Page 72

TOUR DE FORCE PRESENTERER

PREMIERE: 25. JUNI FRA SKAPERNE AV 4, MÅNEDER, 3 UKER OG 2 DAGER

Gylne tider

Satire fra Ceausescus Romania, hvor alt var mangelvare - unntatt beksvart humor

PREMIERE: 23. JULI

likegyldighet. Ikke spektakulær og tidvis noe søvndyssende å bevitne, men holder du deg våken tror jeg du vil huske den til dagen du selv bikker nitti. Gaute Brochmann Premieredato 18. juni STREETDANCE, 3D Regi: Max Giwa, Dania Pasquini I rollene: Charlotte Rampling, Nichola Burley, Richard Winsor, Flawless, Diversity Crew Dansefilmens tilsynelatende renessanse kan se ut til å stå overfor en utfordring. I 80-tallsfilmene var dansen en synd, og karakterene måtte kjempe for sin rett til å utøve sin lidenskap. Hvilke problemstillinger står de danseglade overfor nå? Nå som dansen for lengst har fått påtaleunnlatelse? Egentlig ingen som helst. Men problemer kan skapes. Streetdance 3D prøver å finne en konflikt mellom institusjonsdansere – dansere som betaler for å bli dansere med lønnede lærere – og gatedansere som lærer seg dansen selv. En slags Fame vs. Footloose. Dermed får vi de stereotypiske grupperingene – de tøffe, tykkhudede, mot de arrogante selvnyterne. Og selv om dette er en ungdomsfilm, setter voksne bak kamera sitt tydelige preg på den ved å instruere ungdom til å være slik voksne antar ungdom er når de er tøffe. Vis litt attitude, lizm. Ekstrem selvbevissthet og krangler der man argumenterer med dans, kan også fort bli ufrivillig morsomt. Dialog eksisterer på et minimunsnivå for å gi plass til den ene danseduellen etter den andre. Danserne imponerer, og det er gøy å se på. Men man kan lett bli mettet etter 40 minutter. Filmen vinner noe spenning på at man skal prøve å fusjonere balletteleganse med den sintere gatedansen, men resultatet er heller skuffende – spesielt når klimaksnummeret ikke klarer å overgå alt vi har sett tidligere i filmen. Magnar Kvalvik Premieredato 25. juni

3

påført graviditet (yes, her snakker vi moderne kvinne!) som stikker den berømte kjeppen i hjulet. Det er faktisk ikke så lite imponerende at en film skrevet av en kvinne/for en kvinnelig hovedrolle/med et ungt, kvinnelig publikum i siktet, klarer å produsere et kvinnebilde som er så komplett infantiliserende. Her latterliggjøres alt fra gravide damers løpske hormoner, sexlyst, humørsvingninger, til ideen om at den moderne kvinnen kan klare seg uten mannen. Det balanseres dog en smule ved at samtlige av filmens karakterer kjemper om å overgå hverandre i umodenhet. Platthetene serveres på en bakgrunn av et tannøst, romantisert, øko-New York, garantert syntetisert av diverse statistikkanalyser av målgruppepreferansene. Hvordan har en mann som har instruert episoder av Six Feet Under og Big Love rota seg bort i denne smørja? Meg Ryan og Tom Hanks blir episke i forhold. Hvor er yrkesstoltheten folkens? Maria Moseng Premieredato 1. september THE JONESES/ DEN PERFEKTE FAMILIEN Regi: Derrick Borte I rollene: Demi Moore, David Duchovny, Laure Hutton +++ En satire over amerikansk materialisme og forbrukerkultur fra pro-

