Page 16

REPORTASJE

JUDASDOSEN Hvert år dør 260 mennesker i Norge av overdoser. Hvor mange av dem blir drept? TEKST ANDRÉ ØRVIK, EMIL FINNERUD, MARTIN GEDDE-DAHL // ILLUSTRASJONSFOTO CHRISTIAN BELGAUX – Det skal du vite, mange av overdosene i denne byen er satt med vilje. Ordene tilhører en 23 år gammel heroinist vi treffer på Plata i Oslo. Ta inn over deg følgende: Hvert år dør 260 mennesker i Norge av overdoser. Det er flere enn i trafikken. De aller fleste av disse kommer fra et lite heroinmiljø på omtrent 10 000 brukere. Det tilsvarer kun en femtedel av antall innbyggere i bydelen Frogner i Oslo. Se videre for deg at det store flertallet av disse er uten fast inntekt, totalt avhengig av å skaffe et ulovlig rusmiddel hver dag, og dermed prisgitt brutale kriminelle nettverk. Et lite, lukket miljø på kant med loven og utsiden av samfunnet – hvor frykt, trusler og plutselige dødsfall er en naturlig del av hverdagen. Dette er settingen for myten om judasdosen, det fryktede overdosedrapet alle snakker om, men ingen kan bevise – eller motbevise. Det evangeliske motivet er velkjent: Judas Iskariot, en av Jesus tolv opprinnelige, betrodde disipler forrådte ham til fariseerne og forårsaket med det hans død på korset. Slik kommer også judasdosen, sies det: Plutselig og fra noen du kjenner. En ting er imidlertid grunnleggende ulikt det bibelske opphavet: Judasdrapet er nærmest umulig å oppdage. Metoden er enkel: En bruker setter opptil flere skudd heroin hver dag. Bytt ut innholdet i et av disse med en noe høyere konsentrasjon eller annen blanding og vedkommende vil ikke våkne fra rusen. Dødsfallet vil se ut som hvilket som helst overdosedødsfall, og dermed neppe bli etterforsket før det forsvinner inn i statistikken. Motivet er, ifølge ryktene, som oftest at noen skylder penger eller på andre måter har lagt seg ut med mennesker høyere opp i rusøkonomien. Til de som visste om vedkommende sitt problem, vil drapet sende ønsket signal. For alle andre: Nok en overdose.

1

– En fyr som skulle skades Christian Frederiks plass i Oslo – bedre kjent som Plata, samlingsstedet for hovedstadens narkomane – er mer folketomt enn det pleide. Politiets sentrumsprosjekt har vist resultater. Det tar likevel ikke lang tid før vi kommer i snakk med en ung mann. Han sier han er 23, men bærer preg av å ha levd tøft. Judasdrap foregår i stor skala, forteller han. Hvordan vet du det? spør vi. – Jeg har vært med på det. En gang ble jeg med på et oppdrag for noen pakistanere som skulle kreve inn gjeld hos en fyr vi visste ikke kunne betale. Jeg skjønte at han skulle skades. Hos den utpekte hadde han ringt på og bedt om å få komme inn. Offeret åpnet, uvitende om at pakistanerne var med. Slik kom de inn i leiligheten uten å vekke oppmerksomhet. 16

05/2014

– Vi truet ham, og en av de pakistanske gutta sa at han kunne velge: Enten satte han en sprøyte vi hadde med på seg selv, ellers så skadet vi ham alvorlig. Dette var en sliten type. Redd. Han valgte å sette sprøyta selv. – Det er sånn ligaene gjør det. Det er viktig å beholde respekten for at folk skal betale. Historien er ikke unik. «Alle» i rusmiljøet kan fortelle om overdoser som egentlig var drap. Norge har en av verdens laveste drapsrater, men ligger helt i verdenstoppen i antall overdosedødsfall. De aller fleste av sistnevnte registreres raskt som uhell eller selvmord. Men det er mer enn bare rykter som tyder på at et antall av disse er regelrette drap med judasdoser. En rekke ubehagelige spørsmål er uunngåelige. Blant dem: Finnes det virkelig en mørk underskog av drap som foregår rett foran øynene på oss og aldri oppdages? FHN: – Fenomenet er reelt – Jeg har hørt så mange historier, sier Arild Knutsen. Etter et langt yrkesliv i narkomanes tjeneste – nå som leder for Foreningen For Human Narkotikapolitikk – er han blant dem i Norge med aller best innsikt i landets rusmiljø. – Det er klart det er mange myter og rykter der ute. Samtidig er mange historier såpass troverdige at jeg tror judasdoser eksisterer som et reelt fenomen. Sympatisk kledd i strikkejakke fra hippiebutikken Scorpius tar han oss imot i foreningens lokaler i Oslo sentrum. En vegg full av priser og utmerkelser Knutsen har mottatt for sin utrettelige innsats for Oslos rusmiljø, vitner om at vi befinner oss hos en av gatas frontsoldater. En sprøyte er hardt stukket inn i den samme veggen. – Det er litt vel mange vanskeligstilte, i litt vel forferdelige situasjoner, som har en litt vel god tilgang på et drapsvåpen man veldig lett kan fordekke et mord med, sier Knutsen. Torstein Bjordal er mer skeptisk. Han er selv eks-narkoman og nyansatt i FHN. Han mener at selv om fenomenet er reelt, er utbredelsen mye mindre enn det det blir snakket om på Plata. Det er i stor grad snakk om en konstruksjon skapt av frykt og paranoia i rusmiljøet. – Det er jo drap det er snakk om, ikke sant? Judasdose som fenomen blir brukt i miljøet som noe man skal passe seg for. Plutselig skjer det, hvis du legger deg ut med noen. Slik er det ikke. Folk som dreper ender gjerne opp hos politiet. For å si det slik, jeg tror ikke det er mange som har satt en judasdose mer enn én gang. I rusmiljøet har historier som spiller på frykt og mistro gode vekstvilkår, forteller han. – Det er mye mer som står på spill enn i et vanlig liv. Dessuten går ting mye raskere.

