Page 1

trondheim 5 - mai 2012 // kosher

mollys skateshop Ja, vi elsker Nord-Korea – Morten Traavik feirer Norges nasjonaldag med Kim Jong-un

WWW.NATTOGDAG.NO

ABC OM DIN ABB:

Breivik utstråler for mye negativ energi.» SELVHJELPEREN Partyfikseren KARAKTERMORDEREN SYMPATISØREN MEDDOMMEREN FRÅTSEREN +++

Innstikk: Hovespesial

& MØTER INA ROLL SPINNANGR ANMELDT: Chromatics A-Laget Jack White The Avengers Superclásico +++

Michi Murakami / Foto: Siri Hovland Kaldal

violin femme: michi murakami

Natt&Dag - Siden 1988


Kjøp og leie: 2. mai 2012

Kjøp og leie: 9. mai 2012

Leie: 16. mai 2012 Kjøp: 23. mai 2012

Kjøp og leie: 23. mai 2012

Kjøp og leie: 30. mai 2012

Leie: 30. mai 2012 Kjøp: 6. juni 2012

Sjekk ut www.sf-film.no eller følg oss på


TRONDHEIM - Mai 2012 Sjefredaktør CHRISTIAN FORSBERG forsberg@nattogdag.no Redaktør Oslo MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN isdahl@nattogdag.no Redaktør Bergen HÅVARD NYHUS nyhus@nattogdag.no

Redaktør Trondheim KARI KRISTENSEN kristensen@nattogdag.no Nettredaktør EMMA CLARE emma@nattogdag.no Redaksjonsassistent THEA ØSTERBERG osterberg@nattogdag.no Redaksjonsassistent MARTE BORG Art Direction LOUD AND CLEAR AS www.loudandclear.no

Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN christian@nattogdag.no Salg- og markedsjef PHUONG CEDRIK VAN PHAN phuong@nattogdag.no Markedsavdeling BJØRN AUNE ANDERS B. HANSEN JOHNNY JENSEN Camilla Kvalevåg Petter Nordhaug Aleksander Schei MARIUS SOMMERFELDT salg@nattogdag.no

32 Hva Er?: Kosher ............................................................................................................................................. 12 Våte drømmer om tørr asfalt ................................................................................................................. 14 Violin Femme .................................................................................................................................................. 16 Samfunn: ABC om din ABB .......................................................................................................................... 19 Har ABB lyktes med sitt prosjekt? ....................................................................................................... 22 Fra kritikk til konflikt ............................................................................................................................. 24 Ja, vi elsker Nord-Korea ........................................................................................................................... 26 Politikk: Bakspeilet ................................................................................................................................... 28 Mote: Intervju, petit, fotoserie ............................................................................................................. 31 Uteliv ............................................................................................................................................................... 44 Klubb & Konsert .......................................................................................................................................... 46 Shopping & Mote .......................................................................................................................................... 48 Enquête: Hvor går grensa? ..................................................................................................................... 50 Kunstguide .................................................................................................................................................... 52 Scenekunstguide ........................................................................................................................................ 54 Musikk: Chromatics, E-40, A-Laget, Jack White ................................................................................... 59 Musikkintervju: Pjuskete Stjerner ...................................................................................................... 64 Film: Superclásico, The Avengers, Weekend ....................................................................................... 67 NATT&DAG møter Ina Roll Spinnangr .................................................................................................... 78

Økonomi Netledger

Trykk Media Norge Trykk Oslo

Skribenter Siri Hovland Kaldal Wenche S. Bendixvold Kari Kristensen Sturla Haugsgjerd Marie-Alix Isdahl Voisin Emma Clare Andreas Falkenberg Christian Forsberg Emma Clare Ole-Morten Algerøy Torstein Høe Crans Montana Sunniva McLees Elinor Ingemann Trond Gausdal Mathias Rødahl Inger Lise Hammerstrøm Andreas Dahl Torgeir Blok Siren Løkaas Maiken Bolset Jan Wilhelm Andresen Ragnhild Brochmann Håvard Nyhus Rasmus Hungnes Aksel Kielland

Ø M E R KE T ILJ

Opplag 70.000 Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell Natt&Dag Oslo Nedre Slottsgate 25 N-0157 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo

26

Telefon: 22 41 94 41 Natt&Dag Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen Natt&Dag Trondheim Postboks 4410 N-7418 Trondheim For tips og presse: film@nattogdag.no musikk@nattogdag.no uteliv@nattogdag.no mote@nattogdag.no kunst@nattogdag.no scenekunst@nattogdag.no restaurant@nattogdag.no litteratur@nattogdag.no www.nattogdag.no

64

01

24 Trykkeri

59

Utgiver NATT&DAG AS

AD-Assistent Andreas Tylden tylden@nattogdag.no

1

Fotografer Siri Hovland Kaldal Steffen Oftedal Iver Bostad Trond Gausdal David Nicolaisen Siri Kaldal Oscar S. Johansen Illustrasjon Marius Pålerud Morten Traavik

Redaktør Stavanger Erik Sæter Jørgensen erik@nattogdag.no

M

INNHOLD

8

DETTE HØRTE VI PÅ

67

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis! 6

5/2012


SKINNENDE HÅR TIL VÅREN? 1/2 PRIS PÅ HÅRPEELING OG KUR TIL VÅRE STYLISTER VED BESTILLING AV KLIPP ELLER FARGEBAHANDLING. GJELDER HELE MAI - FØRSTEMANN TIL MØLLA! ADAM OG EVA VERFTET, INNHERREDSVEIEN 10, INNGANG VERFTSGATA, TLF. 73 51 70 60


OVERHØRT

TLF.: 23 31 61 00 STATRAVEL.NO

...

jORDEN RUNDT OSLO – MADRID - LIMA // BUENOS AIRES - AUCkLAND - SYDNEY - SAIGON // FRA kR. 17.450,BEIjING - OSLO OSLO – DUBAI – BANGkOk – SYDNEY AUCkLAND - LOS ANGELES - OSLO FRA kR. 10.950,-

OZ, NZ OG FIjI AUSTRALIA

FRA kR.

9.450,-

NEw ZEALAND

FRA kR.

9.250,-

FIjI

FRA kR.

10.450,-

SURFEkURS 5 DAGER SYDNEY FRA kR. 3.990,BYRON BAY

LATIN-AMERIkA ARGENTINA

FRA kR.

7.600,-

BRASIL

FRA kR.

6.500,-

PERU

FRA kR.

8.650,-

SPANSk SPRÅkSkOLE I BUENOS AIRES FRA kR. 2.550,7 DAGER

Vår mye omtalte smilegift-kandidat i forrige nummer kom i kjølvannet av munnhuggeriet med Fett (fikk du det ikke med deg, så sjekk ut nattogdag.no), med følgende oppklarende definisjon på hva som er en 1500 kronersvibrator-feminist: «Lite plass, men forenklet: De som legger egen vellykkethet til grunn for å legitimere sin feminisme som egentlig handler om klasse.» Det ryktes OGSÅ at to menn på NRK-bruket, han ene med John Lennon-briller, han andre med skarre-r og tættiser, har vært tverre, kjipe og vanskelige kunder i fiskedisken på Youngstorget. Er det ikke et gammelt ordtak som sier: vis meg hva salgs kunde du er, så skal jeg fortelle hvem du er?

Også AP-politikere kan, tro det eller ei, ha sans for øye-for-øye-tann-fortann-mentalitet:

TRADITIONAL INkA TRAIL FRA CUZCO FRA kR. 3.150,4 DAGER

AFRIkA kENYA

FRA kR.

5.700,-

SØR-AFRIkA

FRA kR.

6.250,-

TANZANIA

FRA kR.

5.850,-

SAFARI NAIROBI TIL ZANZIBAR FRA kR. 8.790,10 DAGER jOBB FRIVILLIG MED hVIT hAI FRA kR. 4.650,I CAPE TOwN 7 DAGER ultimate STA Travel er det som vil k fol for et yrå seb rei vår helt et ign des k utforske verden. Vi fik fikk meget og e, rut ndt -ru den unike jor nskapsrike reisegod assistanse av kun under reisen. og konsulenterbåde før for å svare ige gel jen tilg id allt å huske STA var se som vi kommer til rei en k fik vi pes for kjø på spørsmål, og kan som opplevelser er ikke noe god start.” resten av livet. Gode en er vel Tra STA d kontakt me penger, men det å ta

VERDENS STØRSTE

REISEBYRÅ FOR UNGDOM OG STUDENTER

PRIS PÅ FLY ER INkL. SkATTER OG AVGIFTER MED FORBEhOLD OM LEDIG PLASS. GjELDER kUN FOR UNGDOM UNDER 26 ÅR, STUDENT OG LæRER. VILkÅR OG BETINGELSER GjELDER FOR REISEPERIODE PÅ NOEN AV FLYPRISENE.

8

5/2012

LEDER

En sixpence-kunstkritiker i trettiårene med forkjærlighet for komplisert fransk teori, har visstnok også sansen for å re-territorialisere eldre, gifte mediepersonligheter. En kvinnelig, kortklipt nikotinpolitiker kjent som leder for Norges nest største høyreparti kjøpte den aller, aller billigste klokka på gullsmed-forretning her om dagen. Tante Skrue? Passende timing, du: Facebook pushet onlinespillet Battle Pirates i «sponset»-margen: «Skyt for å drepe! Spill dette spillet før det blir forbudt!» Selvsagt illustrert med bilder av maskingevær. Noen dager etter var teksten omskrevet ...

I disse rettssaksdager blir vi stadig konfron tert med ytringer og meninger vi på et eller annet vis må ta stilling til. Avisforsider skriker etter oppmerksomhet med formuleringer som «Nei Breivik, det stemmer ikke at (sett inn påstand)», eller enda bedre: «Nei, Breivik, det er ikke vanskelig å rygge!». HYPPIG OG MASSIV dekning til tross, overraskende mange kronikker og refleksjoner har båret preg av en nærmest fordummende tone. Selv Morgenbladet kan fortelle oss at «det er vondt» å overvære rettssaken, og en erfaren Aftenpostenjournalist kunne i forrige uke fortelle at «[Breivik] er så til de grader på bortebane». Det vil vi påstå at alle ble smertefullt oppmerksomme på allerede noen timer etter angrepet i fjor sommer, da bilder av gjerningsmannen og hans manifest florerte på nettet. «Når de som er innafor snakker om de som er utafor, er det en utmerket måte å bekrefte felleskapet på», svarer forfatter, og autoritet på rent og urent, Bår Stenvik på side 12. For å diskutere den moderne bruken av begrepet kosher – månedens tema –, tok vi utgangspunkt i boka hans Skitt. Fotballingo til side, hvordan forholder vi oss til hva som er utenfor? Vi har støtt på en rekke karakterer med sterke meninger på byen de siste ukene, og laget en guide for å samle dem på et sted. Hvis du lurer på hvem som har sagt «Det dør mer enn 77 mennesker hver dag i Afrika» som respons på rettssaken, kan du sjekke ut ABC om din ABB på side 17. Om du ikke føler det er kosher å le litt av samfunnsdebatten om dagen, anbefaler vi å hoppe rett til side 20. Der har vi sendt Sturla Haugsgjerd for å snakke med syv rettssakskorrespondenter. Målsetting? Å komme forbi den filtrerte virkeligheten som overføres fra rettssaken. Vi spør budbringerne direkte: har ABB lyktes med sitt prosjekt? ÉN TING ER VI alle er helt sikre på, og det er at hans handlinger har hatt forferdelige følger for ofrene og deres pårørende. Den mest synlige påminnelsen om dette befinner seg midt i Oslo sentrum. Regjeringskvartalet er per i dag sperret for tilgang, men hva skjer med dette området fremover? Hvordan blir det nye regjeringskvartalet? «Der Youngstorget ofte spiller rollen som et offentlig rom for konsensus, kunne Regjeringskvartalet blitt plassen for uenighet og konfrontasjon, for ventilering. Er det ikke det politikk handler om?», spør arkitekt Erlend A. Bolstad på side 25. Et allerede eksisterende rom for konfrontasjon som har fått stor oppmerksomhet den siste tiden, er kommentarfeltene i våre største riksaviser. I vårt smilegift-intervju på side 78 møter vi han som tidligere var en ivrig VG-debattant, og som nylig slo db.no’s kommentarrekorder med sin kronikk En trygdesnylters bekjennelser. Vegard «Trygdesnylteren» Skjervheim hevder at han «definitivt er et symptom på noe samfunnsmessig» og at «… kronikken dreier seg om spriket mellom hva det er mulig å oppnå i det norske informasjonssamfunnet hvis man er talentfull, og hva som for de fleste er realistisk å sikte mot.» Han er overbevist om at dette spriket mellom hva unge forventer og hva de har talent til faktisk å gjennomføre, vil bli et enda større samfunnsproblem. «For hver generasjon er det stadig flere som tror at de kan skape sine karrierer ut fra et kreativt utgangspunkt», sier han. OM HAN HAR rett vil vi kanskje få en samfunnsdebatt med mer kreative avisforsider, men når du blar om vil risikoen være stor for at det er tomt på innsiden. God lesning, Christian Forsberg Sjefredaktør

Skjerpings

I intervjuet med kunstner Thora Dolven Balke i forrige utgave, kom vi ved en feil til å trykke «Vågard Unstad» i stedet for «det nylige sammenbruddet» i introduksjonen. Vågard Unstad hadde selvsagt ingen ting i denne saken å gjøre. Vi beklager.

1


TRONDHEIMR CK´12 1 - 3 JUNE 2012

INDOOR & OUTDOOR

WATERFRONT BRATTØRA

Very Special Guest:

Piren Lørdag 2 juni Brattøra

fra kl.18.00

• Billetter kr. 545.- + avgift på Billettservice.no

Pakkepris kr 795,- alle 3 konsertene på lørdag - Kun 1.000 stk

(billettservice.no)

ROCK & SYMPHONY´12

Jubileumskonsert med gjester og

Clarion Lørdag 2 juni Brattøra

kl. 23.00

• Billetter kr. 350.- + avgift på Billettservice.no

Fredag 1 juni

kl.

20.00

inngang kr 90,- gratis påmelding www.trøndersk.no

WWW.TRONDHEIMROCK.NO www.billettservice.no


TIDENS ÅND DER INGEN SKULLE TRU AT NOKON HADDE RÅD TIL Å BU Vi orker ikke begynne engang. Trondheim <3

1 1

KULTURSTØTTE Ulturkstøtte. Ukultstøtteur. Osv. Gi penga dine til NATT&DAG. Det er vi som ER kulturen di.

1 2

FAENS DIRRREKTIV Ja nå skal PST legge inn nettdebatter under datalagringsdirektivet også - kan vi ikke bare få en TVANGSTRØYE med det samme? Samtidig ser vi at det samme direktivet virker mot sin hensikt i de fleste andre land, vi sier som Severin Suveren: Det er ingen skam å snu. Om vi er så gærne at vi trenger å bli passa på, hva med å starte med seler på trikk og buss?

3 1

DEATHBOOK Om hundre år vil det være fem hundre millioner daue facebookprofiler. Tenk det da dere. Blir mange interessante facerapes i de neste hundre årene som kommer. Kjipt å krepere før du logga ut og lukka macen. Gleder oss allerede til store verdensledere kaster inn håndkleet og lar fanpagen sin stå åpen for admins de kun kunne stole på mens de levde.

1 4

BOLA NORDMANN Adressa har ennå ikke skrevet om sin egen fitnessblogger som er siktet i dopingsaken. Du trodde vel ikke de mest bredskuldra i bybildet bare var fora på cottage cheese?

5 1

INSTAGRAM Fett at du har skaffa deg Instagram og Hipstamatic du også - men det er fortsatt like uinteressant å se bilder av bikkja, smoothien og babyen din gjennom et par ekstra fargefilter og en trendy linse. (Gifttrynet.anm.: Er dere 70 år eller? Gå og les den pretto franske kontinentalFAILosofien deres eller shut it.)

6 1 GHB

7 1

Det ryktes om flere tilfeller av forsøk på voldtekt samt GHB-idrinken-tilfeller på flere av Trondheims uteplasser. Pass på dere sjæl, folkens. Og husk å twitre før du går på do, så vi vet hvor

du er. PISKESVINGENDE HIPSTERS Vi er så beæret over at skrotpunkbandet Hipster Swingers har skrevet en låt om vårt magasin og de som blir avbildet i det. Dette bandet har da sett seg leie på opptil flere med briller uten styrke og høyvanssbrett i buksa som sitter på BrukBar, hører på rare lyder og leser NATT&DAG. Tenkte bare minne om hvor høyt vi verdsatt gutter som droppa ut av barneskolen for å skate med for mye skjegg, hoodie med tribal-print på og en gitar de kun kan spille powerchords med. Synthesizer og Midicontroller er ikke farlig - men alt med måte. Det samme gjerlder fuzzpedal og powerchords. Heheh.

8 1

BEATLES PÅ ROCKHEIM Vi bare: HÆHÆHÆ. OMFG ROFL HAHA

9 1

HOLOGRAM En av verdens største sorte poeter og samfunnskritikere som ingen med høyere IQ enn skonummer turte å innrømme var briljant grunnet hans tørkle på hodet samt hyppige platesalg på Martnan; Tupac Shakur gjenoppsto på Coachella i April via et hologram. Vi er mektig imponert og er allerede i gang med å lage hologrammer av Jan Werner Danielsen, Per Bergersen og Pål Bang-Hansen til neste NATT&DAG-fest. Forresten, Refused er jo fucking dead, vil det si at de også bare var et hologram under Coachella?

10 1

KLIKKSIGG Samtlige røykere har sluttet å pusse tennene etter klikksiggen kom. It’s now toasted with a hint of mint. Hva blir det neste snus med mango banan? Eventuelt kan Beatles signere de nye røykpakkene.

11 1

OVERHØRT ... Lavkarbo er so last year, nå er det palmeoljen alle griner over. Vi vil bare informere om at formfett og knusktørr Riesling er det nye slankedopet i Trondheim. Lampene på utisen på BrukBar…. Hahahaha, knallsterkt! Thomas Ryjord gikk i kristenspeidern og Bård Flikke gikk på Steinerskolen. Ikke rart Trondheims kulturliv er blitt som det er blitt, og at Sveinung Sundli ikke ønsker mer statlig kulturspons. Raw Juice & Coffee åpner i Trondheim, og nei, det er ikke gutta fra Raw Juice som står bak. Lukter vi søksmål eller buksevann? Trøndelag Teater og Rockheim teamer opp om en dokumentar om trønderske rockere. Unnskyld oss, men er det sant at Eldar Vågan er pappan til Trommas? Trøndere får ikke nok av rå fesk, Sabrura. Altså, man blir aldri ferdig med ordspillene, men sushiplassen Sabrura har åpna på Byhaven! Ifølge sikre kilder i Anker-slekten er Credo-eier og Rieslingguru Calle Feght totalt avholdende mot hvitløk. Hæ, det gar da ikke an å lage gourmet uten hvitløk?! Grandaddy, Spiritualized og Chairlift er bekrefta til Pstereo. Alle vet hvem disse er, bortsett fra N&D-redaksjonen. Skal visst være jævlig bra. (Musikkredaktør.anm.: Anskaff Spiritualizeds Let It Come Down omgående!) Riot Factory har signert enda en artist i stallen sin: Therese Aune. Rocketrondheim er nå friskmeldt: Numetalvokalisten og bookingagenten som havnet i gemeng for en stund tilbake er nå observert nyforelsket på Blæst. All you need is love Per Borten (Moving Oos, New Violators) var i bestefar Per Bortens skap og fikk låne ei frekk jakke. Jakka ble med på turne og fest og forsvant. Det var etter den forsvant Per je fikk vite at den tidligere tilhørte Mao. OMG, lizm!!

JABB?

12 1

Hei Luftforsvarets Musikkorps! På tide å skifte bilde på traileren deres kanskje? Han typen til høyre der minner mistenkelig på eh, ja.

LAUGHING OUT LOUD Stordalen ler av kritikken over hotellet sitt. Vi unner han å le like mye som vi lo da han tente på den el-gitaren. Rockstar.

13 1

Klimameldinga Er det sånne meldinger man sender kl 02:30 om natta? ”Fuktig temp og god atmosfære hjemme hos meg. Det ligger noe i luften. Komme?”

14 1

Just sayin’ … Å? Virkelig?

15 1 10

5/2012

Denne kom oss for øret ni måneder etter, og vi gir en stille applaus til Heroes & Zeros som var på mottaket 22. juli, og delte ut all bandmerchen sin til klissvåte AUF-ere som svømte i land fra Utøya. Det går snakk om at en svindeldømt promotør stacker opp på grønt proteinpulver for å bygge opp musklene og stoltheten under fengselsoppholdet. Stay strong.

topp 10 marxistbarnesanger

Dønn!

Lillebjørn Nilsen «Victor Jara» «Kom med oss! Sjung med oss, bror!
Svaret er skarpe geværskudd. Kampen er ulik, min venn. 
Når sangen er borte med vinden ligger sangeren Jara igjen»

1 1

Blå Tåget «Kalla Kriget» «Nu ska flaggan med stjärnor och med ränder, vaja fritt över jordens alla länder. Ty överallt så har naturen skänkt oss naturtillgångar att fördela som vi tänkt oss»

1 2

TRAD. ARR «Jon Blund» (Blant annet miljømarxist.) «Hvem er denne karen med sekk og lue på, han ligner litt på nissen i grunn». Hallo, liksom. Dere tar den? Sekk? Lue? Nisse? TRAD. ARR. «Se min Kjole» (Makan til hjernevaskende!) «Våre kjoler er i alle farger, grønn, blå, rød, hvit, sort og mange flere, men hør nå bare, hva jeg vil fortelle, grønn, blå, rød, hvit, sort og mange flere»

3 1 4 1

Cornelius Vreeswijk «I Natt Jag Drömde» (Ok, ikke marxistisk, men veldig kos.) «I natt jag drömde, något som jag aldrig drömt förut. Jag drömde det var fred på jord, och alla krig var slut. Jag drömde om en jätte sal, där stadsmän satt i rad Så skrev de på ett konvolut, och reste sig och sa: »Det finns inga soldater mer, det finns inga gevär. Och ingen känner längre till, det ordet militär»

5 1

hvem sin fake signatur ville du betalt 1,2 millioner for? Herman Ekle Lund Løpegutt på Trondheim Kultur og Næring Neil Young. Han er litt som Apple for meg, all kritikk mot han tar jeg som et angrep på meg selv, helt ukritisk

Hans Rotmo «Helvete» (Ja, verre blir det ikke, barn.) «I Helvete treffe du Lenin og Stalin, Markus Thrane og Tranmæl, i Helvete treffe du bestefar min, han stemt Arbeiderparti’ og va fæl»

Elise Skogrand Først og fremst Darling, ikke DJ. Fashionista på Shine For 1, 2 mill skulle jeg hatt en liten samling av fake signaturer av Kim Kardashian, Dalai Lama, Winston Churchill, Napoleon og Frida Kahlo.

Kaptein Sabeltann «Gi Aldri Opp» (Halvmarxistisk kamplåt om samarbeid.) «Gi aldri opp, kjemp mens du kan, stol ikke på en ussel tyrann. Nå er det frihetens klokker som slår, kampen er over og seiern er vår»

1

Even Granås Butikkdame, trommis og eks hipster Gibson's Even Granås SG Model.

Ludvigsen «Dame Som Viser Frem Rompen Sin» (Vulvamarxistisk og antipornografisk.) «Blader med bilder av alle slag, men et titter alle på, og det henger og henger der vi skal gå, og hva er det? Det er en dame som viser frem rompen sin, hun smiler der hun står og det var det. Det er en dame som viser frem rompen sin, og mange som betaler for å se»

Gina Wold Bartender og først og fremst DJ, ikke kvinne Jan Åge Fjørtoft. JÅF, liksom. Var Swindon-fan jeg.

1 6 7

1 8

Knudsen & Ludvigsen «Ikke slå» (Solidaritet- og marxpasifistisk.) «Borti kroken står en flokk med nesten bare gutter i, men i midten er en jente, hun er åtte eller ni.Hun er sølete på jakken, står og kikker ned i bakken, og de nærmeste kan høre henne si: Ikke slå. Ikke slå. Ikke slå. Ikke slå. Ikke slå.»

1 9

Timbuktu «Alla Vill Til Himmelen» (Den nye ironimarxismen.) «Alla vill till himmelen men få vill ju dö, man vill kamma in vinningen, men sår inga frön, man vill ha sin bit av kakan & man vill äta den me, folk vill ta tillbaka, men vägrar att ge»

10 1

Andre livsfarlige personligheter med marxistisk tilnærming som også har bedrevet hjernevask av en hel generasjon: Knudsen & Ludvigsen, Hakkebakkeskogen, Bamse med dunderhonning, Vibeke Sæther, Minken Fossheim, Ma(r)x Mekker – Mekker Ma(r)x, Doserne i Fragglene (ooooæææh, arbeidere!), Onkel Reisende Marx, Petter Nome, Ingunn og Johannes i Huset Med Det Rare I, Kermit The Frog – miljømarxist. «It’s fun to be green»

Jonny Humstad Riot Factorymann og hipster Roar Strand. Mats Stenslet Pappa Trondheim Magne Gisvold. Leiv Aspén Tempo-leder og plateselskapeier Stephen Hawking, om du skjønner.. Aksel Sunde DJ Juri Gagarin: Tupac Shakur, så klart. Svein Erik Ihlen vår favoritt Fella og Diskodrops Pål Enger.

NATT&DAGS ØLBAROMETER Enkelte serveringssteder opererer med VIP’s, gullkort, kompiskort, søster- og familiepriser, happy hours, sperregrenser, kostyme-rabatt, Band Aid, dj-foran-navnet-ditt-rabatt and the list goes on and on. Her går vi basic og ignorerer all mikk-makk. Dette er streite priser om ikke forutsetter flørting, toalettvisitter eller noe i garderobeveien. Som halvlitersentusiaster har vi regnet om prisene til 0,5 når noen serverer pingle-øl (*0,4), øl i shotglass (0,33) eller pappa-øl (**0,6). Prisene tar utgangspunkt i ukas vakreste time; fredag klokka 22:00. Etter dette dobler noen prisen og setter på en covercharge på en hundrings, mens andre fortsetter med det samme hele kvelden – men nå vet du i alle fall hva du får servert ute akkurat når Skavlan er på tv-en inne.

Mormors stue .................................... 37

Supa .................................................. 67

Fru Lundgreens .................................. 46

Pair’a’Dice ......................................... 57

Ricks ................................................ * 39

Frakken ............................................ * 67

DownTown ....................................... * 31

Bakgården Bar og Spiseri ................. 68

Familien ............................................. 55

vKrambua .......................................... 68

Diskoteket .......................................... 59

Den Gode Nabo ................................. 69

Crash ............................................... * 61

Raus .................................................. 69

Cafe Løkka ......................................... 61

Bari .................................................... 69

Barmuda .......................................... * 62

Olavs Pub .......................................... 69

Vista ................................................. * 62

v Samfundet ....................................... 69

Blæst ................................................. 66

Lille London ....................................... 71

Bær & Bar ......................................... 66

Kos ..................................................... 72

Brukbar .............................................. 67

Vega ................................................... 84


Langing er ulovlig og setter mindreårig ungdom i fare. Mer enn hver tiende ungdom blir utsatt for vold i forbindelse med alkohol. Hjelp oss i Vinmonopolet – si nei til å kjøpe alkohol til mindreårige venner eller søsken.


Hva er kosher? Kasjrut er jødiske spiseregler, og stammer fra Mosebøkene. De definerer mat som enten kosher eller treif (ødelagt, uren og derfor forbudt). Kun kjøtt fra «rene» dyr som har kløvede hover og tygger drøv er tillatt. Fisk må ha finner og skjell som lett kan fjernes. Krypdyr og bevingede krypdyr er ikke kosher.

Hva skal vi med alle disse reglene for inne og ute, sosiolog Bår Stenvik? Tekst Christian Forsberg Illustrasjon Ariane Birkeland – Jeg synes det er ganske artig å se hvordan ting som vanligvis er helt utafor, blir godtatt i enkelte symbolske situasjoner. Ta for eksempel russefeiringa, hvor det å spy på seg selv eller kravle naken igjennom byen ikke bare blir tolerert, men plagiert. Mange slike initiasjonsriter handler om tilskitning, tenk bare på hvordan rekrutter må kravle gjennom gjørma før de kan stige i gradene, eller opptaksritualer i studentforeninger som handler om å bli ydmyket eller gni seg inn i ekle ting. I boken din Skitt, skriver du om … ja, dritt. Hva er det som er så fascinerende med ekskrementer? – Nettopp det at folk er så fascinert av det. Det skjønner du om du tar hvilken som helst hollywoodkomedie og teller hvor mange vitser som dreier seg om kroppsfunksjoner. Og dét samtidig som hele samfunnet er strukturert for å hindre at vi kommer i kontakt med dritten. Jeg tror denne merkelige kombinasjonen av fascinasjon og frykt for det skitne og ekle kan fortelle oss noe om hvordan vi mennesker er skrudd sammen. Hvorfor tiltrekkes vi av slike ikke-aksepterte fenomener? – En viktig faktor er rett og slett det som kalles «negativity bias», et nedarvet trekk som gjør at vi generelt er mer opptatt av negative og farlige ting enn positive. Noe som ikke er så dumt, siden det er de negative tingene som kan drepe deg. En mer sosial mekanisme er at når de som er innafor snakker om de som 12

5/2012

er utafor, er det en utmerket måte å bekrefte fellesskapet på. For eksempel når vi sitter på dugnad og spiser vafler og snakker om den familien som aldri dukker opp på dugnad. Ordet kosher har inntatt dagligtalen og betyr da gjerne noe sånt som: rett, akseptert, passende eller legitimt. Men hva er utgangpunktet for begrepet? – Kosherlovene fra det gamle testamentet har blitt forklart på mange måter, som kanskje sier mest om verdensbildet til de som forklarer. Noen mener at selve poenget er at de er meningsløse, fordi det betyr at jødene beviser sitt samhold og sin tro gjennom å overholde dem enda sterkere. Andre mener at de er primitive forsøk på hygieneregler, før vitenskapen kom inn i bildet og fikk ordentlig skikk på ting. Så er det de som mener at kosherlovene bare var et forsøk på å lage en religiøs mening ut av hva jødene allerede åt og ikke, og at de egentlige grunnene var mer pragmatiske, som tilgjengelighet eller fordi det er ressursøkonomisk dumt å holde griser i områder der de ikke kan rote fram mat i skogbunnen. Det er neppe tilfeldig at vi har valgt et begrep fra mat-universet til denne bruken. Den grunnleggende avskyresponsen vår er sannsynligvis utviklet for å hindre oss i å ete noe råttent eller giftig. Så har vi overført den samme mekanismen på estetikk, moral og anstendighet – vi oppfatter løgnere som vemmelige, rynker på nesa av sosiale faux-pas, og kaller sentimentale kitsch-filmer for kvalmende. Hvorfor har vi behov for å kategorisere hva som er innafor og utafor? – For at vi skal ha noe som helst begrep om ønsket atferd i samfunnet, må vi også

Når de som er innafor snakker om de som er utafor, er det en utmerket måte å bekrefte fellesskapet på. definere noe som utafor. Og legg merke til at vi ofte snakker om det som skittent på et vis. Når du har drukket mer enn anstendigheten tillater, for eksempel, er du drita. De dagdrømmene som ikke egner seg for sosial deling kaller vi skitne tanker. Når vi har syndet, utgjør det en skamplett. Har du et eksempel på noe du mener er helt utafor? – Hva som er innafor og utafor forandrer seg hele tida, samtidig som skillet oppleves som naturgitt til enhver tid. Dongeribuksa var en gang helt utenkelig å bruke som annet enn arbeidsplagg. Så begynte rockabillyungdom å bruke den som et opprør. Da de vanlige jeansene var blitt streite, tok punkerne det ett hakk videre ved å rive dem i stykker, og siden har designerjeans vært prydet med alle slags malings- og oljeflekker og revner for å prøve å bevare en aura av autentisk tarvelighet og dritt. Hipstermoten har også vært gjennomgående basert på å forandre estetisk ikke-kosher til kosher: trailercaps, white trashbart, harry-tattiser og så videre. Hvorfor er det ofte morsomt at noe ikke er kosher? – Veldig ofte handler humor dypest sett om frykt. Vi ler av folk som gjør de feilene vi selv er redde for å gjøre – om det er å prompe

offentlig eller å snakke om upassende emner under middagen. Og særlig når vi selv er på trygg avstand, foran TV-en eller i publikum. Sjimpanser «ler» når de lekeslåss, nettopp for å signalisere at de bare slåss på liksom, og vi kan tolke både prompehumor og skrekkfilmer som vår form for mental lekeslåssing. – Psykologen Jonathan Haidt og flere andre har de siste årene undersøkt forskjellen på etikken til konservative og liberale amerikanere. Det viser seg at liberale bruker logiske prinsipper for å bedømme om noe er moralsk, mens konservative folk stoler mer på en følelse av at noe er anstendig og at andre ting avskyelige. Det som er interessant å merke er at de konservative også lettere synes andre ting er ekle, som mark og råtne lik. Og de er også mer opptatt av ekle ting, for eksempel trekkes blikkene deres gjerne mot bilder av verkende sår og våpen, mens liberale helst kikker på søte kaniner og solnedganger. Så blir den neste store diskusjonen hvorvidt de som er født pripne har lett for å bli konservative, eller om det er konservatisme som gjør deg prippen. Bår Stenvik (f. 1976) ga ut Skitt på Pax forlag. Han har en mastergrad fra New School for Social Research i New York. Twitter: @bstenvik


TIBE T:ROLL, FOTO: LENA HARDØR, STYLIST: HEGE BIERMANN

JARLE BERNHOFT m/band THE GO! TEAM (UK)

Nik Kershaw Sie Gubba, AutoLaser, Hans Bollandsås, Senjahopen, Benedicte Brænden, Dunderbeist, Ska-Frika, The South, Sjuende far i huset (UK)

Barbed Wire, Blood On Wheels, Christoffer Øien, Dråpe, Eye Of Horus, Gammalgrass, I Love Wynona, Peevish Penfriend, Siri Gjære, Swiks, Tore Andre Helgemo.

