Page 29

tRASH HARD StYLE TECHNOBOY

ungdommer skyter armene i været. Ta en titt på videoer fra Q-dance sine events, de gigantiske scenekonstruksjonene, dekorasjonene, de verbale kunngjøringene og selve symbolikken. Altså, parallellene til Albert Speers spektakulære naziarkitektkunst og naziapparatets instrumentale massesuggesjon er slående. Så du noensinne de vanvittige lyssøyle-arenaene til Herr Speer? Gjerne sammen med himmelhøye svastika-faner? Litt av et syn! Vel, selvsagt uten overlegg og på et betydelig mer skolert vis banet han vei for det som senere skulle bli Europas mest høylytte togvrak i dancegenren. Albert hadde nok vridd seg i graven, men det hadde nok også greske, eventuelt romerske arkitekter gjort også, over Alberts giga-nazi-extravaganza. Sirkelen er altså sluttet. Men la oss for guds skyld ikke glemme italienernes umettelige hunger for eksponering, totalt strippet for ydmykhet. Jeg tror det holder å peke på Italias popkulturelle mobilisering på 80tallet med Emporio Armani og Italo Disco i spissen. Gjør vi en kjapp oppsummering av tresko, kvisete ungdom, appetitt for usmakelige lydbilder, totalitaristisk estetikk, et umettelig eksponeringsbehov og stormannsgalskap besitter vi de avgjørende byggeklossene i den siste store harddance epidemien. Hvis du vil smake på giften gikk du dessverre glipp av norske ”Hardstyle DNA”s seneste event den 30. april, men skal vi tolke stjernebildene, kommer det nok mye mer.

”Spør du en tilfeldig Technoboy-fan om å beskrive idolet sitt – altså meg – med en setning, kan du være sikker på at det aller først du vil høre er ”han er kongen av hardstyle”. Og det vil jeg påpeke, at det er ganske utrolig og selvfølgelig flatterende for meg å bli sammenlignet med en av de største legendene som musikkindustrien noen gang har fostret. Men når det er sagt, alle som har sett meg opptre i løpet av min ti år lange karriere skjønner hvorfor sammenligning tross alt er treffende. Klesstilen min er kanskje mindre outrert enn den vi husker fra Kongen av Rock ’n’ Roll, men den er også flamboyant, trendy og først og fremst en videreføring av min personlighet. Jeg har blant annet en enorm kolleksjon med Nike-sko i alle former og fasonger og kanskje til og med noen blå i semsket skinn hehe [Technoboys joke ligger i henvisningen til Elvis-låta Blue Suede Shoes red. anm.]. Selvsagt vil ingen noen gang kunne slå Elvis´ karakteristiske hoftevrikkende dansestil som fikk tusener av jenter til å dåne, men jeg er også i konstant bevegelse og har alltid et lite fotballlag med vakre deilige halvnakne danserinner i tettsittende klær som danser rundt dj-boothen, mens lasershowet lyser opp tusenvis av hylende fans. Jeg hater artister som ikke gir ett hundre prosent! Men uansett, den viktigste sammenligningen mellom Elvis Presley og meg er at vi begge ER vår musikk. Når du sier Hardstyle, sier du Technoboy.” Dude… sammenligner du deg med fuckings Elvis Presley? Seriøst? Cristiano Technoboy Giusberti fra Bologna i Italia, kongen av Hardstyle, som sampler ”funny” one-linere fra amerikanske sitcoms og Hollywood-komedier og legger disse på toppen av 160bpm marsjtrommer og hylende Hardtrance skrik – du er Elvis-materiale? Sjangeren din (som tross alt er 10 år gammel) er så infantil og dum at det ikke finnes én overkommelig formulering om noen ting noe sted på hele internett. Bare Manchester United-avatarer i chatrom som LOLer om speednedtur, slåsskamper og nye klær fra Cyberdog. De få anekdotene jeg fant om ditt liv var så sitrende deprimerende, om vi slenger de oppi en gryte, rører litt rundt og tar av lokket, vil menneskeheten dø ut kjappere enn du kan si Zyklon Boring. Dette er alt jeg har lært om deg. (hagla ligger klar ved tastaturet) Rundt juletider kranglet du visstnok med Brad Pitt og George Clooney (!) om det beste pastautstyret. Dette initierer den mest absurde menneskelige situasjonen jeg kan tenke meg. At superstjernene Brad og George, mens de ferierte langs med Comosjøen, inviterte deg over for litt pasta, Hardstyle, metamfetamin og fashiontips – og at det hele endte i en intens diskusjon om den beste makaroni-maskinen. Jeg feller en tåre for menneskeheten om dette er sant.

