Page 71

FILM

12 YEARS A SLAVE Regi: Steve McQueen Med: Chiwetel Ejiofor, Brad Pitt, Michael Fassbender, Benedict Cumberbatch, Paul Dano, Paul Giamatti Helvetesprøven 12 Years a Slave er både veldig vanskelig og veldig enkel å forholde seg til på samme tid. Enkel fordi den stiller ingen vanskelige spørsmål, utfordrer verken konvensjoner, vante tankemønstre eller gjengse oppfatninger. Vanskelig fordi slaveriet fremdeles er et ømfintlig tema. Det er et fravær av store film-produksjoner som tar for seg denne delen av historien – den siste sammenlignbare filmen jeg kan komme på er Amistad fra 1997. 12 Years a Slave baserer seg på Solomon Northups memoarer. Som sønn av en frigjort slave hadde han levd hele sitt liv som fri mann, da han i 1841 ble kidnappet og solgt til sør-statenes plantasjer, der han tolv år senere fikk sendt det nødvendige brevet som ville sette ham fri. Det er nærliggende å tolke den universelt positive mottakelsen filmen er møtt med som et forløsende «endelig!», som at dette er en film man har ventet

5

på i årevis. Dette kommer også til uttrykk hos de som har reist innvendinger – filmen er blitt kritisert for ikke å fortelle nok, ikke belyse mer. Filmkritikeren Armond White har for eksempel avskrevet 12 Years a Slave som «torture porn». Han oppfatter filmen som symbolsk selv-pisking – it hurts so good! – altså en slapp katalysator for white guilt-katarsis. Men når filmen ikke er mer ubehagelig enn at den seiler opp som Oscar-favoritt, er det vanskelig å være enig i det. Den burde snarere gått lenger, i stedet for å hensette institusjonalisert rasisme trygt i fortiden, som om dette er noe vi er «helt forbi». Likevel, 12 Years a Slave er bare en film og det er grenser for hva og hvor mye en film kan oppnå. Den forteller én persons historie, og den forteller den godt. Noe oppgjør med rasisme og slaveri er det ikke – for noe slikt krever mange historier, mange perspektiver. Og nettopp derfor er filmen et etterlengtet og nødvendig tilskudd. Måtte den bli overskygget av flere filmer som ikke er like lett å like. Trond Gausdal Premiere 31. januar

Vice sesong 2 I første sesong leverte dokumentarserien Vice ti oppsiktsvekkende episoder med fryktløs og globetrottende gonzo-journalistikk under slagordet «The absurdity of the modern condition». Første episode introduserte Vice Media-direktør Shane Smith på vei gjennom Kabul for å treffe en Taliban-veteran skråstrek gammel kompis av Osama Bin Laden, og i sesongfinalen hang reporter Ryan Duffy med den pussige forsamlingen Dennis Rodman, Kim Jong-Un og basketlaget Harlem Globetrotters. I løpet av første sesong var Vice-reporterne på smugletur med nord-koreanere som ønsket seg sørover, på vandring i radioaktiv Irak-ødemark og i samtale med lovløse filippinske våpenprodusenter. Shane Smith har varslet at sesong 2 blant annet inneholder segmenter om russisk gentesting av kasakhstanere som var forsøkskaniner for atombomber, Al-Quaedas doptransporter gjennom Mali og Nord-Afrika, for ikke å nevne en hel del – ifølge Smith – «crazy fucking s***» som foregår i Sør-Amerika. Sesong 2 av Vice bringer 12 rykende ferske episoder med gnistrende historiefortelling om brutale internasjonale sannheter.

VICE sEsong 2 – PrEmIErE 15. mars

®

BREV TIL KONGEN Regi: Hisham Zaman Med: Ivan Anderson, Ali Bag Salimi, Nazmi Kirik, Hassan Dimirci, Amin Sentorzade, Zheer Durhan, Raouf Saraj Kjære regissør, her er et brev fra din kritiker! (Vår anmelder ble så revet med i sin begeistring for Hisham Zamans Brev til kongen at anmeldelsen ble … vel, enda et brev til kongen.) Kjære Hisham, Det er kanskje halvdrøyt å påstå at man kan føle inderligheten til en regissør gjennom filmen hans – men det kan man. Jeg tenkte det da jeg ganske nylig så Før snøen faller, og jeg tenkte det igjen da jeg slukte Brev til kongen i forgårs, at «Fy faen. Her er noe i flammer». Takk for at du forteller en historie med et tydelig «ingen andre kunne funnet på dette»-stempel. Eller finnes det kanskje flere som brenner inne med en flettverksberetning om asylsøkere som får dagspermisjon for å besøke Tigerstaden, hvor hver enkelt har store planer som spenner fra dating til hevndrap til kampsportjobbsøking – ja, for ikke å nevne

