jo hos venner og familie også.

Men dette er hyggelig da, Susanne, hæ? – Ja, det er det. Det har kommet til et punkt nå hvor jeg har innsett at jeg nesten må begynne med sosialisering igjen.

Det kan ikke sammenlignes, spør du meg. – Nei, men kanskje er det en like stor verdi som ikke settes så stor pris på som det burde. Jeg hadde ikke klart de kjipe periodene uten vennene og familien min.

Susanne har inntil nylig bodd en tid i London, men er nå kommet tilbake hit til bjerget og hovedstaden for permanent bosetting.

Det er ikke den samme tilknytningen. – Nei, men du snakker om det å beholde inspirasjonen og føle seg trygg og sånn. For min del er ihvertfall ikke det noe problem. Jeg synger ikke blues. Du er singel nå, eller? – Jeg er singel, ja. Når et forhold tar slutt for deg, er det helt krise da? – Det var ikke det sist ihvertfall. Vi fant ut av det og vi er venner. Har du noengang følt det som jeg synger om? Ja, det er jo det jeg mente med den «Undercover»-sangen din. – Noe av det jeg har problemer med er når jeg skal bli fortalt hva som er virkeligheten i et forhold. Jeg elsker å bli irettesatt, jeg. Om jeg er enig altså. – Jeg må si at dette er uvant for meg. Jeg er ikke så mye med folk mer. Jeg er litt utrent nå. Finnes det ikke tid? – Jeg har ikke så lyst! Jeg har hatt mye behov for å være alene. Det har vart noen måneder nå faktisk. Først trodde jeg det var en ny depresjon og at jeg var kjempedeppa. Var det ikke slik det var etter Ten Love Songsinnspillingen også da? Annerledes nå? –Ja, nå går det fint. Men jeg fikk jo den uunngåelige tomhetsfølelsen da, men den er ikke så alvorlig. Jeg har bare ikke så lyst til å sosialisere.

Gjorde du innspillingene til den nye skiva i London nå, ell? – Nei, mesteparten ble gjort i New York og i Woodstock. Akkurat. Er det nye albumet det beste du har gjort eller er det sånn at du ikke tenker sånn på det nødvendigvis? – Nei, det vil jeg ikke svare på. Siste må være beste, vøtt! Synes ikke det skal kreves av artister at de skal levere sin «beste» plate hver gang de kommer med et nytt. Det er vel bare annerledes? Like bra for faen! – Ja, ikke sant. Den er annerledes helt klart. Jeg synes Ten Love Songs inneholder det beste håndverket jeg har gjort, definitivt. Sånn rent musikalsk tenker du? – Ja, komposisjonsmessig. Men jeg synes den nye platen er bedre lyrisk og mer interessant generelt. Jeg er veldig opptatt av håndverk og en god komposisjon og det er veldig vanskelig å få til.

og bedre hele tiden er en litt kapitalistisk forståelse er det ikke? Jo, det kan du si. – Når jeg hører på Miles Davis, for eksempel, så driter jeg jo i om den platen jeg hører på kom før eller etter den såkalt beste platen liksom. Det har ikke så mye å si. Enig. Men det må komme en skikkelig drittplate en gang også da! Du må gi ut en skikkelig stinker litt utpå! To, tre plater frem i tid kanskje? Så kan noen om tjue år komme og si at det er jo den som er den virkelig bra Sundførskiva. – Dette er et interessant eksperiment. Jeg synes ihvertfall det er veldig interessant med artister som har en større diskografi hvor de en gang eller to har forsøkt seg på veldig annerledes uttrykk enn det de eller tilhengerne er vant til. Ta det Trans-albumet til Neil Young for eksempel. Det er jo dritartig, da! – Ja, vi er jo så heldige at vi kan gjøre hva vi vil liksom. Til en viss grad i hvert fall. Jeg gleder meg til denne platen! Jeg har en følelse av at du og en annen norsk musikkartist som heter André Bratten er litt sånn sjelevenner når det kommer til musikkforståelse. Har jeg rett i det? – Ja, på mange måter, tror jeg. Men vi er like useriøse og.

Jeg kan ikke skrive låter, men jeg hører at det skjer store ting her. Det partiet med fløytesolo på «No One Believes In Love Anymore» er jo fanken meg helt sinnssykt uten at jeg klarer å utbrodere noe utover det. Det må være snakk om godt håndverk, ja. – Er det ikke du som skriver musikken i Beglomeg?

Åssen useriøs? – Jeg er ikke sånn som nihører på alle plater og sånn…

Nei, det blir for det meste gjort på øvern, ass. – Akkurat. Men det der med at ting skal bli bedre

Hvorfor gjør du det? – Jeg har alltid følt meg hjemme der.

Du elsker jo musikk du! – Jeg gjør det, men jeg har et metningspunkt. Men jeg leker en del med det også. Jeg er veldig seriøs og jeg lever jo for det.

«– Det som jeg sliter med som jeg også har snakket med psykiateren min om er at det skal kunne gå an å ta bare ett glass.»


SUSANNE SUNDFØR • f.1986 i Haugesund • Grovt prisbelønnet og internasjonalt anerkjent komponist, vokalist og multiinstrumentalist • Straks klar med nytt soloalbum: Music For People In Trouble (ute 25.september) • Engasjert i The Dark Mountain Project • To utsolgte konserter på Konserthuset rundt hjørnet • Turnerer Skandinavia, Europa og USA utover høsten/vinteren

Hehe, i kunsten? – Ja. Hvor gammel var du da du først tenkte dette? – Seks år kanskje. Åssen viste det seg? – Jeg likte veldig godt å gå inn i andre verdener. Å lese en bok. Det å bli transportert til andre oppfatninger, andre verdener og andre bevisstheter. Ja, riktig, riktig. – Jeg har jo alltid vært veldig glad i musikk som er veldig ærlig da. Jeg forstår ikke hva det betyr. Tekstene? – Ja, og uttrykket. At det kommer fra hjertet. Jeg er en håpløs romantiker. Hehe. Men med tanke på kunst så er jeg veldig opptatt av det; at ting er ekte. Hmm. Hvilke ting er det som er uekte og eller uærlig da? Åssen spotter man det? – Det er jo noen ting som lukter penger da! Det føles uekte. Når det er sagt så retter jeg ingen moralsk pekefinger. Det bare treffer ikke meg. Hva synes du om musikkutøvere som bruker komikk i kunstneriske uttrykk? – Jeg synes det er kjempegøy! Ja, Prima Vera for eksempel? Gruppen til Tom Mathisen, Herodes Falsk og min onkel Jahn. – Nei, jeg har ikke hørt de, men har du hørt «Bleieskiftarbeider»? Ja. Øystein Sunde. Kom igjen. Han reiser jo bare rundt og rapper jokes på små lokalrevyer som en bygdens David Bowie, han. Er det ekte det, a? – Han er morsom da! Humor som virkemiddel er fint det. Hva med mer plumpe ting som går på kroppens hulrom og slikt? – Jeg synes det er morsomt, jeg. Kommer aldri over det. Susanne har i senere tid vært opptatt av et nettverk kalt The Dark Mountain Project som består av skribenter og artister hvis ønske ifølge sin nettside er at «kulturelle uttrykk skal gjenspeile og ikke benekte dagens virkelighet med sosiale og økonomiske kriser og økologisk kollaps».


«– Jeg husker den andre gangen vi møttes, da skulle du bare lukte på støvlettene mine hele veien!»


– Jeg har vært opptatt av Dark Mountain siden starten og var også med på en retreat i Spania. Jeg tror ingen jeg har snakket med har sjekket det ut før! Må jo det om du skal drive seriøs journalistikk! Men retreat, ja! Hva foregikk der? Var det leirskole? – Eh, Qi gong! Yoga? – Det kan vel minne om tai chi. Man gjør synkroniserte bevegelser. Man skal spre energi rundt omkring. Hehe. Bevisstgjøring? – Ja, men også litt trøst. Det var drevet av to organisasjoner. Dark Mountain og Way of Nature som er drevet av han som snakker på tittellåten på den nye platen min. Ja, nettopp. Jeg skulle spørre deg om det. Er det fra en tale det der? – Det er fra et intervju som jeg gjorde med han under oppholdet. Riktig. Var det flere musikere der? – Jeg var den eneste. For det meste var det journalister som skrev om klimaforandringer. Det var mye grining. Ja? – Å dele de erfaringene ble veldig mye for mange tror jeg. Maktesløsheten ved at ingen bryr seg. Jeg måtte ta pauser. Jeg forstår. Hvor mye av platen er inspirert av dette her a? – «Mountaineers» for eksempel, er inspirert av det samme diktet som Dark Mountain er basert på. Et dikt av Robinson Jeffers kalt «Rearmament». Han hang med Steinbeck og var

en del av kunstnermiljøet på vestkysten før andre verdenskrig. Han var imot amerikansk deltagelse i andre verdenskrig og ble utvist. Du har også sagt at du med denne skiva ønsker å adressere folks engstelse og angst for tingenes tilstand. – Du smiler mens du sier det! Jeg føler meg bare så seriøs så det blir vanskelig å holde masken. – Du er jo seriøs! Derom tviles det nok litt, men det er jo greit å prøve å drive litt seriøst og. Alt trenger ikke være om bæsj eller tiss. Du kan kanskje ta en bæsj-story på sparket? – Ja, ok. Vi skulle spille i Kongsberg. Skeit i buksene på Kongsbergjazzen? – Neinei. Det var på Energimølla, den venuen. Også var det så mye snakk mens jeg spilte.

Se noen Friends-episoder! Det er avslapning. – Ja! Jeg ser på Mad Men igjen. Sex and The City ser jeg hvis jeg er engstelig eller lei meg. Jeg leste at store deler av Great Barrier Reef var erklært dødt nå og da tenkte jeg sånn nei faen, nå får jeg se litt Sex and the City så jeg får sove. Jeg bruker Mot i brøstet til det der. – Haha! Hvem er du i Sex and the City? Er du en smoothie av alle? – Miranda, kanskje? Jeg er Karl i Mot i brøstet og det har jeg vært siden jeg var liten. Jeg skjønner det sinnet der veldig godt. – Er du så sint a? Du er jo alltid hyggelig og sånn du? Njæ. – Har du vært i slåsskamp noen gang?

Sånn pause på bingoen-commotion? – Det var noen runde bord hvor folk kunne stå og henge ut og snakke. Og så sa jeg bare, egentlig bare mest på tull, sånn «tusen takk til alle dere som lytter og til dere som ikke lytter så kan dere gå hjem og spise bæsj!»

Jeg har ikke byttet knyttnever, men jeg har fått et par tæver. – På tygga?

Veldig bra! Fin den! – Dagen etter skrev lokalavisen om dette. Og VG fulgte opp. Så plutselig var jeg ikke bare sur dame, men også ei som oppfordret folk til å spise bæsj.

Nja, den plasseringen der er vel mer Charles Manson. Men skit i det. Du har begynt å ta bilder nå du? – Jeg har begynt å kalle meg selv fotograf. All artworken til plata er bilder jeg har tatt. Jeg dro til mange steder som jeg antageligvis ikke kan dra til igjen om noen år. Der naturen forsvinner eller forandrer seg på grunn av mennesker. Sånn som regnskogen i Nepal. Der har de masse jordskred nå. Jeg snakket med regnskogsfondet før jeg dro til Amazonas fordi jeg ville fotografere noe som kanskje ikke folk hadde sett før. Så jeg fikk ordnet det slik at jeg fikk dra med en båt i syv timer ned Xinguelven til «gummitapperfolket» eller rubber tapper people på engelsk. Et folk som har bodd isolert i et par hundre år tett opp til indianere og som er blitt forfulgt av andre brasilianere som har forsøkt å ta landområdene deres. Det var en intens opplevelse, kan du si.

Jeg backer dette. Kanskje VGTV kunne laget en kort serie hvor du blir med folk hjem som spiser møkka si etter å ha forstyrret en Susanne Sundførkonsert. Bra å få med dette. Men hvor var vi nå? – Var det et spørsmål? Klimadebatten er litt usexy. Gjør den sexy nå da! «Fuck for forest!» smeller det fra fotografen. Nå ja! – Ja, det snakket jeg masse om mens jeg var der. Neida. Den kan ikke ses så godt liksom. Det må nok bli litt verre før folk blir tiltrukket. Tenker du masse på klimaforandringer? Nei, kan ikke si det. – Hva tenker du på da? Meg og mitt, vel. Men Susanne, hva tror du skal til for at to mennesker skal kunne holde sammen, a? – Man må svelge en del kameler tror jeg. Akseptere kjedsomhet og trygghet. Hva skal til for å orke kjedelighet da? Er det Netflix og chill du mener? – Jeg liker godt å være hjemme og se på Netflix, jeg. Har du sett på nye Twin Peaks, a? HBO det da, men der er det litt Dark Mountain Project gående altså. – Jeg liker ikke Twin Peaks. Jeg vil ikke ha kunst når jeg ser på Netflix. Da vil jeg kose meg.

Jeg er fra Kongsvinger. – Jeg ser du har et Harry Potter-arr i pannen.

Var det klimagreiene som var motivasjonen for å starte dette fotoprosjektet? – Nei, jeg trengte en liten pause og det som jeg liker veldig godt med å ta bilder er at jeg kan distansere meg fra ting. Det blir nesten som meditasjon. Trekke seg tilbake og observere. Også elsker jeg å gå og hente bildene etter fremkalling. Tar du med kameraet på fylla eller? – Jeg tok noen bra bilder på byen i London en gang. På en skikkelig burner? – En burner? Bender heter det vel på fagspråket. Har det blitt noen solide benders i London? – Mhm. Todagers? – Hæ? Hvordan kom vi hit? Det ble vel fuktig av og til. Ikke så mye nå lengre.


