Page 58

LITTERATUR

Bård Torgersen mener skriving kan være destruktivt og avhengighetsskapende. Denne måneden kommer hans femte bok, en roman om nøytralitet. TEKST OLE ØYVIND SAND HOLTH FOTO STEPHEN BUTKUS Verden føles veldig liten i bøkene til Bård Torgersen. Den ligger åpen. Karakterene i romanene hans drives ofte av et ønske om å slippe unna den norske hverdagen, bare for å bli enda mer norske i møtet med verden utenfor. Eller utenfra. I hans nye bok forsøker karakterene en ny strategi. De vil flykte inn i nøytraliteten. Boka består av fem fortellinger, som på en litt mystisk måte henger sammen. Noen personer går igjen. Historiene følger naturlig etter hverandre. De er del av en felles tematisk bevegelse, fra det hverdagslige og trivielle inn i noe helt annet. Noe mørkt og fuktig og mer absurd. Med et par uvanlig store gestikulasjoner beskriver Bård Torgersen selv romanen som en trakt, der alt sammen renner ned i avslutningsfortellingen. Men mer om den senere. Da jeg møter forfatteren i begynnelsen av juli, er skrivearbeidet akkurat fullført. Det er det verste, sier Bård. Han har levd med denne teksten døgnkontinuerlig i mange måneder, og beskriver det som å drømme i våken tilstand. Men å avslutte synes han er ubehagelig. Alt det som så lenge har vært åpent og fritt og bare hans, skal plutselig landes og lukkes, før han slipper boka fra seg. Og må svare for den til sånne som oss. Hvorfor har du kalt boka Nøytral? – Det handler om et ønske om å være tilstede uten å være tilstede. Ikke ta stilling. Som en flukt. Å ikke ville være en del av det man er en del av. Stå utenfor. Dessuten er ordet i seg selv veldig sterkt. Det tar plass. Jeg har merket

det på reaksjonene til folk når jeg forteller dem tittelen: de fleste er veldig lite nøytrale til ordet «nøytral». Ønsker du å problematisere nøytraliteten? – Jeg ville gå inn i det, utforske det. Jeg synes ikke det er noe interessant å bare vise noe som noe positivt eller bare negativt. For min egen del ønsket jeg å undersøke fiksjonen i seg selv som en nøytral sone, et område midt i mellom alt. Som både en løsning og en fluktmulighet. Hvordan opplever du å skrive? – På en måte skriver jeg jo fordi jeg har lyst til å ta verden innover meg. Jeg opplever noe og vil ta det videre inn i litteraturen, bearbeide det og sende det ut igjen i verden. På den annen side er det en fluktmulighet, nettopp for å slippe å ta del i verden. Når du bruker så mye tid som jeg gjør på å sitte å skrive, så er jo det en måte å flykte vekk fra ting på; bare være i skrivinga, være i en egen verden der jeg bestemmer alt. Klart det går på bekostning av å være tilstede i den virkelige verden. Er flukten en del av motivasjonen? – Ja. Det er en motivasjon for hvorfor jeg ønsker å skrive eller drikke eller ruse meg eller reise vekk fra ting eller … ikke være en del av noe. En eskapistisk trang. Det er dette ønsket om å stå utenfor, være tilstede uten at det man gjør egentlig får noen konsekvenser i den virkelige verden. Likevel kjennetegnes det du skriver av å være i veldig tett kontakt med hverdagen og virkeligheten? – Jeg har bakgrunn som journalist, det påvirker hvordan jeg skriver. Hva jeg ser etter. Og jeg bruker jo mye fra mitt eget liv, ting jeg ser, tenker og opplever … Og så lever jeg det ut i

Ved forrige valg ga jeg bort stemmen min til den eldste sønnen min på sju år. Jeg orket ikke bruke den.” 58

