Page 51

MUSIKK

ALENETID

Odd Martin Skålnes har tatt det ned fra rockescenen til gutterommet, men er fremdeles redd for å lage pop.

TEKST HILDE STAALESEN LILLEØREN FOTO PRESSE DET ER TIRSDAG OG Bergen Bonanza på Chagall, visstnok med country som tema. O(dd) Martin er midt i en lydprøve. Mannen som litt senere skal vedkjenne sin angst for å lage popmusikk, står nå på scenen sammen med Maylen Rusti og øver inn en bergensk adaptasjon av Veronica Maggios Sergels torg, som om han ikke skulle ha gjort noe annet. Men det vet vi jo at han har. Det tidligere sentrale medlemmet og låtskriveren i The Alexandria Quartet har vist andre musikalske sider av seg selv siden den relativt harde sisteplaten til kvartetten. Det har tydeligvis gitt mersmak, for allerede før debuten Silence Fiction er sluppet, snakker han villig vekk om alle platene, i flertall, som er på vei. – Planen er flere plater i løpet av året, jeg skal i hvert fall lage to. Det er jo ikke så vanskelig, det er bare å gjøre det, sier Odd Martin.

1

GAMMELT NYTT. Jasså. Men først må vi nok snakke om Silence Fiction, som for Odd Martin allerede må føles som gårsdagens, for ikke å si fjorårets, nyhet. Selv beskriver han platen som minimalistisk produsert, tørr med lite klang og med fokus på tekst og vokal. Noen av låtene er mange år gamle og

måtte derfor gjennom en nødvendig overhaling for å passe inn i dette enkle lydbildet. For eksempel åpningssporet «West of Sadness», som han skrev da han var 17. – Jeg synes teksten er fin, og det er en låt jeg har spilt en del. Men da jeg tok den med i studio i standard country-aktig form, tenkte jeg først at jeg ikke orket enda en sånn låt. Men etter å ha lagt på trommemaskin og diskobass, ble det plutselig noe helt annet. Odd Martin har skrevet låter siden nittitallet og var også den som skrev de fleste låtene for Alexandria. Silence Fiction består av materiale som har samlet seg opp gjennom årene, ting som gjerne ikke passet helt inn i bandsammenheng. Hva tror du folk sitter igjen med når de hører denne platen? – Det ligger jo litt i tittelen. Det er tekster til ettertanke, og det går an å oppdage nye dimensjoner i … – Ta dere en bolle, sier en av husbandmusikerne som plutselig står der med en nesten tom pose gifler som han slenger på bordet. – Heh. Hvor var vi? Tekstene. – Ja. Det var noen som sa at det er en søndagsplate, dette. En plate man kan sette på når en rydder etter gårsdagens fest.

«

Planen er flere plater i løpet av året, jeg skal i hvert fall lage to.

FRA GUTTEROMMET TIL ABBEY ROAD. Plateprosessen startet i øvingslokalet på Bergen Kjøtt. Så ble lydkortet tatt med til barndomshjemmet i Haugesund og gutterommet i kjelleren, deretter innom en kompis med flygel før alt ble tatt med til Lydriket studio og produsent Erlend Fauske. – Da jeg dro jeg til Abbey Road studios for mastring i februar, var platen egentlig ferdig. Men så fulgte en periode hvor jeg jobbet så mye i studio at jeg ikke hadde tid til annet (Odd Martin har produsert Maylen Rustis Heart Machine, jou. anm.). Kom behovet for å gå solo som singer/ songwriter først etter at Alexandria ble lagt på is? – Da vi tok pause med bandet, måtte jeg jo gjøre noe annet enn å lage en Alexandriaplate. Jeg har nok prøvd å være mer ærlig, prøvd å unngå å pakke meg inn i masse lyd. Sånn sett ble det kanskje en slags reaksjon på det siste albumet til Alexandria, som var veldig amerikansk og bråkete. Det var naturlig å ta det ned litt, til sånn jeg høres ut alene med en akustisk gitar. Har du nå «landet» rent musikalsk?

– Nei, og det kommer jeg nok heller aldri til å gjøre, eller det håper jeg i hvert fall ikke. Jeg tenker at nå som jeg er soloartist, er det viktig å bare kjøre på og gjøre masse forskjellige ting. Én plate er som sagt allerede ferdig og skal spilles inn på begynnelsen av året. Den blir nok skitnere og mer dogmeaktig produsert enn denne her. Så kommer det en samarbeidsplate som jeg ikke kan si noe om ennå. Hvordan er det annerledes å produsere for andre? – Det er lettere å slippe seg løs. Jeg er for eksempel redd for å lage popmusikk til tross for at jeg liker å høre på det selv. Det er litt rart. Men jeg har vel en mer selvhøytidelig tilnærming til min egen musikk, og det var derfor jeg ville ha med Erlend Fauske som kunne røske opp i ting og hjelpe meg med å ta noen av de valgene jeg stod overfor. Debutplaten «Silence Fiction» ble sluppet 27. januar på Eget Selskap. www.facebook.com/omartinmusic 02/2014

51

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG, Bergen, februar 2014  

NATT&DAG, Bergen, februar 2014  

Profile for nattogdag