Intervju Susanne Sundfør

22 23 24 25 26 27 28

Faen for noen stories! – Ja, jeg synes jo det er kjempemoro. Jeg synes det er fint når folk er litt annerledes. En helt legitim måte å bli kjent på det der. – Hehe, jo! Men da sa jeg sånn «kan vi ikke snakke litt sammen nå?» Og da fortalte du vagt om noe jobbing, men ikke at det var så mye. OK. Er du oppvokst i et kristent hjem? – Nei. Er du kristen? – Nei. Hvorfor spør du om dette? En god venn gjorde meg obs på et bidrag du har med på den Mette Marit-kuraterte samleren kalt Sorgen og gleden, hvor du gjør en praktfull versjon av «Ingen vinner frem til den evige ro». – Oi, takk! Ja, jeg var ikke klar over dette. Valgte du den salmen selv? På grunn av teksten, eller? – Jeg har alltid vært en drama queen!

Synes det er vanskelig å stoppe med det der. – Det handler nok om at mange av vennene mine er i forfold eller har fått barn. Det er ikke så mange å gå ut med lenger og det er kanskje like greit. Det var også en av grunnene til at jeg flyttet til London fordi jeg syntes kanskje ikke det livet var så interessant lenger. Oslofylla? – Ja, det barlivet. Det ble veldig repetitivt. Hvor gammel er du nå? 35. – Det er en god alder. Kanskje. Livet mangler litt retning kanskje allikevel. Jobben min de siste syv årene går mot slutten nå. – Har du jobbet så lenge? Det har du aldri sagt?! Vi har kanskje ikke snakket så mye? – Jo, jeg husker den andre gangen vi møttes, da skulle du bare lukte på støvlettene mine hele veien!

Jeg og. Veldig fint å høre deg synge på norsk, synes jeg. Blir det en norsk plate noengang? – Nei, hvorfor det? Jeg skriver dikt på norsk, da. Men det er tre grunner til at jeg skriver på engelsk. Det første er at jeg har nesten bare har hørt på engelskspråklig musikk. Det andre er at om jeg skal synge til folk utenfor Norge så må jeg synge på engelsk så de forstår, og det siste er at det bare føles naturlig. Jeg husker når jeg begynte for ti år siden så var det en stor debatt og folk var sure på meg fordi jeg sang på engelsk! Slike nynorskforkjempere. Jeg er ikke noe glad i nynorsk. Jeg har Facebook på nynorsk. Har du fått med deg at Radioresepsjonen omtaler deg som Kukkanne Kundfør? – Nei! Selv omtaler jeg deg som «cookie» om dagen. Det synes jeg er fint. – Som en kjeks eller en kuk? En cookie, liksom. – Det er stor forskjell! En treat da! – Det er fint, da. Det er veldig fint. Godt med en cookie til kaffen.

Music For People In Trouble kommer ut 25. august.


FREDAG 11. AUGUST

BABA STILTZ

(SE) KARIMA F BENDIK HK (LIVE/DJ) ONKEL S

DATTERA TIL HAGEN 150,– M/PASS 20 ÅR 200,– U/PASS KL. 23.00

LOT LOT

STUDIO LEVI BERGQVIST


30 – 31

Valg 2017

NATT&DAG dekker

valget 2017! Hjelp! Vi står overfor et viktig stortingsvalg og politikerne snakker bare om brunost og hvem som sa hva om mikroskopiske avgifter når. Demokratiet er i fare! Men vær ikke redd! For vi har faen meg fått støtte av valg.no til å lage politisk TV før valget, og de skattepengene bruker vi på å sende førstegangsvelgerne Erlend Mørch og Ida Wammer ut for å finne ut hva de skal stemme. Ingen av dem har stemt før og ingen av dem vet hvem de skal stemme på. Utover høsten skal vi møte alle de åtte seriøse partiene, snakke med folk i gata, henge rundt politiske debatter og bli med på politiske fester. Og du kan følge hele prosessen på ND.no og i alle NATT&DAGs kanaler. Hva synes du Ida og Erlend bør stemme? Ta kontakt, så kan det hende de lar seg overbevise.


32 33 34

Musikk Intervju

ÂŤMoncler-jakker, Polo badesaker, Jarritos-brus, store kebaber, Gucci-sandaler osv. osv.Âť


Baosj, benzo & badesaker 612 stjeler livet du drømmer om.

TEKST PELLE BAMLE FOTO MARIA PASENAU

UNDER SLOTTSFJELL i år arrangerte Cezinando sin egen klubbkveld på Kastellnatt, 1111501612-klubb. Det resulterte i rekordlange køer og over 2000 mennesker stappet inn i den gamle rørfabrikken ved elva. De fleste hadde nok kommet for å synge med på «Håper du har plass», men først var det en gjeng 19-åringer i Manchester Uniteddrakter, rosa hettegensere og Ed Hardy-capser som krevde oppmerksomheten, med refrenger av typen «612 612 612 612 612 612». Dagen etter var de å se på hovedscenen med NMG/G-gjengen, som hadde fått i oppgave å erstatte Gucci Mane. Ting har skjedd raskt for 612. Det er under ett år siden de spilte sin første konsert, og litt over ett år siden de lagde sin første låt, «Blå», som starter med en forvrengt stemme samplet fra TV Norge-programmet Politiet, og linja «Når jeg føler meg blå, knasker jeg i meg noen valium blå». Thomas, eller «T_boyofficial» (19) og Tim, «Slim Tim»(19) gikk fortsatt på videregående, og kalte seg for Double T. (Ingen i 612 ønsker å oppgi fulle navn). – Vi bare lagde noe en dag for moro skyld og sendte Soundcloud-linken til noen kompiser. Det var moro, så vi lagde noen fler, sier Thomas. Han sitter klemt ned i en sofa mellom «Lille Leon» (18) og «Bønna» (19), som ble med etterhvert. Double T ble til 612, etter deres allerede eksisterende graffiti-crew.


Musikk Intervju

32 33 34

«– Det er heftig, liksom. Det er fett som faen. Det er lit, sier Bønna.»

– Jeg ble gira på å bli med da jeg slutta med graffiti. Ville heller brukte tiden min på det, og bare se hva jeg kunne passe til, sier Bønna. – Jeg og Thomas gikk på Elvebakken, som har studio. Det var der vi begynte å lage sanger sammen, sier Leon. Vi er hjemme hos King Skurk One og hans makker Mogger Don, i en grå og tåkelagt leilighet innredet som dødsboet til Otto Jespersen-karakteren Birger. Rundt bordet sitter et par fjes fra Dårlig Vane, King Skurk One, Mogger, 612-DJ Lars og et par andre kompiser. I tillegg til Cezinando er det King Skurk One og Mogger som har pushet 612 opp og frem. De møttes gjennom graffiti-miljøet, og det Mogger beskriver som «mine yngre venners yngre venner». Den første spillejobben var som support for King Skurk One i kjelleren på Pauls Boutique, sammen med den legendariske Holmlia-rapperen Lil Goldfish. Bønna husker konserten som «JÆVLIG gæst». – Jeg hadde et par kompiser som kom tidlig for å se oss, men de måtte stikke fordi det var så varmt der nede, sier Leon. På dette tidspunktet hadde de bare gitt ut et par-tre låter som Double T, men Leon og Bønna var allerede med. – Konserten gjorde det veldig mye mer motiverende å lage mer musikk, sier Leon. Hvordan har det vært å gå fra dét til for eksempel Slottsfjell på så kort tid? – Det er dope. Det er fett, liksom, sier Thomas. – Det er heftig, liksom. Det er fett som faen. Det er lit, sier Bønna. 612 holder det enkelt, både i intervjusituasjoner og på mikken. Det er ukompliserte tekster og melodier over minimalistiske produksjoner. Tboy rapper sakte og synger særpreget sløvt, hovedsakelig om typiske trap-interessert-tenårings-interesser som piller, plater, politi og penger. Bønna er hyperaktiv hypeman og sertifisert stagediver («har dykkersertifikat!»), men bidrar også med monologer på noen av låtene. Lille Leon fremstår som et ufrivillig sjarmerende raptalent, på tross av, eller kanskje på grunn av, et nærmest komisk snevert tekstunivers der alt handler om konseptet «få dyre ting gratis». Den beste introduksjonen til dette universet er låta

«612 for alltid», gruppas nyeste og mest populære låt. Den starter med en Bønna-monolog, der han påstår at «alle andre drømmer om livet vi har, mens vi stjeler livet folk drømmer om», før Lille Leon tar over på refrenget – en oppramsing av all things 612: Moncler-jakker, Polo badesaker(!), Jarritos-brus, «store kebaber», Gucci-sandaler osv. osv. Hva slags liv er det dere stjeler, Bønna? – Jeg vil påstå at de folka som er rundt her på Solli plass har et jævlig fett liv. Og vi bøffa det på en måte, eller vi kjørte en snarvei ved å lage fet musikk, sier Bønna. Etter debuten i kjelleren på Pauls ble det flere oppvarmingsjobber for King Skurk One, de spilte i Bergen og Trondheim, på Vibbefest på Parkteatret og på et utsolgt Rockefeller med NMG/G-gjengen i mai. Politiet møter flittig opp på alle konserter. Bønna har en teori om hvorfor: – Spilles det hiphop kommer det politi fordi de tror de skal finne dop. De går dit for å få mer penger. Politi er på de fleste hiphop-konserter, og jeg har et tips til dem: De kan bare slutte å være sivil for alle ser det, og det er jævlig kleint. Han har selv et anstrengt forhold til «baosj». Musikkvideoen til «Gjengtegn» starter som en Olsenbanden-film, der Bønna blir møtt av resten av gjengen når han slipper ut av «Botsen». – Mamma ble litt lei seg da hun så i musikkvideoen at jeg kom ut av fengsel, sier han, men mener han gjør det godt igjen når han spiller for fulle hos på Rockefeller og Slottsfjell. Slottsfjell var det imidlertid like før ikke ble noe av, av grunner som typisk ikke gjør foreldre stolte. Lille Leon var på det han beskriver som en ufrivillig ferie i Sveits. Han visste ikke hvor lenge denne ferien ville vare, og det var like før Cezinando måtte finne erstattere. – Det var kanskje litt problemer, men det ordna seg, vi kom til slutt. Jeg var på ufrivillig ferie i Sveits, men jeg bodde gratis og fikk mat og sånn, sier Leon fornøyd, mens han spinner spinner og drikker brus. Hva er målet fremover? – Tjene opp mange sandwicher og dra til Ibiza, sier Thomas.


Skjønnheten og ubehaget TEKST TORGEIR HOLLJEN THON OG VILDE SAGSTAD IMELAND FOTO RUMI BAUMANN

Er det en seier eller et nederlag for kulturen at konseptet «missekonkurranse» ligger med brukket rygg?

I 2005 GIKK Miss Norway for full maskin. Maroon 5 toppet hitlistene med låta «This Love». De som ville høre sangen måtte enten laste den ned ulovlig, kjøpe singelen på Platekompaniet eller sende sms-stemme til NRKs musikk-ønskeprogram Svisj. Internett var kommet for å bli, men sosiale medier begrenset seg til konsepter som MySpace, VGs Nettby og Dagbladets Blink. Dette året ble finalen i Frøken Norge (som det het den gang) sendt direkte på TV 2, og 988.000 nordmenn så 18 år gamle Helene Tråsavik fra Egersund bli kåret til Norges vakreste kvinne, og overta diademet fra Kathrine Sørland. «Nå blir Miss Universe min første prioritet», uttalte Tråsavik til VG. Syv år senere la missegeneral* Geir Hamnes ned konkurransen. Ingen tv-kanaler ville vise showet lenger, og de store sponsorene hadde trukket seg. Missegeneralens sønn, Daniel Hamnes, tidligere Paradise Hotel-deltaker og ansatt i Tommy Sharifs dekkimperium, skulle egentlig ta over «tronen» etter pappa, men overtakelsen ble ikke noe av. «Konkurransen er nå på mange måter gått ut på dato» sa Hamnes senior den gang. Tilbake i 2017 er klokken 18.30 og det er lørdag kveld midt i fellesferien. Foran broen som går over Akerselva og forbinder show-lokalet Wallmanns med øvre Grünerløkka, poserer to unge menn med lilla skjorter, vest og dressbukse foran en fotovegg. Det er én time siden Wallmanns åpnet dørene, en halvtime til kveldens toastmaster skal gå på scenen og hele fire timer til Norges vakreste kvinne skal kåres. Inne i selve lokalet lukter det kjøtt. På kjøkkenet forberedes tallerkener med stekt kyllinglår og grønnsaksragu. På Wallmanns er det ingen show uten dinner, og ingen dinner uten show. Lokalet rommer opptil 600 personer, men fakturaen som noen dager senere skal sendes fra Wallmanns AS til Motivaction AS, selskapet bak konkurransen, begrenser seg til middag og dessert for 180 personer. Mens publikum beveger seg inn i lokalet og middagen bæres ut, spilles «This Love» med Maroon 5 på høyttaleranlegget, som en antagelig utilsiktet påminnelse om glansdagene i 2005. Internasjonal presse Klokken er kvart over sju, og programmet, slik det står presentert på Facebook-arrangementet til Miss Norwayfinalen, er forsinket. Det er mye som følge av flaskehalsen

inn til selve lokalet, hvor Creative Director for opplegget, Nisse Nordberg, insisterer på å slå av en ordentlig prat med samtlige som har kjøpt billett for kvelden. Nordberg er en middelaldrende mann som sier ting som «fantastisk bra», «beinhard konkurranse» og «det er du som er bestemor, ja!» til de som står foran oss i køen. Når det blir NATT&DAGs tur hilser Nordberg først på den kvinnelige journalisten og så på fotografen, mens han overfor den mannlige journalisten først later som om han ikke har tenkt å hilse, men så «ombestemmer» seg, sier «okei, da», mens han rekker fram hånden og gir ham et visittkort. Nisse Nordberg opplyser at det i kveld er både nasjonal og internasjonal presse til stede for å dekke konkurransen. Han begynner å ramse opp pressekorpset. Viafree, en reklamefinansiert streamingtjeneste, skal filme hele arrangementet. En meksikansk fotograf er fløyet inn, ens ærend, fra Miss Universe Headquarter. Nordberg blir stille. Han er ferdig med oppramsingen. I tillegg til Viafree og en bedriftsfotograf fra Miss Universe er NATT&DAG altså det eneste mediet som har møtt opp for å dekke Miss Norway. Så hvorfor er vi her? Hvorfor er noen her? Hvorfor skal denne skjønnhetskonkurransen avvikles i 2017? Konkurransen som taper konkurransen Noe har endret seg i kulturen. Når man skal peke på hva som gjør at det å stille som deltaker i en skjønnhetskonkurranse ikke lenger er særlig attraktivt, er det særlig to elementer som peker seg ut. Det første er, som det ofte er, sosiale medier. Der de som ville profitere på utseendet sitt for bare få år siden var prisgitt større institusjoner som TV for å få eksponering, kan man i dag ta saken i egne hender og skaffe seg oppmerksomhet på egenhånd. Instagram har plass til alle, og passer du ikke inn i det rigide, klassiske skjønnhetsidealet, finnes det kanskje et annet skjønnhetsmarked som vil ta deg imot med åpne armer. Den andre åpenbare forklaringen handler om likestilling. Manneblader har sluttet med lettkledde kvinner på forsidene, og feminisme, i omtrent alle former, selger som aldri før. Tabloidene har lettkledde kvinner på forsidene mer enn noensinne, men da under påskudd av å skulle ta diverse oppgjør med kroppsfokus og idealer. Parallelt med at skjønnhetskonkurranser blir mindre attraktive profiterer kvinner på utseendet mer enn noen gang. * Dette høres kanskje ut som en uformell tittel. Det var det ikke. Dette var den faktiske tittelen til Hamnes. General. Som om han ledet en hær av misser.


