Page 14

Illustrasjon: Andreas Tylden

Går det an å runde av en klubbkveld i Oslo med en treretter på resto? Nei, selvfølgelig ikke. Tekst Tore Andvig I forrige nummer etterlyste N&D en ny utelivspolitikk. En utelivspolitikk som verdsetter at klubbkultur også er kultur. At det derfor burde jobbes mot utvidete og ikke innskrenkede ”innetider” for befolkningen. Denne måneden ville vi se på hvordan det står til med nattmaten i Oslo. Og konklusjonen kommer raskt: hvorfor er det tilnærmet umulig å få fatt på noe annet en burger, bab eller pizza i denne byen etter 23.00? Oslo har én million sushisjapper, er det ingen av dem som er åpne? Cafe Sara skal ha ros for å holde kjøkkenet åpent nesten til stengetid, men det er omtrent det eneste stedet i tillegg til Illegal. Illegal er riktignok burger, men noe helt annet enn en kjøttklump med Norvegia og Thousand Island. Utover det finnes tre alternativer, som stenger serveringen litt før eller kl 02. Restaurant Boletini, som tidligere holdt åpent til kl 05, stenger nå kl. 24. Er dette bare syting fra min side? Finnes det bedre tilbud andre steder? Selvfølgelig! I Paris er det ikke noe problem å spise en treretter på brasserie klokka fem om morgenen etter en kveld med dansing til Chloe, Cardini eller Smagghe på en klubb i nittende arrondissement. I Berlin ligger nattåpne restauranter tett i tett. Nå kan ikke Oslo ha ambisjoner

om å være en by på linje med disse to, men i Frankfurt, en by med omtrent samme innbyggertall som Oslo, finnes det tre restauranter tilknyttet klubben Cocoon alene. En av dem har Michelinstjerne. Køben har også et langt bedre tilbud enn vår kjære hovedstad, for selv om tilbudet er langt fra fantastisk serverer mange puber mat til sent på kveld. Restaurantene er også ofte åpne noen timer ekstra. De stenger ikke før tolv eller halvett. Etter en skuffende kartlegging av nattmat i Oslo trasket jeg gatelangs og tenkte på dette. Tilfeldigvis hørte jeg på The View from Mrs Thompson’s, og da slo det meg: utenom religiøsiteten minner en stor del av innbyggerne i Oslo om de menneskene David Foster Wallace beskriver fra stedet der han bodde. Problemet er ikke skjenketider eller matmangel, heller ikke bare fyll og bråk. Det er menneskene. Problemet er at Oslo på mange måter like gjerne kunne vært en middels stor by i periferien av den amerikanske Midtvesten, i jordbruksområdene (i rustbeltet er tilstandene alt for tøffe til at det kan sammenliknes). Plutselig faller flere biter på plass, i nettopp dette området bor det like mange med norske aner som det bor nordmenn i dagens Norge. De har samme skjenketider, og et like fremmedgjort forhold til det å bo i en by. I motsetning til byen Wallace skildrer er det likevel en

reell konflikt mellom de i Oslo som tilhører den gruppen personer Wallace beskriver, og de av oss som vil at Oslo skal bli mer som en hvilken som helst middels stor europeisk by. Bli til en by der det er lov til å leve annerledes, der vi ikke tvinges til å legge oss klokka to eller tre fordi de med makt ikke kan forstå hva noen vil gjøre ute etter det. De trenger ikke skjønne, for hva skader det dem? For det er den eneste formen for toleranse som er reelt tolerant, toleranse som godtar at selv om man ikke kan forstå hvorfor, kanskje til og med synes at det er galt, så er det tydeligvis mange som synes det er viktig å kunne være ute til klokken fem og seks om morgen og spise sushi på veien hjem. Da godtar vi det og finner en måte å løse det på. Det er ikke vanskelig, men det krever bare at flertallet viser et stort mindretall den respekten mindretallet fortjener og åpner byen på en måte som gjør det mulig for alle innbyggerne her å leve de livene de vil. Det vil alltid være mange som gjøre noe du ikke forstår eller liker, som du kan bli forbanna på. Hver fredag ser for eksempel flere hundretusen på Senkveld. Det som er hemmeligheten for å kunne bli en ordentlig by, er at vi aksepterer disse forskjellene og ikke aktivt prøver å stoppe all aktivitet vi ikke liker, alle liv som leves mot det flertallet mener er riktig. Det må være lov å leve annerledes, selv

Utenom religiøsiteten minner en stor del av innbyggerne i Oslo om de menneskene David Foster Wallace beskriver fra stedet der han bodde. 14

4/2012

liv som i flertallets øyne er destruktive, uten at myndigheter griper inn eller lager regler som gjør disse livene umulige å leve. Problemet er at midtvestbyboerne ikke tror på denne typen toleranse. De tror at toleranse betyr at de har sluttet å si neger og drar på innflyttingsfesten til homoen på jobben, men det har ingenting med toleranse å gjøre.

Åpne restauranter etter klokka 01.00 // hva du får:

1 2 1 3 1 4 1 5 1 1

Oro: Baren har ”enkel og rustikk matservering” til kl 0130 torsdag til lørdag. Lorry: Caesar-salat, club-sandwich og burger til 02.30

Illegal Burger: Byens bedre burgere. Har også salater.

Cafe Sara: 70 retter, med alt fra lammespyd til salater, hamburger og tyrkisk. Luna Park: Tapas, meze, speketmat og pizza langt over fyllegjennomsnittet.

Profile for NATT&DAG

2012-april-oslo  

hvA fåR Du fOR PenGene? STATOILS OLjeSøL - Om å LObbe fOR kLImAunDeRGAnG AnmeLDT: The hunGeR GAmeS GAme ChAnGe The ROCkA SuSAnne SunDføR kIW...

2012-april-oslo  

hvA fåR Du fOR PenGene? STATOILS OLjeSøL - Om å LObbe fOR kLImAunDeRGAnG AnmeLDT: The hunGeR GAmeS GAme ChAnGe The ROCkA SuSAnne SunDføR kIW...

Profile for nattogdag