Page 58

KLASSIKER

SKIVER CHIDDY BANG The Preview (EMI)

Wow, trendy-rap som faktisk er bra! Jeg har automatisk noia for all musikk som blir omfavnet som trendy og hipt, siden hypen altfor ofte handler om alt annet enn selve musikken. Jeg skal ikke bruke spalteplass på å ramse opp masse oppskrytte artister («kremUffiehostCoolKidskremt…»), men innrømmer at Chiddy Bang var en av disse gruppene som jeg … vel, ikke akkurat felte tårer over å gå glipp av under årets Oslo Live. En rapgruppe som sampler indie-rock virket strengt tatt ganske avskrekkende, men jeg er heldigvis ikke eldre enn at jeg klarer å innrømme mine feil, og etter gjentatte lyttinger på duoens nye EP, The Preview er det ikke til å komme unna at vi snakker om en riktig så hyggelig utgivelse. Ikke bare er rapperen Chiddy jævla dyktig til bare å være tyve år gammel (til alle som mener at man må unnskylde Soulja Boys hjernedøde tekster fordi han er ung… han er like gammel), men produsent Noah «Xaphoon Jones» Beresin har faktisk klart å lage åtte spor som skiller seg relativt drastisk ut fra det meste vi har hørt av rapmusikk fram til nå. Og det er ikke bare på grunn av nevnte samples. For selv om «singelen» «Opposites Of Adults» benytter seg av MGMT-hitlåta «Kids» som forlegg, blir det ikke den harry remaken det lett kunne ha blitt, noe som i og for seg er ganske imponerende. Hvis jeg skal sammenligne The Preview med en annen artist, blir det i så fall kanskje Kid Cudi, men jeg synes likevel dette er mer interessant siden Chiddy altså byr på skikkelig rapping i stedet for Cudis langtekkelige syngeprating (ja, jeg vet jeg ga Kid Cudi en femmer i fjor, men jeg tror kanskje jeg var litt for snill…). The Preview byr på mange fine øyeblikk, men den kanskje beste låta her er åpningssporet «The Good Life», som er co-produsert/co-skrevet av Pharrell Williams, og som det forøvrig helt uten noen sammenheng hadde vært hyggelig å høre en pompøs J.U.S.T.I.C.E. Leagueremix av. Den store styrken her er likevel at vi får åtte låter som ikke havner i glemmeboka, men som står ut på hver sin måte, noe som er alt annet enn enkelt når man skal sette sammen en skive. Personlig er dog ikke Chiddy Bang heelt min greie, men det er likevel ingen tvil om at dette er to svært lovende karer, og siden jeg alltid har gitt ekstrapoeng for originalitet og nyskapning (som funker), ender The Preview derfor på en svak femmer – og ikke en sterk firer. Mathias Rødahl

5

DIE ANTWOORD $O$ (INTERSCOPE/UNIVERSAL)

Frykt og avsky i Sør-Amerika. «Mange kritikere skriver anmeldelser for å si noe om seg selv, sin intelligens og formuleringsevne.» – Stein Mehren. Forbannet nok har smartassene oppe i statskanalen fratatt meg muligheten å fremstå som intellektuell, da de for lengst har tatt på seg æren for å avsløre Die Antwoord som konseptuel kunst. Baah! Det overlater undertegnede til seg selv og sin egen formuleringsevne. Flaks, for jeg er åpenbart ikke så himla intellektuell ettersom jeg har

4

58

10/2010

MEGET BRA

falt for Die Antwoords usmakelige kompott av vår ungdoms musikkhistorie. Fra Eminems selvmedlidende rapsvisker, via Aquas begjærende barbiepop til fandens avkom, Rosa Helikopter og Crazy Frog. Og når gruppens selvutnevnte rapgeni, Ninja, rapper på irriterende sør-afrikansk aksent om sitt henholdsvis store lem og ego, flankert av den skamklipte horungen Yolandi som veksler mellom å trygle om beskyttelse fra tha ninja, «resspekt my authoritii!» til å proklamere seg som Rich Bitch, er det ikke rart det vekkes frykt og avsky i de intellektuelle kretser. $O$ er en samling guilty pleasures som har invadert den siviliserte sfære, og jeg er altfor naiv til å beskytte min ære, ved å avskrive denne plata som skit. Jeg makter ikke legge skjul på hvor jævlig fet jeg synes $O$ er. Jeg elsker Die Antwoords horete flørt med syndens gleder og urban techno. Fra det selvoppfyllende åpningskuttet «In Your Face» som sender assosiasjonene i retning M.I.A, til monsterhiten «Enter The Ninja», Scooter-flørten «What Kyk Jy», det klassiske featuring en kredibel rapartist aka Evil Boy, i kuttet med samme navn, Jennifer Lopez-hyllesten «Rich Bitch» og perverst forførende «Fish Paste». Men siden går det over i et knippe bare halvbra låter som varer altfor lenge, og får deg til å glemme at dette var det feteste du hadde hørt siden Rihanna og Jay Z’s «Umbrella». Og det forbanner meg at det fratar meg imaget som obsternasig NATT&DAGjournalist som smeller til med toppkarakter for å markere meg mot resten av anmelderkorpset. Men jeg makter ikke dele ut mer enn en firer, selv om jeg digger konseptet og de seks første låtene, og med det kan jeg om ikke annet erklære meg selv for å være på Die Antwoords nivå. For som Ninja så klokt og treffende sier «If you hate it it’s because you’re not on my level!» Jeg elsker det, og har altfor lite vett til å skamme meg over det. Fokk. Inger Lise Hammerstrøm EVOCATION Apocalyptic (CYCLONE EMPIRE/INDIE)