Reportasje Miss Norway

36 37 38 39 40

«Den på mange måter ærligste og minst tilslørte skjønnhetskonkurransen har tapt kampen om oppmerksomheten vår.»

De tjener hundretusenvis, noen av dem millioner av kroner, på å eksponere seg selv og livet sitt på blogger, Instagram og i realityprogram. At Miss Norway ikke lenger er populært handler kanskje rett og slett om at konkurransen ikke i stor nok grad fronter intimitet, image og karakter på en moderne måte. Fotballfrue Caroline Berg Eriksen er bare halvparten så interessant om hun ikke provoserer ved å blogge om hvor digg det er å ta på seg en fin truse etter en lang fødsel. Linnea Myhres fronting av sminkemerket MaxFactor via hashtaggen «Inner strength is #MyStrength» fungerer kun som (merkelig) markedsføring når Myhre har vært åpen om sine spiseforstyrrelser. Paradise Hotel ville ikke hatt livets rett uten at programmet stadig fant nye måter å fasilitere konflikt på. Paradokser, konflikter, selvmotsigelser, utlevering og grenseløs intimitet. Når man sammenligner dramatikken i denne kulturen med uskylden rundt Miss Norway, hvis ærlige agenda kun er å finne fram til Norges vakreste kvinne, er det ikke så enkelt som at bikinikonkurranser og aftenkjoler er for vanskelig å svelge for den norske offentligheten. Bikinier og aftenkjoler er faktisk perfekt for den norske offentligheten – men kun når det sitter på en kropp som konstant er involvert i drama, selvutlevering og konflikt. Mot dette har Miss Norway, med sine puristiske idealer, som blant annet går ut på at kandidatene må være ugifte, barnløse og under 28 år gamle, ingenting å stille opp med. Den på mange måter ærligste og minst tilslørte skjønnhetskonkurransen har tapt kampen om oppmerksomheten vår. Jessheims datter Vi sitter ved et bord, bakerst i det halvtomme lokalet. Rundt oss sitter de 180 betalende gjestene, som ser ut til å være bestemødre, småsøsken, fedre og mødre av deltakerne. Noen har med seg plakater. En fyr på første rad, rett foran catwalken, har med seg et lite 17. mai-flagg. Det ser også ut til å være en, og bare én, venninnegjeng. De sitter bak oss, og heier på en deltaker ved navn Vilde. Mens vi prøver å danne oss en oversikt over publikum og hele tilstelningen, dukker Nisse Nordberg plutselig opp igjen. Han spør om vi har møtt Svetlana: «hun er årets frisør 2015, og har en del ansvar her i kveld». Han blir avbrutt av at det skjer noe på scenen. Showet skal starte. Miss Norway 2017 er i gang. I år har konkurransen innsett at #SoMe er en viktig arena for markedsføring (men ikke innsett at SoMe på mange måter er alt som er), og innført nye regler om at deltakerne må blogge jevnlig om veien fram mot selve kåringen. Deltakerne har måttet skaffe egne sponsorer, drive veldedig arbeid og dokumentere sine følelser rundt virksomheten på Instagram, Facebook og den offisielle Miss Norway-bloggen. Dagen før finalen har for eksempel finalisten Ida Emilie fra Jessheim linket til et intervju med Romerikes blad, hvor hun står smilende iført en fotsid kjole og med missebånd over skulderen, mens hun håndhilser på ordføreren i Ullensaker kommune. «FrP-Tom heier på Ida Emilie», er overskriften på artikkelen. «Jeg representerer Jessheim og Ullensaker, og jeg er fast bestemt på å ville representere Norge!», skriver Ida Emilie på Miss Norway-


Regler for deltakelse i Miss Norway • Konkurransen er for jenter mellom 18 og 27 år, som ikke er eller har vært gift og som ikke har barn. • «Anbefalt» høyde er mellom 168 og 182 cm. • Tidligere var det et krav at deltakerne ikke kunne ha latt seg fotografere naken i kommersiell sammenheng. Denne regelen er i dag ikke å finne på Miss Norways nettsider. • Juryens oppgave er å velge en representant for Norge, med et vakkert ytre, intelligens, selvsikkerhet, stil og karisma, som kan føre seg på en scene. • Juryen i 2017 ble ledet av øyenbrynstylist og gründer Fred Hamelten, som er blitt kåret til en av verdens 10 beste skjønnhetsbehandlinger av bladet Costume.

bloggen. Blogging, sosiale medier, sponsorer, presseoppslag og reklameoppdrag skaffer deltakerne «aktivitetspoeng», som sammen med SMS-stemmer fra publikum og juryens vurdering er med og kårer vinneren. Samme dag som arrangementet går av stabelen trykker D2 en sak der en av årets deltakere (som også var med i fjor!) Yasmin Osee Aakre snakker om hvor mye penger hun har brukt (200.000 – to hundre tusen – kroner!), samtidig som både hun selv, nåværende og forhenværende arrangørerer nærmest konkurrerer om å presisere hvor lite det betyr å vinne denne konkurransen. Spons. Veldedighet. Presse. Det er med en gang tydelig at konferansier Staale Fossberg har bestemt seg for å ta mye plass denne kvelden. Han ønsker velkommen, sier noen ord om hvor utrolig vanskelig det var for dommerne å bli enige i fjor, og sier at vi, «før vi skal treffe de 15 jentene som akkurat nå står bak scenen og er sinnsykt nervøse», skal ta en prat med fjorårets vinner Bettina Hofsødegård. Da Miss Norwayalumnien entrer scenen vet NATT&DAG hva hun skal si. Konferansier Staale Fossberg har nemlig latt manuset ligge ubevoktet på bardisken før showstart, til allment skue: «[Bettina sier litt om hvor flinke jentene er med sponsorer, veldedighet og presse]», står det under teksten hvor Fossberg sier det om at «jentene» står bak scenen og tripper. Bettina fremfører sitt budskap og forlater scenen. Det er tid for første møte med «jentene». Det er ingen som har tatt seg bryet med å mikse sammen låtene som akkompagnerer Miss Norwaydeltakerne idet de, én etter én, iført et «casual» antrekk kommer gående ut på scenen, spaserer over catwalken, stopper ved to ulike teip-kryss på gulvet, sier navnet sitt

og hvor de er fra, før de snur seg og forsvinner ut bak scenen igjen. Den to-tre sekunder lange pausen mellom hver låt blir til en evighet når den inntreffer mens en av deltakerne er på vei over gulvet. Stillheten, som ikke er så vanskelig å oppnå når det bare er 180 mennesker i lokalet, avbrytes kun av lyden av Stine (19) fra Nittedals stiletthæler mot scenegulvet og en hostende bestemor. – Tusen takk, jenter! Er de ikke flotte? Konferansier Fossberg entrer scenen igjen og forteller at vi straks skal få se «jentene» i et herlig og behagelig treningsantrekk fra GoFit. Først skal vi imidlertid få et lite pauseinnslag. Vi får «The Indicators», som med Fossbergs ord er «en blanding av litt forskjellig, hiphop, rytmisk sportsgymnastikk». Fossberg opplyser at én av medlemmene i The Indicators, Carina fra Spydeberg, også var med i fjorårets finale. – Hun er et multitalent! Jeg så på det i stad og tenkte: ikke prøv dette hjemme!» Musikken skrus på, og ut på scenen kommer en fyr med t-skjorte og hatt. Han begynner å danse mens han mimer teksten til musikken, som er en mash-up av ulike hits. Han gjør break dance-trinn, Michael Jacksonaktige bevegelser og tar en salto, før ytterligere to jenter i hotpants entrer scenen og kaster seg inn i koreografien.


Reportasje Miss Norway

36 37 38 39 40

Profilerte misser Historien er det ingen som kan ta fra Miss Norwaykonseptet. Høydepunktene inkluderer ikke bare Mona Grudt, som ble tidenes første og eneste norske Miss Universe-vinner i 1990. Minst like viktig er Aylar Lies pornoskandale fra 2004, da Lie ble kastet ut av konkurransen etter å ha forsøkt å lyve på seg en falsk tvillingsøster for å skjule sannheten om sin bakgrunn i pornobransjen. Korrupsjonsjeger og senere fransk presidentkandidat Eva Joly var med i 1962, og kom på andreplass.

«– Jeg er ikke noe for oljeboring. Jeg er heller for at vi kan eksportere mer fisk, ta mer vare på landet. Olje ødelegger Norge, svarer Kaja fra Kongsvinger»

Det hoppes, stupes kråke og sparkes i lufta. Pauseinnslaget inneholder definitivt elementer av sportsgymnastikk og opptil flere andre dansestiler. Det er noe forstyrrende ungdommens kulturmønstring-aktig over opptrinnet, som styrker den allerede snikende følelsen av å være på et slags internt arrangement, der oppgavene har blitt delegert til de som har tid, mulighet, og som kan gjøre ting uten at det koster for mye penger. Etter fremvisning av gym-antrekket fra GoFit er det tid for en skikkelig missekonkurranse-klassiker. Konferansier Fossberg ber alle komme ut på scenen og stille seg opp på en rekke. Vi har kommet til det intellektuelle spørsmålet. Kaja fra Kongsvinger får kveldens største utfordring. – Synes du Norge skal pumpe opp mer olje og gass, og hvis ikke, hvorfor?, spør Fossberg, og lager et bekymret-fjes mot publikum. – Jeg synes egentlig ikke det. Jeg er ikke noe for oljeboring. Jeg er heller for at vi kan eksportere mer fisk, ta mer vare på landet. Olje ødelegger Norge, svarer Kaja fra Kongsvinger, til intens applaus fra sin del av publikum. Bikinivisning Når det omsider er klart for bikinivisning, er det på ingen måte etterlengtet. Det føles mer som en litt brysom øvelse vi liksom må gjennom, som om den trengs for å legitimere showet som en skjønnhetskonkurranse. Konferansier Fossberg, derimot, later til å ha fullstendig overtenning. Hittil har han vist seg som en blanding av en konfirmasjonsleder og en brisen onkel som er toastmaster i samme konfirmasjon. Det er dét dette minner mest om: En konfirmasjon. Bare at det er på Wallmanns. Og bare at i stedet for å måtte lese bibelvers og bli velsignet av presten, må missene – i aldre fra 18 til 28 – gå over scenen i bikini, høyhælte sko og store smil, akkompagnert av subtilt sjåvinistiske kommentarer fra konferansieren, og støttende applaus fra venner og familie. Det norske språk har dessverre ikke noe ord som betyr det motsatte av sømløst – men her synes i hvert fall ikke noe annet enn sømmene. Det er ingen deler av showet som føles motivert. Ikke engang selve kåringen later det til å være noen som egentlig bryr seg om. Og når tiden er inne for å kåre en vinner, oppstår det forvirring. Er det én vinner, eller flere vinnere? Først blir seks deltakere ropt opp. Dette er topp seks, det skjønner alle. Deretter kunngjøres «4th», «3rd» og «2nd runner up». SÅ, etter mye om og men blir konferansieren og øy-

enbrynkongen Fred Hamelten** enige om å i kor utrope Kaja fra Kongsvinger til «Miss Universe Norway 2017». – Hvordan er det her a, jenta mi? spør Fossberg, i ett av sine sleskeste øyeblikk for kvelden. Er det over nå, tenker vi? Men neida, det står fortsatt to jenter igjen foran på scenen. Celine fra Drammen blir utropt som «Miss World Norway 2017». Vilde fra Tønsberg får den tvilsomme æren av å være «first runner up». Venninnegjengen som heier på Vilde, og som har skreket navnet hennes nærmest uten stopp i fire timer, bli helt tause når denne beskjeden kommer. Hvilken plassering fikk egentlig Vilde? Er hun den største vinneren blant taperne, eller den største taperen blant vinnerne? Enda mer forvirrende er det når konferansier Fossberg skal rope ut navnet på vinneren blant de som fikk flest «aktivitetspoeng». Juliana Martinsen blir ropt opp som deltakeren med flest aktivitetspoeng som følge av flest medieoppslag, sponsorer og veldedig arbeid. Juliana får blomster, men ingen plassering, ser det ut til. Mens Miss Universe Norway og Miss World Norway tar plass foran på scenen, trekker de andre finalistene seg unna og blander seg med publikum. Vilde fra Tønsberg går nølende frem til de nyslåtte missene og stiller seg sammen med dem. Venninnene hennes begynner å juble og kjemper seg fram til scenekanten for å ta bilder. Blomster overrekkes. Det blinker fra en blitz. Noen rekker Celine fra Drammen et norsk flagg. Slik blir de stående, disse tre. Tro, håp og kjærlighet, i skjønnhetens og renhetens navn. To kvinner som skal representere Norges skjønnhet internasjonalt, og en tredje kvinne som på det beste kan håpe at en av de to andre blir syke. Neste dag oppdateres Miss Norway-bloggen: «Nå lurer kanskje mange på hvorfor jeg ikke fikk noe plassering siden jeg lå som nr. 2 på Topp 10-lista over deltagere med flest aktivitetspoeng og hadde hele 7 sponsorer, altså blant de 3 jentene med flest sponsoroppdrag», skriver Juliana fra Tønsberg. Hun fortsetter: «og det er et godt spørsmål. Jeg vet sannelig ikke selv[…]». Under innlegget hennes lyser en melding i rødt: «Påmelding til Miss Norway 2018 er full igang. De som blir tatt ut til førsteuttaket blir invitert til obligatorisk kurs til høsten. Vi gleder oss til å se din påmelding». ** Som forøvrig er den svært heldige eieren av domenenavnet øyenbryn.no, og som, blir vi fortalt i løpet av kvelden, fikk en twitter-shoutout fra Rihanna («Fred Hamelten, thanks for my thuglife tweezaz») etter at han ga henne en diamantbelagt gullpinsett til en verdi av 70 000 kroner.