Stor Festivalcamp

27. og 28. juli 2012

KOM. Kyss noen bak et tre. kos deg. Billetter kjøper du på: BILLETTSERVICE.no (tlf 815 33 133) | storaasfestivalen.no


våte drømmer om tørr asfalt Longboardhypen er i ferd med å roe seg, men skating forsvinner aldri. Mollys skateshop skal glede ekte asfalthjerter med sin nye butikk i Mellomveien. Foto/tekst Siri Hovland Kaldal Hei, Martin Ottesen, deleier i Mollys skateshop og selvfølgelig på plass på åpningsdagen! Gratulerer med ny butikk! Bra åpning? – Takk! Åpningen har vært en snasen affære! Klassisk selskap med boller, brus og topp stemning. Sykt fett at så mange toppfolk tok turen innom! Også er vi så fornøyde med at vi har fått lokaler like ved Trikkestallen, som vi har samkjørt åpningstidene med. Det er også et poeng at Mollys fungerer som et samlingspunkt for miljøet. Hvordan kom du selv inn i miljøet? – Jeg har drevet med skating siden 1988. Min første jobb var faktisk å tråkke pappesker på Hot Rod sitt lagerrom. Snakk om å begynne på bunnen! Hot Rod lå i Olav Tryggvasons gate, og var på den tiden stor på skate og snow. Etterhvert fikk jeg jobbe i butikken, og det var både kult og ukult. Var jævlig miss å pushe raveklær og annen dritt på folk som ikke visste bedre, men sabla gøy å pushe skatestasj. Mollys skal være core skate. Vi er heller ikke en del av en kynisk butikkjede på jakt etter masse profitt. Ikke noe vissvass, kun prima vare! Det er jo litt kjerringa mot strømmen å åpne butikk nå i etterdønningene av finanskrisa, 14

5/2012

men Trondheim trenger en lokal skateshop. Gammel i gamet altså.. Du husker sikkert filmen «Gleaming the Cube» fra slutten av åttitallet, kanskje mer kjent som «Skate or die»? – Ja, lett! Christian Slater gjorde det stort i den filmen. Hehe. En film jeg husker bedre er Thrashin. Tror faktisk jeg kan alle replikkene i filmen utenat fortsatt. Jeg må ha sett den nærmere 200 ganger. Hook and the daggers!! Hvor gammel, unnskyld, voksen kan du være og fortsatt se kul ut på et brett? – Jeg begynner å få noen seige år på ryggen, kroppen er utslitt og gutsen har blitt erstattet av et slags pinglesyndrom. Men jeg føler meg ikke som en gubbe, og skating bidrar til å holde meg ung til sinns. Naturlignok blir det mest kids og ungdom som kommer innom butikken vår, men også voksne folk. Det er ingen aldergrense på skating. Vi selger klær og sko i tillegg til alt skatehardwear, så vi håper på en bred kundegruppe. Uansett handler ikke skating om å se kul ut. Det handler om å ha det gøy og om å få den gode følelsen ekte skating gir. Å ha friheten til å gjøre hva du vil når du vil, uten noen som står og roper ordrer etter deg. «Du kjæm for seint på træning! Ti kickflips no!» Nei takk! Går skating aldri av moten? – Populariteten har vart lenge nå, og

Det er jo jævla komisk når hipsterne bruker longboard som en hvilken som helst accessoir for å gjøre surf looken komplett.» med den eksponeringen den har hatt i de siste årene med x-games og alt sånt vil nok allmenheten etterhvert bli lei, men skating forsvinner aldri! Hva med longboard? Er det en hype som har gått over? Har skating omsider blitt underground igjen? – Longboard er en hype. Ingen tvil om det. Jeg husker når gud og hvermann kjøpte rollerblades. Det var også en hype. Jeg vil heller se gud på et longboard enn på rollerblades. Det er det heller ingen tvil om. De færreste har nok sett hva som faktisk blir gjort på et longboard blant hardcore-kjørerne. Det er ganske drøye ting. Skating er underground der man vil at det skal være det. For meg er skating underground når vi er en solid gjeng som skater en fortauskant med pils og pøls I sekken. Stabilt! Ler du av folk med longboard? – Jeg kan le av de som går rundt og bærer på brettet, hehe. Mallgrab!! Det er jo

jævla komisk når hipsterne bruker longboard som en hvilken som helst accessoir for å gjøre surf looken komplett. Prøv i hvertfall å få litt gatestøv på hjula da. Longboardhypen vil gå over, og de fleste vil slutte å gå tur med longboardet sitt. Bruker kidsa mye penger på skateutstyr, stil og klær? – Det varierer veldig tror jeg. Noen er sykt opptatt av hvordan de ser ut, mens andre ikke bryr seg så mye om hva som er hot. Min oppfatning er at utstyret ikke er det som nødvendigvis gir aksept i miljøet. Skills og stil betyr så jævlig mye mer enn den freshe capen. Hva er totalt forbudt i skatemiljøet? – Mobbing. Og å slutte da selvsagt. Skate or die! Og ikke minst: support your local skateshop! Butikken Mollys Skateshop åpnet 14. april i Mellomveien. Åpningstider er hverdager fra 15-20 og lørdager fra 11-17. Mollys driver i tillegg nettbutikken www.skatespot.no


15. SEPTEMBER Telenor arena SENSATION.COM BILLETTER p책 www.billettservice.no 815 33 133 / 7-11 / posten / narvesen


violin femme Du ser henne i bak baren på Blæst og Byscenen, på scenen med el-fiolinen og i tatoveringsstolen til ektemannen. På tide å bli kjent med byens heiteste dame, Michi Skorstad Murakami. Tekst W. S. Bendixvold/K. Kristensen Foto Siri Hovland Kaldal Hei Michi! Vi innrømmer lett at vi var rågira på å ha deg på forsida siden du er så behagelig å hvile øynene på. Er det gode grunner til å bli kjent med deg også? Har du noe mer enn dette tiltalende utseende å by på? Er du ålreit, for eksempel? – Det er vanskelig å svare på, jeg har ikke vurdert meg selv på den måten. Om jeg har noe å by på? Jeg har jo fiolinen min da. Er fruentimmere like flinke til å spille instrument som de er til å kjøre bil? – Jeg kjører ikke bil. Jeg har prøvd og det var helt jævlig. Det er mye lettere å spille instrument enn å kjøre bil, mindre risiko. Det er ikke så stor fare for å dø i et orkester. Hvorfor fiolin? Er jo blåsere, fuzzpedaler og synth som er i skuddet nå. For ikke å snakke om midicontrollers. – Hvis vi skrur tilbake tiden til da jeg var åtte år gammel, så kunne jeg ikke kontrollere hva som var in, men jeg har spilt fiolin og piano helt siden da. Jeg spiller fiolin enda for å slippe å lære meg andre instrumenter. Enn at du spiller el-fiolin da, det er litt spaced out. Var det du selv som bestemte for å strykeinstrument, eller sendte foreldrene dine deg på kostskole? – Jeg så det på tv, og da sa jeg at jeg ville spille sånn der, og pekte på fiolinen. Det var vel litt disiplin inn i bildet, hvis ikke hadde jeg nok ikke spilt så heftig mye gjennom oppveksten. Jeg har en mor som synes det er veldig fint at man blir flink når man først holder på, og da må man jo øve. Da jeg var tjue slutta jeg å spille, tenkte at nå er det bare rock’n roll, fiskeboll og jobbe i bar som gjelder. Men så fant jeg ut at disse tingene ikke er like kult når man blir nærmere tretti, og da er det veldig fint at man kan spille igjen. 16

5/2012

Du har en del akustiske affærer også? – Endre Forbord og jeg har jo et prosjekt. Han har et liv fylt med ballader og kjærlighetssorger, og siden det er såpass sår musikk trenger den såre instrumenter, så det er det fint med et akustisk driv på den. Ellers spiller jeg i Askepop, som fiolinistvikar for øyeblikket. Og så er det Rodgers, en gjeng fra Lamon. Jeg og Endre har jo det akustiske prosjektet i tillegg til at vi spiller i et band vi har kalt Catch Fire Little Giant. Også legger jeg på fiolin i studio til de som vil ha det, noe jeg gledelig stiller opp på. Skriver du musikk selv? – Jeg skriver ikke ned noe, men jeg skriver jo musikk som blir brukt. For eksempel i Rodgers så måtte jeg bare hive på meg fela og spille. Gratulerer med dagen – utfordringer på strak arm og greier! – Ja, jeg slutter å tenke i det jeg sier ja, istedet tenker jeg litt over det etterpå og ler heller av det. Man kan ikke la seg stoppe, man må bare prøve. Hvis det går helt jævlig så får man ikke flere spillejobber etterpå, det er jo ikke verre enn det. Dessuten går det alltid mye bedre enn man tror. Jeg er forresten veldig godt kjent med fiolinen min. Vi er innforstått med at du er travel bartender på Blæst, barsjef på Byscenen og nå rockestjerne. Er det derfor du har så mange tatoveringer? – Jeg begynte med det før jeg ble rockestjerne. Jeg tok min første tatovering da jeg var 16, og da var jeg en rebell som bare skulle skulke skolen og stikke til Grønland og ta min første tatovering. Hvorfor er Tone Damli så utrolig tacky, og du så sexy? Gi oss et ærlig svar på det. – Hehe. Hun er så sukkersøt at hun veit det. Artig at du spør, for hun er faktisk tacky. Hun er selvgod, og det synes. Er du like klar over hvor sexy du er? – Hehehe, nei.

Det er ganske lett å få seg spillejobber hvis man er tilstede og spiller bra musikk. Og er kul da.» Svar ja! – Hehe. Ja. Kjønnskvotering eller rekruttering innen musikk? – Jeg tror det er mer attraktivt å være kvinne i musikkbransjen fordi det er overvekt av menn. Når det først er en kvinnelig musiker så blir man tatt godt vare på, spesielt hvis man er god i tillegg. Det er veldig mange kvinnelige musikere som ikke er gode heller, og det skal man ikke legge skjul på, det er bare fakta. Jeg tror ikke jeg blir spurt om å spille i band fordi jeg er kvinne, men hvis det er sånn så ville jeg blitt skuffa. Hvilke musikalske forbilder har du hatt? – Jeg er veldig glad i klassisk musikk, for det er det jeg har spilt helt siden jeg var liten. Og jeg vil jo innrømme at jeg liker klassisk musikk ennå, uten å si at jeg er litt nerd. Så etter at jeg fikk nok av klassisk musikk, så begynte jeg å høre på mitt store rockeband som er Led Zeppelin. Aldri hørt om … – Det er sånn derre band fra England. Spiller de på BrukBar? – Nei, det er ikke sånn hipsterband altså. Det er et gammelt rockeband, de er over seksti år nå. Jeg blir veldig inspirert av å være på konsert og se musikere stå å jamme og få frem musikk uten at det er veldig innøvd. Da klør det litt i fingra og jeg får lyst til å spille. Musikkmiljøet i Trondheim er? – Kjempestort og kjempebra. Det har jeg merka etter at jeg ble med i det selv. Nå har jeg jo vært innom øvingslokalene på Trikkestallen, Dora og Lilleby og sett hvor nære miljøene er hverandre. Det er en god tone mellom musikerne, de deler øvingsrom, låner hverandres utstyr

og musikere og sånt. Jeg har ikke opplevd noe negativt i bransjen, jeg tror også det er ganske lett å få seg spillejobber hvis man er tilstede og spiller bra musikk. Og er kul da. Er målet å bli stor i Japan eller? – Ja, det er det faktisk. Jeg skal til Japan og spille jeg. Om det blir i stua til onkel eller på konsert, det vet jeg ikke. Du og Trine Rein. Har du noen gang vurdert noe jazzzzzzz, eller har du for mye tatoveringer til å kunne bedrive det? – For mange tatoveringer. Jeg kler ikke jazz. Hvor går grensa? – Jeg trodde det var å posere naken, men det har jeg jo gjort i dag. Jeg har ingen grenser. Kunne du spilt konsert naken da? – Helt naken? Det er veldig vesentlig. Eventuelt med ei kjempelita truse. For en kasse øl. – Hvis jeg kan drikke ølen etter konserten så jeg slipper ølmage, så ja. Kan man stille opp naken på coveret til NATT&DAG og fortsatt være feminist? – Ja. Hvorfor ikke? Man er jo bare naturlig. Men man må være seg selv og ikke late som noe annet. Jeg har aldri vært så veldig nakenfiksert da, har vært litt redd for å vise meg naken. Jeg dusjer faktisk hjemme etter jeg har vært på trening. Men så fant jeg jo ut at jeg kan posere naken i avisa deres. There’s a first time for everything. – Ja, man må bare bevise for seg selv at det ikke er farlig. Det er sjeldent at det er noe som er så farlig at du faktisk dauer av det. Da er det jo bare å kjøre på. Michi spiller i bandene Askepop, Rodgers og Catch Fire Little Giant og kan i tillegg oppleves som dyktig bartender både på Blæst og Byscenen.


5/2012

17


DIN SMAK

Photo: Adam Taylor

TONIC


SAMFUNN

Kultur + Politikk + Intervju + Kommentar

Har ABB lyktes med sitt prosjekt? VI spør syv rettssakskorrespondenter på side

Har kunsteren Morten Traavik og NordKorea blitt for gode venner? Ingen Kim - ingen kos. Møt Morten Traavik på side

20

Der Supermann trenger Lex Luthor, trenger nordmenn den fundamentalistiske muslimen. 26

Bakspeilet, side

28

Folk vi har møtt på byen siden 22. juli-rettssaken begynte. Tekst Redaksjonen Illustrasjon Kristopher Hernholm Rettssaken dreier seg ikke bare om Den Tiltalte. Den handler om grunnleg gende aspekter ved norsk selvforståelse, og foreløpig fremstår selvforståelsen som et eneste stort villnis av Meninger. En hendelse av 22/7s størrelse tvinger selv de mest inneslutta meningsmenn- og kvinner ut av skapet, og det finnes mange der ute som ser på det å snakke om rettsprosessen som et alternativ til å diskutere sitt valg av favorittlag i Champions League. Dette er folk vi har møtt på byen siden terrorrettssaken begynte. Karaktermorderen Sitat: «Han er så til de grader på feil banehalvdel», «Dumme Breivik! For det første kan han ikke rygge, og for det andre har han femi-smurfestemme, dessuten er han stygg på håret … og er skaphomo, visste dere det eller??». Beskrivelse: Leser tabloidene, for å fore seg selv med stadig nytt drivstoff til å underbygge den sterke trangen til å tråkke på, fordumme og avhumanisere ABB. Usikker på hvordan forholde seg til « 22. juli», og tyr derfor til den enkleste strategien: lynsjemobb-tankegangen. Skap-fan’en Sitat: «Jeg synes egentlig ABB er litt kul, jeg». Beskrivelse: Kjenner på en skjult opphisselse over at det «endelig skjedde noe» i Norge, og risser inn «Free ABB» i rutene på t-banevognene når ingen ser. Eks-skatere, unge mistilpassede jenter, skapmisantroper og intellektuelle

outcasts uten høyreekstreme sympatier som leser radikal kontinentalteori om hvordan vold er det eneste som kan bryte gjennom konsensusen i dagens kapitalistiske demokratier. Lever i et gjensidig avhengighetsforhold med Karaktermorderen. Sistnevntes mobbing gir næring til skapfan’ens sympati for underdogposisjonen til ABB.

«Jeg vil ikke gi ABB mer oppmerksomhet, da får han det som han vil».

Vokteren Sitat: «Hvordan kan du kritisere Eskil Pedersen? Du var jo ikke der engang!». Beskrivelse: Ivrig debattant på sosiale medier som kjenner seg litt igjen i «alvorsgenerasjonen», men synes ironien til Eivind Trædal er vanskelig å forstå seg på all den tid «han jo egentlig skal være alvorlig». Har aldri ledd av en grovis hvis den er kvinnenedlatende, og synes Harald Eia er kynisk og provoserende.

«Hvordan kan du kritisere Eskil Pedersen? Du var jo ikke der engang!».

Den inderlige Sitat: «Det er kvalmende», «Dette må aldri skje igjen. Aldri, aldri.». Beskrivelse: Synes at Kristopher Schau rapporterer best fra rettssaken og har delt linken på facebook opptil flere ganger. Selve gjennomsnittet av den folkelige, refleksjonsløse forbløffelsen over at 22. juli «kunne skje i Norge». Likte Jackass som tenåring, ble senere rørt av Joakim Triers Reprise. Snakker høylytt og med en svulstig retorikk som ved litt nærmere ettersyn minner mest om en ungdomskolestil. Stikkord: Tom inderlighet og inderlig tomhet. Sympatisøren Sitat: «Om han hadde gitt seg etter regjeringskvartalet, hadde jeg støttet ham». Beskrivelse: Tar avstand fra handlingene på Utøya, men støtter «i prinsippet» ideologien til ABB. Tenker med selvtilfreds skadefryd at nå «fikk jammen de norske snillistene en lærepenge». Finnes på beste vestkant, og på bygda. Liker shemaleporno fordi han blir kåt

av fallos og usikker av vagina, og tenner mest på thailandske shemales fordi det er fremmedfrykten hans på vranga. 5/2012

19


MENINGER

Konspirasjonsteoretikeren Sitat: «Breivik sto ikke bak 22. juli, dette var en politisk aksjon utført av Israel», «Dere er så naive, ass». Beskrivelse: Zeitgeistlige som mener de har avslørt at Lippestad egentlig er en kristenfundamentalist fordi han tross alt har ni barn (han har åtte). Den logiske slutningen er at han valgte å representere Breivik for å støtte ham.

«Jeg synes egentlig ABB er litt kul, jeg».

«Han er jo gal, jeg skjønner ikke hvorfor det er rettssak en gang».

Fråtseren Sitat: «Jeg leser alt!», «Visste du at Knausgård skriver om saken i New York Times?». Beskrivelse: Fråtseren mener det er «en plikt» å få med seg mest mulig fra rettssaken («spesielt de tre første ukene»), og har selv tatt ut en serie ferieuker og egenmeldinger for å følge TV2 Nyhetskanalen non-stop. Har som resultat mistet alle perspektiver, men lært seg navnet på samtlige norske nyhetskorrespondenter. Kan gjenfortelle og rekonstruere hele 22. juli (og kvelden før) minutt for minutt («22.18 passerer han bomringen på Ulven …») Har utviklet en crush på statsadvokat Inga Bejer Engh («men det virker litt slitsomt å ha en sveis du hele tiden må jobbe med å organisere vekk fra ansiktet»).

Besserwisseren Sitat: «PST burde ha fanget opp ABB nøyaktig 13,5 måneder før 22. juli». Beskrivelse: Selvutnevnt ekspert på alle fagfelt og i driftingen av samtlige statlige institusjoner. Lobber iherdig for å overbevise styret i borettslaget om at de burde søke om helikopterplattform på taket, har våpenskap fra Heimevernet i kjellerboden, og tar over statsministerjobben til Stoltenberg uten å mukke om den blir tilbudt.

«Det er viktig at vi markerer avstand i fellesskap».

«Om han hadde gitt seg etter reg jeringskvartalet, hadde jeg støttet ham».

Partyfikseren Sitat: «Det er viktig at vi markerer avstand i fellesskap». Beskrivelse: Tar på seg rollen som provisorisk eventbyrå, gjerne etter et kaffeslabberas der venninnene/kompisene samtykker i at det hadde vært veldig fint å stelle i stand kollektiv synging av «Blåmann, blåmann bukken min». Soler seg i glansen når Facebook-eventet vokser og han eller hun havner på radio. Leser alle nyhetssaker med titler som begynner på «Utlandet roser Norge for (…)». Har ennå ikke stilt seg spørsmålet: hvor mange blomsterbaserte sammenkomster hadde vi sett dersom ABB var muslim?

Meddommeren Sitat: «I morgen blir det SIRKUS!!!», «Han er jo gal, jeg skjønner ikke hvorfor det er rettssak en gang». Beskrivelse: Snurt fordi vi ikke tok en ad hoc folkeavstemning om dødsstraff 23. juli.

20

5/2012

Relativisten Sitat: «Det dør mer enn 77 mennesker hver dag i Afrika». Beskrivelse: Jenta som tok seg et friår etter videregående for å rydde planker i et flomherja Thailand, og vel hjemme predikerte hvor ille det er i «resten av verden». Reiste umiddelbart til Afrika for å ri en utrydningstruet løve gjennom kontinentet med budskap om kondomer og kjærlighet. Studerer nå reklame og/eller PR etter at Kony-kampanjen beviste at det gikk an å yte like mye rettferdighet fra sofakroken på Kaffebrenneriet. Hennes engasjement lever i beste velgående online med uendelige pokes, statusoppdateringer, tags i diverse landsbyer og hyppige invitasjoner til «avse en tier til Tittüfolket»-grupper.

«Han er så til de grader på feil banehalvdel».

Selvhjelperen/den apatiske Sitat: «Breivik utstråler for mye negativ energi», «Jeg er fed up». Beskrivelse: Vil ikke forsøple auraen sin med virkelige hendelser. Følger ikke 22. julirettssaken, og trykker alltid på av-knappen på dagbladet.no. Kunne ønske ABB ble drept på stedet, så man fortere kunne komme seg over 22. juli og begynne å tenke positive tanker igjen. De apatiske har i motsetning til Selvhjelperen ikke lest The Secret for tredje gang i påsken og er bare lei 22. juli fordi den har mistet sin opprinnelige tabloide og sensasjonelle glans, og nå mest fremstår som potensielt emosjonelt og tankemessig slitsom. Synes det er greit at andre sier det er greit å ikke følge med på rettssaken. Støttet Trine Grung i zzz-gate.

Motstanderen Sitat: «Jeg vil ikke gi ABB mer oppmerksomhet, da får han det som han vil». Beskrivelse: Definerer ABB sin «suksessrate» som et produkt av timer med oppmerksomhet. Mener at vi gjør ABB en tjeneste hver gang vi snakker om ham, og at vi bare «risikerer å bli brukt» som propagandabevis i et forrykt politisk prosjekt. Har selv på et tidspunkt stått på for et idealistisk prosjekt som gikk dunken, og skal i hvert fall ikke gi en hjelpende hånd til andres prosjekter.

Retorikeren Sitat: «Speilkabinett», «ekkokammer», «hyperrasjonalitet». Beskrivelse: Tror nyord hentet fra Aftenposten og Morgenbladet får han eller hun til å fremstå som intellektuell. Hevder samtidig å lese «kun utenlandske analyser». Blir litt flau av å høre opptak fra rettssaken fordi det norske rettsvesenet høres provinsielt ut. Terper på stadig nye teoretiske perspektiver og innfallsvinkler på den minste småting ved «fenomenet 22. juli», men kommer aldri med en større overordnet analyse. Orker likevel ikke begi seg ut i diskusjoner om saken fordi «det tar så lang tid for deg å sette deg inn i resonnementet mitt». Fan av Steven Pinker.


Stor

GT Avalanche 3.0 disc

Tøff allround MTB sykkel med lett alu. ramme, låsbar dempegaffel, mekaniske skivebremser og Shimano Alivio 24gir.

sykkelkampanje Hybrid-Terreng 9’R-BMX-Sti-Downhill Gjelder til 31. mai

2999

Kampanjepris

GT Avalanche 2.0

Den klassiske GT Avalanche med 27-girs Shimano SLX gir, Tektro Draco hydrauliske skivebremser og dempegaffel med hydraulisk out. lock

1799

Kampanjepris

Kampanjepris

3299

GoPro HD Hero2

Outdoor Edition. Testvinner på FBI/NRK. Siste generasjon med lette og meget anvendlige actionsportkamera. Brukes til film og TV-produksjon.

GoPro Helmet HD Hero

1799

7999

4499

Kampanjepris

Actionsportkamera med hjelmfester. Lett, vanntett og støtsikkert kamerahus. Filmer i HD-kvalitet, tar gode bilder. Perfekt for bruk på sosiale medier og youtube.

2499

Kampanjepris

Kampanjepris

Kampanjepris

GT Transeo 5.0

Hybrid som transporterer deg hurtig og komfortabelt på asfalt og grus. Dette er et meget bra kjøp som gir deg mye for pengene.

5999

Cube Acid

Godt utstyrt terrengsykkel med Alu.ramme, Rock Shox Recon demper, Shimano Octalink krank, XT-gir bak, Shimano brems, Alexrins hjulsett m/Shimano nav, 30 gir.

6499

Radio Fate 20” BMX

Tøff BMX-sykkel med 20” hjul, 2 pegs og gyro. Passer bra for både nybegynnere og viderekomne fra 10 år. Solid sykkel, som gir mye glede for pengene. Finnes i to farger, svart og blå.

9499

Kampanjepris

Kampanjepris

Kampanjepris

GT Transeo 2.0 Herre

Rask og komfortabel hybrid som fungerer veldig bra både på grus og asfalt. Leveres med lett alu. ramme, dempegaffel med remote lockout, hydraliske skivebremser, dobbeltbunnede felger, Schwalbe dekk og Shimano Deore 27 gir.

GT Karakoram 2.0 9’r

Treningssykkel med 29” hjul. Ruller lettere over ujevnheter og er lettere å holde hastigheten med på grunn av store hjul. Leveres med lett hydroformet alu. ramme, låsbar Rock Shox gaffel, FSA krank, hydrauliske skivebremser og Shimano Deore 27gir.

Zaskar Comp

Terrengsykkel for dem som liker å trene på sykkel. Leveres med GT racing ramme i superlight alu, Rock Shox dempegaffel med remote lockout, luftdemping, Avid hydrauliske skivebremser og Sram X9 2x10.

LADE: Haakon VII’s gate 25 v/Meny og Jula, Tlf: 73848200


SAMFUNN

NATT&DAG spør syv rettsakskorrespondenter.

Tekst Sturla Haugsgjerd Illustrasjon Marius Pålerud Er rettsprosessen i Breivik-saken et varslet sirkus med mediene og deres tilgrensende aktører i klovnerollene? De som hevder dette kjenner norsk rett dårlig, skrev Dagbla’-kommentator John Olav Egeland 17. april: «På sitt beste framviser [retten] en stillferdig, men fast ordentlighet og autoritet som ikke er overskuddsvare i vårt samfunn», argumenterte han. Om «verdig» og «alvorsfull» har blitt fyndord nummer én (og to) blant kommentariatet den siste tiden, har det imidlertid også vært plass til litt debatt. Noe skal man da leve av. Det siste tilskuddet på stammen av debatter om debatten handler om den (i hovedsak) tekstlig filtrerte virkeligheten som overføres fra rettssaken. Hvordan videreformidler reporterne det som skjer der inne? Hvor mye av virkeligheten forvrenges i prosessen? Hva utelates? Hva forsterkes? NATT&DAG møtte et knippe journalister, kommentatorer, samfunnsvitere og andre som befinner seg i denne innerste sirkelen av innvidde. Alle måtte de besvare ett spørsmål: Har ABB – på sett og vis, gitt noen spesielle parametere – rett og slett lyktes? Cathrine Sandnes Redaktør Samtiden I hvilken grad mener du ABB har lyktes med sitt prosjekt? – Skal man følge hans egen definisjon av vellykkethet: spredning av kompendiet, ansvarliggjøre Ap for sitt bidrag til å «dekonstruere Norge» og bidra til å øke presset mot mer moderate meningsfeller av Breiviks politiske grunnholdning, så kan vi vel slå fast at han har lykkes bedre med å gjøre kompendiet sitt kjent enn han har lykkes med de to andre målene. Var 22. juli/ABB et særnorsk og tidstypisk hendelse? Eller kunne det skjedd et annet sted til en annen tid? – Det er tidstypisk i den forstand at rasismen gir seg utslag i fokuset på muslimer, at grunnarbeidet i stor grad har foregått gjennom internett og kanskje er det særnorsk i den forstand at få andre land er så tillitsbaserte at en ukjent kassebil hadde fått lov til å parkere kloss inntil inngangen på Regjeringsbygget. Likevel sitter man jo igjen med en fornemmelse av at politisk terrorisme er i slekt, på tvers av tid og landegrenser. Synes du rettsaken burde kringkastes – i så fall hvorfor? Og tror du en slik kringkasting vil øke faren for at hans ideologiske budskap vil få et større nedslagsfelt? Eller vil det bare ha motsatt effekt slik enkelte kommentatorer later til å hevde? – Jeg er blant dem som var lettet over at retten tok beslutningen for oss i dilemmaet om vi, i ytringsfrihetens og rettstatens navn, er nødt til å gi massemorderen den talerstolen han har drept for å få. En uke ut i rettssaken endret jeg oppfatning. Dette er et nasjonalt traume hvor allmennheten skulle ha fått anledning til sin egen fortolkning, uten å måtte gå veien om journalister, kommentatorer og ulike eksperter. Om ikke annet, så kunne man ha tenkt på muligheten for en mye bredere akkreditering – som ikke bare var forbeholdt journaliststanden.

22

5/2012

Har 22. juli ført til mer åpenhet i Norge/ norsk samfunnsdebatt? Er løftene om mer åpenhet og demokrati blitt innfridd? – I det store og hele opplever jeg at debatten ruller videre, nokså uanfektet. Kanskje har de som var kritiske til islam blitt enda litt mer angstbiterske, på vakt mot å bli assosiert med Breivik, men hovedinntrykket er at man snarere har vært for tilbakeholden med å politisere bakgrunnen for 22. juli enn for ivrig.

Er det en grunn til å frykte at denne enkeltsaken vil kunne føre til forandringer i de demokratiske spillereglene – i så fall på hvilken måte? – Det må føre til forandringer i norsk rettspsykiatri. Og det er det ingen grunn til å frykte. Det måtte altså en så profilert sak til for å tvinge frem nødvendige reformer i en norsk rettspsykiatri som ikke er på høyden med sin tid.

Aage Borchgrevink Forfatter

Anders Børringbo Leder 22. juli-redaksjonen i NRK

I hvilken grad mener du ABB har lyktes med sitt prosjekt? – Det kan være vanskelig å definere hva som er Breiviks prosjekt. På et plan ønsker han å starte en revolusjon, men handlingene hans ser ut til å ha styrket det samfunnet han ville svekke. Slik sett mislyktes han. På et psykologisk plan handlet 22/7 kanskje først og fremst om narsissistens behov for å bli sett, bli lagt merke til, bli kjendis -- om enn som et monster, djevelen inkarnert. Det lyktes han med. Var 22. juli/ABB et særnorsk og tidstypisk hendelse? Eller kunne det skjedd et annet sted til en annen tid? – Det er en del paralleller mellom Breivik og narsissistiske forbrytere i andre land, som UNA-bomberen, Mark Chapman som skjøt Lennon og Hayashi Yoken, munken som brant det gylne tempelet i Kobe i 1950. Men reaksjonen på angrepene: eksplosjonen av roser, som ble drevet frem av sosiale medier, og styrt av Stoltenbergs ord om mer åpenhet og mer demokrati, var nok mer uvanlig. Har 22. juli ført til mer åpenhet i Norge/ norsk samfunnsdebatt? Er løftene om mer åpenhet og demokrati blitt innfridd? – Offentligheten endret seg på mange vis etter 22. juli. En ny generasjon debattanter havnet i sentrum, for eksempel Øivind, Strømmen, Bjørn Stærk, Louiza Louhibi og en rekke andre AUF-ere. Islam-debatter har det siste året i stor grad vært ført mellom muslimer, noe som har gjort det vanskeligere å tro på Fjordman, som mener at muslimer, alle muslimer, er som Tolkiens orker, det vil si grunnleggende like og grunnleggende skumle. Det har vært tendenser til at lukkete nettsteder og ekstremistiske miljøer har blitt kontaktet og utfordret av folk som er uenige – digitalt nabokjerringskap, som statsministeren kalte det. I noen grad kan man vel også snakke om større åpenhet i den forstand at redaksjonene er mer bevisste på å hente inn kontrære og sære synspunkter.

I hvilken grad mener du ABB har lyktes med sitt prosjekt? – Rettssaken nå viser at han har mislyktes. Har du lest manifestet? Hvilke tanker gjør du deg om innholdet? – Jeg har lest det meste, men mener ingenting om innholdet utover at det er interessant at flere enn vi trodde støtter det. Var 22. juli/ABB et særnorsk og tidstypisk hendelse? Eller kunne det skjedd et annet sted til en annen tid? – Voldelig aksjoner med samme motiv har skjedd flere steder, blant annet i Tyskland og med den andre lasermannen i Sverige. Har 22. juli ført til mer åpenhet i Norge/ norsk samfunnsdebatt? Er løftene om mer åpenhet og demokrati blitt innfridd? – Det er grunn til å spørre om løftet er innfridd. Vi i 22. juli-redaksjonen sliter ofte med å få folk i tale eller få ut dokumenter.

I hvilken grad mener du ABB har lyktes med sitt prosjekt? – Jeg er litt usikker på hva som er prosjektet hans. Hvis det bare var å få oppmerksomhet for enhver pris, har han lykkes. Hvis det var å redde Europa har han ikke spilt noen som helst rolle. Var 22. juli/ABB et særnorsk og tidstypisk hendelse? Eller kunne det skjedd et annet sted til en annen tid? – Han er nok en mann av sin tid; en tid som også rommer internett og al-Qaida. Men som ekstremist tilhører han gamleskolen. Har 22. juli ført til mer åpenhet i Norge/ norsk samfunnsdebatt? Er løftene om mer åpenhet og demokrati blitt innfridd? – Man er blitt mer oppmerksom på de ekstreme sidene ved islamdebatten. Men ellers tror jeg ikke samfunnsdebatten har forandret seg veldig mye. Er det en grunn til å frykte at denne enkeltsaken vil kunne føre til forandringer i de demokratiske spillereglene –i så fall på hvilken måte? – Jeg tror de vil få konsekvenser for hvordan retten forholder seg til rettspsykiatrien. Men man kan godt stille mer kritiske spørsmål til ekspertise uten at det rører ved rettsstatens fundamenter.

Elisabeth Skarsbø Moen Debattredaktør VG

Nicolai Kleivan Rapporterer fra rettssaken i VGs direktestudio

I hvilken grad mener du ABB har lyktes med sitt prosjekt? – Usikker. Rett og slett fordi jeg ikke forstår hva som er prosjektet. Er det kampen mot islam, er det en fremmedgjort manns behov for hevn eller er det narsissisten og psykopaten som roper: Se meg? Har 22. juli ført til mer åpenhet i Norge/ norsk samfunnsdebatt? Er løftene om mer åpenhet og demokrati blitt innfridd? – Debatten er like åpen. Men at Breiviks forklaring ikke blir kringkastet, viser vel at det meste er som før. jeg er mest skuffet over Jens Stoltenberg. Han har ikke løftet en finger for å innfri løftet sitt. Såvidt jeg vet har han ikke tatt et eneste grep for at samfunnsinstitusjonene skal bli mer åpne. Selv har han gjort seg mindre tilgjengelig for pressen i Stortinget. Er det en grunn til å frykte at denne enkeltsaken vil kunne føre til forandringer i de demokratiske spillereglene – i så fall på hvilken måte? – Randi Rosenqvist har tatt et viktig initiativ gjennom VG og mener rettspsykiatrien må organiseres på samme måte som rettsmedisinsk institutt, og ikke overlates til det private. Det er jeg enig med henne i. Jeg tror også psykologien må få større plass. Samspillet mellom individ og samfunn er viktig i forståelsen av Breivik.

I hvilken grad mener du ABB har lyktes med sitt prosjekt? – Det er et litt ubehagelig spørsmål å svare på som medieaktør. Man kan jo trygt si at han har lykkes med å få oppmerksomhet, men det sier det seg selv at man får om man tar livet av 77 uskyldige mennesker, og det er ikke noe argument for at en sånn handling ikke skal få det. Nå må vi som samfunn sørge for at vi lærer leksene som er å lære av dette, slik at det aldri skjer igjen, og sånn sett er det ikke nødvendigvis relevant hvorvidt han synes han har lyktes. Hva er den største utfordringen ved å dekke denne rettssaken? – I tillegg til den rent fysiske utfordringen i å skrive fort nok, og det å holde på konsentrasjonen over lange, kanskje rystende dager, er det nok det å rapportere direkte uten å la egne forhåndsoppfatninger og for enkle narrative rammer komme i veien for det jeg egentlig ser og hører. Var 22. juli/ABB et særnorsk og tidstypisk hendelse? Eller kunne det skjedd et annet sted til en annen tid? – Jeg tror det kunne skjedd et annet sted, til en annen tid, med andre ideologiske rammer. Brutale massedrap er ikke noe nytt, men dagens medievirkelighet gjorde at brutaliteten i seg selv var nødvendig for at Breivik skulle sikre seg internasjonal oppmerksomhet. I tillegg er han nok et produkt av Oslo Vest på åtti- og nittitallet, og vi bør konfrontere muligheten for at raseriet hans har vokst frem i møtet med en særnorsk enighet, som nok ikke alltid er like tolerant med meninger som ikke matcher konsensusen.

Finn Skårderud Psykiater, forfatter og skribent I hvilken grad mener du ABB har lyktes med sitt prosjekt? – Mislyktes. Var 22. juli/ABB et særnorsk og tidstypisk hendelse? Eller kunne det skjedd et annet sted til en annen tid? – Tema med variasjoner. Det skjedde i Oklahama. Har 22. juli ført til mer åpenhet i Norge/ norsk samfunnsdebatt? Er løftene om mer åpenhet og demokrati blitt innfridd? – Status uendret. Diskusjonen er bare mer eksplisitt og tydelig.

Anders Giæver Kommentator VG


5/2012

23


LITTERATUR

Hvordan kan den absolutt mest negative og destruktive analysen av vår egen samtid, samtidig være den mest befriende og optimistiske? TEKST ANDREAS FALKENBERG Hvis den karikerte nihilisten eller pes simisten depper over et glass portvin mens han ergrer seg over status quo, er Tiqqun en slu og festlig trickster-karakter, en stolt bølle, en glad parasitt, Jokeren som terroriserer den etablerte orden med støy og panikk for å kreere noe bedre. En villet diffus og usystematisk figur, som evig unnslipper det gode selskaps desperate forsøk på å innlemme ham som dens sorte får. «Vold», «galskap» og «excess» dukker selvsagt opp i Tiqquns vokabular, men da nettopp ladet med de positive verdiene disse ordene kan ha som affektiv opplevelse. Tiqqun lar deg, ikke mindre enn, leve følgende tilsynelatende umulighet: Hvordan kan den absolutt mest negative og destruktive analysen av vår egen samtid, samtidig være den mest befriende og optimistiske? Denne enestående tiqqunianske negativiteten og optimismen er identisk med Tiqquns dypeste ønske om å la deg «være» og «eksistere» radikalt annerledes fra «slik ting faktisk er».

helt ned til det mest intime, som kjærligheten selv. Målet er derfor å skade den etablerte orden. Som en, mer eller mindre, direkte konsekvens av blant annet essayet «Introduction to Civil War», ble ni Tiqqun-medlemmer, den 11. november 2008, arrestert av det franske antiterror-politiet i den lille landsbyen Tarnac, der medlemmene bodde sammen og drev en økologisk bondegård. «Sabotering av en TGVtoglinje» var den offisielle anklagen mot den «ekstrem-venstre-anarkistiske-militante-gruppen» Tiqqun, og selv om en tysk motstandsgruppe tok på seg ansvaret for sabotasjen kort tid etter arrestasjonene, ble grunnleggeren Julien Coupat løslatt mot kausjon først etter seks måneder i fengsel. Tarnac-saken, prosedert som «terrorisme» av franske myndigheter, har skapt furore blant intellektuelle i Frankrike, fått enorm medieoppmerksomhet, og ført til en rekke demonstrasjoner. Saken pågår fortsatt for fullt i rettssystemet og beskrives av avisene Le Monde og Le Nouvel Observateur som daværende innenriksminister Michèle Alliot-Maries «personlige vendetta mot gruppen», samt en «juridisk skandale». «The Young-Girl is not always young; more and more frequently, she is not even female. She is the figure of total integration in a disintegrating social totality» - «Preliminary Materials for a Theory of the Young-Girl», Tiqqun, Semiotext(e) mai 2012

It appears that all that is concrete about this world has disappeared into the Young-Girl’s ass..