3

Fu ck er du op pd ea dli ne ÈN

duktplasseringens sjefsideolog, HW, var kanskje ikke det første du trodde du kom til å få se. Men det er nye tider, og denne type selvironi har sannsynligvis blitt mer salgbar i en tid der privatkapitalen renner bort som kald sand mellom fingrene. Så, blir vi bydt på enda en dose amerikansk selvterapi, ala Up in the Air? Tja, ideen er først og fremst bemerkelsesverdig frekk og konseptuell: Når den alt for perfekte familien Jones flytter inn i ”Wisteria Lane”, skjønner vi fort at det er noe muffins. Den som kjenner uttrykket ”keeping up with the Joneses,” som tittelen spiller på, har vel lukta lunta allerede. Lykken er å kunne måle seg med naboen, og de sexye Joneses er ingen vanlig familie, men et rent markedsførings-stunt. Utstyrt i hode og røv med merkevarer og nye produkter er de reklame der du minst venter det – i din egen omgangskrets. Mulig det er kalkulert feighet, men dessverre tar forutsigbar melodrama snart kvelertak på den spisse satiren. Da står vi igjen med hollywoodske dogmer som ”penger er ikke alt” og ”kjærligheten overvinner alt.” Verken Duchovny eller Moore har derfor sjans til å ro dette i land. Særlig skuffende all den tid ideen var så god. Maria Moseng Premieredato 9. juli

ga ng til ...

BEST AKKURAT NÅ

MAGNAR KVALVIK IRON MAN 2 Regi: Jon Favreau Robert Downey jr. Nuff said. LANDSBYLÆREREN Regi: Bohdan Sláma Tsjekkisk bonderomantikk. Yeah! HOT TUB TIME MACHINE Regi: Steve Pink Noe hjernedødt på en søndag...

THE GOOD, THE BAD, THE WEIRD Regi: Kim Jee-woon I rollene: Jung Woo-sung, Lee Byung-hun, Song Kang-ho, Kim Gwang-il, Ma Dong-suk, Oh Seo-won, Ryu Chang-sook Vi tager: Ett stykk kupert ørkenlandskap, ett svart damplokomotiv, ett bevæpnet følge til hest og en nervøs togkupé. Så: Skuddene knaller, lokomotivet stanser, røverne entrer og kvinnene skriker. Før døra til verditransporten har blitt splintret til pinneved vet vi hvor vi er. Vi er i Det Ville Vesten – eller Østen. The Good, The Bad, The Weird er koreanske Kim Jee-woons westerndebut og et ærlig forsøk på å blande en velkjent amerikansk genre med asiatisk kampsportfilm av det humoristiske slaget. Alt pent pakket sammen med lange nikk til Sergio Leones klassiker og et friskt bakteppe av 1930-tallets lovløse Manchuria og et okkupert Korea et sted i det fjerne. Med andre ord; et gammelt teaterstykke oppført foran nytt sceneteppe.

2

”The most original, challenging, and perverse film of the year so far” – Village Voice “Brilliant Greek black comedy, with a hint of Michael Haneke” – The Guardian

72

6/2010

THE BACK-UP PLAN Regi: Alan Poul I rollene: Jennifer Lopez, Alex O’Loughlin, Michaela Watkins og Eric Christian Olsen Så er det dags for J-Lo å utfordre romkomdronningene Bullock og Aniston igjen. Som om The Bounty Hunter, The Ugly Truth, The Proposal og hundre andre plattheter det siste året ikke har gitt oss nok eksempler på hvor deprimerende visjonsløse folk i filmbransjen er. Her oppsummert i velting av vinflasker og en handicappa hund som humoristiske høydepunkt. Tvisten denne gangen, på ”ensom, selvrealisert babe faller ufrivillig for sensitiv småskjegget hunk”, er en kunstig

1

Det starter godt. Filmfotografen kliner til med en seig panorering over lange jernbanelinjer. En gribb grafser til seg et råttent kadaver og svusj – vi er over på togrobberi og opptakten til en kvikk shoot-out med krutt i. Men så stopper det liksom opp. Akkurat som toget. Vi ser et topphemmelig skattekart – det som The Bad har i oppdrag å røve – bli stjålet av The Weird, mens den som stanset toget, The Bad, blir avspist med et par gullringer. I tillegg stifter vi bekjentskap med The Good, som selvfølgelig er ute etter The Bad – som igjen, viser det seg, er ute etter The Weird og ikke kartet hans. Litt pirrende? Litt forvirrende? Nei. Ikke når plot og karakter ikke forandrer seg en tomme fra første til siste kruttsalve. Se heller traileren. Den har alt som behøves – den vaiende boy band-luggen til The Bad inkludert. Ragnhild Brochmann Premieredato 25. juni

FILM: GAUTE BROCHMANN

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival  

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival  

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival

Profile for nattogdag