Benytt deg av fordelene mens du studerer og bli KLAR for arbeidslivet. Les mer om hvordan vi gjør din studiehverdag enklere pü samfunnsviterne.no/student Meld deg inn: Kodeord KLAR til 2012


Anbefalinger Festival

Det har vært en lang og RÅ festivalsommer, men den er ikke over heeelt enda. Her er noen festivaler vi har tenkt oss på, og som vi anbefaler deg å tenke oss på også. Eller dra sjæl! Kanke gjøre alt for deg heller.

PSTEREO Marinen, Trondheim 17. – 19. august Det som er fint med Pstereo er at du ikke trenger å betale for å komme deg inn på festivalområdet for å oppleve festivalen, du kan bare sitte på andre siden av Nidelva. Det som er dumt med det er at lyden blir dårlig og at ingen av vennene dine er der… Pstereo har gått fra å bare være en Dum Dum Boys-låt til å bli en suksessrik festival (og en Emilie Nicolaslåt). Det beste med festivalen er det kompakte festivalområdet og selvfølgelig vakre TRONDHEIM <3. I år headliner Røyksopp og Slowdive, etterfulgt av diverse sværinger som Jaga Jazzist, Aiming For Enrike og Silvana Imam.

MELAFESTIVALEN Rådhusplassen, Oslo 18. - 20. august I disse politisk anspente tider føles det ekstra viktig å delta på verdensmusikkfestivaler. Til Rådhusplassen og Oslo inviteres prima musikere fra alle verdens hjørner, i håp om å knytte vennskap, spre medmenneskelighet og selge haremsbukser. Erna Solberg åpner hele showet, tett fulgt av tablavirtuosen Zakir Hussein. Andre store navn er Dur Dur Band Int’l, Zack Knight, Abu & Fareed Ayaz Qawwal og Torgeir Vassvik. Hvis du allerede er into folkemusikk er dette definitivt noe du må på, og hvis ikke er det på høy tid at du smeller på noe Huun-Huur-Tu og Ravi Shankar på stereo’n.


RockefelleR

RockefelleR

løRdag 16. septembeR

bill. kR. 400,- + bill.avg. 18 åR leg.

bill. kR. 270,- + bill.avg. 18 åR leg.

Foto: Stian Andersen

toRsdag 14. septembeR

RockefelleR

fRedag 6. oktobeR bill. kR. 225,- + bill.avg. 18 åR leg.

sentRum scene f R e d a g 20. o k t o b e R

(galleRi – fRi aldeR / hovedsal – 18 åR) bill. kR. 320,- + bill.avg.

STORE P

SOMMERØYA SALT, Oslo 18. – 19. august Norges beste elektronikafestival er plassert ved Vippetangen og benytter seg av SALTs industrikonstruksjoner som scener: gamle fisketanker, fiskestativ og naust. Årets program er fullt av lokale og internasjonale artister, både nykommere og store veteraner innenfor house- og techno-spekteret, som Stephan Bodzin, KiNK, STHLM Murder Girls og Anja Schneider. Dersom du etter Øyanatt på Jaeger har fått dilla på «mørk rytme-musikk» er dette definitivt noe du skal sjekke ut.

RockefelleR

t o R s d a g 1 6 . n ov e m b e R

bill. kR. 300,- + bill.avg. 18 åR leg..

bill. kR. 300,- + bill.avg. 18 åR leg..

John dee

Foto: Lars Gartaa

RockefelleR

f R e d a g 2 7. o k t o b e R

John dee

onsdag 20. septembeR

m a n d a g 16. o k t o b e R

bill. kR. 290,- + bill.avg. 18 åR leg

bill. kR. 225,- + bill.avg. 18 åR leg

John dee

John dee

toRsdag 6. oktobeR

l ø R d a g 28. o k t o b e R

bill. kR. 200,- + bill.avg. 18 åR leg.

bill. kR. 225,- + bill.avg. 18 åR leg

Forsalg: www.rockefeller.no > Tlf. 815 33 133 > NB! + bill.avg.


Anbefalinger Festival

JAZZ, SOUL AND WORLD LEGENDS

William Bell TOR 24. AUG

EMEL MATHLOUTHI TOR 19. OKT

LØR 16. SEP

FRE 8. SEP

CORY HENRY MAN 30. OKT

POLSK PUNK/ROCK

MULATU ASTATKE 9. NOV

MIKE DAVE STERN WECKL 11. NOV

BAND

José James 18. NOV

VOGTS GATE 64, SORIA MORIA, TORSHOV

WWW.COSMOPOLITE.NO

UKA Dødens dal, Trondheim 5. – 29. oktober Frivillig-organiseringen rundt UKA fører blant annet til irriterende Facebook-promo fra den beskjedne i parallellklassen på ungdomsskolen som plutselig har begynt med engangskamera og fylla, men først og fremst noen rimelig kred bookinger. På plakaten er Lorde, som kommer til Norge for første gang, og Future. Forestill dere Future på Værnes Lufthavn… Håper han ser HELL-skiltet. Med en hundre år lang historie som studentuke er det også fokus på mye annet enn konserter, som for eksempel revy og å drikke masse øl på Samfundet. Protip: Finn noen som kan stemple deg inn på hyblan.


revolver

11/8 Øyanatt: blanck mass 23.00 20 ÅR 200/225 KR 12/8 øyanatt: Koso zora jones 23.00 20 ÅR 80/120 KR 18/8 KLUBB: chopworld 23.00 20 ÅR 50 KR 19/8 klubb: skranglejazz 23.00 20 ÅR 50 KR 25/8 despereaux 21.00 20 ÅR 70mm-festivalen Cinemateket, Oslo 25. august – 3. september Film er best på film! Bredbildeformatet blir sjeldnere og sjeldnere for hvert år, og vi her i Norge er såpass privilegerte at vi har et av verdens beste 70 mm-program å forsyne oss av. I år vises klassikere som 2001: A Space Odyssey, Lawrence of Arabia og Cleopatra i nyrestaurerte versjoner, ved siden av obskure perler fra østblokken. Folk kommer fra hele verden for å se akkurat disse filmene bli vist akkurat her, og vi synes du bør klare å pelle deg ned til Dronningens gate med 13-trikken du også. Billettene går fort unna, vær rask!

klubb: ball em up 23.00 20 ÅR 80 KR 26/8 klubb: spilt melk 23.00 20 ÅR 50 kr 27/8 fruit bats + vetiver (solo) 20.00 20 ÅR 200 KR

kommende konserter:

RAKETTNATT Torget, Tromsø 25. – 26. august Den Der Byen I Nord må jo ha noe å tilby på festivalfronten de også. Og i år kommer Norges kanskje mest legendariske joiker, Mari Boine, for å kaste glans. Med en lang karriere og flere Spellemannpriser under kofta er hun anerkjent som en sentral bidragsyter for eksport av samisk musikk. Og samisk musikk er FETT ass, gjerne hånd i hånd med litt jazzfusion. I tillegg disker de opp med artister som M.I.A., Sondre Justad, Gabrielle og Sigrid. Leter du etter en unnskyldning for å besøke en av Norges peneste byer er dette god grunn nok.

drikk på revolver hver dag fra 18-03 ( fre + lør 16-03) sjekk programmet på revolver goon bar !!!


46 – 47

Kunst Intervju

Foodora for kunst TEKST EMIL FINNERUD

Tiden da du måtte kjøpe kunst på gallerier er forbi. Si hei til apper og nettbutikker drevet frem av unge mennesker med lidenskap for ung kunst. Vi har møtt to av dem.

ALEXANDRA ELDBY, NORDIC ART ISSUE Hvem og hva er dere? – Nordic Art Issue tilbyr original kunst, trykk og fotokunst fra up-and-coming norske kunstnere. Flere av de vi selger for er tidlig i karrieren, derfor finner du original kunst og autentiske limited editions i høy kvalitet til en rimelig penge når du handler hos oss. Hvordan vil du beskrive rommet mellom high end kunst til uoppnåelige priser og billig plakatkunst? – Det finnes mye mellom plakatkunst og høyt priset kunst. Utfordringen er at det er vanskelig å orientere seg blant nye og mindre etablerte kunstnere. Så om man ikke er kunstviter kan det være utfordrende å skjønne hvor man skal begynne letingen, hva ting koster og hva som er gode kjøp. Det er dette vi jobber med å løse, slik at vi får frem mellomsjiktet som fortjener mer oppmerksomhet. Har du en idé om hvem kjøperne deres er? – Det er mange forskjellige mennesker som handler hos oss, men hvis jeg skal generalisere litt så er det nok en liten overvekt av unge mennesker fra hovedstaden som jobber i kreative bransjer, har en grei inntekt og som er komfortable med netthandel. Hvor godt kommer kunstneren ut i dealen deres? – Målet er å gjøre det enklere for unge kunstnere å selge mer kunst. Jeg tror vi tilbyr dem en god tjeneste ved at vi tilrettelegger for å nå et bredere publikum. Vi har en no cure no pay-løsning der vi tar en liten provisjon når vi selger et verk for kunstneren, og har ingen faste gebyrer eller kostnader. Siden vi er nettbasert kan vi ta en lavere sats enn tradisjonelle gallerier. Med det gir vi kunstnerne en bedre deal. Nå som vi er relativt nye i gamet er vi fleksible og åpne for tilbakemeldingene fra de vi jobber med. Nordic Art Issue prøver hele tiden å gjøre det vi kan for å tilby et samarbeid som er verdt mer enn det koster. Hva mister man i møtet med det digitale i kunstsammenheng? – Jeg synes det er mye greiere å snakke om hva man vinner: Man kan lete og orientere seg på egne premisser, uavhengig av tid og sted. Når det er sagt er det klart at kunst er visuelt. Det å se ting fysisk kan gi en annerledes og i blant bedre opplevelse. Om man ser på kunst i et galleri bruker man jo sansene på en litt annen måte enn gjennom en skjerm. Man forholder seg til arkitektur, rom, inntrykk og opplevelsen. Utfordringen når man jobber med kunst digitalt er å fokusere på det visuelle og å forsøke å overkomme noen av de åpenbare begrensningene.


JO MORTEN WEIDER, ARTLAND Hvem og hva er dere? – Artland er en app for kunstentusiaster og kunstsamlere på alle nivåer. På appen kan de dele bilder av egne verk, se på andres samlinger og lese saker om samlere, utstillinger og kunstnere. Appen kan minne om Instagram, men består utelukkende av bilder av og saker om kunst. Hos oss får du tilgang til anmeldelser og kunstkritikk, i tillegg til skråblikk på ulike tendenser og kunstfenomener. Du har også muligheten til å selge verk fra samlingen din eller kjøpe kunst fra noen av de beste galleriene i verden. Kanskje viktigst av alt er det interaktive og sosiale aspektet: Du kan komme i kontakt med likesinnede og nybegynnere, så vel som connoisseurer. Hva gjør dere unike? Hva skiller dere fra andre kolleger i samme marked? – Artland er så vidt meg bekjent den eneste kunstappen i verden som tilbyr kjøp og salg av kunst, nyheter og en bred plattform for sosial interaksjon på et og samme sted. Hvilke planer og visjoner har dere for geskjeften? – Planen er å gjøre Artland til et globalt fellesskap for alle som er glad i kunst enten du samler på kunst eller bare er nysgjerrig på hva som skjer på den internasjonale kunstscenen. I løpet av høsten 2017 lanseres appen over hele verden, med nye ansettelser i blant annet London, Los Angeles, New York, Beijing, Amsterdam, Brussel og Berlin.

