Page 19

Foto: Ina Damli

SIRI BROCKMEIER (30)

1 1

Foto: Privat

MARTIN BJØRNERSEN (36)

Skribent og DJ Det rykket meg ut av min kyniske verdensanskuelse og fikk meg til å innse at jeg fortsatt kunne bli berørt av ting som ikke skjedde med meg selv, strigrine over andre menneskers tap. Det føltes på en måte deilig, og det får jeg veldig dårlig samvittighet for. Mer overfladisk sett betyr 22/7 at jeg aldri mer kommer til å bruke T-skjorten min med påskriften «Guns kill hippies». Vurderer å klusse over med tusj så det står «hippoes» i stedet, selv om det grammatisk feil.

1 1

NOE kommer til å skje når vi våkner opp av sorgen og kjærlighetsboblen og må ta fatt i de harde og tunge debattene om ytringsfrihet, politisk vold, presseetikk og tjue andre presserende ting. Forhåpentligvis har den da nyoppvekkede kynikeren i oss alle LITT av empatien og medmenneskeligheten med seg. Hvis ikke er vi fucked, alle mann. For å uttale meg som DJ vil det sannsynligvis bety mer oppløftende vokalhouse, gospeldisco og sentimental gangsterrap ala Tupac på byen. Og pistolskuddeffektene på MPCen min får minimum tre måneders karantene.

1 2

Hva mener vi med mer åpenhet og demokrati, rent konkret? Hvorfor romantiserer samtidskulturen politisk vold og den isolerte outsideren? Hvor går grensene for hvilke ideer som kan tas opp i den offentlige diskursen uten at den faller sammen, og hva er konsekvensene ved å stenge de farlige ideene ute? Og, for å si det med reaggaediscoklassikeren til Third World: «Now That We’ve Found Love What Are We Gonna Do with It».

1 3

Skribent og Amerikaviter I utgangspunktet har jeg en trassig innstilling til trusler, og min umiddelbare reaksjon er at jeg nekter å la noen andre bestemme hvordan jeg lever i og opplever MIN by. Men noen har forsøkt å gjøre meg utrygg her og det frustrerer meg. Samtidig mislyktes han jo. Jeg har aldri vært mer oppmerksom på hvor høyt jeg elsker Oslo enn i dagene etter 22. juli. Hele Oslo. Jeg drømmer om gatehjørner, halvhøye bygårder og T-banen. Om netter i basstunge kjellere og sommerdager på Ulvøya. Om 88-blokka på Hovseter og Stalin-blokka i Gamlebyen. Jeg vet at jeg vil stoppe og gråte neste gang jeg går gjennom Grubbegata, til tross for at jeg ennå ikke har felt en tåre i møte med blomsterhavet foran domkirken. Selv om vi elsker Oslo sammen, har jeg behov for å sørge over byen min alene.

Foto: Ina Damli

MOHAMED FADLABI (35)

Kunstner It scared me and made me sad. But I guess I will be back to »normal» soon. That is what I do best: I always forget and go back to «normal»

1 1 2 1

After 220711 we started to think about what happened and tried to brake it into the finest detail. Muslims said: See? It wasn’t us! Christians said: Killing people is not Christian. He is not one of us. Now, we will think about different types of christianity and islam and left and right, and we will end up pointing at THE GROUP that’s responsible. It will be none of «us», since we are all normal. We will make sure that they will be watched. And we will be safe again. I am just thinking about how I’m going to explain to my fiveyear-old daughter that a police man was shooting kids who looked like her or those who are friends with them? How am I supposed to tell her that it’s okay now? What is the best way to tell that lie?

1 3

De sier at vi har mistet uskylden. Men jeg tenker ikke på det som gjorde Regjeringskvartalet og Utøya sårbare som et resultat av uskyldighet eller naivitet, men som et bevisst valg av åpenhet og tilgjengelighet fremfor frykt. Jeg håper vi velger det igjen, men er redd ikke alle er enige med meg. På kort sikt vil nok 22. juli medføre en del strukturelle endringer med henhold til sikkerhetstiltak og reaksjonsmønstre, og om vi er heldige kanskje en ærligere samfunnsdebatt som krever mer av de som deltar enn at de kan provosere. Men helt konkret håper jeg at vi som bor i Oslo, som en følge av dette, løfter blikket når vi går på gaten. At vi ser rundt oss, på menneskene vi deler livene våre med, og opp på byen som omringer oss.

1 2

Vi trenger en ideologisk oppvask om innvandringsdebatten og den stille aksepten av lysebrune holdninger. Vi må spørre oss om vi kan unngå at noen føler seg fremmedgjort i sitt eget land. Og om det egentlig er så viktig at vi skal kunne se oss selv reflektert i alle deler av landet og alle deler av byen. Jeg synes ikke det. Men mest av alt lurer jeg på hvor i Oslo man kan få seg en god salat til lunsj. Noen ting forblir de samme.

1 3

Foto: Ina Damli

OVE VANEBO (28)

Leder for FPU Jeg har nok fått en større forståelse av viktigheten rundt det vi politikere driver med. Demokratisk arbeid er helt avgjørende, og flere bør skjønne at endring ikke kommer av seg selv. Jeg har personlig også tenkt å sette mer pris på det gode man har, og huske at livet er skjørt og at vi bør bli flinkere til å bry oss også om hverandre utenom krisetider.

