Page 30

Organisasjonsstruktur Narkopolet ble etablert som et privat aksjeselskap under statlig kontroll 30. november 2045. Nå, fem år etter, er det mulig å presentere dette tiltaket som i verdenssammenheng er unikt, både hva funksjon og organisasjonsstruktur angår. Da staten gikk inn for legalisering var det først og fremst for å avhjelpe de enorme skadene et helt uregulert, svart marked – styrt av organisert kriminalitet – påførte samfunnet. Eksempler på problemer var: ingen kontroll med konsum, produkt, anvendelse eller brukergrupper. Etter en serie høringsrunder konkluderte Staten med at eneste løsning var full legalisering. Hvordan legaliseringen skulle gjennomføres, hvilken modell som skulle legges til grunn etc. skulle utredes av NARKOPOLET-KOMITEEN. Da Narkopolet ble vedtatt, satt den oppnevnte NARKOPOLET-KOMITEEN med klare indikasjoner på sammenhengen mellom bruk og skadeomfang. De visste at tilgang og pris var viktige faktorer for å kontrollere etterspørselen. NARKOPOLETKOMITEEN var også orientert om sammenhengen mellom debutalder og utvikling av misbruk. De visste også at jo tidligere et begynnende misbruk blir adressert, jo bedre var sjansene for rask rehabilitering, samtidig som de verste konsekvensene ved misbruk kunne unngås. NARKOPOLET-KOMITEEN hadde også en sosialpolitisk suksess å se tilbake på, nemlig Vinmonopolet, som sørget for at Norge var blant de landene med færrest alkoholikere, minst konsumpsjon totalt sett og laveste grad av alkorelaterte dødsfall i land det er naturlig å sammenligne seg med. Bevisbyrden pekte i retning en modell som i stor grad overførte viktige erfaringer fra Vinmonopolet til Narkopolet. Narkopolets eneste formål og prinsipp er: skadereduksjon. Hele organisasjonsstrukturen og hele den daglige driften, i alle ledd, skal ikke bare eksemplifisere og vise at dette prinsippet blir overholdt, men implementere formålet over hele organisasjonens praksis – i alle avgjørelser og i alle ledd. All praksis skal avspeile imperativet som ble stadfestet ved etableringen: «minimer den totale skaden narkotikabruk og misbruk påfører enkeltindivider og samfunnet som helhet». For å implementere effektiv skadereduksjon er man nødt til å ha en oversikt over hva de største skadene er i dag, samt forskjellige tiltak som vil minimere disse. Dette medfører noen utfordringer. For det første: Hvordan vekte forskjellig typer skader opp mot hverandre; og for det andre, graden av sikkerhet vi knytter til sannsynlighetsvurderingen vi tilskriver et potensielt tiltak. Den eneste måten å få den kunnskapen man trenger er gjennom forskning, derfor går en betydelig andel av midlene staten genererer (som et resultat av legaliseringen) til det som siden 2045 har vært Narkopolets hjerne, det da nyopprettede: UiOs CENTER FOR NARCOTIC STUDY (CFNS) og dets mange underenheter.

30

8/2010

Produksjon Produksjonsdelen i foretaket er todelt. Den ene av de to delene er en ren produksjonsavdeling, for øyeblikket bestående av tre underenheter. En svær kjemi- og farmasifabrikk, MIND CHEMICALS INDUSTRY (MCI), hvor alle syntetiske stoffer blir produsert. Det andre er GREEN SUBSTANCE (GS), et massivt gartneri, der man dyrker naturlige preparater som cannabis og sopp. Den tredje avdelingen er en innkjøpsavdeling for råvarer som sørger for at alle innkjøp – av for eksempel opiumsvalmuer eller kokablader – blir gjort lovlig og forsvarlig og går til fattige bønder – og ikke kriminelle karteller eller andre såkalte «narkokratier» i Afrika og Sør-Amerika. Den andre produksjonsenheten er senteret MIND IN SOCIETY (MIS), som er tilknyttet CFNS. Forskere ved MIS produserer tryggere og bedre stoffer, samt reviderte stoffer man anser som mindre farlige for individet enn de som nå er tilgjengelige. Og til slutt: Nye stoffer man anser som kognitivt interessante for brukeren. Siden Narkopolet som prosjekt er unikt i verdenssammenheng (med alt det innebærer av sikker finansiering og forskningsmessig integritet), har enheten trukket til seg verdens fremste farmasøyter, kjemikere og narkotiske innovatører. Dette har sørget for ett av de ledende sentrene for kognitiv vitenskap i verden. Forskningen de siste fem årene har akselerert og utvidet vår felles forståelse av hjernen og dens høyere kognitive funksjoner, langt forbi de rent narkotika-relaterte.