Har dere en idé om hvem kjøperne deres er? – Jeg vet at mange av kjøperne er storbybeboere fra den såkalte millenniumsgenerasjonen. Både Bolia-estetikerne som ønsker noe vakkert på veggen og de som går med Stone Island-gensere og digger mer trashy ting. Usikker på hvor stor avstand det egentlig er mellom disse ytterpunktene, men jeg tror på sett og vis denne gruppen utgjør brorparten av dem som kjøper kunst hos oss. Når det er sagt ønsker vi alle mennesker velkomne til å kjøpe og se på kunst i Artland, uavhengig av møbelog klespreferanser. Hvordan vil du beskrive rommet mellom high end kunst til uoppnåelige priser og billig plakatkunst? – Sett fra mitt ståsted, med en viss forståelse for kunst og tilhørende koder, virker det rommet nærmest å ha implodert. I den kulturelle middelklassen som behersker ironien like godt som det alvorstunge, møter jeg ofte folk som liksom er sin egen lille Duchamp. Bestemors veggporselen kan være superhot så lenge det henger på riktig hybelvegg. Det rommet du spør om ser nok litt annerledes ut om du ikke er like bevandret i kunstens verden. Avstandene mellom high end og IKEA kan da synes større. Men jeg opplever samtidig at skillene, både når det gjelder pris og smak, blir mindre rigide. Det gjør noe med tilgjengeligheten til kunst, på godt og vondt. Digitaliseringen av kunstformidlingen, sosiale medier, og stadig flere aktører som selger god kunst til mindre enn en kveld på byen, bidrar til dette.

UTEN STUDIEPLASS? Ålesund kunstfagskole har noen få ledige plasser LØPENDE OPPTAK! Du lærer å: Vil du bli designer, kunstner, arkitekt, scenograf, illustratør, ......?

Facebook: Ålesund Kunstfagskole

Instagram: KUNSTSKOLEN

- tegne - analysere og utvikle ideer - uttrykke deg visuelt - bruke materialer, teknikker og utstyr - finne ditt språk

2+2

2 år hos oss + 2 år hos DJCAD i Skottland gir bachelor i kunst eller design

alesundkunstfagskole.no


48 49 50

Musikk Kommentar

Verden eller ingenting TEKST YNGVE SIKKO

Kom igjen, hør på fransk hiphop. Du skjønner ikke hva rapperne sier lenger uansett.

«Fransk rap er en…TING.»


I kjølvannet av PNL har verden begynt å få øynene opp også for andre franske rappere. Her er noen av våre favoritter: Medine Ikke alle franske rappere er like nihilistiske som autotune-brødrene i PNL. Medine er en veteran i det franske gamet, og rapper om fattige, innvandrere, muslimer og andre nederst på samfunnets rangstige. Tidligere i år slapp han albumet «Prose élite», med et cover der ansiktet hans smelter inn i ansiktet til 1800-tallsforfatteren Victor Hugo (!). Subversivt så det holder. Medine er kanskje en backpacker-rapper, men det musikalske uttrykket til Medine er langt fra det avbalanserte og jazzbaserte lydbildet inspirert av A Tribe Called Quest. Istedet lager han rap som høres ut som hard gaterap. Bli’kke feil det vøtt. $-Crew $-Crew fra Paris har laget det som kanskje er verdens fineste låt akkurat nå, «J’aurais pas dû». Det er også verdt å sjekke ut $-Crew-medlem Nekfeu sine sologreier. MHD Noe av den feteste hiphopen som lages for tiden har forlatt trapsoundet til fordel for et mer afrobeat-aktig lydbilde, som i French Montana og Swae Lees monsterhit «Unforgetable». Det er ikke helt usannsynlig at de har latt seg inspirere av franske rappere. MHD blir beskrevet som selve pioneren bak Afro-Trap. Framgangsmåten er enkel: Spille inn vokal over en vanlig trap-beat, så bytte ut med en afrobeat-instrumental. Resultatet? Rått. I juli slapp MHD Del 9 i sitt AFRO TRAP-prosjekt, men vår favoritt hittil er «Pt. 7 (La Puissance)». Lekkert, mann! Dosseh At fransk rap står godt på egne ben er det ingen tvil om, men det blir sjeldent feil å ha med et gjestevers fra Young Thug! Det er Dossehs «Milliers d’euros» bevis nok på. Sjekk ut! Apropos Young Thug, selvsagt finnes det en rapper som er Frankrikes svar på Young Thug. Han heter JUL. Det blir fort det beste fra to verdener, det :-) Sianna Sianna er HOT og spytter FIRE. 22-åringen var tidligere medlem av rapgruppa CRACK HOUSE – passe hardcore. Tidligere i år slapp hun den relativt rå EP-en «Diamond Noir». Sjekk det ut! Vi har laget en spilleliste med den råeste franske hiphopen. Sjekk den ut på ND.no!

ÉN FREMADSTORMENDE musikalsk trend glimrer med sitt fravær på årets norske festivalscener: Fransk rap. Dette til tross for at det de siste par årene har blitt stadig vanskeligere å overse fransk hiphop, selv her på det forblåste pottitt-bjerget de voksne kaller «Norge». Med autotune, skarre-r og en salig blanding mellom apati og desperasjon har franske rappere lagt verden for sine føtter. Hva har gjort dette mulig? Det kan ikke bare være fordi hjemmemarkedet for fransk musikk er enormt. Joda, 272 millioner mennesker har fransk enten som første- eller andrespråk. I tillegg kommer alle som har lært å bestille mat og drikke på restaurant i norske klasserom. Men det er enda flere som snakker spansk, russisk eller mandarin, og rap på disse språkene har heller ikke slått an globalt helt enda. Markedet for franskspråklig rap regnes som verdens nest største, noe som i seg selv skulle tilsi uendelig antall talenter og kreativ overflod. Likevel har ikke fransk rap egentlig vært grenseoverskridende før nå, verken billedlig eller bokstavelig talt. Dette har imidlertid endret seg. For som den danske rapperen Lil Hawaii fra Pizzagang sier i et nylig intervju med Youtubekanalen YLTV: «Fransk rap er en…TING.». Men hva er det som har gjort at fransk rap har blitt «en ting»? Mer enn noen andre er det én gruppe som har skapt flodbølgen fransk hiphop surfer på om dagen. Nærmere sagt to brødre som gjemmer seg bak tre bokstaver: PNL PNL består av N.O.S. og Ademo fra Paris-forstaden Corbeil-Essonnes. De lager seig, melodiøs, ekko- og reverb-basert tåkete trap-rap. Skjønt, rap?

«Jeg er ingen rapper, uten vocoder er jeg ingenting», innrømmer eldstebror Ademo på låta «Mowgli». Det er liten tvil om at skillet mellom sang og rap har blitt visket ut siden T-Pain erklærte at han var en «Rapper Ternt Sanga» midt på 2000-tallet. Men om ikke PNL driver med rap som vokalteknikk, driver de fortsatt uten tvil med hiphop. Som et speilbilde av de britiske GrimeMCene som har vist at rap ikke nødvendigvis trenger å være hiphop, viser PNL at hiphop ikke nødvendigvis trenger å være rap. Duoen har gitt ut tre album siden 2015, der spesielt de to siste, «Le monde chico» og «Dans la légende» har blitt store suksesser. Duoen gir nesten aldri intervjuer, noe som bidrar til den aurauen av mystikk store stjerner helst skal omgis av. Musikkvideoene deres er også superstjerner verdige; ekstravagante, visuelt slående, skutt så forskjellige steder som i de franske forstedene, Namibia, Napoli og Island. Og ikke minst er de lange. Til den siste plata, «Dans la légende», har de laget et epos som strekker seg over fire videoer. Den siste videoen, satt til låta «Jusqu’au dernier Gramme» - Helt til det siste grammet, er 29 minutter og 46 sekunder lang, og avslutter en historie om hvordan dop og kriminalitet fører med seg, vel... stort sett negative ting. Gjennom både musikken sin og videoene kommuniserer ghetto-ungdom desperasjon i et Frankrike som sliter med integreringen. Desperasjonen i et Frankrike der Marine Le Pen fikk 33,9 % av stemmene i første runde av presidentvalget i vår. PNLs musikk er et resultat av en samfunnsutvikling som har ført til at minoritetsungdoms utsikt til fast, greit betalt arbeid som i tillegg er lovlig ser mindre ut enn på lenge. Men brødrenes autotune-brøl kan høres langt utenfor Frankrikes

grenser. PNL kommuniserer apatien som oppstår i møte med et system og et samfunn det tilsynelatende ikke går an å endre. Og de gjør det på en måte en hel generasjon europeisk ungdom uten fremtidstro kan kjenne seg igjen i – i en tid der høyrepopulisme, arbeidsløshet, EU-kriser, klimaendringer, krig i Syria, flyktninger, Trump, Erdogan, Listhaug og Putin preger virkelighetslivet. Bekymringene til dagens undom ligner i hele Europa, selv om de ikke er like alvorlige i Norge som i Paris’ og Marseilles forsteder. Dealing, delingsøkonomi, dritt. Koblingen mellom norsk arbeidsliv og PNLs musikk er faktisk ikke så søkt som den umiddelbart høres ut. Under demonstrasjonene mot arbeidslivsreformene i Frankrike i 2015 ble tittelen på en av PNLs låter et mye brukt slagord blant de unge demonstrantene: Le monde ou rien. Verden eller ingenting. Men gutta i PNL engasjerer seg ikke politisk. PNLs løsning på problemene er tidstypisk: Ikke politisk aktivisme, men introvert selvmedlidenhet som glir over i rus- og teknologiindusert apati. PNLs suksess har banet vei for flere franskspråklige artister. Selv om PNLs sound er så genialt særegent at ikke engang barndomskompisene i DTF klarer å emulere det perfekt. Men noe har franske rappere til felles: Lydbildet er distinkt europeisk. Mindre opptatt av mumling og kanskje enda mer opptatt av melodiøsitet og leking med autotune-effekter enn sine amerikanske kolleger har europeiske rappere de siste årene skilt seg fra de amerikanske. Riktignok er det i 2017 fortsatt umulig å lage rap uten å la seg påvirke av det som skjer i USA – det er liten tvil om at også PNL trekker veksler på den amerikanske mainstreamen, spesielt rappere som Future, Lil Durk, Travi$ $cott og Playboi Carti.


Musikk Kommentar

48 49 50

Skjermdumper fra PNLs 30 minutter lange musikkvideo-epos «Jusqu’au dernier gramme» (Til det siste grammet), som ble sluppet i juli.

Likevel høres de ikke ut som noe som kunne ha vært amerikansk. De ligner mer på danske Sivas og norske Larsiveli og Makko Makeba enn Lil Yachty og Young Thug.

«Han nørden i klassen din på videregående som fikk 6 i fransk og tilbrakte somrene på språkreise i Montpellier? Han forstår ingenting. Gjør det noe? Nei.»

Den frigjørende mumlerappen At fransk rap har økt såpass i popularitet kan nok tilskrives den generelle utviklingen i hiphopen. Du må enten ha bodd under en gigantisk stein eller viet all din våkne tid til kommentarfeltdebatter om islam de siste årene for ikke å ha lagt merke til at det har skjedd noe med hiphop de siste årene. Selve lyrikken er ikke like viktig som tidligere, og man leker mer med formen. Sjangeren har ikke degenerert, slik surmaga golden era-fans i alle aldre mener, men utviklet seg. Sånn ca. i fjor nådde utviklingen sitt naturlige nullpunkt med mumlerap-trenden, med artister som Desiigner, Lil Yachty og norske Snow Boyz i spissen. Hva mumlerapperne faktisk rapper om er som regel uklart. I YouTube-kommentarfeltene er jeg tilsynelatende ikke den eneste som synes engelsk har begynt å nærme seg en slags gresk dialekt. I det siste har pendelen svingt tilbake mot tydeligere diksjon, men mumlerappen har nok likevel endret måten mange hører på og forholder seg til hiphop. Når man uansett ikke skjønner hva de amerikanske rapperne sier kan man like gjerne høre på de franske. I PNL sin musikk er det sounden og de følelsene musikken vekker i lytteren som står sentralt, ikke tekstenes innhold. Låtene er så sterkt krydret med både franske og arabiske slanguttrykk at den jevne franskmann uansett ikke skjønner alt. Og han nørden i klassen din på videregående som fikk 6 i fransk og tilbrakte somrene på språkreise i Montpellier? Han forstår ingenting. Gjør det noe? Nei. Globalisering og USAs svekkede stilling som supermakt (hot take) I tillegg er det fristende å forklare den nye bølgen fransk rap med alle samfunnsfagslærere sitt favorittbegrep: Globalisering. Gjennom internett, frihandel, turisme, flyktningestrømmer og gud vet hva, er verden mer sammenvevd enn noen gang tidligere. Globaliseringen fører oss nærmere hverandre. Man kan tenke seg at denne økte kulturelle forståelsen kan gjøre populærmusikken til en “greie som fra hele kloden”, i stedet for en slags amerikansk eksportvare.

Kanskje er det likevel snarere mangelen på forståelse som nå gjør rapmusikken virkelig global. I stedet for at man rapper på engelsk, rapper man på sitt eget språk. Fra Paris til Horten til Seoul. Slik får musikken et særegent og umiddelbart uttrykk, som er så inderlig at det overskrider språkets begrensninger. Selv om man ikke skjønner et kvekk forstår man likevel låtene. Det er en sårhet gjemt langt bak autotune-effektene et sted som alle kan kjenne seg igjen i. Kanskje har den endrede internasjonale politiske situasjonen fått utslag også i hiphopen, slik den har fått det i den kollektive bevistheten: På samme måte som USA ikke lenger er den frie verdens ledestjerne under Donald Trump, er Nord-Amerikas tid som eneste premissleverandør for hiphopen forbi. Og kanskje er det nettopp Frankrike som representerer den nyvunne europeiske selvtilliten, med President Macrons harde håndtrykk og PNLs drømmende skrarring som antitesen til det amerikanske? I våre dager gjør både franskspråklige, britiske og sørkoreanske rappere internasjonal suksess. Kanskje kan også norske artister bli store i utlandet selv om de synger på norsk – spesielt artister som lager musikk som appellerer til ryggraden, blodet og hjertet fremfor hodet. Men det hjelper nok å snakke verdens vakreste språk, fransk.