Foto: Ina Damli

1 1

Jeg håper folk fremover ser betydningen av engasjement og deltakelse. Problemet er at samtidig som folk nå søker seg til politisk arbeid, kan nye sikkerhetstiltak begrense adgangen til sentrale politikere. Det blir en vanskelig balanse mellom trygghet og tilgjengelighet. Samholdet og solidariteten i befolkningen er blitt styrket, noe jeg håper vil vedvare senere. Debattklimaet vil nok bli litt annerledes, noe roligere, men jeg håper vi klarer å få frem forskjellene i politikken. Det er et større alvor blant folk, denne grunntonen må omsettes i en vilje til å forbedre oss og ta tak i problemer tidligst mulig. Det er også ønskelig at Norge ikke forandres for mye. Mye er bra, og folk trenger rutiner og stabilitet nå.

2 1

Vår generasjon har virkelig fått oppleve at det ikke er gitt at alt blir stadig bedre. Det må etableres en forståelse av at fremskritt fordrer hardt arbeid, og at vi også må leve med risiko for at noe galt kan skjer. Hvordan vi håndterer denne usikkerheten er et omfattende og sentralt spørsmål. Videre blir det relevant hvordan man forholder seg til ekstreme fenomener og klarer å dempe de verste utslagene av fundamentalistiske ideer, uansett hvem som har dem. Vi behøver også en grunnleggende diskusjoner om hvordan debatter med ekstremistene skal foregå fremover. Jeg tilhører dem som tror vi trenger mest mulig åpenhet og at troll sprekker ved å komme frem i sola – og møte motargumenter.

1 3

IVER AASTEBØL (24)

Leder for Rød Ungdom Terroren 22. juli har merket meg for livet. Vi som driver med politisk ungdomsarbeid kom veldig tett på hendelsene og dem det rammet. Jeg har vært preget av stor sorg og følelse av meningsløshet. Framover vil denne tragedien stå som en sterk påminnelse om alvoret bak det vi driver med, og hva et samfunn som vårt har å tape. Nå kjenner jeg enda mer på hvilken forpliktelse vi har til å bekjempe fremmedfrykt og islamofobi. Ingen kan lenger tillate seg å ikke ta til motmæle.

1 1 Foto: Ina Damli

MAJA «CASABLANCAS» HATTVANG LARSEN (21)

Blogger og miljøarbeider Jeg ble så jævlig tatt på senga, først skjønte jeg ingenting, så hylgrein jeg, så ble det mer en slags dump smerte i brystet blanda med overveldelse over hvor fint alle har takla det hele. Har aldri vært mer glad i byen min. Jeg innbiller meg at dette har gjort meg til et bedre menneske. Jeg har begynt å smile til folk på gata, og tro meg, jeg er ikke typen til det. Dessuten har jeg blitt lettere forelska i Jens Stoltenberg.

1 1

Oslo vil bli en bedre by, og Norge vil bli et bedre land. Det MÅ vi bare. Et mer tolerant land. Jeg håper og tror at midt i all grusomheten kan dette få folk til å få opp øynene og legge fra seg hverdagsrasismen. Det har aldri vært greit, men det blir så veldig mye tydeligere nå.

2 1

Hvem i all verden er denne mannen, hvor har han sine syke ideer fra og hvordan kan vi forsikre oss om at ingen noensinne gjør lignende igjen? Og så bør alle spørre seg selv: Skal jeg stemme? Svaret er ja.

3 1

Dette politiske massemordet har hittil virket samlende på oss, både som nasjon og særlig for oss som bor i Oslo. Aldri har jeg vært mer stolt av byen min, enn da jeg så hvordan vi sammen tok den tilbake, og dekket den med roser i verdig sorg. Vi har fått et sterkere samhold, og en bredere «vi»-følelse enn på lang tid. Det må vi ta vare på. Det er en av det sterkeste motkreftene vi har mot terroristens hatefulle verdensbilde.

1 2

Først av alt må vi spørre oss om vi har tatt den voldelige islamofobiens trussel på alvor. Så må vi på nytt prøve å finne ut hvilke rammer vi skal ha for debatten om det multikulturelle Norge. Vi må streke opp noen linjer for hva som er uakseptabelt. Terroristen opererte ikke i et vakuum, men har vokst fram i et ideologisk gjørmebad. Det trengs nulltoleranse mot intoleranse gjemt bak ytringsfrihet. Det er nødvendig for å kunne fortsette en kritisk debatt om veien videre, uten å frykte dem som forgifter debatten. Det er ingen menneskerett å bli hørt, hvis budskapet er generalisering og fremmedfrykt.

1 3

7/2011

19

Profile for NATT&DAG

2011-august-oslo  

INTERVJUER: BENJAMIN HELSTAD METALION BÅRD TORGERSEN PANTHA DU PRINCE OMER FAST WWW.NATTOGDAG.NOOSLO07-AUGUST2011//VALGETSKVALER STOR PARTIG...

2011-august-oslo  

INTERVJUER: BENJAMIN HELSTAD METALION BÅRD TORGERSEN PANTHA DU PRINCE OMER FAST WWW.NATTOGDAG.NOOSLO07-AUGUST2011//VALGETSKVALER STOR PARTIG...

Profile for nattogdag