Så hva er Tiqqun? Tiqqun var et hemmelig og anonymt kollektiv av revolusjonære aktivister med hovedkvarter i Paris. De skrev og publiserte kollektivt, i 1999 og 2001, de to eneste utgavene av et vel så myteomspunnet tidsskrift med samme navn. TIQQUN #1 og TIQQUN #2 er, grovt skissert, postsituasjonistisk teori. Det vil si en videreføring og utvidelse av den totalkritikken av de økonomiske, politiske og kulturelle prosesser og kontrollteknikker som Guy Debord beskrev i «The Society of the Spectacle» på 60-tallet. Et viktig ankepunkt mot kapitalismen var for Debord objektiviseringen av mennesket. Skuespillersamfunnet, som boka heter på norsk, beskriver hvordan våre hverdagslige liv utøves nærmest som del av en fiksjon; iscenesatt av media, mote, kunst og design. Skuespillersamfunnet ble et manifest for det franske mai-opprøret i 1968. Ifølge Tiqqun har prosessene, beskrevet av Debord, bare blitt kraftig forsterket siden 60-tallet. Sekstiåtterne er nå like konservative som de verste populister, og medievirkeligheten, «The Society of the Spectacle», kolonialiserer stadig større områder av livet, 24

5/2012

The Young-Girl doesn’t speak; on the contrary- she is spoken – by the Spectacle.

Den Unge-Jente er en filosofisk figur, et konsept skapt av Tiqqun for å analysere vår samtid i et revolusjonsteoretisk perspektiv. Svært grovt skissert kan man prøve å forklare det på følgende måte: på begynnelsen av 20-tallet forstod kapitalismen at den ikke lenger kunne overleve, mot den rivaliserende sosialismen, som en utelukkende rå utnyttelse av arbeidskraft. Kapitalen innså at den måtte sosialisere seg selv, ved å kolonialisere alt annet i tillegg til de allerede kolonialiserte produksjonsmidlene. «This would become the Fordist compromise, the welfare state, family planning: social-democracy capitalism.» Dette medførte, ifølge Tiqqun, ikke lenger til en underkastelse via arbeid, men snarere til en ny integrering i det bestående via subjektiv og eksistensiell konformitet, med andre ord,

De er ikke og kommer aldri til å bli terrorister, men det du tror at en terrorist er, det er de. – Giorgio Agamben om Tiqqun

via konsum. Et annet viktig moment for å forstå Den Unge-Jente: Det nye sosialiserte konsumsamfunnet kunne nå selge en sårt etterlengtet følelse av frigjøring til marginaliserte grupper i det tradisjonelle samfunnet som tidligere ikke var innlemmet i kapitalismen, nemlig kvinner og unge først og fremst, men senere også homoseksuelle og innvandrere.

The Young-Girl would like very much if the simple word “love” didn’t imply the project of destroying this “society”.

I den sosialdemokratiske kapitalismen korresponderer kapitalismen fullstendig med det sosiale, og youthitude og feminitude blir de sterkeste integrerende kreftene da kapitalen, ifølge Tiqqun, har funnet nettopp disse best egnet for konsum under denne nye samfunnsformen. På samme måte som koloniene var til for moderlandets skyld, er det viktig å forstå at youthitude og feminitude, som er videre abstraksjoner av Youth og Femininity, utelukkende eksisterer som kapitalens kyniske kreasjoner for å tjene penger. Det er altså ikke snakk om ungdom og kvinner som biologiske vesen, men snarere hva kapitalen programmerte inn i de dengang nyskapte livsstilene, youthitude og feminitude, for å tjene penger. Satt på spissen: youthitude og feminitude innehar for kapitalen de rette sosiale prinsippene for den beste konsumetikk under den sosialdemokratiske kapitalismen. Konseptet Den Unge-Jente innehar youthitude og feminitude i sin mest eksessive og tomme form. Hun blir idealborgeren fordi det som utgjør henne i størst mulig grad bidrar til å integrere og innlemme oss i det bestående. Men så er det like viktig å forstå at dette er en ukjønnet og aseksuell idealborger. Du misforstår per definisjon om du ikke abstraherer youthitude og feminitude til et punkt der de blir ukjønnet. For selv om tomheten umiddelbart er mest distinkt i en stupid moteblogg som promoterer fast fashion, er ungjentifiseringen av samfunnet like åpenbar når den gamle grisen Silvio Berlusconi uttaler følgende: «They’ve wounded me in what is most dear to me: my image». Husk at dette er en totalkritikk, som prøver å bane vei mot ontologisk anarkisme. Jeg som mann følte meg truffet av Preliminary Materials mange briljante aforismer, og innså min egen ungjentifisering, ikke fordi jeg erkjente mine feminine eller ungdommelige sider, men

snarere fordi jeg forstod i hvor stor grad mine mest intersubjektive tanker korrelerer med hvordan den bestående totaliteten ønsker at jeg skal resonere, ønsker at jeg skal oppfatte verden. Jeg vil slumpe til å si at vår egen tipptopp tapertype-terrorist, nettopp manifesterer en ekstrem form for ungjentifisering, når han tilpasser hele sin væren til et image. «The Young-Girl, thus, would be that being that has no more intimacy with itself except as a value, and all of whose activity, in all of its details, will finally come down to self-valuation.» Den Unge-Jente er det totaliserende resultatet, det ledende konseptet, for en generasjon som er helt og holdent innfoldet i Statens lover, i total sosialdemokratisk standardisering. Den Unge-Jente invaderer alt og tar opp i seg alt – for Den Unge-Jente definerer «lykke», Den Unge-Jente ser godt ut, hun har «a morally healthy glow». Den UngeJente nøytraliserer alt som differer – den kriminelle, terroristen, monsteret, men også det negative, protesten, rebellen, kjærligheten – fra hennes servile statsperspektiv. Den Unge-Jente pakker om det substansielt ikke-konforme, for å selge det igjen som noe tålelig og ufarlig konformt. Den Unge-Jente gjør jobben sin. Målet hennes er «null feil». Hun blir vårt forhold til verden. Varelogikken brer seg over de mest intime stunder: «What’s watching you in the Young-Girl’s eyes is the Spectacle».

The Young-Girl is resentment that smiles.

Dette er en bok om kriminalitet. Kriminalitet og frihet. En manual for outlaws om geriljakrig som taktikk mot representasjonene og forutsigbarheten vi blir påtvunget. Men dette er også en bok om kjærlighet og kameratskap, oppløftende og vidstrakt som Aristoteles om vennskap, proppfull av vilje, aggresjon, livsglede og anti-filosofi som Nietzsches beste aforismer. En bok som med krigersk entusiasme begjærer mer menneske enn det usle vi får servert. Den siste setningen i Preliminary Materials: «We propose a different emotional education.» «Preliminary Materials for a Theory of the Young-Girl» utgis for første gang på engelsk på Semiotext(e) i mai 2012.


Nytt album – i salg 18. mai

ti liv - sommer 2012 fre lør lør fre lør tors fre lør fre lør tors

1. juni 2. juni 16. juni 22. juni 23. juni 12. juli 13. juli 14. juli 20. juli 21. juli 26. juli

Bryne Alta Bardu Fredrikstad Oslo Stavern Tingnes Verdal Nordfjordeid Eidsbugarden Arendal

Jærnåtta Soul & Bluesfestival Villmarksrock Gamlebyen Grefsenkollen Stavernfestivalen Prøysenfestivalen Folkeparken Malakoff Vinjerock Canal Street

fre lør søn fre lør fre lør fre lør fre

27. juli 28. juli 29. juli 3. aug 4. aug 17. aug 18. aug 24. aug 25. aug 31. aug

www.dumdumboys.no

Langesund Kragerø Røros Åndalsnes Trondheim Gvarv Harstad Drammen Sotra Mo i Rana

Wrightegaarden Sentrum Malmplassen Raumarock Olavsfestdagene Kartfestivalen Bakgården Elvefestivalen Periferifestivalen Verket


Ingen Kim - ingen kos

Nord-Korea-ambassadør, Morten Traavik er invitert til Pyongyang for å sette opp norsk rockeopera på nasjonaldagen vår. Har dere blitt for gode venner, Morten? Tekst Ole-Morten Algerøy Illustrasjon Morten Traavik Sør-Varanger, 2011: To nord-koreanske masseinstruktører instruerer et kom pani av norske NATO-soldater akkurat slik det passer dem. Februar i år: Youtube-videoen der fem nordkoreanske ungdommer spiller «Take On Me» på trekkspill går viral og blir sett av to millioner mennesker i løpet av kort tid. Sammenhengen mellom de to? Ansvarlig for begge deler var den norske kunstneren Morten Traavik. Kimsalabim: Nå har Komiteen i Nord-Korea invitert ham til Pyongyang. Kan han være så snill å sette opp et norsk festspill for dem? Det er mindre enn fire år siden Traavik besøkte Nord-Korea for første gang, den gangen under dekke av «en veldig sær vennskapsforening». Så noe må ha skjedd i mellomtiden. Er det lov å kurtisere fienden på denne måten? NATT&DAG sporer opp den potensielle overløperen i Bergen. Der sitter han og drikker øl på Bølgen & Moi. – Den gangen i 2008 rasket jeg med meg en gammel discokule under armen som jeg poserte med foran en rekke symboltunge steder og monumenter, sier han. – Det hadde en kunstnerisk baktanke, for jeg var innstilt på å undersøke hva som var mulig og ikke mulig å gjøre i Nord-Korea. Man skulle kanskje tro at å ta med seg slike symboler på vestlig dekadanse inn i det «aller helligste» ville være et ganske umulig prosjekt, men det gikk bra og jeg fikk følelsen av at det kunne gå an å tøye grensene ytterligere. Så du bestemte deg for å sette i gang en omfattende kulturutveksling. Hvordan fikk du med deg Kim-familien på laget? – I Nord-Korea har de en offentlig instans som heter Committee for Cultural Relations with Foreign Countries of the Democratic People’s Republic of Korea, eller Komiteen som jeg foretrekker å kalle den, med stor K. Det er deres jobb å promotere nordkoreansk kultur i utlandet, en oppgave de naturligvis er ganske usikre på hvordan de skal gripe an, dette er jo et veldig isolasjonistisk land. Jeg fikk anledning til å prate usjenert med et par av komitémedlemmene og fortalte dem at jeg kunne være en viktig ressurs for landet, og siden har vi hatt en veldig god tone. Hvordan samsvarer bildet politikere og media gir oss av Nord-Korea med ditt inntrykk av landet? – Jeg vil si at det samsvarer cirka tretti prosent med det fulle bildet. Det vi får se av Nord-Korea er det de lokale myndighetene vil at vi skal se, det er militærparader og Kim Jong Il og sånn, propaganda de bruker for å si de er sterke og kjører sin greie, ikke kødd med oss liksom. Personlig har jeg aldri sett

én positivt vinklet nyhet om Nord-Korea i vestlige media før «Take on Me»-videoen ble lansert. Enten handler det om hvor bisarr personkulten rundt Kim-familien er, eller om sult og nød, eller om at de har atomvåpen og kommer til å starte en tredje verdenskrig. Jeg fornekter ikke at de har en ekstremt strengt, nærmest religiøs personkultus eller at det er et veldig autoritært system, men folk drar fremdeles på piknik og drikker seg fulle, forteller grisevitser og ser på fotball og blir forelsket og har et hverdagsliv og gjør mange av de samme tingene som vi gjør. Det er ikke et land av roboter som går omkring i dødelig angst for å gjøre noe feil. Vil du anbefale folk å ta turen? – Jeg har lest en del reiseskildringer av folk som har vært i Nord-Korea som føler at de blir møtt med mistenksomhet og fiendtlighet. Og jeg tror på det de sier, eller jeg tror i hvert fall at opplevelsen er reell for dem, men mine erfaringer med nordkoreanere har utelukkende vært positive. Man kan nesten begynne å lure på hvor stor andel av disse negative opplevelsene som kun er forutinntatte forventninger om hvordan nordkoreanerne skal være. Jeg tror flere som så trekkspillvideoen hadde vanskelig for å begripe at en person kan være nordkoreaner og musiker på samme tid, skjønner du hva jeg mener? – Ja nettopp! Og det er dét jeg vil prøve å si, at there is more to it, liksom. Bare det faktum at nordkoreanske ungdommer kan spille vestlig popmusikk og se ut som om de har det gøy ble jo en verdenssensasjon! Det brøt så totalt med folks forestillinger. Spørsmålene media stilte handlet om hvordan dette gikk an, om ungdommene var blitt truet til å spille musikken. Er videoen anerkjent av nordkoreanske myndigheter? – Nordkoreanere flest har ikke tilgang til internett, men Associated Press fikk jo gjøre et oppfølgingsintervju med trekkspillerne etter hjemkomsten der de gleder seg over hvor mye oppmerksomhet prosjektet har gitt dem både i og utenfor hjemlandet. Så det er tydeligvis ingenting de skammer seg over. Kan du fortelle litt om prosjektet du gjorde i Sør-Varanger tidligere i år? – I februar gjennomførte jeg den så langt mest omfattende delen av denne kulturutvekslingen. Som en av festivalkunstnerne på Barents Spektakel i Kirkenes inviterte jeg en gruppe på elleve nordkoreanere til å være medarbeidere i mitt kunstprosjekt «The Promised Land». Fem av dem var de nå verdenskjente trekkspillerne, to av dem var instruktører i Arirang (gigantiske massegymnastiske billedspill, jou. anm.) og tre av dem var offisielle representanter fra Komiteen. I forkant av denne forestillingen sendte jeg ut

trekkspillvideoen til noen få pressekontakter og da tok det helt av. Forsvaret hadde jo også en finger med i spillet? – Ja, det ble det en del debatt om! Vi trengte 256 personer som kunne utgjøre menneskelige piksler i disse arirang-bildene vi ønsket å presentere. I lengre tid så det ut til at vi bare skulle ende opp med 30-40 frivillige, men så fikk jeg med meg 220 vernepliktige fra garnisonen i Sør-Varanger. Det ga liksom prosjektet en ekstra dimensjon. Ja, det endte jo med at Frps Morten Høglund i Stortingets spørretime spurte Forsvarssjefen om han mente det var «uproblematisk og tjenestemessig fornuftig å benytte uniformerte soldater fra Garnisonen i SørVaranger i kunstprosjekter som fremstilles som nordkoreansk propaganda». Dette var vel første gang en nordkoreaner instruerte en NATO-soldat? – Kanskje siste gang også, vi får se! Eller kanskje blir det begynnelsen på et langt og vakkert vennskap? Jeg opplever ofte at arbeidene mine utløser sterke reaksjoner, både positive og negative, og det er jo det man vil. Jeg tror ikke det er så mange andre norske kunstnere som har fått flere av prosjektene sine omtalt fra Stortingets talerstol. Ikke at dét er noe man skal henge over peisen, men det viser i alle fall at man berører noe som er større enn vanlig gallerikunst. Finnes det noen fellesnevnere for hvordan du arbeider som kunstner? – En teknikk jeg ofte bruker er at jeg tar en populærkulturell form, fyller den med et annet innhold eller andre koder enn de forventede og ser hva som skjer. Vil du definere arbeidene dine som politisk kunst? – Helst ikke, men jeg slipper vel ikke helt unna. Jeg er ganske skeptisk til kunst som politisk virkemiddel, da politikk handler om å overbevise folk om at din mening er den rette. Jeg ønsker at kunsten min skal stille spørsmålstegn. Er provokasjon for deg et mål eller middel? – Et middel. Jeg håper i hvert fall at det fremstår slik. Folk som kun blir provosert av prosjektene mine, slike som Frp-Høglund, tror jeg ikke er særlig interessert i, eller i stand til, å se de kunstneriske dimensjonene. Jeg håper og tror at prosjektene mine har en verdi i seg selv som sanselige, intellektuelle og følelsesmessige kunstopplevelser.

Fortell om Festspillene og 17. mai-feiringen i Pyongyang! Blir det kransekake og korpsmusikk? – Det blir i alle fall svele, akevitt og utdrag fra en nasjonalistisk, norsk rockeopera: «Jonas Fjeld, den blonde kjempe» (basert på en bokserie av Øvre Richter Frich fra mellomkrigstiden, jou. anm.). I tillegg blir det en utstilling av fotografer som på en eller annen måte tar for seg Norge og det norske, og en konsert bestående av et norsk repertoar, fra Grieg via Knutsen og Ludvigsen til og med a-ha. Det var faktisk Komiteen sitt forslag at jeg skulle arrangere en norsk festival i Pyongyang på nasjonaldagen vår. Nok en gang ble jeg overrasket. Jeg tenkte at jøss, det var jo et jævlig sprekt forslag! Hvilke reaksjoner har du fått fra Gahr Støre og gjengen? Prosjektet ditt bør vel kunne anses som relasjonsbyggende arbeid? – Utenriksdepartementet er veldig godt orientert om at dette pågår, men de er veldig redde for å blande seg inn, forplikte seg og delta. De er redde for å brenne seg. Den norske ambassaden i Korea nekter også å involvere seg, noe jeg synes er veldig selvmotsigende. Hvor streng er kunstsensuren i Nord-Korea? – Det finnes ikke frie kunstnere i NordKorea. Der jobber kunstnere kun på bestilling, noe som fra et vestlig ståsted er både eksotisk og skremmende. De jobber i store fabrikker hvor alt er byråkratisert: det er et departement for billedkunst, et for skulptur, et for mosaikk og så videre. Men trekkspillerne er et eksempel på at de jobber på et ekstremt høyt nivå. Den asiatiske kulturen er mye mer opptatt av reproduksjon og tekniske ferdigheter enn av konsepttenkning. Så det er ikke slik at før 1948, da Nord-Korea ble dannet, var alle koreanere konseptkunstnere. Dette bygger på en nasjonal kultur og en holdning som allerede fantes der. Du mener å ha opplevd statlig sensur i Norge? – Ja. «Yes/No» (to panservogner henholdsvis dekorert med ordene YES og NO, jou. anm.) ble stoppet av forsvarsledelsen, og til «Miss Landmine» (missekonkurranse for landmineofre i Kambodsja, jou. anm.) fikk jeg tildelt flere millioner i støtte fra Kulturrådet som i siste liten ble stoppet fra politisk hold. En vedvarende erfaring jeg har gjort meg er at den største motstanden jeg møter, er fra folk i min egen kultursfære.

De er også et folk som drar på piknik og drikker seg fulle, forteller grisevitser og ser på fotball og blir forelsket.

Morten Traavik (f. 1971) er aktuell med De første norske festspillene i Nord-Korea. De arrangeres i hovedstaden Pyongyang 17. mai. Ta turen da vel! www.traavik.info 26

5/2012


5/2012

27


natt&dag 03.01.12_visittkort 03.01.12 12.48 Side 1

Fra

49,TRONDHEIM



DOVRE

OSLO





Oslo - Dovre Trondheim Oslo  Olavsgård Gardermoen Hamar Brumundal Moelv Lillehammer Øyer Fåvang Ringebu Vinstra Kvam  Otta Dovre Dombås Oppdal Berkåk Lundamo Melhus Klett Heimdal/Tiller Trondheim 

STAVANGER



KRISTIANSAND

Gratis trådløst internett og strøm ombord

God benplass og justerbare seter • Alternative seteløsninger • WC og 220 volt

Oslo - Kristiansand Stavanger Oslo  Sjølyst  Lysaker  Høvik  Drammen  Fokserød Torp lufthavn  Skjelsvik Kragerø Risør Fiansvingen Arendal  Grimstad  Lillesand Dyreparken Håneskrysset  Bjørndalssletta  Kristiansand  Søgne Mandal Vigeland Lyngdal  Kvinesdal Flekkefjord  Moi Egersund Vikeså Ålgård Kongeparken Sandnes  Stavanger   Fast holdeplass fra Oslo  Fast holdeplass mot Oslo

For bestilling og ruteinformasjon:

Mulighet for kjøp av billetter på bussen på de faste holdeplassene med kort/kontant


FOLKET HAR TALT: Trondheim og Trøndelagskysten mest attraktiv 69 % kan tenke seg å bo i regionen

En landsomfattende undersøkelse* viser at Trondheimsregionen er det området i landet hvor flest har lyst til å bo, jobbe og studere. Regionen anses som den tryggeste regionen i landet, som den beste på forskning og utdanning, og som det stedet hvor man får mest bolig for pengene.

Trondheimsregionen Bergensregionen Stavangerregionen Osloregionen

I tillegg viser resultatene fra NHOs Nærings-NM at Sør-Trøndelag er Norges beste næringsfylke. Trondheimsregionen er den regionen som skaper flest arbeidsplasser og har høyest verdiskaping på landsbasis, og kommunene Hitra og Frøya skårer høyest på vekst.

64 % kan tenke seg å studere i regionen Trondheimsregionen Bergensregionen Stavangerregionen Osloregionen

Derfor trenger vi også deg og din kompetanse. Her finner du både spennende jobber, studier og muligheten for et godt liv i en region som er i sterk utvikling. Velkommen!

66 % kan tenke seg å arbeide i regionen Trondheimsregionen Bergensregionen Stavangerregionen Osloregionen

Les mer på www.stfk.no/muligheter * Omdømmebarometeret 2011

Foto: Therese Lee Jansen, Geir Mogen, Morten Granhaug, FHL.

Trondheim

Osen

Roan

Åfjord

Rissa

Bjugn

Ørland

Frøya

Hitra

Snillfjord

Leksvik

Agdenes

Orkdal

Hemne


INTERVJU + PETIT + FOTOSERIE

MOTE

Intervju med Steffen Oftedal Fotograf bak serien «Ortodoxxx», driver fotostudioet Whitelight Tekst redaksjonen Fortell om ideen for serien? – Med «kosher» som utgangspunkt, ville jeg utforske en slags paradoksal verden i religion. Forbud. Påbud. Moral. Sex. Symbolikk. Selv er du ikke så interessert i fashiongreia per se, hva liker du daved motefoto og hva henter du insp fra? – Altså, jeg er ikke veldig interessert i fashionhysteriet som jeg får inntrykk av at mange digger. Og jeg er ikke dødsrå på å namedroppe hvem de viktigste i «motepolitikken» er. Men mote og trend

1

PETIT Lars Midtsjø «Det jeg ser på er dovenhet!». Program leder Eivind Hellstrøm har hevet stem men og peker en blodsprengt pekefinger mot den uflidde hedmarkingen. Som i all håpløshet har meldt seg på selvhjelpsprogrammet «Hellstrøm rydder opp hjemme». Tanken på at et besøk av et tv-crew og en middelaldrende gourmand skulle bli en rask løsning på alle hans problemer, er i ferd med å rakne. Hjemme på det gamle småbruket i Hamar bugner det over av møkkete skrap som har blitt forlatt tilfeldig rundt i stua. Og Hellstrøm er ikke er dårligere enn at han har tatt stolthet i å påpeke uføret. I løpet av de to første minuttene har den fraskilte alenefaren rukket å bli Hellstrøm sin lakei, i bakgrunnen står de to barna hans og ser på at pappa blir gjort om til en tusseladd i sitt eget hjem. Til sitt forsvar prøver han å forklare at han har møtt en flott jente via internett som kanskje kan flytte ned til Hedmarken for å ta seg av husarbeidet. Det er en forsvarstale som ikke imponerer Hellstrøm. Han fortsetter tiraden, som avsluttes med en presis gjetning om at det er en postordrebrud fra Thailand han skryter på seg. Hedmarkingen ser flaut ned i bakken og mumler en vag bekreftelse om at hun kommer fra et varmere strøk. I mangel på ord gjentar Hellstrøm sine betraktninger: «Jeg står og ser inn i øynene på dovenhet». Et sted der ute blant selvgode tv-tittere med appetitt for tv-mobbing av sosiale avvikere sitter en lykkelig familie i en stor myk, gråmelert designersofa samlet foran tv-en. Foran dem står Norges folkehelt, Eivind Hellstrøm og ydmyker en stakkars alenepappa fra Hamar. Virkelighetsbildet fra tv-skjermen er snudd helt på hodet. Det besitter alle tenkelige motsetninger som kan bekrefte familiens grad av vellykkethet. Livet på den andre siden sees gjennom et gråmelert møkkafilter:

Teppene er skabbete, sofaen er gammel og i stua står det tilfeldige gjenstander som konstant er i veien for et harmonisk familieliv. Som Hellstrøm sier det selv: «Dette var ikke mye oppløftende!». En siste observering som den lykkelige familien i designersofaen kan flotte seg med.

Hellstrøm sin suksess er bygd på mange av de samme kriteriene som gjør programmer som «Luksusfellen» eller «Sinnasnekkeren» populære: Seeren kan betrakte folk som har havnet i et uføre som man selv ikke vil være i. Og programledernes oppgave er å være en slags psykolog med den tunge oppgaven å snu opp ned på den miserable hverdagen deres. Hellstrøm sine ord skiller seg derimot fra hans kolleger i andre renovasjonsprogrammer. De er langt mer i tråd med andre estetiske disipliner. «Bruk gode råvarer», «lag maten fra bunnen av» og «ikke kompliser tingene». Kjerneideen til Hellstrøm er tuftet på kvalitet og et slags «back to basic». En trend som også ser ut til å herske på catwalken, designerblogger og livsstilsmagasiner. Overført til moteverden betyr det kvalitet fremfor kvalitet, gode stoffer og snitt som fremhever kroppslige attributter (eventuelt skjuler dem). Moteverdenens ekvivalent til «lokale mattradisjoner» og gode råvarer uten for mange smaker, eller om du vil: den gammeldagse tradisjonelle skreddersømmen.

og historie- og hvordan noen du går forbi på gata kan være kledd – er mye av det som driver meg. Hvordan er det for deg å jobbe som motefotograf i Norge a.k.a iperiferien? Du er allerede plukket opp av flere mags i utlandet? – Forhåpentligvis er det ikke fordi jeg er rå på twitter. Jeg har gode uker og dårlige uker. Generelt sett er én fordel at det ikke er jævlig vanskelig å bygge litt okay portfølje i Norge, ulempen er at det kan føles som at det ikke er så mange som ser det du lager. Jeg har jo en slags liste over aktører jeg vil samarbeide med, og mange av de er i utlandet.

«Don’t complicate it» er tittelen på en av motejournalisten Cathy Horyns siste artikler for New York Times. I artikkelen befester hun fortreffeligheten bak tweedutstillingen i et butikkvindu på Fifth Avenue, skredderkunsten til Prada sin S/S 2012-kolleksjon og en opplysende titt i boka Anderson & Sheppard: A Style Is Born som tar for seg det eminente skredderhusets historie og innflytelse på Savile Row. På samme tid har skredderhuset Rubinacci nylig også kommet ut med en bok om legenden og stilinnovatøren fra Napoli. Kjente herremoteblogger som «A continuous lean» og «Hypebeast» – som for fire år siden postet bilder av fluoiriserende joggesko og japansk streetware mote – har gjort de gamle håndverkerne om til stjerner i bloggosfæren. Oppmerksomheten rundt det enkle og mundane i moteindustrien ser ut til å overdøve høylytte skrik fra konseptuelle kolleksjoner med referanser og konsepter som går forbi selve plaggets utstrekning.

Ingresser som «denne kolleksjoner er inspirert av … bla, bla … noe intellektuelt … som får deg til å føle deg smart … men … ser ut som du går med en haug med donger på huet …», føles like uaktuelt som skredderne gjorde for fem år siden. Da moteindustrien hadde en kollektiv dragning mot intellektuelle referanser med et felles mål om å forsterke motens plass i høykulturen, og bort fra resten av verdens fordomsfulle blikk på mote.

Vi er skikkelig fyllesyke etter allnighteren på Whitelight i går. Hvordan går det med Whitelight studios utover festene, egentlig? Dere begynte med en rønne full av skitt, og nå kan dere konkurrere med større kommersielle aktører? – Hehe, hvordan var festen? Jeg turte ikke dra ned. Jeg vet åssen det blir, først noier jeg ut fordi det er mye folk som fucker med sjappa, så blir jeg drita og er den som fucker opp sjappa. Men hørte det var god stemning! Det går bra med Whitelight, og det føles godt nå å se at man kanskje ikke bare har malt et luftslott. Drivkraften bak Whitelight er foto og film og det er der vi legger vår stolthet.

Hipsteren fra 2007 så ut som en oppspjåka androgyn tusseladd med ironiske brilleglass og (ny-konseptuelle) kunstambisjoner. Mens 2012-hipsteren går rundt i tradisjonelle klær fra britiske jaktmerker og funksjonelle klær med en arv (heritage) helt tilbake til starten av 1900-tallet. Retrogenerasjonens nye konservative trend ser ut til å være uten store slagord på t-skjortene, bandnavn fra diverse gullaldre eller noen form for tilknytting til en subkultur. Istedenfor har spøkelser som Winston Churchill, Cary Grant og Steve McQueen vandret rundt på inspirasjonsbloggene i flere år nå. I Sverige har de skrevet om bestefarmoten en stund. Tykke ull-cardiganer, tweedjakker og chinos: man kunne nesten tro at «pappa» har klart å overbevise den nye generasjonen av herremenn om å følge hans eksempel.

Tilbake på småbruket har Hellstrøm klart å snu alenepappaen i en enkel og kvalitetsbevisst retning ved hjelp av kontinuerlig ydmykelse på landsdekkende tv. Frossenpizzaen og hamburgeren har blitt byttet ut til fordel for en enkel skrei med poteter og råkost. Alenepappaen står nervøst over en panne med fersk fisk og svetter. Totalt ydmyket og blottet for noe som helst som kan ligne på en stolt farsfigur, klapper han seg selv på skulderen: «Pappa får til – hvis han vil!» 5/2012

31


Dress T. Michael/Ferner Jackobsen Sko Stylistens egne Skjorte T. Michael/Ferner Jackobsen Hatt Dianas Salonger

Foto Steffen Oftedal Styling Christina Ledang Modell Caroline B./Team Make-up Therese Dombek/Becca Cosmetics Hür Eirik Thorsen/Adam og Eva/Redken Fotoassistent Sigbjørn Evensen Styling Assistent Sheila Hansen Studio og produksjon WhiteLight Studios Takk til Ferner Jacobsen. Alle T. Michael-plagg er fra A/W-kolleksjonen 2012.

32

5/2012


Skjorte T. Michael/Ferner Jackobsen Bukse Armani/Ferner Jackobsen Sko Stylistens egne Smykke Stylistens eget

5/2012

33


Blazer T. Michael/Ferner Jackobsen Hatt Showpiece/Freudian Kicks Vintage skjørt Velouria Vintage Pologenser Christina Ledang Sko Acne

34

5/2012


Dress T. Michael/Ferner Jackobsen Sko Stylistens egne Skjorte T. Michael/Ferner Jackobsen Hatt Dianas Salonger

5/2012

35


Singlet T. Michael/Ferner Jackobsen Smykke Stylistens eget Boxer/hipster Pierre Robert

36

5/2012


Hipster Christina Ledang Vintage skinnjakke Stylistens egen Vintage skinnbelte Dianas Salonger Sko Stylistens egne Strømper Kondomeriet

5/2012

37


Latex T-skjorte Christina Ledang Smykke Stylistens eget

38

5/2012


Skjorte T. Michael/Ferner Jackobsen Bukse Armani/Ferner Jackobsen Sko Stylistens egne Smykke Stylistens eget

5/2012

39


NĂ&#x2026; KAN DU LAGE BURGEREN DIN AKKURAT

SLIK DU VIL

Trippel ost, uten sylteagurk eller seksdobbel burger? Null problem. Med appen WhopperÂŽ Lab kan du sette sammen din egen burger, velge hentetid og benytte ekspresskassen i restaurant. Last ned appen til iPhone eller Android.


1. Bygg burger i appen

2. Sett hentetid

3. Hent i ekspresskassen

WHOPPER

LAB


BJ Ö RK

(IS)

THE STONE ROSES

THE BLACK KEYS

NICOLAS JAAR – LIVE IN CONCERT (US)

THE AFGHAN WHIGS

(US)

(US)

(UK)

FIRST AID KIT MAZZY STAR (SE)

BARONESS

(US)

BON IVER FRANK OCEAN

(US)

(US)

(US)

LINDSTRØM & TODD TERJE BUSHMAN'S REVENGE THE WAR ON DRUGS (US)

(US)

REPTILE YOUTH

(US)

THE CONGOS + LEE PERRY+ MAX ROMEO MIRROR LAKES FACTORY FLOOR

(UK)

THE DEVIL’S BLOOD

(CA)

(UK)

THURSTON MOORE

ST. VINCENT SUSANNA ÅRABROT

(JM)

(US)

FEIST

BOB MOULD plays COPPER BLUE

HAIM (US)

ODD FUTUTRE

(US)

HÅKON KORNSTAD TENOR BATTLEE

CLOUD NOTHINGS (US) BEGLOGMEG KINDNESS (UK)K) SUDAN DUDAN MIKHAEL PASKALEV EL DOOM & THE BORN ELECTRIC

SONDRE LERCHE HE

(NL)

REFUSED

(SE)

FLORENCE + THE MACHINE

MAYA VIK

FRIENDS

(US)

THE GOOD, THE BAD AND THE ZUGLY AMUND MAARUD

JOHN MAUS

(US)

CASA MURILO

HEYERDAHL YOUNG DREAMS

HIGHASAKITE

LARS VAULAR

(UK)

JONAS ALASKA DEATH BY UNGA BUNGA

A$AP ROCKY

(US)

KARPE DIEM

CHARLES BRADLEY AND HIS EXTRAORDINAIRES TAMIKREST CEREMONY NEKROMANTHEON OBERHOFER (US)

(ML)

(US)

(US)

DIE A LEGEND MARTIN HAGFORS

SIRI NILSEN

ANE BRUN

YELAWOLF

(US)

OYAFESTIVALEN.NO


BYGUIDE

Klubb + Konsert + Bar + Mat + Scene + Kunst

SCENEKUNST: «Tekstens tematikk omhandler identitet, ens eget selv og hva det vil si å være et menneske av kjøtt og blod.» side 54 KLUBB: «Krystal Klear gjør først og fremst fire boogiebaserte flate, men prikken over Y-en er den lille New Jack Swing-buljongterningen han putter i housesuppa si.» side

KONSERT: «Fuck vårens vakreste eventyr. Dette blir høyt, hardt, seigt og mindblowing.»

46

side

46

tørst?

ron zacapa TEKST/FOTO Hanne Berg Eriksen Jeg møtte han i fjor høst, og siden har vi to vært nære venner. Noen mener at han må for alltid være singel, men ikke jeg. Nå snakker jeg selvfølgelig om Ron Zacapa. Med litt inspirasjon fra en gammel klassiker kom denne til verden. Jeg kaller den Tropical Honey. Slik kan du lage deg en hjemme: 3 cl Ron Zacapa 1 cl Cartron Cremè de Cacao 1 cl Maraschino 3 cl friskpresset limejuice 2 cl sukkerlake 4-6 terninger frisk ananas 4 cl frisk ananasjuice 5-6 dråper sjokolade og kaffebitter’s (hjemmelaget)

5/2012

43


uteliv Mai måned gryr foran oss og som vanlig har vi trøndere glemt hvor bedriten sommeren var i fjor, og bestemt oss nok en gang for å omfavne idéen om at joda, nå kommer sommeren med finværet og vi skal kose oss i sola og meske oss med utepils i varmen og bli brune og spille kubb og alt det der. Faktumet er, om du ikke har latt det synke helt inn ennå, at Trondheim er hovedstaden av skiftende (dritt)vær, så hvis du titter ut vinduet og ser at det er sol og varmegrader en dag, ikke nøl, dropp alt du har mellom hendene og kom deg avgårde til en av disse plassene før det begynner å snø.

