Page 33

Runhild Gammelsæter

STEIN ØSTBØ, VG Anmeldt av Runhild Gammelsæter, Thorr’s Hammer, SUNN O))), Khlyst. Å være plateanmelder er en musikkelskers drøm. Du får høre ny musikk først. Musikken sildrer gjennom nervene fra det indre øret og dens klang og tone oppleves i emosjonelle og motoriske sentre i hjernen for aller første gang. Det er kraftige saker – musikk man ikke har referanser til kan få hjernen til å gå bananas, slik nerveforskere har foreslått skjedde da folk slåss i midtgangene på premiæren til Stravinskys Vårofferet i 1913 og da tenåringsjentene gikk i ekstatisk hyletranse når Elvis sang.

1

”Å bli slaktet av ham har blitt et kvalitetsstempel” Som plateanmelder skal du gjøre denne farlige jobben for folket. Du er munnskjenken som skal prøvesmake om det er gift eller vin. Du skal fordøye musikken og komme tilbake med ord som beskriver opplevelsen. Ingen har besudlet din oppfatning – det er hva du synes som teller og

millioner av mennesker kommer til å la seg påvirke. Dine ord kan bestemme hvor mye en plate selger; om artistene kan leve av musikken. Det er et helsikes ansvar å anmelde skiver! VG var engang landets største avis. Kaptein på skuta, Stein Østbø ga Alexander Rybak terningkast seks med kommentarer som ”Herlig klebende og lettbent refreng”, mens andre avisers munnskjenker ga én og sa ”Tafatt, banal og full av nødrim”. Foruten ordet ”herlig” er observasjonen lik, vurderingen av om det er bra eller dårlig er motsatt. Han ga både Røyksopps platinaselgende Melody A.M. og Turbonegers Apokalypse Dudes terningkast 3. Apokalypse Dudes solgte i hvetebolle-kvanta, ble kåret til Norges beste rockeplate ever og det ble ropt ”Fuck VG!” fra publikum på Turbokonserter. Her har det forekommet skivebom så graverende at man burde vurdere våpenlisensen. Da han slaktet Burzums mesterverk, Belus, ble det klart for meg at anmeldelsene hans ikke nødvendigvis er slett arbeide eller dårlige observasjoner: De er opp-ned. Vin er gift. Faktisk blir jeg helt koko når jeg leser anmeldelsene hans. Det er som å være i bakvendtland, jeg er i et rom fylt med speil, venstre er høyre, galt er rett.

Elendige kvaliteter trekkes frem som positive, ting som er rå og skjøre omtales som amatørmessige og det hele svøpes i formeninger om det er politisk korrekt eller ikke. Det føles abstrakt og naturstridig. La oss dvele ved Belus, “en flørt med åsatroens mer negative sider”, skriver Østbø. Som å si at Christina Aguilera bedriver en flørt med sexens mer negative sider – hvilke negative sider? Videre skriver han ”Gjentagelsene er så massivt gjennomført at dynamikken forsvinner.” Hvordan kan han anerkjenne det repetitive uten å få med seg det dvelende og transeinduserende som river inn og fjetrer en til musikken, og samtidig konkludere med at dynamikken forsvinner? Dynamikk er pr. def ”læren om sammenhengen mellom bevegelse og kraft”. Her beveger det seg fra lavmælt uakkompagnert vokal til ekstrem riffing i harmoniskifter som bare hører Burzum til. Det er henrivende. Belus er ikke ”så primitiv og nærmest amatørmessig at sporene trolig har ligget i Vikernes’ skuffer i mange, mange år.” Dette er ikke en demo fra 1992. Dette er Burzum anno 2010. Burzum har behold noe andre band har tapt – og tilført noe nytt andre ikke har funnet. Det er møtet ved milepælen detta. Årgangsvin. But I digress. Tilbake til mannen som ga Belus en ussel toer. Hva lytter han etter? Hvordan høres musikk ut i hans hode? Han er et enigma for meg. Kan basilarmembranen i ørene hans være skrudd opp-ned? Har han motsatt musikksmak som de fleste andre? Eller har han et keent øre for tonefrekvenskorrigert vokal, tekster om banale ting og produksjon for transistorradio? Tror han det er dette folk vil ha? Hvis han liker en plate er det ugler i mosen. Å bli slaktet av Østbø har blitt et kvalitetsstempel og et tegn på kommende internasjonal suksess. Runhild Gammel-sæter