Les mer pĂĽ nd.no


52 – 53

Skjermdump: Fredagspilsen med Tommy Steine (YouTube)

TV Kommentar

Norske nettserier TEKST JOHANNES FJELD

Hvis serien er den nye romanen, er nettserien den nye…øh…nett… romanen? Vi har sett på gratis norske nettserier så du slipper.

Sondre og Papz (Youtube) Viral far-sønn-bonding spekket med erkepappahumor. Dadbot3000 og avkommet hans leverer skråblikk fra bilen sin og filmer seg selv mens de bare straight up utgjør den mannlige halvdelen av den norske kjernefamilien. Se f.eks. den vanvittige videoen «PAPZ pranker SONDRE» hvor far pranker sønn, som tygger nervøst på et Capri Sonne-sugerør, ved å si at dagens video skal handle om sex. Men så skal den jo ikke det, haha! Sondre, blunk to ganger hvis du holdes som fange. Se også: «GUD pranker ABRAHAM» i serien Det gamle testamentet. Søndagsfrokost (Youtube) Anders Nilsen og Galvan Mehidi spiser frokost med en ny kjendis hver søndag (big deal btw, det gjør vi i redaksjonen også) og inviterer til bords med snappy klipping og jovvial pludring under den presise taglinen «en chill frokost med to uchille dudes». I første episode er Odd Norstoga gjest og det avsløres at frokosten hans består av egg, bacon og [record scratch] cappuccino??? Men Odd, er ikke du fra DISTRIKTSNORGE? «Det er ikke mye bondekar å drikke cappuccino. Hvor er Espresso House i Vinje liksom? En kopp termoskaffe, takk!» Haha, er du den eneste i Indre Gok som stemmer Miljøpartiet de Grønne også eller, Odd? Se også episoden med Odd Magnus Williamson der YouTube-thumbailen er «HUN SLEIKET PÅ SÆDEN MIN» og hvor Anders og Odda har på seg matchende gensere som de gærningene de er. Ærlige Norge (Viafree) Premisset er som følger: Deltakerne kobles opp til en løgndetektor og får spørsmål fra en eller flere andre deltagere samt et panel av «eksperter». Ekspertene lover allerede i introen å gå «dypt inn i hjerteroten på deltagerne for å finne ut hva de egentlig mener om seg selv og hverandre» og «finne mørke, mørke hemmeligheter». I en annen episode avsløres det at de «trives når andre har det jævlig» og at de er her for å «stille SVÆRT intel-

ligente spørsmål». Nice! I praksis innebærer dette i all hovedsak nøtt-eller-sannhet-spørsmål og forsøk på å blamere/kleine ut deltageren som sitter i stolen. Høydepunkt: Sesong 1, episode 5, når en av ekspertene spør Dennis fra PrebzOgDennis «syns du det er rettferdig at du tjener 150.000 i mnd. mens jeg ikke tjener en dritt på å skvise ut sjela?» Dennis svarer «ja» og løgndetektoren indikerer «SANT». Ekte Menn (Viafree) Lettere sosialpornografisk nettserie som… unnskyld, livsstilseksperiment som stiller spørsmålet «kan fem tikkende helsebomber, ved hjelp av trening og veiledning, på knapt et halvt år klare å gjennomføre et komplett XTERRA Offroad Triathlon?» * Ja, kan de? Your guess is as good as mine! Vi følger altså fem overvektige, kjederøykende slasker i deres reise mot å be the best they can be: Motvillige forsøk på å erstatte kebab og sofasitting med salat og spinning og melkesyrefylte treningsøkter. Hilarity ensues. *kappløp bestående av sykling, løping og svømming, og ikke en ekstraterrestrisk entitet i Scientologien som vi først trodde. Fredagspilsen med Tommy Steine (Youtube) Nøyaktig what it says on the label. Tommy Steine «tar et skråblikk på ukas nyheter», noe som for det meste innebærer ca. 4 min av gangen med Tommy Steine som er Tommy Steine foran en greenscreen som viser nyhetsoppslag Nytt på Nytt-stil. Mye av tiden går med på å være påtatt oppgitt over kjendiser, men han tar seg også tid til en hardtslående Donald Trump-spesial, hvor han foreslår å erstatte eksisterende anti-Trump-slagord med «Cut your hair», «Stop use selvbruningskremen betakaroten you look orange» og «let us grab him by the dick». Trevor Noah, watch out. Foppal (VGTV) FOTBAAAAAAAAAALL


“HVIS TWIN PEAKS HADDE EN MILJØPOLITISK AGENDA, VILLE SERIEN SETT LITT UT SOM JAKTSESONG” – MARIA FOSHEIM LUND, OSLO PIX

PÅ KINO 18. AUGUST W W W. A N O T H E R W O R L D E N T. C O M

Mot, kjærlighet og frigjørelse Makeupmalin (Youtube) Malin (kjent fra Jeg mot meg og Team Angst) vlogger om jag etter likes i sosiale medier, pærra, psykisk helse, forskjellen på Pepsi og Cola og (noen ganger) sminke. Make-up-tutorials, personlige anekdoter, livsvisdom og kjendisintervjuer i skjønn forening. Malin er «ei enkel jente fra Holmestrand. Som er sånn vanlig deprimert som alle er om dagen. Elsker godteri. Hater fysisk aktivitet». #Relatable

Svart humor (NRK) Fullfør ordtaket: Saken er a) biff, b) lam shawarma,c) under behandling eller d) henlagt. Og hva er Norges høyeste fjell? Jonas Fjeld, Galdhøpiggen, Høyfjellet eller Veldig høyt fjell bror? NRKs Josef Hadaoui forvirrer førstegenerasjons innvandrere med særnorske idiomer de (forståelig nok) ikke skjønner og intervjuer byoriginaler på Grønland. Eller «tar for seg fordommer og forskjeller i samfunnet og gir deg fargerike øyeblikk med en stor dose humor og varme» som seriebeskrivelsen lyder på NRK TVs nettsider. Et over middels LOL bidrag til den klassiske «innvandrere loller over at de er innvandrere»-sjangeren. PrebzOgDennis (Youtube) Dennis Vareide og Preben Fjell er Norges første YouTubemillionærer og har den største norske YouTube-kanalen i Let’s Play-sjangeren, hvor du kan se folk spille dataspill mens de prosjektilspyr internetthumor i voiceover. Når de ikke gamer eller prater om gaming utfordrer de hverandre f.eks. til å drikke drikke smoothie laget av Red Bull og sardiner og andre ting som ikke passer sammen (spoiler: det smaker vondt), og i motsetning til sitt svenske motstykke PewDiePie har de aldri blitt anklaget for å være nazister, så de har dét gående for seg også. De tjener visstnok opptil 150.000 i mnd. og bor på hemmelig adresse for å unngå å få fansen på døra i tide og utide. Se opp for den helaftens spillefilmen Prebz og Dennis: The Movie, ute nå.

FIPRESCI

KRITIKERJURYENS PRIS FOR BESTE FILM

EN FILM AV DOME KARUKOSKI HELSINKI-FILMI I SAMPRODUKSJON MED ANAGRAM VÄST FRIDTHJOF FILM NEUTRINOS PRODUCTIONS OGFILM VÄST PRESENTERER EN FILM AV DOME KARUKOSKI ”TOM OF FINLAND” PEKKA STRANG LAURI TILKANEN JESSICA GRABOWSKY TAISTO OKSANEN SEUMAS SARGENT JAKOB OFTEBRO NIKLAS HOGNER FOTO LASSE FRANK DFF KLIPP HARRI YLÖNEN LYDDESIGN NIKLAS SKARP OG CHRISTIAN HOLM MUSIKK HILDUR GUÐNADÓTTIR OG LASSE ENERSEN SCENOGRAFI CHRISTIAN OLANDER KOSTYMEDESIGN ANNA VILPPUNEN SMINKE JOHANNA ELIASON OG LARS CARLSSON SAMPRODUSENTER MALIN SÖDERLUND GUNNAR CARLSSON MIRIAM NØRGAARD CAROLINE EYBYE INGVAR ÞÓRÐARSON SOPHIE MAHLO SIMON PERRY PRODUSENTER ALEKSI BARDY MIIA HAAVISTO & ANNIKA SUCKSDORFF MANUS ALEKSI BARDY REGI DOME KARUKOSKI

TOM OF FINLAND ® is a registered trademark of Tom of Finland Foundation, Inc., Los Angeles, California. TOM OF FINLAND images are copyrighted and used with permission from Tom of Finland Foundation.

PÅ KINO 6. OKTOBER


54 – 55

TV Kommentar

Norske reboots TEKST ANDERS LØLAND ILLUSTRASJON REBEKKA SALZMANN

Twin Peaks, Full House, Gilmore Girls, Arrested Development… Det kommer stadig nye gjenopplivninger av gamle serier. Men hvordan hadde norske serier sett ut om de fikk nye sesonger? Hmmm…

SESAM STASJON

FREDRIKSSONS FABRIKK

Etter snaue 30 år på én arbeidsplass med et svært intellektuelt begrenset klientell, klarer ikke lenger stasjonsmester Tiedemann å kamuflere den eskalerende depresjonen sin. «Jeg klarer ikke å gå rundt å late som lenger…», betror han seg, tydelig beruset, til Leonora. «Dessuten er det noe fuckings galt med Max Mekker!», fortsetter han, mens han kyler ned en Vodka Battery, uvitende om at Max selv står gråtende utenfor døren til kontoret hans og overhører alt sammen. Max, som 28 år tidligere ble utplassert av NAV på et to-måneders vikariat, men som likevel fortsatt «jobber» på stasjonen, er dog ikke den eneste grunnen til at Tiedemann er helt i kjelleren. Det er nemlig 12 grunner til! Tiedemann har allerede forfattet selvmordsbrevet sitt (i Comic Sans, ettersom han er hinsides teknisk inkompetent og ikke klarer å bytte font-innstillinger i Word). Spørsmålet nå er om tallnørden Bjarne Betjent klarer å legge fra seg 9/11-konspirasjonsteoriene sine tidsnok til å hindre Tiedemann i å fullføre handlingen.

Barnearbeid, miljøkriminalitet og en fabrikkeier som ikke skyr noen midler på sin vei mot å bli hele Skandinavias klesfabrikkimperialist. Ja, dette er bare noen av elementene i Fredrikssons fabrikk 2017. Et annet element er homoerotikk. Fabrikkjentene er nemlig svært glade i hverandre, og selv om serien rent kvalitetsmessig er pur drit, blir den hyllet av et samlet kronikk-Norge. «Endelig en TV-serie med lesbiske arbeiderklassedamer i pensjonsalder, i flertall», sier en lesbisk arbeiderklassedame på 72 år.

JUL I SKOMAKERGATA Det er nye tider og markedskreftene rår. For å unngå konkurs må derfor skomaker Andersen tenke nytt og kreativt. Det klarer han ikke, ettersom han er helt sinnssykt gammel, og strengt tatt aldri egentlig har hatt noe særlig kreativt talent. Den utgamle Andersen henter derfor inn en gruppe unge PR-rådgivere til å hjelpe han ut av klemma. Selv om dette blir et morsomt og rørende møte mellom to generasjoner, blir det også et møte som er vondt å svelge for Andersens følgesvenn gjennom alle år, Tøflus. Tøflus føler seg ekskludert og forsøker derfor å drepe de unge PR-rådgiverne, men mislykkes totalt fordi han tross alt bare er en snakkende tøffel som kun beveger seg innenfor et svært begrenset område.

MOT I BRØSTET Hvordan får Nils råd til alt det jævla potetgullet egentlig? Og hvorfor ser Henry så merkelig ut? Vel, det første får vi ikke greie på i denne versjonen heller. Det andre er simpelthen fordi Henry er et billig hologram av Arve Oppsal. Karl er om mulig enda sintere denne gangen, og det med god grunn. Stemninga i leiligheten er nemlig dypt preget av at Nils og Trine spiller Call of Duty og røyker weed i kjellerstua. «Slappa du’a, Karl!», sier den middelaldrende Nils og tar et stort drag av bongen han har laget av en gammel Corn Flakes-pakke.

BRØDRENE DAL Brødrene Dal legger igjen ut på en ny ekspedisjon, og denne gangen er det personlig motivert. Det viser seg nemlig at Professor Drøvels VIRKELIGE hemmelighet er hans illegale surrogativirksomhet fra en kjellerleilighet på Bøler i Oslo. Kan det være at yngstebroren, Brummund Dal, selv ble båret frem av en Gambisk surrogatmor, like etter krigen? Ja, det kan det (noe som også forklarer hvorfor salige John Carew er hentet inn som erstatter for den avdøde Trond Kirkvaag). «Brødrene Dal? Jeg tenker heller vi


SE MER FILM: Tilgjengelig på nett nå!

«Barnearbeid, miljøkriminalitet og en fabrikkeier som ikke skyr noen midler på sin vei mot å bli hele Skandinavias klesfabrikk-imperialist. Ja, dette er bare noen av elementene i Fredrikssons fabrikk 2017»

FLUKTEN

HOGGEREN

sier… HALVbrødrene Dal, jeg! Mohahaha!», sier Professor Drøvel i en av seriens nøkkelscener. Røyksopp står for soundtracket, og hele greia minner litt om Stranger Things, bare med voksne skuespillere, Tom Mathiesen som tullete voiceover og referanser til gamle ordspill istedenfor gammel populærkultur.

GERILJA

BORETTSLAGET Året er 2083 og pga ekstreme klimaforandringer og radioaktivt nedfall, er det gamle borettslaget blitt totalt ubeboelig. Bare én mann er igjen i Tertitten nå, nemlig Roy «fuckings» Narvestad (han heter faktisk «fuckings» til mellomnavn i denne serien). Ikledd hvit beskyttelsesdrakt og pustemaske, heiser Roy fortsatt flagget ute på lekeplassen, mens han får stygge flashbacks til da flodbølgen skylte over borettslaget, to år tidligere. Når kommunen vil rive blokkene for å få bukt med miljøskadene i området, går det en faen i Roy, som dermed blæster folka fra Plan- og bygningsetaten med gønner. Jepp, Roy Narvestad med gønner, folkens! Herregud, dette vil vi se!