Rafnklau – Ravnkloa

eneste gourmetutsalg åpner på sommerhal1 Trondheims våret opp sin uteservering nederst i Munkegata, også kjent som Ravnkloa. Her får du god servering og utsøkte råvarer i byens gamle fiskehandelsanløp. På ekstra fine kvelder kan du risikere å bli vartet opp med live underholdning også.

7/11 og Deli skal ikke være de eneste som selger «ferskvarer» i byen, har du smakt på de greiene der eller?

Dromedarabica Nedre Bakklandet 3, Olav Tryggvasons gate 14 og Nordregate 2 Dromedar har vært kongen over fersk kvalitetskaffe i Trondheim i hele 15 år, og har vært med på å sette standarden for kaffejåleri i hele Norge. I januar tok de hjem prisen for «årets norske kaffebar 2011», basert på NM i baristakunst avholdt i april i fjor. I år skal de forsvare tittelen under NM i Haugesund. Jeg tropper opp på det nybygde Dromedar-bakeriet for å ta en rask kaffeprat med gründer Preben Oosterhof. Vi finner oss raskt en plass midt i lokalet, på andre siden av bordet jobber en engasjert kar med sine kreative/signatur-drinker til årets NM. Hei, Preben! Nå har dere vist vei i kaffelandskapet i 15 år, hvordan kom du på å starte Trondheims første «hippe» kaffebar? – Det er en kombinasjon av der jeg var i livet jobbmessig, og et ønske om å starte noe eget. Da lokalene på Bakklandet stod ledige i 1997, og Trondheims tusenårsjubileum stod samme året bød det på en kjempemulighet, og at det ble kaffe som skulle bli levebrødet mitt var litt tilfeldig. Det var en gryende trend for dette i Oslo, men fantes ikke i Trondheim, så vi tenkte markedet var modent. Det viste seg å være rett. Etterhvert blir man bitt av basillen, og da baller det på seg. Dromedar har alltid sesongfersk kaffe fra deler av verden hvor de forskjellige typene bønner er modne, og hver vår og høst lanserer de ny kaffemeny med stor variasjon av rene,

klassiske kopper kaffe. I tillegg kommer nye kreative varianter med steamet melk og diverse smaker, alt sammen laget av engasjerte kaffeentusiaster. Den nye vårmenyen er klar i løpet av mai, og Preben lover det blir like godt som alltid, men denne gangen skal det være fokus på rene kaffesmaker siden denne sesongens kaffe er kvalitetsmessig så bra at den fortjener å komme fram i lyset. Men hva er greia med dette nye bakeriet da? – Det er en videreføring av det høye fokuset på råvarer og kvalitet som er drivkrafta bak bakeriet. 7/11 og Deli skal ikke være de eneste som selger ferskvarer i byen, har du smakt på de greiene der eller? I løpet av mai blir det full åpning her, med utsalg av kaker og skolebrød, smoothies og andre ferskvarer på «gamlemåten», med ferske råvarer, og uten alle tilsetningsstoffene du får i masseproduserte varer. Vi skal også ha uteservering rundt hele fasaden, og kjøre full lunch-servering. Du er ikke nervøs for Godt Brød og Fairytale Cupcakes som ligger rett nedi gata da? – Nei, ikke i det hele tatt, det blir som et bakeristrøk midt i byen, og fører kun til økt trafikk for oss alle. Det blir mye lettere for folk å ta turen innom og å sjekke ut de forskjellige tilbudene som finnes. Vi må ta tilbake «Erichsen-æraen». Siste ledd i Prebens drøm er å gå full sirkel og starte opp et eget kaffebrenneri i Trondheim også, så Dromedar kan gjøre hele prosessen selv. Bortsett fra å dyrke kaffebønner da, et drivhus i den skalaen er rett og slett umulig.

Dromedars eget bakeri er allerede åpent for bestillinger og slikt, og selve utsalget med kafé og uteservering blir liggende bak det gamle postbygget, nærmere bestemt Dronningensgt 10b og skal stå klart i løpet av mai. Sjekk ut bloggen dromedarkaffebar.blogspot.com for oppdatert informasjon.

Blæst – Solsiden

er Trondheims 1 Solsiden selvsagte samlingsplass

når sola først er ute. Her får du alt fra rock til harry-hits langs en allsidig rekke. Hvis du setter pris på litt skikkelig musikk og ikke er redd for litt rock, er Blæst plassen å ta turen, som forøvrig kan skilte med rekkas billigste sommerbrus. Hvis været er skikkelig fint stiller de engasjerte sjelene sporadisk opp med Dj-s på uteserveringa for topp stemning, noe som selvfølgelig er umulig å planlegge.

44

5/2012

hyggelig og eksen1 Meget trisk uteservering som kan by på spontane kon-

serter av lokale artister og feststemte gjester, men som også lever godt på generell godstemning. Tradisjonsrik husmannskost har de også.

Generelt parkliv – Overalt

har mange 1 Trondheim fine parker, og vi går

Den Gode Nabo – Bakklandet

veit det er sommer 1 Du når naboen legger ut Restaurant Kommandanten – Festningen

uteservering med 1 Luftig byens beste utsikt, her

får du både gode drikker og matretter servert i ærverdige omgivelser. Parkområdet rett utenfor gjør mulighetene for å kombinere parkliv og et kjapt restaurantbesøk perfekt.

STUDIER PÅ NORSK ROMA BALI BARCELONA

Antikvariatet – Bakklandet

lekteren sin på Nidelva, og det er ikke til å komme unna at det rett og slett er jævlig hyggelig å sitte ute på elva med Marinen på den ene siden, Gamle Bybro på den andre og utsikt til domen rett fram, med en kald en når været tillater. Synd at det blir så fryktelig fort fullt.

nå mot høysesongen for engangsgrill og kubbspilling. Hvis du velger dette alternativet så ta og vis hensyn og rydd opp etter deg, og se opp for snuten siden det per definisjon er ulovlig å drikke alkoholholdig sommerbrus på offentlig sted. Velbekomme

uteliv: torstein høe


KLUBB

konsert vårens beste skiver

Det blir en celeber klubbmåned – hele fire prominente briter surrer over til Trondheim i form av disko, dubstep og house. Også G-side da. Attpåtil får vi servert en aldri så liten ny, månedlig mandagsnugget for å kule ned. Kom mai. (* = Tre for kvelden)

Mai er en døll konsertmåned og bedre blir det ikke fremover. Festivalene stepper heldigvis inn, men i mellomtiden kan Trondheims finests’ gi deg musikktips for vårmåneden! Herman Ekle Lund Kommunikasjonsrådgiver, TKN

Sunswitch + The Hex Supa, torsdag 10. mai Fuck vårens vakreste eventyr. Dette blir høyt, hardt, seigt og mindblowing. To av Trondheims mest kompromissløse band teamer opp, flytter inn i kjelleren på Brukbar og sitrer etter å se power-knappen lyse rødt på byens sykeste lydanlegg, Supas sagnomsuste F1. The Hex har vi skrevet om mange ganger før, så de trenger strengt tatt ingen introduksjon, det gjør derimot Sunswitch. Vær så god. Vi som var på Trondheim Calling fikk en overraskelse vi sent kommer til å glemme. Lenge etter konserten var ferdig satt fortsatt bassen igjen langt inn i øregangen, og det vil den garantert gjøre denne gangen også. Sunswitch er Kristoffer Lo, Trond Frønes og Tomas Järmyr, folk vi kjenner fra Trondheimsscenen. I dette prosjektet har de latt seg inspirere av lyden fra Sunn O)), Sleep, Earth og Noxagt og formet en type dommedagsestetikk. Med en total mangel på respekt for konvensjoner kjører de over deg med mørk støy som skremmer, overvelder og omfavner. Musikalsk ligger Sunswitch et sted godt forankret mellom doom-metal og dyster postrock. Mektig bølgende bass, forvrengte lag med tuba og knallharde uforutsigbare trommer fyller lydbildet med skumle bassfrekvenser. Sunswitch vil aldri bli allemannseie, men de fortjener ryktet som et av Norges mest kompromissløse, seigeste, høyeste og hardeste band. I oktober 2012 slipper trioen sitt debutalbum. Svenske Magnus Lindberg (Switchblade, Refused og Totalt Jävla Mörker) fra Cult of Luna står for miksing og mastring.

Hovefestivalen og Natt & Dag presenterer: Scuba Diskoteket, 5. mai Scuba munner ut fra den dype, skitne og melankolske skolen av dubstep dro seg opp av gjørma i slutten av forrige tiår i selskap med slike som Burial og Martyn. Hans grunnla Hotflush, som både var og er en meget aktuell aktør for alternativ klubbmusikk. Det hele låter i grunn ganske så erkebritisk, og det på en god måte (det er stort sett alltid på en god måte, altså). Dagens Scuba representerer et klarere housesound som knapt kan kalles dubstep, man som absolutt kan kalles originalt. Og det ligger fortsatt langt nede i kjelleren. Blir spennende å høre ham på en liten klubb i Trondheim som ellers er kjent for mer … vel, oppløftende musikk.

1

1

* Scuba «Underbelly» (Hot Flush) Scuba «Flashback» (Hot Flush) Scuba «Latch» (Will Saul & Mike Monday Remix)

G-side (live og DJ-set), DJ Juri Gagarin Blæst, 5. mai Etter G-sides femte (!) konsert i Trondheim tenker de visst å snurre i gang et DJ-sett. Det kan gå begge veier, men spennende er det lell. Top dawg Juri G varmer opp.

1

Blåmandag: Mr. Teardrops Diskoteket, mandag 7. mai Er det blåmandag, så er det blåmandag. Det er noe Thom Brodda og Wahwahchris har skjønt. Rhythm Pleasure-staben griner i gang uka med soul, soul og soul av det ikke nødvendigvis dystre, men alltid … eh, sjelsettende slaget. Som lipsyl for sjelen, tenker jeg vi sier. Og som en lang finger til alle som ikke har stua full av sjutommere, smeller de sammen en ny miks hver måned for anledningen. Veldig gavmildt, og veldig pent.

1

* The Dontells - «I Can’t Wait» (Ambassador) Brenton wood - «I Want love» (Brent) Charles Brimmer - «Mr. Teardrops» (Broadmoor)

* G-Side «Imagine» (feat. Jhi Ali) (Slow Motion Soundz) G-Side «24 Eight» (Slow Motion Soundz) G-Side «Who’s Hood» feat. Yelawolf (Slow Motion Soundz)

Whale Vybez: Sinden og Melé Brukbar, lørdag 12. mai Mere Vybez, denne gangen med (trondheimsvennen?) Sinden og den noe ferskere Melè. Boysa er på Europaturnè med Sindens nye label, Grizzly, hvis første release er med selveste SBTRKT og Sinden selv. Forhåpentligvis får vi innsikt i hva slags glitchy elektrohouse labelet tenker å satse på fremover. Jeg tipper glitchy elektrohouse. Hvalbiff, kokosjuice og oppvarming av Skawr & Emmtee.

1

* Sinden «Annie Mac Minimix» (BBC Radio 1) Melé «Annie Mac Minimix» (BBC Radio 1) Melé «Beamer» (feat. Kano) (Grizzly) 46

5/2012

Jazzfest 2012 Dokkhuset, Blæst m.m, 9.-13. mai Som tidligere går Jazzfest av stabelen og kickstarter festivalsommeren. I år lover ledelsen at festivalen når nye høyder i form av et bredt program med lokale og internasjonale artister som ellers aldri ville funnet veien til Trondheim (høhø). Artistene vi skal se opp for denne gangen er Stacey Kent, Allan Holdsworth, Ambrose Akinmusire, Bugge Wesseltoft og Union Rythm Kings. Hele sulamitten avsluttes av Jarle Bernhoft på penisforlengeren til Petter Stordalen på piren. Festivalen foregår mellom 9. og 13. mai, på Dokkhuset, Blæst, Rica Nidelven, Vår Frues Kirke og Clarion Hotel & Congress

1

G-Side Blæst, lørdag 5. mai «Aint no party like a G-side party cause a G-side party don’t stop», ropte både G-side og nitti prosent av publikum da han gjestet Samfundet i fjor. Alabamaduoen bestående av

1

Work That Dream: Krystal Klear Diskoteket, lørdag 19. mai Det er ikke til å gjemme under en stol at hiphopens innpass i alternativ house har gjort den mer stuerein enn noensinne. Storheter som Soul Clap og Tom Trago representerer en ny generasjon houseprodusenter med bakgrunn fra rap mer enn noe annet, og Manchesterbaserte Krystal Klear glir rett inn i denne rekka av blandingsmusikere. Hans første singel kom ut på Cooly G’s Dub Organizer i 2010, tett etterfulgt av en EP på Dublin-baserte All City, hvor han holder hus. Det er en veldig god start. Krystal Klear gjør først og fremst fire boogiebaserte flate, men prikken over Y-en er den lille New Jack Swing-buljongterningen han putter i housesuppa si. Frekt, og definitivt mottakelig på

1

ST 2 Lettaz og Yung Clova vet å imponere fra første stund med energisk rap på den velkjente bassbaserte beaten fra sørstatene og de får med seg publikum fra første stund. Vi forventer både nytt og gammelt materiale, så la oss håpe og tro det blir samme stemning hos byens gamle rockehore. Ralph Myers & The Jack Herren Band Blæst, fredag 18. mai Elektropartyfikserne i Ralph Meyerz & the Jack Herren Band ønsker velkommen til en eksklusiv konsert i vår. Om du ikke har hørt om bandet før, drar du nok kjensel på både Tarjei Strøm, Erlend Sellevold og Thomas Lønnheim. Guttene som har spilt rock i mange år kjører på med elektronika for fulle mugger. Et nytt album er under planlegging, men i denne sammenhengen består repertoaret først og fremst av låter fra de tre foregående albumene. Liveshowene deres er viden kjent som forrykende seanser, både visuelt og musikalsk.

1

av: crans montana

Vibeke Hay Wold Produsent, Blæst Susanne Sundfør The Silicone Veil HighAsAKite All That Floats Will Rain Michael Kiwanuka Home Again

Erlend «drit-i-2012» Rullestad Daglig Leder, Mustasj Designlaboratorium Jan Johansson Jazz på Svenska The Presidents of the United States of America - II The Tallest Man on Earth Shallow Grave

Thomas Ryjord Daglig Leder, Polar Artist Charlotte Gainsburg Stage Whisper Death Cab For Cutie Codes and Keys The South The South

Tete Lidbom Bartender, Diskoteket High On Fire De Vermis Mysteriis Social Suicide A Genetic Hoax Sweden Under The Sycamore Tree

Ståle Gerhardsen AD, Tibe-T Jay Z & Kanye West Watch the Throne A-Laget D E D D GÅR I Die Antwoord Ten$ion Boblere: De fem som spiller den derre somebody-used-to-knowsangen på èn gitar // Autolaser sitt kommende album // Temasangen til Mad Men // Halve Vinnie // Det kommende G.O.D.S-albumet

Diskoteket. Kvelden holdes av garasjehouse- og papparockklubben Work That Dream, som betyr oppvarming av Luke Jaywalker & Chmmr. * Krystal Klear «Never Thought You Would Go» feat. Olivier Day Soul (Eglo) Krystal Klear «Tried For Your Love» (Hudson Mohawke Remix) (All City) Krystal Klear «We’re Wrong» (All City)

Shins Port of Morrow First Aid Kit The Lion’s Roar Susanna Wild Dog

Runner-ups: Bertine Zetlitz Byscenen, fredag 4. mai Pønkfestival Ila Brainnstasjon, fredag 25. mai Half Moon Run Blæst, lørdag 19. mai Kanadierne har tydeligvis fått med seg de fleste på laget etter å spilt en rekke konserter på ulike bransjefestivaler på andre siden av Atlanteren. De skal blant annet spille på The Great Escape i England og suser like gjerne innom Norge i samme slengen. Gjengen har bare rukket å spille sammen i to år, men har allerede rukket å få tittelen som det nye Fleet Foxes. Jøss! Trioen bander indieelementer med pop, folk og et hint av elektronika, og anbefales for alle som er fans av Local Natives, Walkmen og Fleet Foxes. En av våres desidert mest spennende bookinger!

1

Avicii Trondheim Spektrum, torsdag 3. mai

av: wenche sundt bendixvold


17. august kommer Opeth til Samfundet – hold av datoen! Billetter fås kjøpt på samfundet.no


shopping

Dagens forrett Dagens kjøtt Dagens fisk Charcuterie og ost Ost Dagens dessert

fra

kr. 80,kr. 150,kr. 150,kr. 150,kr. 65,kr. 70,-

Vi setter gjerne sammen måltidet til en 3-retters meny. Pris kr. 285,-

Nyhet

MAT PÅ LØRDAGER! Credo Bar tar nå imo t gruppebestillinger (min 10 pe rs.) på lørdager mellom kl. 19 .00 og 21.00. Må bestilles 2 dager i forveien.

Konserter

02/05 Michael Weston King 10/05 Rod Picott 14/05 Tom Russel

Klubb

12/05 Rhythm pleasure

Thom Brodda, SuperChris og Dup

02/06 Jazzkvartalet

ree.

Jazz, både live og på vinyl. Truls Rønning med venner + Tho m

Brodda, SuperChris og Dupree.

hårfin stjernesmell Er det ett råd vi skal gi deg i mai, så er det å gjøre som mora di sier: «Klipp deg!» Tekst Sunniva McLees Foto David Nicolaisen Ull-lua skal legges så langt bak i kles skapet som mulig, topplokket skal luftes og du skal se snasen ut til Norges store bursdagsfeiring. Hvor skal du klippe deg, sier du? Vi synes at Stars&Bangs i Dronningens gate er det perfekte valget for deg som har lyst til å skinne i mengden, og som vil gi håret ditt litt ekstra love and attention. Siden de åpnet i 2008, har Stars&Bangs arbeidet med å få til et renere og mildere frisørkonsept. Salongen ønsker å fronte en miljøbevisst livsstil, og vil demonstrere at det er mulig å få fabulous hår selv om man tar i bruk organiske alternativer. Stars&Bangs bruker produkter uten parabener og sulfater, og lav-ammoniakk farger. Vi tok en prat med daglig leder, Kjell Arvid Hansen, for å få noen tips og triks. Heisann! Hva er vårens heteste hårtrender? – Våren 2012 ser man flere retro-inspirerte trender og en del tendenser fra Hollywood. 50-talls-stilen henger fortsatt litt igjen, men 40-tallets militærstil er enda mer tydelig. Det skal gjerne være stramt og kort. Likevel er det veldig aktuelt med lange lengder, og store, glamorøse bølger. Samtidig spiller 20-tallet en stor rolle, både for kvinner og menn. Når det gjelder farger, er det populært med gyllen blondt og rødtoner for kvinner. I tillegg er pastelltoner veldig hett nå, enten man velger å farge hele håret eller bare hårtuppene. For menn går gjerne fargene i asketoner, og kan strekke seg helt til grått.

topp tre hårproduktere for menn og kvinner, ifølge hansen KINNER «Kléral Milk Biokeratin» er en behandling som reparerer og retter ut håret ditt. Håpløst skadet hår blir gjenoppbygget, og brus og uønsket fall eller krøller kan rettes ut.

Facebook: se Credo update

48

5/2012

Er det noen av disse trendene som er mer etterspurte enn andre? – Det er mange som ønsker å få tuppene farget i ulike pastellfarger. Vi har et fantastisk produkt av Kevin Murphy som heter «Color Bug» som har blitt veldig populært fordi det kan vaskes ut etter én gang. Det er perfekt for de som ønsker å kaste seg på denne trenden, uten å farge håret permanent. En annen etterspurt trend er å gjøre håret blondere. Det er alltid en slager når våren og sommeren nærmer seg. Hva er de mest populære klippene for menn og kvinner? – For kvinner er det to klipper som utmerker seg. Mange vil gjerne ha det langt med mye tyngde bak. Det skal ikke nødvendigvis være så oppklipt lenger, men heller korte linjer foran, og mer volum i ansiktet, gjerne i form av en lugg. En annen populær klipp er den 20-tallsinspirerte flapper-boben. For menn er det populært med sleeke, klassiske frisyrer. Mange ønsker seg retro-inspirerte klipper, med en tydelig skill eller sidesleik. Hvem er drømmedama å få klippe? – Det må være Dita Von Teese. Og Johnny Depp … I wanna cut him! Tips til 17. mai-sveisen? – Audrey Hepburn sin ikoniske frisyre i Breakfast at Tiffany’s har lenge vært verdens mest etterspurte oppsats, så gå gjerne for den. Hvis du vil go all the way, farg hårtuppene i flotte, friske pastellfarger. Stein, saks eller papir? – Saks! (Frisører ass!) For mer informasjon besøk Stars&Bangs i Dronningens gate 28, eller se www.starsandbangs.com

MENN «Night Rider» fra Kevin Murphy. Det er en hard voks som holder svært lenge og gir en matt finish. Ved å bruke den får du den perfekte røffe looken.

1 1

1 1

2 1

Tørrshampoen fra Hempz Couture er et must. Alle produktene fra dette merket er hundre prosent vegansk; de er ikke testet på dyr og helt fri for parabener og sulfater. Det samme gjelder produktene fra Kevin Murphy.

2 1

Hårolje er viktig, spesielt for langt hår. Vi har gode oljer fra både Hempz Couture og Kevin Murphy («Young Again») som gir fantastiske resultater og skinnende glans.

3 1

3 1

Kevin Murphy sin «Session Spray» er en hårspray som holder hele dagen. Et stort pluss med denne sprayen er at den er svært beskyttende mot fuktighet, slik at håret holder seg fint også i vått vær. «Special Balancing Wash» fra Kevin Murphy er en problemløser for mange menn. Mange sliter med vanskelig hodebunn, og da er denne sjampoen den ultimate redningen.


mote

sølv ikke noe nederlag Og dessuten er trøndersk mote mer enn joviale bartemenn i skinnvester og mokasiner. TEKST SUNNIVA MCLEES FOTO SØLV AW2012 Hva skjer når man kombinerer en klesdesigner og en grafisk designer, begge fra Trondheim? Det kan skje så mangt, men i dette tilfellet har det betydd starten på det trønderske klesmerket SØLV. Bak merket, som ble etablert i 2010, står to kvinner med utdanninger fra noen av verdens fremste motemetropoler: Oda Midtlyng Klempe, med en bachelor i motedesign fra Paris; og Mari Stølan, utdannet grafisk designer i London. Selv om merket er rimelig ferskt, har designerduoen de siste årene tilsynelatende skutt gullfuglen. Eller sølv-fuglen, da. Eh. Trondheimsjentene har, fra dag én, kastet seg på vår tids miljøbølge og ønsker å ta et ordentlig oppgjør med bruk og kast-mentaliteten. Jepp, den mentaliteten som flesteparten av oss tynges av, og dersom du ikke føler et fnugg av skyld, regner jeg med at du er enten a) en øko-helgen eller b) en fattig student. – Vi prioriterer bærekraftighet i design, produksjon og bedriftsutvikling, sier designerne. Disse verdiene kommer til uttrykk nettopp gjennom navnet ‘SØLV’, som er hentet fra den gamle tradisjonen rundt arvesølv. Det anses som edelt og solid; det tas vare på og gis videre til nye generasjoner. Midtlyng Klempe og Stølan er imidlertid ikke så tradisjonelle når det gjelder valg av motevisning. Deres tredje kolleksjon, «Sonja» – for sesongen Høst/Vinter 2012 – ble presentert som en utstilling på DogA (Norsk Design og Arkitektursenter i Oslo). Istedet for

modeller viste de plaggene på mannekenger, for bedre å kunne vise hva merket står for. – Høstkolleksjonen er inspirert av stjernespekket nattehimmel, fra Reisen til Julestjernen, og historien til lille Sonja om å ønske seg noe så inderlig sterkt, forteller Midtlyng Klempe. – Alt i alt består kolleksjonen av tjue ulike plagg som går i fargene kongeblå, krem, varm sort, burgunder og orange/gammelrosa. En yummy fargepalett med noe for enhver. I Trondheim kan man allerede finne SØLV hos Shine. Eieren, Charlotte de Stael, har bevisst tatt inn norsk design i tolv år fordi hun mener det er viktig å støtte kreative talent som finnes i Norge. – De har et flott konsept og en god idé, forklarer hun. – Da er det spennende å få være med å gi dem et kick inn i motebransjen. Natasja er én av flere butikker i Trondheim som skal ta inn SØLV fra høsten av. Innehaver Bente Bakken fremhever at designerduoen skaper «fine og tidløse plagg med god passform som fungerer for alle aldre». – Dette er viktige prinsipper som flere burde tenke på i motebransjen i dag, sier hun. – Den er trendy, samtidig som den er svært brukervennlig og kan brukes videre. Kolleksjonen er feminin, men likevel ren i stilen og uten overflødige detaljer. I tillegg består den av flotte stoffer og herlige farger. I Trondheim kan du finne SØLV hos Shine og Nordenfjelske Kunstindustrimuseum. Høstkolleksjon vil komme inn fra august av, og vil også finnes på Natasja og Lounge. For mer informasjon besøk: www.solv-studioet.com 5/2012

49


Jonas Bjørnli, 21 år Logistikkmedarbeider på Fors – Spedbarn.

Marius Alexander, 31 år Kreativ på Fors – Grenser er et menneskeskapt konsept, som i lys av uendeligheten tilintetgjøres.

Christian Kristoffersen, 27 år Astrofysiker påFors – Barnevoldtekt.

Mats ”Ben Baller” Værlien, 27 år Gynokolog på Fors – Heroin!

hvor går grensa?

AV: siri kaldal

Alexander Teigen, 31 år Kreativ på Fors – Meråker, bitches!

Martin ”Oppkast” Mostad, 24 år Kokk på Blæst – Der! Akkurat der ja!

Marianne Qvam, 24 år Student på Blæst – Grensa går som regel på midten.

Vanja Wagenius, 22 år Butikkmedarbeider på Blæst – Ved vagina.. eller skriv rundt vageniusområdet, siden jeg heter det, haha.

Ann Kristin Hellen, 26 år Frivillig støttekontakt på Blæst – Navlen. Hvis noen poker navlen min dør jeg.

Ane Meistad, 26 år Kundekonsulent på Blæst – Dop! Alkohol er greit, men alt annet blir feil.

Christine Sjule, 28 år Student på Blæst – Alderen 23 vil jeg si.

Kine Bjerkan, 30 år Student på Blæst – Sex.

STUDIER PÅ NORSK ROMA BALI BARCELONA 50

5/2012


navigator reklamebyrå, orkanger - Foto: Ida Oppen

HIP HOP

En som har skjønt det er Leo Ajkic.»

LAG MER VIDEO! TEKST Vågard Unstad FOTO Francisco Munoz Det er egentlig litt rart å kunne åpne denne spalten med følgende setning, men: det skjer mye spennende i den bergenske rapscenen for tiden. For å begynne med det mest partiske (liten by, liten by), gruppen min, A-laget har sluppet en dritbra EP, solgt litt og fått strålende kritikker. Det er kjekt da vet dere! ne-PE pøjK (pass deg nå, red. anm.). Uansett, to av fem låter på denne EP-en har videoer, og det blir nok flere. Med unntak av Lars Vaular har det blitt laget få rapvideoer i denne byen her. Det er jo dumt, for både byen og rapperne ser kule ut, så der får jo byens videoprodusenter mye gratis. En som skjønte dette etter å ha sett suksessen til «Funksjonshemmet», kanskje nettopp på grunn av en kul video, er den alltid like framskrittsorienterte Leo Ajkic. På hans initiativ fikk Jonas V både video og remix-video og A-laget fikk seg en livevideo perfekt timet opp mot EP-slipp. Vel, denne audiovisuelle opplevelsen har gitt mersmak, og framover kommer det flere videoer med både Jonas V, A-laget og ikke minst Magiske Mike T som har lusket i skyggene lenge nå. En kul ting med denne nye videobølgen er at de som lager videoene er folk på innsiden av miljøet. Dermed er de i en gunstig posisjon til å videreføre den stemningen artistene selv søker å skape gjennom musikken. Slik blir prosessen mer naturlig enn om en proffere outsider hadde hatt ansvaret. Mye av den beste bergenske rapmusikkens største kvaliteter ligger i de visuelle aspektene i musikken. Det er sanger

som maler stemninger, og lydbilder som er veldig visuelle. Du blir tatt med steder, både emosjonelle steder og reint fysiske steder, i rappernes liv. At veteraner som Kristian Berg og relativt ferske folk som Andrew Amorim og Mats «Dawg» Willassen kjenner både musikerne, sjangeren og byen så godt, ser ut til å kunne være starten på noe veldig spennende; nemlig en legemliggjøring av de visuelle aspektene ved den beste bergenske rapmusikken. Og som vanlig var Lars Vaular først ute. Det viktigste som skjer er jo naturligvis musikken. En liten fugl har visket meg i øret at Jonas V og Petter Beyer jobber med et prosjekt sammen, og ut i fra det de to har levert av samarbeid tidligere kan jeg ikke si annet enn at jeg gleder meg enormt. Dette prosjektet skal jeg holde dere oppdatert på. Bergen har også (seff) vært først i Norge med bra humorrap i form av de mystiske YoGuttene. Mer om dem neste måned … Månedens spørsmål (sendes til min twitter-konto: @v4g4rd): Månedens spørsmål: «Hvorfor har Talib Kweli så mange ord i hver setning?» – En kis du kjenner litt, 23. Hei, en kis jeg kjenner litt, 23! Jeg vet ikke. Helt ærlig så mistenker jeg at fyren har hørt for lite på rap og lest for mye bøker. Farlig! Vil du høre på en med masse ord i hver setning så hører du på E-40, og så overlater du Talib til studenter fra landet som liker Kaizers og «rap med mening». – Vågard

Vågard Unstad (f. 1986), oppvokst i Sandviken i Bergen, er det nye synsetrynet i NATT&DAG. Han er med i rapgruppen A-laget, er ekkel på Twitter og liker peanøttsmør.

[[[RMQYWIVRS

7-()2

F]IRWOYPXYVGEJIRV

,]KKIPMKITVMWIVTpQEX SKHVMOOILIPIYOIR

7XSVYXIWIVZIVMRK MFEOKpVHIR

:pVIpTRMRKWXMHIV W¢RSRWXSVP¢V %HVIWWI&MWTIKEXE )WTVIWWSPEXXIGETTYGMRSWSVXIVXI IKIRTVSHYWIVXIOEOIVHIMPMKGPYFWERH[MGL WEPEXIVSKERHVIZEVQISKOEPHIVIXXIV 5/2012

51


KUNST

SPATIALLY COHERENT SUBJECT MATTER 16.–27.mai I de ledige lokalene over Familien i Dronningensgate har en gruppe trondheimsbaserte kunstnere bestemt seg for å sette opp stuntutstilling midt i travleste mai. Utstillingen vil inneholde blant annet videoinstallasjon, maleri og skulptur. Publikum får tre inn i iscenesatte arenaer med kuriøse motiver og objekter, og oppfordres til å lete litt mellom og forbi arbeidene. Utstillingen skiller seg ut fra mer konven-

1

MASTERUTSTILLINGEN 2012: TKM GRÅMØLNA

sjonelle program, siden mye av kunsten har blitt til underveis, samtidig som de kuratoriske prosessene har tatt form. – Vi har aktivt gått inn for å viske ut skillet mellom våre respektive kunstnerskap, og latt installasjonene inngå en naturlig dialog med hverandre og det stedsspesifikke elementet i de midlertidige kunstrommene, sier kunstner Andreas Fortes. – Hensikten har vært å utforske hvordan det helhetlige uttrykket får vokse seg større enn summen av de enkelte bestanddelene.

Dette har ført til at flere av arbeidene som vises har blitt til samarbeidsprosjekter, selv de som i utgangspunktet var påbegynt på selvstendig vis, sier han. – Uten å røpe noe særlig om tema, så byr utstillingen på en balanselinje mellom det metodiske arbeid og en mer poetisk atmosfære. Dronningens gt. 11 (2. etasje, inngang ved siden av Familien) Vernissage: Onsdag 16. mai kl. 18.00, tirsdag-søndag: kl. 11-17 corpeltof.tumblr.com

JAI TANJU (USA): FILMPORVIDA PRINT EXCHANGE PROGRAM

19.–29.mai Det er igjen duket for den betydelige årlige begivenheten fra Kunstakademiet i Trondheim. Masterutstillingen presenterer i år elleve kunstnere som skal stille ut arbeid, med det til felles at de nå avslutter sine studier i billedkunst. – I år er det mye som verdt å få med seg, sier avgangsstudent Andreas Schille. – Det blir en del sideprogram og arrangement. Det blir mye å oppleve, for vi skal blant annet ha konserter og seminar. Vi har lyst til å formidle noe i felleskap, og skape et sted man føler at ting skjer. – Vi ønsker å understreke at kunsten ikke bare er det fysiske du møter, men også selve arrangementet, sier Marit Roland, som også er en av de som stiller ut. – En av fordelene med å være så mange forskjellige kunstnere er at utstillinga blir veldig variert. Det vil bli lyd, bilde, tekstil, maleri, video og mange forskjellige uttrykk, som vi alle har et ønske om å kommunisere gjennom. Avgangsstudentene arbeider i ulike teknikker, retninger og former, så vi kan forvente oss en spennende og variert opplevelse. For anledningen vil fasaden på Gråmølna endres radikalt, det vil være installasjon på Trondheim folkebibliotek, og konserter av Child of Klang og Mossworks.

11.–25.mai I 2006 ble det postet en beskjed på Myspace: «Who wants to get mail?». Det var begynnelsen på Jai Tanjus verk Filmporvida. Print Exchange Program, som nå skal stilles ut på Rake Visningsrom. Ideen bak prosjektet er relativt enkel: kunstneren har i første omgang bedt om å få postadressen til enhver som vil ha kort, og sendt et av sine egne fotografier til adressene, med oppfordring om å svare. Tanju har mottatt kort fra folk i hele verden, og opprettet en blogg der han har lagt ut kortene han har mottatt. Og det hele har virkelig ballet på seg. Hittil er samlinga på over 2000 postkort, som nå skal installeres på Rake. – Kunstneren har lyst til å nå folk på en måte som kanskje ikke er så praktisk, sier Espen Stokke, som selv har deltatt i prosjektet, og bidratt med å få utstillinga på plass. – Dette kunne blitt gjort over epost, men det ville ikke hatt den samme effekten. Det ligger mye i at det tar tid og at du må vente på resultatet. «Mail art» har en lang tradisjon. Ulikt vår tids teknologistrømninger inviterer Tanjus verk til en interessant og inkluderende utnyttelse av analoge kommunikasjonsformer.

TKM Gråmølna (Trenerys gate 9) Tirsdag-søndag: kl. 11-16 Onsdag: kl. 11-21 Stengt mandag www.tkm.museum.no

Rake Visningsrom (Elgesetergate 28) Åpning Fredag 11. mai: kl.19 Torsdag-fredag: kl. 15-18 Lørdag-søndag: kl. 13-17 www.rake.trondheim.no filmporvida.blogspot.com

1

1

kunst: elinor ingemann

52

5/2012


TEGNESERIE

EXPO 3000 TEKST Aksel Kielland YUICHI YOKOYAMA lager rare tegne serier. Formodentlig vil selv den mest bornerte blant tegneserieentusiaster bli redusert til et omtumlet «oi…!» ved sitt første møte med arbeidene hans. Det er ikke det at Yokoyamas tegneserier i seg selv er så absurde – faktisk følger de en ganske stram indre logikk – det er bare det at de på overflaten ligner veldig lite av det man tenker på når man vanligvis tenker på tegneserier. En av de mest utbredte forestillingene om tegneseriemediet er at det først og fremst brukes til å fortelle historier. Dette stemmer naturligvis i mange tilfeller, men samtidig finnes det en annen type tegneserier som først og fremst er opptatt av å definere

Yuichi Yokoyamas

karakterer, verdener og objekter; tegneserier som skildrer løsrevne ritualistiske handlinger og motiver; tegneserier hvis fremste mål later til å være å mane fram figurer og universer – og dernest forsøke å forhindre dem i å gli inn i glemselen. Disse tegneseriene er ofte så korthugde og tilsynelatende banale i måten de dytter informasjonen på leseren, at de først og fremst fremstår som rene eksposisjonsøvelser. De av Yuichi Yokoyamas arbeider som til nå er utgitt på engelsk – Garden, Travel, New Engineering og Color Engineering – består utelukkende av eksposisjon. Utgangspunktet er stort sett den samme: En gruppe mennesker beveger seg gjennom et landskap og beskriver det de ser. Landskapene er bisarre verdener som åpenbart er konstruert av en

Booty so big, shorty can fit sistine chapels – Johan Galtung of ass up in there!

