Page 44

SCENEKUNST

Lars von Triers Antichrist blir scenestykke. Tekst SARA HAMMER FOTO CHRISTIAN BELGAUX – Jeg ville vært en idiot om jeg prøvde gjenskape von Triers åpningsscene. Heddaprisvinnende regissør Peer Perez Øian står for regien når Det norske teatret fører Lars von Triers Antichrist til scenen, og legger ikke skjul på sin beundring for den danske filmregissøren. For Øian er von Triers historier så universelle og åpne at de fremstår som en invitasjon til videre utforskning. Kanskje spesielt gjeldende er det for Antichrist som for Øian er så assosiasjonsrik og mytologisk at den like gjerne kunne vært en gresk tragedie som en film fra 2009. – Det er så mange linker til det teatrale og det tragiske at det ble mulig for meg å tro at dette kunne utforskes scenisk. Antichrist kommuniserer på flere plan. Den kommuniserer på et tilsynelatende logisk og rasjonelt plan , den har et enkelt lite plot, men samtidig er det en stor myte der. Materialet fungerer for meg både emosjonelt og intellektuelt . Det er et materiale jeg ikke umiddelbart forstår eller ønsker å forstå logisk, for det utforsker et spenningsfelt mellom det språklige og det rent visuelle. Materialet påvirker deg på flere nivåer og man skal ikke 44

02/2013

gå ut av denne forestillingen med ett svar, med én tolkning. Tilskueren skal være sitt eget kamera, hvert par med øyne skal forhåpentligvis møte sine egne bilder og erfaringer og bruke dette materialet til von Trier som et slags trollspeil. Antichrist som positiv kraft Kunsten er for Øian et rom hvor man kan reflektere rundt aspekter ved mennesket hvor to pluss to ikke blir fire, der det ikke går opp. Han bemerker at mye av det vi omgir oss med er skapt ut fra en rasjonell logikk, og at kunsten har en plikt til å utforske dens motsetninger: det uforståelige, irrasjonelle, destruktive og tilsynelatende meningsløse. Og for enkelte kan Antichrist fortone seg nettopp meningsløs. For noen kan det være vanskelig å fatte hvordan karakterene kan handle slik de gjør og man har en tendens til å felle dommer over deres handlinger som gode eller onde, hevder Øian. En kategorisering som for ham blir sterkt reduksjonistisk og kan føre til klisjetolkninger av mannen som den rasjonelle og kvinnen som den irrasjonelle. – Jeg mener det er mulig å tolke det slik at han og hun er et bilde på én subjektiv bevissthet som viser kompleksiteten i menneskesinnet. Et poetisk bilde på de ubegrensede mulighetene til gode og onde handlinger

i et menneskesinn. Jeg mener derfor at dette er et humanistisk verk, ikke et destruktivt anti-feministisk verk. Vi rommer potensiale for godt og ondt, og dersom det er antichrist, så mener jeg faktisk at antichrist er en positiv kraft. Man skal ikke kimse av at hytta heter Eden og filmen Antichrist, og man kan også gå videre og diskutere syndefallet. Ok, så Eva åt av treet og fikk dem kastet ut av Paradis. Men ved å spise av kunnskapens tre åpnet Eva for at mennesket ble ansvarlige for sine egne liv, hun åpnet døren for at mennesket skulle bli mer kompleks, romme mye mer. Skal man tolke det så bokstavelig, så må vi jo si «Hurra for Eva! Hun beriket menneskenes muligheter.» Livet i sin kompleksitet fikk vi med syndefallet, og jeg mener antichrist som poetisk bilde er positivt og viser den fulle bredden. Selvfølgelig er det onde og gode handlinger, men jeg mener von Trier inviterer oss inn i et amoralsk verk, altså ikke i et umoralsk verk, det tar egentlig ikke stilling til hvem som er god og hvem som er ond. Reperspektivering Er du ikke redd for at publikum skal ha litt vel sterke forventninger til hvordan dette materialet skal presenteres? – Kunst er re-perspektivering av kjent materiale og kjente følelser. Ting som er blitt sagt før og bilder som er blitt vist før perspektivert gjennom et nytt sanseapparat og satt i en helt ny kontekst. Så jeg prøver å gå til dette materialet på samme måte som jeg

går til en klassisk tekst. Jeg prøver lure meg selv til å tro at dette ikke er en film fra 2009, men en tekst fra 1800. Likevel er du bevisst på at din versjon uunngåelig vil bli sammenlignet med von Triers? – Ja, og det er skummelt nok i seg selv. Men bare for å ha sagt det så hadde jeg ikke sett filmen da jeg leste manuskriptet. Jeg fikk veldig sterke bilder i hodet da jeg leste manuset, og senere så jeg filmen. Som så mange ganger når man leser boken først og så ser filmen, ble jeg litt skuffet. Jeg hadde en tilknytning til materialet før jeg så von Triers bilder. Utgangspunktet mitt er at jeg prøver å utforske disse bildene slik jeg møtte dem først, altså, før jeg så filmen. Vi behandler det som en tragedie, og det er et valg vi i teaterverden kan ta, fordi vi ikke kan eller ønsker å skape bilder på akkurat samme måte som filmen. Men omvendt: kan teatret skape noe filmen ikke kan? Hva kan teatret tilføre dette materialet? – Det vet jeg faktisk ikke svaret på. Jeg synes i utgangspunktet bare at det er et grunnleggende interessant materiale å utforske scenisk. Blant annet fordi scenekunst er et møte med levende kropper i rom. Jeg tror noen av bildene kan virke sterkere på scenen, mens andre scener ikke vil slå så hardt fordi filmmediet har andre muligheter. Antichrist spilles på Det norske teateret fra 25. januar.

Profile for NATT&DAG

2013-februar-oslo  

2013-februar-oslo  

Profile for nattogdag