Page 69

Dave! Open up the door, man. It´s me, Pedro!

Watain / Foto: Funeraldiner

(en konsert som forøvrig ga meg varige mén etter å ha sett altfor mange fulle par i 50-60-årene kline åpenlyst med altfor mye tunge), og jeg likte jo det jeg ble servert fra scenen der. Men i likhet med live-versjonen av dagens Temptations, er mye av magien forsvunnet, og noe sier meg at det skjedde for mange herrans år siden. Det er ikke det at Still Here er ræva, men den er blant annet et bevis på at det sjelden lønner seg å reparere noe som ikke er ødelagt. Det er nemlig ingen som forventer at en gruppe som The Temptations skal fri til dagens unge R&B-scene med titler som “Shawtyismygirlooyeah” og ikke minst Auto-Tune (kun på én låt, but still…). Igjen vender tankene mine tilbake til konserten på Sentrum Scene, der jeg fikk litt for mye samlebånd-følelse til å bli skikkelig grepet av øyeblikket. Da var det noe annet med Four Tops, som virkelig så ut til å stortrives på scenen, til tross for at de ikke hadde like skinnende og flamboyante antrekk som de gull- og lilla-antrukne Temptations. Altså, det er faktisk en del fine spor her, og harmoniene er på plass over hele skiva, men dette har blitt gjort bedre, både av Temptations selv og andre grupper formet etter samme R&B-lest. Heldigvis forsøker gamlegutta seg aldri på å lage skikkelig nymotens musikk, og holder tempoet rolig og vuggende, slik at deres trofaste fans (de som drikker seg fulle og kliner på konsert den éne kvelden i året) ikke skal bli alt for fremmedgjort til å kjøpe albumet deres. Dette er altså ingen plate å forføre noen under 50 år til, men kan funke bra når foreldrene dine skal ha sex. Mathias Rødahl WATAIN Lawless Darkness (SEASONS OF MIST/INDIE)

Lovløst mørke. Det har gått en stund siden det ukjente og mystiske svenske black metal-bandet Watain tømte et halvfullt Skuret (red.anm; konsertlokalet til musikkskolen NISS i Oslo) på grunn av ulidelig likstank av død og fordervelse. I dag har imidlertid Watain vokst til å bli ett av de større bandene i

4

undergrunnen, mye takket være konstant turnering og tung ”markedsføring” i de riktige kanalene. I forkant av denne utgivelsen varslet de ”the rebirth of black metal”, og både den visuelle og den musikalske delen har fått en definert og tydelig strek. Watain har heller aldri vært et vanskelig band å forstå, de spiller en ortodoks black metal slik vi kjenner den og har hørt den tusen ganger før. Det er litt fra den norske skolen, noen nikk til den svenske storhetstiden, og obligatoriske henvisninger til banda som startet det hele; Celtic Frost, Venom, Bathory, Possessed og tyskerbataljonen (Kreator, Sodom, Destruction osv.). Likevel har svenskene, siden debuten Rabid Death’s Curse fra 2000, klart å skape et eget uttrykk og vokst med det – på godt og vondt. Bandets forrige, Sworn To The Dark, var en hyggelig affære som nådde langt utenfor demoeni-20-eks-er-best-kretsene med sin sinna rett fram black metal uten fjas og komplikasjoner. Med forholdsvis catchy refrenger (ja, refreng i black metal finnes), hint av smart melodibruk og riff fra helvete i retning klassisk metal låt det bra. På Lawless Darkness viderefører de hva de gjorde på forgjengeren, og i løpet de første lytterundene låter det akkurat som det; Sworn To The Dark. Så hva skjedde med ”the rebirth of black metal”? Hold på hestene. Låtene denne gangen er flere og lengre og krever derfor tid før de penetrerer. Det er ikke før skiva har fått spille seg god og varm at detaljene avsløres én etter én. Tittelsporet ”Malfeitor” og avslutningen ”Waters Of Ain” overrasker stort, og det er kanskje her denne påståtte gjenfødselsen kommer tydeligst frem. Det er kanskje intet nytt i å dra inn Iron Maiden-esque elementer i ekstremmetal, men fytti helvete så bra det funker. Og derfor savner jeg da også mer av det: Mer soloer, mer twingitarer, mer heavy metal, mer klassiske riffing du kan headbange til mens du ofrer deg på et alter til satan sjøl. Dette alene scorer høyt på terningen, men det må også innrømmes at altfor mange låter blir for middelmådige og rett frem i mine ører. Vi sier en

til gode å se dem både knuse og overbevise på Hole In The Skyfestivalen i august. Andreas Tylden PURIFIED IN BLOOD Under Black Skies (NIGHTLINER/UNIVERSAL)

Regnværsmetall. Alarmprisen for beste liveband står fremdeles som et vitnesbyrd på hvilket enormt potensiale som bor i dette Stavanger-ensemblet, og det var gledelig da de fant sammen igjen i 2008 etter å ha fått ryddet opp i diverse interne etiske dilemmaer. Hvorvidt dette har hatt noen innflytelse på retningen Purified In Blood har dreid Under Black Skies i gidder jeg ikke å spekulere i, men sammenlignet med det fire år gamle debutalbum låter det i alle fall vesentlig mørkere denne gangen, med en åpenbar dragning mot svartmetallen. Den skarpe metalliske hardcorebrodden har måttet vike til fordel for mer grovkalibrede riff, og det hissige engasjementet har i stor grad blitt erstattet av tungsinn og gravalvor. Bandet høres rett og slett litt mer desillusjonerte ut, slik man jo ofte blir når man blir eldre, og det er noe livstrett og resignert over deler av materialet her. Ett unntak er ”tittelsporet”, ”Under Den Sorte Himmel”, en grim bastard av en låt som forener maskingeværriffing, gallopperende basstrommer og mannskor på en forbilledlig måte, og dessuten profiterer på å ha norsk tekst. Finnes det noe som heter black hardcore? I så fall vil jeg gjerne ha mer av det! Når det er sagt, her skorter det ikke på metallkompetanse eller monstrøse riff, og Purified In Blood står ikke noe tilbake for internasjonale aktører det er naturlig å sammenligne dem med, ta Slayer eller Entombed. Problemet er vel snarere at det er vanskelig å skille dem fra hverandre, og mens Under Black Skies er grei så lenge den står på, føler jeg ikke noe større behov for å høre på den igjen på en stund. Glenn Olsen

3

MUSIKK: ANDREAS TYLDEN

6/2010

69

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival  

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival  

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival

Profile for nattogdag