SØK ÅlESuNd KuNSTfagSKOlE Innen 15. mAI

eller annen form for intelligens, de består av formasjoner som minner om det man finner i naturen, men ved nærmere ettersyn viser de seg å bestå av menneskeskapte materialer, og besitte en rekke merkelige funksjoner og egenskaper. Det er umulig å utlede noen form for personligheter blant vårt reisefølge; med sine merkelige fremtoninger bærer de en viss likhet med mennesker, men de taler som én organisme. Yokoyamas tegneserier er helt og holdent viet til skildringene av disse mystiske landskapene og de gjennomreisendes forsøk på forstå hva de ser og hvorfor. Ved å gi sine «fortellinger» en såpass banal og spinkel form, flytter Yokoyama fokuset over på sitt særegne og abstrakte visuelle språk, hvilket tidvis resulterer i en opplevelse av å lese en tegneserie uten narrativ. Vanligvis er abstrakte tegneserier relativt traurige å lese, men hos Yokoyama driver den bisarre fascinasjonen en til å lese hundretalls sider i slengen. Etter å ha blitt annonsert en tre-fire ganger i denne spalten, er nå omsider Sigbjørn

Lilleengs Generator endelig ute fra Jippi forlag. Det samme gjelder Kristian Hammerstads Kryp, som i likhet med Lilleengs etterlengtede bok er en sjeldent vakker norsk tegneserieutgivelse. Forrige nummer av Forresten var en liten skuffelse, ettersom fokuset var rettet bort fra de visuelt og konseptuelt eksperimentelle arbeidene som har preget bladet en stund, til fordel for mer trauste norske humortegneserier. Med Generator og Kryp leverer imidlertid Jippi to solide utgivelser som ved siden av å besitte høyere kunstneriske ambisjoner enn den gjengse norske tegneserieutgivelse, også etterstreber en form for kulhet – eventuelt «tidsmessig estetisk relevans», hvis man er et sånt menneske som føler behov for å distansere seg fra «hipsterne» – som er altfor sjelden i Tegneserie-Norge. Det handler ikke så mye om klær, slang eller design som det handler om en vilje til å presentere arbeider som stiller på lik linje med alle andre popkulturprodukter, og dermed besitter evnen til å nå målgrupper utenfor tegneseriebutikkenes faste klientell. Fra Inhabilitetsavdelingen meldes det at Oslo Comics Expo går av stabelen 8.-9. juni. På programmet står gjester som Chris Ware, Joost Swarte, Seth, Marc Bell og mange flere. Det blir utstillinger, intervjuer, signeringer, salgsboder (se også opp for eksemplarer av gratisantologiene Smoke Signal og Kuti Kuti), bar og omvisning på Christopher Nielsens Superstar Pinball-installasjon på Popsenteret. Ellers er muster-list.com et hendig verktøy for alle som er interessert i amerikanske minicomics; Tucker Stone har flyttet sin ukentlige spalte Comics of the Weak til TCJ. com; Grant Morrison og Frank Quitelys Flex Mentallo – fortsatt den peneste og mest velartikulerte av Morrisons filosofiske superheltarbeider – er endelig ute i samlet utgave; og som om ikke dét var nok har nå Sia LaBoeuf, av alle mennesker, skrevet og tegnet en liten bunke små tegneserieutgivelser. Og det aller verste er at de skal være ganske bra.

TENK på alt du kan bli: • Designer • Illustratør • Kunstner • Grafisk designer • Arkitekt • Animatør

HER får du to-årig fagskoleutdanning. godkjent av Statens lånekasse

Informasjon, søknadsskjema NOEN bruker skolen til:

og opptaksprøve finnes på

• Spesialisering av utdanning

alesundkunstfagskole.no

• Foredling av evner

Kontakt oss på

• Kreative prosesser

post@alesundkunstfagskole.no

• Faglig utvikling

Telefon 70 12 63 15


SCENEKUNST

når det høiner på Tekst/foto Trond Gausdal Hva skjer om man plasserer en skuespiller i et tomt rom, retter et videokamera mot ham og lar ham gjøre nøyaktig hva han vil? Vi gav utfordringen til Espen Klouman Høiner, debutant ved Trøndelag Teater, nyutdannet ved Teaterhøgskolen, KHIO og kjent fra filmer som Bare Bea (2004), Reprise (2007) og Switch (2007). Resultatet kan du se her. Ålreit, Espen. Da du fikk denne utfordringen, visste du hva du ville fremføre? – Nei, jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det, hva greia var. Jeg tenkte på forskjellige tekster, dikt jeg har et forhold til, men så tenkte jeg det er bedre å velge en dramatisk tekst. Jeg valgte Sarah Kanes 4:48 Psykose fordi den sier litt om mitt eget teatersyn og hva jeg er interessert i. Jeg jobbet med 4:48 Psykose siste året på Teaterhøgskolen med resten av klassen, så det er jo en tekst jeg har fremført på en scene tidligere. Da delte vi på teksten, det var ikke en karakterbasert forestilling, men et helt ensemble som hadde et felles eierskap til hele Kanes tekst-stykke. Grunnleggende synes jeg det er spennende å jobbe med tekst som ikke er så karakterbasert, som kan formidles på en annen måte. Med Sarah Kanes tekster har man mulighet til å bryte litt med de vanlige karakterbaserte, psykologisk-realistiske konvensjonene som preger oppsetningene på norske teaterscener. Hvordan går du inn i teksten når det ikke er en karakter å sette seg inn i? – Denne tekstens tematikk omhandler identitet, ens eget selv og hva det vil si å være et menneske av kjøtt og blod. En veldig eksistensiell tekst som ikke trenger en over-psykologisering ved å gjøre det til et drama som setter karakterer opp mot hverandre ved å skape konfliktfylte situasjoner. Kanes tekst er ren og brutal og er, etter min mening, sterkest når man lar være å «spille» den i klassisk forstand. Teksten åpner seg på en annen måte, og blir større ved at den får lov til å bare bli sagt. Det viktige med teksten er å diskutere tematikk. Det er en veldig filosofisk tekst. Når jeg går inn i den så merker jeg at jeg trenger ikke gjøre så mye, for den påvirker meg sånn. Teksten påvirker meg ved å være så naken og eksistensiell. Jeg prøver ikke å farge den på noen som helst måte, og jeg forsøker heller ikke å ufarliggjøre den ved å påstå at jeg er en fiktiv karakter som sier disse ordene. Nei, jeg er en skuespiller, på en scene, i møte med en tekst og et publikum. Verken mer eller mindre. Den er kanskje også litt universell, alle kan kjenne seg igjen i det som blir sagt? – Ja, jeg håper i hvert fall det. Enkelte passasjer i teksten påvirker meg veldig, som: «er det mulig for et menneske å bli født i feil kropp?». Det gir gjenklang i

1

teater og religion og politikk og sånn Tekst / foto Trond Gausdal Lørdag 5. mai har Pontenegrinerne, Teaterhuset Avant Garden og Trøndelag Teater urpremiere på forestillingen G7, et stykke som omhandler en alternativ «gruppe av syv» bestående av de viktigste åndelige kreftene menneskeheten kjenner til. Vi satte oss ned med regissør Ingrid Weme Nilsen for en samtale om religion og teater. Hei Ingrid! Teater og religiøse ritualer er jo begge «forestillinger» på et vis. Hva er verst om går galt, et teaterstykke eller en begravelse? – Selv om vi teaterfolk liker å tro at teater er det viktigste i verden så er det sjelden publikum husker en bestemt forestilling resten av livet, men man husker sin mors begravelse. Hvis noe går galt i et slikt religiøst ritual, er det noe man vil bære med seg, man kan føle det nesten som et overgrep. Noen religiøse ritualer henger tett sammen med viktige milepæler i livet, milepæler som det er knyttet store emosjoner til, og det er nok vanskelig for teateret å konkurrere på samme nivå på følelsesskalaen. Er det en ambisjon for teateret å kunne ha den samme påvirkningskraften? – Jeg tror ikke teateret kan begynne å konkurrere med den kjærligheten som pårørende har til et familiemedlem som har dødd. Det er heller ikke teateret sin oppgave. Så jeg kan ikke helt se det som et mål å ha samme type påvirkningskraft som en begravelse. Men det finnes helt sikkert andre religiøse ritualer der virkningen kan sammenlignes med virkningen av en teaterforestilling. Offerritualer for eksempel, eller ritualer som handler om renselse, minner om følelsen av katarsis, renselse, som de greske tragediene hadde som formål. Mange av virkemidlene er også like. Hvis man har vært på gudstjenester i utlandet, i katolske kirker for eksempel, så vil man legge merke til graden av performativitet i de kirkelige ritualene. Jeg var på gudstjeneste i en stor, flott kirke i Roma. Der var det et galleri hvor det sto noen og kastet ned blomster gjennom hele gudstjenesten. Det kunne vi gjerne gjort i et teaterstykke, men målsettingen med handlingen er jo fundamentalt forskjellig. Når man lager et teaterstykke lager man et kunstverk, med en regissør som ønsker å sette sitt avtrykk på det og formidle et konkret budskap til verden. Det er noe helt annet enn utøvelse av et religiøst ritual, som har et mer åndelig formål. Hva er budskapet i G7? – Budskapet er komplisert og vanskelig å formulere i en setning. Men forestillingen handler om at det ikke er religion som skaper religiøse konflikter, men mennesker. Av og til kan man få inntrykk av at religionen fratar folk ansvar for sine handlinger. Men det finnes alltid tenkende og handlende mennesker i enden av aktive handlinger. Det er hva forestillingen forsøker å peke på. Er du redd for å tråkke på tær? – Jeg har innsett at det kommer vi til å gjøre, det er helt sikkert. Teateret er subjektivt, og G7 formidler en subjektiv mening som mange vil være uenig i. Men jeg mener de religiøse tekstene også må tolkes litt som kunstneriske verk. Ja, det er ord skrevet på papir, mange mener det er Guds ord, men det er jo åpent for tolkning, og hvert menneske er ansvarlig for hvordan de tolker de ordene og hvordan de forholder seg til dem. Jeg opplever at det å tematisere religion på scenen er ganske kontroversielt. Det er mange sterke følelser, og det skal veldig lite til før man fornærmer noen. Jeg er kanskje ikke så redd for å tråkke på tær, men jeg er redd for at stykket skal bli lest feil, at folk skal misforstå og henge seg opp i virkemidler i stedet for hva vi prøver å si. G7 er en samarbeidsproduksjon mellom Pontenegrinerne, Trøndelag Teater og Teaterhuset Avant Garden. Det har urpremiere på Teaterhuset Avant Garden 5. mai og spilles frem til 16. mai. 54

5/2012

meg, det synes jeg er viktig i en tekst. Du har kanskje hørt medstudentene dine fremføre den samme teksten, hva er forskjellen mellom å fremføre og å høre den? – Det er vanskelig å svare på. Det er jo en forskjell, men når vi jobbet med dette materialet så hadde vi en felles grunnstemning, vi var alle inne i det samme universet. Men jeg merker at hvis for eksempel Ingvild i klassen sa den samme teksten så hadde den en annen valør. Sånn som vi jobbet så ble det veldig personlig fordi vi ikke kunne gjemme oss bak karakterer. Man blir nødt til å avsløre seg selv? – Ja, man blir det. Det blir veldig nakent. Det har vært en veldig spennende måte å jobbe med teksten på. Vi jobbet med en fransk regissør som heter Laurent Chétouane. Det høres veldig banalt ut på en måte, og det er kanskje det, men 4:48 Psykose var det tyngste jeg har vært med på, for vi hadde en veldig eksistensiell og filosofisk inngang til det vi gjorde. Vi jobbet i åtte uker, og de første ukene satt alle i amfiet, skuespillerne og regissøren. Så sier han, med en helt naken scene foran oss, en naken black box, at den som føler seg kallet reiser seg opp og begynner å si tekst. Du begynner å tenke, når er det jeg er klar for det? Hvorfor skal jeg gjøre det? Hvorfor reiser jeg meg opp for å fortelle denne teksten? Hvorfor vil jeg dette? Hvorfor er jeg skuespiller? Det er veldig godt å ha med seg senere når man gjør andre ting som er mer konvensjonelt. I hver produksjon jeg er med på, tenker jeg: hvorfor er jeg med på dette, har vi noe på hjertet? Det er viktig at jeg stiller meg selv disse spørsmålene for ellers kan jeg lett gå meg vill i dette yrket, tror jeg. Jeg hadde tenkt å spørre om det er film eller teater du identifiserer deg mest med, men det høres ut som det er mer prosjektspesifikt? – Ja, det er det. Ikke misforstå, jeg har stor glede av å gjøre rene komedier og tull og tøys også, hvor du ikke har så mye på hjertet annet enn å underholde, men da må prosjektet være ærlig på det – og ikke late som det er noe annet enn ren underholdning. Men ja, jeg ønsker jo å jobbe spesifikt og prosjektbasert. Nå er jeg nettopp ferdig med en film med regissør Eirik Svensson. Vi ble kjent da han gikk på filmskolen og jeg på teaterskolen. Vi fikk umiddelbart veldig god kjemi, så vi bestemte oss for å lage en kortfilm sammen. Eirik er halvt finsk og gikk et år på filmskole i Helsinki, der ble han kjent med Pamela Tola som er en finsk skuespillerinne han hadde lyst til å jobbe med. Vi tre bestemte oss for å lage et slags eksperiment hvor vi utviklet et slags narrativ og så improviserte vi fram alt materialet på sett. Vi syntes det var veldig gøy, så vi tenkte: faen, kan vi ikke lage spillefilm da? Eirik skrev et treatment

RAW dancestudio: 24 Hours Torvet, 12. mai For første gang gjør RAW en avslutningsforestilling i stort format. Enhver by med respekt for seg selv trenger litt street dance, og vi kan ikke huske sist vi gikk nedover Trondheims gater og lot oss irritere over skamløst unge og atletiske kids med perfekt rytme.

1

Stand Up! Open mic-aften Ila Brainnstasjon, 31. mai Stand Up Trondheim tar nok en gang med seg et knippe komikere til Ilas hyggeligste Brainnstasjon for å glede og underholde. Liker du humor? Da er dette kvelden for deg! Kan man ikke le med dem så kan man le av dem, det viktigste er å få seg en latter før man går hjem for å gråte.

1

sammen med en manuskompis, vi kom med innspill, og så forelå det et slags manus uten replikker men med mål som vi improviserte ut i fra. Og det gikk bra. Vi kjørte på med denne metoden som kanskje er vanligere som et verktøy i en prøveprosess i teateret, men ikke så vanlig i norsk film-sammenheng. Vi hadde også lyst til å bryte med den maniske realisme-insisteringen i norsk film – at alt må være realistisk, skal det være troverdig. Det er litt rart syntes vi. I bunn lå det et kjærlighetsdrama mellom denne finske jenta og to mannlige karakterer. Jeg spiller begge to, en med og en uten bart. Vi ønsket å fucke litt med realismen, på en banal måte. Hvorfor ikke gjøre sånt på film når det kan gjøres på teater, liksom. Vi skal ha premiere i oktober, blir det vel. Sånne prosjekter synes jeg er morsomme. Temaet vårt for mai er «kosher»; hva er akseptabelt eller passende – og ikke? Har du noen gang tatt en rolle for langt? – Litt sånn Knausgård? Altså, vi jobbet en del med det på teaterskolen det siste året, vi iscenesatte oss selv. Den første produksjonen i løpet av avgangsåret er alltid blitt kalt salgsforestilling, for da kommer teatersjefene og plukker ut sine favoritter. Nå er det slik at det ikke lenger er en selvfølge at skuespillerstudentene på død og liv er hypp på en jobb innenfor institusjonsteatrene, og hele konseptet med å være en vare for teatrene er mildt sagt problematisk. Vi ønsket å ta et oppgjør med hvordan skuespillere blir sett på, og ser på seg selv. Vi ønsket å kommunisere at vi ikke bare er en gjeng med håndverkere, men scenekunstnere med integritet. Vi laget en forestilling etter Molières Misantropen. Vi brukte ikke teksten, men vi brukte strukturen til Molières stykke. Misantropen handler om en karakter som heter Alceste. Alceste forakter menneskene og gjør opprør mot alt det middelmådige, det hyklerske og overfladiske og insisterer på sannhet og ærlighet. Det er i utgangspunktet en komedie, men vi ønsket å fokusere på det tragiske og spilte oss selv. Jeg spilte rollen som Célimène, som er the love interest til Alceste. Hun er innafor med alle, tør aldri å ta et eneste valg eller si hva hun egentlig mener. Ine i klassen spilte Alceste. Hele klassen hadde skrevet en kronikk som vi publiserte i Aftenposten med fullt navn. En kronikk som vi selvfølgelig mente, men som vi også brukte som en del av forestillingen vår. Det var en kritikk av institusjonsteatrene, av at kunstens vilkår i institusjonsteatrene er veldig vanskelig på grunn av inntjeningskrav og tungrodde strukturer, og vi var reelt usikre på om vi ville være en del av det. Det vakte mye oppsikt i det etablerte teatermiljøet, det ble debatt, men det folk ikke visste var at det også var et ledd i denne forestillingen. Ine drar opp denne kronikken

og begynner å lese den. Vi har alle underskrevet med fullt navn, men nå som teatersjefene sitter her så er det ingen i klassen som tør å stå for det lenger, det er bare Ine som tør å mene det. Jeg for eksempel, står der og smisker med Hanne Tømta som er teatersjef ved Nationaltheatret som sitter i salen, jeg gjør narr av Ine og av kronikken. Der prøvde vi å utfordre hva som er fiksjon og hva som er virkelighet. Det var veldig gøy, men også smertefullt å stå der i kraft av å være «seg selv», og være han som smisker med teaterpampene og bare prøver å tulle bort viktige spørsmål om teaterkunst man egentlig mener en hel masse om. Dette eksempelet er jo ganske konkret, og egentlig veldig 1:1 når det kommer til skuespiller og karakter, men generelt vil jeg si at det ligger veldig mye spennende i skjæringspunktet mellom det å være skuespiller og det å gestalte en karakter, det ligger noe ekstra der som er veldig interessant å jobbe med. Jeg synes det blir litt fattig å bare spille situasjon, bare spille karakter mot karakter, for alle vet jo at det er en skuespiller som står der. Det er så mange flere muligheter hvis man åpner opp for det faktum at skuespilleren, og ikke bare karakteren, er hva publikum ser på scenen. Ville du vært komfortabel med det om folk aldri visste om du spilte en karakter eller var deg selv? – Det ville vært litt brysomt i lengden, men folk iscenesetter seg selv hele tiden. Samfunnet er gjennomteatralisert, så av og til lurer jeg litt på hvilket behov man har for teateret. Teateret har ganske store utfordringer fremover. Hva er det som gjør at teater er viktig? Jeg har jo personlig funnet noen svar, men de forandrer seg også hele tiden. Jeg synes teateret bør ha et veldig bevisst forhold til seg selv, og bør hele tiden spørre seg selv hvorfor det er relevant, hva er det som gjør oss som jobber med teaterkunst relevant, for det er ikke gitt. Institusjonene har et grunnleggende problem ved at man legger opp et repertoar uten at man innlemmer skuespillerne som faktisk skal stå på scenen og formidle det som står på repertoaret. Skuespillerne får beskjed om at dette skal du være med på, fordi navnet ditt står på listen som er hengt opp. Om det er «tredje-mann-fra-venstre-medbart» eller om det er Hamlet, så har du å engasjere deg i det teateret ønsker å si med akkurat det bestemte stykket. Det synes jeg er problematisk, for da utnytter du ikke det potensialet og engasjementet som skuespilleren besitter. Det at man ikke innlemmer skuespilleren i prosessen helt fra starten av, det synes jeg er litt vanskelig å svelge som institusjonsteater-skuespiller. Espen Klouman Høiner kan sees i rollen som Osvald Alving i Ibsens «Gjengangere» på Trøndelag Teater frem til lørdag 19. mai. www. trondelag-teater.no

Nature Theater of Oklahoma: Life and Times – Episode 1 Rockheim, 9.–11. mai Obie award-vinnende Nature Theater of Oklahoma gjester Trondheim med første episode av Life and Times. Forestillingen baserer seg på opptaket av en 16 timer lang telefonsamtale der teatergruppas egen Kristin Worrall forteller sin livshistorie. Episode 1 tar for seg alderen 0-8 år og manuset består av en direkte transkripsjon fra hennes fortelling – i musikalform. Resultatet er en helt uforglemmelig musikal, skal vi tro en tilfeldig belgisk nettside vi fant gjennom Google. Og det skal vi. The Village Voice beskriver Nature Theatre of Oklahoma som et av de beste alternative kompaniene i New York, vi gleder oss til å finne ut hvorfor!

1


illustrasjon Scanpartner / Luka Petric foto GT Nergaard

HAIR HOVEDSCENEN

Regi og bearbeidelse Koreografi Scenografi og kostymer Lysdesign Musikalsk leder Oversettelse

Carl Jørgen Kiønig Patrick King Milja Salovaara Morten Reinan Åsmund Flaten Helge Hagerup

Medvirkende: Jon Lockert Rohde, Mads Bones, Ingrid Bergstrøm, Hans Petter Nilsen, Gunnhild Sundli, Kohinoor Nordberg, Mari Haugen Smistad, Sheldon George Blackman, Lars Soligard, Per-Theodor Paulsen, Leila Jung, Amalie Eggen, Ståle Tørring, Marianne Meløy, Aud Kristine Horseng, Lavrans Haga, Martha Standal, Jon Ole Olstad og Samantha Gurah

SPILLES PÅ HOVEDSCENEN TIL 23. JUNI Spilles man - fre 19.30, lør 18

av Gerome Ragni, James Rado og Galt MacDermot

Billetter 73 80 50 00 Grupper 73 80 50 50 trondelagteater.no

..................................................................................................................................

jubileumsturer Christian radiCh norges seilende ambassadør Christian radich fyller 75 år og feirer med fjordturer fra akershuskaia for store og små. Sjørøvertokt 3. juni Den fryktede Kaptein Rødskjegg, Kalle Kanon og Jern-Harry gjør livet farlig om bord noen formiddagstimer. Voksne kr 500,- Barn kr 250,inkl. rekebuffet til voksne og pølser til barna. Avgang kl 12.00 16. juni: juBileuMStur 1 Bodil Niska, en av landets mest populære jazzartister underholder. Kr 650,- pr. pers.inkl. rekebuffet. Avgang kl 16.00 17. juni: juBileuMStur 2 Det norske Sjømannskor er med og skaper stemning om bord. Voksne kr 500,- Barn kr 250,inkl. rekebuffet til voksne og pølser til barna. Avgang kl 12.00

............................................................

Billetter til fjordturene: www.billettservice.no Bli med på tokt og opplev eventyret : Sør norge: Oslo – Bergen 27. juni – 1. juli Kr 5400,Helgeland: Bodø -Trondheim 25. juli – 1. aug Kr 7.500,Sildajazz: Ålesund – Haugesund 7. – 12. aug Kr 6400,Alle kan seile med Christian Radich www.radich.no • Tlf: 22 47 82 70


Hvem sier at ikke alle kan reise på første klasse?

Den helt nye

Hyundai i40 fra

kr 275.950,-*

Da Hyundai lanserte sitt nye slagord «New Thinking. New Possibilities.» ønsket vi å utfordre etablerte sannheter. Vi ønsket å bevise at en vanlig familiebil kan leveres med egenskaper og utstyr du hittil bare har funnet i luksusbiler – og i40 viser at vi har fått det til. Hyundai i40 er en helt ny stasjonsvogn. Den har markedsledende ytelse på alt fra plass til sikkerhet, forbruk og utslipp, og en rekke teknologiske løsninger du tidligere bare har forbundet med langt dyrere biler. PS: Her kunne vi sikkert ha skrevet noen ord om kjøreglede og komfort, men slikt oppleves best på egen hånd. Send SMS i40 til 2012 for å bestille prøvekjøring av i40, og oppdag hvorfor Hyundai er verdens raskest voksende bilmerke.

www.hyundai-i40.no

Ubegrenset kjørelengde

*Lokale frakt- og leveringsomkostninger tilkommer. Drivstoff forbruk blandet kjøring: fra 0,43 l pr mil. CO2 utslipp: fra 113 g/km. Bildet kan avvike fra tilbudt modell. Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer.


Kjøp billettal.pdåk roskilde-festiv

BJÖRK/ISL BON IVER/US THE CURE/UK MEW/ DK THE ROOTS/US BRUCE SPRINGSTEEN & THE E STREET BAND/ US JACK WHITE/ US AMADOU & MARIAM/ MALI APPARATJIK/ INT BEHEMOTH/ PL RUBÉN BLADES/ PAN THE CULT/ UK SIVERT HØYEM/ N PAUL KALKBRENNER/ DE ALISON KRAUSS & UNION STATION feat. JERRY DOUGLAS/ US M83/ FR MAC MILLER/ US MACHINE HEAD/ US MAGTENS KORRIDORER/ DK MALK DE KOIJN/ DK JANELLE MONÁE/ US NASUM/S LEE RANALDO/ US REFUSED/S SANTIGOLD/ US THE SHINS/ US SPLEEN UNITED/ DK LARS WINNERBÄCK/S WIZ KHALIFA/ US 120 DAYS/ N THE ABYSSINIANS/JAM ADDISON GROOVE/ UK ALABAMA SHAKES/ US THE ALAEV FAMILY/ ISR/TJ SAM AMIDON/ US AMSTERDANCE feat. JESSE VOORN, DENNIS CHRISTOPHER and SAM O’NEALL/ NL ANALOGIK/ DK ARAABMUZIK/ US ARS NOVA/ DK A$AP ROCKY/ US BALOJI/ CD BARONESS/ US THE BARONS OF TANG/AUS BELLOWHEAD/ UK BERNHOFT/ N BIG K.R.I.T./ US BLITZ THE AMBASSADOR/ GHA BLONDES/US BOMBA ESTÉREO/COL BOWERBIRDS/US JAKOB BRO/DK CEREBRAL BALLZY/US DJ MILES CLERET/UK CLOCK OPERA/UK COLD SPECKS/CAN COMMIX/ UK CONJUNTO ANGOLA 70/AGO COPENHAGEN COLLABORATION/DK

CRIOLO/BRA MIKAL CRONIN/US CROWBAR/US DALGLISH/US DAUGHTER/ UK DEAD SKELETONS/ ISL DEVILDRIVER/US DJANGO DJANGO/ UK DOMINIQUE YOUNG UNIQUE/US DRY THE RIVER/ UK EL PARAISO presents CAUSA SUI, EL PARAISO ENSEMBLE and PAPIR/ DK ELEKTRO GUZZI/A EVIDENCE/US FIRST AID KIT/ S NILS FRAHM/DE LES FRERES SMITH/FR FRIENDLY FIRES/UK GRIEVES & BUDO/US GURRUMUL/ AUS H2O/US HANK3/US JULIA HOLTER/ US HOSPITALITY/US I GOT YOU ON TAPE/ DK JONATHAN JOHANSSON/ S JUPITER & OKWESS INTERNATIONAL/CD KELLERMENSCH/DK KORALLREVEN/ S KRIGET/ S

LARSEN & FURIOUS JANE/DK LITURGY/US THE LOW ANTHEM/US MACKLEMORE AND RYAN LEWIS/US MAJOVCI GROUP/MKD MARTYN/NL THE MEGAPHONIC THRIFT/ N MODESELEKTOR/ DE R. STEVIE MOORE/US MOHAMMAD REZA MORTAZAVI/ IRN MUTINY ON THE BOUNTY/ LUX NIKI & THE DOVE/S OF THE WAND AND THE MOON/ DK ONEOHTRIX POINT NEVER/US ORQUESTA TÍPICA FERNÁNDEZ FIERRO/ARG OWINY SIGOMA BAND/ UK/KEN PENGUIN PRISON/US PERFUME GENIUS/US CELSO PIÑA/ MEX KIMMO POHJONEN / SAMULI KOSMINEN and PROTON STRING QUARTET/ FIN PRETTY LIGHTS/US PUNCH BROTHERS/US RANGLEKLODS/ DK

RED FANG/US ROCKWELL/ UK ROVER/FR ROYCE DA 5’9”/US SAGE FRANCIS/US SHLOHMO/US SON PALENQUE/COL SPECKTORS/ DK SPECTOR/ UK SPOEK MATHAMBO/ZA STAFF BENDA BILILI/CD DJ STATIC w/ TEMU, BLOOD SWEAT DRUM + BASS and GUESTS/ DK SUICIDE SILENCE/US TALK NORMAL/US JØRGEN TELLER & THE EMPTY STAIRS feat. LAZARA/DK/BEL TER HAAR/ DE TERAKAFT/MALI TODAY IS THE DAY/ US THE TODDLA T SOUND/ UK TOUCHY MOB/ DE BOUBACAR TRAORÉ/MALI TRASH TALK/US TUNE-YARDS/US THE VACCINES/ UK MAÏA VIDAL/ FR WARBRINGER/US DANYEL WARO/REU WEEDEATER/US YELAWOLF/US

WARM-UP 1. – 4. juli (Apollo Countdown / Pavilion Junior)

ADRIAN LUX/ S THE BEARDY DURFS/ DK BEASTIE RESPOND/ DK BÄDDAT FÖR TRUBBEL/ S CEREKLOTH/ DK COPENHEAVY/ DK DANGERS OF THE SEA/ DK DEATHCRUSH/ N DIG & MIG/ DK THE ECHO VAMPER/ DK ELOQ/ DK F.O.O.L./ S THE FREDERIK/ DK FRENCH FILMS/ FIN FRITJOF & PIKANEN/ S GHOSTIGITAL/ ISL GIRLSEEKER/ DK GOVERNOR OF ALASKA/ DK HELSINKI POETRY/ DK ICONA POP/ S INDIANS/ DK DAWDA JOBARTEH/ GAM/DK KESI/ DK KHALAZER/ DK KLUMBEN & RASKE PENGE/ DK SANDRA KOLSTAD/ N KÚRA/ ISL/DK LINKOBAN/ DK MASH UP INTERNATIONAL/S NELSON CAN/ DK NORTHERN STRUCTURES/ DK REDWOOD HILL/ DK RUM 37/ DK MATHILDE SAVERY/ DK SHINY DARKLY/ DK SLENG/ DK SLOWOLF/ DK SPRUTBASS/ N JULIUS SYLVEST/ DK TEAM ME/ N ULIGE NUMRE/ DK SOFFIE VIEMOSE/ DK VAAGSBYGD HANDY/ N WAR FOR YOUTH/ DK/S

Dra på en musikalsk opplevelsesreise, gå på oppdagelse blant innovative kunstinstallasjoner og kule events, slå deg løs i alternativ gastronomi og bli en del av en unik internasjonal stemning. Roskilde Festival er en opplevelse utenom det vanlige.

Watch the orange feeling

roskilde-festival.dk


MUSIKK

Anmeldelser + Intervju + Kommentar

KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

TRIST

FAIL! LOL

Nydelige harmonier, pianosoloer og rytmer smelter han sammen ... Anmeldelse side

Det er vanskeligere å vurdere hva som er «bra» og hva som er «dårlig» innenfor den musikken vi driver med. Intervju med Pjusk på side

61

A-Laget klarer å virke både troverdige og kredible ...

64

Anmeldelse side

61

SKIVER KEVIN COSSOM (Hook vs. Bridge 2) (N.A.R.S.)

Jevn godbit fra stjernenes bakmann. 27 år gamle Kevin Cossom er en av mange dyktige R&B-folk der ute som tjener til smør på skiva ved å skrive for andre artister (blant annet Grammy-nominerte «Knock You Down» med Keri Hilson, Kanye West og Ne-Yo, samt R.Kelly-hooket på Young Jeezys «Go Getta»), men som også prøver seg på egenhånd. Sangeren fra Philadelphia/Orlando jobber for tiden med sitt kommende debutalbum, men har allerede sluppet et par mixtapes, inkludert Hook Vs. Bridge fra 2009, som nå altså har fått en oppfølger. Hvorfor skriver dere så mye om mixtapes/gatealbum, tenker du kanskje? Vel, ofte er de strengt tatt mye bedre enn albumene som blir sluppet og alltid ser ut til å fokusere mer på hva som blir forventet av en artist nå om dagen, enn hva de faktisk har i seg av artistisk kreativitet. Så føkk et kommersielt kjedelig album, og bruk heller tiden på gratisutgivelsene som ofte viser mer av artistens spennende sider. Hook vs. Bridge 2 er absolutt en av disse, og byr på en imponerende rad godlåter som kan spilles fra start til slutt uten skipping … noe som jo kommer godt med når du (selvfølgelig) har skiva i bakgrunnen mens du bumper & grinder. Med ti spor på plakaten, er dette en konsentrert godbit som holder seg i det rolige hjørnet, og Cossom viser fram sine låtskriveferdigheter med fin-fine bidrag som «Vegas Love», «Touch Me», «Love Thru The Speaker» og interluden «Excuses», som jeg alltid blir like skuffet over lengden på (01:22).

