Page 14

HVA ER IDEOLOGI?

– JO KLARERE VI SER, JO BLINDERE BLIR VI Ideologi omgir alle aspekter av samfunnet, og påvirker oss i vår trygge sosialdemokratiske kuvøse AKA Norge så vel som i Den islamske staten. Men hva er egentlig ideologi? Vi spurte noen med peil. MORTEN JØRGENSEN Forfatter – De som trodde at ideologiene ville forsvinne, eller at én ideologi ville seire, misforsto totalt. Ideologier er ikke en sum av meninger eller standpunkter man bare kan argumentere bort. Inspirert av den kristne filosofen Hegel kalte Karl Marx ideologi «falsk bevissthet». Han ville få de undertrykte til å innse hvordan virkeligheten «egentlig» så ut. Men det var selvsagt også en ideologisk tanke. Ideologiene omgir oss, vi lever i dem. Vi fortolker vår virkelighet gjennom ideologier. Ideologier kan være politiske, religiøse eller sosiale, som regel er enkeltindividets ideologi en blanding. De er innbilte, imaginære, ja til tider ren fantasi. Det er derfor sauebønder som hater ulv nekter å drikke kaffe latte: Ideologien deres overstyrer smakssansen, fordi de har en forestilling om at «byfolk» ville oppdage deres «sannhet» om ulven hvis de ikke satt på kafé støtt. Når IS uten skrupler kan torturere, voldta og henrette

folk, er det fordi deres religiøse ideologi gir dem rett til det. Breivik kunne massakrere 69 mennesker fordi ideologien hans påsto at det var «nødvendig». Jens Stoltenberg ansatte tusenvis av statsbyråkrater og hevdet at det var til beste for det ideologiske begrepet «fellesskapet». Per Sandberg kan snakke om «folk flest» fordi han innbiller seg at hans meningsfeller er «mannen i gata». Folk tror de har «egne meninger» og «tenker selv» når de gjentar en ideologisk forestilling andre har produsert. Dermed får de bekreftet sin tro på at de er frie og uavhengige, selv om de bare er papegøyer som lever i og med en ideologisk virkelighetsforståelse. Fra politiske meninger til klesvaner: Vi filtrerer virkeligheten ideologisk for å gi våre liv mening, og for å bygge en identitet vi håper skal bringe oss lykke i livet. Ideologier skaper fellesskap, tilhørighet, samhørighet. Men det finnes ingen «sann» ideologi, bare ideologiske forestillinger. Ideologiene er limet som holder samfunnet sammen.

«

Det kreves opplæring i kritisk tenkning for å bevege seg ut av ens ideologiske kokong

TERJE TVEDT Professor i utviklingsgeografi ved UiB, professor II i globalhistorie ved UiO, forfatter og filmskaper – Fremveksten i Europa av en ideologisk retning, som har det arabiske stammesamfunnet på Muhammeds tid som utopi, avdekker det ahistoriske i de triumferende forestillingene om «ideologienes død». Verdensbildet, innbakt i den moderne forestillingen om «historiens slutt», fremstår nå som musealt, og postmodernismens bekymringsløse ordspill og dekonstruksjon av det europeiske opplysningsprosjektet som naive røster fra en annen tid. Slik er det: Spørsmålet om ideologiers betydning har alltid et historisk feste. Det er derfor det aldri blir utdatert, og at allmenne utgreiinger om ideologi er et intellektuelt blindspor. Har du mer plass i «min bit», la innlegget avsluttes med et bilde av Voltaire. 14

09/2014

FRODE HELMICH PEDERSEN Postdoktor ved UiB og litteraturkritiker – De mest interessante versjonene av ideologibegrepet betrakter ideologi som noe helt eller delvis ubevisst, i tråd med sentensen: «De vet det ikke, men de gjør det». Ideologi betegner dermed alle de skjulte forutsetningene som styrer vår oppførsel og våre tanker. Siden man sjelden eller aldri stiller spørsmål ved disse forutsetningene, kreves det opplæring i kritisk tenkning for å bevege seg ut av ens ideologiske kokong. Denne løsrivelsen er vanskelig, blant annet fordi hverken skoleverket eller mediene i særlig grad stiller spørsmål ved alle disse uuttalte forutsetningene, men bidrar snarere til å sementere dem. Et eksempel: NRK laget for en del år siden et innslag hvor man viste bilder av en sint araber som viste levningene av noen mennesker drept av israelske styrker. En av NRK-medarbeiderne fortalte meg at man hadde hatt en grundig etisk debatt i redaksjonen om hvorvidt det hadde vært riktig å sende disse bildene, og var kommet frem til at det kunne forsvares. Jeg spurte da om man kunne ha vist tilsvarende bilder dersom disse araberne var blitt drept av norske styrker, hvorpå NRK-medarbeideren, helt uten å tenke seg om, svarte «nei». I dette svaret kommer ideologien til syne som i et lynglimt. For dersom det var viktig å informere seerne om konsekvensene av israelsk krigføring, skulle man tro det var minst like viktig å

