BERGENS RARE BUTIKKER KANDIDAT #17
KANDIDAT #18
DAAE FOTO A/S Christies gate 9 I likhet med andre som har lagt sitt forretnings grunnlag på formidling (og foredling, på en måte) av fysiske – og gjerne analoge – produkter, er også fotobransjen rammet av den digitale revolusjonen: Hvem fremkaller vel filmer i dag? Vi har aldri tatt flere bilder enn i dag, mengden av fotografier som finnes der ute er endeløs, og paradoksalt nok er fotobransjen offeret. Vi tar bilder med mobilen, eller, til nøds, med vårt digitalkamera. Selv kjedebutikken
1
Foto-Knudsen gikk dukken. Og da er det gledelig at anakronismer som Daae Foto holder stand, midt mellom barene Ujevnt og Garage. Inne sitter innehaveren gjemt på en stol i pauserommet, men reiser seg da, i alle fall, og yter pliktskyldig god service om man har noe fore. Tilbudsvarer er merket i sprittusj med sirlig håndskrift på pappkartong, og her får man et utvalg i brukte analoge kameraer – fra kompaktkameraer via polaroid- til speilreflekskameraer – og assortert fotoutstyr. Den fysiske æraen er ikke over. Ennå. Og godt er det.
PELS-GULLAKSEN Nygårdsgaten 1A På den tradisjonsrike pelsforhandleren Gullaksen sine noe neglisjerte nettsider står det blant annet følgende å lese: «Siden 1899 har vi tilbudt Bergen pelsprodukter, og dette gjør vi framdeles med uforminsket styrke.» [sic!] Og – selv om jeg ikke kan huske å noensinne ha sett noen som går inn eller ut av butikken – bare det at pelsbutikken i det hele tatt holder stand, i et svært lokale midt i en av byens mest attraktive gater, bærer jo bud om dét: Uforminsket styrke. Jeg har på følelsen av at det blir færre og færre pelskjøpere der ute, men Gullaksen klamrer seg da fast ikke desto mindre. Og uansett hva som måtte skje med palsbutikken: Den ikoniske feilstavelsen på skiltet utenfor («PLES») er jo blitt et landemerke, intet mindre. Det må aldri tas ned.
1
SMAULESING
I ekte «visste du at … »-ånd tar NATT&DAG på seg oppgaven å utdanne leserne sine, med lett byantikvariske motiver. Vi gir deg glimt inn i fortiden til alle de byens steder du frekventerer i total uvitenhet om hva som har holdt til der tidligere.
Unyttig? Joda, som så mye annet. Men der du sitter i en trang bar, lampene er røde, gir det liksom en ekstra dimensjon til glasset med øl du heller i deg: vissheten om at lokalet du sitter i tidligere var en undertøysbutikk. Det mener nå vi, i hvert fall. USF VERFTET Georgernes Verft 12 Kulturfabrikken USF Verftet har tatt med seg sin fortid inn i en ny tid. Først på 1980-tallet flyttet kunstnerne inn; før den tid har området vært åsted for verftsvirksomhet (verftet, med røtter tilbake til 1784, var i sin tid visstnok leverandør av noen av verdens kjappeste trebåter), tekstilproduksjon og sardinproduksjon. Derav forkortelsen USF, altså: United Sardine Factories. Scenene Røkeriet og Sardinen hinter da også til forhistorien sin, og den store pipen i salen Røkeriet – som før den nylige oppussingen var en torn i øyet ettersom den blokkerte sikten («hva faen bryr man seg vel om en rik kulturhistorie om ikke man ser artisten på scenen?») – bærer også bud om husets industrielle fortid. Nå må jeg sette punktum; jeg skal ut på Verftet for å bade.
1
50
8/2013