5

CHROMATICS Kill for Love (ITALIANS DO IT BETTER/UK-IMPORT)

Til å dø for. Fra åpningssporet, «Into the Black» (en cover av Neil Youngs «My my, hey hey») setter i gang, til de siste dronene på sistesporet «No Escape» ebber ut, så sitter man med en følelse av å høre noe stort. Det har gått nesten fem år siden Chromatics slapp forrige plate, og de har brukt tiden godt, tydeligvis. Kill for Love er til tider så imponerende at det blir vanskelig å skrive om den, i hvert fall uten å bli banal. Plata er som de romantiske tenåringsfortellingene til M83, bare med et råere, alvorligere anslag. Der M83 formidler en flyktig følelse av liv og død, formidler Chromatics en ganske reell følelse av liv og død. Kill for Love er et ganske perfekt utrettet prosjekt. Her går lange dronete partier og passasjer av hvit støy hånd i hånd med hjerteknusende synth-pop. Det

6

er en plate som ikke legger skjul på hva den er brygget på, jamfør Neil Young-coveren, men også «Running from the Sun», som tar åpningsakkordene til «Time After Time» av Cindy Lauper, og lar dem gå gjennom låta som et lengtende mantra. Men den mest referansetunge låta her er nok tittelsporet, som tar stemningen sin fra Cocteau Twins, gitarspillet fra New Order, fraseringen fra Bruce Springsteen («Human Touch») og sikkert en hel masse andre greier jeg ikke helt klarer å sette fingeren på, og koker det sammen til noe unikt og eget. Det er vanskelig å plukke frem noen outstanding låt her, men «Kill for Love» er en het kandidat. Men den har så mye konkurranse at å gå gjennom den blir en fåfengt øvelse på denne tilmålte plassen. Det må sies at nær perfekte poplåter ikke er den eneste kunsten som utøves på Kill for Love. De behersker også hvileskjærene på fortreffelig vis. Noen ganger fungerer de som etterlengtede pauser blant de emosjonelt

utmattende poplåtene, som på «Broken Mirrors», mens andre ganger fungerer de som omen på hva som kommer, som den dronende «The Eleventh Hour». En ensom monoton bassgang går her over i lyden av knitrende vinyl og ekkolodd, som igjen kulminerer i Cindy Lauper og «Running from the Sun». Denne øvelsen i å trekke lytteren opp, for så og slippe ut følelsestung pop, er høyst effektfull. Et annet aspekt som taler for at Kill for Love vil bli stående igjen som en av bautaene fra plateåret 2012 er at den er nettopp det, en bauta. Det er 90 minutter fordelt på 17 spor, som egentlig aldri daler i kvalitet. Det eneste man kanskje kan si er negativt om den, er at den tar for mye fra deg, det blir overveldende. Jeg har ennå ikke klart å høre denne plata i sin helhet, uten å måtte ta en pause etterpå. Men samtidig blir det tåpelig å holde det i mot den. Jeg sa jo det var vanskelig å ikke bli banal. Håvard Ringen

Det hadde vært en jævla fin låt, god damnit! «Motivated» er en annen morsom, liten sak om de gangene man strengt tatt faller mer for noens ytre verdier enn de indre kvalitetene («Only cause you’re beautiful, I tried to make you mine/Hoping that anything else would fall into line/Listening to my body and ignoring my mind»), mens Cossom også holder det ærlig på «Things People Do», om hvor desperate vi noen ganger blir når det kommer til å sikre seg litt naken hud fra det motsatte kjønn («The things people do for sex/Like cheat on

your new girl with your ex/Some people may even betray they best/The things people do for sex/It’s 3 am, I’m sending you a drunk text»). Og som jeg også nevner i anmeldelsen av Verse Simmonds glimrende Sex Love & Hiphop-tape, er det definitivt mer godsaker å plukke av på R&B-fronten enn det man kanskje får inntrykk av noen ganger, det gjelder bare å lete litt lenger enn norsk spalteplass. Vel, hvis du ikke sjekker ut den kjempefine gratisblekka NATT&DAG da selvfølgelig! Mathias Rødahl

E-40 The Block Brochure: Welcome To The Soil

slutten av tiåret. E-40 fortsatte som om ingenting har hendt, og har holdt seg flytende, og vel så det i snart 30 år. Jeg kan ikke raljere så mye om karrieren hans uten å avsløre meg selv som en regelrett fanboy, men regner med folk har fatta skissa til nå. At Earl Simmons lærte oss at han ikke var verdens største (no Big Pun) liveartist under fjorårets norgesbesøk gjør ikke plateproduksjonen hans mindre imponerende. I 2010 og 2011 leverte han en 1-2 knockout i året

(SWI/HEAVY ON THE GRIN ENT./EMI/IMPORT)

Tjukken blåser litt til i overflødighetshornet. De sier at man ikke kan bli gammel i hip hop eller eldes med stil. E-40 er unntaket som bekrefter regelen. De fleste andre vestkystrappere som slo igjennom tidlig på 90-tallet gikk på trynet etter at gangstarapen måtte vike plass for jiggy-æraen mot

5

5/2012

59


MUSIKK

den populærE st. hallvard-skjorten kjøper de hos angel’s speed equipment! RATHKESGATE 7, 0558 OSLO, NORWAY • www.engle.no

med Revenue Retrievin-kvartetten og viste oss en veteranrapper på toppen av sin kreative kurve. En gæmlis som utrapper alle de sultne kidsa. Som følger med i tiden uten å hoppe på trender, alltid med G-funkarven han var med på å skape tungt i bunn. Som er ekspert på å knytte til seg stødige beatleverandører, og alltid er den første til å gi unge talenter sjansen. Som klarer å gjøre den umoderne og avleggse kunsten å holde det ekte til noe forfriskende og spennende. I år overgår han seg selv med å slippe hele tre installasjoner av

The Block Brochure på samme dag. Klart, 60 spor + bonuslåter er mye å fordøye, uansett hvor bra det er. Har han tatt seg vann over hodet da? Egentlig ikke. For hvert enkelt av de tre skivene ville vært mer enn tilfredsstillende hadde hvem som helst annen rapper gitt de ut. Det er bare at jeg kommer til å bruke resten av året på å fordøye dette overdådige lyttegildet. Jeg er jo akkurat sluttet å oppdage låter fra fjorårets produksjon. Derfor er det selv etter et dusin og vel så det med gjennomlyttinger enda vanskelig å trekke frem

enkeltspor annet enn de innlysende, som allerede er singler. Selvsagt er jeg svak for reggaeinspirerte «In The Ghetto» med The Jacka og Rankin Scroo, men det er jo fordi jeg er i overkant karibisk anlagt. På den ene siden skulle man dermed ønska seg litt strammere regissering fra Bay Area-legenden, på den andre må man bare la seg imponere over mannens mot, pondus og generelle gi faen-holdning. Og la E-40s måte å angripe karrieren sin stå som et eksempel på hvordan det skal gjøres. Jørgen Nordeng

FUTURE Pluto

Future for første gang, er at 25-åringen faktisk er tett bundet opp mot kritikeryndlingene i Dungeon Family (Outkast, Goodie Mobb & Co), i og med at han er fetteren til Organized Noize-medlemmet Rico Wade, og dessuten på langt nær er for nybegynner å regne. Faktisk har han hele ni mixtapes på samvittigheten, og var den første artisten T.I. samarbeidet med da han slapp ut fra fengsel i fjor. Dette resulterte i en remix av Futures allerede populære «Magic», og ble hans første på Billboards topp100-liste. Men klarer Future å leve opp til soundet han har skapt med «Tony Montana» og «Magic»? Og selv om han gjør nettopp det, er dette noe vi ønsker oss et helt album av? Personlig er mørk og kriminelt anliggende sørstatsrap mitt definitive favorittfelt ved siden av smørmyk R&B, og når jeg også er en av landets største forsvarere av autotune, skulle mye ligge til rette for at Pluto

faller i smak. Og det gjør den … til tider. Men selv jeg, med min forkjærlighet for smått ignorant og armene i kors-mean mug’etehva faen vil du, din streiting-rap, faller til tider fra her. For til tross for at jeg virkelig elsker den i små doser, blir jeg rett og slett fysisk sliten av Futures vokal etter 57 minutter, og føler meg som om jeg har drukket codeine-behandlet sirup i fem timer. Da skal det nevnes at vi har fått godlåter som «Straight Up», «Neva Enda», «Same Damn Thing», Snoop-gjestede «Homicide», og ikke minst fantastiske «Parachute» (strengt tatt en R.Kelly-låt ft. Future). Sistnevnte hører hjemme på spillelisten til alle DJ-er akkurat nå! Men i sin helhet blir dette rett og slett for meget. For meget sirup, for meget autotune, for meget Future. Én singel, fuck yeah. Én EP, helt klart. En gjesteopptreden, absolutt! Men et helt album? I just can’t take it all! Mathias Rødahl

(SONY MUSIC)

Hjelp, jeg trenger avrusning! Å dæven! Noen ganger kommer det et album som folk enten kommer til å føle noe helt vilt, eller virkelig hate, og dette er definitivt et av dem. Med sin monotone og nesten hundre prosent autotunebaserte rapsynging, har Decatur, Georgia-gutten Future fått hiphop-puritanere til å se ildrødt på diverse kommentarfelt, og for mange startet marerittet med fjorårets enkleste hook: «Tony Montana, Tony Montana, Tony Montana, Tony Montana». Låta («Tony Montana» … duh) som garantert kommer til å dukke opp på «verste raplåt ever»-lister i mange år framover (ikke min altså), ble på sin side en hit, og på Pluto har Future dessuten fått Drake til å oppgradere den med et vers. Det som dog kommer til å overraske de fleste som hører

4

LAST HEAT Last Heat (JANSEN PLATEPRODUKSJON)

Feberfantasier. «Selv om jeg hadde vært profesjonell musiker i flere år hadde jeg ikke akkurat vært av den kreative typen. Men nå virka det som jeg hadde skrudd lokket av ei krukke full av greier.» Vokalist og gitarist i Last Heat, Øystein Frantzvåg, forteller i presseskrivet om sin første syretripp. Fra bløt NRK-satire til saken. Last Heat er et stjernelag bestående av medlemmer fra blant annet Valkyrien Allstars, Shining, El Cuero og Dadafon. Dyktige og anerkjente musikere alle mann. Nok å gjøre har de også, men de synes det er så gøy å spille, at når Frantzevåg kom til de med materiale til en skive var de ikke vonde å be. Dette også i følge presseskrivet. Så den musikalske gjengen smalt sammen en røre amerikansk countrysoul, og vips har de en plate å turnere med. Dette kom også fram i presseskrivet sammen med historien om Frantzvågs sykeleie, og hans kreative åpenbaring som følge av det. Spørsmålet er om denne åpenbaringen burde latt seg koke bort i feberfantasi-

3

60

5/2012


MUSIKK

MAI 2012

Godt lagspill A-LAGET D E D D GÅR I (NMG/G-HUSET/BONNIER AMIGO)

Takket være forrige nummers rett fra levra-intervju med vår nye sexspaltist Vågard Unstad, fikk A-Laget tidenes beste gratispromotering før releasen av sin første offisielle utgivelse, D E D D Går i, da feministblekka FETT kjørte i gang sitt angrep på rapperens kvinnesyn (eller noe i den duren). Nå er jeg så lei av hele den debatten at jeg ikke skal skrive mer om temaet, annet enn at Laget nøt godt av oppmerksomheten, som i sin tur sørget for topplassering på iTunes’ albumliste i løpet av få timer etter at EP-en var sluppet for salg. Nå var dette heller ikke ufortjent, da Vågard, Girson og Store P nok en gang har levert et stykke norsk rap i toppklasse. Det mest spennende denne gangen var å se hvordan gutta taklet overgangen til kun egne beats, men med Tailors («Funksjonshemmet», «Livstil») og Anand Chetty («Klør te det blør») bak spakene, var det kanskje ikke noe sjokk at dette kom til å bli dope. Ja, og selvfølgelig han derre Store P da, som også tar seg av to produksjoner («Jaja», «Ung kropp»), og beviser at han ikke bare er Norges beste rapper, men også en av landets beste beatmakers. Faen i helvete P, er det virkelig vits å sette alle andre så jævlig i skyggen?! Ikke uventet har Laget denne gangen lagt seg dypt inne i det tunge sørstatssoundet de så konsekvent har holdt seg til gjennom hele karrieren, noe som selvfølgelig gleder undertegnede. Ingen billige listefrierier for P3, men derimot

5

ene. Tekstlinjer som «I’m sorry I hurt you, can we talk it over» og «when the sun meets the red sky» blir i overkant direkte og lite kreative. Det kan virke som et resultat av en ukritisk låtskriveprosess. Innpakningen er soft, fyldig og drivende akkurat slik en country soul-plate skal låte. Men det gir ingen mening, ingen følelse, ingen lyst til å høre mer. For å rettferdiggjøre denne rettergangen kan jeg trekke inn Jack White, som med samme musikalske utgangspunkt, bare alene, har skapt en plate så gjennomført, full av overraskelser innenfor sjangre som allerede er skvist, endevendt og fortolket. Likevel har han skapt noe som hefter seg og skaper nysgjerrighet. Last Heat er steike flinke musikere som sikkert kan spille både i blinde og baklengs, men det de skaper sammen verken smaker, føles eller etterlater seg spor. Etter fem runder på repeat er det ikke en eneste låt som gir gjenklang, jo, jeg nynner på The South … Inger Lise Hammerstrøm

glimrende nok til å få full oppmerksomhet fra kanalens musikkalibi, Lydverket og resten av menigheten, som i sin tur har all grunn til å være fornøyd med de fem sporene man får servert. Som vanlig går det i rus, sex, fest, mer sex og mer rus, men der dette selvfølgelig fort kan bli både banalt og kjedelig, gjør A-Laget låtene sine til en fest av glimrende flow og vittige linjer som til stadighet fører til latteranfall hos lytteren («Så hygenisk penis, men i hovet er eg så skitten/Hon kaller meg sin baby, for eg ødelegger den fitten», «Ooo-æææ, eg er så jævla deilig/Fy faen kjerring, eg er bare altfor deilig/Har en jævla ung kropp og hud som en beibi», «Ingenting er hellig, mine fingre er nysgjerrig/Går’kje ut av kåken før jeg fingser opp en kjerring» osv osv). Og der andre norske rappere som regel går rett på paroditrynet når de forsøker seg innenfor denne rapsjangeren, klarer A-Laget å virke både troverdige og kredible, da gutta (som jeg ved tidligere anledninger har gått inn på) holder seg til sin egne, «enkle» liv, og ikke havner i toy-fella ved å fortelle overdrevne gangsterhistorier de ikke kan backe opp («Alt eg trenger e noen tøser og no G/Det e et kjeltringliv, ke det går i med det?/Det e min livsstil, det e min livsstil du prater om/Eg knullar alle de der damene du prater om»). Som tidligere twitret: A-Laget er nok ikke noe for selvhøytidelige folk med doktorgrad, men fy faen så trivelig det er for de av oss som ikke tar ting så altfor alvorlig, og foretrekker raplåtene våre med lavt bpm-nivå. Mathias Rødahl

LIGHTSHIPS Eletric Cables (DOMINO/PLAYGROUND)

Definisjonen av helt greit. Det er noe med skotsk pop, noe som ligner Jan Vardøens forhold til pizza («uansett hvor dårlig det er, er det fortsatt litt godt»). På samme måte som man ikke kan gå fullstendig feil om man putter ost på en sirkulær brød-bunn og kjører det en runde i ovnen, så kan det ikke gå riktig galt om du putter fire musikalske skotter i

4

et studio og ber dem spille på følelsene sine. Og for å fortsette analogien: forskjellen på god og mindre god skotsk pop er like åpenbare eller nyanserte som når det gjelder pizza; er osten eller pianisten litt for gamle og litt for uinteressante, så blir det ikke toppkarakter. Lightships er en helt grei pizza. En slik som er imponerende om den blir servert på privaten, men som skuffer litt om den kommer fra restaurant. Man blir ikke sur eller oppgitt av å høre på Lightships, men man

Torsdag 03.05 LINDSTRØM Fredag 04.05 HARRYS GYM + Support: PHILCO FICTION Lørdag 05.05 G-SIDE (US) Live + DJ-Set! Lørdag 05.05 DJ JURI GAGARIN Mandag 07.05 MANDAGSGRILLEN Musikkquiz Tirsdag 08.05 PØKK! m/ YES DEER! + RASSMUSSEN/HØYER/ MAHAL/TOM + WOLFRAM RELEASE Onsdag 09.05 JAZZFEST m/AMBROSE AKINMUSIRE Torsdag 10.05 JAZZFEST m/ TRONDHEIM JAZZORKESTER Fredag 11.05 JAZZFEST m/PETTER WETTRE NEXT GENERATION + FOOD/SONTAKKE/VÅGAN Fredag 11.05 KLUBB DJ- BIG BANK HANK Lørdag 12.05 BJØRN BERGE & AMUND MAARUD (PS: kl.20-23) Lørdag 12.05 CLOUDBUSTING Fredag 18.05 RALPH MYERZ & THE JACK HERREN BAND Lørdag 19.05 FINALE - CHAMPIONS LEAGUE Lørdag 19.05 HALF MOON RUN (US)-Smia Lørdag 19.05 RUB’A’DUB- REGGAE MEETS DUBSTEP Rub’A’Dub meets O’Hoi!/ Malachy meets mer om konserter, DJs og quiz på2000F blaest.no Fredag 25.05 ASIAGO Lørdag 26.05 MODERN LOVERS (UK) CHARLOTTE HATHERLEY (ASH/BAT FOR LASHES) ACOUSTIC + DJ-SET

mer om konserter, DJs og quiz på blaest.no 5/2012

61


MUSIKK blir heller ikke begeistret. Men Lightships kan håndverket sitt, man kan kanskje si at det ikke er noe galt med håndverket her. I spissen står Gerald Love, med sin fløyelsmyke stemme kjent fra eks antall Teenage Fanclublåter, bandet han til vanlig spiller bass i. Med seg på plata har han det som blir omtalt som et stjernelag, men som for mannen i gata er lite mer enn en tilfeldig samling skotske musikere: Tom Crossley fra The Pastels, Bob

MGK (MACHINE GUN KELLY) Half Naked & Almost Famous (BAD BOY/WARNER MUSIC)

Oooi, så vill og gærn a’gitt! Med jevne mellomrom dukker det opp troverdige hvite rappere med plenty talent (Eminem, Yelawolf, Bubba Sparxxx, Haystack osv), og i ly av disse igjen har vi gjengen som diverse plateselskaper forsøker å pushe på oss som artister med like høy verdi. For meg er Machine Gun

3

Kildea fra Belle & Sebastian og Dave McGowan og Brendan O’Hare fra Teenage Fanclub. Ja, de ja. Men dette er gutter som kan faget sitt, pop-faget sitt. Og det høres på Eletric Cables. Det er Big Star-pastisjer, C86-sensivitet og en enorm selvtillit, som gir hele prosjektet en overordnet ro og tilbakelent stemning. Men ironisk nok så er det disse styrkene som også jobber sterkest i mot Eletric Cables. Til tider blir det bare for selvsikkert og for

Kelly en av disse, selv om han rapmessig ikke befinner seg helt på Vanilla Ice-nivå. Til tross for en irriterende presset stemme og lite oppsiktsvekkende flow, er jo den 22 år gamle Ohio-gutten faktisk helt ok på mikrofonen, og ble blant annet plukket ut som en av hiphop-magasinet XXL sine håpefulle «Freshmen» i år. Likevel er det noe som skurrer her. En overtatovert jypling med fødselsåret sitt på brystkassa, capsen bak fram og det samme

tilbakelent, det mangler liksom en følelse av nødvendighet og engasjement, som om det hele går på autopilot. Eletric Cables er best når den fremstår som en stilisert utgave av Loves bidrag til Teenage Fanclub. Som på det vårlige andresporet «Muddy Rivers». Det er alt annet enn gjørmete og det slentrer avgårde på bedagelig vis, med en perfekt blanding av melankolsk sødme og sommerlig positivitet. Her viser Love frem en imponerende

balansegang som låtskriver, mellom det oppløftende og det triste og ettertenksomme, og låta er lett en av platas beste. Hvis hele Eletric Cables hadde holdt samme standard, hadde vi snakket om en moderne gitarpop-klassiker. Men det gjør den altså ikke. Det blir aldri riktig dårlig, men for mange av låtene byr på for lite motstand, de blir for lett fordøyelige og faller igjennom. Som et middelmådig stykke pizza. Håvard Ringen

«liksom-gærne»-uttrykket i trynet på hvert eneste pressebilde, utstråler bare corny bransjehype for min del. Og å høre en misjonærsønn som signet med Diddys mektige Bad Boy Records tre år etter at han først begynte å spille inn musikk, rappe: «This is for the ones who had it hard/ The ones like me, the underdog», blir heller komisk. Den samme følelsen kommer også krypende når han får hjelp av sertifiserte Waka Flocka Flame over en

beinhard trap-beat på «Wild Boy», og mener «Yeah bitch, yeah bitch, call me Steve-O/Imma wild boy, Imma, Imma wildboy». Det blir ikke en gang bra når min framtidige kone, Cassie stepper inn med et (fælt) refreng på «Warning Shots» (Diddy må ha tvunget henne, den jævelen!), som forøvrig er EP-ens døveste øyeblikk. Selvfølgelig dukker det også opp en «rocka» låt her, i form av utgivelsens smått uinteressante tittelspor, mens han enda en gang mislykkes i forsøket på å gå crunk med den avsluttende crew-låta «EST 4 Life». Alt ligger på en måte til rette for et surt N&D-ansikt, men jeg må være ærlig og innrømme at produksjonsnivået drar opp Half Naked & Almost Famous til å være en midt på treet-utgivelse. Allerede nevnte «Wild Boy» (prod. GB Hitz og Southside) og «EST 4 Life» (prod. Slim Gudz) hadde vært bangere med mer passende vokal, og Rick Ross-kompisene i J.U.S.T.I.C.E League gjør definitivt jobben sin på flotte «See My Tears», som vel må sies å være EP-ens beste øyeblikk. Det er trist å tenke på hvor bra den låta kunne ha vært med en annen rapper, men enda mer deprimerende er faktumet at Machine Gun Kelly allerede er i ferd med å bli en stjerne, og at vi helt sikkert kommer til å høre masse fra ham framover fordi kidsa ikke vet bedre. Yeah, I fucking said it! Steve-O, du liksom … Mathias Rødahl

JACK WHITE Blunderbuss (THIRD MAN RECORDS)

Jack the riffer. Jack White er som Johnny Depp i Tim Burtons regi. Upretensiøs, til fingerspissene proff, leken og heit på en gang! Han kan faget sitt, og selv om det er gitaren som er hans instrument framstår han som en fullkommen komponist på sitt første soloalbum. Nydelige harmonier, pianosoloer og rytmer smelter han sammen med sitt umiskjennelige rølpete blues møter garagerock-uttrykk. Samtidig med ekkoet fra White Stripes åpenbares en musikalsk

5

storhet du må til David Bowie og Marc Bolan for å finne. På Blunderbuss beviser han at han med fordel kan dominere en hel skive uten å skyve ymse rock chicks foran seg i manesjen. Han er i stadig forandring, og hans mantra om å aldri sette seg ned å være fornøyd viser seg her som et eksempel til etterfølgelse. Der han begynte med bluesfetisj og nøktern instrumentalbruk i White Stripes har han nå omgitt seg med noe så vulgært som både hammondorgel, strykere, piano og vokalharmonier. Men han balanserer det, elegant som bare en gentleman kan, forener blues, 60’s garagerock med forførende

LOTUS PLAZA Spooky Action at a Distance (KRANKY/TUBA)

Brenner inne med følelser. Det er en relativt vedtatt konsensus om at Deerhunter er et av de beste indie-bandene som eksisterer om dagen, og det hersker en like vedtatt konsensus om at Bradford Cox er geniet i gruppa. Men enhver Morrissey trenger en Johnny Marr. Og Cox sin Marr heter Lockett Pundt (virkelig) og spiller ellers i Lotus Plaza. Det er å strekke det langt å kalle ham en gitargud, men et par ting gående for seg selv, det har han. Som Spooky Action at a Distance bærer prov på. Det er slående hvor lite amerikansk denne plata låter; den leser mer som et slags dypdykk i en spesifikk del av det britiske 80-tallet, med noe krydder. Det er noe utpreget shoegaze over dette prosjektet, men for det meste uten nevneverdig hvit støy. Det er som om det er låtskrivingen fra shoegazen som blir løftet frem, heller enn teknikken og produksjonen. Og på en måte virker det litt befriende. De fleste band som emulerer shoegazeband fremstår som enten veike dilettanter eller som etterapende fanboys. Det finnes mye bra blant disse, men lite friskt. Lotus

4

kordamer, og sveiper over det med den fyldige elgitaren og sin bedende og nonchalante røst. Blunderbuss er en skive du vil koste på deg i vinylformat, for den har såpass mye i seg at selv etter ti runder i spilleren er det fortsatt uoppdagede detaljer som venter på å forføre deg. For i begynnelsen vil du ha mer enn nok med å fordøye de første sporene, og når du klarer å la de være for så å gi deg hen til de resterende, står du igjen med en konfekteske av deilige smakskombinasjoner. Som «On and On and On» med den forkynnende tekstlinjen «The sun and the moon never change/They

Plaza virker å male med en rikere palett. Pundt har et stort talent for å forstå historien og inkorporere den i prosjektet sitt, han vil ikke at Lotus Plaza skal være nok et band som introvert stirrer ned på skoene sine, og han lykkes i stor grad. Han drar gjerne inn elementer av kraut-rock som på «White Galactic One» eller prog som mot slutten av «Strangers» eller indie-sensitivitet på «Jet Out of the Tundra». Pundt er unektelig veldig flink, kanskje for flink. All den tid Spooky Action at a Distance er et utrolig presist og imponerende verk, så mangler det noe personlig. Det er som om Pundt, gjennom all sin flinkhet, skaper en slags distanse til lytteren, en litt hoverende ovenfraog-ned-følelse. Dette hadde ikke vært et problem om Spooky Action at a Distance hadde hatt en overordnet teknisk følelse, men det føles først og fremst som om det er ment å være følsomt. Og det er i formidlingen av ekte følelser at Pundt snubler. Men la oss ikke avslutte på en sur tone, for det må ikke fremstå som om Spooky Action at a Distance er et svakt album, det er bare menneskelig – det har mangler. Men ironisk nok, så er disse manglene at det ikke er mer humant. Håvard Ringen

just rearrange, but not in the new day», mollstemt og alvorstung som en sørgesalme, som siden springer ut i en sensuell duett a la Nick Cave og Kylie Minogue. Ta deg tid, nyt Blunderbuss, i eget selskap, fordi du fortjener det. Måtte bare vår ressurssterke konsertnasjon se til å tilby han annet enn en tam konsertsal når han beærer oss med et besøk. Gi mannen Operataket, Høvikodden, Krinken og hele kongeriket om han vil! Inger Lise Hammerstrøm

MUSIKK: ANDREAS TYLDEN

STØY? “Det finnes mer effektive måter å bevare hørselen på” Støypropper bevarer lydbildet perfekt, men demper de høye lydene (støyen) som skader hørselsen. Kom innom resound-nettbutikk.no eller vår butikk i Pilestredet 7 så finner du støypropper i alle varianter. Ønsker du personling støpte støypropper eller musikerpropper? Bestill time i dag på tlf 22 47 75 30 / info@gnresound.no. Musikerpropper ER 15

www.resound-nettbutikk.no www.resound.no 62

5/2012


OPPLEVELSER SOM BERØRER Trondheim, 28. juli – 5. august 2012

ÅPNINGSKONSERT ILEGRIM” ”DEN UNGEaroP sdomen 28. JULI Urpremiere Nid

SALMEKVELD MED RUNE LARSEN 29.JULI Borggården

RIHANNA REGINA SPEKTOR

BB

US

SKRILLEX BLOC PARTY /KENT LARS WINNERBÄCK VERONICA MAGGIO WOLFMOTHER /BILLY IDOL MY MORNING JACKET THÅSTRÖM US

JORDI SAVALL “JERUSALEM” 30. JULI Nidarosdomen

PATTI SMITH & ANNE GRETE PREUS 30. JULI Borggården

EGGUM & SIVERTSEN MED GJESTER 2.AUGUST Borggården

EMMYLOU HARRIS & ANE BRUN 3.AUGUST Borggården

FLERE ARTISTER SLIPPES FORTLØPENDE

UK

AU

UK

US

MELISSA HORN/ RISE AGAINST US/ DADA LIFE DROPKICK MURPHYS US/ANNA TERNHEIM STEPHEN MARLEYJM / ARCH ENEMY / TIMBUKTU MAGNUS UGGLA / THE SOUNDTRACK OF OUR LIVES NATIONALTEATERNS ROCKORKESTER/ CALIGOLA MARKUS KRUNEGÅRD/ MAC MILLER US/ DI LEVA HOFFMAESTRO/ SLAGSMÅLSKLUBBEN/ EDGUY DE ENTER SHIKARI UK/ SIMPLE PLAN CA/ JOHN HIATT US TURBONEGRO NO/ HARDCORE SUPERSTAR ELDKVARN/ CLUTCH US/ HATEBREEDUS/ NASUM MICHAEL MONROEFI/ IMPERIAL STATE ELECTRIC KAIZERS ORCHESTRANO/ DEPORTEES/ M. WARDUS THE PAINS OF BEING PURE AT HEARTUS/ THE MACCABEESUK EVIDENCEUS/ GRIEVES & BUDO US /OTHER LIVES US NIKI & THE DOVE/ THE SUBWAYS UK /SYSTER SOL DR. LEKTROLUV BE/ COCA CAROLA

FLER AKTER TILLKOMMER TOTALT ÖVER 150 ARTISTER! olavsfestdagene.no | facebook.com/olavsfest

WWW.PEACEANDLOVE.SE

5/2012

63


MUSIKK Pjusk er Rune Sagevik og Jostein Dahl Gjelsvik. Sistnevnte figurerer også i gruppen Circular. De har gitt ut album på amerikanske 12K, omtalt av Stylus Magazine som «det mest konsistente og kvalitetsbevisste plateselskapet innenfor elektronisk musikk». Nylig kom de ut med sitt tredje album, Tele.

Big in Japan, men usynlige i Norge. Pjusk måtte ta sin svevende og snødekte ambient-musikk til utlandet for å finne sitt publikum. Tekst Andreas Dahl FOTO Iver Bostad Hei, Pjusk! Vi må først høre om navnet deres. Hvor kommer det fra? En kollega av meg mente at dere høres ut som et jenteband fra Bergen. – Vi var litt opptatt av å finne et gjengs norsk navn som viste røttene våre. Pjusk tenkte vi kanskje ville være noe som folk ler litt og smiler av. Pjusk har en del konnotasjoner utover det også. Det å pjuske noen, å være pjuskete. Det er litt lekent og visuelt. Men det er kanskje et litt spesielt navnevalg? Det er ganske uskyldig? Låttitlene deres er jo også finurlige: «Flyktig», «Anelse», «Dunkel», «Kram» og så videre. Hvordan finner dere på titlene? Det må jo være språkrådets våte drøm? – De dukker opp etter at låtene er ferdige, vi tar noe som passer til låtens uttrykk. Nok om språk. Dere kom nettopp ut med et nytt album. Hvordan skiller Tele seg fra de to foregående albumene? – Det er nok det mest tilgjengelige vi har gjort til nå. Det var en bevisst prosess

bak det, vi ønsket et album hvor deler av det utforsket mer abstrakte ting, mens andre deler var mer tilgjengelige. Vi samler trådene på den siste låten på albumet, «Polar», hvor det begynner med en litt abstrakt intro før den utvikler seg til kanskje noe av det enkleste vi har gjort til nå. Det er ikke moderne «tenkemusikk» med dodekafoni, du trenger ikke forstå musikken vår med hjernen, vi ønsker bare å lage en fortettet stemning som formidler noe. Vi googlet litt rundt etter Pjusk, men fant kun historier om pjuske kattunger. Ikke et eneste sted var dere nevnt i norsk presse. Hvorfor ikke? – Tja, de to første albumene kom jo på 12K, et plateselskap som nok treffer et nisjemarked, det vi driver med er vel kanskje litt nisje. Det er vel sjangerens (ambient, jou. anm.) akilleshæl. I den grad det går an å måle populariteten til musikk på en objektiv måte, så er vel last.fm et godt verktøy. Der har dere flere avspillinger enn en et band som Fjorden Baby! Hvor er lytterne deres hvis de ikke er i Norge? – De er internasjonale. Plateselskapet

Det er mye lettere å lage noe unikt innenfor den sjangeren vi opererer i, enn for fire gutter med gitar, trommer og bass. 64

5/2012

vårt har en del nedslagskraft i andre deler av verden, særlig i Japan. Tror dere norsk presse er litt redd for å ta i den type «atmosfærisk» musikk? – Vi tror kanskje problemet er at det er vanskeligere å vurdere hva som er «bra» og hva som er «dårlig» innenfor den musikken vi driver med. Det er færre referanser å bruke hvis du skal vurdere det kritisk. Dette gjelder nok mange av de litt smalere sjangrene. Generelt er det jo fryktelig lite eksperimentell musikk som anmeldes i norske aviser. Hvordan begynner man egentlig å lage «atmosfærisk musikk»? Det er jo ikke akkurat som å plukke opp en gitar og lære seg «Smoke on the Water»? Rune: For meg startet det med en Kraftwerk-plate i syvendeklasse, det er vel kanskje en klassisk referanse alle som liker elektronisk musikk deler. Jeg har aldri funnet noen musikk jeg trives så godt med som den. Jeg kaller meg ikke musiker, jeg bare liker å leke med lyd, og da føler jeg at jeg slipper unna en del begrensninger jeg hadde hatt hvis jeg hadde vært i for eksempel et rockeband. Jostein: Første gang jeg hørte et synthriff på en gammel Bee Gees-låt, så ble jeg veldig opptatt av hva i all verden det var som lagde den rare lyden. Det utviklet seg senere til en liten synth-fetisj, hehe. Det er noe spesielt med det å lage lyd som er kunstig som ikke er kunstig, hvis du skjønner.

Hvordan er da den kreative prosessen? Ambientmusikk har for meg alltid føltes veldig personlig. Hvordan er det å være to? – Vi jobber individuelt og sender biter av sanger frem og tilbake til hverandre. Mest produktive blir vi når vi møtes og tar en intensiv helg på hytta til svigerforeldrene til Jostein som ligger i Valldal (Møre og Romsdal, forøvrig kjent for gode jordbær, jou. anm.). Jeg har hørt om den hytta! Er det ikke litt klisjé? På hytta for å lage ambient? – Jo kanskje, men det fungerer bra! Vi kommer oss litt bort og kan konsentrere oss kun om lyd og slippe støyen fra en vanlig tilværelse. I tillegg så bruker vi jo mye opptak av naturen i musikken vår, en del av det stammer fra det området. Vi ser jo også markedsverdien i det – det slår an i utlandet! Er det her konseptene til albumene utformer seg? – Det går litt i bølger. Vi har gjerne en klar idé om ett spor, så baller det litt på seg derfra. Vi jobber også litt med å distansere oss fra det foregående albumet når vi lager et nytt, en litt sånn tese-, antitese-, syntesetankegang, hvis vi skal være litt akademiske. Likevel så må vi understreke at vi alltid forsøker å ha et bestemt Pjusk-sound som ligger under og som gjør oss gjenkjennelige. Heldigvis er det mye lettere å lage noe unikt innenfor den sjangeren vi opererer i, enn for fire gutter med gitar, trommer og bass. Albumet «Tele» er ute nå.


MEW (DK), KAIZERS ORCHESTRA, SPIRITUALIZED (UK), GRANDADDY (US) RAGA ROCKERS, BIG K.R.I.T (US), JONAS ALASKA DEN SVENSKA BJÖRNSTAMMEN (S), AVI BUFALLO (US), KYLESA (US), TEAM ME, RUSTIE (UK), STEIN TORLEIF BJELLA, CHAIRLIFT (US) TOTALLY ENORMOUS EXTINCT DINOSAURS (UK), MIKHAEL PASKALEV, FREMMED RASE FREMFØRER “PISSPREIK” HIGASAKITE, DRIVER DRIVE FASTER (UK), SIGURD JULIUS, SWEDEN, SAMEBLOD (S), AMISH 82, EYE OF HORUS, CONURBIA, BLOMST KARI HARNESHAUG, FLASHBACK CARUSO

TIBE T:ØMMERMENN foto: Geir Mogen

TRONDHEIM, MARINEN 17. OG 18. AUGUST 2012 FESTIVALPASS KJØPER DU PÅ BILLETTSERVICE.NO OG PSTEREO.NO


...?

Det er mange ting du kan bekymre deg over HVOR DU SKAL BO TRENGER IKKE VÆRE EN AV DE

Norges største formidler av hybler og bofelleskap


FILM

Anmeldelser + Intervju + Kommentar + TV + Spill

Langt bedre enn liknende oppsamlingsforsøk som Fantastic 4. THE AVENGERS anmeldt på side

Selv ikke i Downton Abbey, din mors favorittserie, er det én eneste scene som varer mer enn seksti sekunder. LES OM FILMTRENDER på side

MÅNEDENS GIFTBEGER MARVEL Marvel-gjengen har latt frykten for superskurker trekke inn i markedsføringen. Da NATT&DAGs anmelder allernådigst ble tillatt å overvære pressevisningen av The Avengers fikk vedkommende streng beskjed om å skru av mobilen før han fikk gå inn i kinosalen. Nope, ikke sette på lydløs; den måtte helt av. Før filmen startet ble anmelderkorpset orientert om at de ville bli observert med night vision goggles gjennom hele filmen, og at om det ble registrert noen

1

lyskilder, så ville vakter umiddelbart gripe inn og eskortere de(n) skyldige ut. «De neste to timene satt jeg pinlig selvbevisst i kinosalen», sier vår anmelder, som foretrekker å være anonym (ikke sjekk bylinen). «Uansett hvor mye jeg forsøkte, klarte jeg ikke å riste vekk tanken på at hver minste bevegelse jeg gjorde i mørket ble observert av Storebror». Markedsavdelingen til Marvel får månedens giftbeger og en påminnelse om at ikke alle film-buffs er film-bøffere.

MÅNEDENS SMILEFJES

CINEMATEKET Kinosjefene i Oslo, Bergen og Trondheim stiller sine egne yrkesevner til offentlig debatt når de refuserer The Rocka for ordinær kinovisning. Det gjør ikke saken bedre at de nekter å oppgi begrunnelse, og at de som har vært så heldige å se den hysteriske rockumentaren

6

ikke skjønner bæret. Heldigvis kommer Cinemateket til unnsetning og viser filmen nesten hver dag helt frem til 12. mai. Slik får iallfall osloboere et deilig og komisk avbrekk fra en ellers deprimerende mediehverdag. Månedens smil tildeles Cinemateket og produsent Graceland Film.