7/2011

en ekstrem form gjennom litteraturen. I denne boka er mye vridd over i det absurde, kanskje det er derfor den ligner på verden. Jeg liker å lese sånne ting selv. Hva leser du selv? – Den danske Weekendavisen. Det har jeg gjort i mange år. Og fordi jeg ikke er dansk så føles det nesten som å lese en roman om Norge. Den er fylt med saker som minner om norsk diskurs, norsk offentlighet. Jeg leser den som fiksjon. Den ligner på min virkelighet, men likevel er den ikke det, den er bare veldig gjenkjennelig. Hva med andre forfattere? – En forfatter som har betydd mye for meg i arbeidet med den nye boka er Astrid Lindgren. Jeg synes det er veldig interessant hvordan hun løfter fram det utopiske, og viser konsekvensene av å gå inn i utopien. I både Sunnaneng og Brødrene Løvehjerte så er jo denne virkeligheten forjævlig, og da kan man gå videre til en neste virkelighet, men man kan aldri komme tilbake igjen. Hun setter barn i en situasjon hvor de ikke orker den verdenen de er i mer, og så får de vite om en annen verden, men prisen å betale for å komme til den verdenen er at du aldri kan returnere. Eskapismen får en ufravikelig konsekvens. Men det stopper ikke der, for i utopien fortsetter problemene og konfliktene. Det synes jeg er jævlig interessant. Jeg hadde akkurat lest henne for guttene mine og var veldig inspirert av det da jeg skrev Nøytral, spesielt i den siste delen av boka. Kan du forklare hva som skjer der? – I de fire første fortellingene har ikke personene en sterk vilje, og det er ikke sånn at ting skjer som konsekvens av det som har skjedd før. Men i siste del så er det akkurat det som er poenget. Hovedpersonen har en helt klar vilje, og alt er polarisert i en mer tradisjonell dramaturgisk konflikt, en tydelig kamp. Det er fortalt nesten som en fabel for barn; det er et slott og et tårn og et hav og en øy. Og så må de voksne forholde seg til det. De må opptre i en barnebokfortelling. Gud er et barn. Dere må forholde dere til det.

Du skriver fortellinger om karakterer som selv ikke føler at livene deres har tyngden til en fortelling. – Nettopp. De har ikke det, de eier ikke fortellingen om sitt eget liv. Men det er jo det som er komisk også. De hopper og spretter i alle retninger og blir tatt av strømmer. Det er som når man er liten og kaster barkebåter ut i en elv for å se hvem av dem som kommer først ned til broa. Jeg har alltid synes det er morsomt å jobbe med denne troen vår på fri vilje og på at vi har så stor mulighet til å påvirke livene vi lever, mens omstendighetene hele tiden tar tak i oss eller kaster oss av gårde. Og kanskje vi ikke har så lyst til å ha kontroll heller. Kanskje vi har lyst til å trekke oss tilbake og la livet fare av gårde med oss, så vi slipper å være ansvarlige for det som skjer. Er du selv en nøytral person? – Jeg kan være veldig konfliktsøkende, men jo, jeg har en lengsel … jeg har virkelig følt på det. Dette ønsket om å være tilstede uten å sette så mange spor. At man kan stå utafor og slippe å gjøre ting som vil gi noen konsekvenser. Som en observatør. Men likevel skriver du bøker? – Det er jo det ambivalente i det. For samtidig er jo ønsket der om å være en del av ting og ta verden innover seg og gjøre noe med det som skjer eller skape konsekvenser eller virkninger. Hva slags virkninger ønsker du at bøkene dine skal skape? – Si det? Jeg er ikke politiker. Gode politikere skal komme med løsninger på problemer. Jeg kommer ikke med løsninger på problemer. Jeg skriver om det jeg frykter. Ved forrige valg klarte jeg ikke å stemme, så jeg ga bort stemmen min til en liten gutt. Han stemte på Arbeiderpartiet fordi de hadde finest ballonger. Etterpå gikk han hjem og bygde en Lego-by med et tårn og tykke murer som han kastet i veggen. Jeg er urolig for hvordan det skal gå med Europa. Nøytral (Oktober forlag) er ute nå.

Profile for NATT&DAG

2011-august-oslo  

INTERVJUER: BENJAMIN HELSTAD METALION BÅRD TORGERSEN PANTHA DU PRINCE OMER FAST WWW.NATTOGDAG.NOOSLO07-AUGUST2011//VALGETSKVALER STOR PARTIG...

2011-august-oslo  

INTERVJUER: BENJAMIN HELSTAD METALION BÅRD TORGERSEN PANTHA DU PRINCE OMER FAST WWW.NATTOGDAG.NOOSLO07-AUGUST2011//VALGETSKVALER STOR PARTIG...

Profile for nattogdag