Apokalyptisk atypisk. Det er nødvendigvis ikke slik lenger, men det var en periode da alt som skulle til var å komme fra Norge og kalle musikken sin black metal. Vips hadde du platekontrakt og gjorde streite turnéer på kontinentet for et europeisk publikum sultne på norsk eksotisk musikkeksport. Sånn var det også for våre kjære brødre i øst med swedish death metal og påfølgende nøkkelord som «old school», «metal heritage», «Sunlight studios» (i nyere tid Necromorbus Studio) og sikret dermed automatisk gratisbillett til metallballet. I dag er begge disse sjangerstemplene, som oftest, nettopp bare tomme sjangerstempel uten innhold, mål eller mening – en tom melkestasjon for folk a) uten kreativ sans; og b) dårlig musikalsk innsikt forbeholdt en ukritisk kjøpemasse uten respekt for det opprinnelige. Ok, noe strengt dette her, men det er nå slik at man aldri skal lære far sin å pule, eller hva? Svenske (sic!) Evocation er et band jeg har vært nysgjerrig på i lang tid nettopp på grunn av de spiller såkalt «klassisk svensk death metal». Store ord. Store forventninger. Nonchalant, i låt nummer fire allerede, konstaterer Evocation med sitt tredje bidrag til metallverden at dette, tyvärr, er essensen av hvorfor death metal, ironisk nok, møtte sin sikre død i 1993. Hvorfor? Jo, fordi det gikk inflasjon i et hav av generiske band hvor alt og alle hørtes likt

3

BRA

SKEPTISK

TRIST

KISS TVEITAN

ut (true norwegian black metal, anyone?). Her må det skytes inn at å kopiere det gamle absolutt kan funke, noe svenskene har gullmedalje i (Ghost, Bastard Priest, Katalysator osv.), men gjøres ikke dette med stil og overbevisning har du problemer. Store problemer. Min største innvending med Apocalyptic er den skamløse flørtinga med, grøss, atypiske deathcore-breakdowns og melodisk At The Gates-aktig riffing allerede ødelagt av en horde drittband. Harryfaktor over hele dødslinja, dette. Misforstå meg rett, jeg er en forkjemper for nytenkning i metal OG hyllest til det klassiske, med Evocation blir bare uinteressant og faller mellom to gravkister, for å si det sånn. Og da kan ikke Apocalyptic reddes med et par fete riff her og et par fete riff der. Andreas Tylden

BEST AKKURAT NÅ

JØRGEN NORENG KJØTT Diskografi (http://users. notam02.no/~joranru/ kjott/) Mildt sagt legendariske Kjøtt gir bort diskografien sin gratis på nett fra 1. november. God jul! TWO FIGHTERS AGAINST A STAR DESTROYER Song About Minimum Wage PK-politiet raljerer over Hovefestivalen, som har baller til å betale i dyre dommer for Chamillionaire, når minstelønna i Texas er så lav. LOLocaust! TWO FIGHTERS AGAINST A STAR DESTROYER Some Artists From Jamaica Og her er det homsehat i reggae som får gjennomgå. Homsehat er ekstremt døvt, men dette er verre. LOLopollooza! FRENCH MONTANA FEAT. FAT JOE We Run NY God gammeldags hiphoppeising, sånn som de gjorde det i gamle dager. LIL BOOSIE Incarerated Fengselsfuglen fra Baton Rouge leverer et av høstens mest gjennomførte rapalbum.

