Page 27

TV

«

Etter åtte år skulle man faktisk kunne forvente at selv den mest grisgrendte lokalavis ville sette ned foten dersom en av journalistene kom hinkende inn døra med en tekst om at nå lager dem jaggu mye bra tv der borte! de i selskap av andre mennesker diskret sitter og plukker på en sårskorpe, som de til slutt får pirket løs, og så, uten at noen ser det, får presset inn under en av neglene, hvorpå de gnir fingrene mot hverandre for å illudere at de kvitter seg med skorpa, for deretter et minutt eller to senere å føre denne fingeren opp til munnen og gumle i seg den deilige avlange klumpen av koagulert blod og puss, uten at noen merker noe som helst. I så måte bør det understrekes at denne formen for beskjeden egenkannibalisme ikke bare tar langt mindre tid enn å se på tv på tv, men også lar seg kombinere med en lang rekke andre aktiviteter. MEN RETT SKAL være rett: Det finnes tv-serier – og da først og fremst Sopranos, Mad Men og Breaking Bad – som man kan forstå at omtales som, om ikke den nye romanen, så i alle fall en fjernsynsekvivalent av en viss type narrativ prosa som handler om hvordan hvite menn har det inni seg og hvordan dette påvirker omgivelsene rundt dem. Altså til en viss grad det man gjerne assosierer med begrepet «den store amerikanske romanen», den som handler om de store temaene – livet, døden og økonomien.

Men før man lar entusiasmen løpe avsted med en, er det viktig å huske to ting: Den første er at selv de beste og mest banebrytende av disse seriene i utgangspunktet gjør svært lite nytt. Hovedsakelig bruker de et tradisjonelt filmspråk til å fortelle historier, som gitt tv-seriens utstrakte tidsdimensjon henter mye av sin komposisjon, karakterutvikling og sammenveving av plott fra litteraturen. Det imponerende med disse seriene er først og fremst at de gjør dette på en god måte, og i noen mindre grad at de faktisk greier å kombinere nennsomt innarbeidede konvensjoner fra filmen og litteraturen i et medium som historisk sett er allergisk mot enhver form for nytenkning som krever noe av publikum. Den andre – som er mye viktigere – er at det kun er en håndfull serier som fortjener å bli omtalt på denne måten. Hvis vi nå går med på at The Sopranos, Mad Men og Breaking Bad er «den nye romanen», så har vi nevnt de fleste seriene som passer beskrivelsen. Er The Singing Detective «den nye romanen»? Twin Peaks? Matador?

The Wire, for eksempel, er ikke «den nye romanen», men den nye systemkritiske journalistikken. Game of Thrones er den nye fantasyromanen du rydder unna når du får besøk; True Blood er den nye kioskromanen du bestiller på nett fordi du ikke vil bli sett når du kjøper den i butikken; Here Comes Honey Boo Boo er den nye mobbingen; Catfish er den nye selvskadingen; Bergensbanen minutt for minutt er det nye kikke ut av togvinduet; og Hurtigruta minutt for minutt er det nye se på videoopptak fremmede mennesker har tatt på ferie for å ha noe å gjøre sånn at de slipper å prate så mye med hverandre. Tv er ikke den nye romanen – tv er det nye stå på gata og se på veiarbeid. Tv er den nye badevifta. Tv er den nye LinkedIninvitasjonen. Tv er den gamle barnevakten og den nye støttekontakten. Tv er det nye stresseksemet. Tv er det nye gå sakte forbi mennesker som deler ut mat og drikke på gata sånn at de skal rekke å snu seg og få øye på deg og dermed hindre deg i å fremstå som utiltalende ivrig i din jakt på gratis vareprøver. Tv er det nye ikke ta telefoner fra ukjente nummer. Tv er det nye ikke ta

telefonen i det hele tatt, hvis folk skal ha tak i meg får de sende mail eller sms. Tv er den nye fuktskaden. Tv er det nye system i Lotto. Tv er den nye firepakningen med halvannenlitersflasker med Pepsi Max. Tv er den nye spise svinesteakleten rå. Tv er det nye kikke inn gjennom vinduene til menneskene som bor på den andre siden av gata. Tv er det nye gå og gruble på det en stund, men til slutt gi etter og kjøpe en kikkert for bedre å kunne kikke inn gjennom vinduene til menneskene som bor på den andre siden av gata. Tv er det nye det er slemt å si det, men jeg føler faktisk at jeg har fått et mye bedre forhold til bestefar etter at han falt i koma. Tv er det nye bruke en time på å prøve å avinstallere Growl. Tv er den nye påminnelsen om at du fortsatt ikke har svart på den LinkedIn-invitasjonen. OG ALT DETTE skulle man tro norske journalister og skribenter visste bedre enn noen andre mennesker i hele verden, så jævla mye tid som de bruker på å sitte hjemme og twitre om hva de ser på tv. På tv. 02/2014

27

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG, Bergen, februar 2014  

NATT&DAG, Bergen, februar 2014  

Profile for nattogdag