HONOURABLE tRASH

Du har også ”beef” gående med Scooter, som du anklager for å ha stjålet materiale til sitt siste album [det stemmer: hver eneste låt på hele albumet har Scooter helt skamløst stjålet av Hardstyle-produsenter red. anm.]. En feid mellom Technoboy og Scooter om Hardstyle-materiale er så uendelig mørkt, Burzum ringer og spør om han kan lære et par triks. I innovasjonens navn har du kommet opp med en ny hybridsjanger som heter The Undersound. Ditt siste påfunn er en CATWALK forran dj-boothen. Du har et 100% ikkeironisk, blodseriøst, nedlatende og arrogant forhold til alt dette. Du er mangemillionær. *Lock N’ Load* Arrivederci slemme verden… Trashobservatør: Dj Chem X om Hardstyle Hardstyle er en blanding av det styggeste fra Holland: Osende, pubertale, kvisete, keitete tenåringsgutter oppfostret på flysirene-disco og tresko. Tresko er en essensiell kulturell referanse her, bare se på dansestilen ”jumpstyle”. Hvis du hadde bedt en performanceartist om å forsøke og ”være en tresko”, ville det ganske sikkert ha sett ut som ”jumpstyle”. Tresko inspirert av en gullgraver-dans fra USA på 1800-tallet. Krombøyd sparkedans, med knyttede never, tannløst smil og gjerne tilhørende viser om å bli styrtrik på kort tid. Til gjengjeld var denne dansen helt sikkert oppfunnet av nederlendere som utvandret

til USA på midten av 1800 tallet. En annen mulig forklaring er det nederlandske språket. Hvis jeg hadde vært eksponert for, og oppfostret på, den fonetikken der - hele livet - vil jeg tro toleransenivået mitt for marsjdreven, glorete, folkemusikk-dance hadde vært betraktelig høyere. Faktisk kan vi underbygge hypotesen med Gabber og nederlandsk club og det hele begynner å fremstå empirisk. Av hva den italienske diasporaen og dens innflytelse på Hardstyle angår, kan vi starte med å nevne det verste av italiensk saueflokkkultur; Overveldende fallos-forestillinger sentrert rundt en lederskikkelse, storslått fanfare fremfor faktisk prestasjon, iscenesatt for å bevege massene emosjonelt. Italienerne har alltid vært jævlig flinke til dette, på godt og vondt, og hardstyle er på mange måter flaggskipet for hva totalitaristisk populærdance angår. Kulturelt sett snakker vi kanskje om den nøyaktig samme mekanismen som får ungdommer til å søke seg inn i nazimiljøet for å føle tilhørighet. Den gjengse hardstyle-fanboyen er (visuelt sett) slående lik den nyfrelste unge nynazisten. 90tallets Bomberjackets fra Alpha har sendt stafettpinnen videre til post millennium Jersey-Shore t-shirts fra Dsquared. Den karismatiske lederskikkelsen manifesterer seg på nytt i det vi bytter ut den spinkle maleren fra Østerrike med en noe mer kraftig bygget metroseksuell platesnurrer fra Bologna. Tusener av søkende

UK Hardcore / Happy Hardcore / Trancecore / Freeform Fløyter, smukker, glowsticks, allsang, Mikke Mus-vokaler og MCs. Vokaltrance i 160bpm+ og fullt fish ’n’ chips helvete. Settes i direkte sammenheng med dancescenens største kreftbyll: hardhouse og white trash dopkjør i britisk ravekultur. UK Hardhouse / Stupid House Det mørkeste menneskeheten har skapt siden pedoringer. Fanfarer, sirkusmusikk, oppmuntret narkomisbruk, sampler av folkemengder som jubler, gjennomkommersiell EVIL pengemaskin, null selvironi, überpretensiøst. Får meg til å ville tømme ut fjerdedelen med britisk blod jeg har rennende rundt i årene. God Kill the Queen. Speedcore Pissekonkurranse blant produsenter om hvem som kan maxe trommemaskinen til 1000bpm. Over 1000bpm blir sjangeren magisk forvandelt til Extratone, der du trenger et Extralife for å overleve den auditive Holocausten. Anti-musikk. Anti-følelser. Anti-menneske. (Disciples of Annihilation – N.Y.C Speedcore er fet). Terrorcore / Terror Masse layers og lydkilder spilt av samtidig (”busy” track) skaper et enda mer anmassende og brutalt lydbilde enn Gabber og Speedcore. Sampler hyllende skrik fra horror og death filmer. Og for å runde av terrorkaken: forvent også gitarsampler over enn 600bpm basslinje.

6/2010

29

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival  

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival  

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival

Profile for nattogdag