68

Danskenes Oscar-nominasjon overrasker positivt. 75

SuperClásico anmeldt på side

71

FILMER

Aravaan Regi: G.Vasanthabalan Skuespillere: Aadhi, Pasupathy, Dhanshika, Archana Kavi Svidd curry. Aravaan er et kultursjokk av en film. Jeg ser gjerne en Bollywoodfilm nettopp for å oppleve noe annerledes, men det finnes noen grunnleggende filmprinsipper som ikke bør brytes, med mindre det gjøres med overlegg. Det er for eksempel gøy å leke med vidvinkellinse, særlig hvis man har tilgang til kran og dolly slik at man får morsomme perspektivforvrengninger. Når over 70 prosent av filmen består av slike shots, så skjønner man imidlertid at det er noen som har hatt oppheng. Klippinga er ikke bedre. Filmen hopper frem og tilbake mellom natt og dag, hakker mellom vinkler og scener som ikke hører sammen, og noe kjøres plutselig i dobbel hastighet, mens annet er totalt upassende i slow motion. Iblant kommer green-screen effekter som er så dårlige at du kan gjøre det bedre med macen din. Bildene er tidvis fargefulle og kitchy, men det er

lappet sammen så tankeløst at det blir som søke etter «Bollywood» på youtube, og klikke linker urytmisk på måfå. Bakgrunnsmusikken kuttes brått, dialog hopper fra høyre til venstre høyttaler og iblant hører man lyden av en ugle når en ørn sprer vingene. Etter tre kvarter kommer første låt, som faktisk er ganske fengende, men bildene matcher ikke musikken og det er heller ingen koreografi. Plottet er et historisk drama i diverse primitive stammesamfunn, men filmen inneholder så mange innviklede og overdrevent melodramatiske historier at det kunne fylt en hel seriesesong. Etter en time kommer et urelatert flashback som varer resten av filmen, før skjermen blir svart med en moraliserende tekst som har svært lite med det foregående å gjøre. Aldri før har jeg sett en film lide så nådeløst av tekniske blundere. Aravaan kunne vært en artig kuriosa for aspirerende filmskapere, som en lærebok i hva man ikke skal gjøre, hadde den ikke dratt ut i 161 minutter. Torgeir Blok Premiere 5. mai

The Raven Regi: James McTeigue Med: John Cusack, Alice Eve, Luke Evans, Brendan Gleeson, Kevin McNally Ravnkloa. En alkoholisert, dopet og fattig Edgar Allen Poe lever ut den siste uken av sitt korte liv snublende rundt i dystre Baltimore. Året er 1849 og forfatteren blir forfulgt av en seriemorder som gjenskaper Edgar Allen Poes egne og makabre historier som The Pit and the Pendulum og The Murders in the Rue Morgue. En intelligent og noe autoritær politibetjent bruker skrale Edgar Allen Poe som hjelp

i sin etterforskning av morderen på grunn av likheten til Poes historier. Deretter kidnappes Poes forlovede av morderen, og Poe må trå ut av offerposisjonen og ta opp etterforskningen selv. Morderens tilsynelatende ønske om å bli tatt av Poe er i likhet med filmen, en oppbrukt klisjé. På papiret har The Raven potensial til å være en film like spennende som Naked Lunch hvor forfatteren er plassert inne i sin egen historie. Det The Raven heller blir, er noe som ligner på en kopi av Hollywoods Sherlock Holmes, men blottet for humor. John Cusack leverer en intens skuespillerprestasjon hvor Poe

1

3

vises som den torturerte og egenrådige sjelen Poes biografi og litteratur tilsier. Filmen begynner interessant når Poe framstilles som et ynkelig offer. Historien utvikles dessverre til å gjøre Poe til en hvilken som helst narsissistisk smarting, fra en hvilken som helst thriller med seriemorder og enkelt puslespill. Poe begynner å følge en rekke ulogiske ledetråder som fører ham mot sin fiende på en forvirrende og tilfeldig måte. Pengene? De må være brukt på spesialeffekter. Effekter som blodsprut, tåke og kostymer er på grensen til det overdådige, men fungerer godt som stemningsskapende elementer

på en grå og viktoriansk måte. Historie og manus virker ofte forhastet og spikret sammen på dårlig grunnlag og med flere litteraturhistoriske feil. For eksempel er Poes forakt for kriminalteknisk vitenskap i filmen overraskende når man tenker over hvilken type litteratur han skrev. Heller enn å bruke mystikken rundt Edgar Allen Poe, hans død og hans velskrevne livsverk, fokuseres det på å lage en allmennvennlig thriller med en lite gjennomført seriemorder. For å sitere Poe himself: «Tis the wind and nothing more!» Siren Løkaas Premiere 18. mai 5/2012

67


FILM

den populærE st. hallvard-skjorten kjøper de hos angel’s speed equipment! RATHKESGATE 7, 0558 OSLO, NORWAY • www.engle.no

Oppsamlingsheat The Avengers Regi: Joss Whedon Skuespillere: Robert Downey Jr., Gwyneth Paltrow, Scarlett Johansson, Samuel L. Jackson, Chris Hemsworth, Stellan Skarsgård Protonfaseren overhetes av infrabølgespektre om ikke cellekvadraten fermetifiseres. Capiche? Marvel har klekket ut en utspekulert plan. Ved å oversvømme markedet med superhelter, blir en oppsamlingsfilm der du får verdien av fire kinobilletter til prisen av én, garantert suksess hos nerder med avstumpet ukelønn. De som dessuten så alle de foregående filmene, og ikke satte pris på Captain America eller Thors enkeltstående eventyr, var sikkert fan av Hulken eller Iron Mans eskapader og kjøper derfor også billetter denne gangen. Uansett favoritt blant forplayfilmene, så sitter du gjerne igjen med følelsen av at du bare må få med deg klimakset.

3

Weekend Regi: Andrew Haigh Med: Tom Cullen, Chris New, Jonathan Race, Laura Freeman, Jonathan Wright, Loretto Murray To menn og en seng. To menn kliner i en leilighet som er den eneste opplyste i en ellers mørklagt blokk. Er vi lei av homofile menn som bare står og pirker i dørhengslene på skapet? Andrew Haigh pisker en død hest, og får den nesten helt i galopp. Regissør Andrew Haigh har i dristig ånd satset på en historie vi alle kjenner fra før av. Vi får en liten introduksjon til Russells liv som en tilbaketrukket, avslappet gudfar, før han slår til og drar på homsebar der han sjekker opp en liten fyr ved navn Glen. Det som skulle være en one night stand utvikler seg i hurtig tempo til noe langt mer, over et tidsrom på tre dager. Det kan skje mye på en helg. Vi aner en lett Brokeback

4

68

5/2012

Og det stopper ikke der. Som en slush-is med altfor mange smakstilsetninger, får du i tillegg til de ovennevnte se en kar med elektronisk pil og bue, flere minutter av Scarlett Johanssons rumpe, Samuel L. Jackson med øyelapp, Stellan Skarsgård i hawaiiskjorte, Loke fra planeten Åsgard (uttales «low-key from ass-guard») og en middelaldrende fyr med navn Phil. Tjener filmen nok penger, kan du forvente deg ikke bare flere oppfølgere, men også spin-off-filmer for samtlige av disse. Etter litt krokete action i begynnelsen blir du desorientert av halvannen time med intern krangling blant hovedpersonene. Med så mange aktører som skal introduseres tar det nemlig lang tid å bli ferdig med første akt. Når filmen faktisk heter The Avengers, virker det unødvendig å la superheltene bruke så mye tid på å late som de ikke kommer til å slå sverda sammen til slutt.

Mountain der teltet er byttet ut med en stor seng, og hermetikkbønnene med kokain. Filmen kombinerer det å streve med å komme ut av skapet med en kjærlighetsaffære, troverdiggjort av gode skuespillprestasjoner. Dynamikk og dialog er filmens sterkeste trekk, og tillater filmen så mye taushet den krever, uten at den blir kjedelig. Det homoerotiske ved filmen er av sjeldent kaliber. I Brokeback Mountain var det hardt og brutalt, og i ly av teltets mulm og mørke. En film som viser usensurert sex mellom menn er Short Bus, men der disse filmene har feilet, har denne filmen bidratt med ekte følelser og troverdig sex, alt i en usensurert pakke med forbløffende samspill. Aldri har en kinosal føltes så taus. Weekend er ikke bare en film om to forelskede menn. Haigh har sneket inn underliggende tematikk som også handler om å

finne seg til rette i det tilsynelatende meningsløse. De doper seg og knuller, en gang til, og litt mer. Russell har nok med å kjempe seg ut av skapet. Glen er allerede ute, og godt på vei over dørstokken. Det henger en del løse tråder i luften, som en naturlig konsekvens av at så mye tematikk skal klemmes inn på 96 minutter. Filmen lider ikke noe større under dette, men allikevel er det som om filmen tidvis virker noe uferdig. Den vage metaforbruken skurrer også. I en scene symboliserer et roterende kamera overvåkningen som Russell føler på, men til tross for at regissøren tydeligvis mestrer bruken av metaforer, blir det bare med et par eksempler. Jeg vil ha mer, og begynner å lure på om det var mer flaks enn kyndighet de få gangene bildene talte dypere. Maiken Bolset Premiere 15. juni


FILM

FACES IN THE CROWD

- SERIEMORDER THRILLER MED MILLA JOVOVICH En seriemorder går løs og terroriserer byen. En kveld Anna (Milla Jovovich) er på vei hjem blir hun uskyldig vitne til morderens siste angrep. Hun flykter fra åstedet men faller og slår seg bevistløs. Da hun våkner på sykehuset får hun diagnosen prosopagnosia, eller den manglende evnen til å gjenkjenne ansikter. Hun kjenner ikke igjen sin egen familie, kjæreste eller sitt eget ansikt i speilet. Anna er den eneste som har sett drapsmannen, hun kan ikke kjenne han igjen og er nå fritt vilt.

WRATH

AUSTRALSK THRILLER I STIL MED WOLF CREEK

Den delen av dialogen som ikke bitcher om hvilke superkrefter som er mest ærverdige, består for det meste av teknisk mumbo jumbo som selv karakterene innrømmer at de ikke forstår. Handlinger spinner rundt en magisk energikube som kalles Tesseract og diverse annen meningsløs fagterminologi. Det har sikkert betydning for de som har lest samtlige Marvel-magasiner og har en stor samling uåpnede førsteutgaver i plastetuier på hylla, men for oss vanlige dødelige fremstår det som et forsøk på å bortforklare mangelen på troverdige konflikter. Det er imidlertid ikke helt håpløst og The Avengers er langt bedre enn liknende oppsamlingsforsøk som Fantastic 4, men likevel ikke så super som for eksempel X-Men: First Class. Som de japanske Godzilla-filmene der antimonsteret sloss mot stadig flere fiender, eller den forrige serien Batman-filmer som endte opp i en flau kavalkade av latex

i superfloppen Batman & Robin, burde også Marvel innse at kvantitet ikke er det samme som kvalitet. Når du omsider hopper av lasset, vil filmskaperne tilsynelatende be om tilgivelse med en såpass lang og overdrevet actionsekvens at du ikke makter la den gå inn over deg. New York blir som vanlig ødelagt av flygende monster, fra en annen planet hvor de heldigvis også snakker engelsk. Sitter du gjennom en animert sekvens av forskjellige våpen etter dette, får du med deg en liten ekstrasnutt helt på slutten. Jeg regner med det var meg eller eventuelt 3Dbrillene det var noe galt med, men ofte så jeg bokstavelig talt dobbelt. Jeg vil likevel ikke bli overrasket om også dette er et salgstriks og det snart dukker opp en Incredible Double Vision Man-film. Torgeir Blok Premiere 27. april

Sammen med to venner drar ekteparet Webster langs den australske sørkysten for å fotografere villmarken. Men da de møter på en fremmed kvinne som desperat trenger deres hjelp, starter en sjokkerende og nådeløs katt-og-mus-lek og en psykologisk terrordag hvor de blir offer for tre ukjente personer.

THE TROUBLE WITH BLISS KOMEDIE MED MICHAEL C. HALL KJENT FRA DEXTER

Morris Bliss (Michael C. Hall) har ikke helt blitt voksen enda. Han er en tafatt mann på 35 år uten jobb og penger, men det verste er at han deler leilighet med sin far og fortsatt er emosjonelt nede etter sin mors død. Men livet får plutselig en uventet vending da han befinner seg i en ukomfortabel og seksuell situasjon med sin tidligere klassekamerats 18 år gamle datter.

ELVIS

DEN BESTE FILMATISERINGEN AV ELVIS Kun to år etter Elvis Presleys død i 1977, laget John Carpenter og Kurt Russel det som fortsatt står som den beste filmatiseringen av Presley. Filmen ble Golden Globe-nominert, var startskuddet for et langvarig samarbeid mellom Kurt Russell og Carpenter, og gjorde også at Russell slo gjennom etter en overbevisende rolletolkning.

5/2012

69


FILM

21 Jump Street Regi: Chris Miller, Phil Lord Med: Channing Tatum, Jonah Hill, Juno Temple, Toby Hemingway Hvite menn kan ikke hoppe. Schmidt og Jenko, også kjent som Jonah Hill fra Superbad og smørfjeset Channing Tatum fra Dear John, var to vidt forskjellige personer på high school. Schmidt var «not so slim shady»-gutten med regulering, og Jenko var kjekkasen med midtskill som smeltet kvinnehjerter. De ble venner først på politiskolen da begge fant ut at de hadde mye å lære av den andre, og sammen utgjør de plutselig det uhøytidelige politiparet som blir sendt tilbake til sin videregående skole syv år etter sin tid, for å avsløre hvem som står bak det nye, grensesprengende dopet. Dette byr på mange komplikasjoner, ettersom «populær» nå innehar en helt annen betydning enn da de gikk

3

på skolen. Sakte, men like sikkert glir de begge inn i hvert sitt miljø, og rollene blir snudd på hodet. Med andre ord: Bygget på serien med samme navn holder filmen seg nær den opprinnelige historien. Her er det mye å ta tak i. Etter at filmen har prøvd å presentere den lange forhistorien på en stakkato og ikke spesielt underholdende måte, entrer de to «gutta» den velkjente bygningen. Etter en slitsom oppramsing puster undertegnede lettet ut, og gleder seg til moroa skal begynne, for det er gitt at dette skal være en morsom film. Det er den til tider også, men ikke nok til at jeg ønsker å pepre den med komplimenter. Om jeg hadde hatt skjegg, hadde jeg humret i det under store deler av filmen, men den uhemmede latteren uteblir allikevel. Den skal visstnok ha sine likesinnede i Bridesmaides og The Hangover, men

holder ikke helt samme standard. 21 Jump Street heller mer mot det hyggelige og dramatiske. Håpet om massive latterkuler kan du gi opp. Filmens komplikasjoner er i seg selv hysteriske, men regissørene Phil Lord og Chris Miller har ikke klart å utnytte potensialet i disse scenene maksimalt. Istedet kan man hylle kameratskapet til de to klønete politimennene, og kose seg med at også broren til James Franco, Dave Franco, er en brukbar skuespiller det kan bli spennende å se mer fra. Smørfjes-Tatum beviser også at det er mer enn utseendet som har skaffet ham en plass på lerretet. Filmen har dessuten et saftig overraskelsesmoment å by på mot slutten. Ingen kjedelig film, men den er nok mer underholdende om du ikke ankommer kinoen altfor oppspilt. Håper dette var til hjelp. Maiken Bolset Premiere 15. juni

Du skal aldri takke for sex SuperClásico Regi: Ole Christian Madsen Skuespillere: Anders W. Berthelsen, Paprika Steen, Jamie Morton, Sebatian Estevanez, Adriana Mascialino, Dafne Schilling, Miguel Dedovich, Pietro Gian En behagelig voice-over, koselig musikk og varme sepiabilder setter tonen for det som ved første øyekast kan virke som en mindre polert versjon av Amélie. Vi møter den middelaldrende Christian, en vinekspert som ikke kan forstå at hans kone har gått fra ham og flyttet til et land hvor de har elendige druer. Istedenfor å gi henne skilsmissen hun forlanger, pakker han kofferten og tar med seg deres personlighetssøkende tenåringssønn til Buenos Aires. Slik begynner den koselige dansk/argentinske dramedien, om tapt kjærlighet, fotball, vindranking og nedbrutte språkbarrierer. Det er nemlig slik at om en karakter ikke forstår det som blir sagt til dem på enten spansk, engelsk eller dansk, så er de gjerne på samme punkt i livet og nikker anerkjennende med stram underleppe. En lang monolog fra en gammel argentinsk grinebiter som forkla-

5

Tomboy Regi: Céline Sciamma Med: Zoé Héran, Malonn Lévana, Jeanne Disson Jenta som ønsket seg bart. Ti år gamle Laure (Zoé Héran) flytter til et nytt nabolag med foreldrene og sin lillesøster Jeanne (Malonn Lévana). Laure er en guttejente eller en såkalt tomboy. Hun har kort gutteaktig frisyre og liker å te seg og kle seg guttete. Laure kjenner ingen i det nye nabolaget de flytter inn i, men hun kommer straks i kontakt med nabojenta Lisa (Jeanne Disson) som tror at Laure er en gutt. Laure liker oppmerksomheten hun får som gutt og spiller med. Hun vet imidlertid at sannheten må komme for en dag, om ikke før skolen starter igjen. Enn så lenge er det imidlertid sommer, lek og den første flørten som gjelder. Filmen portretterer den siste uskyldige sommeren da lek gradvis gir vei til posisjonering. Hvilken anseelse har du i gjengen?

4 Hva om vi alle bodde sammen? Regi: Stéphane Robelin Skuespillere: Jane Fonda, Pierre Richard, Claude Rich, Geraldine Chaplin, Guy Bédos, Daniel Brühl En ganske god idé. Jeg husker ikke hvem som foreslo det. Antagelig var det foreldrene mine, eller var det jeg og noen venner? Å kjøpe et stort hus når de (vi) blir gamle. Et privat aldershjem i miniatyr med bare hyggelige folk, bare god mat, vin når man vil og venner til å sitte på sengekanten – og ikke hjelpepleiere. Delt ansvar, delt glede. En god tanke … kanskje. Til å prøvespille ideen om et modent, funksjonelt kollektiv, velger regissør Robelin naturlig

3

70

5/2012

nok en vennegjeng med for lengst sobre 68-ere. To sterke kvinner, deres ektemenn og den evige ungkaren – uromomentet. Vellykkede akademikere i livets senit med hver sine fysiske og psykiske prøvelser lurende bak døren: demens, hjertesvikt, uro og impotens. Men verst av alt: den forestående ensomheten, usikkerheten. Hvordan løse de siste fem, ti, tjue årene av livet uten å bli eldre enn man er og galere enn man må? Løsning: ekteparet med størst hus lar de andre flytte inn. Sykehjemsproblematikken fjernes, nye problemer oppstår og en tradisjonell fransk dramakomedie får en hyggelig ramme å spille seg selv ut innenfor. Mer søt enn bitter, mer avvæpnende enn tankevek-

kende. En humoristisk skisse over et tenkelig og interessant prosjekt, mer enn en et sterkt og drivende drama med minneverdige karakterer. Et stemningsportrett forrettet av gode skuespillere, men med for lite snert i replikken og for lite dramatisk tyngde til å ha betydning utover kategorien «lun kinohygge». Selv ikke etnologistudenten og hundepasseren Dirk, prosjektets kronikør og storfamiliens maskot, bidrar til å oppjustere refleksjonsnivået nevneverdig. Til slutt, en gladmelding til gamle (og nye) fans: Jane Fonda holder seg ikke bare like godt som før – hun snakker også fransk flytende! Ragnhild Brochmann Premiere 27. april

rer dansken hvor håpløst det er å være glad i noen, sitter som et skudd. Det som gjør filmen til en vinner er den satiriske humoren, personifisert i danskens rival: En veltrent og myteomspunnet fotballmillionær, med en deilig naiv livsnytende innstilling. Christian kan ikke skjønne hva hans kone ser i fyren som konstant blir tilnærmet av heite autografjegere: «Det er jo bare fotball». Filmen dro ingen brølende gapskratt fra publikum, men fnising vedvarte regelmessig, for eksempel når kona ikke klarer å skrive under på skilsmissepapirene fordi Christian lager så dårlig stemning, eller når den aldrende tjenestepiken med struttende silikonpupper forteller hvordan hennes mann døde i en forferdelig tangoulykke. Den påtatte quirky voice-overen blir til tider litt overforklarende, men du rekker ikke å irritere deg over dette særlig lenge, før neste finurlighet lokker frem smilebåndet igjen. Det hjalp nok å ha lave forventninger, men jeg ble svært positivt overaska over filmen som angivelig var danskenes offisielle Oscar-nominasjon av året. Torgeir Blok Premiere 11. mai

Hvilken funksjon har du i familien? Hvem er du? Tomboy er kjenslevar, vakker, søt og akkurat passe alvorlig i sin behandling av temaer som kjønnsidentitet, aksept og oppvekst. På tross av at barna var underlagt streng regi fra Celine Sciamma, gir resultatet allikevel en spontanitetsfølelse. Filmen lar barna få være naturlige. De blir gitt spillerom og vi observerer fra sidelinjen hvordan barna samhandler og smårivaliserer seg imellom. Med et slikt observerende blikk blir barna meget troverdige i sine rolletolkninger. I sin debutfilm Vannliljer (2007) jobbet Sciamma på samme måten, men da med 15-åringer. Temaet den gang var også kjønn og oppvekst. Tankene mine går også til Ruben Östlunds arbeid med barn i Play (2011), og Lucile Hadzihalilovics observering av unge i Innocence (2004), som begge er filmer der barn spiller ledende roller på forbilledlig vis. Zoé Héran som spiller Laure er virkelig et funn. Hun ser ut som en gutt uten å være maskulin,

og kan se ut som en jente uten å være feminin. Hun er selv i skjæringspunktet mellom barn og ungdom og passer meget godt i rollen. Lillesøsteren, spilt av Malonn Lévana, er definitivt også et navn for fremtiden (hun er for tiden også aktuell i filmen Polisse – Reddende engler). Tomboy er en liten og enkel film. Sciamma skrev ferdig manuset i løpet av tre uker og filmen hadde kun tjue innspillingsdager. Filmen tar opp store temaer, men behandler dem på en relativt udramatisk måte. Historien kunne blitt fortalt med sterkere virkemidler, men det ville gitt en radikalt annerledes filmopplevelse. Om denne filmen hadde vært laget i Hollywood eller i Indie-USA, ville det kontroversielle med kjønnsidentitetsproblemer trolig stått mer i sentrum. Dette er imidlertid ikke noen Boys Don’t Cry (Kimberly Peirce, 1999). Tomboy er mer en koselig film man blir glad i – og glad av. Jan Wilhelm Andersen Premiere 4. mai


EGENKAPITAL OG LÅN TIL DIN FØRSTE BOLIG

Alternativ til egenkapital Rente: Bankens beste høyrente

20 000,- pr år Maks: 150 000,Rente: 4,45 %

20 000,- pr år (uten skattefradrag) Maks: 150 000,Rente: 4,45 %

Rente: 3,40%

ROSENBORG REKLAME MEBA0147

FØLG OS facebook

S PÅ

.no/melh

Tlf. 04230 www.melhusbanken.no I SAMARBEID MED HEIMDAL EIENDOMSMEGLING

usbanken


FILM

EVERY FAMILY HAS ITS DEMONS

Hva gjør vi nå? Regi: Nadine Labaki Med: Nadine Labaki, Claude Baz Moussawbaa, Layla Hakim, Antoinette El-Noufaily, Yvonne Maalouf, Julien Farhat Religion, russiske brytere og hasj. I en bortgjemt liten bygd i den libanesiske ørkenen finner vi et tilsynelatende religiøst utopi. Et sted i Midtøsten hvor muslimer og kristne lever sammen i skjønn harmoni. Gårdsdyrene løper fritt rundt og byens eneste TV tas frem på bygdetunet ved spesielle anledninger. De bor sammen, leker sammen og lever av å hjelpe hverandre. Ikke annet enn hellige bygg og gravplasser er adskilte. Dessverre føres det religiøs krig rundt dem på alle kanter. Siden menn er hissigpropper kaster de seg på det voldelige toget så snart de får nyss om den minste urolighet. Kvinnene trår til og

bruker alt fra hasj til russiske prostituerte for å føre sine menn inn på andre tanker enn religiøse uenigheter og krig. Regissøren Nadine Lebaki, kjent for å kunne ta den libanesiske hverdagen på kornet, skaper et bilde av hvordan livet er for de som er omringet av miner og krig. Hun prøver å bruke humor til å lette på trykket i en historie med et alvorlig og uløselig fundament. Det begynner bra, med subtil bruk av dans og musikk til å skape stemningen til en by i sorg over tapte sønner og ektemenn. Dessverre er bruken av sang påfallende tilfeldig i resten av filmen. Filmen føles ustrukturert og nærmest tilfeldig sammensatt. Overdrevne komiske sekvenser blandes med pinlig melodrama. På et tidspunkt gråter en statue av Jomfru Maria blod for en kvinne som fornekter den katolske kirke! Man får inntrykk av at bygden

er fylt av tilbakestående menn som er konstant premenstruelle og må holdes i bånd av sine rasjonelt overlegne koner. Gruppementaliteten preller av kvinnene mens mennene løper rundt som høns med nylig avhugde hoder. Det er imidlertid ingenting å si på skuespillerprestasjonene. Kvinnene viser en ømhet, et sinne og en desperasjon som gjør at jeg gråter med dem. Selv de russiske magedanserne varmer hjertet mitt når de nekter å dra fra sine søstre i nød. Hvordan kvinner i en bygd uten telefoner kunne lure et sett russere til å bosette seg der, er imidlertid en gåte som filmen gjør få forsøk på å besvare. Ja, de hopper vel igrunn bare over den problemstillingen. Hasj og russiske horer? Jaja, om bare konflikten var like lett å løse i den virkelige verden. Siren Løkaas Premiere 4. mai

En katt i Paris Regi: Alain Gagnol og Jean-Loup Felicioli Skuespillere: Dominique Blanc, Jean Benguigui, Bernadette Lafont, Bruno Salomone, Oriane Zani Mjau, beibi! Det vanskelige med å anmelde barnefilmer er å bestemme hvem man skriver for. Som 31 år gammel mann syntes jeg En Katt i Paris var ganske kjedelig, men det behøver ikke bety at de under fem år ikke vil elske den. Når jeg husker tilbake på hva jeg likte som liten, var det som regel sjørøvere, ninjaer, romskip og Indiana Jones. Historien om en innbruddstjuv som tar med seg nabojentas katt på tokt kunne kanskje også vært spennende, hvis det ikke hadde vært for at mesteparten

av fokuset var på kattens eier og moren hennes. Animasjonsstilen er noe spesiell, bestående av skeive frihåndstegninger og fargelegging som ikke følger linjene. Det er gjort hensiktsmessig barnslig, for å understreke at også scener med slemme mordere som vifter pistoler rundt omkring er en ufarlig fantasi. Armer og bein krøller seg rundt hjørner og det minner om en billig barne-tv-episode. At det hele bare varer i 65 minutter inkludert rulletekst, hjelper heller ikke med å få det til å føles som en kinofilm. Musikken derimot er svært fengende. Deilig jazzbassmelodier og storslåtte symfonifanfarer gjør mer for filmen enn den fortjener. De norske stemmene er som vanlig en smule teatral-

ske, men det er kanskje også et sjangermessig stilvalg? Det er tydelig at det ikke er en film for barn som er fan av Toy Story, Pokemon eller Power Rangers, og jeg tar meg selv i å lure på hvem som er igjen da. Det virker som filmen har kommet 40 år for seint og morra di ville sikkert digga den om ho hadde sett den da ho var liten. Oppsummert føles En Katt i Paris som filmversjonen av noe du har kjøpt fra butikken Riktige Leker: en enkel, trygg og klumpete sak som fremprovoserer sjalusi ovenfor nabobarna med mindre idealistiske foreldre. Torgeir Blok Premiere 27. april

2

STRANGE IS RELATIVE

Soundtrack Album on Sony Music

www.darkshadowsmovie.co.uk

PÅ KINO FRA 11. MAI 72

5/2012

2

FILM: HÅVARD NYHUS


FILM

Magnus Devold er villig til å ta en støyt for det norske folk. Det betyr blant annet at han har besøkt samtlige fylker. Tekst Torgeir Blok Foto PRESSE

ut hvorfor de danser på biltaket. Drikker de hjemmebrent, må jeg ta stilling til om dette er noe jeg skal ta med meg til min egen fest. Jeg skal lære å feste av de beste folka på alle Ti torsdager fra 3. mai kommer landets ni kanter. Magnus Devold med en ny episode av Hvilken personlig glede har du av dette? serien Norges beste fest på VG-TV. – Jeg kan ingenting om festing, etter Konseptet er like enkelt som det høres ut: dette håper jeg å kunne alt. I tillegg har jeg reporteren fra Svensker er Mennesker reiser oppfylt drømmen om å være i alle norske landet rundt for å lære og oppleve hvordan fylker innen jeg ble 26. Også har jeg sett mye forskjellige folk feirer det å ha fri fra jobben. fin natur. Du får blant annet se ham feste med stuHvem bør se serien? dentkor i Trondheim, skråle med fotballsup – Folk som kjeder seg når de drar ut på portere under Molde-Aalesund, herje med byen med de samme folka, på de samme samer i Finnmark, fjase i en jenterussebuss stedene, hver helg. Jeg har hørt at det finnes fra Nordstrand og delta på KRIK-fest med mennesker med det problemet. Nå har jeg kristne ungdommer i Drammen. NATT&DAG laget en guide som jeg håper vil være inspiratraff ham mens han sto på farten til Norges sjon til at disse folka kan flytte, eller i det største rånetreff i Notodden. bytte miljø. – Danser de på Natt biltaket, skal jeg finne Annonse og Dag.pdf 1 30.04.12minste 14:05

Har serien aldersgrense? – Veldig små barn på et og to år bør kanskje se den sammen med foreldrene. Hvis det kommer opp en slik «If you’re under 18 please leave»-advarsel, så kan du bare trykke på OK. Det er ingen som merker det uansett. Jeg har gjort det mange ganger før og det har aldri fått noen konsekvenser. Hvordan er det å se seg selv på skjermen? – Det er litt fint, det er jo ikke alle som får lage et eget program på internett. Samtidig blottlegger jeg mine egne mangler, men jeg er villig til å ta en støyt for det norske folk. Jeg gjør jo ikke bare for meg selv, men også for andre i min situasjon. Hva gjør nettopp deg skikket til dette programledervervet? – Jeg er jo en sosial kameleon som glir inn i alle miljøer. Ikke en ordentlig kameleon

altså, for de ville ikke klart seg på en menneskefest, men jeg vil si jeg er drømmekombinasjonen av menneske og kameleon. Har du en favorittdrikk? – Det har forandret seg etter hvert som jeg har festet. Det virker som alle typer drikke gjør en fest bedre, så i siste episode tenker jeg å avslutte med en cocktail av øl, vin, sprit, brus og hjemmebrent. Er du en profesjonell partyløve nå, da? – Ja, det er vel meg, Paradise-Carl og Superkidzen her i landet nå. Jeg håper vi kan bli en trio som kan leies ut til julebord. Det ville ikke kosta så mye. Bare litt verdighet. Hva var den beste festen du hadde vært på før innspillingen? – Jeg har lite erfaring med festing, men jeg har vært i noen skikkelig gode konfirmasjoner og begravelser. Blir det no’ på deg da? – Jeg er på jobb. Men det er mitt høyeste ønske. Norges Beste Fest har premiere 3. mai // www.vgtv.no // twitter: @magnusdevold

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

5/2012

73


Om jeg bare hadde gjort ting annerledes...

Det er mange ting du kan bekymre deg over HVOR DU SKAL BO TRENGER IKKE VÆRE EN AV DE

Norges største formidler av hybler og bofelleskap


FILM

… derfor var Drive en av fjorårets beste filmer.

Tekst Torgeir Blok Det er lite som gjør meg like forbanna som når folk spør etter filmtips, men steiler når jeg foreslår noe som er eldre enn holdbarhetsdatoen på tørrmelk. En oversikt fra Rotten Tomatoes (en hjemmeside som samler filmanmeldelser) viser at de filmene som selger flest kinobilletter, får dårligere gjennomsnittskarakter fra kritikerne for hvert år som går. Statistikk kan tolkes på mange måter, men jeg velger å se det som et tegn på et klasseskille som vokser seg stadig sterkere. Aldri før har massene vært så uenige med kritikerne om hva som er verdt en hundrekroners kinobillett. Så hva er galt med dagens film? Jo, det skal jeg si deg. Syv ting, for å være nøyaktig. PG-13 hysteriet Du har sett det mange ganger: Det übervoldelige filmslagsmålet som gjerne knuser en halv jordklode med masseødeleggelsesvåpen fra andre planeter, uten å forårsake så mye som et skrubbsår. Actionkalkuner som Transformers opererer med så skyhøye budsjetter at aldersgrensen PG-13 (som betyr at barn under 13 må være i følge med foreldre) er essensiell for å nå en bred nok markedsgruppe (og slik tjene pengene tilbake). Derfor blir også filmer som Sucker Punch klippet for å fjerne enhver bloddråpe, antydning til smerte eller – gisp! – naken hud. Resultatet er at vi sitter igjen med lett forglemmelige putekrigsfilmer. Det siste offeret for denne markedsstrategien er nyinnspillingen av Total Recall. Det betyr at det ikke blir noe gjensyn med hora med de tre puppene som vi alle husker så kjært fra Paul Verhoeven-versjonen. Problemet med å fjerne råheten er imidlertid ikke bare at det ufarliggjør grusomheten i voldshandlinger og

1 1

formidler vrangforestillinger om nakenhet til de som akkurat har begynt å interessere seg for slikt, men at det også saboterer interessen for hvordan det går med karakterene i en historie. Ser vi en good guy bli utsatt for noe barbarisk, er det mye deiligere å se hans rival få som fortjent til slutt. PC-hysteriet Før hadde vi filmer om dverger, tjukkaser, negre, fregnetryner og brilleslanger. I dag handler de samme filmene om kortvokste, overvektige, mørkhudede, rødhårede og svaksynte. PC står for political correctness og betyr i praksis at alle ord og uttrykk må pakkes inn med bobleplast slik at ingen skal ta seg nær av noe som helst. Gode hensikter til side: kutter man brodden, så forvinner også all underholdningsverdi og kunstneriske yver. Det at noen blir fornærma er akkurat det som gjør filmene interessante, og et «stygt» ord skaper svært sjelden borgerkrig. Se for eksempel på 50-tallets infomercials som viser hvordan godt skikkede husfruer skal te seg for å blidgjøre sine menn, og du skjønner at foreldede stereotyper ikke gjør stor skade, men snarere er komiske. Komponisten Claude Debusy mente i sin tid at ethvert kunstverk alltid vil bli oppfattet som personangrep av visse mennesker. Slik sett kan man argumentere for at det ingen blir provosert av, heller ikke hører hjemme i en kinosal.

2 1

Shaken, and stirred Husker du den gangen du kunne se et filmbasketak mens du beundret koreografien og lot deg engasjere av perfekt tima close ups av utrykksladde ansikt? Den tid er for lengst forbi. Hver gang en filmkarakter er i fare i dag, så kan du banne på at kameramannen lar linsa fyke rundt som om han rister et polaroidefoto for å skape

3 1

en uoversiktlig følelse av ubehag. Battle Los Angeles, Cloverfield, Safe House etc … Hva faen? Jeg går ikke på kino med den hensikt å bli desorientert av bilder jeg selv kunne tatt bedre med telefonen min. At det er umulig å se hva som foregår, gir ingen ekstra følelse av realisme. Sjekk ut en ekte dokumentar eller nyhetssending og jeg skal love deg at ingen reporter lar kameraet henge og dingle fra en snor mens de løper i dekning.

steroideklumper sporadisk spytta ut catchy one-liners. Hollywoods foretrukne rytme har blitt såpass nevrotisk, at det fremprovoserer ADHD og gjør det slitsomt å sitte stille i 90 minutter. Hei, du filmredigerer: Ro deg ned! Et godt bilde kan godt vare i noen minutter. Å sette opp tempoet antyder bare dårlig selvtillit. Kuriosa: Selv ikke i Downton Abbey, din mors favorittserie, er det én eneste scene som varer mer enn seksti sekunder.

Denne videoen er utilgjengelig i ditt land Filmindustrien synger støtt den samme visa om inntektstap grunnet piratkopiering, slik de har gjort de siste tiåra. Samtidig får stadig flere streamingtjenester stadig strengere restriksjoner. Enten det er youtube, hulu eller netflix, så skal du ikke surfe særlig lenge før du snubler over noe du ikke får lov til å se fordi du ikke befinner deg i indre Albuquerque. Til og med intervjuer, teasers og trailere, som man skulle tro ville ha utbytte av best mulig eksponering, blir tidvis geografisk begrenset. I Sverige må du nå betale et ekstragebyr for hver harddisk og usb-stick du kjøper, fordi mafiakonsernet Copyswede på en eller annen måte har trumfa gjennom at all lagringsmedia mest sannsynlig vil bli brukt til å oppbevare opphavsbeskyttet media. Heldigvis får youporn fortsatt være i fred.

