DESIGN
Design- og motespalten leveres av våre gode kolleger i FIN nettmagasin.
Møbeldesigner Siv Lier drømmer om å lage møbler du kan ha for alltid. Helst i naturtre og kork. Tekst Maren Stette Mosaker FOTO Øystein Grutle Haara En bratt vindeltrapp, forvirrende ganger og tunge, blå dører fører deg omsider inn på kontoret til Siv Lier. «Designinkubatoren» er et samarbeid mellom Bergen kommune, Kunsthøgskolen i Bergen og USF Verftet der en liten gjeng nyutdannete masterstudenter får billig kontorplass, oppfølging fra skolen og en mulighet til å etablere seg i Bergen i stedet for å stikke rett til hovedstaden. – Jeg liker meg i Bergen, sier Liv. – Det er et lite miljø her på godt og vondt, men det passer meg fint. Akkurat nå er jeg i en oppstartsfase med eget foretak og prøver å etablere kontakt med ulike produsenter og finne veien videre slik at jeg kan få møblene mine ut på et marked. Under RAFF designuke 2011, stilte hun ut stolen «Odel» i butikkvinduet til klesbutikken Pepper. En stol laget av to av hennes favorittmaterialer, kork og ask. – Jeg har fått flere tilbud av folk som vil kjøpe prototypene. Det er veldig kjekt, men hvis jeg skal selge dem må det være til et sted der de kan stå synlig for folk, som for eksempel en klesbutikk, bokhandler, designbutikk eller kafé. Det var stas å få stille ut i et butikkvindu og da særlig hos Pepper som er en kjempefin klesbutikk og veldig sentralt. 50
6/2012
– Det var overraskende mange som fikk sett stolen min der, forteller hun entusiastisk, mens hun viser hvordan man kan variere ryggen ved å skru på noen treskruer bak. Har du alltid drømt om å bli møbeldesigner? Hun rister avkreftende på hodet. – Jeg har en mor som er tekstilkunstner, så det var alltid hauger med stoffprøver hjemme, samt en stor vev. Det har nok vært med på å forme meg, for jeg har alltid hatt et behov for å utrykke meg kunstnerisk. Jeg elsket å tegne, male og ville hele veien bli kunstner. Det var ikke før jeg begynte på Kunstskolen i Bergen og fikk jobbe med installasjoner, at jeg fant ut hvor gøy det var å jobbe med romlige objekter. Hva liker du best å designe? – Å designe stoler og andre sittemøbler er nok noe av det vanskeligste. Det er mye som skal stemme med tanke på ergonomi og brukervennlighet, men det gjør det også til det mest spennende. Ikea-syndromet En rød tråd i Sivs møbler er enkelhet og kvalitet. Uten for mange kompliserte finesser eller skjulte mekanismer skaper hun produkter for et langt liv. – Min masteroppgave handlet om nettopp dette. Jeg vil ikke bidra til å forsterke «bruk og kast»-mentaliteten, så for det gjelder å finne ut hva som gjør at folk tar vare på møblene sine og ønsker å beholde dem lenge.
Hadde du sagt ja til å designe en kolleksjon om Ikea hadde banket på døren din? – Ja, det hadde jeg, selv om jeg har et ambivalent forhold til kjeden. Det finnes bra produkter på Ikea og de når ut til mange mennesker. Det er et dilemma jeg tror mange designere føler på, det at man har lyst å lage møbler for vanlige mennesker, men ettersom man vil lage møblene så bra som mulig ender de ofte opp med å bli for dyre. Å lage noe for Ikea hadde vært spennende, også kunne jeg kanskje kommet litt på innsiden og klart å endre hele tankegangen som Ikea sprer. Flyttet fokuset mot kvalitet og lang varighet, ikke kjøp billig og kast! Hehe. Kanskje? Det gjelder å ha hårete ambisjoner! Jeg føler at det er viktig å være tro mot sine prinsipper som designer, samtidig som en må ha evnen til å tilpasse seg. Hva er dine prinsipper? – Jeg er opptatt av å skape ting som folk kan bli glad i. Møblene jeg skaper må tilrettelegge for de gode situasjonene slik at brukeren kan knytte fine følelser til dem. Dette i kombinasjon med gode naturmaterialer som tåler å bli brukt, er min vri på å forsøke å skape møbler med lang varighet. Jeg prøver å utforske bruken av nye kunstige materialer, men ender alltid opp med naturmaterialer. Hvorfor det? – Hovedgrunnen er at naturmaterialer «lever». Det er varme i materialer som tre, ull,
www.fin-mag.no
skinn og kork – også er det fascinerende og fint at ikke ett emne er likt et annet. Det er med på å styrke personligheten og egenarten ved hvert enkelt møbel – noe som er viktig for meg. I tillegg eldes naturmaterialer på en bedre måte enn andre materialer. Treverk blir slitt og hakkete med tiden, men dette er med på å gi det karakter. Sivs fyller armene med tunge bøker om alt fra tekstil, dans, mote eller film. – Jeg blir også inspirert av alt fra gamle håndverkstradisjoner, møbler fra 50- og 60-tallet og turer på fjellet. Da får jeg renset hodet og finner som regel løsninger ved problemer jeg står fast ved. Andre disipliner er også veldig inspirerende og det er spennende å få komme på besøk til andre kreative kontor, få innblikk i prosesser og se hvordan de jobber. Det er jo ikke møbelverksted her på Verftet, så hvor får du snekret? – For øyeblikket vurderer jeg å installere meg i kjelleren til mine foreldre. Der er det en høvelbenk, litt enkle redskaper og verktøy. Hun smiler: – Det er ikke noe fancy, men det hadde vært litt spennende å teste ut og se hvordan omgivelsene, utstyret og begrensninger kan påvirke utrykket. Sjekk ut nettsiden til Siv Lier, www.sivlier.com