Page 20

INTERVJU

NÅR OFFERET PLINGER I GLASSET Ingen ville lytte til performancekunstner Anna Odell da hun ertet på seg hele Sverige som falsk mentalpasient i 2009. Nå har hun fått nasjonens oppmerksomhet med Gjenforeningen, filmen om talen ingen vil høre. TEKST KAMILLA RØNNESTAD FOTO PRESSE TRE MENN har tatt initiativ til å samle skoleklassen til gjenforeningsfest. Det er 20 år siden de gikk ut av grunnskolen, og de gamle klassekameratene hilser, klemmer, skåler og skråler. Litt ut i middagen plinges det i et glass, og en kvinne reiser seg forsiktig. «Grunnen til at vi sees her i dag er at vi var klassekamerater i ni år. Jeg vil gjerne si noen ord om hvordan jeg opplevde de årene.», sier hun. Folk vrir seg litt i stolene, aner kanskje hva som vil komme. «Det handler ikke om å fordele skyld, men om behovet mitt for å si det jeg ikke kunne si da.» Slik begynner Gjenforeningen, skrevet og regissert av svenske Anna Odell. Kvinnen som står oppreist er henne selv – i rollen som seg selv. Gjennom hele oppveksten ble hun utstøtt og mobbet av klassen. Egentlig ville Anna holde en slik tale til klassen sin i virkeligheten. Hun visste at det var planlagt en gjenforening, og ville gjøre det til et kunstprosjekt i en eller annen form. Men så, mens hun fortsatt jobbet med talen, så hun

1

20

05/2014

bilder fra gjenforeningen på Facebook. Hun var skuffet – ikke fordi hun ikke fikk være med, men fordi kunstprosjektet falt sammen. Hvorfor hadde de ikke turt å invitere henne? Hva var det de var redde for? KANSKJE VAR grunnen at hun hadde gått fra å være klassens mobbeoffer til å bli Sveriges mest omtalte kunstner. De var kanskje redde for hva mobbeofferet ville gjøre, nå som hun hadde blitt en fryktløs kunstner. I 2009 – da gjenforeningen skulle avholdes – blåste det nemlig hardt rundt Anna Odell. Avgangsprosjektet hennes fra Konstfack i Stockholm, Okänd, Kvinna 2009-349701 var heftig debattert. Hun hadde iscenesatt en psykose på Liljeholmsbron, blitt hentet av politiet og lagt i belter på Sankt Görans psykiatriske hospital. Neste dag, da hun fortalte de ansatte at hun ikke var syk, ble hun møtt med raseri. Hendelsen havnet i media lenge før prosjektet var ferdig. Hun ble politianmeldt og anklaget for å misbruke sykehusets ressurser. Hun fikk til og med dødstrusler. Det tok lang tid før offentligheten fikk rede på at hendelsen på Liljeholmsbron var en gjenskapelse av en reell psykose som Anna

hadde hatt ti år tidligere, og en del av et prosjekt hvor hun ville belyse sider av psykiatrien som det vanligvis ikke snakkes om. Først da stilnet dødstruslene. Opplever du at folk er mer mottakelige for Gjenforeningen? – Ja, absolutt. Det handler mye om hvordan verket har nådd media. Når det gjelder Okänd, Kvinna gikk overlegen [for Sankt Görans hospital, David Eberhard] ut med påstander om at jeg hadde vært voldelig mot ansatte, påstander som senere ble bevist å være løgn. Så prosjektet skapte en reaksjon hos folk – men det

«

Det er veldig ekkelt at journalister, som jo burde ha en interesse av å skildre sannheten, unngår å gjøre det.

var ikke en reaksjon på verket mitt, det var en reaksjon på en opprørt person, overlegen, som fremstilte pasienter og pleiere som ofre for en oppmerksomhetssyk kunstner. Jeg kan tenke meg at om noen, for eksempel noen fra klassen, hadde gått ut i media under prosessen med Gjenforeningen, så hadde kanskje mottakelsen blitt annerledes. I GJENFORENINGEN og Okänd, Kvinna bruker hun egne erfaringer for å belyse problemer i samfunnet. – Det oppstår noe interessant når man bruker sin egen erfaring og lar den møte virkeligheten, eventuelt lar den møte en blanding av fiksjon og virkelighet. For øvrig hadde jeg nok aldri kommet på å gjøre Okänd, Kvinna hadde det ikke vært for at jeg møtte en kvinne på samme bro, i samme situasjon som meg, mens jeg gikk på Konstfack. Det var en utrolig sterk opplevelse. – Jeg syntes også at det ville være en god måte å undersøke samfunnet vårt på. Når man møter en psykiatrisk sykepleier som pasient eller journalist, er svarene de kommer med som regel forhåndsbestemte. Men når

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG, Bergen, mai 2014  

Utgaven om forbrytelse og straff

NATT&DAG, Bergen, mai 2014  

Utgaven om forbrytelse og straff

Profile for nattogdag