Hakke jeg sett deg før? Siden en stor andel av filmene som går på kino består av sequels, prequels, threquels, remakes, reboots og «reimagined» versjoner av istykkerpulte historier, er det med stor sannsynlighet ikke astrologiske forklaringer på deja-vu opplevelsene du får i kinosalen. At også Norge (alltid sist i klassen) kaster seg inn i remake-balletten med nyinnspilling av Reisen til Julestjernen, innevarsler dystre tider. Er verden tom for gode ideer?

4 1

Oppmerksomhetsforstyrroppmerkforsomheforstyoppmerkforstyrreloppmerksom Drive var en av fjorårets beste filmer. Hvorfor? Fordi den tok seg tid til å være det, og hadde nok selvrespekt til å tro at publikum faktisk var interessert i å følge handlingen. Den skilte seg ut fordi den ikke stressa med å dytte fancy kameraføring over dataanimerte landskaper mens

5 1

6 1

Tween meg rundt fingeren Samme hvor deilig det er å hate det, beviser den massive suksessen til The Hunger Games at Tweenfenomenet ikke kommer til å forsvinne med det første. Filmer skreddersydd for barn i starten av tenårene er ikke noe nytt, men der nittitalls-kidsa idoliserte grumsette antihelter fra klassikere som Pulp Fiction, The Crow, Trainspotting og Fight Club, blir dagens småvalper beleiret av retusjerte androgynvesener i vampyrfilmer uten blod, sex eller banneord. Det lyser en alderslampe i hodet mitt når jeg klager over at populærkulturen var mye bedre for femten år siden, men faen heller: denne småbarnsfeministiske klisjekladden av en betent snørrsjanger burde for lengst bli snytt ut av kinosalenes nese. There, I said it.

7 1

5/2012

75


TV De som er mest opptatt av TV som medium registreres ikke som TV-seere.

UKRITISK MASSE Tekst Aksel Kielland Etter alt bråket rundt Erobreren later folk for alvor til å ha begynt å mase om at norsk TV er dårlig. Og ser man stort på det, er det lett å se at det stadig flere omtaler som en generell mangel på nyskapning og kvalitet, kan forklares med det enkle faktum at i Norge er de som ser på TV og de som bryr seg om TV som kunstnerisk medium er to vidt forskjellige grupper. Man kan forklare skillet mellom disse grupperingene med bosted, økonomi og utdannelse, men først og fremst er det et spørsmål om alder. For i Norge er i praksis all TV som lages TV for gamle mennesker. Definisjonen av «gammel» er alltid vanskelig å enes om, men i denne sammenhengen betyr

76

5/2012

det både «over 40 år gammel» og «mennesker som jevnlig, og etter et svært forutsigbart mønster, skrur på TV-apparatet sitt i mangel på noe bedre å bruke tiden sin på». Og gamle mennesker ser ekstremt mye på TV. De ser så mye på TV at det er et under at de i det hele tatt får tid til å skille seg, utvikle alkoholproblemer og mislike islam på Facebook. Årsaken til at bestemor har så store øyne er at hun skal se absolutt alt som går på TV, hele tiden. Den oppvoksende generasjon kjøper TVprogrammer på DVD og laster dem ned ulovlig fra internett, mens de gamle sitter pent foran TV skjermen og ser på det de får servert. Forskjellen på å se på det som glir over skjermen – eventuelt bytte kanal eller ta opp et program – og det å selv aktivt lete opp det man vil se, er både større og mer fundamental enn man

kanskje skulle tro. Der det sistnevnte langt på vei er et uttrykk for en genuin interesse, er det å nøye seg med det som til enhver tid går på norske TV-kanaler først og fremst et tegn på at man bruker TV som tidtrøyte. Den avgjørende forskjellen på de to i denne sammenhengen er at de som er mest opptatt av TV som medium ikke registreres som TV-seere – nettopp fordi de oppsøker TV-innhold via andre kanaler enn norske fjernsynssendinger. De som derimot pent sitter og ser på det som serveres, utgjør den store ukritiske massen med seere som fører til at Senkveld, Beat for Beat og Grand Prix-kvartfinalene fra Bømlo misjonshus tilsynelatende aldri vil forsvinne fra skjermen. Ettersom alle norske TV-kanaler vier en stor del av sendeskjemaet til utenlandske programmer, har det oppstått en praksis hvor man frasier seg kravet om originalitet i sine egne produksjoner. Man kjøper det nyskapende innholdet fra utlandet ettersom de allerede har bevist seg å være publikumssuksesser, mens man selv produserer for å mate det store publikummet som vil ha mer av det samme. Den revolusjonen man i løpet av det siste tiåret har vært vitne til innen amerikanske TV-serier, har vært ledet an av abonnementskanaler som HBO, AMC og Showtime – kanaler publikum aktivt velger å invitere hjem i stua si. Utviklingen har så i tur påvirket resten av kanalene til å ta opp kampen ved å selv bli mer ambisiøse i sine egne produksjoner. Resultatene har vært spektakulære. Hovedårsaken til at norsk fjernsyn ikke er alt hva det kunne og burde vært, har mye å gjøre med at ens primære publikum består av godt voksne mennesker som uansett sitter foran skjermen og ser ett eller annet. Denne

gruppen er tilsynelatende ukritisk når det kommer til kvalitet, men desto mer kresen når det gjelder tone og tematikk. De foretrekker at det de ser ikke skiller seg for mye ut fra det de kjenner fra før, noe norske fjernsynsprodusenter er smertelig klar over. Og siden den eneste målestokken på en norsk TV-produksjons verdi er seertall, har man i praksis et system som kun anerkjenner produksjoner som fyller behovet for mer fyllstoff. NRKs utskjelte Tweet4Tweet er symptomatisk for tilstandene innen norsk fjernsyn på 10-tallet: Selv når man satte seg fore å lage et program hvis mandat var humor for unge mennesker som tilbringer mye tid på internett, så man seg nødt til å presentere det via et programformat som var identisk med det kanalen bruker i sitt populære humorprogram for femtiåringer. Årsaken til dette var naturligvis at det for en kanal som henter sin legitimitet fra høye seertall, er essensielt å appellere til den store, trofaste grupperingen av gamle mennesker som elsker Nytt på nytt. Situasjonen er sammenlignbar med den man finner i musikkbransjen: Ettersom det alltid er de mest musikkinteresserte forbrukerne som er tidligst ute med å omfavne ny teknologi, har man fått en merkelig situasjon hvor det er artistene som kan selge CD-er på bensinstasjoner og i dagligvareforretninger som gjør det best. Med andre ord: Den som lager innhold for det minst progressive publikummet vinner. De siste årene har man sett flere tilløp til en heving av ambisjonsnivået i den norske fjernsynsbransjen, men i det store og hele er norsk TV fortsatt uhyggelig lett å sammenligne med en dansebandplate kjøpt på en Shell-stasjon: Den var ikke så dyr, man har hørt noen av sangene før, og – først og fremst – den var der.


SPILL

Kid Icarus

Game jam og vrøvl Av Rasmus Hungnes Eg hadde flaks, og fekk heldigvis tid til å spele ein del av Kid Icarus på Nin tendo 3DS før det brutalt vart knabba av ein tilfeldig forbipasserande vinningskriminell. Eg fekk spelt nok av det til å kunne seie at det var relativt uinteressant: Ein railshooter – det vil seie, skytespill som går på skinner, tenk Space Harrier 2, Panzer Dragoon og Battlefield 3 (campaign mode) – der du er ein valdsutøvande engel med guteaktig stemme. Tja, no når eg står bada i ljos av etterpåklokskapen, var det kanskje ikkje så altfor ille likevel. (Gjer det ikkje alltid synast å gå, at du ikkje veit kva du har før det er borte?) Tre hundre og nittini grunkar er det neppe verdt, men dersom junkien som stal min review-kopi gir deg ein god pris neste gong du spradar gjennom Nygårdsparken i Bergen, kan du jo slå til! Apropos Icarus: Nyleg kom den gamle surrealistiske plattformaren ToeJam & Earl 2: Panic on Funkotron ut på Steam. I stamfaren ToeJam & Earl (tilgjengeleg same stad) kunne ein få seg eit par Icarus Wings. Det var eit ganske nyttig verkty i jakta på det funky romskipet som låg strødd rundt på den fagre Jordi. Funky soundtrack hadde det òg, og den framifrå Jam Out-modusen la truleg fundamentet for mykje av mine musikalske estetikk. Når eg tenkjer etter har dette spelet hatt djup effekt på både meg og smaken min, og no om dagen er det game jams som står på dagsordenen i den interessante utkanten av spelindustrien. Ludum Dare har vore med oss sidan 2002, og nr 23 vart nyleg avheldt. Ein vert utfordra til å programmere eit spel relatert til eit gitt tema, i løpet av førtiåtte timar, noko som har ført til mangt eit inspirert eksperiment. Nyleg kunne ein som internettbrukar føreslå spillkonsept for dei pengelense programmerarane som kallar seg Indie Buskers. Mitt forslag var ein Breakoutklon, der ein sakte, men sikkert skulle kunne desintegrere suprematisten Kazimir Malevich sine geometriske abstraksjonar. Spillkonseptet mitt vart av ukjend grunn ikkje valt ut til å bli produsert i deira game jam, men eg satsar på å få det produsert etter kvart, frykt ikkje. Angsten et sjela opp. What Would Molydeux? gjekk òg av stabelen for ikkje lenge sidan. Denne intense

to-døgns game jamen var basert på den twitter-identiteten Peter Molydeux, som sjølv er basert på den verkelege mannen Peter Molyneux, hjernen bak Bullfrog-klassikarane Syndicate, Populous og Popolous 2, Dungeon Keeper og Magic Carpet, alle tilgjengelege på GOG.com (som eg ser ut til å vere glad i å promotere. GOG.com er motstandarar av DRM (Digital Rights Management), og det likar eg), samt Black or White og Fable frå Lionhead. Molydeux twitrar flittig edgy spillkonsepter, slik som: «Each beer presents a new level of drunkenness. Try to make it to the end without passing out.» Resultat: River City Pub Crawl, om ein mann som ikkje tåler så mykje øl si vandring gjennom eittelleranna, basert på NES-brawleren River City Ransom. Tweeten «You know, what if the aim of the game was to resist actually completing it? That kept me up all night yesterday», inspirerte The Spandex Parable, eit spel der forteljarstemma fristar deg og ditt perverse sinn med skittent vrøvl. Apropos Icarus, speldesignaren IcarusTyler laga Let’s Protest! «Imagine a game in which you have to join protests to make changes to the rules within the game’s world.» Pause Pirate: «What if the pause button was a weapon? Until developers think outside the box we’re going downhill.» Medan alt dette føregjekk, slengte eg nokre meldingskopiar av Xbox 360-spel eg har blitt tilsendt over til ein eg kjenner som faktisk har Xbox 360, slik at han kunne teste dei. Resident Evil: Operation Raccoon City er visst like lite skremmande som namnet – Operasjon Vaskebjørn-by – eit skytespel der ein skyt på ting ein ikkje veit kven er utan å vite kvifor. Sonic Generations var keisamt, synest han, men det visste eg jo godt frå før. Spelet er gamalt nytt, men det skal seiast at det som derimot er både nytt og spanande, er å sjå min nevø på halvanna år spele spelet. Han hadde god framdrift, sjølv om han framleis er i det pre-verbale stadiet og truleg fattar minimalt av det som finn stad på skjermen. Men, berre så det er sagt, viss det er smågut-aktige englar du er ute etter, så kan du jo satse dine surt oppsparte pengar på Messiah, herleg DRM-fritt og tilpassa din moderne PC på GOG.com! Eg tidlegare påpeikt det sanne faktum at dette spelet er vilt undervurdert, for den vesle babyengelen din kan besette kven som helst i heile spelet.

Game in which you transfer from body to body of people stuck in lifts all over the world, forever in time. – @petermolydeux

PROSJEKTSKOLEN NORGES MEST AKTUELLE KUNSTSKOLE En ettårig kunstskole i Oslo, med rett til lån i lånekassen. Norges første kunstskole som spesialiserer seg i det tredimensjonale, kombinert med nyere medier og fokus på samtidskunstuttrykk. Basert på prosjektundervisning, der et tema bearbeides i 2 – 3 uker frem mot utstilling og gjennomgang av samtlige arbeider. Opptatt av den kreative prosessen og studentenes originalitet, og vektlegger utprøving og eksperimentering fremfor klassiske metoder og ferdigstilte verker. Startet og drevet av unge aktive samtidskunstnere, og tilbyr et bredt spekter av gjestelærere og foredragsholdere innenfor et mangfold av kunstrelaterte fagområder. En skole for deg som ønsker å utforske egne kreative evner og muligheter i et aktivt og intensivt miljø. Ledende på landsbasis i å få sine studenter inn ved høyere utdannelse innenfor varierende Kunstfag, som Kunsthøyskolene, Arkitekthøyskolen, Film og Media, Scenografi o.l. i inn- og utland.

Søk elektronisk nå! Semesteravgift: kr 16500,- per semester Adresse: Keysersgate 1, midt i Oslo Sentrum Internett: www.prosjektskolen.no E-post: post@prosjektskolen Telefon: 22 11 48 90 Du kan få lån og støtte i Lånekassen

NATT&DAGs spillekspert, Rasmus Hungnes, besøkte Star Wars: The Old Republic «Guild Summit» i Austin (Texas) forrige måned. Les mer om det i neste utgave av avisen. www.rasmus.tv

For videre informasjon ring 22 11 48 90 eller ta en tur innom i Teateret vårt i Keysersgt.1 5/2012

77


6 & 1 MØTER

ina roll spinnangr Venstre. Partiet som blir omtalt som blåhippieparti, forvirra tenåringsjente, elskerinne og player. Lederen for dette i Trondheim, Ina Roll Spinnangr tok seg en hyggestund med oss. Foto Oscar S. Johansen Hei, Ina! Akkurat nå er det jo Technoport i Trondheim, hvor Frederic Hauge prater om miljøvennlig energi. Og så sitter vi her på Lamon? Så hyklerske hippier vi er. – Jeg har litt dårlig samvittighet for det ja, men man må jo prioritere i politikken.

1

1 6

De har visst fest senere i kveld, som du heller kan prioritere.

Forstår at du må prioritere en del – som leder for Trondheim Venstre, rådgiver og prosessleder i Engasjert Byrå mens du i tillegg tar en master! Kudos! – Ja. Jeg tror at så lenge man tri-

78

5/2012

ves med det man holder på med, så gir det deg ekstra energi, til å rekke over alt. Enkelte ting blir så klart nedprioritert - husarbeid for eksempel. Yoga? – Næh, jeg er blir mer utålmodig enn avslappa av yoga. Snikende krigerstilling? Jeg går heller for spinning.

6 6 1

Haha, Spinnangr på spinning.

Vi innrømmer at vi lett blir betatt av Venstre. Fin den fireårsplanen «En kjærlighetserklæring til Trondheim», men blir ikke dette lettbent flørting? Hvordan skal vi kunne stole på dere i hundre år? – Nå er jo Venstre Norges eldste

parti, som har stått for veldig mye vi sikkert tar for gitt i dag, som folketrygden og sykelønn. Det var vi som jobbet for allmenn stemmerett og andre viktige reformer. Venstre er et sentrumsparti og vi jobber ut ifra den liberale bevegelsen. Det som skiller oss fra høyresiden er at vi ønsker sterke fellesskapsløsninger og å utjevne sosiale forskjeller; det som skiller oss fra venstresiden er at vi har stor tro på individets rett til å tenke selv og at vi ikke er så glad i den systematiske tankegangen som råder på den sida: At alle skal inn i samme firkanta boks. Naaaw, the cute classic «Der ens frihet starter, stopper en annens? – Ja. Som liberal mener jeg at man skal få gjøre omtrent akku-

6

rat hva man vil, så lenge det ikke går utover andre. Røykeloven er positiv, siden den skader andre rundt den som røyker, mens man skal få lov til å snuse, da det ikke skader andre enn en selv.

6

Da har du virkelig tro på mennesket. Tror du alle vet hva som er best for

en selv? – Nei, overhodet ikke. Men alternativet er å tro at noen mennesker vet hva som er best på vegne av andre mennesker og at de bør få makt til å ta beslutninger for dem, og det er en skummel tankerekke. Men du. Datalagringsdirektivet? – Datalagringsdirektivet er også et godt eksempel på hva som skiller Venstre fra AP og

6

Høyre; det at man skal kunne overvåke og lagre all data i tilfelle noen utfører noe kriminelt. Det er grunnleggende feil. Å kriminalisere folk på forhånd? – Ja. Erfaringer fra andre land viser også at DLD ikke fungerer i praksis. Internett bidrar til at makten styrkes hos folket, og har hatt betydning i flere kamper for demokrati. Se for eksempel til Egypt der sosiale medier bidro til større oppslutninger på demonstrasjoner og enklere kommunikasjon med omverden. Vi må ikke ta et fritt internett for gitt, det er mange lovforslag på vei som truer friheten, spesielt fra USA.

1

6 1

Internett er bare driiiitkult!

Du ble engasjert i politikken da du reagerte på måten psykisk syke og deres pårørende ble behandlet på. Personlige fanesaker som drar dere inn i politikken - litt Frp, eller? – Jeg synes personlig engasjement i politikken er positivt. For meg handler ikke politikken om å fremme eller skape en karriere. Jeg engasjerer meg fordi jeg har sett og opplevd ting som ikke fungerer. Først i det man kommer i kontakt med barnevernet, får psykiske problemer, mister jobben eller får rusproblemer oppdager man at alt ikke fungerer


Jeg ble skuffa av cannabis. Jeg fikk ingen rus what so ever» Blir ikke dette sutrepolitikk? – Dette er ombudspolitikk. Politikk handler jo i stor grad om å løse problemer som folk møter i hverdagen sin.

1

Jeg tar meg en snus for anledningen. Hvordan ser tiårsplanen ut? Og hundreårsplanen? Om dere har noen i det hele tatt? – Ja, det har vi. Hundreårsplanen handler om hvor vi ønsker å havne til slutt. Tiårsplanen blir mer et steg for å komme i riktig retning. Grunnen til at jeg meldte meg inn i Venstre i utgangspunktet er fordi jeg synes Venstre er veldig flinke til å tenke framover, ved å satse på forskning, noe vi ikke gjør idag. Vi tar også klimatrusselen på alvor.

6

Dere gidder faktisk å samarbeide med konservative kristne og gale liberalister framfor arbeidere og strigla marxister. Hva sier Hareide om medjehasjmarsjen deres? – Vi trekker Høyre i en mer sosial retning og KrF i en mer liberal retning. Hareide får stå for KrF sin politikk. Det fine med dem er at det er lett å samarbeide om miljø, innvandring og mye annet. At det er uenigheter oss i mellom er jo naturlig da vi tilhører to ulike parti.

1

Kristiansand Venstre ønsker å gi regionale kompetansesenter som Surf, Tempo og Star tilskudd. Er dere enige i det? – Ja, vi ønsker å sikre like og stabile driftsvilkår for disse sentrene. Vi ønsker Bakke bydelshus som ny kulturarena for musikk.

6

Med mangfold og ledende kulturby namedropper dere Credo og Rockheim for å vinne hipstere. Tror dere at det å skjenke folk en ekstra time vil kunne bidra til bedre kultur? – Det bidrar i hvert fall ikke til et levende kulturliv å begrense skjenketidene slik de rødgrønne vil. Alle partier ønsker jo å redusere overskjenking og voldsrelatert rus, men å innskrenke skjenketidene er et dårlig virkemiddel.

6

HÆHÆ, har du sett hvordan formen på de som kommer ut fra Credo klokka 02:30 er? Gira på å feste videre med dem? Er det ikke å bedre å sende de hjem så de kan denge kona innenfor husets fire vegger? – Hehe, det er et annet poeng – at volden gjerne flyttes til andre steder.

1

Dere er opptatt av ansvarlig skjenkepolitikk. Burde vi hatt «Ansvarlig Vertskap» ved uteplassene i Trondheim, slik som de har i Bergen? – Helt klart! Tanken er at økt kompetanse hos ansatte og ledere gjør det lettere å fatte riktige beslutninger i vanskelige arbeidssituasjoner, og det må vi ha i Trondheim også. Erfaringene fra Bergen og Oslo er positiv.

6

Og når det gjelder disse skjenke- og åpningstidene dere ønsker. Hvem skal jobbe på natta? Polakkene? Asylbarna? Hva med arbeidernes rettigheter? – Vi har gått i bresjen for en rekke universelle ordninger – ofte i nært samarbeid med fagbevegelsen. Det handler om alt fra innføring av folkeskole, lovfesting av 8-timersdagen, til innføring av universell folketrygd. Det vi blir kritisert for er at vi mener deler av arbeidsmiljøloven trenger en modernisering og at rettighetene bør gjøres universelle, ikke bare være forbeholdt de fagorganiserte.

6

Hva er lurest: kjøpe en agurk på dagligvaren til fire kroner, eller en på 7-eleven til tjue? Er det dette som er valgfrihet? – Kanskje matbutikkene burde få holde åpent slik at du kan få en banan til fem kroner på søndager også?

1

Venstre har ikke hatt en statsminister siden 1935. Kommentar? – Dere kan bidra til at vi blir større og får statsministeren i 2013 …

1 1 6

Haha! Store ord for et parti som er som en yoyo rundt sperregrensa

Vi må ta oss en alvorsprat om ungfolene deres i Unge Venstre. De vil innføre valgfri gym i videregående skole! Synes tante og onkel Venstre at dette er greit? – Det har vi ikke tatt stilling til, og personlig mener jeg gym er viktig for å forebygge fedme og fremme bedre helse hos ungdom. I tillegg ønsker de også å lovliggjøre bordell, det for å beskytte den prostituerte. Hva har du å si til dette? – Jeg er usikker. Sikkerheten vil trolig bli bedre for de prostituerte med en slik løsning, men det åpner også for kommersialisert utnyttelse. Det viktige er at vi må gjøre hverdagen bedre for de som havner i prostitusjon.

6

Og de tror også på å putte og hasj og khat inn på Coopen. Hahaha, se for deg da, fire gram hasj og Dagbla’ for i går? Altså helt seriøst, ser du for deg dette kan skje? – Dette er ikke Unge Venstres politikk, de ønsker en statlig kontroll over dagens narkotikaomsetning og vil gjøre narkotika mindre tilgjengelig for unge. Det er ingen som vil selge flere rusmidler på Coopen. I dag kan en ungdom få tak i narkotika hvor som helst, salget er åpent døgnet rundt og ingen spør etter legitimasjon.

1

Hahaha, også khat da! Hva med hero? Masse hipstere i tjueåra som leker med det også. – Når det gjelder heroin så har vi tatt til orde for å prøve heroinassistert rehabilitering. Erfaringene fra andre land er meget gode. Det har ført til mindre rekruttering til rusmiljøet og man unngår mange tragiske overdoser.

1

6 1

Nice!

Men du … Denne unge Rotevatn, han roter litt? – Rotevatn er en dyktig ungdomspolitiker som sier akkurat det Unge Venstre mener og tror på – selv om det provoserer mange. Men det er også en del av det som skal kjennetegne UV, de er alltid noen år foran og de skal provosere og utfordre litt. Akkurat slik som dere i NATT&DAG.

6 1

Ja<3 Nei? Sammenligna du oss nettopp med Unge Venstre-lederen?

Tante Grande ønsker jo Høyre, KrF og Venstre. Fikk dere rydda litt opp i Rotevatn på landsmøtet? Vi ble nemlig enda mer forvirra etter det. Kan du forstå at dere kan betraktes som litt bipolare nå? – Ja, litt bipolare er vi nok – men dette har nok mer med medias behov for en sort-hvitt-vinkling enn noe annet. Venstre har sagt det samme i lang tid, vi vil samarbeide med Høyre og sentrum for en ny borgerlig regjering. Det nye er at vi har sagt at vi må

Blir ikke det som å svinge til høyre og venstre samtidig - hvordan kan man være liberal og foreslå statlig kontroll?

kunne snakke med alle opposisjonspartier, også Frp, for å lage en ny regjering. Det betyr ikke at vi vil samarbeide med dem, bare at vi kan gå i dialog med dem.

1

Dere snakker først varmt om SVs miljøpolitikk, for så å bedyre at dere heller ønsker Frp enn SV i regjering. Blir dette i det hele tatt i tråd med hva Venstre er og står for? – Det vi har sagt er at vi ønsker en regjering med Høyre og Sentrum, og vi syns jo ikke at Høyre og Frp høres ut som et godt alternativ, så da trenger vi et varmt parti på borgerlig side som kan være med å trekke Høyre lengre til venstre. Så det handler vel egentlig om at vi synes det er for tidlig å smelle døren igjen for noen ennå.

Nå var dere plutselig ikke så party-parti likevel? – Jeg er veldig i mot de som argumenterer for dette med retten til å skade seg selv, retten til å innta de stoffene man selv vil, selv om jeg er enig i at det er liberalt prinsipp. Men det viktigste her handler om å begrense skadevirkningene for felleskapet og samfunnet. Og det er en kjempestor belastning både for enkeltpersoner og for felleskapet at vi har så mange som dør av overdoser, og som havner inn i organisert kriminalitet.

6

6 1

Playa! Hvem hadde du helst delt seng med av Inga Marte og Siv? Dette sier vi bare for at våre mannlige lesere skal få danne seg et

bilde. Putekrig <3 – Hehe, jeg lurer på om jeg kan få noen flere alternativer. Inga Marte er jo en pen dame … Men herregud så provosert jeg blir når hun snakker om likestilling som om det handler om at vi skal ha like mange kvinner og menn over alt. Når skal SV innse at menn og kvinner ikke er helt like? Hmm. Siv Jensen … Nei takk, jeg vil jo helst sove litt om natten også.

6

Mener du oppriktig at H og KrF har en god miljøpolitikk? – En ting er naturvern også har du klimapolitikk i forhold til hvilke energikilder man skal satse på. Høyre synes jeg stadig har blitt flinkere på miljøpolitikk.

1 6 1

Tar litt tid i en konservativt sinn vet du. – Ja …

Hva er det som får noen til å tro at det kan skje mer på miljøfronten med Frp i regjering enn med AP og SV? – Tross alt, så er det ganske mye som forener Frp og Venstre også. Selv om vi er på helt forskjellige planeter når det kommer til innvandrings- og klimapolitikk, så er vi enige at det må satses mye mer på forskning og utvikling og samferdsel. Men jeg forstår at mange blir provosert, og jeg har en mor som har ringt å kjeftet hver gang Rotevatn har vært ute i media. Det er ingenting som provoserer en Venstre-velger mer enn sammenligningen med Frp. Men la oss være ærlige nå. Dere ønsker helst at asylbarna skal bli her fordi dere trenger de til å jobbe på 7-11 sant? – Hehe, nei. Dagens lovverk sier barns tilknytning til riket skal tillegges vekt, men innvandringspolitiske hensyn kan tillegges vekt. Vi mener at allerede dagens lovverk tilsier at barna burde få en sjanse. Det er snakk om barn som har bodd her hele eller store deler av livet på grunn av trege saksbehandlingstider. Det er hjerterått å sende dem ut for å statuere et eksempel.

1

Dere tror på human narkotikapolitikk sammen med både Håkon Haugli og Bård Vegar Solhjell. Vi heier på dette også, men kan du utdype litt? Og hva med den preventive politikken? Er ikke det viktigste at folk ikke begynner med narko? – Det handler om å gjøre det mindre tilgjengelig for ungdommen. For en gangs skyld er vi for statlig kontroll og regulering der vi mener at staten må ta kontroll på et marked som er helt uregulert. Og ja, forebygging er kjempeviktig!

6

6

Du vet greia – ett trekk hasj også videre. Statsministeren vår har jo «trekt hasj en gang». Hva med deg? Du gikk jo glipp av de obligatoriske sommerleirene der ungdommen får eksperimentert. – Hasj røykes i alle miljøer og uten at jeg skal avsløre for mye så røykes det også i høye akademiske miljøer og jeg vet faktisk om flere som velger å røyke cannabis i stedet for å drikke alkohol. Og alkohol er jo også et veldig farlig rusmiddel som dessverre blir nedvurdert av mange unge i forhold til hvor farlig det er.

1

1

Du mener alkohol er et farlig rusmiddel og vil likevel utvide skjenke-

tidene? – Ja, og det er fordi vi mener at å redusere skjenketidene ikke er et effektivt virkemiddel for å redusere alkoholkonsumet. Der har vi mer tro på andre virkemidler. Har du prøvd khat? Kola? – Jeg har hverken prøvd khat eller kola.

6 6 6

Flink pike! Cannabis? – Nå må jeg vel være ærlig …

Du kan bli statsminister likevel. – Dette er en veldig nerdete måte å prøve cannabis på. Biologi var et av mine sterkeste fag på videregående, og vi hadde en oppgave der vi skulle skrive om et narkotisk stoff. Prøver du å si at du måtte røyke cannabis på grunn av en skoleoppgave? He he. – Det er faktisk sant! Jeg skrev en skoleoppgave, leste mange bøker om cannabis og ble forbauset over at vi plasserer cannabis i samme gruppe som heroin. Til slutt diskuterte jeg dette med min mor, som er en gammel hippie, og hun mente at den snusfornuftige datteren burde prøve hasj i forbindelse med skoleoppgaven for å kunne uttale seg om dette her. Så da fikk jeg prøve hasj.

1

Du fikk hasj av mamma? – Ikke gjennom mamma, men hun var der. Men jeg ble kjempeskuffet for det eneste som skjedde var at jeg begynte å hoste, siden jeg aldri har røyket vanlige sigaretter og at jeg ble kvalm. Jeg fikk ingen rus what so ever.

6

Tar du det igjen på voksenseminarene? Der er det jo kjempeliberalt med fri skjenk og vol … – Vi har alltid hatt en veldig streng holdning til at det ikke skal nytes alkohol i forbindelse med selve landsmøtet, men etter landsmøtets offisielle program er ferdig så er det …

1

6 6

… offisielt fest? – He he.

ikke, når stopper skjenken? Og hvem passer på? – Det er egentlig et veldig godt poeng. Mange har talt for at vi nå skal ha strengere retningslinjer på det her. Dere lærte sikkert av forrige gang? – Ja, det var jo en forferdelig trist situasjon.

1

Hva tror du de snakket om? Kjønnskvotering? – Det er jo en veldig alvorlig sak for Venstre og en sak som vi håndterte på en god måte og det er klart at spesielt skjenking og med personer fra Unge Venstre med bør vi nok være enda mer oppmerksomme på.

6

Men du, hey, når stopper skjenken? – På dette landsmøtet så var vi på et hotell hvor det var muligheter for å kjøpe alkohol, men ikke for de som var under 18 år.

1 6 1

Du svarer ikke, bu hu.

Gang på gang kommer AP til makta uten å friste med lengre skjenk, fri narko og lovlig hor, tydelig at det er et mindretall som ønsker et liberalt Norge. Hvorfor ønsker du det? – Det er ikke akkurat det vi løfter frem som våre valgkampsaker, men det som er riktig er nok at det er mye enklere å komme på trykk med slike radikale saker, som by the way stort sett er Unge Venstre-saker. Det er vanskelig for et lite parti å komme på trykk for fattigdomsbekjempelse, barnevern og andre velferdssaker. Vi vet hva du snakker om, for når du søker på Venstre så er det første som kommer opp hasj og bordell. Søker du på NATT&DAG så er det det samme. LOL – Hehe. Ja, synd det der.

6

Nehei, paaaaartyyy! – Men så skal vi jo være litt radikale også. Som når det ble lov å være homofil, loven ble endret så sent som i 1972, da var festen på Venstres Hus i Oslo. Nå jobber Unge Venstre for retten til å tilhøre en annen gruppe enn mann eller kvinne: at man skal kunne være et mellomkjønn.

6

… mens dere ønsker å samarbeide med de som ikke engang vil la homofile adoptere? – Vi vil snakke med dem, ikke nødvendigvis samarbeide. Det er alltid noen uenigheter som må håndteres. KrF er jo heller ikke så liberal …

1 1 6

Nei … Blir tøft med regjering, ser det ut som.

Venstre blir av mange sett på som hipsterutgaven av Frp, ikledd lettversjon av SV-paroler om miljøpolitikk og ved å bytte ut billig bensin og lavere skatter og avgifter med hasjlegalisering og el-bil. Kommentar? – Jeg liker ikke ordet hipster-Frp i alle fall, jeg vil heller være en mer næringslivsvennlig versjon av SV i så fall. Riktignok så har FpU og Unge Venstre fått et godt forhold, men nå skal det sies at det er ganske stor forskjell på FpU og Frp og jeg synes også det er mange fornuftige folk i FpU, du har ikke like mange tullinger der som du har i Frp. Og så prøver dere å stjele SU- og RU-erne som begynte å røyke hasj litt for tidlig? – Så det er faktisk sant? At de som røyker hasj ofte stemmer på SV og Rødt?

1

Mulig det ja, samt Venstre. Våre venner som selger dop stemmer Venstre i alle fall.

1

Operation Hamsterdam. Kommentar? Har du sett The Wire? – Jeg har sett det så vidt, men jeg er veldig dårlig på å se såpeserier må jeg ærlig innrømme.

6 1 1

Såpeserie?! – Heter det ikke det?

6

Mens polet stenger klokken 18 har narkotikasalget åpent døgnet

Alt vi har lært om byråkrati er fra The Wire. Operation Hamsterdam kan kjapt sammenlignes med Portugal-modellen. – Ja, da kan i alle fall politiet bruke ressursene sine på ting de burde bruke det på, som på å ta bakmennene i stedet for småsoldatene. Og sette inn ressursene mer effektivt.

rundt. – Jeg ønsker å få salget av cannabis inn på apoteket. Det skal være få utsalgssteder, vi skal ikke pushe det på folk, det skal ikke være lov å reklamere for det eller noe sånt. Det handler rett og slett om at du skal få regulert en omsetning som du ikke sjans til å regulere i dag og fjerne mye av kapitaltilførselen som går rett i organisert kriminalitet. Sist jeg sjekka kunne man kjøpe hasj lenge etter klokken 18?! De fleste som trekker for mye i fløyta rekker aldri apoteket.

6

Og så var det dette med statlig monopol igjen da. – Jeg synes det faktisk er veldig riktig for man må bruke statlig kontroll der det er bruk for det, og vi synes det er viktig å ha statlig kontroll på narkotikaomsetningen, det er et paradoks at det ikke er regulert. Vi har jo konkurransetilsyn og masse annet som er regulert i det kapitalistiske systemet som vi har i Norge i dag, og er vi veldig for, men det er veldig rart at sosialistene ikke vil ha regulering på narkotikaomsetningen.

1

Men sosialistene vil jo det. – Ok. Men det er fortsatt partier som ikke vil ha statlig regulering på narkotikaomsetningen.

6

H og KrF er vel ikke så gira på det? – Ja, det er sant, så det var kanskje litt stygt sagt. Men at det er et paradoks at så mange mener at det ikke burde være statlig kontroll. Et argument som veldig ofte blir brukt er at man må satse på barnevernet og forebygging, akkurat som å sette det opp som en motsetning. Det henger jo sammen, både forebygging og gjøre det mindre tilgjengelig.

1

Jeg finner det ironisk at dere ønsker statlig kontroll på noe, mens dere ønsker flere typer alkohol mer tilgjengelig ved å ta det inn i butikker. – Det var Unge Venstre, og der er vi faktisk veldig uenige. Jeg tror at vi kan bli flinkere til å opplyse om skadevirkningene av alkohol, jobbe i forhold til holdninger og opplysning for å forhindre overskjenking og sånne ting.

6

Tusen takk Ina, nå har du bidratt ytterligere til at fri skjenk, hasj, khat, kola og bordell kommer opp når du googler Venstre. – Hehe. Takk det samme!

1 6

PARTY like it was election day!

Tenker dere slutte med skjenk på Venstres landsmøter nå? Hvis 5/2012

79


TIMEBESTILLING

foto Tomas Kibsgaard Larsen

styling Kjell Arvid Hansen

makeup Ida Moen Braateng

73 53 05 50

STARS & BANGS SALON PROFESSIONAL HÅRFARGER PRODUKTER INVENTAR WWW.STARSANDBANGS.COM

2012-mai-trondheim  

ABc Om DiN ABB: iNNsTikk: hOve- sPesiAL seLvhJeLPereN PArTyfiksereN kArAkTermOrDereN symPATisØreN meDDOmmereN frÅTsereN +++ WWW.NATTOGDAG.NO...

2012-mai-trondheim  

ABc Om DiN ABB: iNNsTikk: hOve- sPesiAL seLvhJeLPereN PArTyfiksereN kArAkTermOrDereN symPATisØreN meDDOmmereN frÅTsereN +++ WWW.NATTOGDAG.NO...