vise konsekvensene av vår egen krigføring. Grunnen til at et slikt (hypotetisk) innslag ikke lar seg vise, er at det rokker ved vårt ubevisste ideologiske grunnlag. Det er ikke ganske enkelt slik at mediene bestemmer seg for å la være å sende slike bilder, muligheten faller dem ikke engang inn. Når man lærer seg å se etter, vil man finne slike ideologiske blindflekker overalt i norske aviser. Vi lar oss gjerne opprøre av ugjerningene til våre offisielle fiender, mens vi sjelden eller aldri blir oppmerksomme på våre egne ugjerninger. Vi får høre om æresdrap begått på landsbygden i Afghanistan, men vi får ytterst sjelden høre noe om hvem de egentlig var, alle disse afghanerne som har måttet bøte med livet etter norske angrep. Det ideologiske rammeverket styrer hva som til enhver tid fremstår som nyhetsverdig, og på den måten skaper mediene en dyp og til dels ubevisst fundert konsensus i (for eksempel) det norske folk om hvem som er skurker og hvem som ikke er det. Derfor er ugjerninger begått av oss eller våre allierte stort sett alltid fremstilt som beklagelige feilgrep, mens ugjerninger begått av våre fiender anses som uttrykk for deres iboende ondskap. «Terror» er noe vestlige stater per definisjon ikke er i stand til å utøve, uansett hvor mange sivile liv som går tapt, mens enhver aggressiv handling fra islamske grupperinger straks gis denne merkelappen. Årsaken er ikke å finne i hverken intensjoner eller konsekvenser, men i det vi her har kalt ideologi.

LENA LINDGREN Samfunnsredaktør i Morgenbladet – Ideologi setter hendelser sammen, fyller ut hullene og lager en sammenheng mellom dem. Derfor: Skrur du en ideologi for hardt sammen får du en konspirasjonsteori. Enda hardere sammen: paranoia. Og tilslutt død, man bomber andre sivile eller man bomber seg selv. Vår tid er ofte kalt «postideologisk». Dette er en av de mest ideologiske forestillingene man kan ha, å tro at våre handlinger bare er «naturlige». Det høye konfliktnivået i verden i dag er et bevis på at vi tvert om lever i en hyper-ideologisk tid. Ideologiene er blitt naturtilstand i den grad at vi ikke skjønner hvordan de styrer oss. Det er dette som er så farlig med ideologier. Jo klarere vi ser – «alt henger sammen» – jo blindere blir vi.

CATHRINE HOLST Sosiolog og seniorforsker ved UiO – Den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama erklærte liberalismens seier og andre ideologiers død etter østblokkens fall. Fukuyamas spådom har det blitt harselert mye med, jeg har gjort det selv, men om man med ideologier tenker på de moderne ismene – liberalisme, konservatisme, sosialisme, feminisme også videre – var ikke Fukuyama bare på jordet. Som intellektuell tradisjon for politisk tenkning har liberalismen på mange måter vist seg de andre ismene fullstendig overlegen. Det kommer naturligvis stadig viktige korrektiver fra liberalismekritikere, men det er og blir hva det er, og feminisme eller sosialisme eller republikanisme eller multikulturalisme eller konservatisme eller hva det nå måtte være uten liberalisme, ender i styresett du ikke vil leve under. Liberalismen, i sosiale varianter, er også den eneste gangbare overbygningen for venstresideprosjekter, sosialdemokratiet eller det som måtte være lenger til venstre – alt annet er som regel bare folk som blåser seg opp, nostalgisk svada eller kvasi-avantgardistisk vrøvl. At vi skal komme dit hen at alle går rundt og bekjenner seg til det John Rawls kaller «rimelige» politiske doktriner, tror jo ingen som er ved sine fulle fem. Men jeg mener nok at verden hadde vært et bedre sted om det hadde vært slik.

«

Vår tid er ofte kalt ‘postideologisk’. Dette er en av de mest ideologiske forestillingene man kan ha, å tro at våre handlinger bare er ‘naturlige’.

ØYSTEIN SØRENSEN Professor i historie, UiO – Ideologier er knipper av ideer, særlig politiske, som i større eller mindre grad henger sammen i et omfattende system. De gir måter å oppfatte verden på, og de skal også anspore til handling. Personer som er sterkt hektet på en bestemt politisk ideologi vil gjerne oppfatte seg selv som verdensfrelsere. De vil også ofte være retthaverske, masete, insisterende og ganske slitsomme å ha med å gjøre.

AV PELLE BAMLE

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG, Bergen, oktober 2014  

Ideologi Musikk, film, uteliv, kunst, litteratur, mat, mote, politikk

NATT&DAG, Bergen, oktober 2014  

Ideologi Musikk, film, uteliv, kunst, litteratur, mat, mote, politikk

Profile for nattogdag