Øyvind Holen

ØYVIND HOLEN, D2, BT, NY TID Anmeldt av Vågard Unstad, A-laget Det var en gang – og det er ikke så lenge siden – at blogging og twitterhype ikke var begreper. Dette var før jungeltelegrafen hadde tatt over for de store mediehusene. En tid da folk leste anmeldelser i aviser og fikk med seg terningkast. Det var en tid da anmelderne styrte. Det var på mange måter en tung tid, med mindre man likte gubberock, indierock eller viser. Tror du meg ikke? Vel, Sigrid Hvidsten og Thomas Shctreckmerckelezbezki anmeldte rapmusikk, og folk tok dem på alvor. Som autoriteter. Innen rapmusikk. Det var trist, forvirrende og vondt. Heldigvis hadde du en håndfull talentfulle anmeldere. Øyvind Holen var en av disse. På denne tiden hadde han en dominerende posisjon for oss bergenske rapfans – han var rapanmelder i Bergens Tidende. Her anmeldte han

6

alt fra kommers klubbrap til sær nørderap til beinhard gangstarap – Holen viste en fantastisk evne til å ta rapmusikk av alle typer på alvor. Dette fikk voksne, så vel som pubertale rapentusiaster til å slå opp i del to av BT hver tirsdag, for å se hva Holen hadde å anbefale denne uken. Vestlandets konservative storavis var i en liten periode viktig for lokale hiphopkids takket være Holen. Absurd, men vakkert. I tillegg til sin interesse for de ulike grenene som kontinuerlig oppsto innen amerikansk hiphop, var Holen kanskje den første mediepersonen til å få med seg det gryende hiphopmiljøet i Bergen. Et miljø som i dag dominerer norsk rap, og som har sørget for en utrolig nivåheving i en sjanger som strengt tatt slet litt her til lands. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at Bergen er den byen i Norge med flest rappere, og en del av dem er faktisk bra! Som lokal hiphopentusiast var det stort når Holen anmeldte tidlige mixtapes

med de lokale hiphopheltene Tier’n & Lars, en duo som stort sett ble ignorert i alle andre medier. Tier’n og Lars? Jepp, Lars som i Lars Vaular. Rett opp og ned, og den solbrillesangen vet du. Holen var godt mulig den første mediekisen i Norge som så potensialet i Lars Vaular. Det fortjener han kredd for. Holen har ikke mistet formen, mye fordi han holder seg til sin oppskrift: Han anmelder rapskiver fordi han kan noe om rapmusikk og har en forståelse og kjærlighet for sjangeren. Vel, han anmelder mer enn bare rapskiver. Holen er en anmelder som virker genuint interessert i et variert spekter av musikk og kultur. Han pleide nemlig å være tegneserieanmelder. Smak på den komboen, dere. Rapmusikk og tegneserier. Beste komboen siden sex og dop. Nå må noen bare gi Sigrid Hvidsten en jobb der ingen ser eller hører henne. Mammaperm, sier du? Hurra! Vågard Unstad

OSl leke med tanken Berlin, fortid og nåtid tenker du, byen med den mest dramtiske historien i Europa. London, weekend og shopping tenker du, metropolen med sine mange butikker. Dubai, gull og glitter tenker du, omgi deg med luksus fra morgen til kveld. New York, verdens navle tenker du, åpen hele døgnet. Bangkok, gatemarkeder og motorveier i flere etasjer tenker du, en herlig blanding. På Oslo Lufthavn drømmer du deg bort til 150 destinasjoner. Før du reiser videre. Les mer på www.osl.no

6/2010

33

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival  

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival  

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival

Profile for nattogdag