De ansatte De ansatte ved Narkopolets utsalg har alle gjennomført en spesialisert ny profesjonsutdannelse som er etablert ved CFNS. Den tverrfaglige graden, MASTERS IN DRUG CONSUMPTION AND ADDICTION, gir god bred forståelse og kunnskapsbase om stoffer, kjemisk sammensetning, psykoaktive egenskaper, farlig bruk og mindre farlig bruk, misbruk og avhengighet, nevrologi, psykologi, farmasi, behandling, sosial konsekvenser ved forskjellig bruk, genetiske risikofaktorer, kommunikasjonsformidling og førstelinjeforsvar (møte med – og vurdering av – bruker). De ansatte skal i møte med kunden kunne opplyse om et stoffets egenskaper – herunder dens tryggeste bruksmetode. Eksempelvis følger det med en angstdempende pille med ethvert kjøp av LSD – som kan tas i tilfelle en uutholdelig opplevelse, en såkalt «badtrip» skulle inntreffe. Ekspeditørene skal også være kompetente til raskt å kunne kjenne igjen tegn på begynnende misbruk og da samtidig være pliktig til å ta dette opp med kunden og tilby hjelp hvis kunden er enig/villig til å ta imot hjelpen. Ingen kunde kan imidlertid nektes å kjøpe selv om vedkommende viser tegn til begynnende misbruk. Misbruk er ikke forbudt og skal ikke hindres med makt, men det skal tas opp som et mulig problem i interaksjonen mellom ansatt og kunde, hvor personen har rett til å bli møtt med forskjellige forslag til løsning på problemet.

Finansiering Ingen enhet i Narkopolet tillates profitt utover de marginene Narkopolets styre vedtar er nødvendig for å sikre langsiktig og forsvarlig drift. Resten av det gigantiske overskuddet går i en stor fellespott. Hvert regnskapsår avsluttes med at denne potten blir fordelt på følgende måte: 10 prosent fordelt på kulturfeltet, 10 prosent til folkeopplysning om narkotika, 15 prosent til psykiatrien, 15 prosent til behandling av misbrukere, 25 prosent går til CFNS og 25 prosent til UiO som frie midler. Siden ingen av organisasjonene som blir tilgodesett har noen innflytelse over den daglige driften, vil man også redusere muligheten for å påvirke omsetningen av narkotika for å øke inntektene. Det er viktig at ingen organisasjon som blir tilgodesett med midler fra Narkopolets overskudd skal kunne påvirke salget av narkotika, derfor sitter ingen fra CFNS i bedriftsstyret til Narkopolet. Det er også maktpåliggende at dette senteret ligger under UiOs kontroll, selv om det er finansiert med midler fra Narkopolet. CFNS er, på tross av det nære samarbeidet men Narkopolet, tilknyttet UiO og ikke Narkopolet.

NP-kortet NP-kortet er et brukerkort alle som er kunder må anvende for å kjøpe varer på Narkopolet. Kortet blir utstedt til alle innbyggere ved fylte 18 og innholder et kundenummer og en fødselsdato. Foruten fødselsdatoen er kortet anonymt. Kun i et strengt sikret register, der noen få ansatte med topp sikkerhetsklarering har tilgang, er brukernummeret koblet til en identitet. I et annet separat, like strengt sikret register, er brukernummeret koblet til kjøpsdata. Hvis du har jobbet ved noen av disse registrene er du hindret adgang til det andre på livstid. Altså kan du ikke bytte jobb for så å få tilgang til kjøpsdataene eller identiteten til et gitt brukernummer, ergo kan ingen oppnå all informasjon om en gitt persons narkotiske forbruk. Kortet ble innført med tre ting for øyet. (1) Gjøre det enda vanskeligere for mindreårige å kjøpe narkotika; (2) gjøre det lettere for de ansatte ved Narkopolet å se om en gitt kunde har et forbruk som kan indikere et begynnende misbruk og dermed bli i stand til å snakke med kunden om dette og tilby eventuell hjelp. Det er viktig å påpeke at den ansatte bare får opplyst indikasjoner på misbruk og ikke har tilgang på hele forbrukshistorien. (3) I tillegg er tanken å gi forskere et lett tilgjengelig (men anonymisert) register for kvantitative data som de kan bruke i forskningen. Samtidig hindrer kortet narkotikaturisme, siden du må være norsk statsborger (eller ha permanent oppholdstillatelse) for å få utstedt kortet.

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG Bergen september 2010 - fremtid  

NATT&DAG Bergen september 2010 - fremtid

NATT&DAG Bergen september 2010 - fremtid  

NATT&DAG Bergen september 2010 - fremtid

Profile for nattogdag