6

83 år gamle Mirza, som vil levere brev til kongens labb? Du har min fulle oppmerksomhet fra åpningsscenen, da nærbildet av et eldre mannsansikt kontrasteres mot et komisk totalbilde hvor han har kroppsspråk som en guttunge, mens kone og asylmottaksansatte forsøker å roe ham ned. Jeg elsker utsagnet hans «Jeg vil ikke være her mer! Jeg vil snakke med kongen!». Det er fanden så representativt for hvordan du komponerer øyeblikk som er like komiske som de er hjerteskjærende. Flere av skuespillerne dine er førstegangsreisende, men det er ingenting ved spillet som tilsier at de er ferske foran linsa. Det vitner om en regissør som har vært på ballen, samt et fjellstøtt manus. Konstruerte replikker og handlinger som ikke henger på greip kan jo få selv de Ben Kingsleyeste av skuespillere til å fremstå som amatørteater-innhoppere. Fotografen din blåste meg av banen med noen totaler så velkomponerte at det fristet å vræle «sett på pause!». To bilder jeg mener er grunn god nok til et gjensyn med filmen, er bevegelsen som ender i den flotteste

badekartotalen jeg kan huske å ha sett, samt nærbildet av tigeren utenfor Østbanehallen, som maler et bilde av Tigerstaden som alt annet enn et inkluderende sted. Det kan være at enkelte vil klage over at samfunnskritikken er høylytt, men dem om det. Iblant må man rope at man vil snakke med kongen. Jeg lar meg bevege av sekvensene hvor vi ser Mirza vandre rundt i Oslo mens vi hører setninger om at ventingen for noen er som en sakte død og at ingen lov er større enn menneskelig samvittighet. Nå ble dette nærmest en rendyrket hyllest, Hisham, men jeg skal ytre et ønske for ditt neste prosjekt: at du tør å dvele mer ved øyeblikkene. Du har laget en fortettet film som lykkes i å fortelle mye på 75 minutter, og den er på sitt beste når du lar øyeblikkene vare.

Fleming Veep sesong 3 Etter å ha levert uovertruffen politisk satire i Storbritannia med serien In the Thick of It og spinoff-spillefilmen In the Loop, reiste Armando Iannucci over Atlanteren for å gyve løs på Det hvite hus i samme tragikomiske og dokumentariske stil. Vi følger visepresident Selina Meyer mens hun og hennes stab gjør så godt de kan for å ikke dumme seg ut, og aller helst utrette noe av viktighet – noe som sjelden er enkelt. Stadig stikkes det kjepper i hjulene, som at Meyer får taleforbud mot alle temaer i manuset sitt, minutter før hun går på talerstolen. Julia Louis-Dreyfus, kjent som «Elaine» fra Seinfeld, har vunnet Emmy to år på rad for sitt portrett av den lett oppskjørtede Meyer, som leverer obskøniteter på løpende bånd. I sesong 3 får vi et nytt innblikk i hvor latterlig det politiske spillet kan være, og hvor frustrerende det kan være å ha den minst slagkraftige jobben i verdens mektigste hus.

VEEP sEsong 3 PrEmIErE 7.aPrIl

Det er utvilsomt at mannen bak kodenavnet 007 har oppnådd en nærmest ikonisk status innen litteratur og film. Mindre kjent er derimot livet til den unge kommende forfatteren bak serien, Ian Fleming, og hans erfaringer som ledet til inspirasjonen til å skape karakteren James Bond. I den nye miniserien Fleming: The Man Who Would Be Bond, blir vi kjent med Ian Fleming selv, her spilt av Dominic Cooper (Captain America: The Winter Soldier, My Week with Marilyn, An Education). Ian Fleming, en ung, sofistikert og særdeles individualistisk mann fikk livet sitt snudd på hodet under opptrapppingen til den første verdenskrig, og samlet opp erfaringer som senere ga grobunn til de fengslende historiene vi finner igjen i hans fortellinger om den mest kjente spionen i historien. Den BAFTA®-nominerte Mat Whitecross, som også står bak produksjoner som Road to Guantanamo har regien på denne serien miniserien i fire deler, som på elegant vis gir oss et bilde av livet i de høyere sosiale kretser i London og de dramatiske hendelsene som pågikk i den engelske krigsfronten under den første verdenskrig.

PrEmIErE: 13. fEbruar

Beste hilsen, Martin Øsmundset (Les extended-versjonen av brevet på nd.no)

02/2014

71

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG, Bergen, februar 2014  

NATT&DAG, Bergen, februar 2014  

Profile for nattogdag