Page 76

”Noen hever på øyenbrynene når de ser at jeg har 1041 venner på Facebook”

FEIL FILM TIL RETT TID Unge mennesker. Med en ambisjon om å skildre sin egen generasjon. Innenfra. Evnen til å gå nye veier. Og viljen til å betale prisen det koster. Vær så god, her er norsk films fremtid. TEKST GAUTE BROCHMANN FOTO ANTON SOGGIU Fortiden kjenner dere: Halvgamle broilere med halvstore budsjetter som verper ut halvgode filmer. Etablissementets selvforsterkende selvtilfredshet som konstant forsørger kinoene med glatt gammelmodighet. Men samtidig: Finnes det i det hele tatt en alternativ fremtid for norsk film? Ikke bare i form av ideer, konsepter og snakk. Men som faktiske, premiereklare produkter? På en kino nær deg? Spørsmålene har ofte vært stilt. Svaret er alltid «nei!» Helt til nå.

ner som drar på ei hytte for å begå selvmord etter å ha møttes på nettet. I stedet for å skrive et avskjedsbrev, filmer de hverandre. Men så dukker det opp nye ting og gryende konflikter mens de holder på. En mockumentary altså: Det vi ser, er det de to filmer selv. Slik sett er Kjære Pappa er en formmessig annerledes film. Dessuten handler den om unge som vokser opp i verdens rikeste land, men uten at det nødvendigvis skaper så mye mål og mening i seg selv. En generasjonsfilm, kanskje? Johan: Ja, det vil jeg si. Den er ikke sær, heller eksperimentell. Vi har laget filmen for unge mennesker som er vant til en annen type filmspråk enn hva vi vanligvis ser på kino. Mange av dagens produksjoner blir til gjennom bruk av et voldsomt apparat. Mens vår generasjon har holdt på og filmet siden ungdomsskolen, brukt mobilen i skolegården og lagt det på youtube. Slik film blir laget av alle og sett av alle. Hver dag. Og vi er derfor fortrolige med uttrykket.

ellers er umulig. Alt blir mer fleksibelt og vi kan komme tettere inn på virkeligheten. Ravn: Hele arbeidsprosessen er annerledes, da vi forholder oss til timeplaner og manus på en mye friere måte. Kanskje skyter vi en scene slik vi hadde tenkt. Så kikker vi på den utpå kvelden, og bestemmer oss for å ta den på nytt. Så klipper vi litt, og er ganske fornøyde. Men føler likevel at den bør tas enda en gang dagen etter. Gjør det. Kanskje for å bruke det, kanskje for å forkaste alt sammen. En slik produksjon er helt umulig på et stort budsjett. Øystein: Det er helt opplagt: Produksjonsbetingelsene skaper en estetikk. Få større produsenter ville hatt med en spillefilmdebutant som co-produsent og ta del i avgjørende produksjonsspørsmål. For meg er det absurd at en kunstnerisk ansvarlig normalt holdes utenfor spørsmål som angår produksjonsbetingelsene, jeg mener det er åpenbart at de materielle rammene har konsekvenser for alt, også formspråk, karakterer og fortellermåte.

”Kreativiteten finnes i begrensingene.” For når jeg kommer inn døra til Feil Film i Hausmannsgate 39, føles det ikke bare som å tråkke over dørstokken til Feil Film, men som å omsider entre selve 2000-tallet. Ti år forsinket, men veldig mye bedre sent enn aldri. Grunnen til besøket er Kjære Pappa. En film produsert av Ravn Wikhaug (25) og Johan Kaos (24). Skapt på tilnærmet null kroner, litt ungdommelig overmot, forbløffende mye rutine, klokketro på seg selv og ferdighetene til regissør og spillefilmdebutant Øysten Stene. Et høyst uvanlig utgangspunkt. Men enda mer spesielt er det at det blir nasjonal kinodistribusjon rett over nyttår. Ok, hva slags film er det dere har laget? Øystein: Filmen handler om to unge kvin76

8/2010

Dere har jobbet med ekstremt lavt budsjett. Hvilke kvaliteter har dette tilført filmen? Johan: Utgangspunktet var at den skulle kunne lages slik. Selv om vi hadde hatt ti mill, ville den ikke blitt bedre. En mer behagelig produksjon, kanskje, men ikke bedre film. Øystein: Dette er en historie som i utgangspunktet skulle kunne gjøres med én regissør og to skuespillere. Jeg mener at dette gir klare kvaliteter fremfor dyrere produksjoner. Kreativiteten finnes i begrensingene. Og kravene til story, karakterer og dialog blir veldig mye strengere. Johan: Dessuten er det en del ting det går an å gjøre med små produksjoner som

Victoria Winge, Julia Schacht, Kristoffer Joner og Ane Dahl Torp. På minimumsbudsjett. Hvordan? Ravn: Det er vel så enkelt som at manuset er bra. Dét, pluss god, norsk dugnadsånd. Øystein: Og så hjelper det vel at jeg har vært læreren til de to hovedrolleinnehaverne på Teaterhøgskolen. Men bare for å ha det

sagt: Det interessante er ikke at vi gjør dette, men heller at det er så uvanlig. I Tyskland og Frankrike er det mye enklere. Mange flere er opptatt av at det skal lages noe annerledes og stiller opp. Det norske filmmiljøet er ikke helt der. Men det er jo flere lignende produksjoner på trappene: Kan man snakke om en ny dugnadsånd i norsk film? Johan: Det kommer. Men det går jævla treigt. Det er fortsatt sånn: «Har du ikke 14 mill kan du ikke gjøre noe skikkelig». Ravn: Dessuten er ikke problemet egentlig å lage filmen, men å få distribusjon. Når vi gikk rundt med Kjære Pappa fikk vi hele tiden høre at dette var noe ingen ville tjene penger på – og derfor helt uinteressant. Øystein: Jeg ville lage denne filmen slik, og søkte ikke engang støtte. Det er noe rart med at filmmidler som kommer fra kulturbudsjettet, havner i hendene på svære kommersielle produksjoner. Dette er jo produksjoner som har størst mulig publikum som det primære mål. Gjerne Fritt Vilt III. Men ikke med kulturstøtte, for svarte! Johan: Det jeg sier nå, er vel kanskje å skyte meg selv i foten ovenfor fondet: Men at filmer som Fritt Vilt II og III – eller oppfølgerne til Knerten – er garantert støtte fra NFI er bare komplett uforståelig. Det er jo nettopp disse filmene som kan tjene selv! Ravn: Heldigvis fant vi til slutt en svært erfaren produsent i Axel Helgeland, som tok på seg prosjektet som eksekutiv produsent og landet en distribusjonsavtale med Europafilm, ved Egil Ødegård. Vi er jo også avhengig av en god kontakt med det etablerte systemet for å komme ut. Bra at det finnes folk som dere, da. Hvordan jobber Feil Film? Ravn: Både Johan og jeg er selvlærte. Jeg snublet litt inn i det i 2007, da en idealistisk regissør ved navn Marius Rolfsvåg fikk meg med på prosjektet sitt. Siden da har jeg bare fortsatt fordi det hele tiden har kommet nye

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG Bergen september 2010 - fremtid  

NATT&DAG Bergen september 2010 - fremtid

NATT&DAG Bergen september 2010 - fremtid  

NATT&DAG Bergen september 2010 - fremtid

Profile for nattogdag