HOTEL CÆSAR Akkurat som i HBO-suksessen Westworld, er også dette en serie om styrtrike folk som får leve ut de villeste drømmene sine sammen med menneskelignende roboter. Den eneste forskjellen er at dette foregår på et norsk hotell og ikke i Ville Vesten, og at det er Anders Hatlo og ikke Anthony Hopkins som spiller mesterhjernen bak «fornøyelseshotellet». «Yes ass, nå gleder jeg meg skikkelig til å komme tilbake til hotellet der alle mine drømmer blir gjort til virkelighet av menneskelignende roboter», sier Aksel Hennie, i en av seriens mange overforklarende dialoger.

SOVENDE SOLDATER

semerfilm.no


56

Fra: Du Bist Min

Film Intervju

Størrelsen teller TEKST LUDVIG FURU

Filmens vinylplate sørger for utsolgte visninger på Cinemateket.

70mm-festivalen • Arrangeres på Cinemateket i Oslo 25. august – 3. september • Disse filmene vises i 70 mm: 2001: En romodyssé Lawrence of Arabia Interstellar The Sound of Music Cleopatra The Hateful Eight Du Bist Min Paint Your Wagon War Games Goya Top Gun Ice Station Zebra Signale Cheyenne Autumn I tillegg vises Dunkirk flere ganger i ukene før festivalen.

SIDEN ÅR 2000 har Cinemateket i Oslo arrangert en festival eksklusivt for visning av film på 70 mm. Festivalen vokser i popularitet i takt med at filmrullene blir færre. Kan verdens beste filmformat reddes? Ordskyen rundt det svære hjulet domineres av ord som dybde, kontrast, varm tekstur, klarhet, realisme og nærhet, og er i følge filmofile den «eneste» måten å se film på. Hva er egentlig 70 mm, og hvorfor er det så bra? Ved siden av de nevnte kvalitetene analog film besitter gir 70 mm-filmen en oppløsning på rundt 12K i sitt tradisjonelle format på 2.20:1 (wiiide screen). Denne klarheten er vanskelig, om ikke umulig, å oppnå med digital film. De aller fleste norske kinoer bruker DCP, et digitalt format der oppløsningen som regel ikke er høyere enn 4K. 70 mm har eksistert siden filmhistoriens beskjedne begynnelse, men har alltid stått i skyggen av den billigere og mer praktiske filmen på 35 mm. Ved tv-ens allmenne suksess på 1950-tallet sank kinoenes besøkstall, og Hollywood svarte med spektakulære produksjoner, og visninger, for å trekke publikum. Ved siden av CinemaScope og 3D var 70 mm et av formatene man benyttet seg av for å redde kinofilmen. Kinobransjen opplever idag konkurranse fra streamingtjenester (og videosjapper som selger DVD-er til utrolige priser!). Regissører som Quentin Tarantino, Paul Thomas Anderson og Christopher Nolan sverger til formatet, og benytter seg av det så langt det lar seg gjøre. Fjorårets The Hateful Eight ble ikke bare som den første filmen på 50 år skutt med Ultra Panavision 70, men ble også vist eksklusivt på 70 mm på Cinemateket. Visningen bar dessuten navnet «Roadshow», inkluderte programblad, scener som ikke var med i den ordinære kinoversjonen og en intermission (tissepause). — Jeg synes i grunn det er rart at The Hateful Eight ble skutt på 70 mm da hele handlingen foregår inni en hytte. Men formatet har også en svært god effekt på nærbilder, sier Jan Eberholst Olsen. Han har vært festivalkurator for 70 mm-festivalen siden begynnelsen. Han har kontakt med innehavere av filmruller verden rundt, og ser positivt på fremtiden til formatet. — Det er absurd at et format er tildelt en egen festival, når man tenker over det. Da jeg startet opp festivalen var det ingen av Hollywood-produsentene som hadde noen kopier av klassikerne sine. Siden 2007 tror jeg festivalen har vært en motivasjon for studioene til å restaurere og utgi på nytt. Filmruller er en gjenstand som blir brukt opp, sånn er det bare. Det er som en god vin. Man kan ikke være misfornøyd fordi man ikke får oppleve den gode smaken igjen. Christopher Nolans Dunkirk er årets store 70 mm-

happening, og fungerer i høst som en oppvarming til selve festivalprogrammet. — Det er perfekt med en ny film i akkurat det formatet Nolan selv ønsker. Det er mange som har sett den på vanlig kino, men det er flere av dem som også har kommet hit for å se den på ekte film. Hvorfor skal man se den på 70? — Jeg tenker det samme som Nolan, at det egentlig ikke er noe man skal behøve å svare på. Det er ingen som spør om hvorfor man skal gå i konserthuset for å se Filharmonien eller på Munch-museet for å se Skrik. Man bør alltid oppleve kunst i sitt rettmessige format. — Jeg jobbet med Dunkirk i over ett år, og var i jevnlig kontakt med Warner. Den er i helt fantastisk kvalitet, og publikum ser ut til å elske det. I motsetning til Tarantino som har en ideologisk motivasjon bak bruken av film vet jeg ikke om Nolan som person har følelser knyttet til det i det hele tatt, men han gjør en god jobb i å fange alt på settet med minst mulig digitale effekter. Festivalprogrammet består hovedsakelig av eldre filmer. Hvor gamle er filmrullene? — Mange av klassikerne er nyrestaurert. Warner sa vi måtte kjøpe en egen kopi av 2001: A Space Odyssey for rundt 250.000 kroner, så vi fant noen andre å låne av. Så har vi for eksempel Top Gun, som vises på den samme rullen som ble vist på Colosseum i sin tid. John Fords Cheyenne Autumn har jeg prøvd å få tak i siden 2013. Tarantino har selv satt den opp på sin egen kino. Hva med de mer obskure filmene fra Øst-Tyskland? — De fleste er originale og i kjempefin stand, fordi de er av en type film som ikke mister fargen. Dette blir høyst sannsynlig siste gang DDR-dokuen Du Bist Min vises noensinne. Negativen er tapt, vi har lånt den eneste kopien og den blir satt inn i det tyske arkivet etter denne visningen. Den har tatt en stund å få tak i. Det har tatt lang tid å opparbeide seg goodwill med Tyskland fordi de har hatt dårlige erfaringer med kopier som har blitt behandlet dårlig. Er kinoen nå i streamingens tidsalder stilt overfor noe av den samme problematikken som på 50-tallet? Kan trekkplastere som 70 mm være redningen? — Definitivt. Og jeg håper det, men det kommer an på hvordan for eksempel Dunkirk går. Far and Away fra 1992 ble på den tiden spikern i kista for 70, det som egentlig var ment som en revival. Sånn går det når man ikke forstår hvordan man skal utnytte seg av formatet.


MAZDA CX-3

DRIVE TOGETHER

M{ZD{ CX-3 MAZDA CX-3 ER MER ENN EN BIL. Den er fellesskapet på vei ut av byen, til stranden, fjellet eller til flyplassen. Den er designet for å skape det perfekte samspill mellom bil og fører. Mazda CX-3 har også rom for nye typer samspill, som når Bendik tar med gjester i serien ”Du er henta”. DRIVE TOGETHER gis en ekstra betydning. Følg med! www.mazda.no


Tegneserie Kommentar

NORGES NYESTE MUSIKKFESTIVAL OG KONFERANSE

28.–30.SEPT 2017

Topp tre, så langt Ah! Lister! Her er en veldig subjektiv liste over de tre beste tegneserieutgivelsene så langt i år.

TO GODE GRUNNER TIL Å KOMME TIL BERGEN I HØST NORGES STØRSTE FILMFESTIVAL

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL

26.SEPT–4.OKT 2017

TEKST ANDREAS LUND

My Favourite Thing is Monsters, Emil Ferris Da My Favourite Thing is Monsters ble utgitt, ble den raskt hyllet av tegneserielegendene Art Spiegelman, Allison Bechdel og Chris Ware. Anmeldere gikk bananas, og det ble sagt at den kunne ende opp med å bli en av årets beste bøker. Bare én måned etter boka kom ut kjøpte Sony filmrettighetene til den. Det er utvilsomt årets mest «buzza» tegneserieroman og da jeg skulle lese den var forventningene naturlig nok skyhøye. Det er for meg fortsatt ubegripelig hvordan en bok så til de grader kan innfri forventningene og vel så det. Ti år gamle Karen Reyes, en ensom ulv og skrekkfilmfan, setter seg selv på saken da den eksentriske naboen i overetasjen blir funnet død i leiligheten sin. Dette er bakteppet for dette monsteret av en bok (400 sider) og mer burde egentlig ikke sies om handlingen. Fortalt gjennom Karens fiktive dagbok tar etterforskningen henne gjennom hennes egen turbulente nåtid (1960-tallet) og tilbake til en enda mer turbulent fortid. Ispedd barnlig naivitet og tidvise brudd mellom Karens egen skrekkfilmfantasiverden og den faktiske virkeligheten blir dette en surrealistisk bok, godt støttet av Ferris’ fantastiske tegninger. I fare for å banne i kjerka tror jeg ikke det er veldig komplisert å sette opp et tragisk premiss. Men å få det til å virkelig vekke gjenklang hos leseren er derimot en ganske annen sak, og jeg har sjeldent opplevd det så vellykket som her. Å kommunisere tragedie i dette mediet på et så skjellsettende nivå som Ferris gjør, er uovertruffent. Ferris har fått til en fantastisk balanse mellom tragedie og mysterie, som er så oppslukende at den vil henge over deg i lang tid etterpå. Om du ikke leser denne, vet du ikke hva som er godt for deg. Crickets #3-#6, Sammy Harkham Historien «Blood of the Virgin» som startet i Crickets #3, finner sted i 1971, midt i exploitation og B-filmens gullalder. Skal man tro historien var dette en tid hvor det gjaldt å kapitalisere på trender før de døde ut, og det er også tilfellet her. Vi følger filmklipperen Seymore som har skrekkfilmer som lidenskap. Hans største drøm er å få regissere sin egen. En dag forteller en av Seymores overordnede at de trenger en ny varulvfilm. Tilfeldighetene vil ha det til at Seymore har skrevet et manus som passer midt i blinken. Tittelen på filmen blir Blood of the Virgin og i løpet av innspillingen får Seymore føle på


hvor stort, komplisert og klønete Hollywoodundergrunnen virkelig er. Og som om ikke det å ha ansvaret for en film som er dømt til å gå i vasken er nok, har han kone og et barn hjemme. Og et ekteskap som er farlig nær å briste. Harkham har brukt mye tid på research. Barene i boka fantes faktisk i 1971 og teknikkene han beskriver for å skape en «fjeset smelter og øynene eksploderer»-effekt er de samme de brukte da. Resultatet er et troverdig, oppslukende univers. Det er også flott å se Harkham utvikle seg som serieskaper for hvert nye nummer. Arsène Schrauwen, Olivier Schrauwen Jeg oppdaget den belgiske serieskaperen Olivier Schrauwen i 2014 da samboeren min fikk boken «The Man Who Grew his Beard» i bursdagsgave. Da tenkte jeg: «For en snurrig type han der Schrauwen er. Han tegner litt sånn eksperimentelt». Samme år ga det norske forlaget No Comprendo Press ut Gutten min, og etter å ha lest den og flirt meg glugg i hjel tenkte jeg: «For et geni!». Nå som jeg er eldre og klokere har jeg Olivier Schrauwen og hele hans bibliografi på min personlige toppliste. Etter at hans nyeste bok, Arsène Schrauwen, kom ut på norsk er hans plass på topplisten skrevet i stein. Boken tar for seg Oliviers fiktive bestefar, Arsène, som drar til Kongo etter invitasjon fra fetteren som trenger hans hjelp til å bygge en futuristisk by midt i jungelen. Den tidvis klønete og tilbøyelige Arsène hiver seg med på eventyret, og midt mellom jungelens farer, skogens hete, dødelige mengder trappist-øl og hans nylige forelskelse i fetterens kone, flyter virkelighet og feberfantasi over i hverandre. Og det til stor glede for alle som tør å begi seg ut på denne eksperimentelle reisen. Schrauwen anses av mange for å være en av de mest spennende og kunstnerisk ambisiøse serieskaperne for tiden. Å ta for seg alle grep han tar i bruk for å overraske leseren blir å ta luften ut av ballongen. Schrauwen er kompromissløs og tar seg akkurat de frihetene han trenger for å formidle historien på en måte som får deg til å sitte igjen med måpende begeistring over hvor frivoldig man faktisk kan være i dette mediet. Gjør deg selv en tjeneste: Skaff deg denne boken og gå inn i en virkelighetsflukt fra de dystre høstmånedene som snart kommer krypende.