FORBIDDEN Omega Wave (NUCLEAR BLAST/WARNER)

Fortsatt ikke tøffest i klassen. Nå kan det ikke være mange igjen av 80-tallets thrash metal-helter som ikke har blitt gjenforent, hva? Reunion-feberen har herjet noen år, og har gitt band som Death Angel, Exodus og Overkill en ny vår. Fint det, for 00-tallet har vært herjet av Thrash Revivalband som i stor grad bare har kopiert forbildene sine uten nevneverdig mye egenkapital å legge på bordet. Med Municipal Waste og Evile som et par hederlige unntak. Da er det ekstra gøy når gamlegutta kommer og viser hvor skapet skal stå. Nå er altså

3

Jesse Jones - EMI / Foto: Anton Soggiu

JESUS JONES JESSE JONES Drabantmusikk (TEE PRODUCTIONS/EMI)

Jesse gir ut hitsa før han gjør seg klar for storimport. En av de mest irriterende tingene man som norsk rapfan må forholde seg til, er det alltid like slitsomme spørsmålet «Tror du at vi bor i Bronx eller?» Premisset skal liksom være at siden Norge ikke er like «farlig» som amerikanske storbyer, så er det ofte tilstedeværende kriminelle aspektet i rapmusikk altfor fjernt for oss nordmenn. Spesielt usakelig synes dessuten kritikerne det er hvis man faktisk rapper om den slags ting her til lands, siden «Oslo er ikke Compton». Til dels er dette sant, siden nordmenn flest aldri har hatt noen kontakt med kriminelle miljøer, og lever livet sitt trygt i sofaen foran TV-skjermen. På den annen side er uttalelsen selvfølgelig helt på trynet, siden det alltid har eksistert knallharde, kriminelle miljøer – også i Norge. Spesielt i hovedstaden, men ellers i landet og. Påstanden om at norsk «gangsterrap» ikke kan være noe annet enn en fantasi, faller derfor på egen urimelighet, siden hverdagen for mange unge nordmenn absolutt inneholder dopsalg, grov vold og alt annet dette medfører av elendighet. Også for mange av landets rappere. En av disse kidsa var den sertifiserte fengselsfuglen Jesse Jones aka norsk raps kanskje mest kritiserte utøver nå om dagen, som har fått mange norske hiphop-kids til å tvile på Tommy Tees dømmekraft, etter at han signet Haugenstua-rapperen til sitt respekterte Tee Productions-label. Jesses tekster ligger absolutt i «gangster»-båsen, noe det heller ikke gjøres forsøk på å legge skjul på all den tid tittelen på albumet er 12 Blokker Og 1 Vei Inn, og dessuten ikke holder tilbake når det kommer til syndsbekjennelser («En dag jeg stod

4

og chillan, og tenkte på mitt, en snut kommer bort til meg og begynner å prate piss/Jeg tok fram en kniv, stakk ham i nakken, løp andre veien og skreik ’Ey, fuck dem!»). Forøvrig en sann historie. Dessuten er Jesse Jones milevis fra den typisk norske lyricist-rapperen, med sin enkle og til tider banale rapflow, fritt for corny metaforer og kompliserte rimemønstre. Jeg har ikke tall på hvor mange diskusjoner jeg har hatt med folk som ikke forstår hvordan jeg kan like Jesse, og tror egentlig at den eneste vedtaket som kan gjøres, er at enten så forstår du greia, eller så gjør du det ikke. Man kan henge seg opp i hans noen ganger usakelige rimvalg og merkelige bortvelging av ord («Ingen vet hva jeg vil finne på neste/Bare at jeg er schpa, at jeg er sta, du vikke teste», «Jeg var et lite barn, men jeg gjorde det jeg nødt til»), men hvem bryr seg vel om dét når fyren dropper klassiske linjer som («Foreldra hakke nådd dem, de ser for mye TV/Jeg har noen barn i Groruddalen som skyter deg med glede», eller den breiale «For rett pris, så får du Tommy Tee-beats…. NEI, du fåkke Tommy Tee-beats!»), og alt sammen over nettopp glimrende Tommy Tee-produksjoner. Dessuten er det jo faktisk den monotone flowen som gjør ham såpass lett-tilgjengelig, ikke ulikt 2Pac, en annen rapper mange enten elsker eller hater (uten sammenligning forøvrig). Femspors-EPen Drabantmusikk, bestående av Jesse-«hits» som «Drabant (kjendis-remix)», «Blir i City» og «For Rett Pris», er en finfin smakebit på det kommende albumet, og rykket overraskende høyt opp på iTunes-albumlista da den ble sluppet i oktober. Når det er sagt, er det likevel ingen tvil om at Jesse Jones fortsatt er litt uslipt i kantene, men som jeg alltid sier til opposisjonen: «Jeg hører på Jesse Jones før den kjedelige og uoriginale, kan-ikke-skrivelåter-battlerap-kompisen din anytime!» Mathias Rødahl

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG Oslo november 2010 - natur  

SETESDØLENE ZOLA JESUS XIU XIU HARMONY KORINE +++ NORDMENNS PERVERSE NATUR DAVID LYNCH - MENNESKET & METODEN & MØTER WWW.NATTOGDAG.N...

NATT&DAG Oslo november 2010 - natur  

SETESDØLENE ZOLA JESUS XIU XIU HARMONY KORINE +++ NORDMENNS PERVERSE NATUR DAVID LYNCH - MENNESKET & METODEN & MØTER WWW.NATTOGDAG.N...

Profile for nattogdag