Page 29

Alle data tydet tvert imot på at for å ha en dokumentert preventiv effekt, må sjansen for å bli tatt ved et eventuelt brudd på loven være stor. Signaleffektargumentet var altså allerede på begynnelse av 2000-tallet så godt som falsifisert, men dette brydde ikke politikerne seg noe om. De brukte ofte nye forbud som politiske og moralske symbolske fallossymboler over sin egen moralske overlegenhet og handlekraft, selv om resultatet av disse politisk erigerte penisene – ironisk nok – var det stikk motsatte av den uttalte intensjonen for å innføre dem. Aktiviteten fortsatte som før. Dessverre viste det seg at for å få politisk flertall for legalisering måtte byenes mange gatenarkomane gjennom en traumatisk sommer i 2042 da Oslo alene opplevde 700 overdosedødsfall. Til tross for at alle de opplagte fordelene ved en legalisering var godt dokumenterte – og at et nesten samlet forskerfelleskap lenge hadde støttet legalisering – tok det lang tid før norske politikere omsider tok til fornuften. Et avgjørende øyeblikk var en utveksling mellom leder på psykologisk institutt og lederen i KrF: «Du kan da ikke ville legalisere heroin. Du ser vel hva heroin gjør med misbrukerne?» Svaret fikk etter hvert de fornøyde flirene til å stivne: «De stoffene

du mener det er forsvarlig å selge på et helt åpent marked, døgnåpent syv dager i uken, der kriteriet er at du er gammel nok og har noe å betale med, er et marked styrt av kyniske kriminelle som aggressivt markedsfører produktene, det er de stoffene du burde forby. Alle stoffer du tror staten vil regulere mer forsvarlig lar du staten regulere.» Etter en lang og hard kamp vant til slutt legaliseringsfløyen i AP maktkampen innad i det som fortsatt var Norges største parti. Sammen med SV, Venstre og flertallet av Høyres stortingsrepresentanter (Høyres representanter ble fristilt i saken) fikk endelig legaliseringstilhengerne et solid flertall på Stortinget. Den tragiske sommeren medførte også at opinionen snudde. En kommisjon som samlet den fremste internasjonale fagekspertisen, i tillegg til norske politikere, forskere, helsepersonell og interessegrupper ble nedsatt, og la sommeren 2043 frem en enstemmig anbefaling om å gjennomføre en fullstendig reform av narkotikapolitikken. Rapporten konkluderte med å anbefale at reformen måtte bygge på to hovedtiltak. Ett tiltak skulle adressere de tunge misbrukernes situasjon spesielt, det andre tiltaket skulle redusere skaden som ble påført samfunnet. Kommisjonens tiltak, som spesifikt rettet seg mot de tunge

misbrukernes situasjon, var en totalreform av hele behandlingsapparatet. Innunder denne reformen inngikk en oppmykning av regelverket tiknyttet utdeling av heroin og alle de andre strenge restriksjonene. I tillegg ble kontrollen tiknyttet all legemiddelassistert behandling skjerpet. Kommisjonen forslo å legge ned institusjonen LAR1. I stedet for å være tilknyttet spesialisthelsetjenesten ville kommisjonen gi fastlegen mulighet til å administrere de mange ulike behandlingsmodellene og sørge for en behandling på pasientens premisser. Erfaringene fra andre land viste allerede på begynnelsen av 2000-tallet at det var fastlege og pasient som sammen var best egnet til å finne den riktige behandlingen. Lignende reformer i blant annet i Tyskland, Sveits, Nederland, Frankrike, Belgia, Canada og Danmark hadde overbevist kommisjonens medlemmer om at i tillegg til å sørge for den mest effektive rehabiliteringen, ville denne omleggingen dramatisk minke vinningskriminaliteten forbundet med narkomani da den (store) daglige kostnaden ved selvmedisinering nå falt bort. Det andre hovedtiltaket komiteen la frem for å bedre håndteringen av narkotikaproblemet var en fullstendig legalisering gjennom innføringen av Narkopolet.

Noen dulter i meg og mimringen viker plass for dagens virkelighet. Det er visst min tur nå. Jeg går opp til disken. «Ja, du, hm, unnskyld. Jeg skulle gjerne ha tjue 150mg mdma og det samme mda, ti brukerdoser syntetisert psilocybin, fem ampuller meskalin av peyote, fem doser krystallisert konsentrert DMT, i tillegg trenger jeg to gram av det nye amfetamin-derivatet med mindre farlige bivirkninger, pluss noen downers». Damen bak disken gaper. Jeg humrer fornøyd. Ikke hver dag en pent antrukket eldre mann leverer den bestillingen. «Gratulerer med dagen», sier jeg. «Jeg skal ut å feire dere nå». Jeg ser at de har kopier av femårsrapporten til Narkopolet liggende og tar et eksemplar. «Tusen takk og ha det bra», sier jeg, og er på vei mot utgangen før Narkopolets forfjamsete ansatte får tatt seg sammen og stotret frem: «Selv takk, ha det bra – og god feiring!» Stadig måpende. På vei ut av lokalet åpner jeg femårsrapporten der jeg blir introdusert for Narkopolet. LAR var navnet på behandlingen tilknyttet spesialisthelsetjenesten og hadde så strenge inntakskrav og så lange ventelister at mange søkere opplevde en kafkaesk prosess for å komme innunder programmet. I tillegg risikerte man å bli kastet ut av programmet ved første sprekk, for så igjen stille bakerst i køen.

1

8/2010

29

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG Bergen september 2010 - fremtid  

NATT&DAG Bergen september 2010 - fremtid

NATT&DAG Bergen september 2010 - fremtid  

NATT&DAG Bergen september 2010 - fremtid

Profile for nattogdag