TOURDEFORCE.NO

Spill Kommentar

PÅ KINO 11. A THE TRIP TO

UGUST SPA

IN ST FILM OF 20 17” -INDIEW IRE

HØSTEN OG VINTERENS

KVALITETSFILMER FRA TOUR DE FORCE

“THE FUNNIE

PÅ KINO 25. A

UGUST

MED JAKOB

Minner og maling

RIVALENE

OFTEBRO OG

ANE DAHL T O

RP

Digital fargeterapi, skrekk, gru og slåssing. TEKST RASMUS HUNGNES

PÅ KINO HØ S

TEN 2017

FRA DEN OSC A

RISK

RVINNENDE

REGISSØREN

AV CITIZENFO

PÅ KINO JUL EN 2017 JUPITERS M

FRA HOVEDP

ÅNE

ROGRAMME

T I CANNES

UR

I SKRIVANDE STUND sit eg ein stad lik den der du sit nett no: i førarsetet på ein bil, i ein gyngestol, på ein stor potet, i busslomma, på fortauskanten, på ein fjellknaus, nedi i fjøra, fast i ei myr – potet potat, som dei seier; vi sit begge iallfall på same klode, i same dimensjon, ganske sikkert. Jau, når det i den skrivande stunda sitt alvor er sumar og fellesferie, er det godt at den reiseglade gameren har eit moderne handhalde spelsystem à la Nintendo Switch å meske sine fingrar med, kor enn ein skulle vere. I skrivande stund, når eg reiser tilbake i tid som passasjer på tankebana sitt tog, minst eg korleis eg, då eg fortsatt var ein liten gut, drøymde om berbare spelkonsollar med massiv kraft. Kan hende kunne ein lage ein der spela kom på minidisc, tenkte visjonære lille meg. Slik blei det, meir eller mindre, med Playstation Portable, men Nintendos heime-haldheldne hybrid ville utan tvil fått fordums meg til å gå i frø. Uansett, nettopp minner er det Get Even (PS4, XB1, PC) krinsar rundt. Fragmenterte, dels undertrykte minner og tilhørande fri- eller ufriviljug eksperimentell psykoterapi. Stort meir hugsar eg ikkje. Som Geoffrey Sonnabend (i følgje The Museum of Jurassic Technology, Los Angeles) skreiv: «We, amnesiacs all, condemned to live in an eternally fleeting present, have created the most elaborate of human constructions, memory, to buffer ourselves against the intolerable knowledge of the irreversible passage of time and the irretrieveability of its moments and events.» (Valentine Worth, 1994.) Du skjønar det, at minne med høg truskap til røynda har ikkje så mykje for seg, evolusjonsmessig. Det lønnar seg heller å kontinuerleg tilpasse dei synaptiske koplingane ein kallar minner slik at dei kan oppretthalde ein viss relevans for din eller min notidige livssituasjon. Hugs det! Resultatet er eit høveleg fengjande og lett urovekkjande eventyrspel i førstepersonsperspektiv der kampsystemet godt kunne vore eit par hakk betre – diverre er det slik at ein no lett får ein impuls til å berre plaffe seg gjennom dei personlegdomslause fiendane som står i sin veg for å komme fortast mogeleg framover i historieutfaldinga, trass terapauten «Red» sine hyppige åtvaringar om at din umoralske, valdelege oppførsel kan få minna dine til å skurre og at handlingane dine – utan at det er klart korleis – vil få konsekvensar. Nett som i røynda, der ein konsekvens av handlingar kan vere dårlige minner som falmar altfor sakte over tid, og som med tid og stunder blir til vonde fragment som stundom, utan forvarsel, samlar seg til amorfe mentale monstrum ut frå det blå og til skrekk og åtvaring hindrar deg frå å gjere stort anna nyttig enn å spele dataspel,


BERLIN FILMFESTIVAL KONKURRANSEPROGRAMMET

JULIA JENTSCH

om i du i det heile maktar å konsentrere deg om dét. Skrekk og gru! Meir skrekk og gru får du i Prey (XB1, PS4, PC), som bringer fram gode minner om System Shock 2 (1999) og står fram som ein langt meir verdig andeleg oppfølgjar til denne tidlause kyberpunkaction-RPG-klassikaren enn dei tidlegare andelege oppfølgjarane som har kome i form av Bioshock- og Dishonored-seriane. I dette sci-fi-horrorspelet, som merkeleg nok ikkje har så mykje å gjere med forgjengaren Prey (2006), snublar ein rundt på ein romstasjon og lyt hamle opp med utanomjordiske vesen i område både med og utan gravitasjon. Desse er flyktige vesen som tar livet av deg utan å nøle («But it’s not because they’re evil. It’s because they can’t do otherwise», som vitskapsmannen Dr. Alex Yu seier) og ofte ser ut til å dukke inn og ut av vår romlege dimensjon, lik det gyseleg mystifistiske kromatiske perversjonen i H. P. Lovecrafts novelle The Colour out of Space, ein sann klassikar innan horror-sci-fi-sjangaren. Langt mindre skrekkeleg fargespel får ein i det fargerike spelet Splatoon 2, ute no til – og no kjem vi tilbake til utgangspunktet for denne teksten, om du hugsar så langt tilbake – Nintendo Switch. Her lyt du sprute digital maling så hardt du berre kan, og der du og dine lagkameratar klattar av garde med heller låg presisjon, kompenserer spelet sjølve med høgt detaljnivå – interaktiv fargeterapi i form av farleg avhengigheitsskapande fleirspelarmoro i stor stil.

3 SEINSUMAR-SLÅSSESPEL Ultra Street Fighter II: The Final Challengers (Nintendo Switch) Dette spelet, som minnar litt om Street Fighter II, syner at slåssespillet anno 1991 stadig er spelbart, sjølv om det ikkje byd på så mykje meir enn førre oppdatering, Super Street Fighter II Turbo HD Remix. Tekken 7 (PS4, XB1, PC) Dette slåssespelet har ein story-mode som står fram som meir tullete enn det puppesprettande liksomnarrativet i Dead Or Alive 2 (1999), men ellers får ein som forventa – 3D-slåssing i oppdatert innpakning. ARMS (Nintendo Switch) For deg som heller vil ha nyskapande slåssespel med godlynt vald i koselege fargar. Her kan du svinge rundt med armane (eller trykke på knappar) for å få karakteren på skjermen til å svinge med armane. Storslege!

SØLV-LOLA

DEN TYSKE FILMPRISEN

BJARNE MÄDEL

24 UKER ET VALG FOR LIVET

EN FILM AV ANNE ZOHRA BERRACHED

«En glimrende film» e i n a r g u l d v o g s ta a l e s e n , n r k

PÅ KINO FRA 25. AUGUST


62 – 63

FOTO IDA GØYTIL

Smil & Gift

Bård Hoksrud

Smil og Gift fikk oppfylt drømmene sine da de kjørte på motorvei med stortingets søteste politiker Bård Hoksrud (FrP).

6 6 1

Hvordan er det å være 110% seg selv 110% av tiden? – Det er bare sånn jeg er!

6 1

Er ikke du egentlig for snill for å være med i FrP? – Næh, de fleste jeg kjenner i FrP er veldig snille.

Blir du sliten av å smile så mye? – Nei!

Hadde du smilt til Adolf Hitler hvis du så ham på trikken? – Jeg møtte den iranske presidenten i FN-bygget, og det var en litt spesiell opplevelse. Men jeg hilste på ham for det.

Men dere er vel Norges slemmeste parti? – Ingen partier er slemme. Vi har alle de samme måla, men har ulike måter å komme dit på. Men når du sier «slem» i hermetegn så er det jo noen som ønsker mer formynderstat, og på den andre siden noen som vil at enkeltmennesket skal få mer frihet… Men det er ingen som er slemme. Noen av dere virker litt slemme. Hvordan er det egentlig å være representant for et parti med ufyselige folk som Per Sandberg, Terje Søviknes… – De er jo fantastiske folk! Per har jo litt temperament, men bortsett fra det er han en herlig fyr.

1 1 6 1 1 6 6 1 6 1 6 1 6 1 6

Tror du han angrer på at han slo ned en asylsøker? – Det er vanskelig å svare på, men det er klart at man ikke skal slå. Hva er det sykeste du har gjort på fylla? – Håhå! Jeg er nok ganske forsiktig.

Har du noen reisetips til Riga? – Nei, ingen reisetips dessverre.

1 6 6 1

Heldigvis ikke den ekle gamlehjem-maten! – Maten der er ofte god!

Her er det 110 km/t!! *trøkker på gassen* – Ja, nå kan du kjøre orntli’! Dette er min fortjeneste, vet du. Hva er meningen med livet, Bård? – De fleste ønsker vel å stifte familie, få barn og sånt.

Heterofil cis-familie? – Det er ikke så nøye, men for meg har det alltid vært heterofilt da! Det som er meningen med livet er forskjellig da, men for meg er det å ha det bra og ha det hyggelig. Det var da voldsomt stort tema! Man forandrer verdier og hva man er opptatt av gjennom de forskjellige fasene av livet.

6 6

Hvor mange bind av Min Kamp har du lest? – Ingen. Hehe!

Hva er den beste musikken å høre på når man kjører i 110 km/t? Bortsett fra musikken av stemmen til Bård Hoksrud fra passasjersetet? – 500 Miles med de… Forever Young er bra!

6 6 6

Hvor skal du forresten? – Stortinget.

Kjent sted! Kan du veien dit utenat? – Ja! Kan guide deg.

Det er natt til søndag, klokken er 01:32 og du får uventet en telefon fra IS-lederen Abu-Bakr al Bagdadi. Hva sier du? – I’m sorry, wrong number! Haha! Det er jo ingen grunn til at han skal ringe meg.

….

… –…

Fuck, marry, kill: pizza, kebab eller hamburger? – Jeg kan ikke svare på sånne spørsmål!

Blir det for kontroversielt for hamburgerelskere om du sier at du vil drepe hamburgere? Hva er din livrett?

Nei, han MÅ svare på fuck, marry kill. – Jeg liker jo alt det der jeg!

Hva har du på tacoen? – Kjøtt, mais, agurk, den derre sausen, også er det ost.

Ikke rømme?? – Nei, jeg er faktisk ikke så glad i rømme. BREAKING NEWS!

Hvor mange kilo har du gått ned nå? – Noen! Jeg ser det ikke så mye sjøl, men det er andre som ser det.

Kanskje ikke så lurt å dra ut rundt på gamlehjem når man prøver å slanke seg? – I går var jeg faktisk på besøk og fikk servert verdens beste kake, eller hva den heter, haha. Gul oppå med masse krem! Heldigvis får vi ikke så ofte mat eller kake når vi er på besøk.

Hvis du skulle fortalt en amerikaner om det norske samfunnet, hva ville du sagt? – It’s a beautiful country, beautiful nature and beautiful people. Hehe!

6

6 6 1 6 6 6 6 6

The beer is very expensive! – Haha! Nå er den jo faktisk ikke så dyr lenger heller, krona er lav og dollaren er høy. Have you tried snus? – Ja, men synes ikke det er noe godt. Er ikke noe glad i vin eller øl heller. Jeg liker pærecider! Har du prøvd hasj? – Nei, aldri.

Tror du cannabis blir lovlig? – Det er en stor diskusjon innad i ungdomspartiene, men jeg tror det er et stykke frem i tid. Vil du være med og røyke når det blir lovlig? – Nei.

:-( – Jeg har ikke røyket noe særlig heller. Da jeg var ung festrøyket jeg litt. Er DET det drøyeste du har gjort på fylla? – Sikkert ikke! Haha.

Du har en av Norges beste twitterkontoer! Med stjernetweets som «er hjemme å tester ut twitter» og «sitter hjemme å tester ut twitter litt mer, må bli flinkere til å bruke denne også». Men nå har du ikke tweetet siden 2013! Hva skjedde? – Det er på Facebook det skjer.

Skriv en tweet nå a! – Jeg tror ikke jeg veit hvordan jeg kommer inn på kontoen min engang, haha! Twitter er mest media og politikere for tiden, føler jeg.

6

6 1 6

Det er også populært å poste memes.

Den der grønne frosken, blant annet. – Åja.

Er du aktiv på Instagram da? Har du noen favorittbrukere? – Silja Sol! Grunnen til det er at hun var gjest hos et program på Radio Nova som ble dedisert til meg. Tenker du noen ganger at BH også kan stå for Bård Hoksrud? – Hahaha! Jeg har faktisk alltid hatt det litt morsomt med akkurat det der, men det bør jeg kanskje ikke si!

6

1 1

Hva er den dårligste tingen du har vært opptatt av? – Det er flere ting, men det har jeg ikke lyst til å nevne!

6 1 1 1

Mer frihet, mer ansvar, høyere straffer! – Når man gjør grove ting man ikke skal gjøre må man få fortjent straff, ja.

Hva med vannskutere? Du sitter og koser deg på hytta, så er det en haug med pappapenger som raser forbi og ødelegger hele sommeridyllen. – Jeg blir ikke så sinna av det, jeg. Jeg synes det er flott at folk har det gøy. Men skal også ta hensyn! Med frihet medfølger ansvar.

Som å slå ned en asylsøker? Eller forgripe seg på en full 16-åring på landsmøte? – Hehe. Du prøver deg. FrP er jo ikke så glad i flyktninger… – Det er ikke riktig! Vi er opptatt av at alle mennesker er unike og at alle skal respekteres.

Respekteres der de er? – Vi har forpliktelser i forhold til FN, men vi vil ha ressurser til å gjøre så flyktninger som allerede har kommet blir integrert så godt som mulig. Nettopp. Men samtidig vil dere ikke gjøre noen ting med klimakrisen, som vil føre til mange flere flyktninger i fremtiden? – Du kan kjøre inn her!

1 6 6

Oj, da tar vi en litten italiener! – Litt kjapt der, men det gikk jo fint.

Heldigvis er ikke du kjørelærer eller politi. – Men ja, man kan diskutere klima og miljø, jeg synes det er viktig når det kommer til nærmiljø, men jeg er skeptisk til klimadebatten. Nå er det ikke sant at alle vitenskapsmenn er enige om det her. En del sier at sånn er det fordi FNs-klimapanel, men… Ja, Carl I. Hagen hadde med seg en fin liten bok på Dagsnytt 18, så jeg. – Nå gjør dere akkurat det jeg synes er veldig trist. Dere setter i bås, når man heller bør ha et nyansert syn på problemet. Det må gå an å ha flere tanker i huet på én gang, haha!

6 6

Haha!

«Det som er meningen med livet er forskjellig da, men for meg er det å ha det bra og ha det hyggelig.»


Husk studentrabatt på 30-dagersbilletten, så får du mer penger til merch og sånt. Eller skolebøker. Eller merch.

NATT&DAG, Oslo, august/september 2017  
NATT&DAG, Oslo, august/september 2017