Utvikling av og brudd i relasjoner som ville tatt årevis for de fleste, tar uker på Plata. Folk lever tettere på hverandre i mye mer akutte situasjoner. – Dersom en venn sviker deg, oppleves det som et langt større svik enn om en vanlig kamerat sviker deg i et normalt liv. Det går så innmari innpå deg. Det blir veldig personlig å plutselig mangle ti, femten tusen når du er hekta, sier Bjordal. Knutsen forteller at særlig én historie har overbevist ham. En ung gutt han kjente godt og stolte på, som var på perm fra fengsel, skyldte omtrent 10 000 kroner i rusmiljøet. En liten gruppe menn hadde møtt opp på døren og gitt ham en sprøyte og et valg: Injisere den kullsvarte blandingen selv eller la torpedoene gjøre det etter de hadde jult ham opp. Ved et lykketreff hadde kreditorene feilberegnet dosen og Knutsens venn våknet igjen. Hvis den hadde vært noe høyere hadde neppe noen fattet mistanke ved dødsfallet. Nok en overdoseulykke. Også Bjordal forteller om en venn som har overlevd en overdose og siden har fortalt det var folk fra en pakistansk liga som tvang ham til å sette skuddet. Både Bjordal og Knutsen er nøye med understreke at det er viktig å ikke svartmale miljøet. Dette er mennesker i mer desperate situasjoner, med mer dramatiske liv enn andre. Men det er ikke slik at rusmisbrukere er mer voldelige og kyniske enn andre. – Det er viktig å huske på at det generelt er lite vold og trusler i dette miljøet. Først og fremst dreier det seg om syke folk, som har mye til felles og som holder sammen. Politet: – Judasdoser er en hypotese Knut Skjelvan ved voldsavsnittet på Grønland politistasjon jobber med mistenkelige dødsfall i Oslo. Han bekrefter at politiet er bevisst på ryktene om judasdoser. – Vi har det alltid i bakhodet i forbindelse med overdoser. Men vi behandler omlag 350 dødsfall i året, og jeg tror ikke omfanget av judasdrap er så stort. Han får støtte av pensjonert politioverbetjent Finn Abrahamsen, som var leder for voldsavsnittet i Oslo-politiet mellom 1994 og 2007 og har en lang og merittert politikarriere bak seg. Han har fulgt kriminaliteten i rusmiljøene tett. – Det ville være kategorisk av meg å ikke ta høyde for at dette med judasdoser skjer, sier Abrahamsen, og legger til at han ikke kan utelukke mørketall. – Alle vet at heroin egner seg til å dekke over mord.

«

Problemet, mener begge, er at sakene er veldig vanskelige å etterforske. «Hva skjedde med Tony?» Hvor blei det av Tony? Finn ut hva som skjedde med Tony. Hva gjorde de med Tony? Spør dem om Tony. Alle veit hva som skjedde med Tony. Den såkalte Tony-saken går igjen når vi spør personer i rusmiljøet i Oslo om judasdoser. Som et av de få eksemplene på et tilsynelatende rusrelatert dødsfall som har blitt svært grundig etterforsket, tjener den som et godt eksempel på hvordan et dødsfall oppfattes ulikt i miljøet og hos politiet - og hvordan rykter om judasdoser kan oppstå. Nyttårsaften 2012 ble 33 år gamle Tony Bonesvoll meldt savnet. Han ble sist sett på Etterstad i Oslo. Store ressurser ble satt inn for å finne ham. Saken vekket medieinteresse og politiet gikk 11. januar ut med en utlysning. Bonesvoll hadde vært godt likt, og tipsene strømmet inn. Ingen kunne si konkret hva som hadde skjedd, men mange hadde noe å fortelle om livet hans. I miljøet mente man å vite at noen hadde tatt livet av Tony med en judasdose og dumpet liket. Anders Oksvold fra savnetgruppen ledet etterforskningen. I media beskrev han saken som «mystisk». – Det kom inn veldig mange tips i den saken, samtidig var det veldig få som var villig til utdype det de «visste» i vitneavhør, sier Oksvold. Torstein Bjordal i FHN kjente godt til Tony Bonesvoll. For ham virket det sannsynlig at han var blitt drept. – Han vanket i et miljø der voldsrespekten er helt sentral for å få hjulene til å gå rundt. Er du i det miljøet som synes det er greit å drepe folk, kan det selvfølgelig gå langt verre enn i et miljø der en ikke synes sånt er greit. – Sånne rykter er smittsomme, sier Oksvold. – «Han var her i går sammen men den og den. Sikkert de som har knerta ham». Det kan være ti forskjellige tips som kommer inn, men historien er i bunn og grunn den samme – et rykte som har blitt satt ut og blitt mer dramatisk etterhvert som det gjenfortelles. I mars ble liket funnet i et skogholt i Østmarka med stoff i blodet. Dødsfallet ble av politiet beskrevet som «mistenkelig», og saken overført til voldsavsnittet. I den grad man ikke var overbevist fra før, virket det nå åpenbart. Politiet hadde funnet det man i miljøet skjønte med en gang: Tony Bonesvoll hadde kommet på kant med noen,

Han fikk et valg: Sett en overdose på deg selv eller ta jobben med å sette den på andre i samme situasjon.

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG, Bergen, mai 2014  

Utgaven om forbrytelse og straff

NATT&DAG, Bergen, mai 2014  

Utgaven om forbrytelse og straff

Profile for nattogdag