SCENEKUNST LILLY & GEORGE 16. - 18. november, Studio Bergen, kl. 19.00, Dans Andrew Wale og Alan Øyen (coverboy i juni/juli) har skrevet flere stykker sammen for Winter Guests. Denne gangen baseres historien på samtaler mellom dem selv og deres foreldre. Her konfronterer de sine mødre og fedre med valgene og avgjørelsene de tok på vegne av seg selv og sine barn i stykket Lilly & George. Alan Øyen finner noe rørende med den middelaldrende damen med de tunge bæreposene alene ventende på bussen, som stille lever ut sitt liv, uten å stille for høye krav. Kanskje dette er minnet fra hans mors mor Lilly? Andrew Wale sin mors far, George, en varm, høyreist og humoristisk mann, husker han som en liten, skrøpelig kropp i et begravelseskapell. Det er usikkert hvor biografisk Lilly and George vil bli. Det avhenger av hvem som forteller historien, og ingen historie tilhører en person alene. Kjærligheten, livet og forståelsen veves skjevt sammen med bitterheten, døden og ubegripeligheten. Våre foreldres erfaringer og valg blir gjennom barndommen gjort til våre egne referansepunkter, som videre påvirker vår måte å forholde oss til verden på. Så hvorfor, på tross av alle gode intensjoner, ender noen opp med å bli nettopp den typen som våre foreldre advarte oss mot? winterguests.com
1
IFIGENEIA 23. – 24. og 27. – 30. november, Det Akademiske Kvarter, Tivoli, kl. 20.00, Teater Studentteatret Immaturus presenterer i november sin andre produksjon dette semesteret. Finn Iunkers Ifigeneia fra 2003 er basert på den greske tragedien Ifigeneia i Aulis skrevet av Euripides i ca. 414 f. Kr. Men der Euripides sitt manus forteller historien om en tapper konge som setter landets ve og vel over sin egen datters liv, drar Iunker det hele et skritt videre og forteller historien om en vinglete og ærekjær statsleder som verken har målene eller midlene i orden. Finn Iunkers Ifigeneia følger snarere oppskriften til en forviklingskomedie, enn til en gresk tragedie.
1
Ifigeneia tar for seg et døgn i de greske generalenes liv, da de alle er samlet for å reise avsted til Troja (og den kjente Troja-krigen). På grunn av en fornærmelse fra Agamemnon, holder gudene tilbake vind, og hæren kan ikke reise avsted. Agamemnon får å vite at han må ofre sin datter, Ifigeneia, for å få vind til overfarten. Ifigeneia, og hennes mor, Klytaimnestra, ankommer militærleiren i den tro at det skal avholdes bryllup mellom Akhillevs og Ifigeneia. Hos regissør Siri Løkholm Ramberg ligger valget av dette stykket i kombinasjonen mellom gammelt materiale og en modernisert språkdrakt. Agamemnon, Menelaos, Akhillevs og Klytaimnestra er kjente mytologiske figurer og regissøren arbeider opplagt med karakterer
som allerede har så mye bagasje. Samtidig arbeider de seg frem til å være egne karakterer. Stykkets blanding mellom tragedie- og komedieelementer er viktig i denne produksjonen. De forteller en historie med en begynnelse, en midtdel, og en slutt – akkurat slik grekerne ville ha gjort det – men på samme tid bryter de opp en stram handlingsgang med fysiske og lydlige elementer. De har arbeidet mye med utgangspunkt i hva tragedie er, hva komedie er, og hva som utgjør gråsonen mellom disse. Dette vil bli en forestilling med et tidvis høyt tempo, der fysiske og lydlige utrykk ikke bare underbygger, men også får stå alene. På samme tid fortelleres en spennende historie, der liv står på spill. immaturus.kvarteret.no
LOHENGRIN 23. - 24. november, BIKS Fensalen, kl. 19.00, Teater I de fleste versjoner av denne kjente ridderlegenden, ankommer Lohengrin på en båt trukket av svaner og redder en jomfru i nød. Spør hun etter hans navn, blir fortryllelsen brutt og han må forlate henne. Komponisten Salvatore Sciarrinos lydbilde av denne melodramatiske operaen befordrer isolerte klanger, utvidede spilleteknikker, stillhet og mer eller mindre ironiske og konfronterende sitater, popmusikk og historier. Den landsdekkende organisasjonen, Ny musikk, fremmer radikal, eksperimentell og sjangeroverskridende musikk. Nå inntar de Bergens scenekunstfelt ved bruk av en årelang tradisjon: nemlig tradisjonsbrudd. Klassisk opera har holdt seg stort sett uendret i hundre år, trygt forankret i en romantisk verkforståelse. Det de kaller «samtidsopera» er likevel trofast mot de fleste konvensjonene fra klassisk opera. En slik konservatisme er vanskelig å forestille seg innen andre deler av kulturlivet som opererer med ordet «samtid». En kan derfor spørre seg om samtidsopera i det hele tatt er et meningsfullt begrep. I regi av Sigurd Fischer Olsen, Roar Sletteland og Lena Buchacz utforsker denne oppsetningen av Lohengrin noen mulige alternativer gjennom et kollektivt eksperiment. Fri for konvensjonelle framstillingsmåter, står spørsmål om meningsdannelse, representasjon, fravær og illusjon sentralt. biks-bergen.no
1
SCENEKUNST: Gulli Kr. Sekse
50
10/2012